Hensikt med forelesning

Transkript

1 Hensikt med forelesning Belyse læring som mangefase4ert 5lpasning i dynamisk informasjonssamfunn Individuelle og kollek5ve læringsprosesser i informasjonssamfunnet Hverdagslæring og taus kunnskap Hvor effek5vt kan vi bedrive mul5tasking? Hva er kostnadene ved å være en informasjonssjonglør? Hva slags læring og sosialisering medfører deltakelse på sosiale medier? Samarbeidsånd i individualitetens 5dsalder, altruisme eller instrumentalisme? svein 1

2 Jungeltelegrafen har bli4 e- post svein 2

3 Kan isbjørnen lære det som skal 5l for at den kan overleve som art?

4 Hverdagslæring i informasjonssamfunnet Forholde seg 5l alle de valg en som forbruker, har i en jungel av stadig nye artefakter, søke informasjon, velge, prioritere Lære seg å forstå, å bruke og å innarbeide denne bruke av 5ngene i hverdagslivet Utvikle sine ferdigheter, sine evne 5l å forstå og korrigere feil og perfeksjonere bruken Mestre det å kombinere bruken av 5ng og integrere det i øvrige ak5viteter i hverdagen Holde seg oppdatert, stadig 5lpasse seg ny soqware, nye apper, nye dingser. All denne kunnskapen og disse ferdighetene bærer vi med oss som en form for taus, selvfølgeliggjort kunnskap

5 Kunsten å taste h4p:// joomla/index.php? op5on=com_content&task=vie w&id=449&itemid= svein 5

6 Det nye og de vanskelige overgangene Designerens krea5vitet, fores5llinger om brukeren og bakenforliggende mo5v en evig strøm av nye produkter, tjenester og løsninger Overgangen le4es ved at teknologien blir mer selvinstruerende, intui5vt forståelig eller innbyr 5l prøving og feiling Ei opplærings-, formidlings- og begrunnelsesbro Ikke bare et snakk om å lære en teknikk, men å 5legne seg nye verdier Brukerens kunnskaper, erfaringer, vaner og verdier og hvordan disse suksessivt endres gjennom instruksjon, imitasjon, lek, eksperimentering og læring gjennom erfaring svein 6

7 Læring Den forming av våre evner, kunnskaper, ferdigheter, handlingsvalg og verdier som gjør oss velfungerende og gir oss muligheter innenfor en bestemt sosial og kulturell sammenheng Noe vi søker og gjør ved å gå på skole, ta utdanning, studere, ta videreutdanning gå på kurs osv. Noe som skjer ubevisst og mer sub5lt gjennom erfaring, sosialisering og oppdragelse Noe som kan ha form av ubevisste og noen ganger motstrebende 5lpasninger (disiplinering) I læring er vi både handlende og velgende subjekter og objekter for andre menneskers vilje og samfunnets strukturelle tvang svein 7

8 Påstander om vår formbarhet Vi er det vi har når 5ngene vi disponerer i hverdagen forandrer seg, endres vi Vi er det vi gjør når praksiser og hverdagsvalg endres, sosialiseres vi som en følge av disse valgene Vi er språket vårt når ord og talemåter endres, følger tankemåtene e4er Vi er vårt samspill når måtene vi er sammen med andre på endres, blir vi også nye Vi er det vi leser og lærer vår bagasje av kunnskap og dannelse former hvordan vi tenker og ter oss We are how we read (Maryanne Wolf): Lese og læremåter former vår fortolkningsevne og kogni5ve orientering - PP former både formidlere og publikum svein 8

9 Med mange jern i ilden Oppfatningene om vår evne 5l å håndtere flere oppgaver sam5dig og hvordan nye teknologi understø4er de4e varierer mellom entusias5sk op5misme og sterke mojores5llinger. Nyere forskning styrker skepsisen mot effektene av at vi hele 5den og overalt prøver å håndtere onlineoppgaver og sam5dig være 5lstede i den fysiske og sosiale verden vi inngår i svein 9

10 Mul5tasking i en undervisningskontekst Sana, Weston og Cepeda: Hva er effekten av mul5tasking (laptop) for brukerne og deres medstudenter når det gjelder læringsutby4e? En studie ujørt som eksperiment som omfa4er 40 laveregradsstudenter Hensikt er både å belyse direkte og indirekte effekter av mul5tasking for læring svein 10

