FR-sak Intern. FOS rundskriv Utlysing og dimensjonering av skoleåret

Transkript

1 Videregående opplæring FR-sak Intern Geir Otto Andersson, Dokka videregående skole, Postboks 988, 2626 LILLEHAMMER Erland Sandvik, Gausdal videregående skole, Postboks 33, 2651 ØSTRE GAUSDAL Kristin Undseth, Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule, Skansen 7, 2670 OTTA Marie Gudlaug Holenbakken, Gjøvik videregående skole, Postboks 534, 2803 GJØVIK Soon Elisabeth Øhrling, Hadeland videregående skole, Postboks 988, 2626 LILLEHAMMER Torfinn Overn, Lena-Valle videregående skole, Postboks 133, 2851 LENA Kari Elisabeth Rustad, Valdres vidaregåande skule, Yrkesskulevegen 20, 2920 LEIRA I VALDRES Leif Solheim, Vinstra vidaregåande skule, Gamle Skåbuveg 10, 2640 VINSTRA Torbjørn Ljones, Lillehammer videregående skole avdeling Sør, Storgt. 25, 2609 LILLEHAMMER Vegar Sommerstad, Raufoss videregående skole, Postboks 601, 2808 GJØVIK Vår ref.: Lillehammer, 20. august 2018 Deres ref.: Administrativt vedtak Vedtaksdato Sak nr FR-sak /18 A-07 Fylkesrådmannen gis myndighet til å ta avgjørelser på fylkeskommunens vegne og til å treffe vedtak i alle enkeltsaker og alle typer av saker som ikke er av prinsipiell politisk betydning, jfr. A-01 og A-02. Videregående opplæring FOS rundskriv Utlysing og dimensjonering av skoleåret VEDTAK Fylkesopplæringssjefen skal i løpet av september 2018 ha dialogmøte med den enkelte videregående skole vedrørende utlysing og dimensjonering for skoleåret Skolen bes om å forberede seg i henhold til punkter som fremgår av saksinnstillingen. Med hilsen Inge Myklebust Fylkesopplæringssjef Erik Melby Inntaksleder Side 1 av 8

2 Kopi til: Dokka videregående skole Gausdal videregående skole Gjøvik videregående skole Hadeland videregående skole Lena-Valle videregående skole Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule Raufoss videregående skole Valdres vidaregåande skule Vinstra vidaregåande skule Lillehammer videregående skole avdeling Nord Lillehammer videregående skole avdeling Sør Videregående opplæring Anita Bjørkvold, Økonomi Aud-Unni Kvalen, Økonomi Ingunn Opphus, Økonomi Shahnaz Khani, Økonomi Leif Roger Stensgård, Økonomi Anne-Grethe Jørstad, Økonomi Fra: Beløp -1 Ansvar Til: Funksjon Art Prosjekt Beløp Ansvar Funksjon Art Prosjekt SAKSINNSTILLING: I utlysing og dimensjonering av opplæringstilbudene for skoleåret vil erfaringer fra tidligere år tillegges vekt. Fylkesopplæringssjefen vil vektlegge elevgrunnlag, god oppfylling av klasser, god ressursutnyttelse, grad av overgang til lære, gjennomføringsgrad og beståttandel i sin vurdering av utlysing og dimensjonering. Dette betyr blant annet at skoler som har lav oppfylling av klasser og lav overgang til læreplass vil måtte forvente at skolens tilbudsvifte reduseres. Dette innebærer også at tilbud med lav gjennomføringsgrad vil være med i den totale vurderingen når det besluttes hvilke opplæringstilbud som skal lyses ut. Videre vil opplæringstilbud ved skoler og skolesteder innen samme region i større grad måtte ses i sammenheng. Som det fremgår av tidsplanen, er det gjort avtaler om dialogmøter med den enkelte videregående skole for å drøfte utlysing og dimensjonering for skoleåret Side 2 av 8

