Vann, sand, steiner, papir, pinner, kongler, gress, blomster, blader, maling, fargestifter og gjenbruksmaterialer.

Transkript

1 Midtveisevaluering: Fokusområde: Udefinerbare materialer vi har utforsket i høst; Vann, sand, steiner, papir, pinner, kongler, gress, blomster, blader, maling, fargestifter og gjenbruksmaterialer. Vi har tilrettelagt udefinerbare materialer, klargjort spor og gitt rom for forslag barna har kommet med i løpet av høsten. Dette har tydelig styrket barnas kommunikasjon seg imellom, og støttet barna i å knytte begynnende vennskapsbånd. Barna lærer av å etterligne og prøve ut hverandres forslag. Kommunikasjonen foregår med mye kroppsspråk, handlinger og noen ord, til og med på flere morsmål! Kunne vi forberedt mer før vi går inn i rom/ ut/ på turer/ starter aktiviteter? Kanskje ved å se på dokumentasjoner og ha samtaler med barna om hva som kan skje, hva som kan vente oss, hva vi vil undersøke? Kunne vi gått mer på turer og utforsket mer av de udefinerbare materialene som er ute? Fysisk miljø: Vi begynte høsten med mye fokus på fysisk miljø og hvilke materialer barna ble opptatt av hvilke forslag barna kom med i møte med materialer/ fysisk miljø. Vi har reflektert rundt rommene inne, og hvordan klargjorte miljø/ spor påvirker humør, avskjed, lek og samspill. Vi har jobbet kontinuerlig med å bruke, endre og tilrettelegge det fysiske miljøet, og ønsker å jobbe mer med dette videre! Voksenrollen; Vi har jobbet mye med kommunikasjon og voksenrollen i høst. Med fokus på å være hyggelige mot hverandre og barna, bevisste på at vi er rollemodeller. Hvordan legge til rette for forslag og lytte til hverandre? Spørre hverandre hva vi mener på hyggelige, respektfulle måter? Vi ser at godt sosialt miljø blant de voksne skaper godt miljø blant barna! Ved å begynne tidlig med å lære kommunikasjonskunnskaper dannes grunnlag for godt samspill og vennskap. Vi voksne må ta ansvaret som veiledere! Vi ser på det å dokumentere barnas lek, som en stor del av voksenrollen. Å ta bilder av barna, printe ut bildene og gi dem tilbake til barna er en måte vi viser barna hva vi gir verdi til av det de gjør. Gjennom å dokumentere, blir vi tilstedeværende voksne som inspireres til å lære mer om det som skjer mellom oss. Ved å være voksne i læring, får barn miljøer å lære av! Intelligente, spennende miljøer og voksne gir rom for at barna får vise hvor intelligente og spennende ideer de har! Vi er på vei, og veien er målet!

2 Organisering Vi har lagt vekt på å være fleksible og tilpasse dagene etter hvordan barnegruppen fungerer fra dag til dag. Ved å legge til rette spor som et forslag og så se hvordan barna møter disse, justerer vi oss; Hva vi utforsker, hvor, når, hvor lenge og med hvem. Ved å følge barnas initiativ og behov, og spre oss voksne ut i rommene/ miljøet, deles gruppen naturlig opp. Barna er i bevegelse, fra materiale til materiale. Noen kan ønske å utforske det samme lenge, mens andre barn lærer mest og trives best om de får gå litt til og fra. Vi synes dette lar barnas kreativitet blomstre! Og vi unngår for mye voksenstyrt lek. Gjennom god kommunikasjon og tilstedeværelse gir organiseringen seg selv etter vår erfaring, med denne høstens barnegruppe. Evaluering av arbeidet sett i lys av Rammeplanens fagområder Kommunikasjon, språk og tekst: Gjennom kommunikasjon og samspill i høst har barna fått mange erfaringer med vekselspill; vi lytter observerer og gir respons. Spesielt i lek i dukkekroken ser vi mye språklæring. Noen barn har til og med lært ord på andre barns morsmål! Barna har lært flere ord/ kroppsspråk for å uttrykke følelser, løse konflikter, uttrykke ønsker og erfaringer; Eksempelvis «Kan jeg få», «takk» «dele?». Vi har sett en utvikling fra å slå/ klore/ bite, til at barna oftere sier «stopp», «nei», «au», «trøste», «kose», «blåse», «ikke dytte- si stopp» «vente». Vi har erfart at vi kan bruke tonefall og kroppsspråk overfor hverandre som innbyr til et ja eller nei fra den andre. Voksne er støtter for barna gjennom blikk, smil, og hjelpende hender, og ved å bidra til at de nye løsningene blir virkningsfulle, mer positive erfaringer. Slik utvides barnas bruk av de nye ordene/ løsningene. Bilder av barna og dokumentasjoner på avdelingen, har skapt mange samtaler mellom barna-barn og barn-voksne. Barna har lært hverandres navn, og uttrykt savn og spurt etter hverandre når noen er borte. Bildene på døra i gangen har også vært kilde til mange samtaler.

