MØTEINNKALLING Kommunestyret

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 39/17 17/6 Referat og meldinger - formannskap og kommunestyre 40/17 15/504 Årsmelding / regnskap /17 16/1175 Økonomirapport med finansrapport 42/17 14/1009 Revisjon av reglement for finansforvaltning 43/17 17/136 Nytt Revisjonsselskap - videre behandling i deltakerkommunene 44/17 13/42 Bosetting av flyktninger Status for boligsituasjonen og prognose fram mot /17 16/960 Lovendring om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjeneste - kriterier og venteliste 46/17 11/381 Nye barnehagevedtekter

2 47/17 16/54 Revidering av SFO-vedtekter 48/17 14/88 Tilstandsrapport skole /17 17/150 Lokal forskrift for motor- og luftfartsfartøy i Klæbu kommune 50/17 16/792 Asfalteringsprogram Finnmyrvegen 51/17 16/862 Antall representanter i nytt kommunestyre 52/17 17/49 Sammenslåing av kontrollutvalgssekretariat, Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS (Konsek) og Komsek Trøndelag IKS (Komsek) 53/17 11/1481 Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS - uttreden 54/17 16/862 Kommunereformen - sammenslåing av Klæbu kommune og Trondheim kommune - status 55/17 11/2564 Reglement for politiske organ i Klæbu kommune 56/17 11/2193 Delegeringsreglement for Klæbu kommune 57/17 11/1681 Vedtakskontroll formannskap/kommunestyre I starten av møtet vil det bli orientering om nye klæbygger som kom i 2016, og hva som skjer videre i Klæbu, ordfører

3 Klæbu kommune Referat og meldinger - formannskap og kommunestyre Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 39/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Formannskapets innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar framlagte referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over refererte delegerte vedtak tom

4 Klæbu kommune Årsmelding / regnskap 2016 Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Jan Petter Opedal Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 40/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Formannskapets innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret godkjenner årsberetning og årsregnskap for Regnskapsmessig mindreforbruk kr tillegges disposisjonsfondet uten øremerking. SAKSUTREDNING Vedlegg - Årsrapport 2016 Klæbu kommune - Kontrollutvalgets uttalelse til Klæbu kommunes årsregnskap Revisjonens uttalelse om årsregnskapet Saksopplysninger Klæbu kommune fikk i 2016 et netto driftsresultat på kr , som utgjør 0,2 % av driftsinntektene. Øvrige norske kommuner hadde i 2016 et resultat som lå på 4,0 % av driftsinntektene, i gjennomsnitt. I oktober i fjor gjorde kommunestyret vedtak om å bruke ca 9,7 mill kr av disposisjonsfondet for å dekke inn et forventet merforbruk ift budsjettet. Som følge av særlig fire forhold som det er redegjort for på side 6 i årsrapporten ble regnskapet bedre enn oktober-vedtaket tilsa. Dermed oppstår det et mindreforbruk ift oktober-vedtaket på kr som kommunestyret må disponere. Slik regnskapet foreligger før disponering av mindreforbruket utgjør disposisjonsfondet kr , som er kr mindre enn året før, særlig som følge av oktober-vedtaket. Det kan være fristende å disponere mindreforbruket til mange gode formål som måtte finnes. Rådmannen anbefaler imidlertid at beløpet i sin helhet tillegges disposisjonsfondet uten

5 Sak 40/17 øremerking. I så fall vil disposisjonsfondet være ca 11 mill kr høyere enn det som ble lagt til grunn i budsjettet / økonomiplanen for inneværende år, og således utgjøre en ekstra buffer for driften i årene , som alle er planlagt drevet med underskudd / bruk av disposisjonsfond. Som det fremgår av Økonomirapport 1/17 forventer rådmannen at underskuddet / bruken av av disposisjonsfondet holdes på det budsjetterte nivået i Selv om det er litt tidlig å snakke om Økonomiplan , så vil en viktig annerledes-faktor være at folketallet vil være lavere enn i gjeldende plan. I gjeldende plan er det forutsatt at det vil bo 114 flere personer i kommunen enn det faktisk gjorde pr Dette innebærer reduserte rammeoverførsler / skatteinntekter på 5-6 mill kr årlig fra 2018, alt annet like, i forhold til gjeldende økonomiplan. Verd å nevne er også Fylkesmannens tilbakemelding etter sitt tilsynsbesøk i mars, der det ble opplyst om at det skal utarbeides økonomiplan i balanse (evt med bruk av disposisjonsfond) også for for Klæbu kommune. Riktignok har vi bedt om et unntak fra dette såfremt en eventuell underbalanse i Klæbu kommune fremkommer i Trondheim kommunes økonomiplaner, men det er likevel grunn til å være varsom med ekstra pengebruk i Klæbu kommune fram mot sammenslåingen i Økonomiske og administrative konsekvenser De økonomiske konsekvenser av rådmannens innstilling er at disposisjonsfondet opprettholdes på fjorårets nivå, og at disposisjonsfondet således vil utgjøre en verdifull buffer / finansieringskilde for driften fram mot kommunesammenslåingen. Side 2 av 48

6 Klæbu kommune Økonomirapport med finansrapport Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Jan Petter Opedal Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 41/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Formannskapets innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar Økonomirapport med finansrapport til orientering 2. Kommunestyret vedtar følgende omdisponeringer i driftsbudsjettet: Tjenesteområdet PEK - tilføres +324 Tjenesteområdet Kultur og Oppvekst fratas -224 Fellesområdet fratas -100 SUM 0 3. Kommunestyret vedtar følgende endringer i investeringsbudsjettet inkl finansiering: a) Asfalteringsprogram (Finnmyrvegen - se egen sak) b) Sørborgen skole overføres til c) Sørborgen Kunstgressbane 400 d) Tomteopparbeidelse Rydlandsvegen (flyktningeboliger) 150 e) Inventar flyktningeboliger f) Finansiering, korr mv vedr mva, redusert refusjon g) Finansiering, økt låneopptak Låneopptak 2017 korrigeres dermed til ( = ) etter Økonomirapport 4/16 og 1/17. SAKSUTREDNING Det er laget en rapport pr 1.tertial (pr april) mht drift, investeringer, sykefravær og årsverk. I tillegg er det utarbeidet en egen ny finansrapport pr april, der det måles rammer opp mot det nye finansreglementet (se egen sak).

7 Sak 41/17 Rapporten viser at det økonomiske resulatet er noe bedre enn i fjor på samme tid, både pga skatteinngangen og at de innsparingstiltak som ble gjort ifm budsjettet har begynt å virke. Rådmannen ser pt ingen grunn til å endre den totale budsjettrammen for driften, men det foreslås mindre endringer i investeringene, samt korreksjon av feil mva-beregning vedr VAprosjekter og derigjennom låneopptaket. Sykefraværet er redusert med 2,8 prosentpoeng det siste året, til 8,1 %. Finansrapporten viser ingen rammebrudd. Vedlegg Økonomirapport Finansrapport Saksopplysninger Se vedlegg Vurdering Se vedlegg Økonomiske og administrative konsekvenser Se rådmannens innstilling. Side 2 av 48

8 Klæbu kommune Revisjon av reglement for finansforvaltning Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Jan Petter Opedal Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 42/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Formannskapets innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar revidert reglement for finansforvaltning, datert 15.juni SAKSUTREDNING Vedlegg Reglement for finansforvaltning, datert 15.juni 2017 Uavhengig revisors attestasjonsuttalelse, datert 12.mai 2017 Bakgrunn: Reglementet for finansforvaltning skal revideres og vedtas i hver kommunestyreperiode. Sist revisjon ble gjort juni 2015, da det ble gjort en mindre revisjon vedr anskaffelses-prosedyre for nye lån. Det har også kommet en ny versjon av forskriften om kommuners finans- og gjeldsforvaltning som gjelder fra 1.januar Denne nye versjonen av forskriften er utvidet til å omhandle særlig refinansieringsrisikoen for lån. Begrunnelse for endringer fra forrige utgave av finansreglementet: Klæbu kommune trenger ikke en veldig avansert finansforvaltning frem mot sammenslåingen med Trondheim. Kommunen har ingen langsiktige finansielle aktiva. Man er i en periode der det skal investeres flere hundre millioner kroner, så en viktig del av forvaltningen handler om å time låneopptakene slik at de blir mest mulig optimale ift behovet. Dette løses ved at vi ber om tillatelse fra bankene til å utbetale det innvilgede lånet i flere omganger. I den nylig inngåtte bankavtalen med Sparebanken1 SMN har vi også fått avtale om gode betingelser på innskudd med 32 dagers bindingstid. Det er ikke så lurt å plassere overskuddslikviditet som

9 Sak 42/17 man kun har noen måneder i aksjemarkedet. Derfor tar denne aktiva-klassen ut av plasseringsreglementet. Den har for øvrig heller ikke blitt benyttet de senere årene. Endringer fra forrige versjon av finansreglementet er markert med gult. Her vil bakgrunnen for de viktigste endringene bli omtalt: Side 4 og 5: som nevnt er aksjeinvesteringer (tidligere punkt 6.3) nå tatt ut av reglementet. Bindingstiden på langsiktige plasseringer er økt til 12 mnd (fra 6 mnd) og maksimalt enkeltinnskudd er økt til 40 mill kr. Dette for å få maksimal positiv effekt av mulighetene som ligger i bankinnskudd. Beløpet på 40 mill kr tilsvarer ca kommunens disposisjonsfond, som jo har en langsiktig karakter. Side 6: Prosedyrene for innhenting av låneanbud er nå forenklet ved revisjonen av Lov om Offentlige Anskaffelser, slik at man ikke lenger trenger å bruke Doffin for dette formålet. Side 7: Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding skal nå til enhver tid være mellom 1 og 5 år. Tidligere sto det at den under normale omstendigheter skulle være mellom 0,5 og 5 år. Så dette er en innskjerping, samtidig som minimumsvarigheten på rentebindingen økes med 0,5 år, for å skape større forutsigbarhet. Så er det tatt inn et nytt avsnitt i reglementet: «Minimum 1/3 av netto rentebærende gjeld skal ha fast rente/rentebinding». Dette er likelydende med Trondheim kommunes finansreglement, og tanken er å sikre en viss forutsigbarhet for driften mht rentekostnader som belastes, samt en harmonisering med Trondheim på dette området. Når det gjelder rapporteringen i punkt 7.7 er det tatt inn at det skal rapporteres på refinansieringsbehovet de neste 12 mnd, som er kravet i den nye forskriften. Side 8: Det er tatt inn et nytt avsnitt om avvikshåndtering, som sier noe om hva som skal skje om det er brudd på noen av rammene i finansreglementet. Økonomiske og administrative konsekvenser: Ingen Side 2 av 48

10 Klæbu kommune Nytt Revisjonsselskap - videre behandling i deltakerkommunene Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Jan Petter Opedal Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 43/17 Kommunestyret Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret slutter seg til samvirkeforetaket med navn Revisjon Midt-Norge SA. 2. Kommunestyret godkjenner utkast til vedtekter. 3. Som representant og vararepresentant til årsmøtet i Revisjon Midt-Norge SA velges: 4. Kommunestyret vedtar at Revisjon Midt-Norge IKS oppløses. 5. Kommunestyret godkjenner at alle aktiva og passiva i Revisjon Midt-Norge IKS overføres til Revisjon Midt-Norge SA. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Beslutningsgrunnlag nytt revisjonsselskap Særutskrift fra representantskapssak 03/17 Etablering av nytt revisjonsselskap. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Lov om interkommunale selskaper Saksopplysninger: Det er utredet å slå sammen selskapene KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS. Representantskapene i begge selskap anbefaler en sammenslåing og som følge av det en oppløsning av dagens IKS selskap. Rapport om utredning med vedlegg ligger vedlagt. I vedtok Stortinget kommunereformen med drøfting av nye oppgaver og større kommuner. Endringer i kommune- og fylkesstruktur har stor betydning for selskapenes rammebetingelser, både i forhold til eierstruktur og økonomi. En utløsende faktor for å

11 Sak 43/17 vurdere sammenslåing av de to selskapene, er prosessen og vedtaket om sammenslåing av de to fylkeskommunene i Trøndelag. I april/mai 2016 fattet representantskapene i Revisjon Midt-Norge IKS og KomRev Trøndelag IKS likelydende vedtak om å utrede sammenslåing av de to selskapene. I vedtaket fra Revisjon Midt-Norge ble det tilføyd en vurdering av selskapsform for det nye selskapet. I utredningen som er gjennomført er det fokusert på hvordan et nytt selskap kan etableres på en best mulig måte, gjennom en sammenslåing av dagens to selskaper. Utredningen har særlig vurdert sammenslåing i forhold til selskapsform, eierskap, økonomi og forpliktelser. Utredningsarbeidet er gjennomført av en prosjektorganisasjon sammensatt av deltakere fra de to revisjonsselskapene. I tillegg har en referansegruppe bestående av representanter fra eierkommunene og KS gitt tilbakemeldinger på arbeidet underveis. Arbeidet har vært ledet av en styringsgruppe bestående av ledergruppen i de 2 selskapene. En tillitsvalgt fra hvert av selskapene har deltatt i gruppen. Det ble etablert nødvendige arbeidsgrupper ut fra behov. KS Bedrift har bistått i utredningen om valg av selskapsform og kvalitetssikring av forslag til vedtekter. De to selskapene er i stor grad sammenlignbare når det gjelder økonomi, eierforpliktelser og tjenestene som tilbys dagens eierkommuner. Det foreslås derfor at både aktiva og passiva flyttes med inn i nytt selskap. Honorarene for dagens kommuner foreslås også videreført på samme nivå inn i et nytt selskap. På bakgrunn av forslaget om å etablere et nytt selskap som et samvirkeforetak, er det foreslått en fordeling av eierandel, andelsinnskudd og stemmerett. Det vises her til vedlegg 3 til rapporten. Når det gjelder antall stemmer på årsmøtet foreslås det at omsetning (honorar) er det kriteriet som legges til grunn. Dagens tjenester videreføres i nytt selskap. Begge revisjonsselskapene har i dag KLP som sin pensjonsleverandør. Dette foreslås videreført i et nytt selskap. Dagens eierkommuner hefter for pensjonsforpliktelsene i forhold til sin eierandel i selskapet. Det foreslås at dagens pensjonsforpliktelser også videreføres inn i et nytt selskap I forbindelse med en mulig sammenslåing av de to selskapene har det blitt vurdert hvilken selskapsform som er mest hensiktsmessig for et nytt selskap. Tre aktuelle selskapsformer har blitt vurdert. Det er interkommunalt selskap, aksjeselskap og samvirkeforetak. Konklusjonen er at en organisering i et samvirkeforetak i størst grad vil ivareta de behov både eiere og selskap vil ha for styring og drift av et nytt selskap. For en nærmere gjennomgang og begrunnelse for dette valget vises det til rapporten om sammenslåing og vedlegg 1 og 2. I forslaget til vedtekter, som følger med rapporten, er lagt vekt på å videreføre gode hensyn som ligger i dagens lov om interkommunale selskap. Vedtektene er derfor utvidet i forhold til samvirkelovens minimumskrav, bl.a. for å ivareta større grad av kontroll for kommunene med foretaket. Det er også lagt vekt på KS sin veileder for kommunalt eierskap. Forretningssted for det nye selskapet legges til Steinkjer kommune. I dagens selskaper er ikke administrative eller faglige stillinger (ledelse) eller funksjoner bundet til forretningssted eller hovedkontor. Det er god erfaring i begge selskapene med en fleksibel organisering, der styret til enhver tid vurderer kontorer, ansatte og funksjoner til beste for selskapet. Dagens kontorstruktur i de to selskapene videreføres i et nytt selskap. Side 2 av 48

12 Sak 43/17 Ved etablering av selskapet legges det til grunn at kapitel 16 i Arbeidsmiljøloven om virksomhetsoverdragelse kommer til anvendelse. Arbeidstakerorganisasjonene i begge selskapene har gitt sin tilsluttende uttalelse. Avtaler knyttet til leverandører og kunder overføres til nytt selskap, og reforhandles i nytt selskap. Det er ikke lovhjemmel for å omdanne IKS til SA selskap. Ved et positivt vedtak å etablere Revisjon Midt-Norge SA gjennom en sammenslåing av dagens to selskaper, vil det derfor være nødvendig å oppløse Revisjon Midt-Norge IKS og Kom Rev Trøndelag IKS. Oppløsning av IKS krever godkjenning av departementet og må vedtas av alle eierkommunene. I dagens revisjonsselskap er for øvrig Klæbu kommune representert i årsmøtet ved Pål Sture Nilsen, med Jomar Aftret som varamedlem. Vurdering En tilslutning til dette er en naturlig konsekvens av sammenslåing av de to Fylkeskommunene. Trondheim kommune er ikke en del av dette revisjonssamarbeidet, men har sin egen revisjon. Det vil være en konsekvens av kommunesammenslåingen at den nye kommunen ikke vil bli betjent av dette revisjonssamarbeidet fra Det er 12 måneders oppsigelsesfrist for samarbeidet, slik at det må sies opp fra Klæbu kommunes side senest Det kan vurderes om Klæbu kommune bør tilslutte seg Trondheims revisjonsløsning allerede fra I så fall må utmelding skje før Argumenter for dette kan være at det blir rimeligere enn dagens løsning som koster ca kr i året, eller det kan være at Trondheim kommune ønsker bedre innsyn i Klæbus regnskaper før sammenslåingen. Ved en utmelding fra revisjonsselskapet vil man hefte for pensjonsforpliktelsene i revisjonsselskapet, se side 11 i vedlagte utredning. Dette er oppgitt til 4,8 % av 10,8 mill kr, dvs ca kr for Klæbus del. Dette beløpet må Klæbu kommune hefte for ved uttreden fra 2019, mens den nye kommunen vil hefte for beløpet ved uttreden fra I dag har Klæbu 4,8 % eierandel i dagens selskap og vil få 2,14 % i det nye sammenslåtte selskapet. Økonomiske og administrative konsekvenser Tilslutning til det nye revisjonsselskapet forventes ikke å endre hverken årlig kostnad for revisjon eller nettoverdien av andelen i nevneverdig grad. Side 3 av 48

13 Klæbu kommune Bosetting av flyktninger Status for boligsituasjonen og prognose fram mot 2020 Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 44/17 Kommunestyret /17 Formannskapet /17 Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Formannskapets innstilling Legges fram i møtet. Utvalg for oppveksts innstilling 1) Kommunestyret tar saksframlegg av om status for boligsituasjonen for flyktninger, og prognose fram mot 2020 til orientering. 2) Kommunestyret ber rådmannen komme tilbake med forslag til tiltak, herunder revidert ambisjonsnivå for mottak av flyktninger, dersom anmodninger fra IMDi med hensyn til bosetting av flyktninger, blir høyere enn prognosen pr Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling 1) Kommunestyret tar saksframlegg av om status for boligsituasjonen for flyktninger, og prognose fram mot 2020 til orientering. 2) Kommunestyret ber rådmannen komme tilbake med forslag til tiltak, herunder revidert ambisjonsnivå for mottak av flyktninger, dersom anmodninger fra IMDi med hensyn til bosetting av flyktninger, blir høyere enn prognosen pr SAKSUTREDNING Vedlegg Oversikt over Husbankens boligpolitiske virkemidler Intensjonsavtale Klæbu kommune og IMDi Midt Norge.

