Bakre meniskrotskade i knær med ACL-ruptur Prevalens og MR-tolkning
|
|
- Mariann Christophersen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bakre meniskrotskade i knær med ACL-ruptur Prevalens og MR-tolkning Prosjektoppgave medisinstudiet 2017 Universitetet i Oslo Veileder: Berte Bøe, Overlege ved Artroskopiseksjonen, OUS Medarbeider: Øyvind Fidje, Overlege i radiologi, Enhet for muskel-skjelett radiologi, OUS Medisinstudent: Dagne Lindvåg Johre
2 Abstract Background: Meniscal root tears are defined as a radial tear within 1 cm from the meniscus insertion, or avulsion of the meniscus attachment to the tibial plateau. Injury to the meniscal root has received more attention in recent years, with an increasing amount of data regarding the prevalence, diagnosis, treatment, long-term effect and association with other conditions, such as ACL (anterior cruciate ligament) rupture. The purpose of this study was to find the pre-operative prevalence of posterior meniscal root tears among patients treated with primary ACL reconstruction, at Oslo University Hospital (OUS) in 2015, and to identify different professionals ability to interpret MRI, with respect to posterior meniscal root injury. Method: Pre-operative MRI series of 87 patients, who underwent primary ACL reconstruction in 2015, was collected. The images were interpreted by three professionals; one senior radiologist, one senior orthopaedic surgeon and a medical student. The three interpreted MR images independently and were to classify tear, not tear or uncertain tear in the lateral and medial posterior meniscal root. The data collected by the radiologist was used for further statistical analysis, and as a reference standard to the data collected by the orthopaedic surgeon and medical student. Results: The radiologist labelled 2 roots as uncertain tears. In the statistical analyses uncertain tears were considered as definite tears. It was found posterior meniscal root tears among 13 (15%) of the 87 patients. The total of root tears was 15, 10 lateral (11.5%) and 5 medial (5.7%). 2 patients had both medial and lateral rupture. Cross-reference of the data collected by the radiologist and orthopaedic surgeon, and the radiologist and the student, gave respectively kappa value 0.44 (moderate compliance) and 0.21 (acceptable compliance). Conclusion: The prevalence of meniscal root tears pre-operatively, among people operated for ACL rupture, from this study, was consistent with previous findings. Inconsistency between the findings to the radiologist, orthopaedic surgeon and student indicates that experience with interpretation of MRI, when diagnosing menical root injuries, is important for the accuracy of the interpretation. 2
3 Sammendrag Bakgrunn: Meniskrotskade er definert som skade innenfor 1 cm fra meniskens feste eller en løsrivelse av meniskens feste mot ben. Det er satt mer fokus på meniskrotskade de siste år, med en økende datamengde rundt prevalens av skaden, diagnostisering, behandling, langtidseffekt og tilknytning til andre tilstander som, ACL-ruptur. Målet med denne studien var å finne pre operativ prevalens av bakre meniskrotskade blant pasienter operert med primær ACL rekonstuksjon ved Oslo Universitetssykehus (OUS) i 2015, samt kartlegge ulike profesjonelle sin evne til å tolke MR-bilder med henblikk på bakre meniskrotskade. Metode: De pre operative MR-seriene til et utvalg på 87 pasienter som gjennomgikk ACL rekonstuksjon i 2015 ble tolket av tre profesjonelle; en overlege i radiologi, en overlege ved artroskopiseksjonen (ortopedisk kirurg) og en medisinstudent. De tre tolket MR-bildene uavhengig av hverandre og skulle klassifisere ruptur, ikke ruptur eller usikker ruptur i laterale og mediale bakre meniskrot. Radiologens tolkning ble lagt til grunn for videre statistiske analyser, og som referansestandard til dataene innsamlet av ortopedisk kirurg og medisinstudent. Resultat: Radiologen merket 2 røtter som usikre rupturer. I de statistiske analysene ble usikre ruptur registrert som sikre rupturer. Det ble funnet bakre meniskrotruptur blant 13 (15 %) av de 87 pasientene. Totalt antall rotrupturer var 15, 10 laterale (11,5 %) og 5 mediale (5,7 %). 2 pasienter hadde både medial og lateral ruptur. Kryssreferanse for tolkningen til radiolog og ortopedisk kirurg, og radiolog og student, gav henholdsvis kappa verdi 0,44 (moderat samsvar) og 0,21 (akseptabelt samsvar). Konklusjon: Prevalens for meniskrotskade preoperativt, blant personer operert for ACL ruptur, fra denne studien, er i samsvar med tidligere funn. Manglende overensstemmelse mellom funn til radiolog, ortopedisk kirurg og student kan vise til at erfaring med tolkning av MR-bilder, med henblikk på meniskrotskade, er viktig for nøyaktigheten av tolkningen. Innledning Meniskene er halvmåneformende strukturer i kneet, dannet av fiberbrusk, som balanserer inkongruensen mellom femur og tibia (1). Igjennom sin utforming øker de kontaktflaten i kneet med opp til 70 % og fordeler vekten over leddoverflaten (1). Når det legges vekt på femur mot tibia vil meniskene presses utover mot ytterkanten av leddet, og belastningen overføres dermed til radialt stress i meniskene, bedre kjent som hoop stress (1). Denne mekanismen virker sjokkabsorberende og minker maksimalt trykk på leddoverflaten. Meniskene er mobile for å tilpasse seg lårbenkondylens bevegelser, men forhindres fra å gå ut av posisjon ved å være festet i leddkapselen og forankret i tibiaplatået med fibre utgått fra anteriore og posteriore rot. Meniskrøttene rolle i å forhindre meniskene fra å ekstrudere radielt henspeiles i konsekvensene som følger en skade i dette området. Tidligere har det vært lite oppmerksomhet rundt meniskrotskade, men det har blitt satt mer fokus på denne typen skader de seneste årene (1). Meniskrotruptur defineres som 3
