Samordnet transport- og næringsutvikling i Kongsvingerregionen

Transkript

1 Samrdnet transprt- g næringsutvikling i Kngsvingerreginen Markedsgrunnlag g rammebetingelser Geir Berg

2 Samrdnet transprt- g næringsutvikling i Kngsvingerreginen rapprt Sitma AS Prsjekt: Samrdnet transprt- g næringsutvikling i Kngsvingerreginen Oppdragsgivere: Byreginprsjektet i Kngsvingerreginen Oppdragsgivers kntaktpersn Yngve Sjåstad Andreassen Vårt prsjektnummer Skrevet av Geir Berg Kntrllert av Yngve Sjåstad Andreassen, Hedmark Kunnskapspark AS, avd. Kngsvinger Dat Sitma AS 1

3 Samrdnet transprt- g næringsutvikling i Kngsvingerreginen rapprt Sitma AS Sammendrag Nasjnal transprtplan legger frhldene til rette fr etablering av ny næringsvirksmhet Statlige samferdselsinvesteringer i jernbanesektren legger frhldene til rette fr etablering av ny næringsvirksmhet i Kngsvingerreginen. Oppgradering g mdernisering av terminalstrukturen g banenettet vil kunne skape arbeidsplasser g ringvirkninger fr hele reginen. Kngsvinger er et sentralt knutepunkt ved eksprt g imprt av råvarer g industrigds. Med felles privat g ffentlig innsats kan reginen ta en markedspsisjn innen prduksjn g distribusjn av vlumkrevende gds der anvendelse av skinnegående transprt har avgjørende betydning fr bedriftenes knkurranseevne. Analysen er basert på at statlige planer ppfylles sm frventet i frslaget til Nasjnal transprtplan: Strekningen Hamar-Kngsvinger ppgraderes med tilkblinger mellm banestrekningene, elektrifisering g nytt signalanlegg innen Oppgraderingen er så mfattende at det i praksis etableres en ny transprtkrridr med Sverige g Eurpa ver Kngsvinger fr næringslivet på Østlandet, i Midt-Nrge g i Nrdland. Tømmerterminalen på Nrsenga flyttes g blir navet fr tømmertransprt på bane i Nrge. Flyttingen legger frhldene til rette både fr økt eksprt av skgprdukter på jernbane g fr lkal fredling av skgråstff i direkte tilknytning til terminalen. Kapasiteten på Kngsvingerbanen bygges ut sm freslått i neste nasjnale transprtplan. Det anerkjennes at banestrekningene ver Kngsvinger er de viktigste krridrene i Sør-Nrge fr grenseverskridende gdstransprter på krt g mellmlang sikt (de neste 20 årene). Banekrridren ver Krnsjø (Halden) har større plitisk ppmerksmhet, men fr vekst i gdstrafikken på bane er krridrene ver Kngsvinger helt avgjørende. Plitiske ambisjner m gdsverføring til jernbane følges pp med knkrete virkemidler, i samsvar med internasjnale frpliktelser. Kmmunene i Kngsvingerreginen bidrar til ny virksmhet ved at den nye tømmerterminalen tilrettelegges fr gradvis utvidelse fr flere tgprdukter g med mulighet fr samlkalisering med annen næringsvirksmhet. Tilsvarende gjelder fr uttaket av grus ved Granli terminalen. Det legges til rette fr at mlastingen av råvarer kan suppleres med flere ppgaver g med etablering av andre kmplementære næringer. Mange typer virksmhet kan etableres ved baneterminalene Etablering av ny industriell virksmhet i innlandsfylkene basert på fredling av råstff er helt avhengig av tre faktrer; stabile rammebetingelser, et gdt transprtnett g gd tilgang på råvarer. Kngsvingerreginen kan tilby arealer med langsiktige, stabile rammebetingelser i direkte tilknytning til terminalene. Dette er en knapphetsfaktr i mtrent samtlige terminalanlegg fr sjø-, bane- g lastebiltransprt i Oslfjrdmrådet. Det er spesielt innen fire mråder at Kngsvingerreginen kan «ta en psisjn» knyttet til den strategiske beliggenheten i banenettet g reginale frtrinn: 2

4 Samrdnet transprt- g næringsutvikling i Kngsvingerreginen rapprt Sitma AS Mellmlagring, knslidering g fredling av varestrømmer basert på skgsvirke eller andre råvarer der reginen har frtrinn. Frutsetningene ligger vel til rette fr tilknytning av ny virksmhet der råstffet knslideres. Distribusjnen av råvarer kan kmpletteres med andre plasskrevende transprt- g lagringstjenester, sm av byggevareprdukter, dagligvarer, gjenvinningsprdukter g industrigds. Dette kan være permanente g industrialiserte varestrømmer eller prsjektlaster av mer midlertidig karakter sm knslideres før videre transprt. Kngsvinger har gd beliggenhet fr transprt av gds på bane mellm Østlandet g andre landsdeler, g spesielt med Nrd-Nrge (Oftbanen g Nrdlandsbanen). Simuleringer i den statlige transprtmdellen viser at transprtene av reginalt prduserte trevarer g dagligvarer kan verføres i betydelig mfang fra biltransprt til banetransprt med en terminal på Kngsvinger. Semitraileren settes på tget fremfr å bli fraktet ver lange avstander med trekkvgn g sjåfør. Det kan utvide markedsgrunnlaget g medføre betydelige kstnadsbesparelser fr det reginale næringslivet. Kngsvinger kan bli et imprtsenter fr vlumkrevende gds fra Eurpa, blant annet fra Tyskland, Italia g Øst-Eurpa. Gdset knslideres i Kngsvinger g sendes videre til endelig mttaker i samsvar med mttakerens behv. I Drammen er det en terminalperatør sm tilbyr lagringstjenester, transprttjenester g andre verdiøkende tjenester basert på et lignende knsept. Ptensialet er imidlertid tilstede fr flere aktører. Ny virksmhet kan både være relatert til industri, til engrshandel g til tredje parts lgistikk. Fredling av råstff har mange dimensjner, fra halvfabrikata til sluttprdukter. Mulighetene fr utvikling av Kngsvingerreginen sm lgistikksenter kan ppsummeres i en tabell. Den viser at en rekke knsepter kan realiseres: Oppgaver/markedsmråde Reginalt transprt Mellm Gds til/fra (< 500 km) landsdeler EU landene Lagring g distribusjn (nivå 1) X X X Knslidering av varestrømmer (nivå 2) X X X Verdiøkende tjenester (nivå 3) X X X Prduksjn (nivå 4) X X X Knseptbeskrivelse "Bygger på det sm vi har" "Supplerer Alnabru" "Tilknytning internasjnalt nettverk" Figur 1: Varestrømmer g utvikling av Kngsvingerreginen sm gdsknutepunkt. Den ransje fargen viser aktiviteten i lgistikkterminalene i dag. Dette er reginalt gds sm transprteres ver terminalene på Nrsenga g Granli, dvs. at terminalene betjener et markedsmråde sm er innenfr en transprtavstand på mkring 300 kilmeter. Tilrettelegging fr et grønt skifte Det er høyst realistisk at Kngsvingerreginen kan innta en sentral psisjn i det banebaserte transprtnettet, både når det gjelder bredden av ppgaver i terminalene g fr gds sm transprteres ver lengre avstander. Banesektren er svakt utviklet i flere av de aktuelle markedssegmentene i Nrge. Omfanget av de 3

5 Samrdnet transprt- g næringsutvikling i Kngsvingerreginen rapprt Sitma AS grenseverskridende transprtene på bane i Sør-Nrge er på det laveste nivået på 2000-tallet med unntak av gds ver lange avstander mellm Osl g Narvik g transprtene av massevirke. Trafikken har gradvis blitt redusert, blant annet på grunn av manglende statlige investeringer. Baneandelen utgjør mkring 4 % av biltrafikken målt i transprtert vlum når skgsvirke g råstff til svensk industri ver Narvik ekskluderes. Dersm internasjnale g nasjnale ambisjner m gdsverføring fra vei til bane innen 2030 skal innfris blir statlige myndigheter nødt til å gjennmføre tiltak sm styrker banetrafikken ver Kngsvinger. Det er derfr avgjørende viktig at Kngsvingerreginen har etablert seg sm et reginalt g nasjnalt gdsknutepunkt når samferdselsplitikken med str sannsynlighet endres i en mer sjø- g banerientert retning, både i Nrge g i Sverige. I frslaget til kmmende nasjnale transprtplan fram til 2029 er det et mer rbust g driftssikkert banenett sm pririteres fr næringslivets transprter på bane. Terminalene er inndelt i t kategrier; terminaler fr transprt av cntainere (benevnt sm kmbiterminaler) g terminaler fr transprt av massevirke med systemtg (benevnt sm tømmerterminaler). Den nye terminalen sm skal erstatte Nrsenga benevnes sm en tømmerterminal. Det er imidlertid frståelse fr at framtidens gdstransprter på bane blir mer nyanserte. Jernbanedirektratet intrduserte i 2016 begrepet multifunksjnelle terminaler. Utvikling av terminaler fr betjening av flere tgprdukter legger frhldene til rette fr trafikkvekst på bane. Den nye Nrsenga terminalen vil derfr bli designet sm en tømmerterminal med tilrettelegging fr nye tgprdukter g arealer til andre næringsfrmål i neste fase. En tilsvarende utvidelse kan finne sted ved Granli terminalen. Tålmdighet kreves En viktig barriere fr Kngsvinger sm lgistikksenter fr transprter mellm Nrge g Kntinentet er at reginen har få bedrifter sm selger varer utenfr Skandinavia. Det begrenser ptensialet fr knslidering av varestrømmer. Attraktiviteten blant ptensielle samarbeidspartnere er avhengig av at varestrømmene i g gjennm reginen er intermdale, dvs. at de ikke like enkelt kan transprteres dør-til-dør med lastebil. Det trengs derfr knslidering av varestrømmer fr et større gegrafisk mråde. Med økt eksprtaktivitet ver Kngsvinger øker attraktiviteten fr etablering av en innlandsterminal i regi av Osl Havn eller Gøtebrg Havn. Begge havner indikerer str interesse fr et slikt samarbeid dersm varestrømmene ver Kngsvinger øker. Kmbinert areal-, næring- g samferdselsutvikling krever tålmdighet, dyktighet, flaks g et langsiktig perspektiv. I første mgang må frhldene legges til rette fr utvikling av varestrømmer sm gjenspeiler den reginale næringsstrukturen. Det må tilrettelegges fr et gdt samspill mellm gdsterminalene (Nrsenga sm flyttes g Granli) g mellm de t terminalene g mkringliggende næringsmråder (sm SIVA). Det er helheten sm teller ved markedsføring av Kngsvingerreginen fr ny næringsvirksmhet. Det er ikke gitt at gdsterminalene i Kngsvingerreginen gradvis må utvikles i nivåene 1-3 før tyngre prduksjnsvirksmhet etableres (nivå 4). Tiltak sm ikke krever investeringer i vesentlig mfang er lettest å få til. Markedsundersøkelsene viser at det er lav mbilitet g lav investeringsvilje i næringslivet på Østlandet. De indikerer gså at etablering av nye bedrifter er relativt situasjnsbetinget. Flytting eller etablering av datterselskaper er ikke tiltak sm bedriftene planlegger flere år fram i tid. Reginen må derfr ha knkrete tilbud g planer klare når frespørsler kmmer, slik at ny næringsvirksmhet kan pprettes raskt g uten verraskelser fr bedrifter på flytteft. Økt aktivitet g økt sysselsetting kan ppnås gjennm en kmbinasjn av tilrettelegging fr en bred g gradvis utvikling av terminalmrådene g satsing på større industrielle prsjekter. Investeringer i baneinfrastruktur antas å ha nytte 75 år framver i tid. Det er vanskelig å spå når et nytt g ppgradert banenett med tilhørende infrastruktur er mdernisert g tilrettelagt fr betydelig trafikkvekst. I dag går det ca. 16 tg per uke med last fra Nrsenga g ca. 2 tg per uke med last fra Granli. Minimum ett nytt 4