3 Kropp, bevegelse og helse: Vi har stor tumleplass, der det lett for barna og bevege seg, her ligger også noen naturlige fartsdumper, der barna kan sitte ned å gjøre andre ting. Ved å tilrettelegge det fysiske miljøet på avdelingen, med noe å krype under, noe å balansere på, noe å krype inni, madrasser til å både gå på og turne på, gir vi barna muligheter til å få bedre motoriske ferdigheter. Vi har hatt barn som er veldig flinke akrobater selv og som stimulerer andre barn til å prøve det samme. Både ved å leke baseleker og leke med de store materialene, sånn som bildekket, putene, de kastes, de stables oppå hverandre. Her må barna føle balansepunktet ved å løfte opp noe som er så stort og tungt, samtidig som skal sette disse oppå hverandre. Vi bruker også kroppen masse ute, ikke minst når vi går på tur. Noen av barna går også til bestemmelsesstedet for turen, andre kjører vogn, vi bytter på. Når vi har kommet fram går, løper klatrer, går de. Pluss at vi ser at barna «våre» er veldig kroppslig i alt de gjør i det daglige, de bruker kroppen hele tiden. Kunst, kultur og kreativitet: Når barna lagde høstbilde tok vi i bruk naturmaterialene som hadde samlet fra turen, dette skaptes helt på egenhånd av barna, pedagogene hadde bare til rettelagt alt. Her var det barna som utformet det hele, og sa når det var ferdig. Vi har også en stund på dagen når barna våkner opp igjen som vi setter på musikk, og barna peker mot CD-spilleren og rocker på kroppen. Her ser vi tydelig at de vil danse. Når barna innbyr til det, vi leser barnas forslag om at de vil skape noe kreativt, tegne, drive med plastelina, danse, synge, eller bevege på kroppen, tar vi i mot forslagene og gjør noe kreativt. Natur, miljø og teknikk: Alltid når vi er i uterommet i barnehagen får barna kjennskap til natur, her er vanndammer, gress, sand, pinner, og steiner. Disse får barna nærkontakt med når de krabber, går, sitter på bakken ute. Når vi er på tur er vi på område med mer ulendt terreng, og trær, busker, blomster, og litt mer forskjellige høyder i terrenget. Her får barna stiftet nærmere bekjent skap med naturen. Vi plukker med oss blader, kvister, pinner, ol. til barnehagen. Vi er ute i all slags vær i alle årstider, selv når det er vinter og snø. Da er det også viktig at barna får tid til å undersøke dette nærme, ta det med inn, hva skjer da?