11 Sentrale funn Studenter som mul5tasket gjorde det vesentlig dårligere enn de som ikke gjorde det når det gjaldt å huske og gjengi det som ble formidlet i undervisningen. Studenter som sa4 innenfor synsfeltet av laptopbrukere gjorde det vesentlig dårligere på kunnskapstester enn de som var visuelt skjermet. Den reduserte prestasjonsevnen 5l de som ble visuelt distrahert var dobbelt så sterk som det de subjek5vt rapporterte. De ble mer forstyrret enn de selv oppfa4et og trodde svein 11

12 Trenger vi et begrep om passiv surfestøy? svein 12

13 The medium is the message McLuhan: I det lange løp betyr innholdet mindre enn selve mediet når det gjelder å påvirke hvordan vi tenker og handler Om vi bruker et medium nok endrer det hvem vi er, som individer og som samfunn (Carr, s.3) Om vi lærer, jobber og leker lav- eller høyteknologisk gjør en forskjell en forskjell som preger oss både kort- og langvarig svein 13

14 Gjør Interne4 oss dummere? h4p://bigthink.com/users/nicholascarr Hvordan påvirker vår intellektuelle teknologi de måter vi tenker på? svein 14

15 Carr i korte trekk (1) 1. Hal and me: Den snikende følelsen av at konsentrasjonsevnen svekkes 2. The vital parts: Våre skriveredskaper spiller med i formingen av våre tanker 3. Tools of the mind: Det er vår intellektuelle teknologi som i størst grad påvirker hva og hvordan vi tenker 4. The deepening page: Vi befinner oss mellom to teknologiske verdener; bokas og ne4ets 5. A medium of the most general nature: Datamaskinen er et universalverktøy som løser opp grensene mellom ulike medier og danner an ecosystem of interrup5on technologies svein 15

16 Carr i korte trekk (2) 6. The very image of av book: Distraksjonene i våre liv har økt over 5d, men med ne4et spres den for alle vinde og gjør tanken permanent rastløs 7. The jugglers brain: Ne4brukernes hjerne endres vesentlig både når det gjelder dens fysiske 5lstand og dens funksjonsevne. Vår evne 5l å og forstå spørsmål på en dypere og personlig måte avtar 8. The church of Google: Problemet er at vi har mistet evnen 5l å balansere mellom effek5v datasanking (Googles prosjekt) og langsom, kontempla5v tenkning 9. Search, memory: Ne4et med all dens informasjon kan ikke ersta4e den menneskelige hukommelse, en forutsetning for vår iden5tet og intelligens 10. A thing like me: Ne4et omdirigerer våre vitale tankebaner og reduserer vår kapasitet 5l s5lle e4ertanke, den endrer dybden i vårt følelses- og tankeliv vi blir mer overfladiske svein 16

17 The shallows De overfladiske Henspeiler på i hvilken grad vi kan vise, avkreves eller være i stand 5l å ujøre dyp, seriøs tankevirksomhet Nicolas Carr: Does the Internet Make You Dumber? h4p://online.wsj.com/ar5cle/ SB html Nicolas Carr: Is Google Making Us Stupid? h4p:// 2008/07/is- google- making- us- stupid/6868/ svein 17

18 Carr: Det besnærende livet på ne4et Interne4 overvelder oss med inntrykk og s5mulus fordi: Det er et hyperne4- medium som har lenker og forbindelser i alle retninger Det er et mul5medium som har tekst, bilder, lyder, film Det er også et kraqfullt verktøy for å overføre beskjeder Ne4et er et verktøy som oppmuntrer 5l mul5tasking Alt de4e 5lsier at ne4et også er et digert og invaderende avbrytelses- og distraksjonssystem svein 18

19 Interne4et og tenkningen Vi liker at ne4et er et avbrytelsessystem fordi vi er sultne på ny informasjon og elsker å øse av den informasjonen som hele 5da flommer ut av ne4et En dokumentert styrke ved ne4et er at det ser ut 5l å skjerpe vår visuelle oppfa4elsesevne og raskt sortere mellom ulike visuelle inntrykk (typisk for dataspill) Mye tyder det på at det også styrker korsdsminnet vårt og øker vår evne 5l å være oppmerksom på det umiddelbare Problemet er all denne informasjonen overkjører de mentale prosesser som er en forutsetning for dypere og bredere tenkning. Dypere tenkning forutse4er at vi omdanner informasjon 5l noe vi har i lang5dshukommelsen og som gjør det mulig for oss å kombinere ulike typer informasjon og se4e det sammen 5l resonnement som er rike, dis5nkte og mangefase4erte Oppmerksomhet er nøkkelen 5l denne dypere og rikere tenkningen Jo mer du avbrytes, desto mindre blir du i stand 5l å tenke dypere og rikere tanker, 5l introspeksjon, refleksjon og kri5sk tenkning svein 19