4 radiale rupturer innen 1 cm fra meniskrotens feste, eller løsrivelse av meniskens feste (1-3). Studier som har sett på biomekaniske konsekvenser, ved rotskade av mediale menisk, har konkludert med at maksimalverdi for kontakttrykk kan tilsvare det som oppnås ved total meniskektomi (4, 5). Konsekvenser ved ruptur av meniskrot på laterale menisk er enda ikke fult etablert, men antas å kunne påvirkes av tilstedeværelsen av det meniskofemorale ligament, som skaper økt stabilitet i laterale menisk (6). Over tid kan tilstedeværelsen av en ubehandlet meniskrotskade føre til avsmalning av leddspalten (7), på grunn av degenerasjon av leddbrusken (8). Håndteringen av meniskrotskader har tradisjonelt vært meniskektomi, partiell meniskektomi eller refiksasjon av meniskrot. Anbefalningene går nå mer i retning av refiksasjon av meniskrot da meniskektomi har vist dårligere utfall blant annet i form av økt grad av artroseutvikling (9-11). En systematisk review fra 2015 og en meta-analyse fra 2016, som tok for seg utfall av refiksasjon ved bakre meniskrotskade av mediale menisk, konkluderte begge med at pasienter viste signifikant forbedring post-operativt, både i funksjon og artroseutvikling, sammenlignet med preoperative score (12, 13). En studie publisert i 2015 sammenlignet klinisk og radiologisk utfall blant pasienter som fikk behandlet ruptur av bakre rot av mediale menisk med partiell meniskektomi eller refiksasjon (9). Minimum 5 år postoperativt hadde 35 % av pasientene med partiell meniskektomi blitt henvist videre til totalprotese i kneleddet sammenlignet med 0 % i refiksasjonsgruppen. Refiksasjon viste seg også å redusere utviklingen av artrose i betydelig grad, sammenlignet med meniskektomi. Alle studiene konkluderte med at refiksasjon kun bremset artroseutvikling, men ikke stoppet den helt. Meniskrupturer er mer vanlige i mediale menisk enn laterale menisk, og forekommer oftere i mediale menisk sitt posteriore horn, da dette er den minst mobile delen av menisken (14). Ruptur av mediale menisk sin posteriore rot er dermed den hyppigst forekommende rotskaden, og er funnet blant mellom 10 % og 27 % av pasienter som har gjennomgått artroskopisk meniskreparasjon eller meniskektomi (14-16). Rupturer i posteriore horn av mediale menisk følges ofte av degenerative forandringer (14). Ved traumatiske skader og tilstedeværelse av ACL ruptur endrer imidlertid bildet seg. I studier der pasientgruppen har kjent ACL ruptur er forekomst av ruptur av laterale menisk sitt posteriore horn rapportert til mellom 8 % og 10 % (7, 17-19). Til sammenligning ble det funnet ruptur av mediale menisk sitt posterior horn blant 3 % av ACL-pasientene i den ene studiet (18). Vi ønsket i denne studien å se på forekomsten av ruptur i bakre meniskrot, for både laterale og mediale menisk, blant pasienter som har gjennomgått primær ACL rekonstruksjon ved OUS i Symptomene på mensikrotskade er uspesifikke, noe som gjør det vanskelig å sette en sikker diagnose i klinisk praksis (1, 15). Kne artroskopi og MR regnes i dag som gullstandard for diagnostisering av meniskrotskader (1). Det kan imidlertid være vanskelig å visualisere rotfestene, ved artroskopi, om korsbåndene er intakt (15). De Smet et al. publiserte i 2009 en studie som undersøkte sensitiviteten og spesifisiteten av MR, som diagnostisk verktøy, for lateral posterior meniskrotruptur (17). De fant at sensitiviteten og spesifisiteten var henholdsvis 94 % og 89 %, og at tilstedeværelsen av ACL-ruptur ikke påvirker dette utfallet i negativ retning. En studie fra 2008 viste lignende tall for sensitivitet og spesifisitet, ved MR diagnostisering av radielle rupturer i bakre rot av mediale menisk (20). Tidligere studier har kommet frem til at MR har en for høy frekvens av falsk negativ, og dermed ikke egner seg alene til diagnostisering av ruptur i denne delen av menisken (16, 21). De to 4
5 sistnevnte studiene hadde imidlertid ikke som formål å fastsette nøyaktighet av MR, ved diagnostisering av meniskrotskader, og bildene ble kun sett på av en person. I alle de overnevnte studiene, og andre studier som benytter MR som referanseverktøy, med tanke på meniskrotskade, er tolkningen av bilder gjort av trente muskel og skjelettradiologer eller personell med lang erfaring i tolkning av MR-bilder av knær. Ved litteratursøk har vi ikke funnet studier som undersøker hvorvidt andre profesjonelle, med mindre erfaring fra MRtolkning, har evne til å produsere samme resultat som en trent radiolog. Denne problemstillingen har vi tatt for oss i denne studien, med hypotesen om at ulike profesjonelle vil komme frem til samme resultat, gitt at de har hatt grunnleggende innføring i tolkning av MR bilder med henblikk på meniskrotskade. Hypotesen bygger på at det er gjennomført flere studier som har kommet frem til klassiske tegn ved skade på meniskenes røtter. I en studie fra 2008 fant Lee et al at det var en 100 % korrelasjon mellom meniskrotskade og vertikal lineær deffekt på coronale MR bilder, samt 100 % korrelasjon for ghost sign (22). Ghost sign defineres som fravær av en identifiserbar menisk på et gitt koronart eller sagittalt bilde, eller en endring av signalstyrke fra det normalt mørke menisksignalet, med et normalt meniskbilde på tilstøtende snitt (23). Lee et al fant også en 94 % korrelasjon for radial lineær defekt i transversale bilder og 89 % korrelasjon for menisk ekstruksjon ( 3mm). Ekstrusjon av menisken regnes som et indirekte tegn på rotskade, og betydelig ekstrusjon har vist seg å være sterkt assosiert til meniskrotskade for mediale menisk (24). Funnet er imidlertid mindre vanlig for lateral menisk (1). Metode Pasientutvalg: Studien krevde ikke samtykke fra pasienter da datainnsamlingen gikk innunder kvalitetskontroll av egne pasienter og dermed ble dekket av HPL 26. Det ble gitt godkjenning fra leder ved artroskopiseksjonen og personvernombudet, og sendt meldeskjema til klinikk for radiologi og nukleærmedisin i forkant av datainnsamling. Pasientutvalget ble innhentet ved å gå igjennom operasjonslistene til artroskopiseksjonen for Pasienter som hadde gjennomgått førstegangs ACL rekonstruksjon, og ikke hadde flere enn ett røket ligament i tillegg til ACL, ble inkludert i utvalget. Totalt ble 93 pasienter inkludert i det opprinnelige pasientutvalget. 5 pasienter ble ekskludert etter gjennomgang av bilder da det viste seg at de hadde gjennomgått tidligere ACL rekonstruksjon, og at operasjonen i 2015 dermed var en revisjon. En pasient ble ekskludert grunnet for dårlig kvalitet på pre-operativ MR-serie. Det endelige pasientutvalget endte på 87 pasienter, 55 menn og 32 kvinner, gjennomsnittsalderen for pasientgruppen lå på 26,53 år (min 10 år, max 51 år). Skadetidspunkt ble innsamlet fra pasientenes journaler etter gjennomgang av MR bilder. Det var mulig å oppdrive måned og år for skadetidspunkt til 73 av de 87 pasientene. Gjennomsnittlig tid mellom skadetidspunkt og operasjonsdato for denne gruppen var 13,5 mnd, med en minimalverdi på 0 mnd og en maksimalverdi på 132 mnd. For hele pasientgruppen var tid mellom skade og operasjon 6mnd for 31 (35,6 %) av pasientene og > 6 mnd for 56 (64,4 %) av pasientene. Økt tidsintervall mellom skade og operasjon kan øke risikoen for ytterligere meniskrupturer (19). 5
