Her kommer nyhetsbrev nr. 2 med oppdatering av prosjektet så langt og en oppsummering fra møtet i referansegruppa fredag den

Transkript

1 Nyhetsbrev 2 Lillehammer Til medlemmene i referansegruppa i prosjektet: KVALITETSUTVIKLING AV SPESIALUNDERVISNING I OPPLAND FYLKESKOMMUNE Her kommer nyhetsbrev nr. 2 med oppdatering av prosjektet så langt og en oppsummering fra møtet i referansegruppa fredag den Først vil jeg få takke alle som kom på møtet. I etterkant sitter jeg med følelsen av at vi skulle hatt lengre tid og at siste halvtimen ble vel mye komprimert. Lengden på møtet får en vurdere ved neste møteinnkalling i referansegruppa. Jeg vil i tillegg nevne jeg er utrolig fornøyd med sammensettingen av medlemmene i referansegruppa. Dere sitter med kompetanse, innsikt og erfaringer innen skole og spesialundervisning som er viktig for prosjektet. Dette ble tydelig med alle de gode innspill som dere kom med. Det ble enighet om at presentasjon fra møtet blir sendt ut til medlemmene i referansegruppa med kopi til rektor. Vil bare presisere at de to arkene i presentasjonen med oversikten over momenter og ønsker tatt fra kartleggingsmøtene med skolene ikke er noe som er bestemt, men at det er innspill fra skolene som prosjektet skal jobbe med videre. Kort oppsummering fra møtet den Møtet startet etter en felles lunsj og prosjektansvarlig Siri Halsan ønsket velkommen. Det ble en kort orientering om prosjektbakgrunn og mål for prosjektet. I tillegg ble det sagt litt om organisering og prosjektledelse. Det ble en presentasjonsrunde av medlemmene i referansegruppa og det ble avsluttet med rolleavklaring og forventinger til referansegruppa. Det ble enighet om at referansegruppa møtes to ganger i året. Det ble også enighet om at de i referansegruppa har ansvaret for å meddele informasjon fra møtene og om prosjektet til sine respektive skoler. Nyhetsbrev er en grei måte å bli oppdatert på. Prosjektet er et omfattende prosjekt. I møtet ble det gitt tilbakemelding på at det var ønskelig at prosjektet skulle måle effekten av dagens spesialundervisning. Et innspill var om det ikke hadde vært hensiktsmessig om elever hadde blitt intervjuet slik at en kunne fått deres erfaringer med spesialundervisning. I prosjektplanen for inneværende prosjekt står det helt Nyhetsbrev 2 desember2010.docx Side 1 av 5

2 klart at prosjektet ikke skal se på hvordan spesialundervisningen skjer i praksis. Dette ble også presisert på møtet at dette er et systemprosjekt for å utvikle system og rutiner for arbeidet med spesialundervisning på de videregående skolene og internt hos Fylkesopplæringssjefen i Oppland. Muligheten for et oppfølgingsprosjekt der en ser på effekten av spesialundervisning gitt i videregående skoler i Oppland ble nevnt. Erfaringer fra kartleggingsrunden fra skolebesøkene høsten En oversikt over dagens erfaringer med arbeidet med spesialundervisning, og en oversikt over hva skolene ønsker ble presentert. Disse var kategorisert i hovedoverskriftene enkeltvedtak, IOP, PPT, økonomi, årshjul/rutiner, minoritetsspråklige, ønsket tema for samling til våren med skoleledelse/ppt/ ansvarlig for spesialundervisning og ønsker fra skolene til FOS generelt. Litt fra det som ble diskutert i referansegruppa ut i fra erfaringene etter kartleggingsrunden: Store forskjeller på hvordan skolene arbeider med spesialundervisning (SU). Dette gjelder både organiseringen, ansvarsfordelingen og tilnærmingen. Det er fortsatt en vei å gå for å få til en felles forståelse for regelverk og sammenhengen mellom lovbestemmelser når det gjelder spesialundervisning. Innspill på at det var viktig med samkjøring av skolenes årshjul og arbeidet med spesialundervisning. Det er mye arbeid med enkeltvedtakene. Tilbakemelding på at skolene ønsker en felles mal for enkeltvedtak. F. eks. en mal der noe er standard (lover og klagegang), men at det er plass for å skrive det som gjelder for den enkelte elev for at det blir individualisert. Det er ønske om maler som ivaretar formaliteter og som er med på å sikre kvalitet. I forbindelse med dialogen rundt enkeltvedtakene kom problemstillingen: Når har elevene tilfredsstillende utbytte av opplæringen når vedtaket ikke er i samsvar med sakkyndig vurdering?. Utfordrende å begrunne slik at det blir konkret og forståelig når vedtaket avviker fra sakkyndig vurdering. PPT: Rolleavklaring og forventninger mellom PPT /skole har vært et tema på mange av skolene. PPT leder Liv Isaksen har et utviklingsarbeid der en jobber med å felle ned kvalitetskriterier for PPT sitt arbeid. Dette arbeidet er ment får å tydeliggjøre pp tjenestens ansvars- og arbeidsoppgaver for samarbeidspartnere, skole, elever og foreldre. Det ble også orientert om at prosjektet Nyhetsbrev 2 desember2010.docx Side 2 av 5

