Sinte, unge gutter - Hva vet vi og hva bør vi frykte? Svein Øverland

Transkript

1 Sinte, unge gutter - Hva vet vi og hva bør vi frykte? Svein Øverland

2 De som burde snakke, gjør det ikke Most men would rather go to the bar than go for therapy. In fact, they would rather go anywhere rather than go for counselling or therapy (Dr. Rich Mahogany) Tusen Jævlig takk Øverland. Jeg skal fikse noe for deg tilbake, det lover jeg. Om det er noen du vil jeg skal drepe, så si ifra! (Takknemlig ex-innsatt) Hvis det er slåssing de vil ha, så er det slåssing de skal få (unge Svein Øverland)

3 Den selvsikre mannen

4 Den virkelige mannen

5 Den usikre mannen

6 Den desperate mannen

7 Sinne og skam I min privatpraksis kommer sinne og skam til uttrykk gjennom rus, selvskading og etter-reaksjoner fra mobbing I min praksis i fengsel kommer sinne og skam til uttrykk gjennom fiendtlig maskulinitet, kriminalitet, og aggresjon I min praksis i sikkerhetspsykiatri kommer sinne og skam til uttrykk gjennom vrangforestillinger, politisk radikalisme og seksuell vold Felles for alle er at er traumatiserte i en eller annen form og grad Vi skal ikke synes synd på dem, men de har alle en historie

8 Skam og sinne Misunnelse er noe andre har, som du vil ha Sjalusi er noe du har, men som du frykter noen skal ta Skam kan forstås som innover-rettet sinne Sinne kan forstås som utover-rettet skam

9 Opplevelse av kontroll og mestring Selvtillit handler om det du vet du kan Selvbilde handler om hva du vet du er Mestringstro handler om at du vet at du fikser ting til slutt Du kan ha god selvtillit, men dårlig selvbilde «Jeg vet at kompisene har respekt, men de avslører meg nok snart som den sveklingen jeg er» Du kan ha sterk mestringstro, men uten grunn «Ting ordner seg alltid for meg, jeg blir aldri tatt, no worries»

10 Confluence modellen for prediksjon av vold Fiendtlig maskulinitet En usikker, defensiv og hypersensitiv orientering Seksuell tenning på å dominere og kontrollere + Upersonlig seksualitet En promiskuøs og ikke-forpliktende orientering Regelbrytende atferd med debut i ungdomsalder

11 Biastofili

12 Somnofili

13 Real doll sex

14 Porno-roboter

15 Overgrepsmateriale og «Barnesex-dukker»

16 Hva er en følelse? Dersom du møtte en fyr fra Mars på gata, og han spurte deg fortelle hva skam var, - hva ville du svart da?

17 Ofte blandes affekter og følelser Affekter Emosjoner Følelser Biologisk gitt Hvordan affekter uttrykkes Hvordan vi opplever affekter og emosjoner basert på erfaring

18 Affekt-bevissthet Jon Monsen definerer affekt-bevissthet som "grad av oppmerksomhet, toleranse, nonverbale følelsesmessige uttrykk og begrepsmessige uttrykk for affekter" (1995) Oppmerksomhet Toleranse Emosjonell ekspressivitet Begrepsmessig ekspressivitet

19

20 Atferd avhenger av funksjon Reaktiv type Eksplosiv, opplevelse av krenkelse, "rettferdig harme", nedsatte sosiale ferdigheter Instrumentell type Kombinasjon Bevisst og manipulativ, koblet til bruk av trusler, dyssosial, egoistisk eller egosentrisk "nothing left to loose", "lært hjelpesløshet", knyttet til identitet

21 Ofte blandes sinne og aggresjon Man kan være sint uten å være aggressiv og man kan være aggressiv uten å være sint Målet er å hjelpe pasientene til å bli sint på en mer effektiv måte

22 Aggresjon er effektivt..its teaching is repetitive, its succes is frequent, its rewards are generous, and its punishments are few (Goldstein 1987)

23 Lært hjelpeløshet

24

25 Skam er ikke en ting, men en prosess Selve utløseren for skam Den umiddelbare opplevelsen av skammen Det påfølgende forsøket på å håndtere skammen