6 Samrdnet transprt- g næringsutvikling i Kngsvingerreginen rapprt Sitma AS gdstg daglig med andre typer last ver Granli g «nye» Nrsenga i 2030 kan være et realistisk ambisjnsnivå. Arbeidet med å øke trafikken ver Granli kan påbegynnes umiddelbart g uavhengig av flyttingen av tømmerterminalen. Veien videre Utvikling av Kngsvingerreginen sm et reginalt g nasjnalt gdsknutepunkt bør følges pp med tiltak innenfr fire spesifikke mråder: Myndighetspåvirkning slik at infrastrukturinvesteringene gjennmføres med ønsket mfang g uten utsettelser. Kstnadsverskridelser i de stre baneprsjektene kan lett føre til at mindre tiltak i Gdspakke innlandet frskyves. Arealer bør tilrettelegges på en best mulig måte, slik at terskelen fr investeringer blir lav fr staten sm utbygger, fr andre infrastrukturfrvaltere g fr private investrer sm skal etablere ny virksmhet. Kngsvingerreginen må markedsføres sm et spennende lkaliseringsalternativ fr «grønn» industri g fr lgistikkrelatert virksmhet basert på frnybare energi. Videre utvikling g perasjnalisering av både ppgaver g transprtbehv ver strekninger sm markedsanalysen peker på, i samarbeid med infrastrukturfrvaltere, aktører i næringslivet g i samferdselssektren. Det er viktig at ptensialet synliggjøres fr bedrifter i et større gegrafisk mråde enn egen landsdel. Et transprt- g lgistikknutepunkt i Kngsvinger er attraktivt fr utenlandske speditører g baneperatører sm vurderer å etablere virksmhet sentralt i det skandinaviske transprtnettet. Aller viktigst er det å få på plass en eller flere «mtrer» fr utvikling av terminalene med tilhørende funksjner. En frmell prsjektrganisasjn basert på samarbeid mellm reginen, fylket g andre interessenter synes nødvendig fr å trekke prsessen videre. Selv m realiseringen av statlige samferdselsinvesteringer kan ta tid er det neppe klkt å avvente videre arbeid til infrastrukturen er ppgradert. Videre utvikling av terminalmrådene inngår i kjerneaktivitetene fr det grønne skiftet g den reginale næringsutviklingen. Tiltakene sm freslås er i begrenset mfang avhengig av fremdriften i realiseringen av statlige infrastrukturinvesteringer på Slørbanen. Det frventes betydelig trafikkvekst på Kngsvingerbanen fr alle tgprdukter dersm kapasiteten utvides. Omkring 200 gdstg frventes å passere per uke ver grensen til Sverige i Satsingen på etablering av lgistikksentra må ses i sammenheng med den samlede innsatsen fr næringsutvikling i reginen g ptensialet fr verdiskapning ver tid. 5

7 Samrdnet transprt- g næringsutvikling i Kngsvingerreginen rapprt Sitma AS Innhld Sammendrag... 2 Nasjnal transprtplan legger frhldene til rette fr etablering av ny næringsvirksmhet... 2 Mange typer virksmhet kan etableres ved baneterminalene... 2 Tilrettelegging fr et grønt skifte... 3 Tålmdighet kreves... 4 Veien videre Innledning Mandatet Satsningen på lgistikk må ses i et skandinavisk perspektiv Et mangeartet næringsliv i reginen Frbedring av transprtnettet åpner mange muligheter Kunnskapsgrunnlaget fr analysen Mer fkus på gds på bane i Sverige Høyere kstnader fr brukerne av vei g jernbane kan frventes Om gdsknutepunkter g deres ringvirkninger Transprtknutepunktene er attraktive lkaliseringer fr nye bedrifter Stre tømmervlumer kreves ved skgbasert næringsutvikling Ptensial fr mange aktiviteter innen lgistikkmrådet Lgistikkppgavene skaper næringsklynger Ringvirkninger knyttet til lgistikksentra Et lgistikksenter skaper stre ringvirkninger Sysselsettingen i transprt- g lgistikknutepunkter Gd reginal sammensetning av lgistikktilbudet Ptensielle terminalfunksjner i et skandinavisk transprtnett Mange muligheter g nen barrierer Råvareressursene legger grunnlaget Gds i retur med tømmertransprtene Lagring av råvarer kan suppleres med andre varegrupper En flerbruksterminal i Kngsvinger kan supplere Alnabru Størst ptensial fr gds til Nrd-Nrge ver Kngsvinger Transprt av gds på bane ver landegrensene Imprtsenter fr vlumkrevende varer En innlandsterminal (Dry prt) i Kngsvinger Nye aktører etablerer seg i Kngsvingerreginen Antatt dimensjnering av en flerbruksterminal Funksjner i en flerbruksterminal

8 Samrdnet transprt- g næringsutvikling i Kngsvingerreginen rapprt Sitma AS 4.2 Dimensjneringskriterier fr tømmerterminalen Dimensjneringskriterier fr annet gds enn skgråstff Utfrming av terminalen Kngsvinger i et langsiktig perspektiv Anbefalinger knyttet til videre framdrift Vedlegg Vedlegg 1 Beregninger med den nasjnale transprtmdellen fr gds Vedlegg 2 - Markedsundersøkelser sm er gjennmført

9 Samrdnet transprt- g næringsutvikling i Kngsvingerreginen rapprt Sitma AS 1 Innledning 1.1 Mandatet Gjennm byreginprsjektet satser Kngsvingerreginen ffensivt g langsiktig på næringsutvikling. Det tilrettelegges fr investeringer sm skal styrke næringslivets vekst g knkurranseevne der reginen har naturgitte, gegrafiske g kmpetansemessige frtrinn. Reginen har særlig gde frutsetninger fr å ta del i det grønne skiftet med skgen sm frnybar ressurs. I denne prsessen har byreginprsjektet engasjert Sitma As med AS Civitas sm underleverandør til å bistå i arbeidet med utvikling g tilrettelegging av tiltak relatert til infrastruktur. Sitma har bred erfaring innen areal-, næring- g samferdselsutvikling rettet mt basisnæringene. Helhetlig g samrdnet innsats på disse mrådene har avgjørende betydning fr den langsiktige verdiskapingen i reginen. Civitas arbeider med ulike frmer fr samfunnsplanlegging, blant annet innen arealutvikling, byutvikling g miljø. Knsulentene fra Sitma g Civitas skal særlig bistå med analyser g erfaring på t mråder: Utvikling av en reginal arealstrategi Kartlegging g analyse av mulighetene fr et ptensielt lgistikksenter i Kngsvingerreginen med en grv beskrivelse av mfanget Reginen har flere bedrifter sm tilbyr transprt- g lgistikktjenester innen ulike mråder. Med lgistikksenter menes videre utvikling av Kngsvingerreginen sm et knutepunkt fr slike tjenester. Det er gde grunner til å satse på lgistikk. Det er en relativt arbeidsplassintensiv næring samtidig sm effektiv vare- g tjenesteflyt er viktig fr næringslivets knkurranseevne. Fr hvert delmrådene har reginen nedsatt en arbeidsgruppe med en egen prsjektleder. Yngve Sjåstad Andreassen i K+ er leder fr arbeidet med utvikling av reginen sm senter fr transprt- g lgistikktjenester. Det leveres t underlagsdkumenter (rapprter) sm grunnlag fr videre arbeid. Denne rapprten gjelder mulighetene knyttet til utvikling av Kngsvingerreginen sm et reginalt g nasjnalt lgistikksenter. En egen delrapprt er utarbeidet vedrørende utfrmingen av en reginal arealstrategi. 1.2 Satsningen på lgistikk må ses i et skandinavisk perspektiv Satsingen på lgistikk baseres på kunnskap m varestrømmene til, fra g gjennm reginen. Kngsvinger er et reginalt transprtknutepunkt der både hvedveier g banenett møtes. Kngsvingerbanen er den sentrale krridren i Nrge fr gdstransprt på bane med utlandet. Banen inngår i tillegg i den viktigste transprtkrridren mellm Sør- g Nrd Nrge ver Narvik. Omkring tnn sjømat passerte Kngsvinger i 2016 fr mfrdeling i Oslmrådet g fr videre transprt mt markedene i Eurpa eller i Østen. Det går flere gdstg på Kngsvingerbanen enn på nen annen banestrekning i Nrge. Gde veifrbindelser er svært viktig fr næringslivet i innlandet. I gjennmsnitt er hver sjuende bil på veien er en lastebil. I 2014 var det 1399 tunge kjøretøy per døgn sm passerte målestasjnen til Statens Vegvesen på E16 mellm Skarnes g Kngsvinger. 688 tunge kjøretøy passerte målestasjnen ved grensen (Mrkulien) i De siste årene har det vært en høyere vekst i årsdøgntrafikken (ÅDT) med tunge kjøretøyer enn med 8

10 Samrdnet transprt- g næringsutvikling i Kngsvingerreginen rapprt Sitma AS persnbiler. Statistikken sm viser utenrikshandelen etter transprtmåte indikerer imidlertid at veksten i transprtert vlum med lastebil er i ferd med å flate ut: Imprt Eksprt Figur 2: Imprt g eksprt til Nrge med lastebil (tnn). Kilde: Statistisk sentralbyrå Den skjeve retningsbalansen gjør at bedrifter sm eksprterer varer har lavere transprtkstnader enn bedrifter sm imprterer varer, under ellers like frhld. Kstnadsfrskjellen gjenspeiler retningsbalansen i transprtkrridren. Dersm eksprten utgjør 60 % av imprten i krridren vil eksprtbedriftenes transprtkstnader være tilsvarende lavere. Ratene varierer med årstid, transprtert vlum g knkurransesituasjn. Fr bedrifter sm eksprterer vlumkrevende varer gir en lkalisering i Kngsvingerreginen frtrinn sm ikke alle er klar ver. I Kngsvingerreginen er det lkalisert nen større industribedrifter sm betjener kunder i Nrge, Sverige g Baltikum. Blant disse er Mapei AS i Nrd-Odal. Fabrikksjef Jan Rger Bren mener at lkaliseringen er ideell fr bedrifter sm retter seg både mt et nasjnalt g et internasjnalt marked: «Vårt knsern har nylig vurdert pprettelse av en ny fabrikk i Stckhlmsmrådet. Resultatet av våre analyser medførte at knsernledelsen valgte å utvide kapasiteten ved bedriften på Sagstua. Lgistikk kstnadene g effektiviteten fra Kngsvingerreginen til Sverige er så gunstige faktrer at det i de aller fleste tilfeller gir knkurransefrtrinn. Reginen har krte avstander til de største markedene både i Nrge g Sverige, i tillegg til at både lønnskstnader g arealkstnader er knkurransedyktige. Sett i et verrdnet samfunnsperspektiv er skjev retningsbalanse er lite ønskelig. Den bidrar til mye tmkjøring med lastebil. Fr gdstransprtene i Kngsvingerreginen er det ingen andre transprtalternativer. Det er mange eksempler på biltransprt ver lange avstander i g gjennm reginen, sm av byggevarer fra Slør til Finnmark eller av fersk sjømat fra ppdrettsanlegg i Hammerfest fr videre flyfrakt til Østen fra Gardermen. Transprt med jernbane ver lange avstander er nrmalt øknmisk frdelaktig sammenlignet med anvendelse av lastebil. Det er en nasjnal ambisjn m å verføre gds fra vei til kjøl g bane. Strtinget har vedtatt knkrete g ambisiøse mål fr realisering innen 2029 sm er planperiden fr kmmende nasjnale transprtplan. Gjennm EØS-avtalen må Nrge gjøre tiltak sm vil føre til stre endringer i transprtsektren. Jernbanetransprt basert på elektrisk drift er hittil den eneste kjente nullutslippsteknlgien fr gds. 9