3 Utlysing og dimensjonering av opplæringstilbudene - rammer og føringer for prosessen med utlysing og dimensjonering av opplæringstilbudene for Nasjonalt: - Opplæringslovens 13-3 gir rammer for fylkeskommunen sin plikt til å sørge for å oppfylle retten til videregående opplæring for sine innbyggere. Ved planlegging og utbygging av skoletilbudene skal fylkeskommunen bl.a. ta hensyn til nasjonale mål, samfunnets behov og søkernes ønsker. Fylkeskommunen skal bl.a. ivareta ulike aldersgrupper og søkere med behov for spesialundervisning. - St. melding 20 ( ) På rett vei belyser bl.a. at utdanningsmyndighetene fastsetter tilbudsstruktur, utdanningsprogrammer, læreplaner og fag- og timefordeling for videregående opplæring. Når det gjelder fag- og yrkesopplæringen, blir dette gjort gjennom utstrakt samarbeid med partene i arbeidslivet. Dimensjoneringen skal ivareta nasjonale mål, samfunnets behov for kompetanse fra videregående opplæring og elevenes valg. Fylkeskommunalt overordnet: - Strategiplanen for videregående opplæring gir rammer for utlysings- og dimensjoneringsprosessen. Arbeids- og næringslivet skal være aktive deltakere i prosessen om dimensjonering av og kvalitet i opplæringstilbudet. Videregående opplæring skal være et viktig verktøy i regional utvikling i Oppland. Skoleledelsen i den enkelte region skal ha dialogmøter med regionrådene, (kilde: Strategiplanen). - Fylkesrådmannens gjennomføringsdokument beskriver videregående opplæring sine overordnede målsettinger: Økt læringsutbytte Økt samarbeid skole arbeidsliv Økt gjennomføring. - Fylkesutvalget: Ifølge vedtak i sak 23/04 i fylkesutvalget skal vedtak om utlysning av opplæringstilbud i hovedsak fattes administrativt. Dersom det skal opprettes nye utdanningsprogrammer eller legges ned utdanningsprogrammer i en region, skal dette imidlertid behandles av fylkesutvalget. Ifølge vedtaket i sak 23/04 skal fylkesopplæringssjefen (FOS) også ha samtaler med Yrkesopplæringsnemnda før vedtak om utlysning. Videre vises det til vedtak i sak 19/08 i Yrkesopplæringsnemnda i Oppland (møtedato ), der det heter: "Yrkesopplæringsnemnda ber om at fylkesopplæringssjefen tar opp skolene sitt ansvar for regional utvikling, der det i høringsperioden skal legges opp til en tettere dialog med næringslivet." - Plan for videregående opplæring i Oppland som viser innhold, omfang og struktur i tråd med samfunnets og næringslivets behov, fylkestingssak 115/ Færre enn 20 og 10 søkere til et utdanningsprogram/programområde utløser dialog Er det færre enn 20 søkere til ei klasse innenfor utdanningsprogrammet studiespesialisering, idrettsfag eller medier og kommunikasjon, utløser dette dialog om eventuell oppstart av tilbudet eller antall klasser mellom fylkesopplæringssjefen og de videregående skolene. Side 3 av 8