26 Reaksjoner på skam Unngåelse av skam-aktiverende situasjoner Unngåelse av uenighet og konfrontasjon Overkompensering Skamløshet Angrep

27 Kompleks PTSD Kompleks traumatisering viser til skadevirkninger av gjentatte eller vedvarende mellommenneskelige traumatiske belastninger Seksualisert vold Vedvarende familievold (også vikarierende) Langvarig og systematisk mobbing

28 Typiske symptomer Regulering av affekt og kroppslige tilstander Veksling mellom intense følelser, vansker med å roe seg ned, langvarig nedstemthet og samtidig hypersensitivitet. Søvnvansker, spisevansker, hypersensitivitet og alexitymi Regulering av oppmerksomhet og atferd Innsnevret og trusselorientert oppmerksomhetsfokus, mistolkning av sosiale signaler, selvskading og andre uheldige strategier for selvtrøst Regulering av selvbilde Opplevelse av å være verdiløs, episoder med intens skam, vansker med kontaktetablering og overopptatthet av å bli tatt vare på.

29 Selvinstruksjoner ved sinne og skam Jeg passer ikke inn. Tenk hvis de ikke liker meg. De gjør ikke det Det er bedre at de er redd meg, enn at de synes synd på meg Det er bedre at jeg tester dem nå, enn å bli sviktet seinere Jeg er svak, de ser det på meg, de avslører meg til slutt Jeg har ingenting å tape. Jeg skal vise dem De skal få angre for det de gjorde

30 Kontrolltap er en prosess Først merker du ikke at du mister kontrollen Så får du blaff av innsikt som du ikke vil ha Du prøver å distrahere deg fra det vonde Så kommer skjer en siste ekkel ting Du mister kontrollen Og gjør noe dumt Ingen innsikt Blaff av innsikt For seint

31 K O N T R O L L Søvnløs Jeg får late som Surpriseparty Kaffeselskap Busstur i mørke Jeg er en taper Ingenting hjelper uansett SELVSKADING TID

32 K O N T R O L L Stress på jobb De andre er mer vellykkede Fest med venner Hun er lei meg, er på vei vekk Hun snakker med andre menn Krangling i bilen på vei hjem Jeg skal faen meg ikke la meg kødde med AGGRESJON TID

33 K O N T R O L L Stress på jobb Vi hadde noe spesielt Assosiasjon via Facebook Jeg skal jo bare forklare meg Cyber-stalking Faktisk kontakt Faen heller! Hvorfor er jeg så dum! DRAPSFORSØK TID

34 Skoleskytinger og masseskytinger

35 Hvem er de?

36 Ensomme ulver og lonere Det er en ubehagelig sammenheng mellom skolemassakre, skolemiljø og mobbing Ensomme ulver har oftere enn andre opplevd tap, avvising og mobbing (Heitmeyer m.fl. 2013) Videre viser forskning at skoler med lav gruppefølelser hos elevene og dårlig tilknytning mellom lærere og elever, har økt risiko for skolemassakrer (Wike og Fraser, 2009) Skolemassakrer er drap-selvdrap

37 Levin and Madfis strain model Innen sosiologi og kriminologi forklarer strain-modellene lovbrudd knyttet til at ungdom utsettes for et forventningspress om å bli vellykkede eller spesielle Levin og Madfis modell forklarer skoleskytinger som et resultat av kontrolltap der hver fase avhenger av den forrige: Vedvarende stress Følelse av manglende mestring Akutte stress Planlegging Utførelse

38 Både individuelle og miljømessige forhold

39 Og med det samme vi er igang... Joda, det er mange skytevåpen i USA, men vi har en del her i Norge også 1,320 millioner private skytevåpen i 2017 En økning på siden av fire dødsfall i alderen 15 til 19 år skyldes selvmord Gutter og menn tar selvmord og dreper langt oftere enn jenter og kvinner

40 Forstå. Tåle. Hjelpe All hjelp handler om å forsøke å forstå, - men uten å miste fokus Dessverre har mange sinte, unge gutter blitt sviktet av hjelpere Når du skal hjelpe dem må du ta utgangspunkt i det De klassifiserer deg og putter deg lett i en bås De tenker lett at du er for snill eller for slem Du må gjøre noe annet

