Kunsten å kommunisere når det stormer. Svein Øverland
|
|
- Daniel Haaland
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kunsten å kommunisere når det stormer Svein Øverland
2 S7lle og storm God kommunikasjon selv på en en god dag, - er vanskelig Når du er sint, eller når den andre er sint, eller når du er lei deg eller den andre er lei seg, eller når det er skam, traumer og 7dligere misforståelser involvert, - er det god kommunikasjon så godt som umulig
3 Noen blir overveldet av ord og gode råd
4 Typiske feil vi alle gjør Vi er for dårlig forberedt Vi merker ikke at vi mister kontrollen Vi er for opptad av hva andre tenker om oss Og vi lærer ikke av egne feil, slik at vi utvikler våre egne varianter av typiske og gjentade feil
5 Heldigvis tåler barn mye Så lenge de har trygg 7lknytning Så lenge de har en signifikant annen Så lenge alt annet er stabilt Så lenge de unngår nega7ve sirkler
6 Assump7on is the mother of all Seksualiteten er annerledes enn da du var ung Ungdom kan mye om sex-triks og teknikker, men lite om alt annet
7 Hjelp er skummelt
8 Hjelp er skamfult
9 Hvorfor ber ikke ungdom om hjelp? Vi vet ikke så mye om det S7gma7sering Manglende 7lbud Manglende 7lpassede 7lbud Manglende 7llit 7l at man kan få hjelp Manglende tro på at man fortjener hjelp Tidligere dårlige opplevelser av å få hjelp
10 Ungdom som sliter har Vær forsik7g med klassifikasjoner, men obs: ü lav foreldre7llit ü dårlig familieøkonomi ü få venner ( ikke-digitale ) Da må vi ta hensyn 7l det
11 Ungdata Stavanger (2014) De isolerte Ungdom som er sosialt isolerte, oze med erfaring fra ekskludering eller mobbing, med over gjennomsnidet skjerm7d Risiko-ruserne Ungdom som er i opposisjon 7l skolen, ak7ve på områder uten foreldre kontroll, 7dlig debut med rus, og nega7ve opplevelser ifm rus
12 Traume som fellesfaktor I min privatpraksis kommer traumer 7l udrykk som selvskading, bulimi og hyperseksualitet I min praksis i sikkerhetspsykiatri og fengsel kommer traumer 7l udrykk som kriminalitet, aggresjon og seksuell vold Til og med i min rolle som sjef, må jeg ta hensyn 7l at en stor andel av mine ansade er trauma7sert Å forholde seg 7l dede, er avgjørende for alliansebygging og kommunikasjon
13
14 Lært hjelpeløshet
15 Skam
16 Skam er ikke en 7ng, men en prosess Selve utløseren for skam Den umiddelbare opplevelsen av skammen Det påfølgende forsøket på å håndtere skammen
17 Reaksjoner på skam Unngåelse av skam-ak7verende situasjoner Unngåelse av uenighet og konfrontasjon Overkompensering Angrep Skamløshet
18 Selvinstruksjoner ved skam jeg er svak, det er ikke vits å kjempe imot Hvis jeg uenig, - vil de ikke like meg, Tenk hvis de ikke liker meg, Tenk om de avslører meg jeg må overbevise dem om. det er bedre at jeg tester dem nå, enn å bli sviktet seinere, det er bedre at de er redd meg, enn at de synes synd på meg eller synes jeg er ekkel Jeg er bare ekkel, ingen kommer 7l å noen gang like meg, jeg er ulikbar og uelskbar, jeg er bare ei feit blubbe det kommer 7l å gå 7l helvete med
19 Paraverbalitet Vi er blid flink 7l å tenke på nonverbale faktorer som avstand og kroppsholdning I en vanskelig samtale, men vi glemmer led at "måten vi snakker på" (tonefall og frasering) er like vik7g eller vik7gere
