Hensikt med forelesningen

Transkript

1 1

2 svein 2

3 Hensikt med forelesningen Belyse ansvar, moral, kultur og e;kk på fire ulike områder: ü Hvordan skal vi plassere det moralske ansvar i komplekse samspill mellom teknologi, teknologiskapere og brukere? ü UDordringer og dilemmaer som oppstår online, hva er det nye, hvor forskjellig er vårt online liv fra det vi lever in real life? ü Overskridelser av det kjente. Kyborgen og designeres/informa;keres medansvar for utvikling av det posthumane. ü Tillit som forutsetning for at informasjonssamfunnet skal fungere som infrastruktur uten ;llit ingen transaksjoner 3

4 Makt, valg og ansvar Makt er muligheten ;l å oppnå noe ved å påvirke og utøve kontroll Menneskelig handling, samhandling og mobilisering av ressurser, deriblant teknologi Makt, valg og ansvar er gjensidig forbundet og begrunnet Valg er muligheten ;l å overveie, rangere og realisere alterna;ver Ansvar er den moralsk- kulturelle overveielse om konsekvensene av å bruke makt og å realisere valg 4

5 Makt, frihet og ansvar Posisjon be;nget av strukturelle forhold og personlige egenskaper Makt, valg og ansvar Styrt og forpliktet HØY Grad av e1sk og moralsk refleksjon ( Ansvar ) Selvstendig og ansvarsbevisst LAV Grad av autonomi ( Valgfrihet ) Empowerment HØY Maktesløs og fremmedgjort Fri og bekymringsløs Nudging? LAV 5

6 Moralsk ansvar Moralsk ansvar og håndtering av kompleks teknologi Mark Coeckelbergh (2012) Det er to grunnbe;ngelser for at moralsk ansvar skal gjøres gjeldende En må ikke bli tvunget ;l å udøre en handling (kontrollbe;ngelse) En må ikke være ignorant om hva en gjør (kunnskapsbe;ngelse) Disse to be;ngelsene er oae ikke oppfylt i forbindelse med iverksebng og dria av kompleks teknologi I stedet for den konvensjonelle ;lskriving av ansvar ;l individer eller ;l kollek;ve aktører som behandles som om de var individuelle aktører er det nødvendig med en alterna;v ;lnærming, en mildere og mindre brutal ;lnærming Spørsmålet om ansvar gjelder både ;lbakeskuende (hvem hadde retrospek;vt ansvar for at noe skjedde?) og fram;dsorientert (hvem må påta seg prospek;vt ansvar for at nega;ve ;ng kan komme ;l å skje? 6

7 Moralsk ansvar Moralsk ansvar og avmakt Ved ;lskriving av ansvar må en ta hensyn ;l aktørenes opplevelse av avmakt (hjelpesløshet) I apply this concept (the tragic) of responsibility ascripaon in technological, engineering contexts. I argue that such ascripaon should be sensiave to personal experiences of helplessness when lacking full control, being overwhelmed by unexpected events, uncertainty about the future, inability to resolve conflicts between responsibiliaes related to different roles and social relaaons, feeling highly dependent on what others do, being part of a story one can neither control or predict, and having to choose when no opaon appears right. (Coeckelbergh 2012:38) svein 7

8 Moralsk ansvar Det tragiske og teknologiforståelse Moderne tenkning har ikke plass for det tragiske siden den er besaf av tanken på å temme sjebnen, eliminere risiko og se bort fra ;lfeller av flaks og uflaks, altså Hybris (overmot) Det tragiske handler om dynamikken mellom på den ene siden erfaringen med sjebne, flaks og ;lfeldigheter og hvordan vi på den annen side som handlende individer er frie og utøver en viss kontroll. Denne spenningen utgjør kjernen i den tragiske erfaring I tråd med defe er det rimelig å ;lskrive ansvar på en mildere og mer smidig måte. Det må betraktes som gradert, mer enn som et spørsmål om enten- eller. Spørsmålet er ikke om en person er ansvarlig eller ikke, men i hvilken grad vedkommende er ansvarlig. I ;llegg gjelder at ansvar må forstås relasjonelt, som noe som er spredt på flere instanser og kollek;vt, vi er avhengige av andre og har dermed også medansvarlige svein 8