14 Sak 44/17 Bosetting av flyktninger 2017 reduksjon av vedtak Saksopplysninger Kommunestyret behandlet spørsmålet om bosetting av flyktninger for perioden i møte , sak 14/16, og gjorde slikt vedtak: Kommunestyret ber rådmannen inngå 3-årig program- og bosettingsavtale med IMDi Midt- Norge for perioden Avtalen baserer seg på bosetting av ca 150 flyktninger i aktuelle avtaleperiode. Kommunestyret legger til grunn at nødvendige supplerende avtaler fremlegges for kommunestyrets godkjenning. Med bakgrunn i at Klæbu kommune har hatt betydelige utfordringer med å skaffe boliger til det vedtatte antall flyktninger, satte rådmannen primo mars ned en egen arbeidsgruppe med følgende mandat: Behovet for boliger på kort og lang sikt med utgangspunkt i målet for integrering. Hvordan vil familiegjenforeninger kunne utfordre ambisjonsnivået? Hvordan kan Klæbu kommune benytte boligsosiale virkemidler for å bidra til at flyktninger stimuleres til å skaffe egen bolig? Arbeidsgruppen må vurdere bosettingsvedtaket og ambisjonsnivået i forhold til boligmarkedet. I relasjon til boligmarkedet må arbeidsgruppen vurdere behovet for å legge fram forslag til revurdert ambisjonsnivå ift bosetting. Arbeidsgruppens sammensetning: Kommunalsjef Johnny Nilssen, leder Økonomisjef Jan Petter Opedal, referent Enhetsleder Camilla Storseth Moe, flyktningetjenesten Enhetsleder Tor Loraas, drift- og vedlikehold Rådgiver Lars Valdor, boligkontoret Spesialrådgiver Tore Flatmo, saksbehandler Arbeidsgruppen har hatt fem møter og konsentrert sitt arbeid rundt følgende hovedutfordringer: A. Oppfølging av kommunestyrets vedtak i sak 14/16 og status pr B. Prognose for bosetting av flyktninger og behov for boliger fram mot C. Boligpolitiske virkemidler D. Økonomi status og utfordringer A. Oppfølging av kommunestyrets vedtak i sak 14/16 og status pr Kommunestyret legger i sitt vedtak til grunn at det skal inngås en 3-årig program- og bosettingsavtale med IMDi (K+ kommune) for perioden , og basert på bosetting av ca 150 flyktninger i den aktuelle perioden. Vedtaket i kommunestyret tar ikke stilling til om familiegjenforening kommer i tillegg. Det er likevel normal praksis at familiegjenforeninger kommer i tillegg. Klæbu kommune har ikke inngått en slik avtale med IMDi. Etter drøftinger med IMDi ble det inngått en intensjonsavtale som beskriver prosessen fram til IMDi ønsker at Klæbu kommune skal etablere en god praksis for kvalitet i introduksjonsprogram, kvalifisering og integrering før eventuelt Klæbu kommune blir inntatt som K+ kommune. IMDi har også signalisert at sammenslåingen med Trondheim kommune må tas med i vurderingen av om det Side 2 av 48

15 Sak 44/17 er hensiktsmessig å opprette Klæbu kommune som K+ kommune. Intensjonsavtalen følger saken som trykt vedlegg. Pr er det bosatt 76 personer, hvorav 23 var bosatt i perioden Når man tar hensyn til at det også er kommet 12 flyktninger gjennom familiegjenforeninger, betyr det at det fram til kun er kommet 45 flyktninger så langt i forhold til vedtaket om 150 i perioden I 2017 har det til nå kommet 22 ordinære flyktninger, og IMDi har gitt beskjed om at det ikke kommer flere til Klæbu i år. Det innebærer 20 færre personer enn forutsatt for De 76 personene som er ankommet er bosatt slik: I kommunale boliger: 14 I Rydlandsvegen: 30 I privatmarkedet: 32 B. Prognose for bosetting av flyktninger og behov for boliger fram mot Basert på signalene fra IMDi har arbeidsgruppen laget følgende prognose for bosetting av flyktninger fram mot : Pr Pr. des 2017 Pr. des 2018 Pr. des 2019 Ordinære Nye ordinære Familiegjenfor Utflytting Sum Denne prognosen tilsier at eksisterende bygningsmasse, inkludert ombygging av Åsveien 1, 1. etasje, vil dekke boligbehovet fram mot Åsveien 1 vil for det alt overveiende bli ombygd til 3-roms leiligheter. Dette begrunnes i hensynet til bokvalitet, men også for senere å kunne nytte leilighetene som omsorgsboliger eller sosiale boliger. Det vil også være et moment at man senere, hvis man ønsker å seksjonere og selge leilighetene på det åpne markedet, lettere vil kunne omsette leiligheter av en slik størrelse. Siden Åsveien 1 ikke ferdigstilles før høsten 2018, vil det høyst sannsynlig bli behov for en til to leiligheter på grunn av forventet familiegjenforeninger. Med denne prognosen lagt til grunn ser arbeidsgruppen ikke behov for ombygging av Skarpsnovegen 23, og foreslår at denne forutsatte investeringen omprioriteres til fordel for kjøp av en til to leiligheter for å dekke behovet i forbindelse med familiegjenforeninger fram mot C. Boligpolitiske virkemidler I mandatet for arbeidsgruppen er det bedt om en vurdering av hvilke boligsosiale virkemidler som kan medvirke til at flyktninger motiveres til å skaffe seg egen bolig. Oversikt over Husbankens boligpolitiske virkemidler følger saken som trykt vedlegg. Alle flyktninger gjennomgår et 2-årig introduksjonsprogram. I praksis vil flyktninger ikke være kvalifisert for det ordinære arbeidsmarkedet før programmet er gjennomført. Med et egenkapitalkrav på 20 % for kjøp av egen bolig, vil dette alternativet være svært utfordrende, Side 3 av 48

16 Sak 44/17 også tatt i betraktning at det å komme inn i det ordinære arbeidsmarkedet i seg selv er en utfordring. For kommunen som utleier må den generelle målsettingen være å få personer over i det private utleiemarkedet. Statlig bostøtte er et godt virkemiddel for å motivere leietakere i kommunale boliger til å søke seg over i det private utleiemarkedet, hvor standarden gjennomgående er høyere. For bygging av kommunale utleieboliger, også til gruppen flyktninger, yter Husbanken tilskudd med inntil 40 % av godkjent prosjektkostnad. Tilskuddet gjelder også for kjøp av boenheter, men da forutsatt en klausulering på 20 år. Åsveien 1 er planlagt ombygd med støtte fra Husbanken. D. Økonomi status og utfordringer Investeringer i utleieboliger for flykninger, realiserte og planlagte, vil sammen med omprioritering av investeringsmidler til Skarpsnovegen 23 til fordel for kjøp av leiligheter, dekke boligbehovet fram mot Konsekvensene av disse investeringene er innarbeidet i økonomiplanen for Kommunale utleieboliger har i dag gjengs husleie, hvilket innebærer at husleienivået ligger mellom kostpris og markedspris. Dette leienivået, og lagt til grunn boligenes bokførte verdi, innebærer at boligmassen drives i driftsmessig balanse. Dette vil også gjelde for Åsvegen 1 etter ombygging. Klæbu kommune subsidierer heller ikke i nevneverdig grad framleieforhold i det private utleiemarkedet. Arbeidsgruppen anser muligheten for ytterligere leie i privatmarkedet som marginal. Dette er basert på erfaringer og den oversikt som kommunen har pr Utleieboligene i Rydlandsvegen er midlertidige, og skal være avviklet innen fem år. Det vil kreves erstatningsboliger i Klæbu eller Trondheim etter tidspunktet for avvikling. Avtalen med eieren er basert på leasing. Dette innebærer en vesentlig høyere kostnad enn hva som ville vært tilfelle dersom dette hadde vært ordinære utleieboliger. Konseptet er likevel valgt på bakgrunn av et akutt behov for boliger. Husleienivået følger prinsippet om gjengs leie, hvilket innebærer at hvert leieforhold i gjennomsnitt subsidieres med ca kr pr måned. De økonomiske konsekvensene er innarbeidet i økonomiplanen for I den utarbeidede prognose vil det kun komme 60 av de 150 kommunestyret har gjort vedtak om innen utgangen av Dersom antall flyktninger øker til de vedtatte 150 med tillegg av familiegjenforeninger, vil det innebære et behov for anslagsvis 30 nye enheter (3-roms), også når man tar høyde for muligheten for ytterligere bosetting i privatmarkedet. Med en estimert snittpris på 3 mill kr innebærer det et brutto investeringsbehov på 90 mill kr utover det som er forutsatt. Siden det tar minst to år fra vedtatt bygging til et boligprosjekt er ferdigstilt, må et slikt behov dekkes ved kjøp av leiligheter, eller alternativt vurdere nye midlertidige boliger. Side 4 av 48

17 Sak 44/17 Arbeidsgruppens oppsummering og konklusjon Basert på de signaler IMDi har gitt pr , har arbeidsgruppen lagt til grunn en prognose som ved utgangen av 2019 innebærer bosetting av 114 personer, ca 100 færre enn det arbeidsgruppen utleder av kommunestyrets vedtak. Med ombygging av Åsvegen 1, og omdisponering av investeringsmidler fra ombygging av Skarpsnovegen 23 til kjøp av leiligheter, mener arbeidsgruppen det er et tilstrekkelig antall boliger fram mot Dersom antallet øker utover dette innebærer det kjøp av boenheter/leiligheter utover det som er vedtatt i økonomiplan Vurdering Rådmannen konstaterer at utfordringen med hensyn til å skaffe tilstrekkelig antall boliger har vært stor selv om antallet flytninger har vært mindre enn forutsatt. Med de signaler som nå er kommet fra IMDi, og arbeidsgruppens prognose, registrerer rådmannen at Klæbu kommune har forutsetninger for å håndtere dette fram mot , og at dette kan gjennomføres innenfor de økonomiske forutsetningene som er fastlagt i gjeldende økonomiplan. Dersom anmodninger fra IMDi når det gjelder antall flyktninger som skal bosettes blir høyere enn vår prognose, vil det etter rådmannens oppfatning tilsi at ambisjonsnivået for bosetting av flyktninger må revurderes. Rådmannen vil i så fall komme tilbake til kommunestyret med en egen sak. Økonomiske og administrative konsekvenser Basert på prognose fram mot vil realiserte og planlagte boliger dekke behovet, og skje innenfor rammene av forutsetningene i økonomiplanen. Økes ambisjonsnivået vil det kunne innebære nye investeringer opp mot 90 mill kr som ikke er forutsatt i økonomiplanen. Spørsmålet om omdisponering av investeringsmidler fra ombygging av Skarpsnovegen 23 til kjøp av boenheter/leiligheter, vil bli tatt opp i egen sak. Saken har ingen administrative konsekvenser. Side 5 av 48

18 Klæbu kommune Lovendring om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjeneste - kriterier og venteliste Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Rita Løvli Yri Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 45/17 Kommunestyret /17 Utvalg for omsorg - helse og omsorg Utvalg for omsorgs innstilling Kommunestyret vedtar lokal forskrift om tildeling av langtidsopphold og helse- og omsorgstjenester i institusjon, vurderingsmomenter og vurderingslister m.m. Utvalg for omsorg - helse og omsorg behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar lokal forskrift om tildeling av langtidsopphold og helse- og omsorgstjenester i institusjon, vurderingsmomenter og vurderingslister m.m.» SAKSUTREDNING Vedlegg Lovendring om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjeneste. Saksopplysninger Utvalg for omsorg tok i møtet saken til orientering og sendte forslag til lokal forskrift om tildeling av langtidsopphold og helse- og omsorgstjenester i institusjon m.m ut til høring med høringsfrist Det har ikke kommet inn høringsuttalelser i saken. Det vises til Stortingets behandling av Prop. 99 L ( ) og vedtak av 17. juni 2016 om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Bestemmelsene omfatter rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, kriterier og ventelister.

19 Sak 45/17 En av de nye bestemmelsene (khol. 3-2 a annet ledd) pålegger landets kommuner å utforme egen lokal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller såkalt «tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester». De kommunale forskriftene skal tre i kraft 1. juli Det er varslet at det også vil bli utarbeidet nasjonale kriterier, og at disse vil tre i kraft på et senere tidspunkt. Det vises forøvrig til vedlegg der de nye bestemmelsene gjengis i fulltekst. I forslag til lokal forskrift for Klæbu kommune er «tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester» utelatt da kommunen ikke har tilbud om dette. Det er ikke sannsynlig at et slikt tilbud vil være på plass før Arbeidsgruppe til å utforme forslag til lokal forskrift for Klæbu kommune er satt ned av rådmannen og har bestått av følgende personer: Torill Moe - enhetsleder Klæbu sykehjem Morten Strand - leder tjenesteteam Rita Løvli Yri - rådgiver helse- og omsorg Tekster er delvis utformet i samarbeid med flere kommuner på et arbeidsseminar i regi av Omsorgsjuss AS, delvis av arbeidsgruppa i kommunen. Vurdering I forslaget til lokal forskrift er begrepet «kriterier» som er benyttet i lovteksten byttet ut med «vurderingsmomenter». Bakgrunnen for dette er at det bare i svært sjeldne tilfeller vil være mulig å peke på objektive kriterier som er avgjørende for om en person får opphold og tjenester i institusjon eller om vedkommende kun får et tilbud om faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester i sitt opprinnelige hjem. Hva slags (bo- og) helse- og omsorgstjenestetilbud som blir gitt til den enkelte vil, som tidligere, bero på en faglig forsvarlig og skjønnsmessig helhetsvurdering av behovet for slikt tilbud ( 6), på hva pasienten og brukeren selv ønsker ( 7) og opplysninger innhentet under saksbehandlingen ( 8). For å likestille de som får utmålt rett til tjenester i egen bolig med de som tilbys opphold i institusjon, foreslås det at det skal fattes enkeltvedtak om utmåling av helse- og omsorgstjenester ved opphold i institusjon, jf. forslag til tekst i 9. De som har behov for langtidsopphold i sykehjem har rett til dette. De som vurderes til ikke å ha et øyeblikkelig behov, men som er best tjent med dette, vil også få det dersom kommunen har ledige sykehjemsplasser. Dersom det ikke finnes ledig plass i kommunen, vil de som kan gis et godt tjenestetilbud i sitt opprinnelige hjem få vedtak om å bli satt på en liste over personer som venter på å få tildelt plass. Ved ledighet vil den som på dette tidspunktet blir vurdert til å ha størst behov for plass få tilbud. Vi vurderer det som mer språklig presist å kalle denne lista for «vurderingsliste» siden det ikke er snakk om en «venteliste» i klassisk forstand. De som er satt på lista skal ha vedtak om forsvarlige og behovsdekkende helse- og omsorgstjenester mens de venter på å få tildelt plass, jf. 10 siste setning. Side 2 av 48

20 Sak 45/17 Lokal forskrift vil ikke innebære vesentlige endringer i forhold til dagens praksis. Retten til langtidsopphold i institusjon er gjeldende. Lokal forskrift understreker og presiserer denne retten. Retten til å bli satt på formell vurderingsliste er ny. Enkeltvedtak om utmåling av helse- og omsorgstjenester ved opphold i institusjon er også nytt, men innebærer kun i liten grad endring fra gjeldende praksis. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen. Side 3 av 48

21 Klæbu kommune Nye barnehagevedtekter Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 46/17 Kommunestyret /17 Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Utvalg for oppveksts innstilling Kommunestyret vedtar det framlagte forslaget til nye vedtekter for de kommunale barnehagene i Klæbu. Ved endring av loven eller forskriften gis rådmannen fullmakt til å revidere vedtektene. Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar det framlagte forslaget til nye vedtekter for de kommunale barnehagene i Klæbu. Ved endring av loven eller forskriften gis rådmannen fullmakt til å revidere vedtektene. SAKSUTREDNING Vedlegg Forslag til nye vedtekter for de kommunale barnehagene i Klæbu. Saksopplysninger Kommunestyret vedtok vedtekter for de kommunale barnehagene i Klæbu. I barnehageloven 7 fjerde avsnitt slås det fast at barnehageeieren skal fastsette barnehagens vedtekter. For kommunale barnehager vil dette være kommunestyret. Det er stadige endringer i loven og forskriftene til denne. Det er tatt inn bestemmelser i gjeldende vedtekter som ikke lenger er gjeldende. Det tas nå inn i vedtektene en bestemmelse om at mindre endringer i samsvar med endringer i loven og forskriftene, kan gjøres av rådmannen. Det er tatt inn en lenke til Utdanningdirektoratet om bestemmelsene om reduksjon i foreldrebetaling. Ordninger for reduksjon er ikke lenger detaljert beskrevet i vedtektene. Det er i denne bestemmelsen det blir gjort flest endringer og med korte frister for ikrafttredelse.

22 Sak 46/17 Vurdering Utkast til nye vedtekter er gjennomarbeidet og skal være i tråd med nasjonale lover og forskrifter. Vedtak fattet av Klæbu kommune er innarbeidet i vedtektene. Vedtektene inneholder alle vesentlige opplysninger av betydning for foreldre/foresatte sitt forhold til barnehagen. Økonomiske og administrative konsekvenser Vedtak om endring av vedtektene har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 2 av 48

23 Klæbu kommune Revidering av SFO-vedtekter Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 47/17 Kommunestyret /17 Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Utvalg for oppveksts innstilling Kommunestyret vedtar det framlagte forslaget til nye vedtekter for de kommunale skolefritidsordningene i Klæbu. Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar det framlagte forslaget til nye vedtekter for de kommunale skolefritidsordningene i Klæbu. SAKSUTREDNING Vedlegg Forslag til nye vedtekter for Klæbu kommunale skolefritidsordninger. Saksopplysninger Vedtektene for de kommunale skolefritidsordningene (SFO) ved Sørborgen og Tanem skoler ble vedtatt av kommunestyret I behandling av sak om SFO og organisering av tilbudet, ble det gjort vedtak om å innføre ei moderasjonsordning i foreldrebetaling basert på foreldres/foresattes inntekt. Dette er ei vesentlig opplysning for foreldre som søker plass for sine barn. Mulighet for redusert betaling, kan gi flere barn mulighet for å delta i ordninga med SFO. Det er tatt inn informasjon om dette i vedtektene. I punkt 7, om betaling for opphold, prikkpunkt fem, opplyses det om muligheten for å søke om redusert betaling, og hvor det finnes informasjon om ordninga.

24 Sak 47/17 Punkt 9 er endret til å gjelde ordensreglement for SFO. Dette er ikke tidligere omtalt i vedtektene. Det skal utarbeides eget ordensreglement for skolefritidordninga. Skolens ordensreglement gjelder bare i skoletida og ikke for det frivillige tilbudet i SFO. Kapittel 9a gjelder også for SFO. Punkt 10 er endret for å gi rådmannen mulighet for endring av vedtektene ved behov for mindre endringer. Vurdering Vedtektene skal nå være i tråd med sentrale bestemmelser om SFO-ordninger, og i tråd med gjeldende kommunale vedtak. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen økonomiske og administrative konsekvenser. Å innføre ei moderasjonsordning for foreldrebetaling har en økonomisk konsekvens. Men dette kommer som en følge av et annet politisk vedtak, ikke et vedtak om endringer i vedtektene. Side 2 av 48

25 Klæbu kommune Tilstandsrapport skole Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 48/17 Kommunestyret /17 Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Utvalg for oppveksts innstilling Kommunestyret tar rapporten om tilstanden i grunnskolen i Klæbu for skoleåret 2016/2017 til etterretning. Kommunestyret støtter forslagene om videre arbeid med resultatene som kommer fram i skoleeiers vurderinger. Det legges opp til et løpende arbeid med resultatene i rapporten administrativt og politisk. Temaene i rapporten vil behandles i temamøter i utvalg for oppvekst. Tilbakemeldinger fra disse møtene vil være med å danne grunnlaget for hva som rapporteres for kommende skoleår. Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar rapporten om tilstanden i grunnskolen i Klæbu for skoleåret 2016/2017 til etterretning. Kommunestyret støtter forslagene om videre arbeid med resultatene som kommer fram i skoleeiers vurderinger. Det legges opp til et løpende arbeid med resultatene i rapporten administrativt og politisk. Temaene i rapporten vil behandles i temamøter i utvalg for oppvekst. Tilbakemeldinger fra disse møtene vil være med å danne grunnlaget for hva som rapporteres for kommende skoleår. SAKSUTREDNING Vedlegg Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret Saksopplysninger Det er fastsatt i opplæringslova og privatskolelova at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringa. I St.meld. nr 31 ( ) framgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold

26 Sak 48/17 til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følge opp utviklinga av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringslova 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringa skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret. I Klæbu kommune legges den årlige rapporten fram til politisk behandling om våren. Dette gir en mulighet for å få med oppdaterte tall for det skoleåret rapporten omhandler. Arbeidet med resultatene på den enkelte skole er i gang, og kan tilbakemeldes til skoleeier. De eneste tallene som rapporteres for 2015/2016 er grunnskolepoeng og eksamen for ungdomstrinnet. Tallene om økonomi fra Kostra er fra Det er også viktig å merke seg at noen av undersøkelsene/prøvene har endret seg underveis og derfor ikke alltid er sammenlignbare over år. Der det er sammenlignbare resultater, er disse tatt med som utvikling for de årene som kan sammenlignes. Når det gjelder faglige resultater, gjelder dette nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn, og eksamensresultater og grunnskolepoeng for ungdomstrinnet. For 9. trinn er ikke engelsk med. Det er viktig å vite at for lesing og regning viser resultatene noe om måloppnåelse for grunnleggende ferdigheter. I engelsk er det kompetansemål i faget som måles. Resultatene for trinnene og ferdighetene er kommentert i rapporten. Rapporten viser at elever i Klæbu har gode resultater på nasjonale prøver. Det er framgang i grunnskolepoeng for ungdomstrinnet. Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever, som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Vurdering Rapporten om grunnskolen gir viktig informasjon til skoleeier om tilstanden på noen områder i grunnskolen i Klæbu. Det viktigste er likevel den kunnskapen hver enkelt skole har om resultatet av det arbeidet som gjøres. Rapporten gir også en indikasjon på hvilke områder som er grunnlag for diskusjoner, og forslag til vedtak om forbedringstiltak. I de tilfeller resultatene er gode, kan det fortelle at en er på rett vei og gir grunnlag for å forsterke god praksis. Rapporten viser at det gjøres mye godt læringsarbeid i skolene i Klæbu. Elever i Klæbu har meget gode resultater på nasjonale prøver. Dette både når vi ser på utviklinga over tid og når vi sammenligner resultatene med andre kommuner og hele landet. Det er også gledelig med den positive utviklinga når det gjelder grunnskolepoeng. Side 2 av 48

27 Sak 48/17 Det må i arbeidet framover legges vekt på å styrke samarbeidet med videregående opplæring når det gjelder frafallsproblematikk. Det arbeidet som er i gang med fokus på skolebasert kompetanseutvikling med utgangspunkt i arbeidet med vurdering for læring og lokalt arbeid med læreplanene i fag, mener rådmannen vil bidra til elevenes motivasjon og mestring. Det fokuset skolene i Klæbu har og har hatt på arbeidet med læringsmiljøet, er også med på å støtte opp under læringsarbeidet og sikre gode resultater. Rapporten viser at Klæbu har framgang når det gjelder lærertetthet. Dette påvirker positivt mulighetene for tidlig innsats og tilpassa opplæring. Man ser det spesielt ved at lærertettheten i ordinær undervisning har økt. Det gjøres et aktivt lokalt arbeid for å styrke den ordinære undervisninga slik at det reduserer behovet for enkeltvedtak. Økonomiske og administrative konsekvenser Rapporten har ingen direkte økonomiske konsekvenser. Den gir kunnskap om at Klæbu fortsatt er blant de kommunene i landet som har lave kostnader per elev. Rapporten gir administrasjonen kunnskap om arbeidet i skolene. Dette vil være med i det kompetanse- og utviklingsarbeidet som foregår i Klæbu på skoleområdet. Samtidig gir det muligheter til å følge opp arbeidet med resultatene på den enkelte skole. Side 3 av 48

28 Klæbu kommune Lokal forskrift for motor- og luftfartsfartøy i Klæbu kommune Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Kjersti Utne Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 49/17 Kommunestyret /17 Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Utvalg for miljøs innstilling Klæbu kommunestyre vedtar med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82, lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, lokal forskrift for motor- og luftfartsfartøy i Klæbu kommune. Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Klæbu kommunestyre vedtar med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82, lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, lokal forskrift for motor- og luftfartsfartøy i Klæbu kommune. SAKSUTREDNING Vedlegg Forslag til «Forskrift om ferdsel med motorfartøy og luftfartøy i vassdrag som ligger innenfor Klæbu kommune, Sør-Trøndelag». Tilbakemelding fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tilbakemelding fra Klæbu historielag Forskrift om ferdsel med motorfartøy og luftfartøy, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Motorferdselloven Saksopplysninger 15.mars 2017 ble forslag til «Forslag om forskrift om ferdsel med motorfartøy og luftfartøy som ligger innenfor Klæbu kommune» vedtatt lagt ut til høring av utvalg for miljø i Klæbu kommune, med høringsfrist 1.mai.