11 Samrdnet transprt- g næringsutvikling i Kngsvingerreginen rapprt Sitma AS Kngsvingers unike gegrafiske psisjn i det skandinaviske jernbanenettet g veksten i eksprten av skgråstff gir naturlige frtrinn fr utvikling av et nasjnalt transprt- g lgistikknutepunkt basert på skinnegående transprt. Fr videre utvikling av Kngsvingerreginen sm lgistikksenter må varestrømmene knslideres, mlastes g mellmlagres i reginen. Dette er situasjnen fr eksprten av massevirke til Sverige. Hvrdan få det til fr flere varestrømmer? I byreginprsjektet er det spesifisert sju delleveranser sm knsulentene skal utrede. Disse skal sammen «vise veien» fr satsning på lgistikk i Kngsvingereginen: Etablere versikt ver lkale/nasjnale/internasjnale varestrømmer fr å vurdere ptensialet i disse Beskrive utfrdringer g flaskehalser knyttet til dagens lgistikkløsninger, samt nasjnale drivere, interessenter g aktører Beskrive mulighetsrmmet fr et lgistikksenter i Kngsvingerreginen Beskrive hvrdan et lgistikksenter kan bli en del av en skandinavisk transprtløsning Beskrive frutsetninger fr å lykkes g ptensielle effekter av etablering av et lgistikksenter Beskrive hvilke relasjner sm bør etableres/utvikles Gi en anbefaling til videre fremdrift Samtlige delmråder er ivaretatt. Nen av vurderingene sm er gjrt rundt knkurransen i gdsmarkedet g rundt ptensielle utviklingsretninger er frmidlet til ppdragsgiveren gjennm samtaler g møtereferater. 1.3 Et mangeartet næringsliv i reginen Hvedgruppene av gds sm fraktes med skip eller tg er stykkgds, løst uensartet stykkgds g bulkvarer, gså benevnt sm massevarer. Stykkgds er gjerne enheter i standardiserte pakningsstørrelser, sm detaljhandelsvarer, g sm transprteres i lastbærere sm kan verføres mellm transprtmidlene. Bulkvarer er gds sm fraktes i tanker, stre sekker eller binger, sm drivstff, kunstgjødsel, kjemikalier g mineraler. Løst, uensartet stykkgds er skgsvirke, metallplater, metallstenger, kjøretøy g alt sm ikke har standardiserte mål tilpasset en pall eller en cntainer. Bedriftene i innlandet prduserer frtrinnsvis løst, uensartet stykkgds der lastbæreren er tilpasset vareslaget sm transprteres. I prsjektet er det lagt mest vekt på varestrømmer knyttet til det reginale næringslivets behv g frtrinn. Utgangspunktet fr videre utvikling er sammendraget i Sitmas mulighetsstudie i februar 2016 vedrørende et nytt transprt- g næringsknutepunkt i Glåmdalsreginen (nå Kngsvingerreginen): «Glåmdalsreginen (Kngsvinger) bør i første mgang vurderes sm et nasjnalt knutepunkt fr knsentrasjn av vlumkrevende industrigds, byggevarer g skgråstff på bane. Allerede i 2009 ble ideen m Skandinaviakrysset lansert. Her ligger Nrges største tømmerterminal sm i dag er fullt utnyttet. Den mfattende eksprten av skgsvirke bør kunne knslideres med andre typer gds. Videre utbygging av Kngsvingerbanen med tilhørende terminalkapasitet vil legge frhldene til rette fr næringsutvikling samtidig sm transprtnettet i det indre Oslfjrdmrådet avlastes. På grunn av den relativt krte avstanden til Osl (ca. 95 kilmeter fra Kngsvinger) kan en flerbruksterminal i Glåmdalsreginen gså supplere Alnabru med arealkrevende ppgaver, sm mellmlagring av gds g hensetting av tg ved midlertidig kapasitetsverskudd eller i frbindelse med den kmmende frnyelsen av terminalen.» 10

12 Samrdnet transprt- g næringsutvikling i Kngsvingerreginen rapprt Sitma AS Satsingen på lgistikk relatert til tunge g vlumkrevende varer stemmer gdt verens med næringsstrukturen i reginen i dag. Behandling av metaller, stein, jrd g tre utgjør hvedtyngden av bedrifter i prduksjnsnæringene. Det fører igjen til etablering av engrshandel g serviceytelser. Blant serviceytelsene er transprt. De 14 største transprtbedriftene i Kngsvingerreginen msatte i 2015 fr ca. 370 mill. krner (NACE kde 52 i Brønnøysund-registrene). I 2015 hadde Kngsvingerreginen 105 bedrifter med mer enn 10 ansatte g med mer enn 10 mill. krner i msetning innen primærnæringer, industri, bygg g anlegg, engrshandel g transprt (NACE kde 1-52). Næringene er frdelt på følgende måte: Hvedbransjer Antall bedrifter Jrdbruk, skgbruk g utvinning av mineraler 9 Industriprduksjn g bearbeiding av metaller 32 Energi- g vannfrsyning, avløp g avfallsvirksmhet 8 Bygg- g anleggsvirksmhet 28 Engrshandel 16 Transprt 12 Sum bedrifter 105 Figur 3: Sammensetningen av basisnæringene i Kngsvingerreginen (Brønnøysundregistrene) Utfrdringen fr reginen er at det er relativt få vareprduserende bedrifter med mer enn 250 mill. krner i msetning. Det er vanligvis bedrifter ver denne størrelsen sm har tilstrekkelig prduksjn av industrivarer eller ferdigvarer til å anvende banetransprt. Utvikling av Kngsvingerreginen sm transprt- g lgistikksentrum med jernbane sm viktigste transprtfrm må derfr hvedsakelig baseres på tilsig av nye bedrifter relatert til nye varestrømmer g tiltak sm supplerer råvaremsetningen av skgsvirke g grus i reginen. 1.4 Frbedring av transprtnettet åpner mange muligheter Kngsvinger blir et nasjnalt knutepunkt fr de lange banetransprtene mellm Midt- g Nrd Nrge g det sentrale østlandsmrådet dersm de statlige transprtetatenes frslag til Nasjnal transprtplan fr periden vedtas av Strtinget i juni 2017 g realiseres i etterfølgende budsjetter. Gjennm elektrifisering av strekningen Hamar-Kngsvinger blir transprt på bane mellm Midt- g Nrd Nrge g Kntinentet mer attraktivt. Avstandskstnadene fr eksprtnæringene reduseres. Den sentrale beliggenheten i banenettet fremgår av illustrasjnen nedenfr: 11

13 Samrdnet transprt- g næringsutvikling i Kngsvingerreginen rapprt Sitma AS Figur 4: Illustrasjn av viktige banestrekninger ver Kngsvinger (arbeidsgruppen) Jernbanetransprt er svært knkurransedyktig med lastebiltransprt når gdset fraktes ver lange avstander, sm ut ver 700 kilmeter. Tget kan gså knkurrere på krte strekninger, men markedsandelen øker med avstand. I nasjnal sammenheng er det sjøtransprten sm er det viktigste transprtmidlet da majriteten av transprtene er bulkvarer (gså benevnt sm massevarer). Jernbane er mest interessant fr stykkgds sm skal leveres med krtere leveringstid enn hva skipet klarer. Utviklingen går i retning av mer spesialisert prduksjn i mindre partier sm leveres «just in time» til varemttakeren. Jernbanen knkurrerer derfr mest med lastebilen når det gjelder gds. Hverken Nrdlandsbanen, Trønderbanen, Slørbanen eller Rørsbanen er elektrifisert. Fr trafikkutviklingen i de lange krridrene er det en barriere at frskjellige lkmtiver må anvendes. Hvr str barrieren er avhenger av knkurransesituasjnen mellm transprtmidlene. Trønderbanen elektrifiseres innen Gdspakke Innlandet er benevnelsen på tiltakene sm har sm frmål å gdstransprt på bane i g gjennm Hedmark g Oppland g sm legger grunnlaget fr de lange grenseverskridende transprtene. Gdspakken har str betydning fr Kngsvinger sm et nasjnalt transprtknutepunkt. Den består av tre nye gdsterminaler, tre nye banekblinger (tilsvinger) g elektrifisering av strekningen Hamar-Kngsvinger: 12

14 Samrdnet transprt- g næringsutvikling i Kngsvingerreginen rapprt Sitma AS Figur 5: Illustrasjn av Gdspakke Innlandet i frslaget til Nasjnal transprtplan Gdspakke Innlandet kunne like gjerne vært benevnt sm Næringspakke Innlandet eller C2 pakke Innlandet. Den er satt sammen av tiltak freslått av de nasjnale transprtetatene i kmmende nasjnale transprtplan med realisering innen Kunnskapsgrunnlaget fr analysen Siden ppstarten i juni i fjr har det blitt stadig tydeligere at bedre samferdselsinfrastruktur er svært avgjørende fr det reginale næringslivets vekst g utvikling. Det er lav investeringsaktivitet i fastlandsindustrien g bedriftene knslideres der de er. Fr å ppnå vekst g mbilitet er ffentlige tiltak ver et bredt felt helt avgjørende. Kvaliteten på samferdselsinfrastrukturen har særlig str betydning fr transprtg arealintensive bedrifter. Infrastrukturen må være på plass g «gdkjent» før bedrifter i dette segmentet fretar investeringer. Gd kvalitet g kapasitet i det reginale vei- g banenettet g i tilhørende terminalstruktur er et knkurransekrav. Det er et frtrinn dersm kstnadsnivå g kapasitet er vesentlig bedre enn hs knkurrentene. 13

15 Samrdnet transprt- g næringsutvikling i Kngsvingerreginen rapprt Sitma AS Arbeidsgruppen i prsjektet har brukt en del tid på å påvirke de ffentlige rammebetingelsene fr lgistikkutvikling i reginen, i kmbinasjn med kartlegging av næringslivets utvikling g behv. Kunnskapsgrunnlaget fr denne rapprten hviler på fem pilarer: De nasjnale transprtetatenes frslag til investeringer de neste tlv årene i samferdsels infrastruktur i Kngsvingerreginen, eller sm har betydning fr reginen Intervjuer med vareeiere g aktører i lgistikkbransjen, samt t spørreundersøkelser (både nettbasert g på telefn). I alt er ca. 370 bedrifter er spurt m synspunkter. Varestrømsanalyser i den nasjnale transprtmdellen fr gds Arbeidet med den reginale arealplanen fr Kngsvingerreginen Arbeid med tilstøtende prsjekter, sm beregning av nytten av Gdspakke Innlandet, kartlegging av ptensialet fr etablering av innlandsterminaler (Dry Prts) i regi av Osl Havn g beregninger rundt avvist nytte ved manglende utbygging av Kngsvingerbanen. Utdrag av spørreundersøkelsene g resultatene i den nasjnale transprtmdellen er vedlagt rapprten. Mer infrmasjn fra spørreundersøkelser g intervjuer kan frmidles på frespørsel. 1.6 Mer fkus på gds på bane i Sverige Vårt nabland huser stre bedrifter i innlandet sm prduserer fr et internasjnalt marked. Svenskene har derfr en tydelig strategi fr utvikling av viktige nasjnale transprt- g lgistikknutepunkt basert på jernbanetransprt til Kntinentet eller til viktige havner. Knutepunktene er knyttet til EUs sentrale transprtnettverk. I Nrge har utviklingen gått i retning av at man ikke skal ha en ffensiv investeringsplan på dette mrådet, men heller verlate utviklingen til markedskreftene. Det gjelder både ved sjø- g landtransprt. Med unntak av byggingen av en ny gdsterminal i Sandnes har det ikke blitt fretatt statlige investeringer i terminalinfrastruktur fr gds i vesentlig mfang på 2000-tallet. I mellmtiden har investeringsmfanget fr hver kilmeter jernbane skutt kraftig i været. Det er spesielt i bymråder at utbygging er ekstremt kstbart, sm 1300 mill. krner per kilmeter ved utbygging av Fllbanen. Det har medført at satsing på «smale grupper» blir samfunnsøknmisk ulønnsmt i de statlige transprtanalysene. Satsingen på vedlikehld er i stedet intensivert. Målt i tnnkilmeter har jernbanen i Nrge siden 2008 hatt en svakt synkende markedsandel. Andelen av transprtarbeidet er ca. 6 % sammenlignet med ca. 14 % i vårt nabland. Utviklingen er imidlertid i ferd med å snu. Fr første gang siden 2007 viser cntainertrafikken en økende trend, selv fr destinasjner sm har en bred knkurranseflate med lastebiltransprt. Fr råvaretransprt g fr gds ver lange avstander har jernbanen en sterk markedspsisjn. I Sverige er det tre sentrale stasjner der gdstg deles g settes sammen i banenettet. Mest kjent av disse er Hallsberg i nærheten av Örebr. Rundt Hallsberg har det etablert seg en rekke bedrifter, både prduksjnsbedrifter g bedrifter innen lgistikk. Kngsvinger har ptensial til å bli et slikt knutepunkt på Østlandet dersm samferdselsinfrastrukturen tilrettelegges fr dette, dg i en vesentlig mindre skala. Rammene fr utvikling av en «mini-hallsberg» terminal med mkringliggende næringsmråder ligger derfr til grunn fr arbeidet selv m markedsgrunnlaget på krt sikt er skgsvirke i stedet fr industrivarer. 14