20
21
22
23
24
25
26 Det var ikke det jeg sa "Det var ikke det jeg sa!" "Det var ikke det jeg sa!" "Det var ikke det jeg sa!"
27 Jeg er glad i barn
28 En god samtale er en prosess Planlegge 7d, sted, hvem og form; Åpen arena Gjennomføre selve samtalen
29 Åpne arenaer Arenaer der ungdommen selv kan ta opp vanskelige situasjoner eller følelser, eller der en voksen kan åpne for forsik7g kontakt uten at ungdommen føler seg presset Det krever fleksibilitet fra den voksne fordi ungdommen endrer seg raskt Det som virket igor virker ikke neste år
30 Bekymringssamtalen Velg 7d og sted Si at du er bekymret Si hva du er bekymret for Si hva du bygger det på Si at du kan ta feil Hold kjez
31 Dersom Ja Gi respekt for at hun er ærlig Ikke lov for mye Gjør en ny avtale ( foreldre Finn stødepersoner (inkludert
32 Dersom Nei (og du fremdeles er bekymret) AvsluD samtalen Si at du fremdeles er bekymret At dere må snakke mer om det seinere og at du vil ta kontakt når du har tenkt lid Si at du håper at han/hun tar kontakt før det
33 Problemsamtalen Velg 7d og sted Si at du har noe vik7g og nega7vt å si Si hva som er bestemt Si hvorfor det er bestemt Ta imot kjez, forakt eller gråt Gjenta det og vis 7l hva som skjer videre
34
35 Med andre ord Les deg opp og lær deg mest mulig om traumer og skam Bli bevisst både non-verbalitet og paraverbalitet Tren på å gjøre vanskelige samtaler Tren på å ikke gjøre samme feil mer enn 7 ganger
36 Tenk på deg selv Du har et liv du også Det hjelper ikke andre at du blir utbrent Gjenkjenn egne faresignal Få støde hos kollegaer Få støde hos systemet
37
Selvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com
Selvskading og negative selvinstruksjoner Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com All atferd tolkes, - og kan tolkes feil Selvskading har en funksjon All atferd, også selvskading,
DetaljerSinte, unge gutter - Hva vet vi og hva bør vi frykte? Svein Øverland
Sinte, unge gutter - Hva vet vi og hva bør vi frykte? Svein Øverland De som burde snakke, gjør det ikke Most men would rather go to the bar than go for therapy. In fact, they would rather go anywhere rather
DetaljerHva er Aspergers syndrom. Informasjon for medelever
Hva er Aspergers syndrom Informasjon for medelever Aspergers syndrom Aspergers syndrom er en diagnose innenfor autsimespekteret. Mennesker med Asperger har vansker på tre områder: Å forholde seg =l andre
Detaljerselvskading svein øverland
selvskading svein øverland arkimedes.svein@gmail.com Hva er selvskading? Selvskadingens ulike arenaer Selvskading i fengsel og svelging Selvskading ved psykose Selvskading hos psykisk utviklingshemming
DetaljerVi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.
Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver
DetaljerHvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt
DetaljerSosial Kompetanseplan for Berge Barneskole
Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole Berge Barneskole ønsker å gi elevene kunnskap, holdninger og ferdigheter som gjør dem I stand til å mestre egne liv i ulike sosiale settinger på en inkluderende
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN
SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.