29 Sak 49/17 Klæbu kommune har mottatt høringssvar fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Klæbu historielag. I tillegg er Mattilsynet forespurt om dette er noe de ønsker å uttale seg om, og har fått benektet dette. Bakgrunn for saken: Kommunestyret har i kommunens arealplan, kapittel 5.2, bedt rådmannen om å harmonisere Klæbu kommunes forskrift for motor- og luftfartsfartøy i vassdrag med Selbu kommunes forskrift. Bakgrunn er at forskriftene for Klæbu og Selbu har tillat ulik hastighet ved bruk av motorfartøy på Selbusjøen. Da oppdraget skulle utredes, ble rådmann oppmerksom på at Klæbu kommunes forskrift for bruk av motorfartøy vedtatt i 1995 (sak 58/95), ikke er offentliggjort på lovdata. Det vil si at formelt sett er ikke denne lokale forskriften gyldig. Med bakgrunn i at kommunestyret ba rådmannen om å harmonisere forskriftene, valgte rådmannen å tolke oppdraget slik at det er ønskelig at Klæbu lager en ny forskrift hvor det tillates lik hastighet med motorfartøy i begge kommuner. Rådmannen har derfor foreslått at Klæbu kommune i sin forskrift om ferdsel med motorfartøy og luftfartøy som ligger innenfor Klæbu kommune, tillater samme hastighetsgrenser som Selbu kommune på Selbusjøen. Høringsuttalelser: Klæbu kommune har mottatt høringsuttalelse fra Klæbu historielag og Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Klæbu historielag gir beskjed om at de har ingen bemerkninger til forskriften, og gir den sin tilslutning. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag uttaler at det anses som hensiktsmessig at samme sjø har samme regler i de to kommunene. Fylkesmannen påpeker at hjemmelen for å gi forskriften bør fremgå tydelig, og at det bør nevnes hvilket organ som har gitt forskriften. Dette er hensyntatt i nytt forslag til forskrift. Økonomiske og administrative konsekvenser Forskriften innebærer ingen økonomiske og administrative konsekvenser for kommunen. Side 2 av 48

30 Klæbu kommune Asfalteringsprogram Finnmyrvegen Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Roald Klausen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 50/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Formannskapets innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar å utvide investeringsramme fra kr. 1,8 mill til totalt kr 3,5 mill for asfalteringsprosjektet Finnmyrvegen i Dette finansieres ved ekstra låneopptak. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Kommunestyrets vedtak 2. Vegplan 3. Tverrprofil Saksopplysninger I sak 79/14, se vedlegg, behandlet kommunestyret hvilken veg som skulle etterfølge Forseths veg, Ordfører Nerviks veg, Langelandsvegen og Zakkarias Brekkes veg i asfalteringsprogrammet. Det resulterte i at Finnmyrvegen ble vedtatt asfaltert. I saken ble trafikksikkerhet vektlagt grunnet at Finnmyrvegen har en drenerende funksjon mot gang- og sykkelvegettet til skolen for mange skoleelever fra Finnmyra. Finnmyrvegen har fått kroner fra årets Aksjon skoleveg til fartshumper. Langelandsvegen ble asfaltert i 2016 og Finnmyrvegen sto for tur. Etter å ha gjennomført en forstudie ble det klart at kostnadene ville overstige det gjenværende beløpet som var avsatt til asfaltering og gjennomføringen ble utsatt. Det er kostnadsdrivende at vegen er forholdsvis lang, 690 meter, og at mye av veggrunnen må masseutskiftes. Det er gjort tiltak med hensyn på valgt bredde for å skjære ned på kostnadene. Asfaltert bredde vil bli 4,5 meter, se vedlegg 2

31 Sak 50/17 og 3. Afalteringsprogrammet har hatt en årlig bevilgning på 1,2 millioner kroner (inkl.mva) de senere år. Anbudkonkurranse er nå avholdt, og det kom inn fire tilbud. Det vises til vedlagte anbudsprotokoll. Anbudsprisene er kontrollert, og det er ikke funnet noe som tilsier at inkomne tilbud ikke er markedspris. 3 av tilbyderne er innenfor kroner i forskjell på en pris på ca 4 millioner kroner (inkl.mva.). ca 1 mill. kr er vann- og avløpsrelaterte utgifter som går på selvkostregnskapet under saneringsmidler på investeringsprogrammet. Vurdering Prosjektet har innhentet priser med tanke på gjennomføring innen oktober 2017, og med oppstart medio juli. Innhentede priser er for høye til at dette kan skje ved eksisterende bevilgning. Alternativt kan prosjektet deles i to og gjennomføres hhv i 2017 og 2018, men med økte riggkostnader. Et annet alternativ er at gjennomføringen av prosjektet i sin helhet utsettes til Det mest rasjonelle er å gjennomføre prosjektet i sin helhet som planlagt nå i år. Det er da behov en samlet ramme på totalt kr 3,5 millioner. Det er da tatt høyde for uforutsette utgifter med vel 10 %. Økonomiske og administrative konsekvenser Låneopptaket for asfalteringsprogrammet økes med 1,7 millioner kroner for Side 2 av 48

32 Klæbu kommune Antall representanter i nytt kommunestyre Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 51/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Formannskapets innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at kommunestyret i den nye, sammenslåtte Trondheim kommune skal ha 67 medlemmer. SAKSUTREDNING Vedlegg - Intensjonsavtale om kommunesammenslåing mellom Klæbu kommune og Trondheim kommune. - Saksframlegg om mandat og sammensetning for referansegruppa. - Politisk organisering i Trondheim, alternative modeller og økonomiske konsekvenser. - Saksframlegg: Politisk organisering etter Saksprotokoll: Politisk organisering etter Saksopplysninger Interimfellesnemnda behandlet sak 10/17 i møte den og fattet følgende enstemmige vedtak: «Interimsfellesnemnda anbefaler at kommunestyret i den nye, sammenslåtte Trondheim kommune skal ha 67 medlemmer». Saksutredning: Saken gjelder hvor mange representanter det nye kommunestyret for den sammenslåtte kommunen skal ha etter kommunevalget høsten 2019, når Klæbu og Trondheim kommuner slås sammen. Notatet er basert på diskusjon i ei politisk oppnevnt referansegruppe. Gruppa foreslår å videreføre dagens antall i Trondheim bystyre, altså 67 representanter.

33 Sak 51/17 Bakgrunn Intensjonsavtalen om kommunesammenslåing mellom Klæbu kommune og Trondheim kommune omtaler flere områder som skal utredes, blant annet politisk organisering, herunder antall representanter i det nye kommunestyret (vedlegg 1). Formannskapene i de to kommunene videreførte disse temaene i mandatet for referansegruppa, som ble oppnevnt med følgende medlemmer (vedlegg 2): Kirsti Tømmervold (Ap, Klæbu) Jarle Martin Gundersen (Sp, Klæbu) Geir Waage (Ap, Trondheim) Ottar Michelsen (SV, Trondheim) Marte Løvik (Sp, Trondheim) Berit Tiller (H, Trondheim) Framdriftsplan Formelle grunner gjør at spørsmålet om antall representanter behandles atskilt og tidligere enn de øvrige temaene i mandatet. Inndelingslova 25 lyder (merk spesielt pkt b): Når det er gjort vedtak om samanslåing av to eller fleire kommunar eller deling av kommunar som nemnt i 3 andre ledd bokstav b, skal Fylkesmannen snarast mogleg kalle saman til eit felles møte med dei aktuelle kommunestyra.... På slike fellesmøte skal følgjande saker drøftast: a) forslag til namn på den nye kommunen eller det nye fylket b) talet på medlemmer i det nye kommunestyret eller fylkestinget c) kriterium for samansetjing av og funksjonar til fellesnemnd etter 26 i denne lova d) val av revisor for verksemda i fellesnemnda e) oppretting av eventuelle andre fellesorgan for å sikre gjennomføringa av samanslåinga. Antall medlemmer i det nye kommunestyret skal inngå i vedtak av kongelig resolusjon. Kort fortalt er det et vedtak om den nye kommunen som fattes etter at Stortinget har gjort sitt vedtak om sammenslåingen. Sannsynligvis vil kongelig resolusjon om nye Trondheim kommune foreligge tidlig høsten Det er viktig at kommunene har avklart spørsmålet om antall representanter på forhånd. Vedtaket binder ikke kommunestyret for mer enn den første valgperioden, deretter kan kommunestyret selv vedta endring i tallet på representanter for kommende perioder. Selv om lovteksten viser til spørsmål som skal avgjøres av de to kommunestyrene etter drøfting i et felles kommunestyremøte, er det åpnet for unntak fra kravet om å holde felles møte, dersom kommunene på forhånd er blitt enige og har vedtatt det som skal avklares i fellesmøtet. For Klæbu og Trondheim sin sammenslåing, er det bare tallet på medlemmer i det nye kommunestyret og valg av revisor for fellesnemnda som ikke allerede er vedtatt. Spørsmålene om navnet på kommunen, oppnevning og mandat for fellesnemnda og andre fellesorgan (oppnevning og mandat for partssammensatt utvalg) er alt avklart og vedtatt. Det legges nå opp til behandling av spørsmålet om tallet på kommunestyremedlemmer i fellesnemnda i april og i de to kommunestyrene før sommerferien. Sak om valg av revisor vil også foreligge til vedtak i kommunestyrene før sommeren. Side 2 av 48

34 Sak 51/17 Fakta Antall kommunestyrerepresentanter i dag er 23 i Klæbu kommune og 67 i Trondheim kommune. Lovens minimum for den framtidige kommunen, er iht kommuneloven 7.2 et ulike tall, som for kommuner med over innbyggere skal være minst 43. Det kan nevnes at for kommuner av Klæbus størrelse, er minimumsantallet 19. Det har tidligere vært lagt fram forslag om å redusere antall representanter i Klæbu kommunestyre fra 23 til 19, men dette har ikke fått flertall. Under vises antallet kommunestyremedlemmer i et utvalg større kommuner: Kommune Representanter Innbyggere Lokalpolitikk Oslo bydelsutvalg Bergen Trondheim Stavanger bydelsutvalg Bærum Kristiansand Fredrikstad Sandnes Tromsø Drammen Drøfting Da Trondheim bystyre vedtok å redusere antallet representanter fra 85 til 67, var dette basert på en grundig utredning av kommunens politiske organisering etter valget Referansegruppa anser det derfor ikke nødvendig med en ny utredning av spørsmålet, men viser til den nevnte utredningen (vedlegg 3, 4 og 5). I diskusjonene rundt vedtaket i 2010 ble det argumentert for både høyere og lavere antall enn 67, der blant annet følgende momenter ble nevnt: Trondheim har en sterk vekst i folketallet, og det kan synes unaturlig å redusere antallet folkevalgte i en slik situasjon. Et stort bystyre gir en bedre rekruttering fra ulike grupper i samfunnet, for eksempel når det gjelder alder, yrke, utdanning, bosted og fritidsinteresser. Antall representanter i andre sammenlignbare kommuner er lavere. Trondheim bystyre var i 2010 landets største folkevalgte forsamling, nest etter Stortinget. Trondheim kommune har ikke bydelspolitikere. Andre kommuner med færre kommunestyremedlemmer kan ha flere politikere totalt sett, fordi de har bydelspolitikere. Et lavere antall vil ha konsekvenser for antall partier i bystyret. Her viste beregninger at valgresultatet i 2007, omregnet til 67, 59 eller 47 representanter, ville føre til at Demokratenes ene representant falt ut. Med 43 representanter ville også Pensjonistpartiet ha mistet sin ene representant. Det var de store partiene som mistet flest representanter dersom kommunestyret fikk færre representanter. Bare et mindretall av bystyrets representanter deltar i bystyredebattene. Det er krevende å engasjere et stort antall bystyrepolitikere, noe som kan svekke motivasjonen. Side 3 av 48

35 Sak 51/17 Konsekvenser for komitearbeid. Store komiteer øker de små partienes muligheter for å bli representert mange steder. På den annen side ble det nevnt at enkelte medlemmer kan bli mindre aktive i en stor forsamling. Hensynet til økonomi og enklere administrasjon. Etter en samlet vurdering ble dagens antall 67 vedtatt som et kompromiss mellom ulike hensyn. Referansegruppa mener at 67 fortsatt kan anses som et tjenlig antall. På den ene siden kan færre medlemmer være positivt for den enkeltes engasjement, motivasjon og ansvarsfølelse, spesielt i de store partiene. På den andre siden vil det kunne føre til smalere rekruttering. Medlemmene i gruppa er enige om at det vil ha en uheldig symboleffekt å redusere antallet i forbindelse med kommunesammenslåingen. Det vil være mulig å komme tilbake til dette spørsmålet i senere valgperioder, dersom det er politisk interesse for det. Innspill i prosessen Temaet ble diskutert på møte med gruppelederne i de to kommunestyrene mandag Forut for dette hadde referansegruppa sine anbefalinger blitt presentert for komiteene i Trondheim. Konklusjon Det anbefales vedtak i de to kommunestyrene om at kommunestyret i den nye, sammenslåtte Trondheim kommune skal ha 67 medlemmer. Side 4 av 48

36 Klæbu kommune Sammenslåing av kontrollutvalgssekretariat, Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS (Konsek) og Komsek Trøndelag IKS (Komsek) Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 52/17 Kommunestyret Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret slutter seg til forslaget til sammenslåing av Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS og Komsek Trøndelag IKS. 2. Kommunestyret vedtar ny selskapsavtale for Konsek Trøndelag IKS. 3. Kommunestyret godkjenner økning av innskuddskapital på kr Økning i innskudd forutsettes dekket ved utbetaling av egenkapital fra Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS. 4. Som kommunens representant i representantskapet for Konsek Trøndelag IKS velges:.. Som vararepresentant velges: SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Utredning - Forslag om sammenslåing av Komsek Trøndelag IKS og Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS. 2. Forslag til selskapsavtale for Konsek Trøndelag IKS. Saksutredning: Kommunen deltar i dag i samarbeid med 14 andre kommuner og Sør-Trøndelag fylkeskommune om sekretariatstjenester for kontrollutvalg, gjennom selskapet Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS (Konsek). Selskapet styres gjennom et representantskap der alle deltakerne er representert. Vår kommunes nåværende representant er Pål Sture Nilsen, med Jomar Aftret som vara. Sør-Trøndelag fylkeskommune er Konseks største deltaker, og bidrar i dag med 32 % av samlet honorar. Tilsvarende selskap i Nord-Trøndelag heter Komsek Trøndelag IKS. Sammenslåing av Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner fra er vedtatt i Stortinget. Fra denne datoen vil den nye fylkeskommunen kun ha behov for

37 Sak 52/17 sekretariatstjenester til ett kontrollutvalg. Med dette som bakgrunn ba representantskapet i september 2016 om en utredning av mulig sammenslåing av de to selskapene til et nytt sekretariatsselskap som kan betjene nye Trøndelag fylkeskommune og dagens deltakere, med åpning for at også andre kommuner i fylket kan slutte seg til. I vedlagte utredning presenteres potensialet i en sammenslåing mellom Komsek Trøndelag IKS og Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS. I utredningen anbefales sammenslåing og videreføring av interkommunalt selskap som organisasjonsform. Et sammenslått selskap vurderes som det som i størst grad gir mulighet til å videreføre de ambisjonene deltakerne i samarbeidet har hatt om at Konsek skal være den beste leverandøren av sekretariatstjenester til kontrollutvalg i regionen og et nasjonalt ledende fagmiljø. Dette er foreslått gjennomført ved at Konsek videreføres under navnet Konsek Trøndelag IKS. Virksomhet og ansatte i dagens Komsek overføres til det nye Konsek gjennom en virksomhetsoverdragelse og dagens deltakere i Komsek inviteres med som nye deltakere. Dagens selskap i Nord-Trøndelag avvikles som en konsekvens av dette. Det er i utredningen foreslått at innskuddskapitalen økes i det sammenslåttes selskapet, men Konsek har i dag tilstrekkelig opptjent egenkapital til at det kan dekke det nye innskuddet for alle deltakere med unntak av fylkeskommunen. Dette innebærer dermed ingen økt innbetaling for vår kommune, men dette må formelt gjennomføres ved en utbetaling av egenkapital som går inn i driftsregnskapet og overføres til investeringsregnskapet for å finansiere nytt innskudd. Det er forutsatt at dette kommer i tillegg til at dagens to selskaper hver for seg setter av tilstrekkelige midler til å dekke estimerte udekkede pensjonsforpliktelser hos KLP. Driftskostnadene for det nye selskapet forutsettes dekket etter lignende modell som i Konsek i dag. Representantskapet vedtar honorar til kommunene årlig på bakgrunn av erfaringsmessig forbruk med et likt beløp for hver budsjetterte time. Dette antas ikke å øke den gjennomsnittlige kostnaden for dagens Konsek-kommuner, men det vil skje en utjevning av eksisterende skjevheter mellom kommunene. For vår kommune antas denne kostnaden å endres fra kr i 2017 til en fremtidig kostnad på kr som en konsekvens av denne justeringen. Faktisk honorar vedtas årlig av representantskapet i selskapet. Det er lagt inn som en forutsetning at fylkeskommunen opprettholder sitt økonomiske bidrag frem til og at det ikke skal skje bemanningsreduksjoner før den tid. Dette begrunnes blant annet med at det vil være nødvendig med en ny vurdering av ressurser som konsekvens av kommunereformen før Representantskapet i Konsek fattet følgende vedtak i tråd med innstilling fra selskapets styre: Representantskapet anbefaler en sammenslåing av virksomheten til Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS (Konsek) og Komsek Trøndelag IKS (Komsek), med følgende forutsetninger: 1. Konsek endrer navn til Konsek Trøndelag IKS, og ansatte og arbeidsoppgaver fra Komsek overføres til dette selskapet. 2. Deltakerne i Komsek, samt Trøndelag fylkeskommune, inviteres som deltakere i Konsek Trøndelag IKS. 3. Sammenslåingen gjennomføres for øvrig i tråd med anbefalingene i arbeidsgruppas rapport. Representantskapet oversender forslag til ny selskapsavtale til behandling i deltakerkommunene, og ber om at deltakerne oppnevner medlemmer til det nye representantskapet. Representantskapet foreslår Jon P. Husby og Vibeke Mehlum som medlemmer av ny valgkomité. Side 2 av 48

38 Sak 52/17 Forslaget til ny selskapsavtale må vedtas likelydende av kommunestyre eller fylkesting hos alle deltakerne. I tillegg ber representantskapet om at deltakerne oppnevner nye representanter til det nye representantskapet. Rådmannens konklusjon Deltakerne har gjennom representantskapet anbefalt sammenslåing som den beste løsningen for å ivareta behovet for sekretariatstjenester til kontrollutvalgene. Sammenslåingen forventes ikke å ha betydelige økonomiske konsekvenser for kommunen. Rådmannen anbefaler derfor å vedta forslaget til ny selskapsavtale. Økt innskuddskapital foreslås i tråd med forslaget fra representantskapet dekket inn gjennom utdeling av opptjent egenkapital fra selskapet. I selskapsavtalens 16 om uttreden legges det opp til at en kan si opp sitt deltakerforhold med et års varsel. Imidlertid er det føyet til en setning om at: «Avtalen kan ikke sies opp med virkning før ». For Klæbus del vil det si at kommunen er knyttet opp mot selskapet resten av tida som egen kommune. Etter rådmannens syn er det ønskelig å signalisere tidligere uttreden fra selskapet pga at er det oppstart av ny kommune og da skal tjenester og funksjoner være på plass i den nye strukturen. Dette forbeholdet kunne ha vært tatt inn i vedtaket, men en ønsker ikke å sette saken i den stilling at det medfører ny behandling i alle eierkommunene. Derfor signaliseres dette forbeholdet i saken. Det vil etter all sansynlighet bli fremmet sak for representantskapet i Konsek Trøndelag IKS innen med søknad om å tre ut pr Side 3 av 48