16 Samrdnet transprt- g næringsutvikling i Kngsvingerreginen rapprt Sitma AS 1.7 Høyere kstnader fr brukerne av vei g jernbane kan frventes Den kraftige veksten i samferdselsinvesteringene de siste ti årene medfølges av en kntinuerlig økende bmpengeandel. Fagmiljøene har ulike ppfatninger m tungtrafikken betaler en riktig andel i frhld til arealbruk, slitasje g miljøutslipp. Veibruksavgiften fr lastebiler er t-tre ganger høyere enn satsen fr persnbiler. Hittil har ikke veksten i bmpenger eller drivstffavgifter ført til vesentlige endringer i transprtmønstrene fr næringslivets transprter. Det nærmer seg tidspunktet fr når dette vil skje. Alle nye veiprsjekter sm ikke er begrunnet med økt trafikksikkerhet er i ferd med få en finansieringsandel fr brukerne på % av investeringen ved en nedbetaling ver 20 år. Andelen har skutt i været fr veiprsjektene, blant annet fr å kunne gi bidrag til investeringer i skinnegående persntrafikk. Det meste tyder på at kstnadene fr næringslivets transprter i det sentrale Oslmrådet vil øke betydelig fra dagens nivå, samt at differensierte satser innføres ut fra ulike hensyn. 50 nye bmanlegg er under planlegging ifølge et ppslag i Aftenpsten. Trafikken til g gjennm Osl ppleves sm meget krevende av transprtørene. Dersm en lastebil fra en destinasjn nrd fr Osl må stå 30 minutter i gjennmsnitt i kø fr å levere en cntainer på Alnabru eller fr å kmme gjennm Osl har det en selvkst på mkring 350 krner. Ved betaling av 160 krner i bmpenger i tillegg (satsene økes i 2017), vil merkstnaden bli pp mt 500 krner. Det tilsvarer en ekstra kjørelengde på ca. 30 kilmeter fr en semitrailer med nrsk sjåfør. Dersm køståingen i tillegg er lite frutsigbar g kapasiteten ved terminalen er begrenset blir den pplevde merkstnaden vesentlig høyere. Ønske m andre transprtløsninger vil presse seg fram. I Sverige skal et utvalg i løpet av våren 2017 legge fram frslag til økt brukerfinansiering av vei- g baneinvesteringene. Svenskene har samme situasjn sm ss; et til dels påtrengende behv fr nye, stre samferdselsinvesteringer sm vanskelig kan finansieres ver skatteseddelen. Det kan få str betydning fr jernbanens knkurranseevne på tvers av landegrensene. 15

17 Samrdnet transprt- g næringsutvikling i Kngsvingerreginen rapprt Sitma AS 2 Om gdsknutepunkter g deres ringvirkninger 2.1 Transprtknutepunktene er attraktive lkaliseringer fr nye bedrifter I dette kapitlet drøftes ulike typer lgistikkrelatert virksmhet sm kan etableres ved et sentralt transprtknutepunkt. Det skilles mellm tre hvedgrupper av terminaler: Industriterminaler. Dette er terminaler sm er knyttet til ivaretakelse av behvet fr lagring g transprt av råstff g ferdigvarer fr én eller flere nærliggende prduksjnsbedrifter. Sentrallagre eller engrshandelsterminaler. Disse terminalene er knyttet til virksmheten hs en grssist eller imprtør, sm innen dagligvarer eller innen annen detaljhandel. Omlastingsterminaler Disse terminalene er nder i et transprt- g lgistikknettverk sm betjener mange bedrifter. Terminalens navn gjenspeiler hvilket vareslag eller transprtmiddel sm anvendes, sm tømmerterminal, samlastterminal, gdsterminal, havn etc. De statlige investeringene er relatert til mlastingsterminaler, med tilrettelegging fr rutegående trafikk g lik behandling av alle aktører. Det har vært lite fkus på tilrettelegging fr næringsvirksmhet i terminalens nærmeste mland sm kan nyttiggjøre seg transprttilbudet. Lasten fraktes mellm terminalen g destinasjnen med lastebil slik at avstanden til terminalen ikke har vært ansett sm avgjørende. Terminalene benevnes derfr sm intermdale terminaler sm betyr gdsverføring mellm t frskjellige transprtmidler i en frsyningskjede. Omlastingsterminalene fr jernbane har hittil vært inndelt i tre kategrier; kmbiterminaler, vgnlastterminaler g tømmerterminaler. En kmbiterminal er en terminal der standardiserte lastbærere bytter transprtmetde uten att selve gdset berøres. Lastbæreren er vanligvis en cntainer sm løftes av g på transprtmidlene. En tømmerterminal har hittil vært definert sm et pplastingspunkt fr massevirke sm transprteres med spesialiserte lastbærere g egne tg. Utviklingen går i midlertid i retning av at tgene frakter ulike frmer fr gds på samme tgstamme. Jernbanedirektratet har derfr innført begrepet multifunksjnelle terminaler fr å legge frhldene til rette fr mer fleksible terminalløsninger i framtiden. Kngsvingerreginen er pptatt av at det skal bygges en multifunksjnell terminal sm erstatter Nrsenga fremfr en tradisjnell tømmerterminal kun rettet mt transprt av massevirke. Det har gradvis blitt økt frståelse fr transprtsystemets betydning fr næringsutviklingen. De statlige gdsterminalene må lkaliseres på grunnlag av en samrdnet samferdsel-, areal- g næringsstrategi fremfr sektriserte planer. Større industribedrifter sm fredler råstff i et internasjnalt marked er avhengige av å etablere seg ved et transprtknutepunkt fr at kstnadene ved transprt blir lavest mulig. Det er ikke mange slike knutepunkter å velge mellm på Østlandet med næringsarealer i direkte tilknytning til et intermdalt transprtknutepunkt. Den største industriklyngen nrd fr Osl er på Raufss. Her ble banespret til næringsmrådet fjernet fr ca. 10 år siden. Det kan vanskelig reetableres. Fra Raufss industripark går det mer enn utgående biltransprter hvert år, frtrinnsvis til industrien i Tyskland g til Osl Havn. Kstnadsbesparelsen ville vært betydelig dersm skinnegående transprt hadde vært mulig. De fleste bedriftene ønsker ikke å investere i kstbar samferdselsinfrastruktur selv. De vil knsentrere seg m sin kjernevirksmhet. Fr industrietableringer kan det være avgjørende at en tredje part har ivaretatt 16

18 Samrdnet transprt- g næringsutvikling i Kngsvingerreginen rapprt Sitma AS grunnlagsinvesteringene slik at investeringsbehvet g risiken fr ptensielle nye bedrifter blir lavest mulig. Behvet fr en tydelig g frutsigbar terminalstrategi i statlig regi er derfr høyere enn før. 2.2 Stre tømmervlumer kreves ved skgbasert næringsutvikling En versikt fra Hedmark Kunnskapspark avd. Kngsvinger viser at det er 36 bedrifter i Kngsvingerreginen g Våler innen trebearbeiding, varmeprduksjn g bygg- g anleggsvirksmhet sm er basert på skgprdukter. Den største bedriften innen trebearbeiding er Frestia på Braskereidfss med i verkant av 600 mill. krner i årlig msetning. Det er mange sagbruk g høvlerier sm er basert på lkalt råstff. Dersm ny industriell virksmhet skal etableres i tilknytning til en baneterminal vil den kreve en råstfftilgang sm i str grad er avhengig av en effektiv banetilknytning. Pöyry Management Cnsulting AB gjennmførte i 2014 en analyse av skgnæringen i Nrge i regi av Innvasjn Nrge. Den viste at skgen har mange anvendelsesmråder g at mange markedssegmenter dmineres av nen få internasjnale aktører. Ofte er det relativt stre enheter sm må etableres fr å være knkurransedyktig. I rapprten var det en tabell sm viste gjennmsnittlig prduksjn g råstffbehv i de mest relevante markedsmrådene fr ny industri: Prduksjn 2013 (Nrge) Gjennmsnittlig kapasitet nytt anlegg Råstffbehv nytt anlegg (m3fub) Prduktsegmenter Tremekaniske prdukter: Trelast m3fub m3fub m3fub Utviklede treprdukter, sm limtre N/A N/A N/A Spnplater m m m3fub Sftbard (islasjnsplater) m m m3fub Trefiberplater (MDF, HDF) m m3fub Papir- g emballasjeindustri: Avispapir tnn tnn m3fub Trykk- g skrivepapir tnn tnn m3fub Kartng tnn m3fub Kraftliner tnn tnn m3fub Sekkepapir tnn m3fub Blekt bartre sulfat tnn m3fub Disslving masse tnn tnn m3fub Fluff masse (hygieneprdukter) tnn m3fub Mykpapir tnn tnn m3fub Drivstff: Bidiesel m m3fub Bietanl m m3fub Pyrlyselje m m3fub Pellets: Industriell pellets (energi) tnn m3fub Knsument pellets (ppvarming) tnn tnn m3fub Bibaserte materialer: N/A N/A N/A Figur 4: Prsjektet "Markedsanalyse - Skgnæring i Nrge" 2014 (Pöyry Management Cnsulting AB). 17