DetaljerDen nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1
Den nødvendige samtalen - med barn 27.01.2016 Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1 KoRus_2_PPTmal_lys.pot -MEN HVEM SNAKKER MED JESPER..? Ca 50 % samtaler ikke med barn når de er bekymret 27.01.2016
DetaljerSelvskading Utberedelse og årsaker
Selvskading Utberedelse og årsaker Reidar Thyholdt, psykolog RVTS-Vest September 2014 F Moderat selvskading Hva inkluderes? Kutting, brenning, skjæring Slå seg selv Rive ut hår, andre skader på hud, øyne,
DetaljerRåd fra proffer: om ansettelser i barnevernet
Råd fra proffer: om ansettelser i barnevernet Verktøy i Mitt Liv Barnevernstjeneste Mai 2017 Innholdsfortegnelse Forord fra Proffene... 3 Hva mener vi at du bør se etter gjennom intervjuet?... 3 Forslag
DetaljerBarn og psykisk helse
Barn og psykisk helse Barn og psykisk helse Barne- og familietjenesten i Lerkendal Familietiltak Hilde Taarneby Nordstrand Kine K. Mæhle Kristin Nygård Ellen Cecilie Lien Psykiske helse En opplevelse av
DetaljerEnkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.
Selvskading Selvskading innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon (Øverland 2006). Noen former for selvskading
DetaljerDeltakelse og svarprosent i Bardu
Ungdata i Bardu Korusnord.no Deltakelse og svarprosent i Bardu Helheten i ungdoms liv FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk SKOLE OG FRAMTID Skoletrivsel og
DetaljerNr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.
Nr:1 Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si. Nr:2 Å starte en samtale 1. Hils på den du vil snakke med. 2. Begynn
DetaljerBarns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019
Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/
DetaljerGode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober
DetaljerHvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer?
Hvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer? Tips fra innbyggere Helge Gravdahl-Egeland Bakteppe: Bydel Nordre Akers historie Psykososiale problemer oppleves ullent og er vanskelige å snakke
DetaljerHVORDAN MØTE OG FØLGE OPP ET BARN SOM FORTELLER?
VEDLEGG TIL UNDERVISNINGS- OPPLEGG OM SEKSULELLE OVERGREP FOR BARN PÅ 5. - 7. TRINN HVORDAN MØTE OG FØLGE OPP ET BARN SOM FORTELLER? Hvor og når bør dere gjennomføre en samtale? Hvordan gjennomføre samtalen?
DetaljerIkke bare lett å være ung. Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet
Ikke bare lett å være ung Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet Psykiske helseplager blant unge øker Mest utbredt er typiske stresssymptomer, som for eksempel: at «alt er et slit» eller at de «bekymrer
Detaljer«Hei, har du litt tid?» Hva prater ungdommen om hos helsesøster?
«Hei, har du litt tid?» Hva prater ungdommen om hos helsesøster? Formålet med skolehelsetjenesten fremme elevenes psykiske og fysiske helse bidra til gode sosiale og miljømessige betingelser for elevene
DetaljerGode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober
DetaljerMobbing i barnehagen ; Fleip eller fakta? Marianne Godtfredsen og Ingrid Lund 10.04-2012
Mobbing i barnehagen ; Fleip eller fakta? Marianne Godtfredsen og Ingrid Lund 10.04-2012 Å forstå barns bevissthet er en forutsetning for enhver forbedring innenfor pedagogikken. (Bruner 1997) Hva er mobbing?
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerSelvskading og spiseforstyrrelser
Studier viser at det er en sterk sammenheng mellom selvskading og spiseforstyrrelser. Både selvskadere og personer med spiseforstyrrelser har vansker med å beherske vonde følelser som angst, sinne, fortvilelse
DetaljerFra generasjon prestasjon til generasjon relasjon?
Fra generasjon prestasjon til generasjon relasjon? Hva kan vi som foresatte helt konkret gjøre for å bidra til at fokuset flyttes fra prestasjoner til relasjoner? Det er f.eks. bedre å ha en god venn som
DetaljerTil deg som er barn. Navn:...
Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen
DetaljerNår lyset knapt slipper inn
Studie av Chat logger med barn og ungdom som er pårørende Når lyset knapt slipper inn Barn berørt av foreldres rusproblemer 1 https://vimeo.com/214148683/cfba7bdfcd 2 Rammene Nettbasert samtaletilbud (BAR
DetaljerHvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
DetaljerUng på godt og vondt
Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn
DetaljerHVORDAN MØTE OG FØLGE OPP ET BARN SOM FORTELLER?