39 Klæbu kommune Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS - uttreden Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 53/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Formannskapets innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at Klæbu kommune trer ut av interkommunalt arkiv Trøndelag IKS med virkning fra SAKSUTREDNING Vedlegg - Selskapsavtalen Saksopplysninger 26 i selskapsavtalen omhandler utelukking, uttreden og oppløsning. Paragrafen sier at utmelding må skje 1,5 år før uttreden og innen 1.juli i et år. Vurdering Klæbu kommune har vært medeier i Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS (IKA-Trøndelag) siden I perioden har kommunen først og fremst benyttet seg av å få deponert arkivmateriale i IKA-Trøndelag sine magasiner. Til sammen har kommunen i perioden overført 58 hyllemeter arkiv. Videre har kommunen benyttet seg av virksomhetens kurstilbud: kurs i ordning og katalogisering av arkiver, kurs i arkivplanarbeid, kurs i K-koder. Medarbeidere fra arkivtjenesten i Klæbu har også deltatt i faglige samlinger i regi av IKA- Trøndelag. IKA-Trøndelag bidrar også med råd og veiledning i arkivspørsmål, herunder spørsmål rundt elektroniske arkivsystemer. Klæbu og Trondheim kommuner skal slå seg sammen fra De formelle vedtakene om dette gjøres av Stortinget 8.juni Grunnlaget for sammenslåingen er framforhandla

40 Sak 53/17 intensjonsavtale og vedtak om sammenslåing i begge kommunestyrene. Det har siden vedtakene ble gjort i juni 2016 vært så vel politisk som administrativ planlegging av hvordan sammenslåingen best kan løses. Klæbu kommunes behov for bistand innenfor arkivområdet, vil i årene før sammenslåing med Trondheim i stor grad dreie seg om forhold som knytter seg til avvikling av elektroniske systemer og opprettelsen av nye. Elektroniske data med dokumenter må tas vare på, og data må konverteres til nye systemer. Der elektroniske system avsluttes, må dataene lagres på en slik måte at innholdet kan gjennskapes. Disse utfordringene må løses sammen med Trondheim. Klæbu kommunes arkiver på papir må ordnes og listeføres. Medarbeidere i arkivtjenesten i Klæbu har gått på ordningskurs i regi av IKA-Trøndelag, og er godt i gang med arbeidet. Innenfor de ressurser arkivtjenesten har, er det innen sammenslåingen mulig å ordne og listeføre etterslepet av papirarkiv kommunen har. Trondheim kommune gikk i 2016 ut av IKA-Trøndelag. Da hadde kommunen vært medlem siden I saken for bystyret i 2014 ble blant annet følgende anført: - «Trondheim kommunes behov for tjenester fra IKA er i stor grad redusert siden Dette skyldes både den kompetansemessige utviklingen ved enheten og bl.a. det at Trondheim som storkommune med egne arkivmagasiner til rådighet er i en særstilling sammenlignet med våre nabokommuner». - «Trondheim byarkiv har siden 2008 lagt vekt på systematisk videreutdanning og økning av arkivfaglig kompetanse ved nytilsettinger når noen slutter» - «Trondheim byarkiv har jobbet systematisk med faglig oppgradering innen både historiske og digitale arkiver de siste årene. Byarkivet er derfor sterkere rustet til å møte de faglige kravene i fremtiden. Trondheim byarkiv har i dag tilstrekkelig kompetanse til å være eget papirdepot». - «Trondheim kommune har altså dobbelt så mange medarbeidere med høyere arkivfaglig utdanning enn IKA Trøndelag» Trondheim er ikke lenger deleier i IKA-Trøndelag, og det antas at sammenslåingen med Klæbu ikke vil endre på dette. For Klæbu sin del dreier det seg om å uttre fra selskapet senest ved sammenslåingen i Det er imidlertid et ønske om å overføre funksjoner før sammenslåingen, da den nye kommunen skal være oppe å stå fra I og med at utfordringene på området de nærmeste årene må løses i sammen mellom Klæbu og Trondheim, anbefaler rådmannen å si opp Klæbus deleierforhold i Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS, slik at en kan uttre et år før sammenslåingen. Byarkivet i Trondheim har ledig kapasitet og kan deponere arkiver Klæbu kommune har i IKA-Trøndelag i dag. Videre kan byarkivet bidra med råd og veiledning i arkivfaglige spørsmål, og ivareta arkivfaglige problemstillinger for Klæbu. Saken er forelagt arkivverket som uttaler at arkivloven med forskrifter ikke er til hinder for en slik løsning. Økonomiske og administrative konsekvenser Spart kontingent og hylleleie til IKA-Trøndelag for 2019 kan anvendes som betaling for tjenester for året 2019 til Trondheim byarkiv. Side 2 av 48

41 Klæbu kommune Kommunereformen - sammenslåing av Klæbu kommune og Trondheim kommune - status Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 54/17 Kommunestyret Rådmannens innstilling Kommunestyret tar framlagte orientering til etterretning. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Kommunestyret ble orientert om arbeidet med sammenslåingen mellom Klæbu og Trondheim i det forrige møtet den 11.mai. Etter den tid har det vært følgende politiske møter: - Partssammensatt utvalg 7.juni. - Fellesnemnda den 13.juni med følgende agenda: -Formalisering av fellesnemnda -Tilsetting av rådmann i nye Trondheim (Også sak i PSU) -Rådmannen i Klæbu og nye Trondheim (Også sak i PSU) -Helse- og velferdssenter i Klæbu -Søknad til fylkesmannen om å få slippe felles kommunestyremøte -Orientering om status for skiløype og tursti ved kommunaldirektør Ola By Rise -Orientering om fv 704 og Miljøpakken ved prosjektleder Henning Lervåg -Eventuelt Fellesnemndas og partssammensatt utvalgs sakspapir og protokoll klikk på lenke til Trondheim kommunes innsynsløsning. Se også Klæbu kommunes hjemmesider Politikk Saksdokument. Videre møteplan etter ferien: Partssammensatt utvalg har møter 20.september, 18.oktober, 1.november, 29.november. Fellesnemnda har møter 26.september, 24.oktober, 7.november, 5.desember. Den administrative prosjektgruppen som består av medarbeidere fra begge kommuner, har i perioden siden sist orientering hatt 3 møter. Arbeidet har i stor grad bestått i å forberede saker

42 Sak 54/17 for fellesnemnda. Gruppen har i tråd med prosjektplanen arbeidet videre med omstillingsavtale for ansatte. Rådmannen har initiert en gjennomgang av områder og tjenester som kan egnes for tidlig integrering med Trondheim. Dette på bakgrunn av en bestilling til budsjettkonferansen. Resultatene med anbefalinger blir lagt fram på budsjettkonferansen. Økonomiske og administrative konsekvenser Ihht. budsjett for fellesnemnda. Side 2 av 48

43 Klæbu kommune Reglement for politiske organ i Klæbu kommune Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 55/17 Kommunestyret /17 Formannskapet /17 Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel /17 Utvalg for omsorg - helse og omsorg /17 Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Formannskapets innstilling Legges fram i møtet. Utvalg for miljøs innstilling Kommunestyret vedtar reglement for politiske organ i Klæbu kommune. Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Utvalg for omsorgs innstilling Kommunestyret vedtar reglement for politiske organ i Klæbu kommune. Utvalg for omsorg - helse og omsorg behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Utvalg for oppveksts innstilling Kommunestyret vedtar reglement for politiske organ i Klæbu kommune. Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar reglement for politiske organ i Klæbu kommune.

44 Sak 55/17 SAKSUTREDNING Vedlegg Revidert reglement Saksopplysninger Etter kommunestyrevalget i 2015 ble utvalg for miljø opprettet. Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid endret navn til utvalg for oppvekst. Utvalg for helse og omsorg endret navn til utvalg for omsorg. Ungdommens kommunestyre ble nedlagt i mars Reglementet har ikke blitt oppdatert i tråd med disse endringene. Vurdering Det legges ikke opp til noen omfattende revisjon av reglementet på det nåværende tidspunkt. Kommunen står over for en sammenslåing med Trondheim kommune, og det anses godt nok å rette opp reglementet i henhold til den etablerte utvalgsstruktur. Noen mindre feil her og der er også rettet opp. Følgende endringer/oppdateringer er gjort i reglementet: I reglement for kommunestyret i Klæbu: - 1, andre avsnitt. Navn på hovedutvalg rettes opp, miljøutvalget føyes til. - 4, siste avsnitt om ungdommens kommunestyre tas ut. I reglement for formannskapet, utvalg for oppvekst, utvalg for omsorg og utvalg for miljø i Klæbu kommune: - Rettet opp navn på utvalg i overskrift, miljøutvalget føyes til. - 2, Første og andre avsnitt. Navn på hovedutvalg rettes opp, miljøutvalget føyes til. - 4, siste avsnitt om ungdommens kommunestyre tas ut. Vedlegg til reglementet: Vedlegg 2, vedtekter for ungdommens kommunestyre tas ut Vedlegg 3, reglement for godtgjøring til folkevalgte ny versjon gjeldende fra , tas inn. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen. Side 2 av 48

45 Klæbu kommune Delegeringsreglement for Klæbu kommune Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 56/17 Kommunestyret Rådmannens innstilling 1) Kommunestyret vedtar framlagte forslag til delegeringsreglement for Klæbu kommune, datert ) Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å foreta nødvendige oppdateringer av delegeringsreglementet. Dette som følge av nye lover og forskrifter og endringer i lover og forskrifter. SAKSUTREDNING Vedlegg Forslag til delegeringsreglement ihht. endringer i organisering. Saksopplysninger Saken gjelder oppdatering av delegeringsreglement kommunestyrets delegering til formannskap, utvalg, ordfører og rådmann. Kommunestyret vedtok nåværende delegeringsreglement Som følge av endringer i organiseringen i kommunen finner rådmannen det nødvendig å legge reglementet fram for kommunestyret til ny behandling. Endringen er at barnevern og PPT er flyttet fra kommunalsjefområdet helse og omsorg til kommunalsjefområdet kultur og oppvekst. Endringer som foreslås ihht ny organisering: - «Barnelova». I dagens reglement ligger denne under kapittel 6 punkt 2, Delegering etter særlov utvalg for omsorg. Flyttes til nytt reglement under kapittel 7 punkt 2, Delegering etter særlov utvalg for oppvekst. - «Barnevernloven». I dagens reglement ligger denne under kapittel 6 punkt 3, Delegering etter særlov utvalg for omsorg. Flyttes til nytt reglement under kapittel 7 punkt 3, Delegering etter særlov utvalg for oppvekst.

46 Sak 56/17 Vurdering Delegeringsreglement er bygd opp slik: - oversikt over relevante lover og forskrifter - overordnede bestemmelser - regler for bruk av delegert myndighet - delegering etter kommuneloven - delegering etter særlov til formannskap, utvalg og rådmannen. Særlover/fagområder er tilpasset arbeidsfordelingen mellom formannskapet og utvalgene i utvalgsstrukturen. Et delegeringsreglement for en kommune er et omfattende dokument som berører mange ulike fagfelt. Det vil hele tiden være behov for å tilpasse reglementet både når det gjelder endring av interne rutiner og arbeidsfordeling, samt sentrale føringer gjennom endringer i lovverk og forskrifter. Rådmannen legger derfor opp til at det skal skje en hovedrevidering av dokumentet minst en gang i kommunestyreperioden. Det vil likevel være et nesten kontinuerlig behov for oppdatering av reglementet som følge av nye lover og forskrifter eller endringer i lover og forskifter. Det foreslås at rådmannen får fullmakt til å foreta slike oppdateringer. Rådmannen vil for øvrig understreke at kommunestyret, gjennom forslag til nytt delegeringsreglement, ikke inviteres til å vedta mer vidtgående delegering enn det som allerede er nedfelt i nåværende reglement. Økonomiske og administrative konsekvenser Forslag til delegeringsreglement har ingen nye økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 2 av 48

47 Klæbu kommune Vedtakskontroll formannskap/kommunestyre Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 57/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Formannskapets innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar orienteringen om vedtakskontroll til etterretning. Melding om dette oversendes kontrollutvalget. SAKSUTREDNING Vedlegg - Rapporter over ikke iverksatte vedtak fra formannskap og kommunestyre i perioden Saksopplysninger I henhold til reglement for politiske organ i Klæbu kommune 1, har rådmannen gjennomgått alle politiske vedtak i formannskap og kommunestyre, for perioden I perioden har formannskapet behandlet 127 saker og kommunestyret 86 saker. Vedlagte rapport om vedtak i formannskapet inneholder 4 saker som ikke er iverksatt. Vedlagte rapport for kommunestyret viser 1 sak som ikke er iverksatt. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.

48 Side 2 av 48 Sak 57/17

49 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 17/6-10 Referat og meldinger - formannskap og kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret tar framlagte referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journaloster tom Rapport over refererte delegerte vedtak tom

50 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: tom Utvalg: Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 17/ RÅD/STAB/STØ/SLI /17 Kon-Sek Midt-Norge IKS Protokoll fra representantskapsmøte Konsek / RÅD/STAB/STØ/SLI 057 & /17 IKA Trøndelag Referat Representantskapsmøte / RÅD/STAB/STØ/SLI /17 Eva J Bekkavik Kontrollutvalgets møteprotokoll / RÅD/STAB/STØ/TKV /17 Møteprotokoll - Møte i Eldrerådet den

51 Delegerte vedtak Dato: tom Utvalg: Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 17/ DS BYG 55/17 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Søknad innvilget Dispensasjon- gnr21/487 - Tanemsbruvegen 2 - uthus/verksted 17/ DS BYG 57/17 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Tore Johansen Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - 17/281-2-GNR / DS BYG 58/17 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Søknad innvilget Svar - Tillatelse til tiltak - Søknad om forlengelse av midlertidig dispensasjon fra kommuneplanens arealdel gnr 1/1 17/ DS BYG 59/17 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Terje Storrø Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Byggesøknad - gnr 27/1/2/0 - Brøttemsvegen nytt bygg Svar Ut feilet. Ekspedert pr post / DS BYG 60/17 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Brødrene Røen AS Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Søknad om rehablitering av skolrstein - Bjørkliveien 162 gnr.29.bnr.5 17/ DS BYG 61/17 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Tine Bang Haagensen Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Byggesøknad gnr 20/261 - Valdstadmyrvn 12 c - bruksendring Svar ut feilet, sendt pr post / DS BYG 62/17 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Maria Martinussen Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Byggesøknad gnr 21/352 -Zakarias Brekkes veg 8 - veranda

52 17/ DS BYG 63/17 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Rambøll Søknad innvilget Rammetillatelse - Søknad om tillatelse til tiltak - VA anlegg Granmo 17/ DS BYG 64/17 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Arkihus AS Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Melding om utført endring - Byggesak gnr 21/349 - Zakkarias Brekkes veg 17 - Bruksendring 17/ DS BYG 65/17 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Øyvind Riise Søknad innvilget Dispensasjonssøknad - gnr 20/45 - Ulstadvegen 20c - garasje 17/ DS BYG 68/17 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Oddgeir Hauan Søknad innvilget Melding om delegert vedtak - Søknad om gebyrreduksjon 17/ DS BYG 69/17 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Varmeforum Montasje AS Søknad innvilget Svar - Tillatelse til tiltak - Søknad om tillatelse til tiltak på skorstein gnr 36/5 - Brøttemsvegen / DS DEL 67/17 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Mette Irene Stenbro Søknad innvilget Delegert vedtak - delingsak - Søknad om deling gnr 6/2 17/ DS DEL 70/17 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Per Grendstad Søknad innvilget Delegert vedtak - delingsak - Delingssak gnr 2/2 Amunddalsveien 89 - boligtomt Side 2

53 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Petter Opedal Arkiv: 103 Arkivsaksnr-dok.nr: 15/ Årsmelding / regnskap 2016 Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret godkjenner årsberetning og årsregnskap for Regnskapsmessig mindreforbruk kr tillegges disposisjonsfondet uten øremerking. SAKSUTREDNING Vedlegg - Årsrapport 2016 Klæbu kommune - Kontrollutvalgets uttalelse til Klæbu kommunes årsregnskap Revisjonens uttalelse om årsregnskapet Saksopplysninger Klæbu kommune fikk i 2016 et netto driftsresultat på kr , som utgjør 0,2 % av driftsinntektene. Øvrige norske kommuner hadde i 2016 et resultat som lå på 4,0 % av driftsinntektene, i gjennomsnitt. I oktober i fjor gjorde kommunestyret vedtak om å bruke ca 9,7 mill kr av disposisjonsfondet for å dekke inn et forventet merforbruk ift budsjettet. Som følge av særlig fire forhold som det er redegjort for på side 6 i årsrapporten ble regnskapet bedre enn oktober-vedtaket tilsa. Dermed oppstår det et mindreforbruk ift oktober-vedtaket på kr som kommunestyret må disponere. Slik regnskapet foreligger før disponering av mindreforbruket utgjør disposisjonsfondet kr , som er kr mindre enn året før, særlig som følge av oktober-vedtaket. Det kan være fristende å disponere mindreforbruket til mange gode formål som måtte finnes. Rådmannen anbefaler imidlertid at beløpet i sin helhet tillegges disposisjonsfondet uten øremerking. I så fall vil disposisjonsfondet være ca 11 mill kr høyere enn det som ble lagt til grunn i budsjettet / økonomiplanen for inneværende år, og således utgjøre en ekstra buffer for driften i årene , som alle er planlagt drevet med underskudd / bruk av disposisjonsfond. Som det fremgår av Økonomirapport 1/17 forventer rådmannen at underskuddet / bruken av av disposisjonsfondet holdes på det budsjetterte nivået i Selv om det er litt tidlig å snakke om Økonomiplan , så vil en viktig annerledes-faktor være at folketallet vil være lavere enn i gjeldende plan. I gjeldende plan er det forutsatt at det vil bo 114 flere personer i kommunen enn det faktisk gjorde pr Dette innebærer reduserte rammeoverførsler / skatteinntekter på 5-6 mill kr årlig fra 2018, alt annet like, i forhold til gjeldende økonomiplan. Verd å nevne er også Fylkesmannens tilbakemelding etter sitt tilsynsbesøk i mars, der det ble opplyst om at det skal utarbeides økonomiplan i balanse (evt med bruk av disposisjonsfond) også for for Klæbu kommune. Riktignok har vi bedt om et unntak fra dette såfremt en eventuell underbalanse i Klæbu kommune fremkommer i Trondheim kommunes

54 økonomiplaner, men det er likevel grunn til å være varsom med ekstra pengebruk i Klæbu kommune fram mot sammenslåingen i Økonomiske og administrative konsekvenser De økonomiske konsekvenser av rådmannens innstilling er at disposisjonsfondet opprettholdes på fjorårets nivå, og at disposisjonsfondet således vil utgjøre en verdifull buffer / finansieringskilde for driften fram mot kommunesammenslåingen.