19 Samrdnet transprt- g næringsutvikling i Kngsvingerreginen rapprt Sitma AS Betegnelsen «fub» er fastkubikkmeter uten bark. Omregningen m3fub/tnn er ca. 0,7. Den nye tømmerterminalen planlegges med en mlastingskapasitet på 1,0 mill. m3 per år. En industrietablering innen f.eks. papir- g emballasjeindustri eller drivstffprduksjn kan lett kreve samme råstfftilgang sm den nye terminalen er dimensjnert fr. Av den årsak bør det gså tilrettelegges fr betydelige næringsarealer i direkte tilknytning til tømmerterminalen. En fabrikk fr prduksjn av massivtre er under etablering i Kngsvinger. Det er uklart m denne virksmheten vil ha nytte av en ny tømmerterminal med utvidede bruksmråder. 2.3 Ptensial fr mange aktiviteter innen lgistikkmrådet I tillegg til råstffbasert næringsutvikling synes det å være mest ptensial fr etablering av ulike frmer fr lgistikkfunksjner i tilknytning til terminalene i Kngsvingerreginen. Lgistikk mfatter alle ppgaver relatert til vareflyten i en frsyningskjede. Den internasjnale betegnelsen er supply chain management. Kjerneppgavene innen lgistikk er innkjøp, rdrebehandling, lagring g transprt. Det er vanlig at transprtppgavene ivaretas av en ekstern leverandør. Fr de andre ppgavene innen lgistikk er drift i egen regi hvedregelen. Mer enn 80 % av bedriftene kjøper transprttjenester, enten fra en lkal samarbeidspartner eller et eksternt transprtnettverk. Ivaretakelse av driftstjenester sm er viktige fr kundene anses å være en del av bedriftens kjernevirksmhet. Lgistikk i regi av en tredje part er lettest å få til når prdusenten hlder til i et annet land g trenger en samarbeidspartner. Det er på mange måter frdelaktig å ivareta lgistikktjenestene i direkte tilknytning til vareflyten i en gdsterminal. Det medfører ingen ekstra transprtkstnader til en annen terminal dersm varen skal sendes videre. Havnene i Nrge er flinke til å tilby lagring g andre verdiøkende tjenester i frbindelse vareflyten ver havna. I banesektren har peratørene knsentrert seg mest m transprtytelsen g «glemt» lgistikken rundt. Det skyldes delvis at deres kunder tilbyr de samme tjenestene. Green Carg hadde fr nen år siden en betydelig tredje parts lgistikkvirksmhet i Sverige. Denne ble slgt g virksmheten til selskapet ble knsentrert rundt transprtytelsen. I internasjnal sammenheng er det en vesentlig høyere andel tredje parts lgistikktjenester enn i Nrge. Arealknapphet g knsentrasjn av næringslivet i glbale rganisasjner er viktige drivkrefter fr å anskaffe tjenester fra en tredje part. Drift i regi av en tredje part sikrer at bedriftene i større grad kan knsentrere seg m sine kjerneppgaver. «Insurcing g utsurcing» av tjenester er trender sm kmmer g går i de stre bedriftene. Det antas at nrske bedrifter etter hvert vil verlate flere administrative ppgaver til en spesialisert tredjepart, g at viktige prduksjnsppgaver i større grad utføres i egne lkaler. 2.4 Lgistikkppgavene skaper næringsklynger En variant av tredje parts lgistikk er kjøp av tjenester fra en samarbeidspartner når et selskap driver salg i et annet land. Ofte søkes samarbeidspartnere sm er lkalisert rett ver grensen, sm i Hedmark eller Østfld. I Halden er det flere selskaper sm ivaretar kundeservice g lgistikktjenester fr utenlandske bedrifter sm ønsker et brhde i Nrge. Veksten i netthandelen på tvers av landegrenser styrker etterspørselen etter samarbeidende distribusjnssentra i andre land. Kundene frventer krt leveringstid, enten samme dag eller innen neste dag. Den vanligste frmen fr lgistikk i regi av tredje part er mttakskntrll, lagring g distribusjn av prdukter fr vareeiere. Ordremttak g fakturering ivaretas av ppdragsgiveren selv. Leverandørene av lgistikkytelsene 18

20 Samrdnet transprt- g næringsutvikling i Kngsvingerreginen rapprt Sitma AS blir gradvis mer integrert i ppdragsgivernes frsyningskjede. Infrmasjn m hvilke aktiviteter sm skal gjennmføres mttas per telefn, via nettet eller baseres på et fast frsyningspplegg. På neste nivå er leverandøren av lgistikktjenester aktiv i å utvikle varestrømmene gjennm å binde sammen behvene til flere kunder. Et slikt selskap benevnes sm en speditør eller en samtransprtør. Speditøren inngår i et transprt- g lgistikknettverk sm tilbyr tjenester ver et vidt spekter g ver et større gegrafisk mråde. Det er frtsatt relativt begrenset samarbeid g integrasjn mellm lgistikkleverandøren g vareeierne. På nivået deretter er lgistikkppgavene en integrert del av vareflyten hs vareeieren. Ivaretakelsen av funksjner verføres til tredje part. Det er full IT integrasjn mellm lgistikkleverandøren g vareeieren. På det høyeste nivået har flere transprt- g lgistikkbedrifter etablert seg ved terminalen. Vareeiere har verlate viktige lgistikkfunksjner til underleverandører sm aktivt søker å frbedre funksjnene gjennm et nært samarbeid med kundene g vareeierne. Ofte trekker de til seg en flra av underleverandører, sm innen frvaltning g vedlikehld av teknisk materiell. Disse fire nivåene kan man finne igjen i en trappetrinnsmdell der sysselsettingen g verdiskapningen i terminalen er direkte relatert til hvr høyt pp i trappa sm lgistikknutepunktet befinner seg: 6. Mange bedrifter i reginen har etablert virksmhet i gdsknutepunktet, inkl. kntr- g serviceppgaver 5. Sentrallagerfunksjner er etablert. Varer behandles fr flere bedrifter 4. Verdiøkende tjenester tilbys, sm sammenstilling av prdukter, varekntrll, reparasjn av prdukter g tllagertjenester 3. Spedisjnstjenester utføres 2. Distribusjnstjenester utføres, sm transprt, rdrebehandling g lagringstjenester inne g ute 1. Skifte av last mellm transprtmidler g deptfunksjner fr last g lastbærere Figur 6: Verdiskapingen i et transprt- g lgistikkknutepunkt (Sitma). Fr at lgistikk skal bidra til næringsutvikling i Kngsvingerreginen er det derfr viktig at reginen trekker til seg t kategrier av virksmheter: Bedrifter sm har behv fr mfattende intermdale transprt- g lgistikktjenester g sm samtidig har andre funksjner sm kan verføres til Kngsvingerreginen. Bedrifter sm kan levere transprt- g lgistikktjenester til næringslivet ver et bredt spekter av ppgaver Det er satt en strek i illustrasjnen mellm nivå 2 g nivå 3. Det er først når reginen tiltrekker seg speditører sm binder sammen varestrømmer fra flere bransjer g bedrifter at verdiskapningen skyter fart i reginen. 19

21 Samrdnet transprt- g næringsutvikling i Kngsvingerreginen rapprt Sitma AS 2.5 Ringvirkninger knyttet til lgistikksentra Et lgistikksenter skaper stre ringvirkninger Innen kategriene transprt, lagring g spedisjn er det ca sysselsatte i Nrge. Dette er blant de største næringene innen privat sysselsetting. Handelsnæringen er størst med ca sysselsatte. I industrien er det ca sysselsatte. Ullensaker kmmune har flest ansatte innen lgistikk sm andel av samlet sysselsetting i Nrge. Årsaken er etableringen av hvedflyplassen. Fr Innlandet har etableringen av Osl lufthavn Gardermen i 1994 hatt enrm betydning. Trafikkveksten bare frtsetter, både i persntrafikken g i transprtene av sjømat. Ringvirkningene av en flyplass antas å være mer enn fem ganger høyere enn antall ansatte i terminalene. Lgistikksentrene i Vestby har grdd fram på grunnlag av kmmunens evne g vilje til å engasjere seg i næringsutvikling tidlig på 1990-tallet. Litt flaks var gså inne i bildet da frløperen til NrgesGruppen først ville etablere seg i Lier på mtsatt side av Oslfjrden, men de fikk ikke lv av hensyn til blmsterflraen på tmta. Utviklingen av lgistikkparkene i Vestby har bidratt til etablering av mkringliggende servicenæringer g utbygging av ssial infrastruktur. Beflkningsvekst har igjen ført til etablering av detaljhandel g styrket Vestby sm knutepunkt fr areal- g transprtintensive næringer. Imidlertid viser frskningen at det ikke alltid kan slås fast at samferdselsinvesteringer fører til næringsutvikling g øknmisk vekst. Det må være et markedsgrunnlag sm kan nyttiggjøre seg investeringen. I tillegg må investeringen være vesentlig fr de sm det angår. Nytten av samferdselsinvesteringer i statlig regi måles vanligvis gjennm verdsettelse av tidsbesparelsen fr brukerne. Direkte næringsnytte g ringvirkninger er ikke inkludert i de prissatte nytteeffektene. Det anses at Nrge har tilnærmet full sysselsetting slik at tiltak sm fører til etablering av nye arbeidsplasser kun er en mfrdeling av nytte. Siden 2014 er det imidlertid tillatt fr samfunnsøknmiske miljøer å benytte egne mdeller sm supplement til de statlige mdellene. 2.6 Sysselsettingen i transprt- g lgistikknutepunkter En tmmelfingerregel er at et transprtknutepunkt bidrar til én til t arbeidsplasser per dekar areal, inkl. transprtarbeid til/fra terminalen. Når lgistikksentre i tillegg etableres (men uten flytting av øvrige funksjner i bedriftene) øker sysselsettingen til ca. tre ansatte per dekar. Flere av næringsparkene på Østlandet sm er rettet mt areal- g transprtintensive bedrifter (såkalte C-bedrifter) har en sysselsetting per dekar i dette mfanget. Dersm ytterligere ringvirkninger kan ppnås, sm flytting av samtlige funksjner i en bedrift, øker arbeidsplassintensiteten per dekar areal. Undersøkelser fra USA viser betydelige frskjeller i sysselsettingseffekter i tilknytning til etablering av gdsterminaler. Sm fr næringsetableringer ellers er det en frutsetning at terminalen er sentralt lkalisert i frhld til markedsgrunnlaget g at anvendelse av terminalens tjenester skaper knkurransefrtrinn. Stabile rammebetingelser må kunne tilbys. Gdsterminalen bør gså være en «dry prt,» dvs. at aktørene i terminalen kan tilby næringslivet transprttjenester dør-til-dør ver et strt gegrafiske mråde med alle transprtmidler, sm banetransprt til en nærliggende havn. Det freligger én mfattende g trverdig undersøkelsen av nytten av et transprtknutepunkt i Nrge. Det er av Mss Havn KF i regi av Sitma AS g Trøndelag Frskning & Utvikling AS i 2015 fr Mssereginens næringsutvikling AS. Her ble 25 bedrifter intervjuet i kmbinasjn med simulering av varestrømsendringer ved 20

22 Samrdnet transprt- g næringsutvikling i Kngsvingerreginen rapprt Sitma AS anvendelse av frskjellige ffentlige mdellverktøy. Både sparte transprtkstnader fr næringslivet, sparte C2 utslipp sm følge skipstrafikken g direkte g indirekte sysselsettingsvirkninger ble vurdert. Det ble lagt et strengt vesentlighetsprinsipp til grunn i beregningen av havnas nytte fr næringslivet. Det ble ikke frutsatt at bedriftene sm anvender havna vil endre sin prduksjn selv m havnetilbudet skulle falle brt. Mss Havn er blant Nrges største cntainerhavner målt i gdsmslag med TEU (20 fts cntainerenheter), tilsvarende tnn, ver kaikanten i I tillegg transprteres råstff til Rckwl, avfall fra England g skgsvirke til Tyskland ver havneterminalen. Det ble beregnet at halvparten av trafikken ville blitt verført til veitransprt g halvparten av trafikken til andre havneterminaler i Oslfjrden dersm Mss Havn ble nedlagt. Mss Havn anløpes primært av shrtsea rederier, dvs. at lasten kmmer fra eller skal til destinasjner på Kntinentet. I havnemrådet med ca. 85 dekar utnyttbart havneareal var det sysselsatt 176 årsverk i Med indirekte sysselsettingseffekter ble havnas betydning beregnet til ca. 270 årsverk. Det gir en sysselsettingseffekt på 2-3 årsverk per dekar areal. Undersøkelsen viste fr øvrig at sysselsettingseffekten av en gdsterminal er større fr løst stykkgds enn fr cntainerisert gds. Det skyldes at løst uensartet stykkgds (sm massevirke g byggevarer) er vanskeligere å mlaste til andre transprtmidler. 2.7 Gd reginal sammensetning av lgistikktilbudet Kngsvingerreginen har allerede et gdt grunnlag fr å satse på transprt g lgistikk. Bedriftene har tunge varestrømmer basert på biltransprt mellm destinasjner i Skandinavia. Det er t aktører i Kngsvinger sm tilbyr tredjeparts lgistikktjenester. Det er Kurér Hlding AS sm gjennm datterselskapet Skandinaviaterminalen AS tilbyr transprt- g lagringstjenester på SIVA mrådet. Benders Nrge As Avd Granli utfører terminaltjenester g distribusjn på Østlandet fr Benders AB i kmbinasjn med virksmheten til Gunnar Hlt Grusfrretning AS i Grpa på Granli. Her fraktes grus ut til Sverige g belegg- g takstein tilbake til det Nrske markedet, Tømmerterminalen på Nrsenga kunne ha mlastet flere prdukter enn massevirke dersm kapasitet var tilstede fr dette. En ny baneterminal fr skgsvirke nrd fr Kngsvinger g t supplerende lgistikkterminaler der den ene har banespr vil samlet kunne tilby et bredt spekter av tjenester fr skgnæringen, byggenæringen g fr andre bransjer sm har behv fr gds i transitt eller fr mellmlagring i tilknytning til et sentralt transprtknutepunkt. Fr samtlige terminaler er ppgradering av transprtnettet avgjørende fr videre vekst. Illustrasjnen nedenfr viser avstanden mellm terminalene: 21