HVORDAN MØTE OG FØLGE OPP ET BARN SOM FORTELLER? Hvor og når bør dere gjennomføre en samtale? Hvordan gjennomføre samtalen? Hvordan rapportere videre, og til hvem? Hvordan ivareta barnet i etterkant av
DetaljerStiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud
Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i 2018 9 personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud Diagnoseuavhengig Ingen ventelister To landsdekkende nettsider En hjelpelinje for
Detaljer«Evig eies kun det tapte», sa Karl, som etter et ran opplevde å miste en trygghet han tidligere hadde tatt for gitt.
«Hele meg forsvant» «Evig eies kun det tapte», sa Karl, som etter et ran opplevde å miste en trygghet han tidligere hadde tatt for gitt. TEKST Kristin Alve Glad PUBLISERT 29. februar 2016 Karl, en mann
DetaljerLevekårsundersøkelse. FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk
Ung i Røyken Levekårsundersøkelse FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk SKOLE OG FRAMTID Skoletrivsel og lekser Skulking Syn på framtida FRITID Organisert fritid
DetaljerKONFLIKTARBEID MED BARN
KONFLIKTARBEID MED BARN Det handler ikke om å få slutt på konflikter. Vi skal håndtere dem! akseptere dem og møte dem på en måte som skaper kontakt og forståelse på ærlig vis. HVA ER EN KONFLIKT? En konflikt
DetaljerJeg kan dele med andre, og spørre om å få låne av andre. SOSIALE MÅL
Inkludere og ta ansvar for å bli inkludert: Jeg inviterer andre med i leken. Jeg kan selv spørre andre om å få være med i leken. Jeg klarer å si stopp hvis noen ødelegger leken. Jeg gjør mitt beste for
DetaljerElin Mæhle Psykologspesialist
I dette innlegget velger jeg å fokusere på kvinner som blir voldtatt. Jeg har hørt mange kvinner fortelle om voldtekt, om store psykiske belastninger for dem og om menn som går fri. I over 30 år har jeg
DetaljerSosial kompetanseplan for Midtbygda skole
Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn
DetaljerSpiseforstyrrelser hva gjør vi?
Spiseforstyrrelser hva gjør vi? Foredrag Nordfjord folkehøgskule, 14.08.15 Solfrid Bratland-Sanda, PhD Førsteamanuensis Høgskolen i Telemark Forsker Modum Bad Kroppen er den boligen vi har i vår tilmålte
DetaljerInnhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG
- V E R 1. 2 COACH CAFE 3 P C O A C H R O G E R K V A L Ø Y DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG Velkommen til Coach Cafe ebok. Coach Cafe AS ved 3P coach Roger Kvaløy hjelper mennesker i alle faser i livet. Brenner
DetaljerEt godt hjem 3. samling Drangedal 29.august. Gunnar Eide Øyvind Dåsvatn
Et godt hjem 3. samling Drangedal 29.august Gunnar Eide Øyvind Dåsvatn Profilfilm Gu+en som falt h+ps://www.youtube.com/embed/- Jp4FFVfXo0 VELKOMMEN OG PROGRAM «Når &ng er vanskelig» 0900 Refleksjon e7er
DetaljerInformasjon om Skoleprogrammet VIP
Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På classfronter eller It s learning For mer informasjon www.vipweb.no Skoleprogrammet
DetaljerHvordan trives du i jobben din?