55 ÅRSRAPPORT 2016 KLÆBU KOMMUNE 1

56 INNHOLDSFORTEGNELSE 0. OM ÅRSRAPPORTEN FOR RÅDMANNENS FORORD ÅRSBERETNING FOR KLÆBU KOMMUNE A. DRIFTSREGNSKAPET MED NØKKELTALL... 5 B. INVESTERINGSREGNSKAPET C. BALANSEN D. FINANS OG FINANSFORVALTNING E. LIKVIDITET, SOLIDITET OG PREMIEAVVIK VEDR PENSJON F. KOSTRA-TALL FOR G. SYKEFRAVÆR H. ANSATTE I. BEFOLKNINGSUTVIKLING ÅRSMELDING FOR KLÆBU KOMMUNE A. RÅDMANNSOMRÅDET B. TJENESTEOMRÅDET KULTUR OG OPPVEKST C. TJENESTEOMRÅDE HELSE OG OMSORG D. PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK E. KOMMUNEREFORMEN SAMMENSLÅING MELLOM KLÆBU OG TRONDHEIM F. ANDRE FORHOLD ÅRSREGNSKAP FOR KLÆBU KOMMUNE OM ÅRSRAPPORTEN FOR 2016 Årsrapporten er rådmannens tilbakemelding til kommunestyret om hvordan mål og tiltak i budsjett 2016 og handlingsplan er satt ut i livet. Årsrapporten er en kombinasjon av årsberetning, som er obligatorisk, og årsmelding, som er valgfri. En årsmelding har til formål å gi et bilde av alle aktivitetene som ikke lar seg måle i kroner, øre eller årsverk. Det er i rapporten gjort et forsøk på å belyse disse, samt at det er forsøkt å synliggjøre andre tallstørrelser enn de obligatoriske regnskapsog budsjettallene. Dokumentets oppbygning er: 1. Rådmannens forord 2. Årsberetningen med fokus på regnskapsstørrelser 3. Årsmelding om arbeidet i enheter og tjenesteområder 4. Årsregnskap Årsberetningen inneholder alle krav ihht. GKRS som er det kommunale malverket for årsberetning og regnskap. Årsmeldingen inneholder en del andre målevariabler og en beskrivelse av hvilken tjenesteyting som utføres, samt andre aktiviteter som har foregått i

57 1. RÅDMANNENS FORORD 2016 var et år preget av stor aktivitet, høye ambisjoner og stor gjennomføringskraft. Flere investeringsprosjekt er under gjennomføring og planer om flere er vedtatt. I tillegg opplevde også kommunen effektene av økt flyktningetilstrømming, med de integreringsutfordringer dette representerer. Driftsåret var preget av stramme økonomiske forutsetninger. Regnskapet for 2016 ble gjort opp med et positivt netto driftsresultat. Resultatet var bedre enn hva prognosene tidligere på høsten i 2016 viste. Dette førte til at vi kan skjerme disposisjonsfondet, noe som er en styrke for å redusere sårbarheten i kommuneøkonomien frem mot kommunesammenslåingstidspunktet. Vi lyktes med ambisjonen om å tilpasse driftsnivået i 2016 slik at vi fikk riktig inngang til Dette gir oss trygghet for at de valgene vi tok i 2016, som en forberedelse til budsjettprosessen for 2017 var viktig for å etablere en økonomiplan i balanse. Dette oppleves å være viktig for å forsvare et økt aktivitetsnivået og gjennomføre nødvendige investeringer, for å møte fremtidens behov for innbyggerne i Klæbu I løpet av 2016 ble prosjektet med nytt avløpssystem mot Trondheim påbegynt. Prosjektet ses i sammenheng med en oppgradering av FV 885 i Amundsdalen. Dette gir kommunen et tilfredsstillende avlastningsalternativ mot Trondheim når anleggsarbeidene for nye FV 704 betinger en stengning sommeren At man evner å se de ulike investeringstiltakene i en helhet fører til at man oppnår en rekke positive synergieffekter. Prosjektet Klæbu helse- og velferdssenter ble restartet og er nå definert som et investeringsprosjekt for nye Trondheim kommune, hvor fremtidens behov danner beslutningsgrunnlag for de ulike faser av utbyggingsprosjektet. I tillegg ble utbyggingen ved Sørborgen skole kontrahert og utbyggingen er nå godt i gang. Klæbu kommune hadde en reduksjon i antall innbyggere på 17 personer fra 2015 til At befolkningsveksten stagnerer og går tilbake overrasker oss, selv om vi opplever at det er underskudd på tilgjengelige boliger i Klæbu. Samtidig er det nå utsikter til at det i nær fremtid vil realiseres nye boligprosjekter, som vil stimulere til ytterligere vekst og utvikling. Det vil i nær fremtid gjennomføres en rekke omfattende investeringsprosjekter i Klæbu, FV 704, FV 885, nytt vann- og avløpssystem og en rekke kvikkleiresikringstiltak. Dette vil danne grunnlag for ytterligere vekst. Vi ser for oss at disse investeringen samt kommunesammenslåingen med Trondheim, vil føre oss inn i nye år med positiv befolkningsutvikling i Klæbu. Sykefraværet i kommunen er et tema som vies mye oppmerksomhet. Det er etablert en mer tilfredsstillende systematikk i sykefraværsoppfølgingen og rutinene er gjennomgått. Dette har også bidratt til en større oppmerksomhet i de ulike ledernivåene. Vi ser en positiv utvikling, men dette er et arbeid som må ha kontinuerlig lederoppmerksomhet. De lokale arbeidsmiljøutvalgene i alle enheter arbeider godt på området arbeidsnærvær i alle enhetene. I hele 2016 er det arbeidet med kommunereformen. Dette arbeidet har vært ressurskrevende, men samtidig givende både for politisk og administrativt nivå. Lederoppmerksomheten preges av dilemmaet å drive utviklingsarbeid og samtidig ha tilfredsstillende ressurser til nødvendige driftsoppgaver. Vi har i løpet av året merket at nøkkelpersoner er etterspurt, og at det er krevende å beholde kompetanse tilknyttet nøkkelfunksjoner i omstillingsprosesser. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle ansatte, som i 2016 bidro til å tilby innbyggerne i Klæbu gode tjenester. Klæbu, 15. mars 2017 Kjetil Mjøsund rådmann 3

58 Organisasjonskartet I 2016 Pr er det gjort noen omorganiseringer, ved at Johnny Nilssen har tatt over som kommunalsjef for kultur og oppvekst etter Anders Stenvig og ved at Siri Ekle Skaanes har tatt over som kommunalsjef for helse og omsorg etter Johnny Nilssen. Barneverntjenesten og PP-tjenesten er samtidig overført fra helse og omsorg til kultur og oppvekst, slik disse tjenestene er organisert i Trondheim kommune. 4

59 2. ÅRSBERETNING FOR KLÆBU KOMMUNE 2016 I henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning og GKRS (God Kommunal RegnskapSkikk) skal rådmannen avlegge årsberetning og fremme denne for politisk ledelse. Årsberetningen skal foreligge samtidig med behandlingen av årsregnskapet. I beretningen redegjør rådmannen for kommunens virksomhet det siste året, utviklingen og spesielt de faktorer som påvirker resultat og finansiell stilling. Årsberetningen er pliktig informasjon etter lov og forskrift og er ment som utfyllende til den informasjon som gis i årsregnskapet. A. DRIFTSREGNSKAPET MED NØKKELTALL HOVEDPUNKTER I REGNSKAPET FOR 2016 Det var i 2016 et netto driftsresultat på 0,8 mill kr, som er 2,8 mill kr svakere enn i 2015, men 9,8 mill kr bedre enn prognosen/revidert budsjett som ble vedtatt i fjor høst (se forklaring nedenfor). Det har vært en økning i inntektene på 6 % siste året, og en økning i kostnadene på 7 %. Noe av kostnadsveksten skyldes kostnader knyttet til IKT og festeavgifter til Opplysningsvesenets fond som burde vært ført i Lønns- og prisstigning i kommunesektoren har vært på ca. 3 %, det vil si at det har skjedd en aktivitetsvekst i Klæbu kommune på ca. 3 % (10-12 mill kr) i 2016 i forhold til året før. Aktivitetsveksten kan i hovedsak tilskrives økt omfang av flyktninger, fremskaffing av midlertidige flyktningeboliger, barnevernstiltak, økonomisk stønad, lærlingeordning, diverse prosjekter som vi har fått støtte til gjennom øremerkede midler, samt til en ekstra klasse på ungdomsskolen. REGNSKAPSKOMMENTAR 2016 I FORHOLD TIL 2015: Vi ser at driftsinntektene har økt med 27,0 mill kr (6,0 %) og driftskostnadene har økt med 30,3 mill kr (6,9 %). Siden kommunal deflator er på 2,7 % i 2016 har det altså skjedd en økning i tjenestetilbudet. Inntektsveksten er særlig kommet innenfor: Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd / skatteutjevning + 13,8 mill kr (+ 10,5) %. Den kraftige skatteøkningen som også mange andre kommuner opplever, skyldes blant annet at det i 2015 ble tatt ut mye utbytte som nå er kommet til beskatning, av frykt før økt skatt på utbytte) + 4,6 mill kr (+ 2,9 %) som er på et normalt nivå Flyktningetilskudd + 4,4 mill kr (+102 %). Det har blitt bosatt 22 nye personer i løpet av 2016, hvorav 15 ble bosatt 4.kvartal. Øremerkede tilskudd + 4,0 mill kr (+ 60 %), særlig tilknyttet norskopplæring for flyktninger, tidlig innsats 1.-4.trinn, frisklivstiltak, rusomsorg og stillinger innen barnevern. 5

60 Kostnadsveksten er særlig kommet innenfor: Lønn og sosiale utgifter + 16,8 mill kr (+6,0 %). Pr tjenesteområde er lønnsveksten 7,0 % innen kultur og oppvekst, 4,9 % innen helse og omsorg, 6,1 % innen rådmannsområdet og 3,1 % innen PEK. Det er da verd å merke seg at utbetaling av introduksjonsstønad til flyktninger inngår som lønn innen kultur og oppvekst, med en økning på 2,1 mill kr. I januar ble det utbetalt introduksjonsstønad til 12 personer - i desember til 29 personer. Andre enheter som viser stor økning i lønnsutgiftene er flyktningeenheten, ungdomsskolen (ekstra klasse) og sykehjemmet. Kjøp av varer og tj. som inngår i tj.prod. + 8,8 mill kr (+18,5 %). De viktigste økningene innen dette området ligger på konti for datakommunikasjon og EDB (noe tilhørende 2015), festeavgifter til Opplysningsvesenets fond (der noe tilhører 2015), fjernvarme, kursutgifter, husleie for flyktninger og konsulenttjenester (knyttet til diverse planarbeid, midlertidige flyktningeboliger, rekruttering og hestesportsenter). Overføringer + 4,3 mill kr (+17,6 %). De viktigste økningene skyldes innføring av lærlingtilskudd internt, økt økonomisk stønad og husleie-/oppholdstilskudd til flyktninger. KOMMENTAR IFT BUDSJETTAVVIK Det kommenteres ift det reviderte budsjettet. Det budsjetteres ikke med refusjon av sykepenger og foreldrepenger, dette dreier seg om 13,4 mill kr i regnskapet. Det er kjøpt vikartjenester for omtrent samme beløpet. Likeledes er det så som så med budsjettering av momsrefusjoner som er på 11,3 mill kr. Hovedårsaken til at regnskapet ble ca. 11,4 mill kr bedre enn det reviderte budsjettet som ble fremlagt i oktober skyldes fire forhold: 1. Det kom inn skatteinntekter på 2,7 mill kr mer enn forventet. Dette er et fenomen Klæbu deler med de fleste kommuner. 2. Det ble bosatt 15 flyktninger i 4.kvartal som gav en engangsinntekt på ca. 3,2 mill kr. Det var en forventning at dette ikke skulle være realistisk pga manglende ferdigstillelse av prosjektet med midlertidige flyktningeboliger i Rydlandsvegen. 3. Det er gjort en inntektsføring fra avløpsfondet (selvkost) på 1,8 mill kr. Dette skyldes at det er brukt mer utgifter på avløp enn budsjettet tilsa (blant annet til strakstiltak), i tillegg er det lavere inntekter enn budsjettert. Det siste forholdet kan skyldes endring i faktureringsrutiner for dem som har vannmåler, der forbruk 2.halvår 2016 faktureres i I tillegg kan det være effekten av avgiftsendringen som ble gjort i 2016 spiller inn, samt fraflytting av en stor næringskunde. 4. Innen hjemmetjenesten og sykehjemmet ble det brukt til sammen ca. 4 mill kr mindre enn prognosen. Noe av dette skyldes nok effekten av at bremsene ble satt på rundt sommertider. I tillegg kom det inntekter på slutten av året som ikke var forventet. BEARBEIDET SKJEMA ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Dette skjemaet forteller hvordan ulike inntekter og utgifter har utviklet seg fra 2015 til 2016, samt forbruket opp mot revidert budsjett for hele kommunen. 6

61 Regnskap 2016 Reg. budsjett 2016 Avvik i % B16-R16 Avvik B16-R16 Regnskap 2015 Avvik i % R16-R15 Avvik R16-R15 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger % % 349 Andre salgs- og leieinntekter % % Overføringer med krav til motytelse % % Rammetilskudd % % Andre statlige overføringer % % Andre overføringer % % Skatt på inntekt og formue % % Eiendomsskatt % % -413 Andre direkte og indirekte skatter % % 0 Sum driftsinntekter % % Driftsutgifter Lønnsutgifter % % Sosiale utgifter % % Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon % % Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon % % -483 Overføringer % % Avskrivninger % % Fordelte utgifter % % Sum driftsutgifter % % Brutto driftsresultat % % Finansinntekter Renteinntekter og utbytte % % Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån % % 20 Sum eksterne finansinntekter % % Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger % % -49 Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån % % 702 Utlån % % 118 Sum eksterne finansutgifter % % 770 Resultat eksterne finanstransaksjoner % % Motpost avskrivninger % % Netto driftsresultat % % Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond % % Bruk av bundne fond % % Sum bruk av avsetninger % % Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk % % 663 Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond % % Sum avsetninger % % Regnskapsmessig mer/mindreforbruk % %

62 REGNSKAPSKOMMENTAR 2016 I FORHOLD TIL 2015 SKJEMA 1A OG 1B: I henhold til skjema nedenfor ser vi altså at enhetene/tjenesteområdene har fått fordelt 26,4 mill kr (8,3 %) mer enn i Innen rådmannsområdet skyldes veksten på 11 % et etterslep av IT-regninger fra 2015, generell kostnadsøkning innen IT, arbeid med kommunereform og kostnader ved skifte av økonomisjef. Innen kultur og oppvekst skyldes kostnadsøkningen på 5 % økt omfang av flyktninger inkl. boligtilbud, oppbygging av en flyktningetjeneste, ny intern ordning for lærlingtilskudd og ekstra klasse på ungdomsskolen. Det er belastet 3,6 mill kr mindre i 2016 til private barnehager på ansvar fellesutgifter, men dette er altså mer enn oppveiet av økninger knyttet til flyktninger og ny intern ordning for lærlingtilskudd. Innen helse og omsorg skyldes kostnadsøkningen på 7 % blant annet at det i 2015 ble godskrevet 2,4 mill kr for ressurskrevende brukere (noe som ble beholdt på ansvar 100 i 2016), det skyldes økte kostnader til institusjonsplasser i barnevernet, økt økonomisk stønad NAV 1,3 mill kr, bruk av ressurser knyttet til mottatte øremerkede midler, økt kjøp av plasser ved Jonettaplassen/Heimdal og ekstraressurser ved sykehjemmet. På PEK-området skyldes kostnadsøkningen på 10 % fra 2015 i hovedsak økte festeavgifter til Opplysningsvesenets fond samt høyere kostnadsforbruk og lavere inntekter enn i 2015 innenfor VA-området. På fellesområdet har det vært en kraftig økning i «innkjøpsprisen» på konsesjonskraft som følge av en storstilt oppgradering av kraftverkene langs Nidelven, noe som har redusert inntektene med over en mill kr alt annet likt fra 2015 til Dette sammen med andre forhold har gjort at nettoinntektene knyttet til konsesjonskrafta har gått ned med over 2 mill kr fra 2015 til Det har også blitt utført et betydelige re-takseringsarbeid i 2016 som følge av klager mv ved innføring av eiendomsskatt på boliger, til sammen er det belastet 1,3 mill kr for dette. KOMMENTAR IFT BUDSJETTAVVIK SKJEMA 1A OG 1B Det kommenteres ift revidert budsjett, da kvaliteten på opprinnelig budsjett ikke var så god. Generelt sett var det rimelig bra samsvar mellom det reviderte budsjettet og regnskapet pr pr enhet. Det har kommet både positive og negative avvik. Her kommenteres kun de største avvikene: Sykehjemmet: Her skyldes underforbruket tiltak som er iverksatt for å få ned ekstra-innleie på bemanningen, en ekstra måned oppholdsbetaling enn prognostisert, internt lærlingtilskudd, mottatt tilskudd vedrørende ressurskrevende bruker over 67 år, prosjektmidler og lavere pensjonskostnad enn forutsatt. Hjemmetjenesten: Her skyldes underforbruket mottatt tilskudd vedrørende ressurskrevende bruker over 67 år, lavere pensjonskostnad enn forutsatt, mindre kjøp av avlastningstjenester, samt en litt usikker prognose i utgangspunktet. Ungdomsskolen: Overforbruk skyldes høyere utgifter til skoleskyss, forlik om bio-energikostnader, samt dårlig kommunikasjon internt om reelt behov knyttet til ekstra skoleklasse høsten PEK/vann-avløp: Her skyldes avviket høyere kostnader og lavere inntekter enn budsjettert. Kostnadsoverforbruket er knyttet både til strakstiltak og til sanering, mens inntektssvikten er knyttet til omlegging av faktureringsrutiner samt bortfall av en større næringskunde. Disse forhold har ikke vært godt nok fanget opp i prognosen mht. belastning av avløpsfondet. 8

63 BEARBEIDET SKJEMA 1A Hovedoppstilling 1A er en oppstilling av alle felles inntekter, finansielle kostnader og finansielle inntekter. Skjema 1 A er en obligatorisk oppstilling som skal presenteres i en årsberetning og en kommunal regnskapsframleggelse. Skjemaet viser alle inntekts- og finansielleposter kommunen har hatt i regnskapsåret som ikke direkte kan knyttes til en spesifikk driftsenhet, men som må betraktes som fellesskapets inntekter og kostnader. Dette føres da på ansvar 100 fellesområdet. Reg. Regnskap budsjett Avvik i % Avvik Regnskap Avvik i % Avvik Regnskapsskjema 1A - drift B16-R16 B16-R B16-R16 R16-R15 Skatt på inntekt og formue % % Ordinært rammetilskudd % % Skatt på eiendom % % Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd % % Sum frie disponible inntekter % % Renteinntekter og utbytte % % Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg % % 206 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån % % 702 Netto finansinnt./utg % % Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk % % 663 Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger % % Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger % % Bruk av bundne avsetninger % % Netto avsetninger % % Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift % % Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) % % Regnskapsmessig mer/mindreforbruk % %

64 BEARBEIDET SKJEMA 1B Hovedoppstillingsskjema 1B er en obligatorisk oppstilling av hvordan felles inntektene ble fordelt blant de ulike virksomhetene i kommunen i 2016 inkludert felleskostnader som ikke har en spesifikk driftsenhet som eier. Regnskapsskjema 1B - drift Regnskap 2016 Budsett inkl. endr. Avvik i % B16-R16 Avvik B16-R16 Regnskap 2015 Avvik i % R16-R15 Avvik R16-R15 Ansvar 100: Avsatt lønnsoppgjør % % 0 Ansvar 100: Premieavvik pensjon % % 447 Ansvar 100: Utgifter eiendomsskatt % % Ansvar 100: Konsesjonskraftinntekter % % Ansvar 100: Nettoeffekt avskrivninger (intern) % % -178 DELSUM ANSVAR 100 (FELLESOMRÅDET) % % RÅDMANNEN % % STAB % % 634 STAB POST & ARKIV % % -54 POLITISKE ORGANER % % -102 DELSUM RÅDMANNSOMRÅDET % % SLETTEN BARNEHAGE % % 360 BRANNÅSEN BARNEHAGE % % 450 HESTESKOEN BARNEHAGE % % 156 SØRBORGEN SKOLE % % 372 TANEM OPPVEKSTSENTER % % 604 KLÆBU UNGDOMSSKOLE % % FLYKTNINGETJENESTEN % % 650 KULTUR, IDRETT OG FRITID % % -209 FELLESUTGIFTER KULTUR OG OPPVEKST % % DELSUM OPPVEKST OG KULTUR % % HJEMMETJENESTEN % % KLÆBU SYKEHJEM % % HELSE- OG FAMILIETJENESTEN % % NAV % % FELLESUTGIFTER HELSE OG OMSORG % % KJØKKENENHETEN % % 125 DELSUM HELSE OG OMSORG % % PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK % % -287 PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK - VVA % % EIENDOMSKONTORET % % DOV BYGG OG EIENDOM % % -119 DOV TEKNISKE TJENESTER (VA + VEG) % % 364 DOV RENHOLDERE % % -334 FELLESUTGIFTER TEKNISK OMRÅDE % % -383 DELSUM PLAN, EIENDOM OG KOM.TEKNIKK % % SUM FORDELT % %

65 SENTRALE NØKKELTALL DRIFT Nedenfor en graf som viser hvordan kommunens driftsinntekter og driftskostnader har utviklet seg de siste fire årene. Driftsinntektene har økt med 6 % og driftskostnadene har økt med 7 % fra 2015 til De siste 4 år har driftsinntektene økt med 17 %, mens driftskostnadene har økt med 22 %. I den samme perioden har norske kommuner økt sine driftsinntekter med 22 % og driftsutgiftene kun med 19 %. I denne perioden har landets befolkning økt med 4 % mens Klæbus kun har vokst med 2 %. Dette forklarer noe av forskjellen i inntektsveksten. Denne grafen viser at driftsresultatet i Klæbu har en negativ trend de siste fire årene. Se nedenfor for en nærmere analyse av dette. 11

66 Et sentralt nøkkeltall i kommunesammenheng er å måle netto driftsresultat i forhold til driftsinntektene. Målt i prosent av driftsinntektene utgjør resultatet i Klæbu i ,18 %. Skulle resultatet ligget på «normen» som er laget for norske kommuner (1,75 %), burde resultatet vært 7,5 mill kr høyere. Til sammenligning er netto driftsresultat i budsjettet for 2017 for øvrig minus 8,3 mill kr. Vi har også plottet inn dette nøkkeltallet for Kommune-Norge, og vi der altså at særlig de siste par årene har Klæbu hatt en annen kurve enn resten. Skulle Klæbu kommune vært på gjennomsnittet av norske kommuner, burde resultatet vært 18 mill kr høyere. FORENKLET ANALYSE AV UTVIKLINGEN FRA 2012 TIL 2016 Vi vil prøve oss på en analyse av kommunens økonomiske utvikling fra hvorfor og hvordan har inntekter og kostnader endret seg i denne perioden, slik at kommunen har gått fra å ha en bra økonomi til å ha en svak økonomi? En slik analyse må gis med mange forbehold; hvis det har skjedd omorganiseringer, annerledes regnskapsførsel, endringer i interne kostnadsnøkler, statlige reformer etc. vil det forkludre bildet. Likeledes vil mangel på historisk kunnskap for den som gjør analysen være en faktor. Likevel gjør vi et forsøk. Inntektsendringer Som nevnt over har norske kommuner økt sine inntekter med 22 % i denne perioden, og Klæbu kommune kun med 17 %. En nærmere gjennomgang av endringen i Klæbus driftsinntekter i perioden viser denne oversikten: (mill kr) Endring kr Endring % Rammetilskudd 148,8 162,1 13,2 9 % Øremerkede tilskudd 2,8 10,6 7,8 283 % Skatteinntekter 119,6 145,3 25,7 22 % Eiendomsskatt, brutto 7,8 22,4 14,6 187 % Flyktningetilskudd 0,9 8,9 8,1 935 % Vertskommunetilskudd 19,1 13,8-5,4-28 % Konsesjonskraft-inntekter 6,6 3,6-3,0-45 % Andre inntekter 99,0 106,9 7,9 8 % SUM driftsinntekter 404,6 473,6 69,0 17 % 12

