Regional planlegging som verktøy i Rogaland

Transkript

1 Regional planlegging som verktøy i Rogaland En drøfting av Valg av plantema, planprosess og oppfølging av vedtatte regionale planer (fylkesdelplaner) Synspunkt fra Fylkesmannens miljøvernavdeling ved Odd Kjos-Hanssen

2 Valg av plantema God kommunikasjon mellom FK og FM om aktuelle plantema Ikke felles prioriteringsliste. FK velger politisk hvilke tema som skal planlegges Det kan være politisk enighet om plantema (Nord-Jæren, Grus og pukk, areal- og transport, m fl) eller uenighet mellom FK og nasjonal politikk på planfeltet, eks Jærkysten. FK laget Vakre landskap i Rogaland, den ble aldri FDP, men ble svært mye brukt av FM og enkelte kommuner for å ta vare på landskapsverdier i fylket.

3 Planprosess 1- statsetatene FM og andre relevante statsetater inviteres alltid til å være med di prosjektgruppen for planarbeidet Andre statsetaters medvirkning kan være noe varierende ift det som forventes FM deltar aktivt t i de aktuelle arbeidsgrupper som etableres Planomfanget er stort, og FM sin kapasitet til å jobbe med pblsaker er for liten (en felles repr fra FM-avd) Det har i flere år vært vanskelig for FM å kunne prioritere it regionalplanarbeidet høyt nok og delta tidlig og tilstrekkelig nok i alle deler av planprosessen FK kan med en viss rett hevde at FM har vært for passiv, for lite med i noen planer/deler av planarbeidet Denne utvikling vil trolig fortsette, kanskje forsterkes

4 Planprosess 2 - kommunene Kommunenes involvering i i planarbeidet varierer, fra å være initiativtakere til høyst motvillige deltakere. Kommunene har ofte ikke kommet med nødvendige innspill i rett tid Planlojaliteten oppleves av FM jevnt over svak/varierende. (den finnes tilsynelatende pga at de vet at FM ellers kommer med motsegn/klage) Kommunene er nå mer engasjert i planarbeidet enn tidligere, de ser hvilken betydning FM og FK legger i planarbeidet

5 Planprosess 3 - plangrunnlag FM legger nasjonal politikk, eller vår tolkning av denne til grunn ved planmedvirkningen Med få, men viktige unntak, er denne politikken også førende for FK sitt arbeid med planene FK er god til å få fram et godt, felles kunnskapsgrunnlag for planarbeidet Der kunnskapen er god, - IT-baser og kart - kan det stilles spørsmål om hvorfor FM må bidra med innspill til planarbeidet som FK selv kan skaffe (for å spare ressurser hos FM)

6 Planprosess 4 - prioritering Prioritering av areal ift ulike interesser kan være utfordrende og vanskelig Naturlig nok vil FK generelt prioritere næringsutvikling høyt, mens FM ofte prioriterer it biologisk i mangfold, jordvern friluftsliv og landskap høyt Viktig med en administrativ prosess for omforent planutkast Evt uenigheter vurderes i første omgang av styringsgruppen, seinere Fylkesutvalget/-tinget Benkeforslag i Fylkestinget kan føre til planendringer som etter FM sin oppfatning er i strid med nasj politikk Vedvarende uenighet følger planen til MD sin avgjørelse.

7 Planprosess 5 - vedtaket Planene har hittil vært vedtatt tt av FT og godkjent av MD Uenighet mellom FK og FM, blir avklart ved godkjennelsen Uenighet har også ført til at saken har ligget så lenge i MD, > 5 år, at stridsspørsmålet i mellomtiden er blitt uaktuelt (FDP- Jærkysten og FDP-Haugalandet Uenighet mellom FK og FM kan føre til at planteksten t blir så upresis at den ikke egner seg som politikkdokument i enkeltsaker Det vanligste er at planteksten er presis og derfor meget godt egnet til å følge opp regional og nasjonal politikk på fagfeltet (FDP-Nord-Jæren, Preikestolen)

8 Oppfølgingen av FDP-planene Ingen plan er bedre enn oppfølgingen av planen (planarbeidet er trening før et maratonløp, bruk av planen er gjennomføring av maratonløpet) FK har etter FM sitt syn for liten vilje til å følge opp regionale planer (FDP) i enkeltsaker som utfordrer planen og nasjonal politikk FK ønsker ikke å være overkommune og bruker derfor sjelden innsigelse mot kommunale planer eller klager på dispensasjoner fra planene Dersom planen er presis, bruker FM FDP-ene konsekvent ift alle kommunale planer og enkeltsaker k (grunnlag for innsigelse og klage) Regionalplanarbeidet har derfor vært en suksess i Rogaland

9 Konklusjon for framtida RFK kan se tilbake på et imponerende planarbeid som er grunnlaget for Rogalands arealutvikling. Samspillet med FM i prosessen, og at FM følger opp planene, har vært nødvendige suksesskriterier Regionale planer har derfor svært stor betydning for arealpolitikkens kommuneplaner, reguleringsplaner og behandlingen av dispensasjoner ift disse Her i fylket er det ingen tvil om at videre regionplanarbeid vil være avgjørende for en framtidsrettet arealutvikling