9 Moralsk ansvar Foreldreansvar for regulering av barns mediekonsum svein 9

10 Moralsk ansvar Former for teknologisk ansvarlighet Det ansvaret de har som designer, utvikler og markedsfører den teknologien som utvider og kanskje også begrenser våre handlingsrom? Ansvaret vi som enkeltpersoner har for vår selvframs;llling online der vi både kan forsvinne i mengden og eferlate noe som alle og enhver kan oppspore, kommentere og (mis)bruke Krav ;l refleksjon og selvbeherskelse Ansvaret vi har kollek;vt, (poli;sk, kulturelt og intelektuelt) for å avveie ivaretakelse av vår menneskelige egenart, kontra det å utnyfe alle de muligheter som den nye teknologien ;lbyr Det ansvaret foresafe i ulike roller har for hvordan de bruker dingser og artefakter som muliggjør selvregulering og kontroll av andre? svein 10

11 Iden;tet og livsløgn Når ein skal finne ut kven ein er, hjelper det lite å gå inn i sitt eige sjelsdjup. Ein må tenkje etter kva ein har sagt og gjort i dei og dei situasjonar. Kva slags menneske handlar og talar slik som eg? Hellesnes 2002:18 11

12 Leve online Iden;teter online og i det virkelige livet Folk endrer sin selvframs;lling og framstår med en annen iden;tet online enn offline Mange spiller ut drømmer og bryter tabuer i kraa av den anonymitet som nefet gir Svekkes tradisjonelle sosiale iden;teter generelt? Sefes den menneskelige egenart på spill slik at vi framstår som posthumane kyborger(e)? Hvor omfafende og dyptgripende er disse endringene? 12

13 Leve online Tvetydigheter og dilemmaer Er leken med nye iden;teter farlig eller frigjørende? Kan vi leke grenseløst med vår iden;tet uten å miste oss selv? (iden;tetsturisme) Er det vi som leiker med teknologien eller er det den som leiker med oss? The most important thing to ask about any technology is how it changes people. (Lanier 2011:36) Forfaller samfunsdebafen i et kor av sjikane og overdrevent dogma;ske innlegg? 13

14 Leve online Internef og privatlivets død Privatlivets fred: the ability of an individual or group to seclude themselves or informaaon about themselves and thereby reveal themselves selecavely (Reed 2014:57) Privatliv er en forutsetning for å forme en iden;tet og ha kontroll over ens sjølframs;lling Ulike digitale generasjoner vurderer risikoen ved informasjonsdeling ulikt, unge er dris;gere De store informasjonssankerne vet mer om oss en vi aner eller liker å tenke på, de tjener penger på å selge oss (informasjonen om våre verdier og preferanser). 14

15 Leve online Troll på nefet Følelsen av å være beskyfet av anonymitet og utstyrt med en gigan;sk ropert kan folk kaste hemninger og framsefe beskyldninger, ufiltrert kri;kk, true, mobbe og trakassere eller forsøke å lure, forføre og svindle andre Anonymitet ser ut ;l å fremme dogma;ske og ekstreme ytringer og dermed undergrave heller enn å s;mulere ;l seriøs samfunnsdebaf. Det virker rimeligere (og tryggere) å anta at det ikke finnes noe sånt som et absoluf anonymt cyberspace. Denne erkjennelsen kan føre ;l en en defensiv inns;lling, ;l overforsik;ghet og sjølsensur. I en empirisk studie av fenomenet konkluderte forskerne med at online trolling var sterkt korrelert med sadis;ske personlighetstrekk. (Buckels m.fl. 2014) 15

16 Leve online Kulturimperialisme og hegemoni Hegemoni: a process by which groups with greater economic, poliacal and/or cultural power lead those with lesser power to adopt or at least consent to their dominant ideas as common sense, even when those ideas work against fairness, jusace or the self- interest of the dominant group. (Reed, 2014:78) Basert på en illusjon om at en tar frie valg, men som i realiteten inngår i store kulturelle pakker I våre dager er hegemoniet bygget inn i de algoritmene som styrer våre informasjonssøk Jfr. også Pariser med det personliggjorte søk og Ritzer om McDonaldisering 16

17 Leve online Å sefe ;ng i (et historisk) perspek;v Kilde: Reed 2014 ü Om iden1teter: Our idenaaes have always been performaave, collecave and variable. And our idenaaes have always been formed by complex interacaons with others. (s.56) ü Om teknolgisk utvikling: We have been extending our human capaciaes via technologies since our first ancestors built spears to hunt game and sharpened sacks to dig for root foods. (s.66) ü Om å bli posthuman : Technology has always extended our bodies and idenaaes into new spaces and forms, as it has also for our non- human relaaves..but such incorporaaon could be viewed as part of the essence of what makes us human, rather than something that makes us posthuman (s.69) ü Om mediert virkelighet: There is no inherent reason to privilege face- to- face communicaaon as somehow more real, more immediate. Nothing is im (not)- mediate, we are always already in a mulamedia state when we talk face to face We are never in a pure state of communicaaon (s.76) ü Om troll: As always, we humans are stuck with the interpreave task of sorang out the more true from the less true from the totally false. (s.72) 17

