Observasjon i utdanningsforskning

Transkript

1 Ingrid R. Christensen Førsteamanuensis pedagogikk Høgskolen i Sørøst- Norge Observasjon i

2 Hva er observasjon? Del 1: Ulike former for observasjon i Ulike forskningstradisjoner. Mellom positivisme og konstruktivisme Ulike metodologiske disipliner : Etnografi, sosiologi, aksjonsforskning Kvantitative og kvalitative Kvalitativ observasjon ulike former Del 2: Framgangsmåter og praktiske dilemma Del 3: Kvalitet på observasjon i Validitet, reliabilitet i kvalitativ observasjon en oversikt Hva er deltakelse ved deltakende observasjon?

3 Ut og stjæle jord!

4 Overordnet ramme: Utvikling av teori om profesjonslæring Sammenlikning med profesjonslæring hos lærere Utvalg: 6 prester i Den norske kirke Metode: Skygging av prester. 3 faser (intervju, skygging totalt ca. 3 mnd og intervju) Teoretisk vinkling: Sosiokulturell/sosiomateriell tilnærming til læring Case 1: Observasjon av profesjonslæring hos prester

5 Hva kjennetegner tverrfaglig arbeid for mestring hos ungdom med kort botid? Fokus på psykososial helse og mestring og hvordan tverrfaglige team legger til rette for dette. Ungdom med kort botid i videregående skole, yrkesrettede studieprogram (TIP, H&O, B&A) Pilot: Observasjon av 12 tverrfaglige møter (4 på hvert program) Mestring i lys av Antonovsky (2004): Opplevelse av sammenheng (å gjøre håndterbar, meningsfull, forståelig) Case 2: Tverrfaglig arbeid for ungdom med kort botid

6 Positivisme Sosialkonstruktivisme Øyet som ser og øyet som vurderer

7 Observasjon i : Komplekst felt Grader av teoristyring. Sosiologi, aksjonsforskning og etnografi Grader av empirisk kompleksitet. Hva som foregår i et avgrenset tid/rom og multi-sited ethnography (Marcus, 1995, 1998).

8 Ulike deltakelser Ikke-deltakende Deltakende observasjon Perifer til fullverdig medlem

9 Ulike former for kvalitativ observasjon Strukturert Semistrukturert Etnografi, skygging

10 Strukturert observasjon, eks observasjonsskjema for for ADHD i hht DSM-5 Symptoms of inattention Often fails to give close attention to detail or makes mistakes Often has difficulty sustaining attention in tasks or activities Often does not seem to listen when spoken to directly Often does not follow through on instructions and fails to finish schoolwork or workplace duties Often has difficulty organising tasks and activities Often avoids, dislikes or is reluctant to engage in tasks that require sustained mental effort Often loses things necessary for tasks or activities Is easily distracted by extraneous stimuli Is often forgetful in daily activities Symptoms of hyperactivity and impulsivity Often fidgets with or taps hands and feet, or squirms in seat Often leaves seat in situations when remaining seated is expected Often runs and climbs in situations where it is inappropriate (in adolescents or adults, may be limited to feeling restless) Often unable to play or engage in leisure activities quietly Is often on the go, acting as if driven by a motor Often talks excessively Often blurts out answers before a question has been completed Often has difficulty waiting their turn Often interrupts or intrudes on others

11 Etnografisk skygging Etnografisk teknikk: Å følge noen eller noe i dets naturlige miljø. Å følge personer lærere, prester. Å følge infrastruktur: Å ta samme t-bane, observere hvem og hva som foregår Å følge folk Ting: Historien til et juletre, en ipad i skolen osv. Bidrar til rich, dense and comprehensive data set which gives a detailed, first hand and multidimensional picture of what is studied (McDonald 2005:4).

12 Semistrukturert observasjon Observasjonsguide tverrfaglig arbeid Mestring sett som forståelighet, håndgripelighet og meningsfullhet (Antonovsky 2004). Forståelighet (Hode) Håndgripelighet (Hender). Meningsfullhet (hjerte)

13 Praktisk Å få tilgang Fokus for observasjon

14 Spørsmål Hva er det å få tilgang? Praktiske erfaringer, gode erfaringer?

15 Å få tilgang Hva innebærer tilgang? Infoskriv/samtykke NSD

16 Å få tilgang også en prosess

17 Å velge ut fokus for observasjon Hva skal man velge som fokus? Hva kjennetegner tverrfaglig arbeid Teoretisk enhet (mestring) Empirisk enhet (tverrfaglige aktørers samhandling)

18 Å skape datamateriale Hvordan ta notater? Lydopptak i hvilke situasjoner er dette greit? Sensitive tema og sensitive opplysninger (Corbin og Morse 2003)

19 Kvalitativ og kvantitativ forskning om validitet og reliabilitet

20 Validitet: Gyldighet Kvantitativ forskning 1) Intern validitet begrepsvaliditet. Måler man det man vil måle? 2) Ekstern validitet: For hvem er resultatene gyldige? Kvantitativ forskning fokuserer på statistisk generalisering Kvalitativ forskning 1. Intern validitet. 1. Begrepsvaliditet. Å skape begreper som kan korrespondere med erfart praksis (praksis, teori, tidligere forskning) 2. Analytisk generalisering. 2. Ekstern validitet 1. Å skape teori/abstraksjoner 2. Om funn skaper gjenkjennelse i liknende case/situasjoner/empiriske felt

21 Reliabilitet/pålitelighet i forskning Kvantitativ forskning Å kunne gjenta undersøkelse med like resultater Troverdighet i prosedyrer Kvalitativ forskning Undersøkelser kan ikke gjentas. Vekt på prosedyrer.