6 MR bildeserier: Den siste tilgjengelige pre-operative MR bildeserien, til den enkelte pasient, ble benyttet i studien. Flere pasienter manglet MR bilder i OUS sine systemer, og disse ble sporet opp og innhentet fra senteret hvor pasienten sist hadde tatt bilder. 28 bildeserier var tatt ved Ullevål, 18 ved Aleris, 14 ved Unilabs, 3 ved Volvat og 13 ved øvrige sykehus/sentre. En person hadde tatt MR bildene sine i utlandet, og manglet transversalsnitt. Utenom dette hadde alle pasientene bilder i saggital, coronal og transversal plan, men antallet av hvert snitt varierte mellom sentrene. Bildetykkelsen og kvaliteten av bildene varierte også mellom sentrene. Det var stor variasjon i tid mellom datoen MR-bilder ble tatt og operasjonsdato, for pasientgruppen. Medianen lå på 180 dager (0,5 år) med et spenn på min 3 dager og max 1868 dager (5,1 år). MR-tolkning: Bildene ble gjennomgått og tolket med henblikk på bakre meniskrotskade av tre profesjonelle. En overlege i radiologi, tilknyttet enhet for muskel-skjelett radiologi (heretter kalt radiolog), en overlege ved artroskopiseksjonen (heretter kalt ortopedisk kirurg) og en medisinstudent (heretter kalt student). De tre hadde et møte i forkant der de ble enige om definisjonen for bakre meniskrotskade, og radiologen gikk igjennom klassiske tegn ved en slik skade. Meniskrotskade ble definert som radiale rifter innen 1 cm fra meniskrotens feste, eller en løsrivelse av meniskrotens feste (1-3). Tegnene på meniskrotskade omfattet radial lineær defekt på transversale bilder, vertikal defekt på koronale bilder, ghost sign og ekstrusjon av menisk. Radiologen utformet et scoringsskjema som ble brukt ved gjennomgang av bildeseriene. Det ble registrert hvorvidt den laterale og/eller mediale meniskens bakre horn var røket (Ruptur), ikke røket (Ikke ruptur), eller om man var usikker på om den var røket eller ikke (Usikker). Tilstedeværelse av ghost sign og ekstrusjon av menisken skulle også registreres for den enkelte pasient. Dataene innsamlet av radiologen ble regnet for å være den riktige verdien, og statistikk ble utformet ut fra denne. Resultat: Etter gjennomgang av MR-seriene registrerte radiologen totalt 13 sikre bakre meniskrotrupturer blant de 87 pasientene. I to tilfeller ble det registrert at det var usikkert hvorvidt det var en ruptur eller ikke, begge tilfellene omhandlet laterale meniskrot. To pasienter fikk registrert både medial og lateral bakre meniskrotruptur. Om man regnet usikker ruptur som sikker ruptur hadde 13 (15 %) av de 87 pasientene bakre meniskrotruptur, og totalt antall rotrupturer ble 15, 10 laterale (11,5 %) og 5 mediale (5,7 %) (se tabell 1). Blant de 15 rupturene hadde radiologen registret ghost sign for 13 (87 %) og ekstrusjon for 3 (20 %). 6
7 Tabell 1 Radiolog tolkning * Menisk Krysstabell Lateral Medial Radiolog Ruptur Ikke ruptur Usikker Total Tabellen viser antall av bakre rot for mediale og laterale menisk, som radiologen registrerte som henholdsvis Ruptur, Ikke ruptur og Usikker. Den ortopediske kirugen hadde registret 6 bakre røtter som usikker (3 laterale og 3 mediale), og studenten hadde registrert 17 bakre røtter som usikker (4 laterale og 13 mediale). I sammenligning av funn til radiolog, ortopedisk kirurg og student ble alle usikre rupturer registrert som sikre rupturer. Det ble gjennomført en kryssreferanse på SPSS for å se hvor stor consensus det var i dataene til henholdvis radiolog og ortopedisk kirurg, og radiolog og student. Kryssreferansen ble gjort på det totale antallet menisker (174), uavhengig av side. Radiologen og ortopedisk kirurg hadde registrert ruptur på 9 av de samme meniskene, og ikke ruptur på 147 av de samme meniskene. I 18 tilfeller var det ikke overensstemmelse mellom funnene til radiologen og ortopedisk kirurg (tabell 2). Styrken på overensstemmelse ble beregnet ut fra kappa verdien, som lå på 0,44. Kappa verdi graderer overensstemmelse fra 0-1, der 1 tilsvarer perfekt samsvar (25). 0,44 i kappa verdi tilsvarer moderat grad av overensstemmelse. Studenten og radiologen hadde kategorisert 7 av de samme meniskene som ruptur, og 135 av de samme som ikke ruptur, 32 menisker hadde de kategorisert forskjellig fra hverandre (tabell 3). Kappa verdien lå på 0,21 som ligger i nedre del av akseptabel (fair) grad av overensstemmelse. Tabell 2 Radiolog tolkning * Ortopedisk-kirurg tolkning Krysstabell Radiolog Ortopedisk-kirurg Ruptur Ikke ruptur Total Ruptur Ikke ruptur Total Tabellen sammenligner tolkningen til radiolog og ortopedisk kirurg, og viser samsvar og uenighet i tolkning. De hadde samsvar på 156 menisker, 9 rupturer og 147 ikke rupturer. 7
8 Tabell 3 Radiolog tolkning * Student tolkning Krysstabell Radiolog Student Ruptur Ikke ruptur Total Ruptur Ikke ruptur Total Tabellen sammenligner funnene til radiolog og student, og viser samsvar og uenighet i tolkning. De hadde samsvar på 142 menisker, 7 rupturer og 135 ikke rupturer. Diskusjon Funnene fra denne undersøkelsen ligger noe høyere enn tidligere funn for prevalens av meniskrotskade blant pasienter med ACL ruptur. Prevalens av ruptur av posteriore rot av laterale menisk var 11,5 %, 5,7 % av pasientene hadde ruptur av mediale posteriore rot, mot 8-10 % og 3 % i tidligere studier. Vår pasientgruppe omhandlet kun pasienter som ble operert med rekonstuksjon av ACL. Et tidligere studie har vist at rot ruptur av laterale menisk øker instabiliteten i et kne med røket ACL (26). Det kan tenkes at dette er årsaken til at disse pasientene ikke har fungert godt nok uten intakt ACL, og ble henvist til operasjon, men vi har ikke grunnlag til å si noe om dette ut fra nåværende kunnskap. Det finnes ikke studier som tar for seg subjektive plager ved kombinert ACL ruptur og meniskrotskade. Prevalensen av meniskrotskade blant personer med ACL ruptur som ikke er henvist til operasjon er også ukjent, og nye studier må til for å undersøke dette. Som tidligere nevnt tyder imidlertid flere studier på at personer med meniskrotruptur drar fordel av å få gjennomført refiksasjon, og derfor burde henvises til operativ behandling (12, 13). Medianen for tid mellom MR bilder og operasjon lå på 180 dager (0,5 år) med et spenn på min 3 dager og max 1868 dager (5,1 år) for hele gruppen, og gjennomsnittet var 198 dager for pasientene med meniskrotskade. Det har vært mer fokus på meniskrotskade de seneste årene, men ny kunnskap om denne type skade må også inkorporeres i klinisk praksis og rutiner. Hvis disse 13 pasientene hadde blitt diagnostisert med meniskrotskade allerede når MR bildene forelå kunne de blitt henvist til operativ behandling mye tidligere. De tre profesjonelle som tolket MR-bilder i denne studien kom ikke frem til samme resultat. Samsvaret mellom radiolog og ortopedisk kirurg var moderat (kappa 0,44) og samsvaret mellom radiolog og student var akseptabel (kappa 0,21). Bakre meniskrøtter registrert som usikre rupturer ble regnet som sikre rupturer i dataanalysene. Ortopedisk kirurg og student registrerte henholdsvis 21 og 31 rotrupturer, mot radiologens 15. Studenten feildiagnostiserte 24 menisker med ruptur, dobbelt så mange som den ortopediske kirurgen, sammenlignet med radiologens funn. Tallene tyder på at andre profesjonelle 8