67 Noen kommentarer til denne tabellen: vi ser altså at rammetilskuddene fra staten har vist en svært lav utvikling, kun 9 % mens prisstigningen i samme periode har vært 10 %. Det er et langt større omfang av øremerkede midler fra Staten i 2016 enn i 2012, men disse har sin motpost også på kostnadssiden. Skatteinntektene har vist en fantastisk utvikling i denne perioden, med hele 25,7 mill kr i vekst. Økning i de to former for eiendomsskatt har gitt en netto økning på mill kr hvis man også hensyntar takseringsarbeidet og interne ressurser. Som det står nedenfor under kostnader har ikke økningen i finanskostnadene så langt vært like høy kun ca. 5 mill kr. Noe av forklaringen på at økningen ikke er høyere skyldes lavere rentenivå og at det har tatt tid å komme i gang med investeringene. Flyktningetilskuddet har økt med 8 mill kr i perioden, men det er vel belegg for å si at kostnadsveksten har vært like stor pga boligtiltak. Så har vertskommunetilskuddet (arven etter Hallsetheimen) blitt redusert med 5,4 mill kr i perioden, og det kan være usikkerhet om de tilhørende kostnadene er tatt ned i samme omfang. Konsesjonskraft-inntektene har også vist en negativ utvikling i perioden. Hovedforklaringen til dette er at avgiften til Statkraft har vist en dobling i perioden, ved at kommunen betalte 9,17 øre pr kwh i 2012 og 18,30 øre i Samlet blir dette ca. 2 mill kr i mindreinntekt. Årsaken er blant annet kostnader knyttet til oppgradering av gamle kraftverk i Nidelva som da har redusert kommunens inntektsgrunnlag kraftig i Kostnadsendringer Kostnadsendringene er vanskeligere å lage gode sammenligninger på, siden det har skjedd en del omorganiseringer i denne fireårs-perioden. I 2012 var nemlig hele PEK samt felleskostnader for de øvrige tjenesteområdene organisert under rådmannsområdet, og i liten grad på egne ansvarssteder. Derfor er det gjort et utvalg av sammenlignbare ansvarsområder og tjenester i tabellen nedenfor. (mill kr) Endring kr Endring % Kommunale barnehager 29,4 30,7 1,4 5 % Driftstilskudd private bhg. 14,5 20,1 5,6 38 % Skoler 67,8 82,6 14,8 22 % Flyktninger 1,3 9,5 8,2 632 % Kultur, idrett og fritid 8,9 10,1 1,2 13 % Hjemmetjeneste 45,8 48,9 3,1 7 % Sykehjem / hjemmesykepleie 31,7 35,8 4,1 13 % Helse og familietjeneste 24,5 29,9 5,4 22 % NAV 3,5 8,4 4,9 140 % Festeavgifter 0,4 2,4 1,9 441 % Serviceavtaler / drift EDB 4,1* 8,6 4,6 86 % Utgifter vedr veg, vann, avløp 11,8 13,9 2,1 18 % Avdrag på lån 8,3 12,9 4,6 55 % Andre driftsutgifter 130,7 154,4 23,7 18 % SUM driftsutgifter 383,2 468,0 84,8 22 % *tillagt 1,0 mill kr i egne lønnsutgifter basert på anslag Noen kommentarer til denne tabellen: Vi ser altså at de fire kommunale barnehagene har hatt en reell svekkelse når det gjelder rammer i fireårsperioden (siden prisstigningen har vært 10 %), mens tilskuddene til de private barnehagene har økt relativt kraftig. Dette har sammenheng med at en mindre andel av barnehagebarna i kommunen har kommunal plass i 2016 i forhold til i 2012, samt at tilskuddsordningene for private barnehager har 13

68 blitt bedret i perioden. Det er ca færre barn i kommunale barnehager i 2016 enn hva situasjonen var fire år tidligere. De tre skolene i Klæbu har til sammen hatt en økning på 15 mill kr (22 %) i rammene i fireårsperioden, mens elevtallet har vært konstant. Så denne sektoren må vel utropes som «vinneren» i perioden. Naturlig nok har det vært en økning også i kostnadene knyttet til flyktninger i perioden, som omtrent tilsvarer inntektsøkningen. Da har det i 2016-regnskapet blitt belastet ca. 2 mill kr for å få etablert midlertidige flyktningeboliger i Rydlandsvegen. Innen Helse- og familietjenesten er det utgifter knyttet til «barnevernstiltak utenfor familien» (institusjonsplasser) som har vist en kraftig vekst. Her er økningen på 3,3 mill kr (75 %). Økningen knyttet til NAV skyldes økt bemanning, men aller mest utbetalinger av sosialstønad. «Ytelser til livsopphold» er økt med 3,7 mill kr i perioden (217 %). Økningen i festeavgifter er knyttet til Opplysningsvesenets fond, der det har vært en prisøkning. Noen av kostnadene i 2016-regnskapet tilhører for øvrig Det samme gjelder «serviceavtaler / drift EDB». I 2012 ble dette for en stor grad gjort av interne krefter, derfor er det lagt til 1,0 mill kr i sammenligningsgrunnlaget. Denne tjenesten har senere blitt outsourcet. Utfra et rent kostnadsperspektiv har dette blitt dyrere, men her må også sårbarhet, økt omfang og kvalitet trekkes inn i vurderingene. Avdragene på lån har økt med 4,6 mill kr (55 %) i perioden. Den gode nyheten er at rentekostnadene ikke har økt i samme periode pga lavere rentenivå. 14

69 B. INVESTERINGSREGNSKAPET Oppstillingene 2A og 2B er obligatoriske ihht. kommuneloven. Skjema 2A gjengir hvilke transaksjoner som er ført i investeringsregnskapet og finansieringen av disse, mens skjema 2B er en opplisting av hvilke prosjekter som er i gang i kommunen. BEARBEIDET SKJEMA 2A R Reg. Regnskap budsjett Avvik B16- Regnskap Avvik R16- Regnskapsskjema 2A - investering R R15 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Som det fremgår av tabellen er det omtrent samme omfang på investeringene som er gjennomført, samt bruk av lånemidler i 2016 som i % av investeringene, dvs. 38,2 mill kr gikk med til å ferdigstille omsorgsboligene i Vikingvegen 22. Også i 2016 hadde vi samme utfordring som året før, at man ikke kom så langt som planlagt med investeringene innen vann- og avløpsområdet, og det ble derfor overført investeringsmidler på disse prosjektene ifbm. Økonomirapport 4. 15

70 BEARBEIDET SKJEMA 2B Regnskapsskjema 2B - investering Regnskap 2016 Rev. Budsjett 2016 Oppr.budsjett 2016 Regnskap i fjor 2015 Merknad 2020 GRUNNSKOLE KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER KIRKEGÅRDER, GRAVLUNDER, KREMATORIER IKT/EDB KVIKKLEIRE SENTRUM SENTRUMSTILTAK / KLÆBU TORG MILJØGATE VANN AVLØP AVLØP TRONDHEIM RESERVEVANNSLØSNING - TRONDHEIM SLETTEN TOMT OPPARBEIDING BYGGEPROSJEKT OMSORGSBOLIGER EIENDOMSOMSETNING SØRBORGEN SKOLE KULTURHUSET - REHABILITERING KLÆBU HELSESENTER TRINN PRESTEGÅRDSKRYSSET ASFALTERINGSPROGRAM KVIKKLEIRESIKRING LITJUGLA STANDARDHEVING BYGG BRANNÅSEN BARNEHAGE TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK HALL, TANEM STANDARDHEVING HELSE- OG OMSORGSBYGG STANDARDHEVING KULTUR- OG OPPVEKSTBYGG STANDARDHEVING, TEKNISK VEISKILTING TRAFIKKSIKRING SØRBORGEN MIDLERTIDIGE FLYKTNINGEBOLIGER - TOMT INVENTAR MIDLERTIDIGE FLYKTNINGEBOLIGER BOLIGER UT FRA BEHOV T O T A L T MERKNADER TIL SKJEMA 2B: 1. Man kom ikke så langt som planlagt med vannprosjektene i 2016, og ubrukte midler ble overført til 2017 ifbm Økonomirapport Man kom ikke så langt som planlagt med avløpsprosjektene i 2016, og ubrukte midler ble overført til 2017 ifbm Økonomirapport 4. 16

71 3. Byggeprosjektet i Vikingvegen 22 er levert 1,2 mill kr under budsjettet samlet for de to årene (se egen sak). Imidlertid er fordelingen av budsjettet mellom de to årene ikke blitt korrigert. Det er for øvrig i februar 2017 mottatt investeringstilskudd fra Husbanken på kr vedr dette prosjektet. 4. Asfalteringsprogrammet var opprinnelig budsjettert med 1,2 mill kr i 2016, men pga fremdrift ble anslaget nedjustert til 0,3 mill kr i revidert budsjett uten at nivået ble oppjustert i 2017-budsjettet. Ubrukte midler i forhold til opprinnelig budsjett 2016, kr 623 ble overført til 2017 ifbm Økonomirapport 4, og dette kommer da i tillegg til 1,2 mill kr som lå i 2017-budsjettet fra før. 5. Kvikkleiretiltak: Tiltaket på Litjugla er så godt som gjennomført så langt som NVE har ansvar. Forventer minimale eller ingen utgifter senere i Sikringsarbeidet blir nå konsentrert om prosjekt 9801 (sentrum), og NVE ønsker en raskere framdrift enn tidligere. Av de midler som ikke er brukt på bevilgningen for Litjugla i 2016, ble det overført budsjettmidler på kr til kvikkleiresikring i Sentrum i 2017 ifbm Økonomirapport Man kom ikke så langt som planlagt med trafikksikkerhetstiltakene i 2016, og ubrukte midler ble overført til 2017 ifbm Økonomirapport Tomt knyttet til midlertidige flyktningeboliger i Rydlandsvegen. Det har dessverre vist seg at det blir en overskridelse knyttet til denne tomteopparbeidelsen. Det har påløpt mye merarbeid knyttet til denne tomta, det kan nevnes høyspentledning i grunnen, et oppkomme samt mye større behov for uttak av myrmasse og påfylling med steinmasse enn antatt. Prosjekteringskostnadene har også blitt høye, og de prosjekteringskostnadene som er knyttet til modulene er i tillegg ført over driftsregnskapet på ansvar 299. Estimatet ser pr nå slik ut: Prosjekteringskostnader Asplan Viak kr Kontrakt grunnentreprenør kr Endringer fra grunnentreprenør kr Mer mengder uttak masser kr Mer mengder innfylling av masser kr Lønn prosjektleder KK kr Buffer kr Sum kr Mva kr Sum inkl. mva kr Pga sen ferdigstillelse av flyktningeboligene er det ikke brukt så mye på inventar ennå. Ubrukte budsjettmidler for 2016 ble overført til 2017 ifbm Økonomirapport Her ble ubrukte budsjettmidler overført til 2017 allerede i budsjettprosessen i fjor. Det ble investert i én bolig i A 17

72 C. BALANSEN Balansen viser forholdet mellom de eiendelene kommunen har og kommunens gjeld og egenkapital. Forholdet mellom disse i balansen skal alltid være null. En forenklet balanseoppstilling presenteres nedenfor, en fullstendig er vedlagt i regnskapsmaterialet. Balanseregnskapet - forenklet (mill kr) Regnskap 2016 Regnskap 2015 Endring EIENDELER Anleggsmidler 1.094, ,8 59,1 herav pensjonsmidler 544,8 534,5 10,3 herav faste eiendommer og anlegg 490,0 442,1 47,9 Omløpsmidler 163,4 183,0-19,6 herav bankinnskudd 70,6 81,9-11,3 SUM EIENDELER 1.258, ,8 39,5 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital 109,2 101,5 7,7 Langsiktig gjeld 1.082, ,4 34,4 herav pensjonsforpliktelser 658,0 646,6 11,4 herav andre lån 424,8 401,8 23,0 Kortsiktig gjeld 66,3 68,9-2,6 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 1.258, ,8 39,5 MEMORIAKONTI Memoriakonto 28,2 41,6-13,4 EIENDELER Eiendelene er den bokførte verdien av det kommunen er eier av. Ved inngangen til 2016 var den regnskapsmessige verdien av alle eiendelene til kommunen mill.kr. Verdiene steg igjennom 2016 med 3 % til mill kr som følger av at nye objekter ble verdsatt. Av anleggsmidlene utgjør faste eiendommer og anlegg 490 mill kr, en økning på 48 mill kr fra året før. Av denne økningen på 48 mill kr, står omsorgsboligene i Vikingvegen 22 for 38 mill kr. For øvrig inngår pensjonsmidler med hele 545 mill kr av eiendelene. Denne har en motpost på gjeldssiden med 658 mill kr som pensjonsforpliktelse. 18

73 EGENKAPITAL OG GJELD Kommunen har en langsiktig gjeld på mill kr, hvorav altså pensjonsforpliktelsene er på 658 mill kr. De langsiktige lånene utgjør 425 mill kr, en økning på 23 mill kr fra året før. Det hører da med til historien at 29 mill kr av det låneopptaket på 69 mill kr for 2016 som kommunestyret vedtok i oktober først ble utbetalt februar 2017 for å spare rentekostnader og er således ikke med i regnskapet for Lånegjelda pr 2016 er på et forsvarlig nivå. Egenkapitalen slik den uttrykkes i kommunale regnskap har økt med 8 mill kr i 2016, og utgjør 109 mill kr pr MEMORIAKONTO Kommunens utestående midler knyttet til investeringer der det er foretatt låneopptak vises på denne linjen. Totalt hadde kommunen 28,2 mill. kr. knyttet til utestående investeringer pr , hvorav mange vil gjennomføres i D. FINANS OG FINANSFORVALTNING GJELD Lånegjelda pr innbygger har vist en svak økning, og er pr 2016 på et håndterbart nivå. Lånegjelda pr innbygger ligger for øvrig 5 % under gjennomsnittet for norske kommuner. 19

74 Gjeldsutviklingen er inntil videre på et fornuftig nivå. Av den langsiktige gjelda er 180,0 mill kr fra Kommunalbanken, 196,2 mill kr fra KLP og 48,6 mill kr fra Husbanken (hvorav 34,7 mill kr er lånt ut som startlån). Som det fremgår av figuren har ikke gjeldsveksten gitt seg særlige utslag på rentekostnadene, pga et synkende rentenivå. Det aller meste av kommunens gjeld er på betingelser 3 mnd. NIBOR + 0,7 %-poeng. Dette har gitt en rentekostnad på ca. 1,8 % i I tillegg har kommunen tidligere bundet renta på 150 mill kr ved terminforretninger, noe som har gitt en «ekstrautgift» på 3,7 mill kr i Avdragene har økt noe som følge av det ekstra låneopptaket, men ved låneopptaket i 2016 er det gitt 4 års avdragsfrihet for å redusere avstanden til minimumsavdraget. 20

75 E. LIKVIDITET, SOLIDITET OG PREMIEAVVIK VEDR PENSJON LIKVIDITET Kommunens likviditet svinger gjennom året selv om den primært er et utrykk for de midler som til enhver tid er plassert slik at de gir oss betalingsevne. Plassering er knyttet til bank for Klæbu kommune. Likviditeten i kommunen er preget av at det mottas statlige midler på mill kr i ti av årets tolv måneder, det utbetales lønn på ca. 20 mill kr den 12.hver måned, det investeres jevnt over året og i november ble det tatt opp 40 mill kr i lån, som første utbetaling på 2016-låneopptaket. LIKVIDITETSGRAD Likviditetsgrad er et uttrykk for kommunens evne til å betale sine løpende utgifter. Likviditetsgrad 1 viser forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 2 viser det samme med den forskjell at her er det kun med de mest likvide omløpsmidlene (bankkonti). 21

76 Likviditetsgrad 1 Likviditetsgrad 1 er for kommunen 2,4. Dette betyr i utgangspunktet at kommunen har god betalingsevne og kan betjene sine utgifter. Men i tallet for omløpsmidler inngår det såkalte pensjonsavviket med 62 mill kr, og det kan nok diskuteres hvor likvide disse midlene er. Likviditetsgrad 2 Kommunen har en likviditetsgrad 2 på 1,06. Måltallet er satt ut ifra et en til en forhold mellom lett tilgjengelige betalingsmidler og kortsiktige fordringer. Kommunen har anledning til å tilpasse tidspunktet for låneopptaket i forhold til når midlene brukes på investeringer. Som nevnt overfor ventet vi med å ta opp 29 mill kr i vedtatte lån til primo februar 2017 for å spare renteutgifter. Hadde disse midlene blitt utbetalt og satt i banken i desember i stedet ville dette måltallet vært 0,4 høyere. SOLIDITET Soliditetsgraden er et utrykk for hvor stor grad av egenkapital man har i forhold til totalkapitalen. Av den totale kapitalen til Klæbu kommune utgjør egenkapitalen altså kun ca. 8 %. Bedringen fra 2013 til 2015 i grafen ovenfor skyldes pensjonstekniske forhold. 22

77 PREMIEAVVIK VERSUS DISPOSISJONSFOND En interessant vinkling ift soliditet er å måle nivået på disposisjonsfondet opp mot premieavviket, som skal belastes regnskapet de neste sju årene. Gapet mellom avsetningene til premieavvik og disposisjonsfond økte i 2015 som følge av at kommunen ikke fant rom for å avsette til disposisjonsfond. For 2016 forutsetter den blå streken i figuren over at mindreforbruket i 2016 på 11,2 mill kr tilføres disposisjonsfondet. Som man ser av figuren har «gapet» holdt seg stabilt i

78 F. KOSTRA-TALL FOR 2016 Kostra er en nøkkeltallsdatabase over alle norske kommuner over flere år. Nedenfor sees tabellen for 2016 som ble publisert mars I tabellen har vi også tatt med Klæbus tall for 2015, samt Trondheims tall for Utvalgte nøkkeltall, kommunekonsern - nivå 1 Kostragruppe Sør Trøndela 1601 Klæbu Klæbu 11 g Trondheim Landet Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 1,2 2 2,7 3,8 4,2 3,7 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 0,2 0,9 2,8 4,5 5,2 4 Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 230,7 237,5 227,2 228,8 222,2 212 Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 7,5 10,9 15,6 34, ,1 Netto lånegjeld i kroner per innbygger, konsern Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger, konsern Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten, konsern Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år, konsern Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten, konsern Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 94,2 94,5 91,5 93,6 95,2 91 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 10,1 9,8 8,3 7,8 7,4 7,8 Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 10,5 10,5 11,8 9,6 8,4 10,6 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 6,3 6,3 9,7 8,5 8,6 9 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 94,7 89, ,3 88,9 95,3 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 21,4 19,7 11,2 15,4 16,8 13,3 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år 4,2 3,9 : : 3,6 4,1 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 4,9 4,7 : : 3,5 4,9 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per innb Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Årsverk i brann- og ulykkesvern pr innbyggere 0,74 0,77.. 0,16 0,74 0,69 Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner), konsern Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern Årsgebyr for vannforsyning - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avløpstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avfallstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Gjennomsnittlig saksbeh.tid for private forslag til detaljreg. Kalenderdager Gj.snittlig saksbehandlingstid for opprettelse av grunneiendom. Kalenderdager Bto. dr.utg. i kr pr. km kommunal vei og gate, konsern Som det fremgår av tallene har Klæbu svakere finansielle nøkkeltall enn mange andre kommuner, og man har vesentlig høyere kostnader pr mottaker av hjemmetjenester. Dette har vel sammenheng med arven etter Hallsetheimen. Vi ser også at kostnad til sosialtjeneste og barneverntjeneste pr innbygger har økt kraftig fra året før, dog til et nivå som i andre kommuner. 24

79 G. SYKEFRAVÆR Sykefraværsprosenten i kommunen er på 8,6% i Dette er en reduksjon i forhold til 2015 med 0,8 prosentpoeng. Vi har fortsatt et stykke igjen for å nå kommunestyrets målsetting om 7,6%. I 2016 har vi fulgt enda tettere på de enheter med høyest fravær, og det kan se ut som man har lyktes, men det er mange faktorer som spiller inn. Fraværsproblematikken er kompleks og sammensatt. Noe fravær er planlagt, og skyldes konkrete og forutsigbare diagnoser. For annet fravær er årsakene mer diffuse og «uforklarlige», og kan ha en kombinasjon av somatiske og psykososiale årsaker. Det psykososiale arbeidsmiljøet har betydning for sykefraværet, men også de fysiske og ergonomiske forholdene. For de som f.eks. jobber i Hjemmetjenesten, finnes ikke de samme hjelpemidlene ute på arbeidsplassen som i de tjenester som utføres innenfor kommunens bygninger. Man er alene om tunge løft, og det som er fysisk belastende blir også belastende psykososialt, ved at det medfører stress. Så det er en vekselvirkning, det ene påvirker det andre. Også i barnehagene kan det være mye fysiske belastninger. De har likevel hjelpemidlene som trengs, og det er større muligheter for at ungene av pedagogiske grunner kan involveres på en måte som avlaster den ansatte. Kulturen i arbeidsmiljøet er viktig for trivsel og psykososialt arbeidsmiljø. Sosiale møteplasser, som felles matpause, felles «refleksjonstid», sosiale arrangement utenom jobb, er viktig for å skape et godt psykososialt arbeidsmiljø. Rådmannen har lagt til rette en mal for gjennomføring av møter i alle arbeidsmiljøutvalg i kommuneorganisasjonen. Dette er en måte å systematisere arbeidet i disse utvalgene på, noe som også kan komme arbeidet med sykefravær til gode. Det ser likevel ut til at flere av de lokale arbeidsmiljøutvalgene ikke konsekvent bruker denne malen. Av referatene kan det se ut til at sykefravær ikke har vært tema på alle møtene, slik rådmannen forutsetter. Denne grafen viser hvordan sykefraværet har endret seg over tid også fordelt pr tjenesteområde, med angivelse av hvor stor andel av de ansatte som jobber i de ulike tjenesteområder. Det er derfor redusert sykefravær innen Helse og omsorg som har bidratt mest til kommunens nedgang i sykefraværet. 25