Hvordan trives du i jobben din? Jeg trives godt. Det er et svært vik8g arbeid jeg er en del av. De:e er tydelig nødvendig om vi skal lykkes med å få med alle i samfunnet og gi hver enkelt en mulighet 8l
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerInnspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken
Innspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken Om Forandringsfabrikken og PsykiskhelseProffene Forandringsfabrikken gjennomførte
DetaljerNår barn lever med foreldre som har rusmiddelproblemer
Studie av Chat logger med barn og ungdom som er pårørende Når barn lever med foreldre som har rusmiddelproblemer Ida Billehaug og Anne Faugli 1 Rammene Nettbasert samtaletilbud (BAR snakk) til pårørende
DetaljerReidun Follesø Professor i barnevern Nord universitet
Reidun Follesø Professor i barnevern Nord universitet De fleste barn og unge klarer seg bra. Ungdata undersøkelsen viser at unge er veltilpasset, trives på skolen, blant jevnaldrende og med foreldrene.
DetaljerMän som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold
Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold
DetaljerNår barn er pårørende
Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes
DetaljerFaktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag
Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag
DetaljerEverything about you is so fucking beautiful
Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline
DetaljerForeldreveileder i sinnemestring
Veileder ABC i sinnemestring PSYKOLOGSPESIALIST STEINAR SUNDE Foreldreveileder i sinnemestring Det står respekt av foreldre som ønsker å jobbe med seg selv for å bedre hverdagen til barna. Denne veilederen
DetaljerDet store bildet i Norge
Ungdata i Finnmark Det store bildet i Norge De fleste norske ungdommer har det bra De lever aktive liv der vennskap, familieliv, skole, trening og digital fritid står sentralt De fleste trives godt på
DetaljerHva er mobbing og hvorfor mobber man? Skjult mobbing. Betydningen av sosial kompetanse. Fire viktige læringsarenaer
Ingrid.grimsmo.jorgensen@hil.no Pedagog kompetanser.no Følg meg gjerne på twitter @ingridgrimsmoj Hva er mobbing og hvorfor mobber man? Skjult mobbing Betydningen av sosial kompetanse Fire viktige læringsarenaer
DetaljerForelskelse. Problemstilling. Utvidet Problemstilling. Hypotese. Metode. Av: Jonas og Lejla
Forelskelse Av: Jonas og Lejla Problemstilling Vi vil finne ut om hvordan det er for ungdommer når de er forelsket, og hvor lenge de er forelsket i den samme personen, eller om de bytter person å være
DetaljerVeileder. for filmene "Det trygge huset" og "Fuglekassa"
Veileder for filmene "Det trygge huset" og "Fuglekassa" INNLEDNING Filmene er laget for å gi barn en kort og lettfattelig informasjon om hva et krisesenter er. Hovedbudskapet er å fortelle barn at de er
DetaljerNår foreldre strever Barn som pårørende
Når foreldre strever Barn som pårørende Elisabeth Gerhardsen psykologspesialist SANKS Samisk Nasjonal kompetansetjeneste psykisk helsevern og rus Barns oppgitte hovedutfordringer ved sykdom og/eller rus:
DetaljerUngdata i Nord-Troms
Ungdata i Nord-Troms Deltakelse og svarprosent i Nord-Troms Svarprosent Skjervøy (88 elever) Nordreisa (121 elever) Kvænangen (34 elever) Storfjord (65 elever) Lyngen (108 elever) 91 90 85 84 81 Kåfjord
Detaljernår en du er glad i får brystkreft
når en du er glad i får brystkreft våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft er det vanlig å oppleve sterke reaksjoner. Sykdom endrer også livet til pårørende. Åpenhet er viktig i en
Detaljernår en du er glad i får brystkreft
når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft
Detaljer14. samling Kommunikasjon. Innledning for lærerne
14. samling Kommunikasjon Innledning for lærerne -kommunikasjon er det som skjer mellom mennesker når de møtes- God kommunikasjon er preget av åpenhet og velvilje. Trygghet og tillitt er nødvendige forutsetninger.