23 Samrdnet transprt- g næringsutvikling i Kngsvingerreginen rapprt Sitma AS Figur 7: Gdsterminaler g næringsmråder i g rundt Kngsvinger Kartet nedenfr viser terminalmrådet i Granli: 22

24 Samrdnet transprt- g næringsutvikling i Kngsvingerreginen rapprt Sitma AS Figur 8: Flyft av terminalmrådet i Granli 23

25 Samrdnet transprt- g næringsutvikling i Kngsvingerreginen rapprt Sitma AS 3 Ptensielle terminalfunksjner i et skandinavisk transprtnett 3.1 Mange muligheter g nen barrierer Blant helt sentrale spørsmål ved utfrmingen g satsingen på en ny gdsterminal er hvilke varestrømmer sm den skal rette seg mt g hvrdan den skal skille seg ut fra knkurrentene. Nå er det ikke så mange knkurrenter på Østlandet fr gds på bane. Alnabru i Osl er navet fr cntainertransprt i Nrge. Sm mlastingspunkt betjener terminalen det reginale næringslivet. Dette er i hvedsak nasjnale engrshandelssentra innen detaljhandel. Disse er frtrinnsvis lkalisert i aksen Mss-Gardermen. Drammen er senteret fr billgistikk g fr imprt av industrigds med tradisjnelle jernbanevgner (single wagn lad). Ne skgsvirke fraktes i retur. I Drammen ønsker Jernbanedirektratet å samle all gdstransprt på bane på Hlmen (Drammen Havn) fr å frigjøre arealer til utbyggingen av IC nettet. Det vil føre til arealknapphet g arealeffektivisering både fr sjø- g banetransprtene. Hva sm skjer med Alnabru er usikkert. Det er strt behv fr frnyelse av den tekniske infrastrukturen. Det synes lite sannsynlig at vesentlige kapasitetsutvidende tiltak blir gjennmført. Det er mer sannsynlig at det etableres av avlastningsterminal på Hauerseter. I Jernbanedirektratets gdsstrategi benevnes denne sm en multifunksjnell terminal, dvs. en terminal sm ivaretar både cntainertrafikk g andre frmer fr gds. Investeringsmfanget ved utbygging av cntainerterminaler synes å ha gått rett i været de siste årene, jfr. knseptvalgutredninger fr nye gdsterminaler i Bergen g i Trndheim. Det er uklart m etablering av en multifunksjnell terminal på Hauerseter (Gardermen) blir priritert i kmmende planperide. Rammebetingelsene fr gdstransprtene på bane i det indre Oslfjrdmrådet er krevende, både på grunn av manglende frutsigbarhet med hensyn til investeringer, utbyggingen av IC nettet fr persntrafikken g pririteringen av persntg fran gdstg. Ved anvendelse av Rørs- g Slørbanen g terminalen i Kngsvinger kan alle disse utfrdringene unngås. Kngsvinger kan tilby gd kapasitet i både banenett g terminaler, selv m kapasiteten i banenettet mellm Kngsvinger g Hallsberg er mer anstrengt enn ønskelig. I prinsippet kan gdsterminalene i Kngsvinger utvikles i flere retninger, både gegrafisk g i bredden av ppgaver. Det er få begrensninger fr hva sm er mulig å få til: Figur 9: Utviklingsretninger fr en baneterminal fr gds (Sitma) Den ransje linjen markerer basisaktivitetene i dag på Nrsenga g i Granli. Etablering av tilsvarende funksjner fr internasjnal trafikk utenm Skandinavia synes mest krevende. Årsaken er at det er lite eksprt fra reginen g at det er helt nye varestrømmer sm skal etableres. Hver av mrådene drøftes nærmere i etterfølgende avsnitt. 24

26 Samrdnet transprt- g næringsutvikling i Kngsvingerreginen rapprt Sitma AS 3.2 Råvareressursene legger grunnlaget Fr Kngsvingerreginen er anvendelsen av råvareressursene fundamentet fr annen aktivitet. Skgfylket Hedmark inngår i råstffgrunnlaget til både nrsk g svensk fredlingsindustri. Økt bruk av trevirke på mange mråder frventes å føre til høyere etterspørsel, både innen trebearbeiding g innen trekjemisk industri. Til trss fr mfattende nedleggelse av nrsk fredlingsindustri de siste årene har prduksjnen av skgsvirke fr industrifrmål økt med 4 % i gjennmsnitt siden 2010: Skurtømmer Massevirke Figur 10: Avvirkning av industrivirke fr salg (m3). Kilde: Statistisk sentralbyrå. Omregningsfaktren er 0,9 mellm m3 g tnn. Avvirkningen på ca. 9 mill. tnn i 2015 er betydelig i nrsk sammenheng. Til sammenligning er etterspørselen etter bensin g diesel i Nrge i verkant av 4 mill. tnn. Alt avfall fra hushldninger g bedrifter er ca. 11 mill. tnn. De største tømmerterminalene målt i lastet eller lsset vlum er Nrsenga (Kngsvinger), Vestm (Elverum) g Sørli (Stange), i nevnte rekkefølge. I Kngsvinger knslideres eller skiftes majriteten av tømmertransprtene på bane sm skal til svensk industri. 1-2 tgpendler med 28 vgner går daglig med virke fra Kngsvinger til Stra Ens. Eksprten av massevirke til Sverige fra Nrge har hatt en bratt økende kurve siden Tnnasjen på skinner nærmer seg summen av all tnnasje sm fraktes til Sverige på gummihjul: 25

27 Samrdnet transprt- g næringsutvikling i Kngsvingerreginen rapprt Sitma AS Sum eksprt med jernbane til Sverige Eksprt skgsvirke, trelast g papiravfall på bane Sum eksprt med lastebil til Sverige Figur 11: Utviklingen i varestrømmene med lastebil g gdstg mellm Nrge g Sverige (Statistisk sentralbyrå) Ingenting tyder på at etterspørselen etter skgsvirke fra svensk industri eller fra destinasjner utenm Skandinavia vil bli redusert, hverken på krt eller lang sikt. En ny mderne terminal i kmbinasjn med et ppgradert transprtnett frbedrer gså mulighetene fr fredling i reginen. Skgnæringen i Hedmark har derfr tatt initiativ til at terminalen sm skal erstatte Nrsenga planlegges sm navet fr transprt av skgsvirke på bane i Nrge med et tilleggende næringsmråde. Det vil i neste mgang øke kapasitetsutnyttelsen ved anvendelse av banetransprt g redusere terminalkstnadene. 3.3 Gds i retur med tømmertransprtene Distribusjnen av varer på Østlandet nrd g øst fr Osl er basert på lastebiltransprt. Det gjelder gså transprter ver lange avstander da alternativer ikke finnes. Ikke minst av miljøhensyn bør dette unngås. En lastebil slipper ut minimum 1 kg C2 per kilmeter, selv med mderne mtrteknlgi. På nåværende tidspunkt er det vanskelig å spå m en ny terminal vil endre etablerte transprtmønstre. Når avstanden til baneterminalen er mer enn 40 kilmeter har det hittil vært en tendens til at gdset fraktes på gummihjul fra dør til dør. Til Sverige er det et lasteptensial på ca tnn fr annet gds enn massevirke fra destinasjner på Østlandet nrd fr Osl, ifølge beregninger i den nasjnale transprtmdellen. Fra Sverige er det et lsseptensial på ca tnn. Det tilsvarer ett gdstg per uke (600 tnn per tg i hver retning). Samlet er det et slid imprtverskudd ved biltransprt, jfr. figur 2. Transprtene av skgvirke med systemtg er basert på at tgene har full last til Sverige g at de kjører tilnærmet tmme tilbake. Her er et uutnyttet ptensial frdi retningsbalansen er skjev i mtsatt retning. Den viktigste årsaken til svak lastutnyttelse er transprtavstanden. Lastebilen rekker samme rute i løpet av en arbeidsdag g er mer fleksibel. Med tømmertgene kan frakten være mtrent gratis i vestgående retning da kstnadene er dekket av skgnæringen. Pris alene er ikke nk. T kriterier kan endre bildet: Enklere laste- g lsseanrdninger fr å sette semitraileren på tget. Standardiserte lastbærere fr flere typer gds. 26

28 Samrdnet transprt- g næringsutvikling i Kngsvingerreginen rapprt Sitma AS På begge mråder er det en kntinuerlig teknlgisk utvikling. I prsjektet har vi spurt flere aktører m mulighetene fr flere typer last på systemtgene med massevirke. Nen mener at det er fullt mulig, andre mener at dette er lite realistisk. Teknlgiutviklingen går i retning av standardisering slik at lastbærerne i mindre grad blir en barriere fr andre typer gds. Stadig mer av gdset transprteres i cntainere sm kan verføres mellm transprtmidlene. Ulike typer lastbærere vil bli benyttet på samme tgstamme. Illustrasjnen nedenfr viser hvrdan lastbærere standardiseres fr å kunne frakte flere typer gds: Figur 12: Standardisering av jernbanevgner fr flere typer gds (Silvi Frum AS) 3.4 Lagring av råvarer kan suppleres med andre varegrupper Det kan uten videre slås fast at arealer fr lagring g bearbeiding av vlumkrevende prdukter er sterkt etterspurt ved alle gdsterminaler i det indre Oslfjrdmrådet. Behvet fr arealer til mellmlagring avhenger av prduktenes egenart g vlum. Krn, kunstgjødsel, veisalt, drivstff, papir g byggevarer er vlumvarer sm fte mellmlagres. Det samme gjelder industrigds ver lange avstander dersm kunderdrestyrt prduksjn ikke er mulig. Prisene ved utelagring går rett i været når gdset er lagret ver en viss tid. I Osl (Alnabru g Osl Havn) akselererer kstnaden allerede etter t døgn. Utenfr Osl kan gds mellmlagres ne lenger, sm inntil tre uker fr versjøisk last. Hvedspørsmålet er derfr hva slags gds sm kan g bør mellmlagres ved et ppgradert transprtknutepunkt i Kngsvinger. Jernbanetransprt synes å være en frutsetning fr kstnadseffektiv transprt av cntainere fra en terminal ved sjøkanten til en terminal i innlandet. I dette markedet er prisene fr hele transprtytelsen så presset at kstnadene vanskelig kan øke i særlig grad. Fr annet gds er det mest et spørsmål m etablering av et nytt lagrings- g distribusjnstilbud på bane kan bidra til at jernbanen blir knkurransedyktig med biltransprt dør-til-dør. Behvet fr lagrings- g fredlingskapasitet vil ikke gå ned. Arealene til lagring i terminalene ved Oslfjrden g på Alnabru vil frtsette å krympe. I Drammen skal gdsterminalene på bane i Nybyen g Sundland flyttes sammen med havnevirksmheten på Hlmen av hensyn til utbyggingen av IC nettet g andre 27

