Rapport om pedagogisk utviklingsarbeid 2006

Transkript

1 Til Folkehøgskolerådet: Rapport om pedagogisk utviklingsarbeid 2006 Noregs Kristelege Folkehøgskolelag 1. Innledning 2006 var året da folkehøgskolen virkelig satset tungt på veiledning. Dette gjaldt også NKF. Ikke nok med at organisasjonen fullførte utdanningen av arbeidsveiledere for folkehøgskoleansatte, den dominerende satsningen fra pedagogisk nemnds side var veiledning for elevene, også kalt 3D-veiledning. Som følge av satsingen på veiledning har NKF i langt større grad enn tidligere hatt kontakt med fagmiljøer utenfor egne rekker og utenfor folkehøgskolelandskapet. Dette gjelder både med dansk folkehøgskole og med fagmiljøer innenfor veiledning. Også i 2006 brukte pedagogisk konsulent mye av sin arbeidstid på å bistå skolene med selvevalueringsprosessen og utarbeidelsen av rapporten. Inntrykket fra fagpersoner utenfra som har sett på en del rapporter, er at kvaliteten på prosessene på skolene er høy. 2. Sammensetning av Pedagogisk nemnd Våren 2006: Leder: Morten Serkland, Grenland Nestleder: Berit Skjelvik, Sandvik Kristin Gilje, Viken Tom Arne Møllerbråten, Sagavoll Odd Haddal, pedagogisk konsulent, NKF (nemndas sekretær) Vara: Sten Are Hanserud, Bjerkely Høsten 2006: Leder: Morten Serkland, Grenland Nestleder: Kristin Gilje, Viken Tom Arne Møllerbråten, Sagavoll Sten Are Hanserud, Bjerkely Odd Haddal, pedagogisk konsulent, NKF (nemndas sekretær) Vara: Ingen 3. Møter og annen aktivitet i nemnda Berit Skjelvik, Sandvik ble valgt inn i NKFs styre og trådte ut av nemnda høsten 2006, og Sten Are Hanserud rykket inn som ordinært medlem. NKF besluttet å ikke oppnevne ny vara, siden planene om et skoleutviklingsutvalg fra var kommet langt. Pedagogisk nemnd har hatt 4 møter i 2006, hvorav ett telefonmøte. Møtene ble holdt i NKFs lokaler, bortsett fra et møte på Nordhordland folkehøgskole under landsmøtet. Ett møte var også fellesmøte med styret. Ett møte ble avsluttet med at nemnda ble med på en konferanse om folkehøgskoleprosjektet pedagogikk for de rike. 1

2 Nemnda fortsatte i 2006 med arbeidsfordelingen slik at hvert medlem av nemnda får et spesielt ansvar for ett (eller flere) PU-prosjekt sammen med pedagogisk konsulent. I tillegg til PU-arbeidet og annet NKF/IKF-arbeid, deltok pedagogisk konsulent på rektormøtet i Stavanger. Pedagogisk konsulent deltok på alle møtene i styringsgruppa for EU-programmene Grundtvig/Minerva. Dessuten fungerte han som NKFs representant i representantskapet for Norsk Kristelig Studieråd. Nytt av året var at pedagogisk konsulent var med i EU-prosjektet JAVAL: Joint Action for the Validation of Learning, et nordisk-baltisk prosjekt om realkompetansevurdering av voksnes læring. Dessuten ble pedagogisk konsulent invitert til å bidra på en idémyldring om voksnes læring i regi av NVL: Nordisk nettverk for voksnes læring. 4. Saker i nemnda Av sakene som Pedagogisk nemnd behandlet i 2006, har mange krevd oppfølging over flere møter. Hovedtyngden av sakene i pedagogisk nemnd er knyttet til kurs og prosjekter som det søkes om PU-midler til. En av sakene som nemnda behandlet, var overgangen til å bli et skoleutviklingsutvalg. Pedagogisk nemnd var med i drøftingene av mandatet til det nye utvalget. Utdrag fra mandatet: Skoleutviklingsutvalget i NKF Skoleutvikling er primært den enkelte folkehøgskoles ansvar. Dette kommer fram i folkehøgskoleloven med forskrifter. Men NKF har også ambisjoner på vegne av de kristne folkehøgskolene på dette området. NKF ser sin rolle som pådriver og samarbeidspartner for skolene. Kompetanseutvikling for de ansatte er også et ansvar for skolene. Samtidig har NKF som mål å bidra til større dugleik i tenesta for medlemmene. Også på dette området nås målene best i samarbeid med skolene. Skoleutviklingsutvalget i NKF har fem medlemmer og ett varamedlem. Styret oppnevner hvert år to medlemmer og ett varamedlem for ett år om gangen. Styret oppnevner leder for utvalget for ett år om gangen. Pedagogisk konsulent i NKF er fast medlem i utvalget og er utvalgets sekretær. Skoleutviklingsutvalget er et rådgivende organ for styret. Det skal arbeide med spørsmål som angår skoleutvikling og kompetanseutvikling på oppdrag fra styret, og det skal på eget initiativ fremme saker på de samme områdene. Kartlegging og videreutvikling av pedagogikk som styrker skoleslaget, er et spesielt ansvarsområde. Utvalget skal også kunne ha en utøvende funksjon i ulike prosjekter