18 Leve online Våre nye online- iden;teter? Nancy Baym (2010) Hva ligger grunn for folks iden;tetsskaping online? Online ramler vi inn i relasjoner ;l folk som deler våre interesser mer enn at de er geografisk nær Fysisk- geografisk nærhet ligger ;l grunn for våre forståelser av hvordan menneskelige relasjoner, kjærlighet og vennskap oppstår 18

19 Leve online Hvor forskjellige er vi online og offline? Tradisjonelt har ikke- verbale tegn/spor vært vik;g for å utvikle sosiale bånd. Hvordan kan vi klare oss uten disse Tekstbaserte media online ;lbyr måter å ufrykke følelser, for eksempel ved bruk av emo;cons Når en må stole på tekster og digitale ikke- verbale tegn udordres konvensjonelle forståelser av hva sosiale relasjoner er og bør være Bare gode venner relasjonen mellom menn og kvinner Vennskap på tvers av aldersforskjeller 19

20 Leve online Iden;tet med og uten den fysiske kroppen Digitale medier gjør det mulig å sefe parentes rundt kroppens betydning (disemodied iden;;es) Det er ikke noe nyf at vi leker med iden;teter, spiller roller og forsøker å påvirke andres bilde av oss gjennom bevisst inntrykksforvaltning (Goffman) En metafor for defe er at vi frams;ller oss ut mot verden i ulike vinduer, der vår skikkelse og selvforståelse kan varieres 20

21 Et spor er noe vi eferlater, et tegn er noe vi holder opp og viser fram, begge er hint om et prosjekt Leve online Spor/tegn ( cues ) og iden;tetsbygging Our ability to construct an online idenaty, whether authenac, fanciful or manipulaave is limited and enabled by the communicaave tool, or affordances, a plarorm makes available and our skill at strategically managing them. (Baym 2010:108) While physically ayracave people may be the ones who get noaced at a party, it s ozen the araculate, insighrul and wiyy ones who know how to spell who gain noace at the online equivalent. (Baym 2010:109) 21

22 Leve online Online- iden;teter er sosialt konstruert Vi bygger selvpresentasjon ved å knyfe (lenke) oss ;l andre Vis oss dine venner og vi skal si deg hvem du er. Når folk har adgang ;l individualiserende formidlingsformer forsøker de oaere å skille seg ut fra sine omgivelser, i anonyme kontekster er de mer ;lbøyelige ;l å opptre stereotypt og konformt 22

23 Leve online Opprik;ghet eller fors;llelse? Hovedtendensen er at det er kon;nuitet heller enn brudd mellom folks online og offline ;lværelse og at normene om ærlighet gjelder i begge Folk ser ut ;l å være minst like ærlige online som offline Evnen ;l å være opprik;g om sine følelser kan øke når en ikke må konfronteres med andre ansikt ;l ansikt En form for uærlighet henger sammen med at folk har et usikkert selvbilde kombinert med begrenset selvinnsikt. Defe kan ligge ;l grunn for forsøk på å presentere ens ideelle selv, en polert versjon 23

24 Leve online Får anonymitet folk ;l å lyve? We always form impressions that go beyond what others intended to present with the self- idenafying cues provided. The point is that, in reduced cue environments, very small pieces of informaaon, which were ozen not intended to be sources of informaaon about the self, can become inordinately influenaal. This makes it considerably harder to present an inauthenac self. (Baym 2010:120) the fact that the technological affordances of media do influence self- presentaaons does not mean that they determine them. Indeed, the same affordances can have opposite effects for different people in different circumstances. Some may feel free to lie, while others may feel free to be more honest than they would in person. (Baym 2010:121) 24

25 Menneskets egenart Informa;kere lager kropps- forlengende verktøy ut fra bestemte idealer, men disse idealene formidles oae på en måte som gjør begrunnelsene for dem vanskelige å forstå: We Anker with your philosohy by direct manipulaaon of your cogniave experience, not indirectly, through argument (Lanier, 2010 s.6) Illustrasjon: Aaenposten 22.april svein 25

26 Menneskets egenart Daniela Cerqui: Teknologiske framskrif og menneskets egenart hfp:// v=nk31t5o5- G0&list=PLD9C B86EF Presenterer de sentrale idealer og ambisjoner når det gjelder hybridisering og integrering av mennesker og maskiner slik det forstås innenfor et teknovitenskapelig perspek;v (ingeniørblikket) Problema;serer defe ut fra et antropologisk perspek;v som betoner menneskets egenart, iden;tet og hva som utgjør det genuint menneskelige 26