4 Nå under byggeprosjektet som foregår rett utenfor gjerdet vårt så ser vi mange forskjellige lastebiler, anleggskjøretøy, heisekraner, gravemaskiner, stilaser, og byggemenn. Etikk, religion og filosofi: Vi synes det er viktig å ha en felles forståelse av hverandre i hverdagen, vi har hatt fokus på etiske retningslinjer i høst, at det er hyggelig og ha andre barn rundt seg. Når vi vil ha noe i måltidet skal man spørre kan jeg få? I stedet for å rope det høyt ut. Vi har øvd på dette lenge, og ser nå at mange spør spørsmålet, eller rekker fram en hånd med et spørrende uttrykk i ansiktet. barna må ha en viss toleranse med andre barn, vi har snudd situasjoner der det kunne skjedd mindre hyggelige episoder, med stopp- sette hånden framfor seg og si STOPP. Dette kan vi se igjen når barna leker også. I samlingene får barna velge hvilke sanger vi skal synge. Barna viser oss gjerne med tegn hvem sang de vil synge. I adventstiden har vi hver dag sunget julesanger, og tent lys lest dikt og sunget sang om tenn lys, nå i slutten av desember peker barna på lysene selv, og sier tenn lys. Da tar vi fram nissen og tenn lys sangene igjen. Adventskalenderen er noe som vi også har hatt fokus på hver dag i jula. Her har hvert barn fått trekke et bilde av barna selv opp fra en pose hvor bilder av alle barna har vært. Så har dette barnet fått se og lukte kjenne et julehjerte som er fullt av noe som hører julen til med lukt/smak, gått rundt å delt dette ut til de andre barna. Det kunne være rosiner, dadler, fiken, pepperkaker m.m.

5 Nærmiljø og samfunn: Vi har gått turer i nærområdet, noen har sittet i vogn og andre har gått så har vi også byttet på. Vi går til det samme stedet hver gang. Dette er et uteområde som ligger nær en annen barnehage. Det er et inngjerdet område, så dette føles veldig trygt når åringer skal ut å gå. Her lærer de om naturen, det er en liten skog der, og de har litt motoriske utfordringer. Det er ulendt terreng, krevende både for balanseevnen og krever gode motoriske ferdigheter, så her får vi øvd oss skikkelig. Andre ganger har vi gått ned til Ås, og sett på toget som har kommet. Vi har vi sett både biler, lastebiler og gravemaskiner i Ås når vi har gått andre steder på tur, samt husene noen av barna bor i, i det nærmeste nabolaget. Ellers er området vårt utenfor barnehagen veldig spennende om dagen i med det er byggefelt, og masse anleggsbiler og maskiner som barna bare står og ser på. Antall, rom og form: Når barna står på badet og leker med vann, tester de ut dette, hva som får plass i ett hull?, når et beger fullt?, når renner det over? Vi har en kabeltrommel på avdelingen for å få et litt spennende fysisk miljø, og denne trommelen har et hull midt oppå. Her har også barna funnet ut at det går an å putte masse forskjellige ting i dette hullet. Det fylles opp av litt av hvert. Når vi kler på barna på badet, bruker vi denne anledningen til å fortelle telleregler både om fingerer og tær. I garderobesituasjoner og stelle situasjoner bruker vi enhver stund til å leke med føttene og hendene synge sanger, og rim og regler om hender og føtter, hvor vi har høyre og hvor er venstre. Barna liker også veldig godt å leke borte /titt titt leken. Her finner barna ut av seg selv at de blir borte hvis de får noe foran ansiktet. Noen bruker bare hånda si, og andre gjemmer seg tydelig bak gardiner, stoffer eller tepper. Veien videre

6 Vi vil bruke mer tid på å reflektere sammen med barna om våre opplevelser og tanker. Hvordan legge til rette for god refleksjon sammen med barna? Hva kan refleksjon være? Her ser vi ser et stort potensiale for læring av språk og kommunikasjon! Kan vi begrense oss til ett eller to materialer/ tema som fenger alle barna og som kan prege hele det fysiske miljøet, utforskes på ulike måter, også ute? Eksempelvis tunge kjøretøy og vann?