3 5. Kurs og pedagogiske prosjekter 3D-VEILEDNING I FOLKEHØGSKOLEN (Fellesprosjekt NF/NKF) Dette var i ressurser, omfang og innsats det dominerende PU-prosjektet i I samarbeid med NF og 13 prosjektskoler, sju kristne skoler og seks frilynte, ble prosjektet utviklet gjennom fem hovedaktiviteter i 2006: 1. Kartlegging av status på skolene 2. Kick off-seminar der representanter fra alle skoler ble invitert 3. Kursing av representanter fra prosjektskolene 4. Oppfølging av prosjektskolene 5. Erfaringssamling for prosjektskolene Målet for prosjekt 3D-veiledning er å styrke folkehøgskolen som veiledningsarena. Prosjektet har også flere mål og delmål som styrer arbeidet. Prosjektskolene: Kristne skoler: Birkeland folkehøgskole Bjerkely folkehøgskole Folkehøgskolen 69º Nord Grenland folkehøgskole Nordhordland folkehøgskole Sunnfjord folkehøgskole Valdres folkehøgskole Kartlegging oppsummering Frilynte skoler: Hallingdal folkehøgskole Numedal folkehøgskole Sunnhordland folkehøgskole Seljord folkehøgskole Peder Morset folkehøgskole Vestoppland folkehøgskole 33 folkehøgskoler, ca 40 %, svarte på kartleggingen. Noen klare tendenser utkrystalliserer seg i svarene som er registrert. Stor variasjon i hvor bevisst og organisert veiledningen er rundt på skolene, stor interesse for temaet og et ønske om mer kunnskap på området. Mange peker på behov for mer kunnskap og kompetanse. Skolene nevner bevisstgjøring, planlegging og organisering, men aller mest snakkes det om et behov for kompetanseheving! Første samling i 3D-prosjektet: kick off 10 NKF-skoler og 21 NF-skoler deltok på første samling i 3D-prosjektet i april. De sentrale bidragsyterne på samlingen var Peter Plant fra Danmarks Pædagogiske Universitet, Helene Valgreen fra Folkehøjskolernes Forening (FFD) i Danmark, førsteamanuensis Oskar Solberg og Erik Haug fra Pedagogisk Institutt, NTNU. Første samling for prosjektskolene Samlingen i september gikk over tre dager og fokuserte på følgende temaer: Gruppeveiledning, konflikthåndtering, coaching, filosofisk veiledning samt praktiske erfaringer fra dansk højskole. Bidragsyterne var Jon Mostad fra Høgskolen i Hedmark, samt Marit Hartviksen og Kjartan Kvernsøy fra Høgskolen i Akershus. Disse tre arbeider til daglig med veiledning. Liza Schmidt fra Haslev Utvidede Højskole i Danmark delte prakttiske erfaringer med å komme i gang med veiledning på skolen. 3