27 Menneskets egenart Kevin Warwick: Cyborg Life Homer Simpson som cyborg Kevin Warwick: I 1998 verdens første cyborg hfp:// 27

28 Menneskets egenart Revolusjoner i menneskehetens historie Økende fart og kontroll i kontakten med (om)verden Transport: Mestre rom og avstand ved å øke kapasiteten ;l forflytning Kommunikasjon: Mestre ;d ved å {ernkommunisere og overføre informasjon mellom mennesker raskere enn mennesket selv kunne bevege seg Transplantasjon: Mestre (kontrollere) egen kropp ved direkte å inkorporere informasjon i organismen (Kevin Warvick) 28

29 Menneskets egenart Analogi eller sammensmel;ng? Det menneskelige minne (evnen ;l å vite, huske og glemme) Den direktekoblede menneskemaskinen eller maskinmennesket (Kyborgen) Maskinens elektroniske minne (evnen ;l å lagre og gjengi informasjon, simulere, representere prosesser) Tradisjonelt (kartesiansk) skille: Kroppen kontra sjelen Nyf skille?: Materielle dimensjoner ved kropp og sjel kontra oversefelsen av disse ;l informasjon svein 29

30 Menneskets egenart E;sk spørsmål: Går det noen grenser for menneskelig framskrif? Går det grenser mellom det som ;lhører det menneskelige og det som er maskinens verden? Skjer det en hybridisering der disse grensene blir mer uklare eller der ;ng smelter sammen? Kan grensene for det som er prak;sk teknisk mulig flyfes forbi et kri;sk punkt? Når slufer et menneske å være et menneske og blir en menneskemaskin eller et maskinmenneske? Kan det tenkes en grense for det som er e;sk akseptabelt når det gjelder å forsvare menneskehetens integritet, iden;tet og egenart? 30

31 Menneskets egenart Undring om frem;den for menneskeheten Å sefe en maskin inn i en kropp kan aldri være konsekvensfrif En pasient må akseptere et implantat for å opprefholde sin iden;tet Å ;lføre kroppen noe kuns;g påvirker individers bevissthet om sif selv og sif menneskelige vesen Hva betyr det for individet å bli utstyrt med en ny teknologisk eller ar;fisiell funksjonalitet? svein 31

32 Menneskets egenart Undring (fortsefes) Hva skjer med mennesker i en ;d hvor mulighetene for å lage hybrider av mennesker og (data)maskiner utvides? Mange forskere anser ikke at noe i den menneskelige kropp ;lhører det som ikke bør røres alt er fysisk eller fysiologisk eller handler om elektriske impulser Blir vi en gang i stand ;l å konstruere en imitasjon eller simulering av hjernen? Vil det i så fall ha noen problema;ske konsekvenser? Bør vi avstå fra å reparere menneskelige skavenker i de ;lfeller det er teknisk mulig? 32

33 Menneskets egenart Hva står på spill? The best quesaons will not be what are technologies going to do to us, but rather which technologies should we develop (and which not), and to whose benefit will those technologies be directed. The exciang thing about the cyborg metaphor is that it frees us from many confining noaons of human nature. The frightening thing about the cyborg metaphor is that it frees us from many confining noaons of human nature, leaving us to collecavely struggle with the daunang issues of what we really are and what we want to be as human or posthuman beings.(reed 2014:70) Kri;sk spørsmål: Hvem har innflytelse over små og store beslutninger om hva vi i prinsippet bør gjøre og reint fak;sk gjør når det gjelder menneskets begrensninger? 33

34 Menneskets egenart Selfmade man Refererte ;dligere ;l selv;llit, aspirasjoner, intellektuell utholdenhet og andre egenskaper knyfet ;l menneskers psykologiske karakter I dag er vi klare for å overføre begrepet ;l vår fysiske kons;tusjon og den fysiske kroppen. Defe minner om bruk av doping og anabole steroider i idrefen, men nå i form av prestasjonsfremmende implantater 34

35 Menneskets egenart Vil du være med så heng på! Hvor ble det av ansvaret, refleksjonen og det menneskelige valg? svein 35