80 I sykefraværssammenheng skilles det mellom egenmeldt og legemeldt sykefravær i arbeidsgiverperioden og legemeldt fravær over 16 dager. Av totalt sykefravær utgjør langtidsfraværet over 70% av det totale sykefraværet. Som det fremgår av grafen er sykefraværet dobbelt så høyt blant kvinner som blant menn, og kvinneandelen i kommunen er på 77 %. 26

81 H. ANSATTE Antall ansatte som til enhver tid er på jobb i kommunen varierer. Dette har med hvor mange som er på arbeid å gjøre, og hvor mange som av forskjellige grunner har fravær med eller uten lønn og om det blir leies inn vikarer fullt ut. Det er naturlig at vi har et høyere antall ansatte enn årsverk i kommunen, da det er en stor andel deltid. I grafene er det kun tatt høyde for faste årsverk og faste ansatte og det vil dermed være slik at det i tillegg kommer vikarer og midlertidig ansatte som øker gapet mellom ansatte og årsverk i kommunen. Av de 469 fast ansatte som arbeidet i kommunen i 2016 var 51,2 % deltidsansatt og de øvrige 48,8 % var heltidsansatte. Dette er en prosentvis størst utfordring blant kvinnene der flertallet, 55 %, arbeider deltid. I kommunen er det fortsatt slik at det er ansatt en høyere andel kvinner enn menn. Av de 363 årsverkene som ble rapportert pr var det 76,7 % kvinner og 23,3 % menn. Dette betyr at balansen mellom kjønnene har bedret seg med + 0,3 % i 2016 sammenlignet med 2014 hvor det var 77% mot 23%. Særlige tiltak knyttet til diskriminering er ikke iverksatt da dette ikke er avdekket som en utfordring i kommunen. Årsverk fordelt på kjønn 100% 80% 60% 40% 20% 0% Kvinner Menn 27

82 I. BEFOLKNINGSUTVIKLING Befolkningsendring siste 5 år Folkemengde Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst

83 Fordeling aldersgrupper Endring %-vis endring 0 år ,9 % 1-5 år ,2 % 6-12 år ,5 % år ,2 % år ,4 % år ,5 % år ,7 % år ,3 % år ,3 % 90 år eller eldre ,0 % Totalt ,3 % Befokningsutvikling i aldersgrupper 0 0 år 1-5 år 6-12 år år år år år år år 90 år eller eldre Ved starten av 2016 var det innbyggere i Klæbu kommune. Gjennom året minket dette antallet til 6 050, som var antallet ved utgangen av Reduksjonen i 2016 skyldes at det har flyttet inn 73 færre nordmenn enn det som har vært normalt de fire årene før. Siden endringen i alderssammensetningen er slik den er, er det nærliggende å trekke den slutningen at det er barnefamiliene som ikke har flyttet hit i like stort omfang som tidligere. Kanskje kan det skyldes mangel på attraktive boliger for barnefamilier i forhold til f.eks. Melhus, Skaun, Malvik og Trondheim kommunes randsoner. 29

84 3. ÅRSMELDING FOR KLÆBU KOMMUNE 2016 A. RÅDMANNSOMRÅDET Rådmannsområdet består foruten av rådmann av stabsavdelingene post og arkiv/politisk sekretariat og økonomi-, lønns- og personalkontoret samt IKT. POST OG ARKIV / POLITISK SEKRETARIAT Arkivet har som målsetting å få posten registrert og videre til riktig saksbehandler samme dag, eller senest påfølgende dag. Sendte brev og notater skal i utgangspunktet produseres av saksbehandlerne, men i noen grad blir også utgående brev og notater skannet av arkivet. Differansen mellom inngående brev og utgående forklares ved at det ikke er alle inngående brev som krever svar. For eksempel mottar kommunen informasjon til orientering eller til etterretning. Post og arkiv År Mottatte brev/e-post - inngående Sendte brev - utgående Notater* *Notat skannet av arkivet eller lagt i saken av saksbehandlere. Kan også være referater. Publikumsmottak Publikumsmottak består av sentralbord og ekspedisjon. Disse er åpne mellom kl og Foruten å svare i telefon og ekspedere besøkende, utføres det her generell veiledning av publikum, utleie av bygg og arkivarbeid. Politisk sekretariat Politisk sekretariat for alle styrer, råd og utvalg som sender ut sakspapir og fører protokoll fra møter. 30

85 ØKONOMI, LØNN OG PERSONAL Økonomi, lønn og personal har ansvar for alle inn- og utgående fakturaer, lønnsutbetalinger og for at regnskapet skal være riktig til enhver tid, budsjettprosessen, økonomistyring, lønns- og personalarbeid. Fokuset i 2016 har vært på å lage nye og bedre prosesser for budsjettarbeidet og økonomistyringen i kommunen. Det er tatt i bruk et nytt budsjettverktøy, og de budsjettansvarlige har selv fått lage utkast til sine budsjetter. Dette har bidratt til økt eierskap hos de budsjettansvarlige, noe det forventes vil bidra til økt budsjettdisiplin i Det er også innført to-månedlig økonomioppfølging ift enhetene. POLITISK VIRKSOMHET Den politiske virksomheten i kommunen består av de saker og de møter som behandles av politikerne. Administrasjonens oppgave i dette er å produsere beslutningsgrunnlag og fasilitere møter. Med bakgrunn i året 2016 har følgende aktivitet vært gjennomført på politisk nivå: Oversikt over antall møter og saker behandlet Utvalg Antall møter 2016 Antall møter 2015 Antall saker 2016 Antall saker 2015 Kommunestyret Formannskapet Utvalg for oppvekst Utvalg for omsorg Utvalg for miljø Kontrollutvalget Partssammensatt utvalg Klientutvalget Eldrerådet Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Totalt antall møter og saker: Interpellasjoner og spørsmål Utvalg Kommunestyret 4 3 Formannskapet 1 1 Totalt antall interpellasjoner og spørsmål

86 Kommunereformen møter - saker Utvalg 2016 Forhandlinger om intensjonsavtale med Trondheim Felles formannskapsmøte 5 møter 4 møter Formannskap vedr. sammenslåing Kommunestyret vedr. sammenslåing Valgstyret ifbm. folkeavstemningen 13 saker 7 saker 10 saker Formannskapets budsjettkonferanse Formannskapet utvidet med nestleder i utvalg for oppvekst, leder og nestleder i utvalg for omsorg, leder og nestleder i kontrollutvalget deltok, samt administrasjonen. Budsjettkonferansen ble i 2016 holdt den august. IKT 4 store IKT-avtaler er fortsatt outsourcet til Evry og Sopra Steria. Dette gjelder følgende avtaler: Avtalenavn Applikasjonsdrift Desktop PC og tjenester (Klient) Kommunikasjonstjenester Servicedesk Beskrivelse Sopra Steria. Drift av alle fagprogram, kontorstøtteprogram, servere, lagring og brukeradministrasjon. Evry. Drift av våre klienter (PCer) inkludert image med oppsett av programvare og nettverk. Evry. Nettverk infrastruktur. Bredbånd, fiber, svitsjer, trådløs nett inkludert aksesspunkter. Sopra Steria. IT-brukerhjelp. IT support for ansatte i Klæbu kommune. IKT-avdelingen er i 2016 omorganisert. IKT rådgiver rapporterer i dag til rådmann som har det formelle ansvaret som IKT-sjef. Det er i 2016 brukt mye tid på å få full kontroll over kostnadene knyttet til IKT. IKT-kostnader som tidligere har ligget ute på ulike enheter, er for budsjettåret 2017 flyttet inn til nytt opprettet ansvarssted. Større prosjekter i 2016: Nye internett-sider for Klæbu kommune. Ferdigstillelse av prosjektet er april Alle elever på 8. trinn har fått egen PC i Visma Flyktning ble tatt i bruk i Klæbu kommune. Gjennom å benytte IKT-fagsystemet Visma Flyktning, får flyktningetjenesten full kontroll over saksbehandling og innhold i introduksjons-programmet. 32

87 Klæbu kommune og Trondheim kommune startet arbeidet med å kartlegge IKT-systemene i kommunene. Dette med tanke på kommunesammenslåingen i B. TJENESTEOMRÅDET KULTUR OG OPPVEKST Tjenesteområdet kultur og oppvekst bestod ved inngangen til 2016 av sju enheter: kulturenheten, tre barnehager, Sletten, Hesteskoen og Brannåsen, Klæbu ungdomsskole, Sørborgen skole og Tanem oppvekstsenter, bestående av barneskole og barnehage. I løpet av 2016 ble Tanem oppvekstsenter organisatorisk oppdelt i to enheter, Tanem skole og Tanem barnehage. Fra er flyktningetjenesten også organisert som egen enhet. I tillegg drives det fire barnehager i privat regi i kommunen. Kommunalsjefens stab består av kommunalsjef, rådgiver (nå fagsjef) og et halvt årsverk organisert ved økonomi- og lønnskontoret. Tjenesteområdet har også ansvar for voksenopplæring, kommunens lærlingeordning og skoleskyss. Klæbu kommune har et tett og godt samarbeid med kommunene Malvik, Selbu og Tydal (NEA-regionen), med vekt på kompetanseutvikling i skoler og barnehager, tilsyn i barnehager og ekstern vurdering. Flyktningetjenesten bestod ved utgangen av 2016 av 2 årsverk, samt ressurs som kjøpes av kirkekontoret på til sammen 0,45 årsverk. Det ble bosatt 10 flyktninger i kommunen i 2014, 11 i 2015 og 21 i Kommunestyret har gjort vedtak om å bosette ca. 150 flyktninger i perioden Kommunen ble i oktober 2016 anmodet av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om å redusere vedtaket om bosetting i 2017 til 20 personer. Dette ble tatt til følge. I tillegg kommer familiegjenforeninger, et omfang som er vanskelig å tallfeste. I 2016 ble de aller fleste bosatt i private boliger, da det er stor mangel på kommunale boliger. I desember 2016 var det planlagt ferdigstillelse av midlertidige boliger med plass til 42 personer. Prosjektet har blitt forsinket som følge av uforutsette forhold, og dermed hadde kommunen ikke disse boligene tilgjengelig før i mars Det er likevel stor boligmangel når det gjelder bosetting av flyktninger i Klæbu, særlig kommunale boliger. Det private leiemarkedet er til hjelp, men det er vanskelig å kun basere seg på det. Det er behov for flere større boliger, to- og treroms for å kunne ta høyde for familiegjenforeningene som vil komme i Ved siste årsskifte ble det etablert voksenopplæring i Klæbu kommune. Tilbyder av voksenopplæringen er nå Klæbu Industrier AS, som foreløpig har ansatt to lærere for å ivareta oppgaven de har påtatt seg. I 2016 ble tilbudet kjøpt av enhet for voksenopplæring (EVO) i Trondheim kommune. Voksenopplæringen tilbyr introduksjonsprogram med varighet inntil to år. Programmet omfatter norskopplæring og/eller samfunnskunnskap, samt forberedelser til yrkeslivet. Dette er et tilbud som gis til innvandrere med rett og plikt, eller bare rett, til deltakelse i introduksjonsprogrammet, og/eller norsk med samfunnskunnskap. Programmet er helårig og på full tid. En del av introduksjonsprogrammet er å delta på språk- og arbeidspraksis. Dette skal bidra til lettere å lære norsk, samtidig som det bidrar til god integrering. Målet med programmet er at det skal føre til videre utdanning eller arbeid. Behovet for praksisplasser øker jo flere som bosettes, og målet er å skape gode praksisplasser både internt i Klæbu kommune og i næringsvirksomhet i og utenom kommunen. Flyktningetjenesten samarbeider godt med kirkekontoret i kommunen. Det arrangeres språkkafé, kulturkvelder, skidager og andre sammenkomster, som kirkekontoret tar mye av ansvaret for. I tillegg til dette har Frivilligsentralen og andre frivillige i Klæbu bidratt til å skape forum hvor flyktninger kan bli bedre kjent med det norske samfunnet. 33

88 Familier har åpnet hjemmet sitt og invitert på kaffe/middag; noen av dem gir også leksehjelp. Hesteskoen barnehage har eksempelvis hatt en solidaritetsaksjon med blant annet innsamling og innkjøp av utstyr og leker. Flere lag og organisasjoner har tatt godt imot de nyankomne. Innebandy er et godt eksempel på en idrett som har åpnet for inkludering. I det følgende kommer enheter og grupper av enheter i området kultur og oppvekst i samme rekkefølge som i handlingsprogrammet for , i det alt vesentlige med de viktigste delmålene i handlingsprogrammet som disposisjon og overskrifter (innrykket og uthevet). * * * KULTUR, IDRETT OG FRITID Kommunens enhet for kultur, idrett og fritid omfatter kulturskole, bibliotek, ungdomsarbeid, ivaretakelse og utleie av kulturbygg, forvaltning av kulturminner, tilrettelegging for idrett og friluftsaktiviteter, arrangementer, kriminalitetsforebyggende tiltak og fysisk koordinator (FYSAK). Kulturskolen skal være en ressurs for det lokale kulturlivet Skolens mål: Kulturskolen i Klæbu skal gi barn og ungdom et godt opplæringstilbud, et positivt fellesskap, og være et bidrag til et godt oppvekstmiljø. Kulturskolen har 6,2 årsverk, hvorav 1,1 selges i form av dirigenttjenester til tre korps/kor. Ved utgangen av 2016 hadde kulturskolen 272 elever, og 9 på venteliste. Av tilbud nevnes kulturverksted, eksperimentell kunst, ung kunst, drama og instrumental undervisning. Av oppdrag framheves elevkonserter på skolene, sykehjemmet og Selli Rehabiliteringssenter, samt Tanemsrevyen ved Tanem skole, sommeravslutning ved Sørborgen skole og Luciakonsert med skolekorps, totalt ca. 32 oppdrag. Ny rammeplan for kulturskolen er ikke behandlet politisk ennå, men da dette er det kulturskoleutvikling dreier seg om for tiden har man satt den som veiledende styringsramme. Som en del av implementering av ny rammeplan deltok alle lærere på fagdagene til Norsk Kulturskoleråd på Stjørdal i november 2016, hvor «vurdering for læring» ble sterkt vektlagt. Det ble i 2016 oppnevnt samarbeidsutvalg (SU) for kulturskolen. Kulturtilbud til så mange som mulig gjennom aktivt samarbeid med og effektiv bistand til frivillige lag og organisasjoner Ordningen Den kulturelle spaserstokken skal sørge for profesjonell kulturformidling der eldre befinner seg i hverdagen. En gruppe sammensatt av frivillige og offentlig ansatte har som mål å gi et kulturtilbud til innbyggere som ikke kan delta på ordinære arrangement. Kommunen benytter gjerne sykehjemmet. Det ble i 2016 gjennomført flere små og større arrangementer og konserter. Rådmannen vil særlig framheve den årlige festkonserten med Klæbu mannskor i februar og friluftsdagen på Moodden i august. Kulturell skolesekk: Alle skolebarn skal møte profesjonell kunst i grunnskolen. Det har i 2016 vært gjennomført en rekke konserter, utstillinger og teaterforestillinger, i tillegg til museumsdag, forfatterbesøk mm. Alle elevene får ett eller flere tilbud i løpet av året. Ungdommens kulturmønstring: Den lokale mønstringen ble gjennomført i månedsskiftet februar/mars 2016 i kulturhuset. I alt deltok 46 personer med 19 innslag. 5 innslag gikk videre og ble med på fylkesmønstringen. 34

89 Frivillighetsprisen 2016 ble gitt til Kåre Haugen. Han har gjennom hele sitt voksne liv vist stor interesse for sitt lokalmiljø. Han har hatt en rekke verv både innenfor politikk og det frivillige organisasjonsliv. Engasjementet til Kåre Haugen har man særlig sett i det arbeidet han har lagt ned i Klæbu historielag og i Klæbu pensjonistforening. I begge disse organisasjonene har han vist et stort engasjement, og er til stede når det trengs en innsats. Kulturstøtte skal fortrinnsvis gis til lag og organisasjoner som har tilbud til barn og ungdom, og til uorganisert ungdom. Kommunen gir i løpet av året tilskudd til frivillige lag og organisasjoner. Det skjer i form av direkte pengetilskudd eller i form av subsidiert/gratis leie av lokaler. I 2016 ble det fordelt kr i direkte tilskudd til 18 ulike organisasjoner. Det ble i tillegg gitt tilskudd til kjøring av skiløyper ( ), bygsling av grunn i Nordmarka (10 000), drift av muséet (68 000), samt årlig støtte til kunstgressbanen på Sørborgen ( ). Ellers kan nevnes leie av arbeidslokaler til Klæbu historielag, og gratis leie av Klæbuhallen og gymsaler til barne- og ungdomsaktiviteter. Kommunen skal legge til rette for at kulturuka videreutvikles til å bli en viktig folkefest med varierte kulturinnslag Kulturuka 2016 ble gjennomført i perioden Kulturuka er et samarbeid mellom frivillige organisasjoner, næringsliv og Klæbu kommune. Det er en uke full av lokal kulturaktivitet hvor mange av kommunes innbyggere deltar. PROSJEKTER I 2016 Samordnet kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) er et tverrfaglig prosjekt som arbeider med tiltak som skal forebygge kriminalitet blant ungdom. Det systematiske og strukturerte arbeidet over tid gir resultater i form av redusert kriminalitet i målgruppa. I august kunne Klæbu folkebibliotek flytte inn i nye lokaler i tredje etasje i kulturhuset, noe som har vært svært positivt både for kommunens innbyggere og for bibliotekets ansatte. Det har vært gjennomført en prosess i samarbeid med ungdomsklubbens ansatte med inkludering av brukere, for å se på driften av ungdomsklubben. Resultatet ble presentert i utvalg for oppvekst. I forbindelse med ombygging i kulturhuset ble ungdomsklubben midlertidig flyttet til lokalene som tidligere var Grindvollen barnehage. Det planlegges at klubben skal være inne i nye lokaler i mellometasjen kulturhuset i løpet av våren Scenen i kulturhuset har gjennomgått renovering, og blitt oppgradert slik at den passer til tekniske løsninger i Klæbu treningssenter disponerer nå større arealer i kulturhuset, og har fått bedre trenings- og garderobefasiliteter. I tredje etasje, hvor både Klæbu folkebibliotek og Klæbu treningssenter har sine lokaler, er det et felles rom hvor planen er at Klæbu treningssenter skal etablere kafé. Rommet skal også kunne benyttes til folkemøter etc. Gamle festsal sitt kjøkkenområde har blitt rehabilitert og fremstår nå som nytt og oppgradert. Tilskuddsportalen ble etablert i Klæbu vinteren Det ble gjennomført kurs i bruk at portalen både for ansatte og frivillige organisasjoner. 35

90 BARNEHAGENE Barnehagene skal sørge for et godt tilbud i henhold til rammeplanen for barnehagene Rammeplanen gir styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet. Rammeplanen går nærmere inn på barnehagens samfunnsmandat, innhold i form av omsorg, lek og læring, og sju aktuelle fagområder. Barnehagene i Klæbu kommune drives i tråd med rammeplanen for barnehager. Barnehagene skal ha fokus på utvikling av kvalitet og innhold Kvalitet og innhold i barnehagene synliggjøres gjennom årsplaner og månedsplaner, som utvikles i samarbeid med barn og foreldre. Barnehagene har fokus på barns medvirkning og legger planer som gjør dette mulig. Barn, foresatte og ansatte skal ha et medansvar for å sikre et godt arbeids- og læringsmiljø, og økt trivsel i barnehagen I følge barnehagelovens 1 Formål, skal barnehagen i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig lek. Barnehagene har foreldreråd og samarbeidsutvalg for best mulig medvirkning fra foresatte. Når det gjelder de ansatte foregår det et kontinuerlig HMS-arbeid i barnehagene. Barnehagene skal videreutvikle faglige nettverk for alle ansatte Barnehagene i Klæbu har gjennom flere år hatt faglige nettverk både for det pedagogiske og det ikke-pedagogiske personalet. Dette er unikt når man sammenligner seg med andre kommuner. Nettverkene brukes for å utvikle kvaliteten og innholdet i barnehagene, og er en kompetanseheving for personalet når man samarbeider på tvers av barnehager. Det skal være et godt samarbeid mellom barnehage og barnetrinn i skolen, noe som skal sikre gode overgangsordninger Det er en felles plan for overgangen barnehage skole. Planen inneholder aktiviteter både i den enkelte barnehage, og i samarbeid med skolene. Eksempel på aktiviteter: barna besøker skolen i løpet av det året de skal begynne på skolen, deltar i fellessamlinger og skal være med på opplegget «Skrivedans». Det avholdes årlig et evalueringsmøte omkring rutinene. Barnehagene har også et nettverk for pedagoger som arbeider med skolestarterne, og som omfatter alle barnehagene i Klæbu. Barnehagene skal ha kunnskap om og delta aktivt i natur og miljøarbeid Alle barnehagene praktiserer turdag hver uke etter barnas alder og modenhet. Både på turene og ellers undres det rundt naturen og det vektlegges at barna skal bli miljøbevisste. Hesteskoen barnehage har grønt flagg, en miljøsertifisering som viser at de arbeider årlig med nye miljøprosjekter. Klæbu kommune skal ha et nært og godt samarbeid med utdanningsinstitusjonene, kommunene i NEA i samarbeid med Fylkesmannen, for å sikre kompetanseutvikling for barnehagens ansatte Det er et utstrakt samarbeid med utdanningsinstitusjonen Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH) om praksisopplæring. Flere av barnehagene tar imot studenter fra DMMH, samt elever i praksis fra videregående skoler i fylket. Videre samarbeider NEA-regionen om kompetanseheving med ulike instanser. 36