3 skal ta en tilsvarende intervjurunde med PPT tjenesten i Oppland fylkeskommune regionvis i januar og februar. I dag verserer mange maler for IOP. Innspill på at den gamle malen inneholder for mange sider og er vanskelig å fylle ut. Det ble også nevnt at for å se alt i en sammenheng bør halvårsvurderingen være på samme skjema som IOP. En håndbok i skriving av IOP er ønsket. Målet for arbeidet med IOP må være at IOP blir et pedagogisk verktøy. Skolene opplever frustrasjon når de av og til har elever innen psykiatri som de ikke får tilstrekkelig informasjon om. Dette kan by på store utfordringer i skolehverdagen både for elev og lærer. Hvor mye informasjon har en rett til å få? Et par skoler sa at de hadde positive erfaringer med å spørre den det gjaldt om en kunne få informasjon fra for eks. BUP i de tilfeller en følte at det manglet. Tildelingen av midler til spesialundervisning er et tema i prosjektet og det ble også kommentert på møtet i referansegruppa. Er dagens fordeling rettferdig i forhold til regioner og elevtall? Innspill på veien videre: Det var her jeg følte at vi avsluttet litt brått og kvast på møtet sist fredag. Jeg kunne tenkte meg at dere ga en tilbakemelding på videre framdrift i prosjektet i forhold til de erfaringene og ønsker som kom fram etter kartleggingsmøtene med skolene. Til slutt vil jeg bare ønske dere alle en riktig god jul et godt nyttår! Mvh Anne Stensgård Prosjektleder Kvalitetsutvikling av spesialundervisning i Oppland Fylkeskommune Epost: anne.stensgard@oppland.org Tel: / Nyhetsbrev 2 desember2010.docx Side 3 av 5

4 Referansegruppa i prosjektet Kvalitetsutvikling av spesialundervisning i Oppland fylkeskommune Hadeland Anne Berit Kristensen Pedagogisk leder anne.berit.kristensen@oppland.org / Valdres Gunnhild Røyne Avd.leder spes.ped. gunhild.royne@oppland.org / Raufoss Liv Reidun Kvarstad Kontaktlærer liv.reidun.kvarstad@ansatt.opplandvgs.no Lena Jenny Kristoffersen Avd.leder.tilrettelagt jenny.kristoffersen@oppland.org Valle Astrid Solberg Bekken Kontaktlærer astrid.solberg.bekken@ansatt.opplandvgs. no Gjøvik Mona Hetty Dahlby Spesialpedagogisk leder mona.hetty.dahlby@oppland.org Dokka Tone Myhren Rektor tone.myhren@oppland.org / Lillehammer Anja Høglien Kontaktlærer anja.hoglien@ansatt.opplandvgs.no Mesna Kjellfrid Kvamme Avd.leder STO kjellfrid.kvamme@oppland.org Vargstad Asgeir Bjørklund Rektor asgeir.bjorklund@oppland.org Gausdal Unni Staum Lærer/sos.ped.rådg. unni.staum@ansatt.opplandvgs.no / Vinstra Aage Lesjø Rektor aage.lesjo@oppland.org / Nord-Gudbrandsdal vgs. Terje Bekken Nestleder/Ass.rektor terje.bekken@oppland.org / PPT Oppland Lise Mette Lie PP rådgiver lise.mette.lie@ansatt.opplandvgs.no Mari Marthe Graff Ulsrud PP rådgiver mari-marthe.graff-ulsrud@oppland.org / Kjerstin Lundgård Elev- og lærlingombud kjerstin.lundgard@oppland.org / Nyhetsbrev 2 desember2010.docx Side 4 av 5

5 Nyhetsbrev 2 desember2010.docx Side 5 av 5