9 tolker MR-bilder av knær, med henblikk på bakre meniskrotskade, betydelig mindre nøyaktig enn en radiolog. Tallene kan også tolkes i retning av at økt erfaring skaper mer nøyaktig tolkning, og mer subjektiv sikkerhet rundt funnene man kommer frem til. Kun tre personer tolket MR-bilene i denne studien. For å si mer sikkert at nøyaktig tolkning av rotskade er avhengig av erfaring bør man gjennomføre en studie med flere profesjonelle. I denne studien tok vi for oss tolkning av både mediale og laterale bakre rot. Det er gjennomført studier som tyder på at MR er et godt mål for diagnostisering av både mediale og laterale bakre meniskrotsakader (17, 20). Flere enkeltstudier har imidlertid kommet frem til at MR er mindre nøyaktig med tanke på bakre meniskrotskader enn det som ble presentert i de nevnte studiene. Dette kan også ha påvirket funnene i denne studien. Flere studier må til før man med større sikkerhet kan si at MR er et godt verktøy til å diagnostisere bakre meniskrotskader. Litteraturhenvisninger 1. Petersen W, Forkel P, Feucht MJ, Zantop T, Imhoff AB, Brucker PU. Posterior root tear of the medial and lateral meniscus. Arch Orthop Trauma Surg. 2014;134(2): Forkel P, Reuter S, Sprenker F, Achtnich A, Herbst E, Imhoff A, et al. Different patterns of lateral meniscus root tears in ACL injuries: application of a differentiated classification system. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc. 2015;23(1): Moatshe G, Chahla J, Slette E, Engebretsen L, Laprade RF. Posterior meniscal root injuries. Acta Orthop. 2016;87(5): Marzo JM, Gurske-DePerio J. Effects of medial meniscus posterior horn avulsion and repair on tibiofemoral contact area and peak contact pressure with clinical implications. Am J Sports Med. 2009;37(1): Harner CD, Mauro CS, Lesniak BP, Romanowski JR. Biomechanical consequences of a tear of the posterior root of the medial meniscus. Surgical technique. J Bone Joint Surg Am. 2009;91 Suppl 2: Forkel P, Herbort M, Schulze M, Rosenbaum D, Kirstein L, Raschke M, et al. Biomechanical consequences of a posterior root tear of the lateral meniscus: stabilizing effect of the meniscofemoral ligament. Arch Orthop Trauma Surg. 2013;133(5): Shelbourne KD, Roberson TA, Gray T. Long-term evaluation of posterior lateral meniscus root tears left in situ at the time of anterior cruciate ligament reconstruction. Am J Sports Med. 2011;39(7): Takahashi K, Hashimoto S, Nakamura H, Mori A, Sato A, Majima T, et al. Medial meniscal posterior root/horn radial tears correlate with cartilage degeneration detected by T1rho relaxation mapping. Eur J Radiol. 2015;84(6): Chung KS, Ha JK, Yeom CH, Ra HJ, Jang HS, Choi SH, et al. Comparison of Clinical and Radiologic Results Between Partial Meniscectomy and Refixation of Medial Meniscus Posterior Root Tears: A Minimum 5-Year Follow-up. Arthroscopy. 2015;31(10): Kim SB, Ha JK, Lee SW, Kim DW, Shim JC, Kim JG, et al. Medial meniscus root tear refixation: comparison of clinical, radiologic, and arthroscopic findings with medial meniscectomy. Arthroscopy. 2011;27(3):
10 11. Han SB, Shetty GM, Lee DH, Chae DJ, Seo SS, Wang KH, et al. Unfavorable results of partial meniscectomy for complete posterior medial meniscus root tear with early osteoarthritis: a 5- to 8-year follow-up study. Arthroscopy. 2010;26(10): Chung KS, Ha JK, Ra HJ, Kim JG. A meta-analysis of clinical and radiographic outcomes of posterior horn medial meniscus root repairs. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc. 2016;24(5): Feucht MJ, Kuhle J, Bode G, Mehl J, Schmal H, Sudkamp NP, et al. Arthroscopic Transtibial Pullout Repair for Posterior Medial Meniscus Root Tears: A Systematic Review of Clinical, Radiographic, and Second-Look Arthroscopic Results. Arthroscopy. 2015;31(9): Ozkoc G, Circi E, Gonc U, Irgit K, Pourbagher A, Tandogan RN. Radial tears in the root of the posterior horn of the medial meniscus. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc. 2008;16(9): Bhatia S, LaPrade CM, Ellman MB, LaPrade RF. Meniscal root tears: significance, diagnosis, and treatment. Am J Sports Med. 2014;42(12): Bin SI, Kim JM, Shin SJ. Radial tears of the posterior horn of the medial meniscus. Arthroscopy. 2004;20(4): De Smet AA, Blankenbaker DG, Kijowski R, Graf BK, Shinki K. MR diagnosis of posterior root tears of the lateral meniscus using arthroscopy as the reference standard. AJR Am J Roentgenol. 2009;192(2): Brody JM, Lin HM, Hulstyn MJ, Tung GA. Lateral meniscus root tear and meniscus extrusion with anterior cruciate ligament tear. Radiology. 2006;239(3): Feucht MJ, Bigdon S, Bode G, Salzmann GM, Dovi-Akue D, Sudkamp NP, et al. Associated tears of the lateral meniscus in anterior cruciate ligament injuries: risk factors for different tear patterns. J Orthop Surg Res. 2015;10: Lee SY, Jee WH, Kim JM. Radial tear of the medial meniscal root: reliability and accuracy of MRI for diagnosis. AJR Am J Roentgenol. 2008;191(1): De Smet AA, Mukherjee R. Clinical, MRI, and arthroscopic findings associated with failure to diagnose a lateral meniscal tear on knee MRI. AJR Am J Roentgenol. 2008;190(1): Lee YG, Shim JC, Choi YS, Kim JG, Lee GJ, Kim HK. Magnetic resonance imaging findings of surgically proven medial meniscus root tear: tear configuration and associated knee abnormalities. J Comput Assist Tomogr. 2008;32(3): Harper KW, Helms CA, Lambert HS, 3rd, Higgins LD. Radial meniscal tears: significance, incidence, and MR appearance. AJR Am J Roentgenol. 2005;185(6): Choi CJ, Choi YJ, Lee JJ, Choi CH. Magnetic resonance imaging evidence of meniscal extrusion in medial meniscus posterior root tear. Arthroscopy. 2010;26(12): Altman DG. Practical statistics for medical research. London ; New York: Chapman and Hall; xii, 611 p. p. 26. Shybut TB, Vega CE, Haddad J, Alexander JW, Gold JE, Noble PC, et al. Effect of lateral meniscal root tear on the stability of the anterior cruciate ligament-deficient knee. Am J Sports Med. 2015;43(4):