4 Erfaringssamling I november var det tid for 3D-skolene å dele erfaringer så langt i sin prosess. Målene for samlingen var: 1. Diskutere erfaringer 2. Få veiledning av andre skoler 3. Lage konkrete handlingsplaner på egen skole 4. Få innspill fra representanter fra grunnskolen og høgskolen 5. Gi innspill på prosjektledernes organisering i 2007 Deltakerne hadde mange erfaringer fra implementeringen av nye veiledningsstrategier som andre skoler kunne nyttiggjøre seg av. Fra presentasjonene ble det tydelig at de aller fleste hadde klart å overføre ny kompetanse til hele personalet på sin skole selv om det også ble tydelig at de ulike skolene ikke har kommet like langt i prosessen. Deltakerne møtte også representanter for veiledning på videregående skole og høgskolen, altså før og etter oppholdet på folkehøgskole. Organisering Prosjektlederne, pedagogisk konsulent og PU-leder i NF, Rune Sødal, har hatt 12 møter om prosjektet og samarbeidet mellom NF og NKF går utmerket. I tillegg hadde prosjektet en referansegruppe, fra skolene, aetat, videregående skole og informasjonskontorene. Oppsummering Prosjektet møter et klart behov for pedagogisk utvikling både i samfunnet og i folkehøgskolen, og det bygger på skoleslagets styrke, menneskesyn, læringssyn og ideologi med tanke på å utvikle hele mennesket. Betegnelsen 3D-veiledning er i ferd med å etablere seg som folkehøgskolens navn på veiledning. Folkehøgskolens arbeid på dette området kan på sikt skape diskusjon og utvikling i de norske veilederforum og med dette prosjektet profilere seg som en seriøs aktør på feltet. Denne tilnærmingen kan med andre ord beskrives som en mer helhetlig tilnærming til veiledning enn resten av utdanningssystemet legger opp til. HVORDAN BLIR SKOLEN EN LÆRENDE ORGANISASJON? Kurset Erfaringsdeling om skoleutvikling og selvevaluering ble holdt 2. november i NKFs lokaler i Oslo. 12 skoler var representert. Hovedinnleder var Trond Ålvik fra Høgskolen i Oslo, som var imponert over kvaliteten på selvevalueringsprosessen på folkehøgskolene. Etter å ha lest flere av rapportene kommenterte han variasjonen mellom skolene som en positiv side ved arbeidet, men han mente at mange skoler for lett faller ned på samme verktøy og samme prosesser uansett hva de skal vurdere. Oppsummeringen fra kurset er at fokus har flyttet seg fra å skrive en rapport som oppfyller alle krav til hvordan skolen skal få mest mulig ut av selvevalueringsprosessen. Dessuten deltok pedagogisk konsulent på NKFs kurs for internatledere og inspektører. Temaet var selvevaluering. 4