4 Færre enn 10 søkere til ei klasse på Vg1 i utdanningsprogrammet kunst, design og arkitektur og musikk, dans, drama, utløser dialog om eventuell oppstart av tilbudet eller antall klasser mellom fylkesopplæringssjefen og de videregående skolene. Færre enn 10 søkere på et tilbud på yrkesfaglige utdanningsprogram/programområde skal utløse dialog om eventuell oppstart av tilbudet eller antall klasser mellom fylkesopplæringssjefen og de videregående skolene. Dette gjelder alle nivå. - HMS-krav o Når HMS-krav tilsier at det er ulovlig å ta inn flere enn 16 elever i ei klasse eller ved andre helt spesielle forhold, så må det vurderes om regelen for klassestørrelse skal fravikes. Vurderingen tas gjennom dialog mellom skolene og fylkesopplæringssjefen. - Finansieringsmodell o Denne er beskrevet i FOS-rundskriv og i FR-sak 1230/17 "Finansieringsmodell for videregående opplæring - justeringer fra 2018." Prosessen knyttet til utlysing og dimensjonering styrt av: - Arbeidslivets behov o Utlysing og dimensjonering av videregående opplæring skal ses i sammenheng med arbeidslivets behov. Ungdom skal i størst mulig grad få gjennomført påbegynt utdanningsløp med fag-/svennebrev/vitnemål eller planlagt grunnkompetanse. o Spesielt for de yrkesfaglige utdanningsløpene kreves utstrakt samarbeid med bedrifter for å få tilgang til læreplasser. Overgang fra Vg2 til læreplass er en viktig indikator i utlysing og dimensjonering av utdanningsprogram og programområder. Erfaringer fra tidligere års utlysing og dimensjonering, legges til grunn ved utlysing og dimensjonering for Lav søking og elevtallsutvikling tillegges vekt o Lav søkning til et utdanningsprogram eller programområde, utløser en prosess som betyr en grundig vurdering av om tilbudet skal lyses ut og/eller settes i gang. Prosessen skal skje i dialog mellom fylkesopplæringssjefen og den enkelte skole. Søkers interesse for et opplæringstilbud gjenspeiles i søkertallene. o I en slik vurdering, vil fylkesopplæringssjefen legge vekt på: Skolens formidling til læreplass fra Vg2 yrkesfag Elevtallsutviklingen i den enkelte region. Om det er elevgrunnlag til opplæringstilbudet som tilbys (eventuelt ønskes lyst ut) ved skolen/avdelingen/regionen? Konsekvenser for skolens totale tilbud og økonomi ved å sette i gang små grupper. Utdanningsprogram/programområder hvor etterspørselen etter arbeidskraft er stor. Utdanningsprogrammets/programområdets historikk med hensyn til søkertall, elevtall, overganger og gjennomføring. Søkers rett til videregående opplæring. Søkers mulighet til å få oppfylt retten ved andre skoler i Oppland Side 4 av 8

5 Elevtallsutvikling i lys av tilbud som ikke ble igangsatt for skoleåret Fylkesopplæringssjefen ber skolene om å være realistisk i ønske om tilbud som ønskes lyst ut i lys av tilbud som ikke ble igangsatt for skoleåret Det er lite heldig for søkerne og skolen når tilbud som er lyst ut ikke kan igangsette. Det er også viktig at når et lokalt og regionalt arbeidsliv gir sterke signaler om et ønsket opplæringstilbud må dette gjenspeiles i arbeidslivets vilje til å ta inn lærlinger og bedriftens kontakt mot fremtidige arbeidstakere for å markedsføre sin bransje. - Dimensjoneringen av påbygging til generell studiekompetanse o I desember 2013 vedtok Fylkestinget i Oppland følgene i Strategiplanen for videregående opplæring i Oppland (FT sak 80/13, ): Tilbudet om påbygging til generell studiekompetanse skal reduseres for søkere fra Vg2 yrkesfag, men økes for de som har gjennomført fag-/svenneprøve. o Påbygging til generell studiekompetanse ble behandlet på nytt i fylkestinget i desember 2014, sak 68/14, der det ble besluttet å redusere antall plasser ved alle skoler i Oppland. Bakgrunnen for dette var lav gjennomføring i elevgruppa som var inne i tilbudet. Opplæringsloven 3-1 ellevte ledd gir elever med fullført og bestått yrkesfaglig utdanning i 2014 og senere, rett til påbygging. Det vil derfor være slik at dersom antall kvalifiserte søkere med fagbrev overgår estimatet i dimensjoneringen til Vg4-ettårig påbygging, vil dimensjoneringen for ettårig Vg4-påbygging økes opp for å ivareta søkernes rettigheter etter Opplæringsloven. Dersom antall søkere er færre enn estimatet, vil ikke disse ledige plassene kunne «overføres» til dimensjoneringen for Vg3-påbygging. Alle de tre tilbudene Oppland fylkeskommune tilbyr innenfor påbygging til generell studiekompetanse har egen dimensjonering: o Dimensjonering av Vg3-påbygging til generell studiekompetanse (kode PBPBY3----) o Dimensjonering av Vg4-ettårig påbygging etter yrkeskompetanse (PBPBY4YK--) o Dimensjonering av ½-årig-påbygging til generell studiekompetanse etter yrkeskompetanse (PBPBY4YKHA) Tabellen nedenfor viser fastsatt dimensjonering for Vg3 påbygging, Vg4 ½-årig påbygging og Vg4 1-årig påbygging. Skoler Fastsatt dimensjonering Vg3-påbygging Fastsatt dimensjonering Vg4 ½-årig påbygging Vg4-ettårig påbygging. Dimensjonering og inntak skjer på bakgrunn av om søker har oppnådd fag/svennebrev/yrkeskompetanse, jf. Opplæringsloven 3-1. Antall kvalifiserte søkere kan endres både opp og ned. Nord-Gudbrandsdal 20 Ikke endelig avklart vgs avd. Otta Vinstra vg 20 Ikke endelig avklart Lillehammer vgs Ikke endelig avklart avd. Nord Raufoss vgs Ikke endelig avklart Dokka vgs 20 Ikke endelig avklart Valdres vgs 20 Ikke endelig avklart Hadeland vgs 25 Ikke endelig avklart Side 5 av 8