Smith and Nephew Artroskopistipendium Langtidsoppfølgning etter rekonstruksjon av fremre korsbånd med patellarsenegraft
2019 Line Lindager Langtidsoppfølgning etter rekonstruksjon av fremre korsbånd med patellarsenegraft Eivind Inderhaug Arthrex pris for beste publikasjon 2018 Cathrine Aga No Difference in the KOOS Quality
DetaljerMenisksutur Norske erfaringer
Menisksutur Norske erfaringer Norsk Artroskopisk Forening Vintermøte 2007 Nina Kise Martina Hansens Hospital Insidens Kvakestad R, Frihagen F, Melhus K, Engebretsen L Kneskader ved Legevakten i Oslo Tidsskr
DetaljerIntegrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology
Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,
DetaljerSurgical Outcome of Drug-Resistant Epilepsy in Prasat Neurological Institute
Surgical Outcome of Drug-Resistant Epilepsy in Prasat Neurological Institute Chakrit Suttisaewan, MD, Teeradej Srikitvilaikul, MD, Kanjana Unnwongse, MD Epilepsy Center, Prasat Neurological Institute Background
Detaljernye PPT-mal behandlingsretningslinjer
Nasjonal forskningskonferanse Ny satsing innen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager 15-16 november 2012 Kunnskapsesenterets Implementering av behandlingsretningslinjer nye PPT-mal Gro Jamtvedt,
DetaljerDet mest suksessrike inngrep i ortopedisk kirurgi med ca. 85 % pasientfornøydhet
Innsetting av hofteprotese ved coxartrose Christian Pollmann, overlege Ortopedisk Klinikk, AHUS Elektiv totalprotese hofte Det mest suksessrike inngrep i ortopedisk kirurgi med ca. 85 % pasientfornøydhet
DetaljerAseptiske årsaker til revisjoner av kneproteser. Ove Furnes www.haukeland.no/nrl
Aseptiske årsaker til revisjoner av kneproteser Ove Furnes www.haukeland.no/nrl Reasons for revision in knee replacement in Norway 30,0% 25,0% 20,0% 15,0% 10,0% pain deep infection loose distal instability
DetaljerGode indikasjoner (appropriateness criteria) for operasjon av degenerativ spondylolistese
1 Gode indikasjoner (appropriateness criteria) for operasjon av degenerativ spondylolistese Konsensus fra en tverrfaglig internasjonal studie basert på gjennomgang av 744 fiktive pasientkasuistikker Jens
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Kuldehypersensitivitet og konsekvenser for aktivitet En tverrsnittsstudie av pasienter med replanterte/revaskulariserte fingre Tone Vaksvik Masteroppgave i helsefagvitenskap Institutt for sykepleievitenskap
DetaljerKirurgi i skulderen. Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus
Kirurgi i skulderen Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus Skulderlidelser Mange lidelser kan behandles kirurgisk. Skal gå gjennom noen av de vanligste. Impingement syndrom Inneklemmingssyndrom
DetaljerHar artrosepasienter effekt av fysisk aktivitet og trening?
Har artrosepasienter effekt av fysisk aktivitet og trening? May Arna Risberg Professorer og fysioterapeut Ortopedisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, NIMI og Norges Idrettshøgskole Er trening god artrosemedisin?
DetaljerNasjonalt Korsbåndregister Årsrapport 2012. Lars Engebretsen. Haukeland universitetssjukehus, Helse Bergen/ Oslo universitetssykehus HF, Ullevål
Nasjonalt Korsbåndregister Årsrapport 2012 Lars Engebretsen Haukeland universitetssjukehus, Helse Bergen/ Oslo universitetssykehus HF, Ullevål Oktober 2013 Innhold I Årsrapport 1 Sammendrag 2 Registerbeskrivelse
DetaljerJobbglidning - noe for ergoterapeuter? Randi Nossum Ergoterapispesialist MSc Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.
Jobbglidning - noe for ergoterapeuter? Randi Nossum Ergoterapispesialist MSc Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital 1 Jobbglidning «En prosess der jobbelementer overføres fra en yrkesgruppe
DetaljerOrtogeriatri. - hvilken modell skal vi velge? Norsk kongress geriatri; april Ortopedisk klinikk
Ortogeriatri - hvilken modell skal vi velge? Frede Frihagen Overlege, PhD Leder Hoftebruddenheten President Fragility Fracture Network Norge Norsk kongress geriatri; april 2019 Ortopedisk klinikk Adunsky
DetaljerSJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN STUDIE SOM TESTER EN NY DIAGNOSTISK TEST
SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN STUDIE SOM TESTER EN NY DIAGNOSTISK TEST Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene?
DetaljerRegistrering av barnehoftesykdommene Nasjonalt Barnehofteregister
1 Registrering av barnehoftesykdommene Nasjonalt Barnehofteregister Ola Wiig, Overlege PhD, Ortopedisk avdeling, Seksjon for barneortopedi og deformitetskirurgi, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet
DetaljerRekonstruksjon eller ikke: Klinisk vurdering MARC JACOB STRAUSS
Rekonstruksjon eller ikke: Klinisk vurdering MARC JACOB STRAUSS OUS/OLYMPIATOPPEN/NSF/NIMI OSLO / 2016.01.18 / / SIDE 1 Epidemiologi (moses 2012, Prodromos 2007) Å rlige insidensen for ACL lesjon er anslått
DetaljerSmertefull kneleddsartrose: Hvor effektiv er egentlig behandlingen av en ikke-sykdom? www.xkcd.com
Smertefull kneleddsartrose: Hvor effektiv er egentlig behandlingen av en ikke-sykdom? www.xkcd.com Hva er (årsaken til) kneleddsartrose? Er det en aldersbetinget degenerasjon av brusken i kneleddet? Osteoarthritis
DetaljerSlope-Intercept Formula
LESSON 7 Slope Intercept Formula LESSON 7 Slope-Intercept Formula Here are two new words that describe lines slope and intercept. The slope is given by m (a mountain has slope and starts with m), and intercept
DetaljerKne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker
Ligament skade er en vanlig skade i kneet Selv mindre skade kan føre til større handikapp Selv små skader bør tas alvorlig fordi det kan føre til ustabilitet og eventuell adheranse dannelse Dersom pasienten
Detaljer"Rekonstruksjon av glutealruptur etter THR - våre erfaringer. Nettundervisning 10.09.13 v/ortoped A.Moum
"Rekonstruksjon av glutealruptur etter THR - våre erfaringer Nettundervisning 10.09.13 v/ortoped A.Moum 1 Glutealsvikt etter THR Bakgrunn Modifisert Hardinge tilgang Rekonstruksjon ved glutealsvikt Resultater
DetaljerBehandling av barn etter fremre korsbåndsskade
Behandling av barn etter fremre korsbåndsskade Håvard Moksnes, Spesialist idrettsfysioterapi, PhD Lars Engebretsen, Spesialist i ortopedisk kirurgi, Professor Innhold Hva er et korsbånd? Hva skjer ved
DetaljerFremre korsbåndskade og utvikling av sekundær artrose
Fremre korsbåndskade og utvikling av sekundær artrose MED- 3950 5.årsoppgave Profesjonsstudiet i Medisin ved Universitetet i Tromsø Stine Holm, Kull - 08 Veileder: Gunnar Knutsen, Overlege Ortopedisk avd.