20 The shallows vs. The fox The Shallows: Et 50 minu4er langt foredrag. Publisert september 2012: visninger The Fox: En 3-4 minu4er lang musikkvideo. Publisert september 2013; 3,7 millioner visninger svein 20

21 Sosialisering i det moderne informasjonssamfunnet Tilgang 5l å møte mennesker, koordinere ak5viteter og organisere relasjoner i et komplekst ne4verk kan gi opphav 5l ne4verkssolidaritet Digitale medier muliggjør ulike sosiale møteplasser og virtuelle fellesskap som gjør at en kan koordinere ak5viteter og forhandle om meningsproduksjon Alterna5ve medier og borgerjournalis5kk kan både styrke demokra5er og være en form for øvelse i demokra5sk samtale for de som involveres Haugseth 2013: svein 21

22 Sosiale medier som utgangspunkt for sosial framgang Åpner for meningsutveksling, koordinering av handlinger og økt informasjons5lgang Mulig å samarbeide og vedlikeholde langt flere relasjoner enn 5dligere Suksesskriterium 1: Synlighet og gjennomslagskraq er basert på berømmelse eller status ervervet offline Suksesskriterium 2: Det som hypes eller backes opp av kommersielle kreqer Suksesskriterium 3: Den framgang som følger av hardt arbeid, talent, faglig dyk5ghet og oppfinnsomhet Haugseth 2013: svein 22

23 Sosiale mediers oppdragende effekt Det sosiale automa5seres: Vi pu4er og pu4es i ferdige kategorier og gjøres motstrebende 5l objekter på et lukra5vt marked Vi får anledning 5l å ta regien og skildre livet vårt på en ak5v og selvvalgt måte og skape oss en iden5tet Vi pålegges krav om å eksponere oss og kan bli kalkulerende og utøve en form for selvsensur Du skal både være deg sjøl og vise takjullhet og overholde sosiale normer Mer auten5sk eller sterkere selvdisiplin? Haugseth 2013: svein 23

24 Ordliste for den nye økonomien ü Collabora5on: Sam- arbeide ü Co- crea5on: Sam- skaping ü Wikinomics: Produksjonsmåte basert på utstrakt, globalisert collabora5on og co- crea5on ü Crowdsourcing: En strategi for å involvere en gjeng talenjulle mennesker og kanalisere talentet deres slik at det inngår i en felles anstrengelse for å oppnå noe ü Flat World: Resultatet av en måte å produsere på der en gjennom moderne digitale medier involverer mennesker og mobiliserer talent uten at de4e begrenses av tradisjonelle ulikhetsskapende prosesser svein 24

25 Don Tapsco4s versjon av verdenshistorien og hans visjon for fram5den h4p:// don_tapsco4_four_principles_for_the_open_world_1. htm svein 25

26 The wisdom of crowds En digital dugnadsøkonomi? Ne4et genererer både muligheter for å meddele og inspirerer 5l å dele svein 26

27 Wikinomics: En helt ny økonomi? Den store dugnaden massesamarbeidet gjør at vi går inn i en æra der folk deltar i økonomien i en annen grad og på en annen måte enn før Folk har makt og muligheter 5l å kny4e seg opp 5l løse ne4verk på en reell og permanent basis Den økende 5lgjengeligheten 5l informasjonsteknologi utgjør et redskap for samarbeid, konkurranse og verdiskaping Et ok sammendrag av boka finner dere her: h4p://cgis.hbg.psu.edu/ar5cles/wikinomics_summary.pdf svein 27

28 Prinsipper for Wikinomien Den er åpen, porøs og gjennomsik5g Den er horisontal og basert på likeverdige partnerskap mellom deltakere Radikal og generøs deling av ressurser som skaper vinn- vinn- situasjoner Global handling som jevner ut forskjeller mellom personer, land og regioner (Jfr. the digital divide ) svein 28

29 Wikinomien - eksempler Wikipedia Linux MySpace Flickr You Tube Second Life InnoCen5ve Human Genome Project BIOS Best Buy Det disse virksomhetene har felles er at de har vært vellykkede og ekspansive og er basert på varianter av open source, crowdsourcing, globalt Interne4basert samarbeid osv, altså de trekk Tapsco4 og Williams forbinder med Wikinomien svein 29