DetaljerOm kartleggingsskjemaet - Livet i familien 2. (For terapeuten)
Om kartleggingsskjemaet - Livet i familien 2 (For terapeuten) Introduksjon: Spørreskjemaet Livet i familien 2 brukes der det foreligger informasjon om vold i familien og skal kunne gi kortfattet informasjon
DetaljerR.A.N. WORKSHOPS for ansatte - og ungdommen. Gwyn Øverland, Kristiansand 2016
R.A.N. WORKSHOPS for ansatte - og ungdommen Gwyn Øverland, Kristiansand 2016 RVTS tilbud vedr. Forebygging av voldelig ekstremisme 1. RAN worshop for ansatte 3 timer 2. RAN worshop for ungdom (med tolk
DetaljerInformasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?
Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører
DetaljerNår en du er glad i får brystkreft
Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. www.blaveiskroken.no 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerUng i Rogaland 2016 Stavanger den 9. juni 2016 Sven Gustafsson, KoRus vest Stavanger
Ung i Rogaland 2016 Ung i Rogaland - Noen fakta 25 kommuner deltok i undersøkelsen. 23014 elever har gitt oss viktig informasjon. Vi har tilgang til svar fra 15244 ungdomsskoleelever og fra 7770 elever
Detaljer«Jeg har ingen aning om hva jeg skal se etter om jeg mistenker vold eller overgrep.»
Barnehagelærerstudentene: Vi trenger mer, bedre og likere opplæring om vold og overgrep mot barn! «Jeg har ingen aning om hva jeg skal se etter om jeg mistenker vold eller overgrep.» Barnehagelærerstudent
DetaljerTil foreldre om. Barn, krig og flukt
Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha
DetaljerCharlotte Duesund Læringsmiljøteamet ELEVUNDERSØKELSEN UTDANNINGSFORBUNDET
Charlotte Duesund Læringsmiljøteamet ELEVUNDERSØKELSEN UTDANNINGSFORBUNDET 04.04.2018 JEG HÅPER JEG MOTIVERER FOR REFLEKSJON OG BEVISSTHET...noen tanker og ideer -l hvordan man kan analysere og se på elevundersøkelsen
DetaljerDen skarpeste kniven i skuffen
Den skarpeste kniven i skuffen Møte med mennesker som skader seg selv Dagens tekst Hva er selvskading? Hvem skader seg selv? Hvorfor skader noen seg selv? Hvordan kan møtet med mennesker som selvskader
DetaljerNår lyset knapt slipper inn
En studie av chat logger med barn som lever med foreldre som har rusmiddelproblemer Når lyset knapt slipper inn Elin Kufås, Ida Billehaug, Anne Faugli og Bente Weimand Elin Kufås, Ida Billehaug, Anne Faugli
DetaljerForebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015
Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helse for barn og unge i Lørenskog kommune; Jeg datt ut av videregående
DetaljerMedfølelse og selvmedfølelse i møtet med psykisk smerte
Medfølelse og selvmedfølelse i møtet med psykisk smerte Per-Einar Binder, professor og spesialist i klinisk psykologi Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Medfølelse En grunnleggende
DetaljerSvolvær: 5. september, 2019 Velkommen til Ungdata-samling!