41

42 Det er verre nå enn før

43 Modell-læring og stolthet

44

45 Joiners modell for selvmord Opplevelse av å være til byrde + Manglende tilhørighet Oppøvd evne til selvskade Alvorlig selvmordsforsøk eller død

46 Atferd må forståes i samspill A B C Petter ser og hører personalet le på vaktrommet Petter tolker at de ler av ham Typisk, de ler av meg bak min rygg Petter stirrer inn og banker på døren til vaktrommet Personalet trekker igjen gardinen og rister på hodet til Petter Personalet tolker Petter som masete. Typisk, han maser igjen Personalet ser at han er oppjaget og forstyrrer rapporten C B A

47 Vi må spionere på tankene

48 ACTION BELIEF CONSEQUENCE snuble deres skyld Sinne, anklage snuble typisk meg Skam, selvbebreidelse

49 Vi må øve på tankene

50 Nonverbalitet og paraverbalitet er undervurdert

51 Nonverbalitet og paraverbalitet er undervurdert

52 Vanskelige følelser

53 er vanskelig

54 å snakke om

55 Paraverbalitet Vi er blitt flink til å tenke på nonverbale faktorer som avstand og kroppsholdning I en vanskelig samtale, men vi glemmer lett at "måten vi snakker på" (tonefall og frasering) er like viktig eller viktigere

56 Det var ikke det jeg sa "Det var ikke det jeg sa!" "Det var ikke det jeg sa!" "Det var ikke det jeg sa!" Jeg er veldig glad i barn

57 Risikogrupper for skjevutvikling De isolerte Sosialt isolerte, som ofte har blitt ekskludert eller mobbet, med over gjennomsnittet skjermtid Risiko-ruserne I opposisjon til skolen, aktive på områder uten foreldrekontroll og tidlig debut med rus

58 Varseltegn for selvskading og vold Selvrapporterte depressive plager hos 8 år gamle gutter predikerte både tanker om selvskading og faktisk selvskading ved 18-år alder (Haavisto, 2015) Selvskading og selvmordstanker hos gutter var særlig forbundet med angst og aggressivitet Kun 16 prosent av guttene hadde mottatt tjenester fra psykisk helse året forut selvskadingen Antall regelbrudd, lavnivå-aggresjon, dårlige skoleresultat og dårlig tilknytning til ungdomsskole predikerte vold 5 år seinere hos gutter (Ellickson og Mcguigan, 2000)

59 «Hvem ville du ha gått til?»

60 Mange synes Real Life ikke virker

61 Hva vil ungdom ha?

62 Bloggerne gir kidsa det de vil ha

63

64 Habbo

65 Hva vil guttene ha? Gutter er generelt mer mistroiske til helsetjenester enn jenter Gutter kjenner til og bruker helsestasjon for ungdom langt mindre enn jenter Særlig gutter fra lav sosioøkonomisk bakgrunn (Jensen/SSB, 2009) Gutter er mer opptatt av anonymitet og tåler dårligere å vente jenter Usikkert om gutter foretrekker mannlige hjelpere, men de ønsker mer spesifikk og konkret hjelp

66 Gutter foretrekker lærere, helst mannlige lærere De fleste ungdomsskole-elever foretrekker å snakke med sine foreldre om problemer, men færre gutter enn jenter (NOVA Stavanger 2014) Gutter snakker heller med lærere enn helsesøstre Omsorgsfulle mannlige lærere foretrekkes særlig av gutter uten mange venner Ikke grunnet lærernes maskulinitet, men grunnet emosjonell støtte og hjelp med praktiske problemer og konflikter (Godø, 2013)

67

68 Time to change

69 Second Life-psykolog Svein Øverland

70 InWorld-psykolog Svein Øverland

71 SIMS-psykolog Svein Øverland

72 Mantherapy.org

73 Gutter og fedre En engelsk undersøkelse fra 2016 viste at kun 49 prosent av gutter i tenårene ville ha snakket med sin far om sine problemer De var redd for å be om hjelp fordi far ikke snakker om følelser og fordi de var redd for å være til bry Men de ønsket selv å få et så godt forhold til sine sønner (når de selv ble fedre), nettopp slik at deres sønner skulle være trygg for å snakke om problemer

74 Å være der den Anden er

75 Gratulerer med jubileum og Lykke til