6 Det er svært viktig at elever/søkere og foresatte får god informasjon om de muligheter og begrensninger som ligger i disse tilbudene. Faktorer som påvirker det endelige dimensjoneringsvedtaket: Endringsfristen 15. april (søkerne kan endre sine ønsker fram til denne fristen) Søkere som har søkt og fyller inntaksvilkårene knyttet til fortrinn, minoritetsspråklige og individuelt inntak Søkere som har fått avklaring på retten til videregående opplæring Endelig dimensjonering påvirkes av søkertall og prøveinntak for å sikre søkerens rettigheter i Opplæringslova med tilhørende forskrifter: o Søkere med ungdomsrett til Vg1-nivå har rett til inntak på ett av tre utdanningsprogram. o Søkere med ungdomsrett til Vg2-nivå og Vg3-nivå har rett til et programområde som bygger på det utdanningsprogrammet søker har gjennomført og bestått på Vg1/Vg2- nivå. Søker har ikke rett til et bestemt programområde. o Rett til videregående opplæring (ungdomsretten) gjelder opplæringstilbud i hele fylket, og er ikke knyttet opp mot en bestemt skole o Søkere som ikke får inntak på sitt førsteønske, vil få tilbud om inntak på et lavere ønske. o Søkere uten ungdomsrett som har fullført og bestått med yrkeskompetanse (fag- og svennebrev) har rett til påbygging. Andre forhold som vektlegges i arbeidet med dimensjonering Alle søkere med rett til videregående opplæring etter opplæringslovens 3-1 (ungdomsrett) fra Oppland skal få et tilbud om skoleplass. Ivaretakelse av inngåtte samarbeidsavtaler med andre fylkeskommuner: o Hedmark fylkeskommune, som gir søkere fra Brøttum skolekrets anledning til å søke til Lillehammer videregående skole. o Buskerud fylkeskommune, som gir søkere fra Hole og Ringerike anledning til å søke til Hadeland videregående skole. Spesielle forhold rundt vekslingsmodellen: Der vekslingsmodellen skal benyttes, må skolen ha aktuelt programområde for at veksling skal kunne finne sted. Klare avtaler om opplæringen mellom skole, bedrift og elev/foresatte må foreligge. Eventuell oppstart av vekslingsmodell skal avklares med fylkesopplæringssjefen. Side 6 av 8