Svolvær: 5. september, 2019 Velkommen til Ungdata-samling! Fagsamlingen med fokus på lokalt forebyggende arbeid og trygging av oppvekstforhold i kommunene, - med utgangspunkt i Ungdataresultater - Folkehelsearbeid
DetaljerFERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET
FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET 6: Presentere seg selv FERDIGHET 7: Presentere andre
DetaljerUngdata-undersøkelsene i Risør 2013 og 2016
Ungdata-undersøkelsene i Risør og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 () / uke 11 13 () Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 258 () / 242 () Komitemøte 9. juni Svarprosent: 90 () / 89 () UNGDATA
DetaljerNår det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS
Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting
DetaljerDe skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere
De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere Jeanette Solheim Steen Barn av rusmisbrukere - BAR Barn av rusmisbrukere - BAR Bruker- og interesseorganisasjon for barn av i alle aldre Kunnskapsformidling,
DetaljerFAU Stangeland og Soma
FAU Stangeland og Soma SmART Oppvekst Forskning på ungdom (Ungdata 2010 2013) viser at det er en posiav utvikling på mange felt. Undersøkelsene viser at de aller fleste ungdommer har det bra og lever sunne
DetaljerSosial kompetanseplan 2015 / 2016
Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe
DetaljerHelART i Ulåsen barnehage
HelART i Ulåsen barnehage 2016/2017 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker
DetaljerRøren barnehage MÅNEDSBREV FOR MARIHØNA OG HUMLA
MÅNEDSBREV FOR MARIHØNA OG Oppsummering og evaluering av januar: Februar 2015 Rørendagen Vi koste oss ute i vintersola. Barna kunne velge mellom ski og aking. Dagen delte vi sammen med Loppa og vi oppholdt
DetaljerSosial kompetanse progresjonsplan
Sosial kompetanse progresjonsplan I Jar FUS barnehage har vi utarbeidet progresjonsplan for sosial kompetanse. Progresjon betyr fremskritt. Progresjonsplanen skal beskrive barnas erfaringer og utfordringer.
DetaljerUngdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson
Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg Foto: Carl-Erik Eriksson 2 Bakgrunn og formål Ungdomsundersøkelsen er politisk forankret, og gjennomføres hvert 4. år. Ungdomsundersøkelsen Ung i Trondheim
DetaljerTIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN
KOPI TIL HEIMEN TIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN Zippys venner er eit skuleprogram kor barna øver på å fungera godt saman og å forstå eigne kjensler. Dei får øve på korleis dei
DetaljerVERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG BARNEHAGE Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Barnehage (3-6 år) Mål: Å vite hvordan vi kan være snille med hverandre ved å dele, hjelpe andre, si fine
DetaljerInformasjon om Skoleprogrammet VIP
Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På It s learning eller classfronter Mål for Skoleprogrammet VIP Hovedmål: Å gjøre
DetaljerBli god på SFO! Helge Pedersen
Bli god på SFO! Helge Pedersen Veiledningsteamet Karmøy kommune 1 19.11.2012 Veiledningsteamet Karmøy kommune 19.11.2012 2 Veiledningsteamet Karmøy kommune 19.11.2012 3 Dahl & Hansen 2011 Gode og støttende
DetaljerMOBBING I BARNEHAGEN. Ingrid Lund, Professor ved Universitetet i Agder
MOBBING I BARNEHAGEN Ingrid Lund, Professor ved Universitetet i Agder Mobbing av barn i barnehagen er handlinger fra voksne og/eller andre barn som krenker barnets opplevelse av å høre til og være en betydningsfull
DetaljerSosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.
Elever har behov for sosial tilhørighet. For at eleven skal kjenne seg som en del av det sosiale fellesskapet må hun/ han besitte en sosial kompetanse som sikrer innpass. - Elever har behov for å tilhøre
DetaljerSTEINAR SUNDE Foreldreveileder i sinnemestring
STEINAR SUNDE Foreldreveileder i sinnemestring #@!&!!@#?! Det står respekt av foreldre som ønsker å jobbe med seg selv for å bedre hverdagen til barna. Denne veilederen presenterer en kognitiv modell for
DetaljerSmå barns følelser for høye forventninger? Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad
Små barns følelser for høye forventninger? Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad Tema Viktige begrep Betydningen av emosjonell kompetanse Utvikling av emosjonell kompetanse Forskning på trønderbarn
DetaljerSamarbeid i grenseland. Kropp, seksualitet, grenser, vold og overgrep
Samarbeid i grenseland Kropp, seksualitet, grenser, vold og overgrep Hvordan forebygge? Gjennom økt kunnskap Forebygging av vold og seksuelle overgrep handler om å gi kompetanse om følelser, egne og andres
DetaljerLov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:
Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: «Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå,
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?
Detaljer