DetaljerNasjonal kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd. Anne Marie Fenstad Statistiker
Nasjonal kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd Anne Marie Fenstad Statistiker Oversikt Om kompetansetjenesten og Leddproteseregisteret spesielt Deskriptiv statistikk og analyser til årsrapport
DetaljerKlassifisering av kne funksjon etter ACL skade - Copers eller non-copers -
Hop Klassifisering av kne funksjon etter ACL skade - Copers eller non-copers - Norsk Artroskopiforening Hafjellkurset 2007 May Arna Risberg, dr.philos og fysioterapeut NAR, Ortopedisk senter, UUS, NIMI
DetaljerInteraction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction
Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics
DetaljerMedisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning
Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)
DetaljerPrimær- vs sekundærinnleggelser - dør traumepasientene på vei til endelig behandling? Thomas Kristiansen Forskningsstipendiat
Primær- vs sekundærinnleggelser - dør traumepasientene på vei til endelig behandling? Thomas Kristiansen Forskningsstipendiat Primær- vs sekundærinnleggelser - dør traumepasientene på vei til endelig behandling?
DetaljerHvordan ser pasientene oss?
Hvordan ser pasientene oss? Safio Bilqeyr Jimale og Arild Aambø Migrasjonshelse PMU 2018 Hva gruer du mest for når du skal til legen? Konsultasjonstiden strekker ikke til Legene ser bare det som er interessant
DetaljerPassasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi
Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet
DetaljerInngang til lungekreft utredning. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert
Inngang til lungekreft utredning Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert «Målgrupper for retningslinjene er spesialister innen medisin, kirurgi, onkologi, radiologi og patologi og allmennleger.
DetaljerEnkel og effektiv brukertesting. Ida Aalen LOAD september 2017
Enkel og effektiv brukertesting Ida Aalen LOAD.17 21. september 2017 Verktøyene finner du her: bit.ly/tools-for-testing Har dere gjort brukertesting? Vet du hva dette ikonet betyr? Mobil: 53% sa nei Desktop:
DetaljerRehabilitering av skulderplager
Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene
DetaljerAppendix 1 Registration form TKA, Norwegian arthroplasty register
136 11.APPENDICES Appendix 1 Registration form TKA, Norwegian arthroplasty register Appendix 2 Clinical investigation plan (Norwegian) Appendix 3 Questionnaire to hospitals regarding surgeon volume for
DetaljerHardingemetoden. - fordeler og ulemper. Cato Kjærvik. Overlege Kirurgisk avdeling Nordlandssykehuset Vesterålen
Hardingemetoden - fordeler og ulemper Cato Kjærvik Overlege Kirurgisk avdeling Nordlandssykehuset Vesterålen Hardingemetoden Beskrevet av Kevin Hardinge i 1982 i JBJS J Bone Joint Surg Br Hardinge 64-B
DetaljerEpidemiologi og risikovurdering. Disposisjon. Epidemiologi. Noen begreper. Metoder epidemiologi
Metoder epidemiologi Epidemiologi og BIO 4530: Regulatorisk toksikologi UiO 28. april 2005 Formål Gi en kritisk vurdering av epidemiologi som et verktøy i Målgruppe Alle som er involvert i toksikologisk
DetaljerEksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ Faglig kontakt under eksamen: Mehmet Mehmetoglu Tlf.: 91838665 Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerMetodisk kvalitetsvurdering av systematisk oversikt. Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019
Metodisk kvalitetsvurdering av systematisk oversikt Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019 Oppsummering av forskning har lang tradisjon 12th century: knowledge syntheses in field of philosophy 17th century: statistical
DetaljerReumatiske sykdommer og idrett. Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK
Reumatiske sykdommer og idrett Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK Reumatiske sykdommer (RS) versus idrettsskader Typiske bløtvevsskader (akutte og belastnings) bursitt, tendinopathy,
DetaljerOppfølging etter hofte- og kneprotesekirurgi. Hva spør pasientene om når de ringer? Monika Engdal, MSc, spesialfysioterapeut
Oppfølging etter hofte- og kneprotesekirurgi Hva spør pasientene om når de ringer? Monika Engdal, MSc, spesialfysioterapeut Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs hospital Tina Strømdal Wik,
DetaljerLyskebrokk og lårbrokk
Lyskebrokk og lårbrokk Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 1 database Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer
DetaljerTips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes
Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt Wenche Koldingsnes Skåring av sykdomsaktivitet og skade I oppfølging av pasienter med vaskulitt er vurdering og konklusjon vedr. sykdomsaktivitet
DetaljerHva bør komme ut av Norsk hjertestansregister?
Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister? Trondheim 16 mars 2015 Pe3er Andreas Steen Prof. emeritus, Univ i Oslo 1. Flere overlevere som lever lenger med god hjerne e3er hjertestans 2. Flere overlevere
DetaljerRadiografer med videreutdanning i Ultralyd (RVU)
Radiografer med videreutdanning i Ultralyd (RVU) I hvilken grad er læringsmålene nådd? En kontrollert prospektiv sammenlignende studie seks mnd etter endt utdanning Kari Gerhardsen Vikestad - Division
DetaljerSurgical treatment of the degenerative radiocarpal joint; how to document the treatment options and to set the gold standard
Surgical treatment of the degenerative radiocarpal joint; how to document the treatment options and to set the gold standard PhD Lecture Ole Reigstad Institute of Clinical Medicine/Faculty of Medicine
DetaljerAccuracy of Alternative Baseline Methods
Accuracy of Alternative Baseline Methods Dr. Steven Braithwait Christensen Associates Energy Consulting IEPEC - Paris June 2010 Outline Demand response & role of baseline loads Measures of baseline performance
DetaljerRapportering fra Nasjonalt register for leddproteser. Leif Ivar Havelin
Rapportering fra Nasjonalt register for leddproteser Leif Ivar Havelin Nasjonalt register for leddproteser (1987) Hofteregisteret Coxarthrose, utslitt hofte Første vellykkede hofteprotese: Charnley, 1962
DetaljerSystematiske Kunnskapsoppsummeringer (Systematic reviews)
Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Systematiske Kunnskapsoppsummeringer (Systematic reviews) Samarbeid for forskning 23. mars 2009 Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Plan for presentasjonen Hva er en systematisk
DetaljerFysioterapi v. impingement og partiell rotatorcuffruptur
Fysioterapi v. impingement og partiell rotatorcuffruptur Ved Heidi Veeser Gallet Fysioterapeut i klinisk aktivitetsavdeling ved Diakonhjemmet Sykehus 16.09.15 Impingement Impingement symptoms Jobe + Neer
DetaljerPasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem. Aart Huurnink
Pasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem Aart Huurnink 19.11.18 www.aldringoghelse.no Marita søstera mi! Marita søstera mi! Naku.no Hva er spesielt med livets slutfase for personer med utviklingshemming?