7 Prøveinntak og bruk av dette i dimensjoneringsprosessen Prøveinntak er fylkesopplæringssjefens arbeidsredsredskap for å kunne foreta vurderinger i dimensjoneringsarbeidet. Prøveinntakene er arbeidsdokumenter som bidrar til å se hele den videregående opplæringen i Oppland i en sammenheng. Prøveinntakene inneholder detaljer og forutsetninger som krever svært god innsikt i videregående opplæring generelt og i inntakstekniske detaljer spesielt. Prøveinntak må derfor behandles med høy grad av forsiktighet da de ikke gir det hele og fulle bildet på det potensielle inntaket til den enkelte videregående skole og det enkelte opplæringstilbud. Enkelte prøveinntak deles med rektorer etter søknadsfristene og etter at FOS har utarbeidet et forslag til dimensjonering. Et prøveinntak kan ikke ses isolert per skole fordi: o Alle skoler tilbyr ikke samme utdanningsprogram/programområder o Søkers rettigheter skal ivaretas. NB! Det er utdanningsprogram/programområder søker har krav på og ikke inntak på en bestemt skole. o Skoler som er oversøkte, f.eks. Gjøvik vgs, må ses i sammenheng med spesielt andre skoler i Gjøvikregionen. Tidsplan (vil bli korrigert i løpet av prosessen) Tidsplan utlysing og dimensjonering September Dialog med den enkelte videregående skole vedrørende utlysing og dimensjonering for skoleåret Skolene og hovedtillitsvalgte får tilsendt utkast til utlysning og dimensjonering Drøftingssak i yrkesopplæringsnemnda om utlysing og anslag over dimensjonering for skoleåret Y-nemnda forespørres om bransjenes syn både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå Referat fra møte med Y-nemnda blir sendt til rektorene elektronisk i P Skolenes svarfrist for å komme med innspill til fylkesopplæringssjefens forslag til utlysing og dimensjonering for NB! Rektor må legge til rette for involvering på sin skole (tillitsvalgte og personale). Kopi av referat fra drøfting med tillitsvalgte skal sendes til fylkesopplæringssjefen Drøftingssak i medbestemmelsesmøte. Eventuell nedlegging eller oppretting av utdanningsprogram: Sak til fylkesutvalg. FU Vedtaket kan føre til endringer i opplæringstilbud og dimensjonering Vedtak om utlysing og foreløpig dimensjonering av opplæringstilbud for fattes i rundskriv fra FOS Vedtatte utdanningstilbud legges ut på Vilbli.no. Fredag 1. mars 19: Søknadsfrist 8. mars 19 Søkertall oversendes skolene Orientering om søkertall i yrkesopplæringsnemnda Innen Månedsskiftet mars/april 11. mars- 3.mai 19 Rektor skal ha drøftet søkertall med tillitsvalgte. Referat fra møtet skal sendes FOS. FOS: Orientering og drøfting med hovedtillitsvalgte FOS har dialog med skolene: Når tilbud med lav søkning står i fare for å ikke bli igangsatt på grunn av for få søkere. For å sikre søkernes rettigheter. Side 7 av 8

8 Faktorene nedenfor kan påvirke behovet for ytterligere justeringer av dimensjoneringen Utgangen av april (påskeferie ) Utgangen av april Mai 19 Mai 19 Mai 19 Mandag 15. april 2019: Endringsfrist for å endre søknader til videregående opplæring. Utkast FOS-rundskriv x-2019 Vedtak om dimensjoneringen for skoleåret sendes de videregående skolene med kopi til tillitsvalgte. (Usikkerhetsmomenter: Søknadsendringer, det individuelle inntaket, opplæringstilbud som skal behandles i fylkesutvalget m.m.). NB! Utkastet skal ikke betraktes som endelig vedtak om dimensjonering. Vedtak: Søkere som har søkt om fortrinn, minoritetsspråklige og individuelle får svar på søknaden. Sak i Yrkesopplæringsnemnda Rektormøte - drøfting av utkast til dimensjonering. Vedtak om dimensjonering for skoleåret drøftes i medbestemmelsesmøte. Mai 19 Saksforberedelse til Fylkesutvalget ferdigstilles: Opplæringstilbud som ikke settes for skoleåret (Saksforberedelsen til fylkesutvalget sendes med kopi til rektorer og tillitsvalgte) Mai 19 Fylkesutvalget behandler saken om opplæringstilbud som ikke settes i gang for skoleåret Utgangen av mai 19 FOS rundskriv xx-2019 Vedtak om dimensjoneringen for skoleåret ferdigstilles og sendes ut i P360 Vedlegg: 1: Antall grunnskoleelever 10. trinn til 1. trinn i Oppland : Elevtallsprognose. Redegjørelse for beregningsmodell 3: Elevtallsprognose - tabeller og figurer som viser utvikling per kommune og region Fra: Beløp -1 Ansvar Til: Funksjon Art Prosjekt Beløp Ansvar Funksjon Art Prosjekt Side 8 av 8