5 I forståelse med styreleder og daglig leder i NKF var pedagogisk konsulent også på besøk på Sund folkehøgskole i forbindelse med deres arbeid med alvernopedagogikken. PEDAGOGISK KONFERANSE 2006: Elevenes møte med skolen: Det har ikke gjort meg noe å gå på kristen folkehøgskole Den pedagogiske konferansen ble arrangert på Jeløy kurssenter mars og samlet 24 deltakere fra 17 skoler. Konferansen satte fokus på elevenes møte med den kristne folkehøgskolen, og engasjerte og engasjerende innledere skapte et variert program. Programmet tok dels utgangspunkt i utgivelsen av Les livet høsten Prest og forfatter Gregers Lundh, som skrev innledningen til folkehøgskoleutgaven av Det nye testamente, var innleder. Det samme var forfatter Bjørn Are Davidsen som snakket om da Vinci-koden, og Arne Tord Sveinall fra Modum Bad, og to representanter fra Damaris Norge, Margunn S. Dahle og Hilde Myra. Det nye ved årets pedagogiske konferanse var at elever deltok og bidro under programmet. Elever fra Grenland fortalte om sitt møte med en kristen skole, og noen av dem deltok også på Tomasmesse i Moss metodistkirke. Grenland arrangerte denne messa som en del av programmet. Ansvarlige for konferansen var pedagogisk nemnd ved Morten Serkland, Tom Arne Møllerbråten og pedagogisk konsulent. SELVEVALUERING AV PU-ARBEIDET Pedagogisk nemnd besluttet å ta for seg for fire områder for evalueringen: 1. Selvevalueringsprosessene: Stor påvirkning på skolenes arbeid 2. De pedagogiske konferansene: Varierende effekt, men som regel en inspirasjon i den enkeltes arbeid 3. Syng Livet-kurs og perm: 4. Kristendomstilbudet Innhentingen av data fra skolene ble noe uformelt gjort. Noen av foreløpige funn er: Permer og konferanser har verdi for skolene som deltar i og som er med i utviklingsarbeidet, men må gjøres mer aktuelle for også andre skoler. Mange om ikke alle utviklingstiltak har begrenset levetid siden de er kontekstavhengige. Sentrale temaer, som f. eks. skolens kristne arbeid, bør tas opp ofte i lys av nye medarbeidere på skolene, ny innsikt om elevene og De pedagogiske konferansene ha vært vellykket med hensyn til innhold og tema, men oppslutningen har ikke alltid vært tilfredsstillende selv når mange medlemmer hadde ønsket seg temaet. o Dels skyldes dette faktorer utenfor nemndas kontroll, som en generell nedgang i påmelding til kurs og konferanser. o Dels skyldes dette faktorer som NKF og nemnda kan gjøre noe med: f. eks. bedre markedsføring, nye presentasjonsformer og riktig tidspunkt. Pedagogisk nemnd bør bli mer involvert på distriktsmøter for å formidle tilbudet for kurs og konferanser I flere sammenhenger henter pedagogisk nemnd inn innspill fra skolene og medlemmene, bl.a. gjennom besøk på skolene. Pedagogisk nemnd bør bli flinkere til å sette rådene ut i livet. Likevel er oppslutningen om et opplegg som møter alle uttalte behov, ikke alltid til stede. 5

6 NYE MEDARBEIDERE I FOLKEHØGSKOLEN Høstkurset Ny i folkehøgskolen ble avlyst på grunn av dårlig påmelding. Programmet var preget av at alle nyansatte på en skole skulle få utbytte av kurset. Eksempler på temaer: Jeg har en spennende jobb! Om å være ansatt på en folkehøgskole, Kollegafelleskap og veiledning og Om internatet og skolens liv. En revidert utgave av håndboka for nytilsatte fra 2005 vil bli ferdig i løpet av sommeren Utfordringer Gjennom egen selvevaluering har pedagogisk nemnd rettet blikket tilbake. En av lærdommene er hvor fort enkelte tiltak går ut på dato, mens andre består. Don t give me theory, tell me what to do! sa en gang en amerikansk lærer under et kurs. En slik tilnærming fører til at kurs og tiltak fort blir foreldet. En viktig oppgave er å tydeliggjøre teorien under, ikke bare hva skolene i praksis kan gjøre. Nå er nemnda erstattet av skoleutviklingsutvalget, med de nye utfordringer som det fører til. To hovedutfordringer peker seg ut. Den første gjelder en ny giv for PU-arbeidet gjennom det nye utvalget som har som mandat å se på skolens personale som helhet i arbeidet med skoleutvikling og pedagogisk utviklingsarbeid. Den andre er et nærmere blikk på den verden som elevene våre elever i, når det gjelder miljøengasjement, livssyn, kommunikasjon, teknologi og globalisering. PU-arbeidet må ha relevans til dagens situasjon. Odd Haddal pedagogisk konsulent NKF 6