22 Er det paralleller, eller må man rett og slett bytte ut begrepene validitet og reliabilitet?

23 Hvordan vurdere kvalitete n på observa sjoner ut fra dette? Paradigmer Eks. Yin (1994) Eks. Denzin and Lincoln og Lincoln and Guba Positivisme Begrepsvaliditet Intern validitet Ekstern validitet Reliabilitet Realisme Yin (1994:32): Credibility Transferability Dependability Confirmability Dependability Kritisk teori og konstruktivisme Begrepsvaliditet Intern validitet Ekstern validitet Reliabilitet D og L og D&G bruker postpositivisme Credibility Transferability Dependability Confirmability Eks. Miles og Huberman Begrepsvaliditet Intern validitet Ekstern validitet Reliabilitet Objektivitet, nøytralitet Credibility Transferability Dependability Confirmability

24 Alternativet for sosiokulturelle /s.konstruktivi sme: Fire kvalitetstester (Lincoln and Guba) confirmability Credibility Transferability dependability

25 Confirmability (jf. Nøytralitet og objektivitet) Fortolkning av data gjøres på en logisk og ikke forhåndsdømmende måte Er metoder og prosedyrer beskrevet i detalj? Er det en generell opplevelse at man har hele bildet og backstage opplysninger? Er rådata tilgjengelig for ny analyse?

26 Credibility - troverdighet Parallell til intern validitet At data fortolkes på en sannsynlig måte/godt begrunnet måte Test: Hvor tykke er beskrivelsene? Er funnene samsvarende/koherente? Henger teoretiske begreper sammen?

27 Transferability - overførbarhet Generalisering analytisk (Flyvbjerg) Er funnene tykke nok for at de kan være gyldige i andre situasjoner? Gjenkjenbarhet Er funnene i tråd med eller i dialog med tidligere teori?

28 Dependability Indikatorer for stabilitet og konsistens i forskningsprosess. Er forskningsspørsmål klare? Er forskningsdesignet helhetlig? Har man utført prosessen med varsomhet og troverdighet?

29 Resultatene fra observasjon: Mellom fakta og forsker Resultatet som skrives fram Hva er forskerens oppgave? Å organisere/strukturere virkelighet vs. konstruere og bryte opp virkeligheten Kroppen som subjekt og objekt (Mol and Law 2004) Resultater blir produsert når de nedtegnes og argumenteres fram (Law 2007) Sosiale kulturer etablerer forskningspraksiser og hva som regnes som resultater (delaet 2012)

30 Deltakende observasjonforanderlige og komplekse deltakelser Cunliffe og Karunanayake (2013) foreslår at forskeren stadig beveger seg mellom fire ulike forhandlingsrom: 1) Insider/outsider: I hvilken grad kjenner forskeren feltet? 2) Sameness/difference. I hvilken grad forskeren forhandler kulturelle forskjeller rådgiver eller en som lærer? Status og grad av symmetri 3) Engasjement/distanse 4) Activism/neutrality: Normativitet og aksjer i hvilken grad er de eksplisitte?

31 Anbefalte artikler om teori og observasjon Hammersley, M What's wrong with ethnography: The myth of theoretical description. Sociology 24(4): Stanley, L Doing ethnography, writing ethnography: A comment on Hammersley. Sociology 24(4): Loseke, D. R., and S. E. Cahill Reflections on classifying ethnographic reflections at the millennium's turn. Journal of Contemporary Ethnography 28(5): Hine, Christine. "Multi-Sited Ethnography as a Middle Range Methodology for Contemporary Sts." Science, Technology, & Human Values 32, no. 6 (2007):

32 Etnografi Marcus, G Ethnography in/of the world system: The emergence of multi-sited ethnography. Annual Review of Anthropology 24: Marcus, G Ethnography through thick and thin. Princeton: Princeton University Press.

33 Annen litteratur i presentasjon Riege, Andreas. "Validity and Reliability Tests in Case Study Research: A Literature Reivew with «Hands-on» Applications for Each Research Phase." Qualitative Market Research 6, no. 2 (2003). Law, John. After Method. A Mess in Social Science. London and New York: Routhledge, Corbin, J., and J.M. Morse. "The Unstructured Interactive Interview: Issues of Reciprocity and Risks When Dealing with Sensitive Topics.". Qualitative Inquiry 9, no. 3 (2003):