29 Samrdnet transprt- g næringsutvikling i Kngsvingerreginen rapprt Sitma AS byutviklingsfrmål. Videre utbygging av Hlmen gjennm arealinnvinning fra sjøen er meget kstbart g kan ikke gjennmføres øknmisk av havna alene uten at innvinningen skjer ver flere tiår. Tømmerterminalens skjebne på Lierstranda er uviss. Lier g Drammen kmmuner er enige m at Lierstranda skal utvikles til en fjrdby rettet mt beflkningsvekst g tjenesteytende næringer. Det kan i neste mgang føre til at mer skgsvirke fra Buskerud g Telemark må fraktes på bane ver Kngsvinger. I Osl er det samlede gjenværende mrådet til havnefrmål på ca. 170 dekar. Presset er enrmt fr at havnearealene skal krympe ytterligere. Et gdt eksempel er smmerens debatt m asfaltprduksjn til vedlikehld av bygatene i havnemrådet. Råvarene ankmmer med skip g avstanden til bygatene er krt. Samtidig er det ikke ønskelig at virksmhet sm støyer hlder til i Osl. I Mss mister havna halve arealet til utbyggingen av IC nettet g til byutvikling. Det etableres en innlandsterminal fr mellmlagring av varer g tmme cntainere ved Msseprten, ca. 5 kilmeter fra havna. I Fredrikstad er havnemrådet g det tilhørende næringsmrådet på Øra mtrent fullt. Det er str etterspørsel etter nye næringsarealer fra bedrifter sm ser at det er ugreit å være lkalisert nærmere pressmråder. Terminaler g næringsmråder i innlandet blir mer attraktive når terminaler g næringsmråder i byene g langs kysten pplever knapphet g frsinkelser. Kngsvinger er i gdsmrådet til både Osl Havn g til Alnabru. I neste fase kan det være aktuelt å ta initiativ fr å drøfte hvrdan Kngsvinger kan supplere de t terminalene sm følge av arealknapphet, fr eksempel fr varer med spesielle behv. 3.5 En flerbruksterminal i Kngsvinger kan supplere Alnabru Det er flere reginer på Østlandet sm ser muligheter fr næringsutvikling sm følge av kapasitetsutfrdringer g uklare strategier fr næringslivets transprter i det indre Oslfjrdmrådet. Det gjelder spesielt havnene i Larvik, i Grenland g i Brg (Sarpsbrg g Fredrikstad). Larvik Havn er i ferd med å investere i et sidespr til havnemrådet på Revet. Havna i Brevik har hatt vekst i trafikken til Hlland g England basert på jernbanetransprt fra Alnabru. Nrmalt anses avstanden på 120 kilmeter til Osl fr å være fr krt avstand til at jernbanen er knkurransedyktig med lastebiltransprt. Knkurranseflaten er imidlertid i ferd med å endres. Årsaken er ifølge speditøren at lastebilen ikke lenger rekker å kjøre t rundturer per dag på grunn av de trafikale utfrdringene i Osl, samtidig sm bmpengene på strekningen er merkbare. Jernbanetransprt av cntainerisert gds er derfr knkurransedyktig fr krtere avstander enn tidligere antatt. Det er størst sannsynlighet fr at Alnabruterminalen får en teknisk ppgradering g at man frtsatt skyver spørsmålet m endringer av terminalstrukturen på Østlandet fran seg. Det har vært vanskelig å få innsyn i hvr viktig Alnabru faktisk er sm laste- g lsseterminal fr reginalt gds. Psten Bring har knsentrert sin virksmhet på Østlandet til Alnabru. Samtidig er det signaler sm tyder på at Alnabru vkser sm skifteterminal fr gds fra utlandet g fra andre landsdeler. Den ttale trafikken har imidlertid ikke økt siden Gds fra utlandet kan like gjerne knslideres g splittes i Kngsvinger sm i Osl, men det avhenger av gdset endelige bestemmelsessted. I dette uklare bildet vil en flerbruksterminal i mderat mfang på Kngsvinger være interessant fr mange aktører, g ikke minst blant utfrdrere til de ledende markedsaktørene. Helt sentrale spørsmål er kapasiteten fr de ulike tgprduktene, både i transprtnettet g i terminalen. Vi kjenner knkrete frespørsler fra speditører sm vurderer å etablere virksmhet i Nrge, men ikke på Alnabru. Det skyldes både uklare rammebetingelser, manglende arealer g knkurransesituasjnen. Hvrdan terminalen kan utfrmes fr å ivareta ulike behv drøftes nærmere i kapittel 4. 28

30 Samrdnet transprt- g næringsutvikling i Kngsvingerreginen rapprt Sitma AS 3.6 Størst ptensial fr gds til Nrd-Nrge ver Kngsvinger Simuleringer i den nasjnale transprtmdellen fr gds angir at Kngsvinger er en interessant terminal fr transprt av gds på bane til de tre nrdligste fylkene. Det angis et verføringsptensial på ca tnn i 2022, frdelt på ca tnn til Narvik g tnn til Bdø. Hvedprduktene er trevarer g matvarer. Til sammenligning kan en lastebil laste inntil 25 tnn med en 40-fts cntainer bak trekkvgna. En ukentlig jernbanerute vil kunne frakte tnn i hver retning. Mdellen viser at det er vesentlig mindre gds sm kan lsses i Kngsvinger enn det sm kan lastes. I første mgang synes det mest relevant at tgene mellm Nrd- g Sør Nrge ppretthlder Alnabru sm endeterminal g at Kngsvinger etableres sm en satellitt i rutenettet. Dersm kapasiteten på Alnabru må reduseres sm følge av mbygging g Kngsvinger kan anvendes, vil Kngsvinger være et meget gdt alternativ. Trafikken på bane mellm Osl g Narvik er ca TEU per år, frdelt på 17 tgpar per uke. Mellm Osl g Bdø går det 11 tgpar per uke. Trafikken målt i transprtert vlum antas å være mkring det halve av trafikken ver Narvik. Den statlige strategien fr gdstransprt på bane frutsetter 75 % vekst i cntainertrafikken innen 2029 i samsvar med internasjnale mål. I Gdspakke Innlandet er det lagt et mer mderat ambisjnsnivå til grunn. Her antas det at 62 tg passerer ver Rørs- g Slørbanen per uke i 2050, sammenlignet med 24 gdstg i Vekstptensialet er imidlertid betydelig større. Det er ingen transprt av detaljhandelsvarer fra de svenske handelskjedene på bane til Narvik. Det kan være at en terminal i Kngsvinger gså reduserer transprtmfanget med lastebil fra Sør-Sverige i fremtiden fr gds til de tre nrdligste fylkene. 3.7 Transprt av gds på bane ver landegrensene Det gjenstår frtsatt en del barrierer fr transprt av gds på bane ver landegrensene. Blant disse er kapasiteten i den grenseverskridende baneinfrastrukturen g tllbestemmelser vedrørende detaljerte krav til peratørene m kjennskap til lasten sm fraktes. Med aktiv støtte fra EU brukes betydelige ressurser på å få pp kapasiteten i kjernekrridrene nrd-sør mellm de skandinaviske landene g Kntinentet. Mest ppmerksmhet er det på ScanMed Rail Freight Crridr (frkrtet til ScanMed) sm går fra Palerm i Italia til de skandinaviske hvedstedene København-Osl-Stckhlm via Innsbruck g Hamburg. Den nærmeste destinasjnen fr Kngsvinger er Hallsberg, ca. tre timer unna. Denne krridren gir mye ppmerksmhet til banestrekningen Osl-Gøtebrg selv m trafikken ver Kngsvinger er mye viktigere fr de grenseverskridende transprtene. Fr Kngsvingerreginen kan det være viktig at krridren Hallsberg-Osl anerkjennes sm en like sentral banekrridr til EU landene sm krridren ver Osl-Gøtebrg. Med unntak av fr transprtene av massevirke ver Kngsvinger g fr transprtene av mineraler ver Narvik til smelteverket i Kiruna står det skremmende dårlig til med markedsandelen på jernbane mellm Nrge g utlandet. Banetrafikken er nå under 5 % av den samlede bil- g banetrafikken mellm Nrge g Sverige. Det er usikkert m andelen nen gang har vært lavere på 2000-tallet. I Jernbaneverkets nylig reviderte strategi i 2016 fikk endelig andre varestrømmer enn transprt av detaljhandelsvarer mellm de største byene priritet. Det 29

31 Samrdnet transprt- g næringsutvikling i Kngsvingerreginen rapprt Sitma AS anerkjennes at uten vekst i de grenseverskridende transprtene på bane fr andre varegrupper enn skgråstff g mineraler vil det ikke være mulig å øke vlumet på bane med 75 % innen 2029 slik plitiske mål tilsier. Det tar minimum 15 år før det blir etablert en knkurransedyktig banekrridr fr gds mellm Osl g Gøtebrg. Økt markedsandel ver Kngsvinger fr andre varegrupper enn trevirke burde derfr vært et sentralt delmål i den nasjnale gdsstrategien slik Kngsvingerreginen ønsker. I gdsstrategien på bane fr periden er imidlertid de t utenrikskrridrene mtalt i generelle rdlag: «Skal vi lykkes i å verføre større gdsmengder fra vei til bane er vi helt avhengige av å hente g levere gdset lengre ute i Eurpa. Infrastrukturen i begge disse krridrene (ver Halden g ver Kngsvinger) har betydelige utfrdringer. Krridren ver Kngsvinger har ikke samme utfrdringer knyttet til stigningsfrhld. Denne krridren har derfr et større ptensial på krt- g mellmlang sikt.» 3.8 Imprtsenter fr vlumkrevende varer I Eurpa er banetransprt basert på tradisjnell vgnlast en betydelig del av gdsmslaget. En jernbanevgn rmmer like mye sm sju 20-fts cntainere g tre 40-fts semitrailere. Det er derfr en kstnadseffektiv transprtfrm når frhldene ligger til rette fr det. Det er bare én terminalperatør i Nrge sm har satse på tredjeparts lgistikk på bane. Det er Rail Terminal Drammen sm tilbyr lagringstjenester sammen med bil- g jernbanetransprt fr vlumkrevende gds. Målgruppen er frtrinnsvis utenlandske prdusenter med vlumkrevende gds til nrske mttakere. Frutsetningen er at leveringene kan planlegges slik at gevinsten ved større transprtenheter ppveier merkstnaden ved mellmlagring. Typiske varegrupper er papir, metaller, betngprdukter, keramiske fliser, emballasje, hermetikk g andre vlumkrevende dagligvarer. Prdusenten betaler frakten til mttakerens bestemmelsessted. Varene leveres i mindre kvanta til destinasjner ver hele Nrge i takt med leveransekravene til prdusenten. Strdriftsfrdelene er betydelige. Jernbanetransprt ver lange avstander med høy kapasitetsutnyttelse er svært knkurransedyktig med annen transprt. Prdusenten slipper å leie et eget lager fr å ivaretas kundenes behv. Knseptet er en videreføring av satsingen på Skandinaviakrysset i 2009, men mer rettet mt vlumkrevende gds g innenfr rammen av en bedre infrastruktur. Flere lgistikknettverk vurderer å satse på vlumkrevende tredje parts lgistikk på jernbane. Rail Terminal Drammen skal etter hvert flytte fra lkalene i Nybyen da arealene skal benyttes i IC utbyggingen gjennm Drammen. En aktør på Kngsvinger må etablere samarbeidsavtaler med internasjnale transprtnettverk fr å kunne tilby lignende tjenester sm Rail Terminal Drammen. Det kan gså være aktuelt at en utenlandsk speditør etablerer egen virksmhet i Kngsvinger. En slik mulighet er mest relevant når strekningen Kngsvinger-Hamar er elektrifisert. 3.9 En innlandsterminal (Dry prt) i Kngsvinger I internasjnal sammenheng er det str ppmerksmhet på at viktige næringsmråder i innlandet skal ha tilgang til et effektivt g bredt transprtnettverk med skip, bane g lastebil. Mange land har ikke egen kystlinje. Likevel kan speditørene i samarbeid med rederiene tilby sjøtransprttjenester dør-til-dør, med ivaretakelse av tllbehandling g administrative tjenester i innlandsterminalene. Slike terminaler benevnes m Dry prts eller 30

