Denne ser kao2sk ut. Her går hovedskillet mellom to modeller av mennesket, essensialisme og konstruksjonisme. Den første betoner at vi fra vugge

Transkript

1 1

2 2

3 Dataisme er en form for måleop2misme basert på at avanserte datamaskiner gjør oss i stand 2l å samle, telle opp og sammens2lle enorme datamengder og frams2lle disse i konsentrert og forståelig form. Selvmålingsteknologien gjør det mulig å se inn i oss selv på en måte som 2dligere bare var mulig på medisinske undersøkelsesrom og laboratorier. De@e er en utvikling som bæres oppe og forsterkes både på samfunns- og individnivå, og det ene forutse@er det andre. Uten digital, mobil teknologi ville ikke de@e vært mulig. En Kahoot er en rask og presis kartlegging av kunnskap og huskeferdigheter som takket være digital teknologi muliggjør kon2nuerlig opptelling av deltakernes poeng og lynrask beregning av en vinner. 3

4 Denne er nokså enkel: Den sier at vi online (I likhet med offline) relaterer oss 2l ulike sider ved vår omverden. Vi forholder oss 2l felles standarder som kontrolleres og sanksjoneres av bestemte organ. De kan ikke se eller påvirke hvordan disse standardene blir 2l, vi må bare lære oss hva som gjelder og 2lpasse oss. For eksempel bilbeltepåbud under busskjøring offline eller pålegg om passordskipe online. I den norma2ve verden forfektes noen verdier som er mindre rigide, mer åpne for skjønn og meningsvariasjon. Å vise digital dømmekrap er et eksempel på at en ak2vt forsøker å forstå hva som er sømmelig oppførsel og 2lpasser seg de@e. I den prak2sk-konkrete verden bruker vi 2ng og teknologi på bestemte måter og høster erfaringer som er grunlaget både for individuell og kollek2v læring. 4

5 Denne ser kao2sk ut. Her går hovedskillet mellom to modeller av mennesket, essensialisme og konstruksjonisme. Den første betoner at vi fra vugge 2l grav er bærere av noen (gene2ske) disposisjoner som er rela2vt stabile og som på ulike måter kommer 2l i adferdsmessige trekk gjennom livsløpet. Det råder uenighet om hvor formbar eller fleksibel den menneskelige personlighet er. Niclas Carrs bidrag handler om at den menneskelige hjerne er mer formbar enn 2dligere og at vår omgang med digital teknologi former vår mentale kapasitet på avgjørende vis. Tanken om den plas2ske hjernen kan danne grunnlag for mer eller mindre op2mis2ske fores2llinger om vårt fram2dige liv i nærkontakt med digital teknologi. 5

6 Denne ser jo enda verre ut! Det er et forsøk på å ordne maktrelasjonene i informasjonssamfunnet e@er hvilket nivå det befinner seg på. På toppen troner teknologigigantene. På bunnen, og hver for seg mest maktesløs er individuelle brukere, arbeidstakere og ikke-brukere. Det er selvfølgelig mulig at disse styrker sin makt ved å organisere seg eller opptre I samlet flokk. Ordet produment sammensa@ av produsent og konsument er en vik2g side ved moderne kapitalis2ske øknomimer. De fleste er både er som konsumenter av varer og tjenester er også med-produsenter ved at de deltar ak2vt i prosessen som gjør varer og tjenester 2lgjengelige gjennom blant annet selvbetjening. 6

7 Denne er enkel. Den sier at har en dobbel`unksjon når det gjelder våre valgmuligheter. Den lager mer profilerte og egenartede selv som vi kunngjør og viser fram for eksempel på sosiale medier. Men den virker også ved at vi føyer oss inn i en stor flokk ved å følge, like, se på og le av de samme 2ngene, utveksle nokså like meninger innenfor vår menighet og på den måten opptre konformt. 7

8 Også nokså enkel, men referer 2l et komplisert og omstridt skille. Har mennesket en sjel og hva er denne sjelens vesen eller er mennesket bare en samling fysiske substanser og elektroniske impulser som kan reproduseres nokså perfekt som maskin? Kevin Warvick hevder at det siste er et godt bilde på mennesket og at det er mulig og ønskelig å forbedre menneskers kapasitet 2l å huske og sanse ved å integrere mennesker og maskiner (digitale komponenter) I et ny@ vesen kyborgen. 8

9 Denne figuren sier om hva som er de sentrale be2ngelsene for å få et samfunn 2l å fungere (bedre) økonomisk, poli2sk, økologisk og sosialt. Det er påfallende at den siste 2das diskusjon om økning av pensjonsalderen 2l 75 år ikke problema2serer relatert 2l påstander om en truende massearbeidsløshet. Denne kan utvikle seg som en følge av at robo2sert teknologi og kuns2g intelligens truer med å menneskelig arbeidskrap med teknologi langs hele spekteret av yrkeslivet. 9

10 Mye tekst her! Når det gjelder forholdet mellom design og bruk er tesen at designere ikke har full kontroll over brukerne og at disse på sin side har begrenset valgfrihet på grunn av de føringer som er bakt inn i teknologien gjennom designvalg. De@e kan kanskje leses som et kart for hvordan teknologiske bruksmåter blir 2l, fester seg (ru2niseres) og endrer seg (modifiseres). 10

11 11