Hensikt med forelesning

Transkript

1 Hensikt med forelesning Fundere på vår skapende virksomhet Gi noen hint om hva sosiologi handler om Presentere fem begrep det kan være noe i Tillit Norm Makt Identitet Hverdagssituasjon 1

2 Skapende virksomheter Noen hovedtyper Læring De tre virksomhetene kan understøtte hverandre (samvirke positivt), Men også undergrave hverandre (samvirke negativt) Arbeid Leik 2

3 Hva er design? Design is the human capability to shape and make our environment in ways without precedent in nature, to serve our needs and give meaning to our lives. (Heskett 2005, s.5) (Design er den menneskelige evne til å forme og skape våre omgivelser på måter som det ikke finnes fortilfeller av i naturen for å tjene våre behov og gi mening til våre liv) 3

4 Det designende menneske Skiller oss fra andre dyr ved at vi tenker ut unike problemløsninger og tar i bruk nyskapende materialer og avansert teknologi. Framviser et nærmest ubegrenset mangfold av løsninger og tilpasninger både ved å utvide spekteret av produkter og ved å skape et utall nye varianter innen en eksisterende produktgruppe. 4

5 Designets objektsider Stoff, materialer, hardware, tre, metaller, stein, plast og komposi>materialer, teks8ler, papir, skinn og lær osv. Mekaniske løsninger, overføringer (transmisjoner), hjul, tannhjul, aksler og stag, skruer og sammenføyninger, kulelager osv. Kra$kilder og energi, damp, vann og vindkra$, brenselsdrivstoff, solceller kjernekra$, elektrisitet, elektromagne8sme osv. Elektroniske løsninger, IT, databrikken, so$ware osv. 5

6 Hva er forbindelsen? 6

7 Hva slags virksomhet(er) er denne varden et resultat av? 7

8 En anledning til å leke, bruke fantasi og skape Pepperkakebyggverkskonkurransen, Høgskolen i Lillehammer, desember

9 Hobbyvirksomhet kan være både en form for leik, en form for læring og en form for arbeid 9

10 Hva handler sosiologien om? Samhandlingens vilkår og virkninger Hvordan vi ordner seg når mye er ordnet på forhånd 10

11 Denne lille saken forandrer verden. Den gir nye retninger til og nye mønstre for sosial handling. Den forandrer brukerne og skaper mobilmennesket som skiller seg vesentlig fra førmobilmennesket 11

12 Oppmerksomhetstesten Det er lett å overse noe du ikke ser etter! Når du er involvert deltaker ser og skjønner du noe, Når du er distansert outsider ser og skjønner du noe annet Det å ha eller ikke ha mobiltelefon betyr systematisk ulike hverdagssituasjoner og gir deg ulike blikk på livet og samfunnet 12

13 Eksempel: Flerbrukerstiftemaskinen 13

14 Nye produksjonsregimer Fra rasjonalisert masseproduksjon og konsum basert på byråkratisk organisering og ekspertstyring (Taylorisme/Fordisme) Til mer fleksibel og skreddersydd produksjon organisert i prosjekter og med sterkere involvering av kunder og brukere 14

15 15

16 Moderne produktfilosofi: Kamp mot plassmangel Kan en ha det i lomma? 16

17 Moderne produktfilosofi: Kampen mot tidsnød Kan en spare 8d ved å anskaffe og bruke produktet? 17

18 Identitet Hva er svaret på spørsmål som: Hvor kommer jeg fra og hvor hører jeg hjemme ( tilhørighet )? Hvem er jeg ( selvforståelse )? Hvem ønsker jeg å være eller bli ( ambisjon / livsprosjekt )? Hvordan vil jeg bli oppfattet av min omverden ( image )? 18

19 Ett av svarene til Norman om hvorfor vi elsker eller hater ting er om tingene spiller med eller stritter mot vårt selvbilde og vårt image. 19

20 På øya Reunion (øst for Madagaskar) er de veldig glad i og tar godt vare på dampveivalser er det en del av deres felles 8ngiden8tet? 20

21 Tastafon Telemark (1984) Er dette en ting som prøver å uttrykke norskhet? 21

22 Tillit En stabil, men forbeholden antakelse om at andre har gode hensikter. Tillit er en holdning, men den er basert på prak8sk erfaring og den har prak8ske konsekvenser. Makt og 8llit forutse>er hverandre, men en kan ikke enkelt og re> fram bruke makt for å lage 8llit. Det er visse *ng her i livet en bare kan oppnå ved ikke å strebe e6er det (Sejersted, 2000) 22

23 Tillit på gyngende grunn: bruker- støtte 23

24 Norm(er) Aubert: Når visse forventninger regelmessig blir utløst i en bestemt type av situasjoner, er det et tegn på at det foreligger en norm. Eksempel på hverdagsnorm: Ved kollek8vtransport bør pås8gende passasjerer vente 8l de som skal av har kommet ut før de sjøl går på. 24

25 En norm som også begrunnes med henvisning til nytte 25

26 Makt Evnen til å få andre til å gjøre noe de ellers ikke ville ha gjort.og det de gjør under påvirkning av makt må ikke nødvendigvis være i strid med deres interesser, behov eller identitet 26

27 27

28 ..det er et problem hvis designere ikke tenker seg produktet i en hverdagssituasjon, eller møter mennesker i praksis som skal bruke produktene.. 28

29 Hva er en hverdagssituasjon? Bestemte, konkrete konstellasjoner av en enkelt person/flere personer/folk i grupper/ masser; (som utfører) oppgaver, gjøremål eller virksomheter (som har) behov, interesser, verdier og identiteter (som eventuelt) samarbeider under bestemte fysiske, sosiale og kulturelle forutsetninger (og som er) i en bestemt fysisk, kulturell og sosial kontekst (hverdagssituasjoner kan være ordinære og rutiniserte eller ha form av unntakstilstand) 29

30 Hva er tingene i bruk? (Hva er det tingene gjør?) Løser en oppgave eller dekker et behov Markerer en identitet tingen symboliserer meg Forbedrer samfunn flergangsbæreposen Pranger, vise fram en posisjon, gir ære og prestisje Gir makt eller formidler avmakt Gir estetisk nytelse - noe å betrakte og beundre Setter i gang refleksjon, ettertenksomhet Lærer opp og bygger ei bru til nye praksiser 30

31 Ettertanker om (sluttprodukt) Hvilke forutsetninger om tillitsrelasjoner er knyttet til? Innebærer anskaffelse og bruk av noe som angår sosiale normer? Kan holdningen til være påvirket av brukernes forsøk på å skape eller forsvare en bestemt identitet? Kan det tenkes at har med maktrelasjoner å gjøre? Hvilke forestillinger har dere om hvordan kan innpasses i brukernes hverdagssituasjon? 31

32 Oppsummering: Begrepsapparat Tillit Normer Hverdagssituasjon Identitet Makt 32