30 Velsignelse eller forbannelse? Massesamarbeidet myndiggjør folk og mobiliserer ressurser på en måte som ikke har vært mulig innenfor de tradisjonelle sentraliserte og byråkra5ske arbeidsorganisasjonene. Den nye økonomien vil også utløse motstand, oppløsningstendenser og være frustrerende for alle som ikke henger med i disse hvileløse endrings- prosessene. Den åpne Wikinomien preget av gjensidig avhengighet vil også være sårbar for terrorisme og kriminelle ne4verk. Den utgjør en trussel mot tradisjonelle organisasjoners konvensjonelle måter å høste profi4 og etablere kontroll over markeder på. Hva blir deres mo4rekk? svein 30

31 Wikinomics som businessmanifest Manifest: En tekst som er preget av sterke forsøk på å overbevise leseren om at det kommer 5l å skje et grunnleggende paradigmeskiqe eller at vi står overfor en revolusjonerende ny måte å tenke på som vil påvirke folks dagligliv, at vi ikke har noe valg We must collaborate or perish (TapscoN og Williams 2006, s.33) The next twenty years of globalizason will help sustain world economic growth, raise world living standards, and substansally deepen global interdependence. At the same Sme, it will profoundly shake up the status quo almost everywhere generasng enormous economic, cultural and poliscal convulsions. (TapscoN og Williams 2006, s.28) svein 31

32 Mojores5llinger Samarbeid eller dø en form for determinisme? Naiv op5misme på Wikinomiens vegne? Undervurderer de konvensjonelle organisasjonenes motkreqer Kunnskapssamfunnet en verden der personlige læringsrelasjoner og eksamensbevis blir verdiløst? Ujordres eller gjenskapes en kapitalis5sk pengeøkonomi? Uklare om hva som er det sentrale mo5v eller drivkraqen bak de4e globale samarbeidet svein 32

33 Er det slik folk vil leve og arbeide i fram5da? Antar at alle brukere som bidrar med noe er like krea5ve og at disse bidragene u4rykker samme grunnleggende ønske eller mo5v Users som enhetlig begrep dekker over det vik5ge skillet mellom ak5v og passiv involvering, mellom de som produserer og de som konsumerer bruker- generert innhold. Et annet vik5g skille som dekkes over er det mellom kommersielt mo5vert produksjon og non- profit virksomhet orientert mot å ivareta fellesskapsinteresser Tapsco4 og Williams problema5serer ikke skillet mellom den private og den offentlige sfære og forholder seg derfor ikke 5l eventuelle konflikter mellom collabora5on/ par5cipa5on på den ene side og shareholders value/ company profits på den andre. Kilde: Van Dijck og Nieborg, New Media Society : svein 33

34 Personlighetstrekk og karakterendring Ulike stabile og veldefinerte personlighetstrekk Essensialisme Vårt robuste vesen Menneskers ulike valg av bruksmåter når det gjelder mobil og digital teknologi (for eksempel Facebook ) De teknologiske mulig- heter og umuligheter som rammer inn eller strukturerer moderne digitaliserte liv Teknoop5misme Teknoutopier Teknoskep5sisme Teknodystopier Formbare og nydannede karaktertrekk som oppstår som en følge av teknologiske muligheter og valg av bruksmåter Konstruksjonisme Vår formbarhet og 5lbasningsevne svein 34

35 Teknologisk tvisyn Vi vet og kan mer enn før. Teorier om informasjon i det digitaliserte, mobile, kyberrommet som problema5sk i forhold 5l det en betrakter som genuint menneskelig Teorier om informasjonens frigjørende kraq og potensiale En nye fase i menneskehetens opplysningsprosess En utvidet mulighetshorisont.men har vi bli4 bedre 5l å tenke? Teknologi som potensielt manipulerende, fremmedgjørende, noe som forsterker asosiale karaktertrekk eller svekker vår intellektuelle kapasitet og evne 5l refleksjon svein 35

36 Det store endringsfle4verket NYE INSTITUSJONER IKT- samfunnets spilleregler og arenaer NYE TING Dingser, teknologi, artefakter, soqware i hjemmet, underveis, i utdanningsins5tusjoner, i arbeidslivet og i cyberspace NYE HVERDAGSPRAKSISER Hvordan folk ordner seg i et mer mobilt, intensivert og individualisert dagligliv svein 36