DetaljerNasjonalt Korsbåndregister Årsrapport for 2013 med plan for forbedringstiltak. Knut A. Fjeldsgaard Lars Engebretsen
Nasjonalt Korsbåndregister Årsrapport for 2013 med plan for forbedringstiltak Knut A. Fjeldsgaard Lars Engebretsen Haukeland universitetssjukehus, Helse-Bergen Oslo universitetssjukehus HF 1. oktober 2014
DetaljerHjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?
NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert
DetaljerFAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY
FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY Audny Anke and Unn Sollid Manskow Trondheim 4. Mai 2017 Unn Sollid Manskow, RN, MPH, PhD Audny Anke, MD, professor Department
DetaljerHvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)
INF247 Er du? Er du? - Annet Ph.D. Student Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen,
DetaljerSFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components.
Hovedoppgave Masteroppgave ved ved IMM Høsten 2013 Lean Product Development Stability Drivers. Identifying Environmental Factors that Affect Performance. SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD)
DetaljerLyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling
Lyme nevroborreliose Diagnostikk og behandling Bakgrunn Mangler diagnostisk gullstandard Mangler gode behandlingsstudier Mål 1. Å undersøke om peroral doksysyklin er et adekvat behandlingsalternativ ved
DetaljerHVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch
HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch 08.06.17 Implementering handler om å omsette kunnskap fra forskning til praksis. Flottorp et al. Implementeringsforskning: vitenskap for
DetaljerOpplevelse av helse, trivsel og velvære, sosial støtte og evne til å ta ansvar for egen helse
Opplevelse av helse, trivsel og velvære, sosial støtte og evne til å ta ansvar for egen helse - en etterundersøkelse blant personer som har gjennomgått overvektsoperasjon. Tromsø, 15.04.16 Hege Solberg,
DetaljerSjekkliste for vurdering av en studie som tester en ny diagnostisk test
Sjekkliste for vurdering av en studie som tester en ny diagnostisk test Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler der de overordnede spørsmålene er: Kan du stole på resultatene? Hva forteller
Detaljerhos kiropraktorvirksomheter
DSA rapport Juni 2019, nummer 7 Bruk av stråling i kiropraktorvirksomheter Kartlegging av bruk av røntgen, laser og ultralyd hos kiropraktorvirksomheter Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet Referanse
DetaljerPrioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi
Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen
DetaljerForebyggende behandling
Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle
DetaljerKONSERVATIV BEHANDLING AV BAKRE KORSBÅNDSSKADER
KONSERVATIV BEHANDLING AV BAKRE KORSBÅNDSSKADER Forfatter: Stine S. Westby 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Introduksjon s. 3 Metode s. 3 Case report s. 4 Anatomi/embryologi s. 5 Funksjon/biomekanikk s. 7 Epidemiologi
DetaljerAntibiotikaprofylakse ved dagkirurgi. Seksjonsoverlege ortopedi Inge Skråmm Akershus universitetssykehus
Antibiotikaprofylakse ved dagkirurgi Seksjonsoverlege ortopedi Inge Skråmm Akershus universitetssykehus NORDAF-Vintermøte 12.januar 2013 Hvorfor meg? HD Nasjonal retningslinje for antibiotikaprofylakse
DetaljerNeuroscience. Kristiansand
Neuroscience Kristiansand 16.01.2018 Neuroscience Frank E. Sørgaard Medisinsk rådgiver «Hvordan kan MS medikamentenes effekt og sikkerhet sammenlignes»? Neuroscience Når det ikke finne head to head studier
DetaljerUtredningsprotokoll for vond kneprotese. Overlege Tarjei Egeberg Ortopedisk avdeling St OlavsHospital
Utredningsprotokoll for vond kneprotese Overlege Tarjei Egeberg Ortopedisk avdeling St OlavsHospital Agenda Historikk/bakgrunn Hvorfor ha protokoll? Hvordan? Historikk/bakgrunn Hva har historien lært oss
DetaljerMette Andersen Overlege, Bærum sykehus
Mette Andersen Overlege, Bærum sykehus 1 Reposisjonen Fiksasjonen 3-dim gjennomlysning Reposisjonstang Weber B syndesmoseskade - fiksasjon 4,5 mm skrue Røntgen CT 3,5 mm skrue Quadricortical skrue Skrueplassering
DetaljerEpidemiologi og risikovurdering. Disposisjon. Noen begreper. Epidemiologi klassifisert etter formål. Epidemiologi. Metoder epidemiologi.
Metoder epidemiologi Epidemiologi og BIO 4530: Regulatorisk toksikologi UiO 29. april 2004 Formål Gi en kritisk vurdering av epidemiologi som et verktøy i Målgruppe Alle som er involvert i toksikologisk
DetaljerNår er det indikasjon for å behandle AAA/IAA Etiske vurderinger. Skal alle raaa opereres? Hvorfor er det forskjell mellom regionene?
Når er det indikasjon for å behandle AAA/IAA Etiske vurderinger. Skal alle raaa opereres? Hvorfor er det forskjell mellom regionene? Arne Seternes, MD, PhD Kirurgisk Klinikk, St. Olavs Hospital Institutt
DetaljerHvor langt avbrudd kan man ha fra (DOT-)behandling?
Hvor langt avbrudd kan man ha fra (DOT-)behandling? Odd Mørkve Senter for internasjonal Helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose, Oslo 25.03.2011 Eller: hva gjør man ved avbrudd av tuberkulosebehandling?
DetaljerKap 47 Barselpleie urinretensjon etter fødsel
Kap 47 Barselpleie urinretensjon etter fødsel Margit Rosenberg (Margit.Rosenberg@vestreviken.no) Ellen Borstad Sissel Oversand Anbefalinger Alle bør ha dokumentert at vannlating er kommet i orden innen
DetaljerFor information about the Norwegian version, please contact: Kristin Bølstad E- mail: kristin.bolstad@nimi.no
Translation and Cross-Cultural Adaptation of the Norwegian Version of the The Knee injury and Osteoarthritis Outcome Score for children (KOOS-Child 2.0) Bølstad K 1,3,4, Øiestad BE 1,3,4, Torsrud T, Cavanagh
DetaljerNasjonalt Korsbåndregister Årsrapport for 2014 med plan for forbedringstiltak
Nasjonalt Korsbåndregister Årsrapport for 214 med plan for forbedringstiltak Knut A. Fjeldsgaard Lars Engebretsen Haukeland Universitetssjukehus, Helse Bergen Oslo Universitetssjukehus HF 1. oktober 215
DetaljerPost ECTRIMS - Høydepunkter og status for stamcellestudien RAM-MS. Lars Bø
Post ECTRIMS - Høydepunkter og status for stamcellestudien RAM-MS Lars Bø Sustained disease remission in multiple sclerosis after autologous haematopoietic stem cell transplantation. The Italian experience
DetaljerAkutte trykksår. Thomas Sjøberg Plastikkirurgisk avdeling UNN
Akutte trykksår Thomas Sjøberg Plastikkirurgisk avdeling UNN Definisjon 1 Et akutt trykksårer en alvorlig form av LIGGESÅR, relatert til neurologisk lidelse, f eks i hemiplegi eller paraplegi. Ref: Medilexicon
DetaljerDifferensialtelling av prøver med lave leukocytter på CellaVision DM96
Differensialtelling av prøver med lave leukocytter på CellaVision DM96 Lamya Garabet 1, Siri Lund Støtterud 1, Siri Grønsleth 1, Erik Kolberg Amundsen 2, Tor-Arne Hagve 1 1 Tverrfaglig laboratoriemedisin
DetaljerEvidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?
Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm
DetaljerEmnekurs i Idrettsmedisin Idrettsfysioterapeut Vibeke Koren
Emnekurs i Idrettsmedisin 07.02.2017 Idrettsfysioterapeut Vibeke Koren Vibeke Koren Idrettsfysioterapeut IOC Diploma In Sports Physical Therapies Eier og Daglig leder Stavanger Idrettsklinikk Tilknyttet
DetaljerMasteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity
Masteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity Kristin Garpestad Kommedal Veiledere: Pétur Benedikt Júlíusson og Mette Helvik Morken Bakgrunn Overvekt og fedme er et
DetaljerKlinisk emnekurs i skulder og kne Målrettet undersøkelse som sikrer rett pasient rett nivå av hjelp til rett tid
PROGRAM Klinisk emnekurs i skulder og kne Målrettet undersøkelse som sikrer rett pasient rett nivå av hjelp til rett tid Gjør kloke valg! Legeforeningen har lansert en norsk versjon av Choosing Wisely-kampanjen
DetaljerEmneevaluering GEOV272 V17
Emneevaluering GEOV272 V17 Studentenes evaluering av kurset Svarprosent: 36 % (5 av 14 studenter) Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD Candidate Samsvaret mellom
DetaljerFast-track revisjonskirurgi i hofte- og kneledd; Resultater fra Kvalitetsregisteret
Fast-track revisjonskirurgi i hofte- og kneledd; Resultater fra Kvalitetsregisteret Otto Schnell Husby, Dr. med., Seksjonsoverlege Proteseseksjonen, St.Olavs Hospital 1 Fast-track bygger på Lean Principles
DetaljerGraphs similar to strongly regular graphs
Joint work with Martin Ma aj 5th June 2014 Degree/diameter problem Denition The degree/diameter problem is the problem of nding the largest possible graph with given diameter d and given maximum degree
DetaljerPasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel
Vårmøte 2012, Oslo Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel PhD-stipendiat Miriam Hartveit Nettverk for forsking på behandlingsliner og samhandling, Helse Fonna HF Institutt for
DetaljerNew steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.
New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. Marit Kirkevold, Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap
DetaljerÅ leve med langvarig smerte. ACT modellen Henrik Børsting Jacobsen
Å leve med langvarig smerte ACT modellen Henrik Børsting Jacobsen Definisjonen av smerte IASP: En ubehagelig sensorisk eller følelsesmessig opplevelse assosiert med faktisk eller potensiell vevsskade,
Detaljernye PPT-mal Kunnskapsesenterets Innføring i GRADE på norsk Vandvik Holmsbu Mai 2016 med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis
Vandvik Holmsbu Mai 2016 Innføring i GRADE på norsk med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Per Olav Vandvik lege SIHF-Gjøvik og forsker ved Kunnskapssenteret Læringsmål:
Detaljer2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting
2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting glucose
DetaljerFast track, 1 års resultater. Otto Schnell Husby Seksjonsoverlege
Fast track, 1 års resultater Otto Schnell Husby Seksjonsoverlege Dype infeksjoner innen 3 mndr. Hofte: 3/ 246 1,2 % Kne: 1/15,6 % Reoperasjoner, hofte Luxasjon 2/246,8 % Annen 1/246,4 % Glutealinsufisiens
DetaljerNorwegian KOOS, version LK1.0
Nasjonalt Register for Leddproteser The Norwegian Arthroplasty Register,c. Bergen 15 May 2007 Norwegian KOOS, version LK1.0 The KOOS form was translated into Norwegian in the following way. Translation
DetaljerJA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.
VR OG ARMTRENING ETTER HJERNESLAG JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D. Dokumentasjon av VR trening av arm etter hjerneslag Foreligger fortsatt få randomiserte kontrollerte intervensjonsstudier
DetaljerObstetriske sfinkterskader
Obstetriske sfinkterskader Primærsutur teknikk og resultater Stig Norderval Gastrokirurgisk avdeling UNN og Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkensykdommer, UNN April 2013 Oversikt Insidens
DetaljerPROM-data frå Nasjonal kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd (og korsbånd)
PROM-data frå Nasjonal kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd (og korsbånd) 1 PROM ved Leddregisteret Stein Håkon Låstad Lygre Statistiker, PhD Leddregisteret og Yrkesmedisinsk avdeling, HUS
DetaljerDokumentasjon av systematisk litteratursøk
Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Spørsmål fra PICOskjema: Hvordan kan ergoterapeuter kartlegge apraksi hos voksne med hjerneslag i venstre hemisfære PubMed, via UiB Dato for søk: 24. november
DetaljerFaglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer
Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Anders Grimsmo norskhelsenett NTNU Multimorbiditet i allmennpraksis Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer De fleste
DetaljerValg av behandling Hvilke kriterier skal legges til grunn ved oppstart og skifte av behandling
Valg av behandling Hvilke kriterier skal legges til grunn ved oppstart og skifte av behandling Lars Bø Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus
DetaljerOverordnet mål og ambisjonsnivå for norsk toppidrett
Frode Moen (PhD), Kenneth Myhre (MA), Øyvind Sandbakk (PhD), Tore Stiles (PhD), Roger Federici (PhD) Overordnet mål og ambisjonsnivå for norsk toppidrett Målsetting om «å gjøre de beste bedre» Målsetting
DetaljerFysioterapi ved artroseknær og degenerative meniskrupturer. Heidi Veeser Gallet, fysioterapeut i klinisk aktivitetsavdeling ved Diakonhjemmet Sykehus
Fysioterapi ved artroseknær og degenerative meniskrupturer Heidi Veeser Gallet, fysioterapeut i klinisk aktivitetsavdeling ved Diakonhjemmet Sykehus Kirurgi og eller fysioterapi? Ingen effekt av artroskopisk
DetaljerKlinisk kneundersøkelse
ALLMENNMEDISINSKE UTFORDRINGER Utposten publiserer for tiden en artikkelserie under denne fellesbetegnelsen. Vi ønsker å sette lys på felter av allmennmedisinen som kan virke vanskelige, uklare og diffuse,
DetaljerMakroanatomi - Kneleddet og kneregionen
Makroanatomi - Kneleddet og kneregionen Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Henrik Sahlin IKOM Anatomi Henrik.s.pettersen@ntnu.no 91781065 Pettersen Eksaminatorer Navn Institutt
Detaljer