36 Tillit Ansvar og ;llit Om ansvar er det reflekterte subjektets holdning ;l hvordan en skal forholde seg ;l verden er 1llit primært den forventning en har ;l hvordan verden (individer, ins;tusjoner, organisasjoner, og myndigheter) skal forholde seg ;l en. Både ;llit og ansvar er noe vi viser og som ligger ;l grunn for reflekterte valg. En venter at de en samhandler med eller forholder seg ;l er ansvarlige, redelige, pålitelige, har gode hensikter og vil en vel. Om vi var fullstendig ;llitsfulle overfor alle i våre omgivelser ville vi verken trenge å låse dører eller ha passord på datamaskinen, vi trengte ikke vurdere risiko. 36

37 Tillit Hva er ;llit? Finnes ingen allment godtaf definisjon Kan betraktes som en egenskap ved individet (mer eller mindre ;llitsfull) (psykologi) En forventning om andres handlinger i en transaksjon (sosialpsykologi) Et ins;tusjonell faktor ;llitsøkonomi og ;llitssamfunn (sosiologi) Paradoks: Tillit oppnår en lefest ved å ikke streve efer å oppnå det, men ved over ;d å vise seg ;llit verdig Beldad m.fl

38 Tillit Tillit som individuell inns;lling Noe som må læres Basert på forventning om at ;llit vil gjengjeldes Folk varierer i sin disposisjon når det gjelder å betrakte andre som verd å vise ;llit ( Trustworthy ) Tillit er en stabil inns;lling, men farges også av erfaringer Tillit kan også være basert på en form for kalkyle: Hvis jeg viser han/henne ;llit vil det gjengjeldes, eventuelt ved å vise ;llit sparer jeg masse ;d og penger Beldad m.fl

39 Tillit Tillit som ins;tusjonelt fenomen Kan betraktes som en egenskap ved kollek;ve enheter eller aktører Arbeidsdelingen i samfunnet er en ins;tusjonell be;ngelse for ;llit Tillit er en forutsetning for at økonomiske transaksjoner skal finne sted Norge har i vik;ge henseende en ;llitsøkonomi blant annet basert på tefe og samarbeids- orienterte relasjoner i arbeidslivet, lav kriminalitet og rela;vt små sosiale forskjeller Beldad m.fl

40 Tillit Tillit online Både offline og online handler ;llit om å forholde seg ;l risiko, frykt, kostnader og kompleksitet The faceless & intangible innebærer andre former for risiko enn i situasjoner der ;ng og personer er fysisk ;lstedeværende En sentral bekymring online er knyfet ;l å tape penger eller kjøpe kafa i sekken En annen bekymring er at online- transaksjoner medfører risiko for å eksponere private opplysninger, bli svindlet, overlesses med spam, bli utsaf for iden;tetstyveri osv. Beldad m.fl svein 40

41 Tillit Webside- baserte be;ngelser for ;llit En side som er oversiktlig og lef å navigere på er mer ;llitvekkende Nøyak;g, oppdatert og fullstendig informasjon inngir ;llit Clipart og fotografier kan inngi ;llit, men her er bildet mer tvetydig Mer profesjonell presentasjon, stødig språk osv. øker ;llit Sosial ;lstedeværelse, å presentere seg tydelig og framstå som synlig og iden;fiserbar, øker ;llit Tilbud om skreddersøm kan øke ;llit, men gjør også at kjøper må røpe deler av sin iden;tet Markering av sikkerhets;ltak og forsikringer om diskresjon og anonymitet øker ;llit Kilde: Beldad m.fl

42 Tillit Hvilken betydning har anbefalinger fra tredjepart? Third party assurance seals ser ut ;l å gi små utslag i ;llit Halvparten av alle nordmenn lar seg påvirke av produktanmeldelser fra andre kunder når de handler på nefet, en lyfer ;l andre i samme ærend. At andre, troverdige personer går god for noe brukes mye i markedsføring. Gjennom sosiale medier markedsføres produkter og tjenester gjennom dif eget sosiale nefverk 42

43 Sammenfatning: Et nyf ansvarslandskap I og med Internef og (efer hvert) sosiale medier har det oppståf nye dilemmaer og andre valgsituasjoner i folks hverdagsliv som skiller seg vesentlig fra det vi ;dligere har erfaring med Tillit er et lim som skapes, udordres og blir en be;ngelse for samfunnsliv på en annen måte enn ;dligere Et informasjonssamfunn som utvikler sterke horisontale forbindelser har potensiale både for demokra;sering og manipulering Det er teknisk mulig å lage en samfunnsmessig fram;d der vår bruk, samspill og sammensmel;ng med maskiner er kvalita;vt forskjellig fra det vi er kjent med og i en viss grad forstår og behersker Designere og teknologer bærer et stort ansvar i kraa av å være mek;ge medskapere av denne fram;den 43