32 Samrdnet transprt- g næringsutvikling i Kngsvingerreginen rapprt Sitma AS Rail prts, avhengig av transpprtfrm. Siden 1994 har det eksistert en egen eurpeisk rganisasjn fr innlandshavnene Eurpean Federatin f Inland Prts (EFIP). Den har mer enn 200 medlemshavner i 16 land. EIP har gitt en relativt vid definisjn av hva sm kjennetegner en innlandshavn: «Even if inland prts are very diverse in functins they fulfil, in mdal shift, in size, they all have tw elements in cmmn. They are develped frm the use f the waterside and they are the gate, the access pint t at least ne, but ften tw r even three envirnmentally friendly mdes f transprt (IWT, Rail and maritime transprt). Ny amerikansk frskning viser at næringsmråder i tilknytning til innlandsterminaler med et bredt transprt- g servicetilbud vkser dbbelt så frt sm andre næringsmråder. I Sverige er det nær 30 innlandsterminaler knyttet sammen i et banenett fr gdsverføring til g fra stre cntainerskip i versjøisk fart. Uten denne gdsverføringen i samarbeidende transprtnettverk ville det neppe vært gdsgrunnlag nk til å anløpe Gøtebrg Havn fr stre cntainerskip. Gøtebrg Havn har én Dry prt i Nrge Osl. Hvrvidt Kngsvinger kan bli en Dry prt fr Osl Havn eller Gøtebrg Havn er det fr tidlig å fastslå. Det vil være avhengig av at Kngsvinger har et markedsgrunnlag sm sjøtransprten finner interessant. Osl Havn har nylig gjennmført en Dry Prt studie i Oppland g Hedmark. Det er helt klart str interesse fr en Dry Prt i Kngsvinger dersm markedsgrunnlaget øker g samarbeidende speditører etablerer seg her. Jevn g sikker banetrafikk til Osl Havn via Alnabru vil sannsynligvis være en frutsetning fr knkurransedyktige transprt med tg, da lastebilen sannsynligvis klarer t turer i løpet av en arbeidsdag. Det er ikke avklart m cntainertrafikken mellm havnemrådet g Alnabru vi bli reetablert. Gøtebrg Havn sliter med å få gds ver havna fra destinasjner i Nrge. Det skyldes blant annet fr dårlig baneinfrastruktur mellm Osl g Gøtebrg. Det er meget sannsynlig at Gøtebrg Havn vil anse at banekrridren ver Kngsvinger er mer attraktiv enn banekrridren ver Osl på krt g mellmlang sikt Nye aktører etablerer seg i Kngsvingerreginen Vekst i imprt- g eksprtvarestrømmene utenfr Skandinavia kan etableres i samarbeid med utenlandske aktører sm ser Nrge sm et interessant marked. En lkal aktør etablerer et frmelt samarbeid med en internasjnal speditør med et bredt transprtg lgistikknettverk, eller den internasjnale speditøren etablerer en nde i nettverket i egen regi. Målet kan være å pprette et nytt brhde i Nrge eller kun betjene internasjnale kunder sm har virksmhet i Nrge. Ofte vil et slikt nettverk samarbeide med en nærliggende havn, sm Osl Havn eller Gøtebrg Havn. Et skandinavisk transprtnettverk etablerer en avdeling i Kngsvinger. Frmålet kan være å tilby tjenester sm det ikke er plass til på Alnabru eller sm avlaster virksmheten i terminalen. En annen målsetting kan være å verføre aktivitet fr sikre at internasjnale aktører ikke etablerer seg i Kngsvinger. En prfesjnell lgistikkaktør satser på eiendmsutvikling eller tredje parts lgistikk i Kngsvingerreginen. Bulk Eiendm er en str aktør i det nrske markedet fr lgistikkeiendmmer, gså utenfr aksen Mss-Gardermen. Flere internasjnale aktører har etablert seg i Oslreginen de siste årene med sikte på skreddersøm av løsninger fr bedrifter på flytteft. Tredje part lgistikkmarkedet (3 PL) antas å vkse i Nrge. 31

33 Samrdnet transprt- g næringsutvikling i Kngsvingerreginen rapprt Sitma AS 32

34 Samrdnet transprt- g næringsutvikling i Kngsvingerreginen rapprt Sitma AS 4 Antatt dimensjnering av en flerbruksterminal Samfunnet frventet at en ny terminal blir klimanøytral g det frventes at det legges til rette fr å bruke maskiner sm benytter elektriskfremdrift, med fr eksempel hydrgen g batteri sm energibærer. Det frutsettes at en ny terminal etableres med mderne løsninger, blir tilrettelagt fr autnme løsninger. Gjennm en nyetablering bør det gså vurderes å benytte laste/lsse metder sm muliggjør bruk av traller uten løftelinjal slik at alle traller kan ta tget. Dette frventes nærmere belyst nærmere før en eventuell beslutning m utvidelse av tømmerterminal til flerbruksterminal. Ulike tekniske løsninger bør gså vurderes fr en effektivisering av terminalen i Grpa. 4.1 Funksjner i en flerbruksterminal I frslaget til kmmende nasjnale transprtplan freslås nye banetilkblinger på Rørs- g Slørbanen fr å etablere et mer rbust g fleksibelt transprtnettverk g sm samtidig kan avlaste Hvedbanen under utbyggingen av IC nettet. Det legger frhldene til rette fr lange transprter på bane fra Nrd-Nrge, Midt- Nrge g fra destinasjner på Østlandet til destinasjner i Sverige g på Kntinentet ver Kngsvinger. I tillegg etableres en ny tømmerterminal nrd fr Kngsvinger, i mrådet Kngsvinger-Rverud. De statlige investeringene i transprtnettet bidrar til betydelig økt trafikk i banenettet ver Kngsvinger, både på Rørsg Slørbanen g på Kngsvingerbanen. Markedsgrunnlaget fr næringsutvikling i direkte tilknytning til råstffterminalen øker. Fr felles utnyttelse av kstbar baneinfrastruktur tilrettelegges arealene rundt tømmerterminalen fr ivaretakelse av andre frmer fr gds enn skgråstff i samme mråde. Med andre funksjner frstås et separat lagrings- g mlastingsmråde fr vlumkrevende industrigds, tilrettelegging av et nærliggende næringsmråde med ptensial fr eget sidespr g muligheter fr kmpnering g dekmpnering av tg. Investeringen i en tømmerterminal er begrenset til 150 mill. krner i planfrslaget fr kmmende nasjnale transprtplan. Utvikling av funksjner fr ivaretakelse av transprtbehv ut ver tømmertrafikken må derfr ivaretas gjennm andre finansieringsløsninger. Det frventes at gdsterminalen med tilhørende næringsmråde utvikles ver flere faser, der tømmerterminalen med skiftespr g tilhørende baneinfrastruktur er første fase. 4.2 Dimensjneringskriterier fr tømmerterminalen Den nye skifte- g pplastingsterminalen fr skgsvirke planlegges med et gdsmslag på inntil m3 per år. Gdsmslaget i 2016 ver Nrsenga var ca m3. Terminalen må kunne betjene ulike tgprdukter, sm systemtg, vgnlast g cntainerisert gds. Massevirke transprteres med systemtg, enten sm rundt virke eller sm flis i banevgner sm er spesielt tilpasset transprtfrmålet. Rundt virke g trelast transprteres gså i cntainere g i tradisjnelle banevgner. Terminalen kunne tilby fleksibilitet på flere mråder: Tilrettelegging fr flere baneperatører 33

35 Samrdnet transprt- g næringsutvikling i Kngsvingerreginen rapprt Sitma AS Tilrettelegging fr transprt av flere typer skgsvirke, sm rundt virke, flis, GROT (greiner g tpper), skurtømmer g trelast. Tilrettelegging fr skifte av vgner mellm ulike tgstammer Tilrettelegging av gjennmgående spr Tilrettelegging av pplastingsspr med inntil 600 meters lengde g av skiftespr fr gdstg med inntil 740 meters lengde. Det planlegges med inntil 10 tg per døgn i den nye flerbruksterminalen, enten fr skifte av vgner eller fr pplasting av gds. Andre designkriterier er følgende: Veien bør kmme inn fra sør selv m 60 % av trafikken kmmer fra nrd g 40 % fra sør Gjennmgående hvedvei gjennm hele mrådet. Avkjøringen til tømmerterminalen sm må ha egen prt g gjerdes inn Gjennmsnittlig lagringsbehv er 10 % av frventet gdsmslag (inntil m3), med inntil m3 i mløpslager ved skinnegangen. Omløpslager ved lastespret: Parallelle lunner, inntil 5,5 meter høyde. T pplastingsspr g ett skiftespr Fast dekke, gjerne resirkulert asfalt sm tpplag. 30 tnn aksellast på terminalmrådet T tverrgående frbindelser ver sprene Lastegate: 8-9 m bredde. Lastemråde mellm skinnene: Lastegate g t tømmerranker på begge sider av spret (9+6+6 m) =21 meter. Lasting skjer med grabb sm har 12 meter lang arm. Kapasitet i lunner: Parallelle m3 pr lm, tverrstilte 20 m3 pr lm Tømmerlager: Tverrstilte lunner i frhld til lastespr m bredt, kjørevei fr hver 4. lunne Opphøyd rampe fr tømmerlager, frenkler lasting gså fr flis Dimensjnere fr mdulvgntg 24 m (32 m i framtida?) Nødvendig med rensetiltak på vervann Venteareal fr 6-7 vgntg Terminal g lagerarealer må ikke sperre mt tilgang til bakenfrliggende arealer 4.3 Dimensjneringskriterier fr annet gds enn skgråstff I frslaget til Nasjnal transprtplan er det angitt at en ny tømmerterminal ferdigstilles i første halvdel av planperiden, dvs. innen I utgangspunktet er det naturlig at etableringen av tilsvingen g ny baneterminal ses i sammenheng. Det er uklart hvilken tidsplan sm skal legges til grunn fr implementeringen. Elektrifisering av hele strekningen Hamar-Kngsvinger neppe vil være på plass før mt slutten av planperiden. Markedsanalysen indikerer at fire varestrømmer er spesielt relevante fr betjening ver Kngsvinger uavhengig av eventuelle industrietableringer: Knslidering av tømmertrafikken til Sverige g eventuelt enda lenger unna, med annet gds i retur Industrigds fra Midt- g Nrd Nrge (Nrdlandsbanen), med trelast, byggevarer g andre typer industrigds i retur Trelast g annet stykkgds til Trms g Finnmark ver Oftbanen, med sjømat i retur. Industrigds til/fra destinasjner i EU landene, sm Italia g Tyskland. 34

36 Samrdnet transprt- g næringsutvikling i Kngsvingerreginen rapprt Sitma AS I Gdspakke Innlandet er de t første kategriene estimert til 62 gdstg per uke i 2050 ver Rørs- g Slørbanen. Omkring 16 tg per uke laster i 2016 massevirke på Nrsenga. Transprtene på de andre lange strekningene, sm helt i nrd g helt i sør i Eurpa er ikke tallfestet i beregningene. Alt tyder på at jernbanen vinner markedsandeler på de lange strekningene i fremtiden. Spørsmålet er hvr mange tg sm stpper i Kngsvinger. Et realistisk ambisjnsnivå kan være t tg per døgn ut ver tømmertrafikken i På krt sikt synes det å være økt trafikk ver Granli terminalen sm kan kmme først. Det avhenger blant annet av rekkefølgen i Jernbanedirektratets pririteringer. 4.4 Utfrming av terminalen Det er frdelaktig med en kmpakt g fleksibel terminal med gjennmgående spr. De fire elementene i en flerbruksterminal kan plasseres på følgende måte: Figur 13: Illustrasjn av design av en flerbruksterminal (Eivind Orre, AS Civitas) 35