91 PROSJEKTER I 2016 NEA-regionen har utarbeidet en felles kompetanseutviklingsplan, "Sammen for framtidas barnehage i Nea", en plan som gjelder for perioden Fokuset har vært «Et godt språkmiljø for alle barn». Det er dannet prosjektgrupper i alle barnehagene og det er gjennomført kursing for alle ansatte i ulike sammenhenger. Målet er at barnehagene utvikler økt kunnskap om hvordan språk fremmer barns identitetsdanning og personlige utvikling. Språkløyper er en nasjonal strategi for språk, lesing og skriving, hvor det er ønskelig at alle norske barnehager og skoler skal delta i løpet av Alle de fire barnehagene startet med språkløyper i 2016 og benytter seg av digitale kompetansepakker. Her lærer personalet ulike måter å lese bøker på, slik at barna har best mulig utbytte av lesinga og samtidig utvikler språket sitt. Språkløyper er også et løft for KUL (kultur for lesing). Barnehagene har et tett KUL-samarbeid med biblioteket om utlån av bøker og kursing av personalet om aktiv bruk av litteratur i barnehagen. Klæbuprosjektet psykisk helse i barnehagen: Prosjektet er et samarbeid med Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Midt-Norge). Målet for prosjektet er å heve kompetansen til alle ansatte i barnehagene om temaet psykisk helse hos førskolebarn, med vektlegging av forebygging og tidlig intervensjon (tidlig innsats). Prosjektet startet i 2012 og er planlagt avsluttet med en forskningsrapport i Prosjektet blir lokalt drevet i samarbeid med helse- og familietjenesten. De private barnehagene deltar også. I 2016 har barnehagene gjennomført metoden «Med blikk på barnet» - en systematisk observasjonsmetode for hele personalgruppa. Alle i personalgruppa har fått opplæring i metoden. Et viktig mål med prosjektet er at det skal knytte tettere bånd mellom barnehagene i kommunen og hjelpeapparatet. Prosjektet Ledelse for læring er utviklet ved DMMH i samarbeid med Universitetet i Bergen og Høgskolen i Nord- Trøndelag. Klæbu kommune deltar sammen som referansekommuner sammen med kommunene Trondheim og Bergen, og utgjør en del av praksisfeltet. Det har vært gjennomført forskning på pedagogisk leder sin rolle som leder i barnehagen, og det drives aksjonsforskning ved to av barnehagene. Her ses det på hvordan ulike aksjoner kan føre til læring i personalgruppa. Formålet med prosjektet er i hovedsak å undersøke hvordan ledelse påvirker læringsprosesser i barnehagene. Prosjektet ble avsluttet høsten GRUNNSKOLENE Det er tre grunnskoler i Klæbu kommune: to barneskoler, Sørborgen skole og Tanem skole ved Tanem oppvekstsenter, trinn, og Klæbu ungdomsskole, trinn. Antall elever Tanem oppv.senter Sørborgen skole Klæbu ungd.skole Totalt Elevtallet har i 2016 vist en svak reduksjon. Nedgangen er ved Sørborgen skole. Både Tanem skole og Klæbu ungdomsskole har fått flere elever. I perioden 2011 til 2016 er tendensen totalt for skolene en mindre reduksjon, som ikke veies helt opp av en stabil vekst i antall elever ved Tanem skole. 37

92 Resultater Elevene i Klæbu kommune har gode resultater på nasjonale prøver. Skolene bruker resultatene aktivt for å vurdere egen praksis og den kunnskapen det gir om den enkelte elev. Det er god sammenheng mellom standpunktkarakterer og resultater på eksamen. Skolene satser i fellesskap aktivt på å videreutvikle vurderingsarbeidet slik at dette bidrar til elevenes læring. Utviklingsarbeid "Vurdering for Læring" er et felles satsningsområde for alle skolene i Klæbu. Det foregår i regi av Utdanningsdirektoratet (U.dir.). Det er første gang på lang tid at skolene satser sammen. Rådmannen tror dette vil ha stor effekt på elevenes læring fra klasse. Dette er en satsing på arbeidet med å legge til rette for en vurderingspraksis som i større grad understøtter og bidrar til læring. I og med at alle skolen deltar, bidrar satsingen til økt samarbeid og en bedre felles forståelse i de tre skolene. Skolen skal prioritere kompetanseheving for alle ansatte for å sikre høy kvalitet på faglig kompetanse, vurderingskompetanse, relasjonskompetanse og pedagogisk-didaktisk kompetanse. Videreutdanning av lærere, jf. regjeringen/u.dir. sitt program Kompetanse og kvalitet, fortsatte i lærere med representasjon fra alle skolene, har deltatt. Skolene er praksisskoler. Dette innebærer et tett samarbeid med Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), nå NTNU. Det mottas jevnlig lærerstudenter i praksis, og kommunens praksislærere er jevnlig på HiST/NTNU for faglig og metodisk oppdatering. Det skal være et godt samarbeid mellom barnehage og skolens barnetrinn og mellom skolens barneog ungdomstrinn. Dette skal sikre gode overgangssituasjoner Se under barnehagene over. Det er gode rutiner for overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn. Den enkelte skole: Sørborgen skole viderefører arbeidet med "Et godt læringsmiljø", med bakgrunn i skolens egen veileder. Elevundersøkelsen 2016 viser at arbeidet må vektlegges kontinuerlig for å opprettholde det som er grunnlaget for all læring, trivsel og sosial inkludering. Trivselslederprogrammet, der elevene selv organiserer aktivitetene i friminuttene, går inn i sitt femte år. Dette programmet er en stor suksess for skolen og elevenes skolemiljø. Skolen driver aktiv kompetanseheving innen "Vurdering for læring ". Dette er et felles satsningsområde for alle skolene. Etter prosjektperioden i regi av U.dir. fra , er alle lærere nå med i nettstudiet om temaet. Målet er en vurderingspraksis som bidrar til elevenes læringsutbytte ved å gi gode tilbakemeldinger underveis i læringsprosessen. Resultatene på elevundersøkelsen viser at elevene opplever en endring i praksis. Skolen legger vekt på tidlig innsats og de grunnleggende ferdighetene i opplæringen. Prosjektet "Skrivestien" er avsluttet, men arbeidet videreføres med stort engasjement. Lokale planer for skriving og lesing er under utvikling. Tanem skole vektlegger arbeidet med elevenes læringsmiljø med utgangspunkt i den kompetansen de har fått gjennom deltakelsen i Webster Stratton (De utrolige årene). Skolen vektlegger arbeidet med god klasseledelse som en strategi for å inkludere alle elever i fellesskapet. Det er utarbeidet en plan for arbeidet med vurdering for læring for alle trinn. Vurderingsområdene settes også inn i de lokale læreplanene. Klæbu ungdomsskole har videreført arbeidet etter å ha deltatt i satsingen "Skolebasert kompetanseutvikling/ ungdomstrinn i utvikling". Skolen er nå aktivt med i kommunens utviklingsarbeid innen vurdering for læring. Det er spennende at barne- og ungdomstrinnet har vurdering for læring som felles prosjekt. På ungdomsskolen virker 38

93 arbeidet inn på flere områder. Mest synlig er gjennomføringen av underveisvurdering uten karakter på 8. trinn. Elevundersøkelsen viser betydelig fremgang på spørsmålene knyttet til vurdering, og lærerne gir på samme måte uttrykk for at nye måter å jobbe med vurdering på, har mange positive effekter. Når det gjelder arbeidet med elevenes læringsmiljø satser Klæbu ungdomsskole fortsatt på Respektprogrammet. Elevundersøkelsen viser god trivsel også i Tallet på mobbetilfeller går ned. Det arbeides for å redusere forskjellen mellom klassene og for å fjerne faktorer som kan bidra til at elevene ikke har det trygt og godt på skolen. C. TJENESTEOMRÅDE HELSE OG OMSORG Tjenesteområdet helse og omsorg består av enhetene hjemmetjeneste, sykehjem, kjøkken, helse- og familietjeneste og kommunale NAV-oppgaver. Klæbu kommune vil få store demografiske endringer frem mot 2030, med en 2,5-dobling av innbyggere over 80 år og en 70 % -vekst i innbyggere over 90 år sammenlignet med dagens situasjon. Tjenesteområdet har startet tilpasningene for å kunne imøtekomme det økende antall eldre, hvor hovedstrategien for å møte utfordringene er tidlig innsats, hverdagsmestring, velferdsteknologi, samt tilrettelegging av møteplasser/aktivitetstilbud i et nært samarbeid med frivillige og brukerrepresentanter. Klæbu kommune deltar i flere interkommunale samarbeid innen helse- og omsorgsområdet med kommune Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim. Dette gjelder legevakt, krisesenter, kriseteam, barnevernsvakt, prosjektene Menn i helse» og «Helsa MI+ - avstandsoppfølging av kronisk syke», kommunal akutt døgnenhet (KAD), akutt oppsøkende behandlingsteam (ACT-team), trygghetsalarm og nødnett. Tiltak som er under planlegging er blant annet utvikling av legevakta til helsesvakt. PROSJEKTER I 2016 Frisklivs-, lærings- og mestringstilbud Klæbu kommune tilbyr ulike frisklivs-, lærings- og mestringstilbud, hovedsakelig i regi av psykisk helsetjeneste og rehabiliteringstjenesten. Tilbud som ble gitt i 2016 er «selvhevdelsesgrupper» og «gruppetilbud for depresjonsmestring», samt aktivitetstilbud individuelt eller i gruppe for mennesker med psykiske vansker og fallforebyggende gruppe for eldre. I 2016 deltok Klæbu i et samarbeidsprosjekt med utarbeidelse av en håndbok for etablering av diagnoseuavhengige lærings og mestringstilbud. I den forbindelse samarbeidet Klæbu med Trondheim kommune ved å tilby gruppetilbudet «Mestringskurs», for å bistå personer med å håndtere langvarige helseutfordringer i hverdagen ved å ha fokus på mentale prosesser. Dagaktivitetstilbud for hjemmeboende seniorer og eldre Klæbu kommune mottok tilskuddsmidler til opprettelse av et dagaktivitetstilbud for hjemmeboende seniorer og eldre i 2016, for å motvirke ensomhet og passivitet. Tilbudet blir gitt i et samarbeid mellom rehabiliteringstjenesten og Frivilligsentralen, og er etablert på kulturhuset med åpningstid fire dager i uka. Innholdet i tilbudet blir utviklet i samarbeid med aktive brukerrepresentanter. Tilbudet har vært godt besøkt med opptil 70 oppmøter pr uke, og resultat av spørreundersøkelse viser at brukerne er godt fornøyde med tilbudet. Tilbud til personer med demens og deres pårørende Kommunen har utarbeidet demensplan, det er gitt tilbud om pårørendeskole og det er gjennomført kompetanseutviklingsprogrammet «ABC demens». I 2016 ble det videre opprettet et dagaktivitetstilbud for personer med demens, finansiert med tilskuddsmidler fra helsedirektoratet. Dette blir videreutviklet og utvidet i Velferdsteknologi 39

94 Det er utarbeidet en plan for innføring av velferdsteknologi med tiltak som skal gjennomføres i Målsettingen er at Tusendelsprosjektet skal iverksettes innen Det ble gjennomført brukerundersøkelser for pasienter på sykehjemmet og deres pårørende, samt for brukere med psykisk utviklingshemming i Resultatene viste at brukerne, beboerne og pårørende var fornøyde, sett i forhold til landsgjennomsnittet. KLÆBU SYKEHJEM Klæbu sykehjem har nå 37 plasser, hvorav ett er dobbeltrom som hovedsakelig benyttes av pasienter på rulleringseller korttidsplass. Enheten Klæbu sykehjem består av: Somatisk avdeling (Vikingveien 10) Demensavdeling (Vikingveien 18) Hjemmesykepleie Type tjeneste Endring Langtidsopphold Korttid/rulleringspl Avlastning Dag-/nattopphold Hjemmesykepleie Hverdagsrehabilitering 19 Trygghetsalarm Betalingsdøgn St.Olavs Betalingsdøgn Selli 63 Fra april 2015 inngikk Klæbu kommune avtale vedrørende kjøp av en plass ved Selli, som har vært i bruk fullt ut siden oppstarten. Fra 2016 er det i tillegg kjøpt 63 døgn. Antall aktive vedtak pr Hverdagsrehabilitering = antall vedtak gjennom hele året. Enheten har hatt stor nytte av det interkommunale samarbeidet om kommunal akutt døgnenhet (KAD) på Øya Helsehus i Trondheim og bruk av plasser ved Selli rehabiliteringssenter, som er avlastende for kapasiteten i sykehjemmet. Kommunens strategi har vært å vri tjenesteproduksjonen fra institusjon til hjemmebasert omsorg. Dette oppnås ved å videreutvikle et forebyggende og rehabiliterende tankesett i kommunens omsorgstjenester. Hjemmesykepleien og rehabiliteringstjenesten har implementert hverdagsrehabilitering som et tilbud til pasienter i målgruppen. Tilbudet har som mål å øke hjemmeboende sine evner til å greie seg selv i det daglige, blant annet ved hjelp av intensive perioder med trening. Evaluering av tiltakene viser nedgang i hjelpebehov, bedre opplevd helse og bedring i de fysiske testene. Brukerne har stort sett nådd målene de satte seg før tiltaket ble igangsatt. I tillegg uttrykker de ansatte at det er en meningsfull måte å arbeide på. Sykehjemmet samarbeider med Klæbu Industrier, menighetene i kommunen, diakonen og frivillige om ulike aktivitetstilbud etter oppsatt plan. Det har også vært forestillinger i forbindelse med kulturell spaserstokk. Frivilligsentralen, barnehagene og ungdomsskolen er viktige og positive bidragsytere i dette arbeidet. 40

95 HJEMMETJENESTEN Ny omsorgsbolig ble ferdigstilt innen utgangen av 2016 (Vikingveien 22), bestående av 22 leiligheter. Tre av de tidligere botiltak er flyttet til den nye omsorgsboligen. Hjemmetjenesten er fra 2017 organisert med til sammen 4 botiltak i form av omsorgsboliger med personalbase. Antall vertskommunebrukere er nede i 10, og vil naturlig bli mindre etter hvert. Personalet som arbeider i botiltakene gir også tjenester til andre i nærområdet som er innvilget praktisk bistand som hjemmehjelp eller bo veiledning. Type bistand eller tjeneste Endring Praktisk bistand Praktisk bistand og opplæring i bolig Brukerstyrt personlig assistanse Omsorgslønn Avlastning utenfor institusjon Støttekontakt Langtidsplass i institusjon Antall aktive vedtak pr Tallene viser en økning i perioden av antall personer med praktisk bistand i hjemmet/hjemmehjelp, noe som er naturlig som følge av den demografiske utviklingen som skjer, med en foreløpig relativt svak økning i de eldste aldersgruppene. Antall mottakere av omsorgslønn fortsetter å øke, og må sees i sammenheng med dreining til mer hjemmebaserte tjenester. HELSE- OG FAMILIETJENESTEN Helse- og familietjenesten (HFT) yter tjenester etter opplæringsloven, barnevernloven og lov om kommunale helseog omsorgstjenester. HFT besto i 2016 av åtte deltjenester: pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), barneverntjeneste, psykisk helsetjeneste, helsestasjons-, skolehelse- og jordmortjeneste, rehabiliterings- og habiliteringstjeneste, rustjeneste, startlån/bostøtte og legetjeneste. Enheten har i 2016 hatt fokus på å videreutvikle tverrfaglige samhandlingsrutiner for å kunne gi helhetlige og koordinerte tjenester til innbyggere som har behov for det. Videre har enheten arbeidet med utvikling og kvalitetsforbedringer. Flere prosjekter og tiltak er i igangsatt eller videreført, med intern eller ekstern finansiering. Samhandling utsatte barn og unge Klæbu kommune har etablert gode samhandlingsstrukturer mellom oppvekst og helse- og familietjenesten, med ressursteam i barnehager og skoler. Videre er det etablert et tverrfaglig skoleteam på ungdomsskolen for å bidra til at utfordringer rundt elever med begynnende eller stort skolefravær avdekkes tidlig for å forebygge frafall i videregående skole. Foreldreveiledning Familiestøttene tiltak har vært et satsingsområde for å styrke det forebyggende arbeidet. Fire ansatte fra psykisk helsetjenesten og barneverntjenesten tar videreutdanning som foreldreveiledere innen programmet De Utrolige Årene (Webster Stratton). Gjennom utdanningen tilbys foreldreveiledning i grupper. Foreldreveilederne vil kunne benyttes både som tidlig innsats og som et hjelpetiltak i barnevernet. Pedagogisk-psykologisk tjeneste har arbeidet målrettet og systematisk med interne strukturer og rutiner i tråd med forvaltningslovens føringer og fylkesmannens anbefalinger. Fokuset har vært, i samarbeid med skole og barnehage, å 41

96 snu deler av det individrettede arbeidet til mer systemrettet arbeid. PP-tjenesten har vært sentral i arbeidet med å videreutvikle de tverrfaglige samhandlingsstrukturene internt i enheten og med andre samarbeidspartnere i oppvekstsektoren. Barneverntjenestens formål er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvillkår. Barneverntjenesten deltar i etablerte samhandlingsstrukturer i barnehage, skole og i HFT. Tjenesten deltar i større grad i det forebyggende arbeidet, blant annet ved foreldreveiledningsgrupper. Tilbudet i psykisk helsetjeneste består av samtaler, hjemmebesøk, koordinering av behandlingstilbud, veiledning, kurs og undervisning. Med utgangspunkt i den enkeltes behov gis det tilbud med vekt på egne ressurser og mestring for å støtte opp under den enkeltes ansvar for eget liv. Tjenesten har arbeidet med å dreie en større del av tilbudet fra individ- til grupperettede tiltak, samt veiledning av samarbeidende instanser. Helsestasjons-, skolehelse- og jordmortjenesten i Klæbu gir tilbud til gravide, barn og foreldre ved helsestasjon, samt skolehelsetjeneste på barne- og ungdomsskolene. Kommunen følger de nasjonale føringer og anbefalt program for helsestasjon og skolehelsetjenesten. Helsestasjonen ligger langt under normtallene for bemanning, og kommunen har ikke benyttet de statlige styrkningsmidlene som er overført i rammetilskuddet til kommunen i perioden til det tiltenkte formålet. Dette har spesielt rammet skolehelsetjenestens tilbud og tilgjengelighet. Rehabiliterings- og habiliteringstjenesten består av fysio- og ergoterapitjenesten, samt dagaktivitetstilbud for hjemmeboende seniorer. Henvendelser til tjenesten fortsetter å øke fra år til år som en følge av samhandlingsreformen og raskere utskrivning fra sykehus. Kompleksiteten i saker økes og kommunen må håndtere større faglige utfordringer enn tidligere. Dette stiller større krav til kompetanse og god tverrfaglig samhandling. Det har blitt utarbeidet en prioriteringsnøkkel som et styringsverktøy og for å sikre kvalitet i prioritering av saker. Rustjenesten tilrettelegge det for likemannsarbeid, hvor brukerne ut fra egen erfaring hjelper hverandre med motivasjon og gjennomføring. En stor del av oppfølgingsarbeidet med rusmiddelavhengige foregår ved tiltaket Treffstedet, hvor det fokuseres på endring i livsstil og egenmestring. I 2016 har flere brukere fått økonomisk rådgivning og praktisk bistand til bruk av nettbank, hjelp til å kontakte kreditorer og planlegging av sin personlige økonomi. Type opphold eller tjeneste Endring PPT- registrerte brukere i løpet av året Barnevernstjenesten - antall mottatte meldinger Psykisk helsetjeneste - brukere i løpet av året Psykisk helsetjeneste - nye henvisninger ila året Helsestasjon - antall fødsler Helsestasjon - antall brukere 1-5 år Ergoterapi Fysioterapi Treffstedet - gj.sn. antall besøkende per åpningsdag Rustjenesten - gj.sn. oppfølging av LAR-pasienter Antall aktive vedtak pr Tabellen over viser i første rekke at rehabiliteringstjenesten har fått merke intensjonene ved samhandlingsreformen. Barneverntjenenesten har hatt en stor økning i antall mottatte meldinger. Dette gjenspeiles i kostnadsveksten. Økningen i PPT skyldes hovedsakelig at det er passive saker som skal avsluttes. 42

97 KJØKKEN Kommunens institusjonskjøkken produserer fullkost til Klæbu sykehjem. Enheten driver catering i et åpent marked, samt levering av varm lunsj til barnehagen ved Tanem oppvekstsenter. Utviklingen går mot flere kunder og brukere med særskilte behov, herunder allergener, noe kjøkkenet møter ved å utvikle bedre kompetanse på området. Type tjeneste Endring Matombringing (per hvert år) Varm lunsj Tanem barnehage (gjennomsnitt) NAV KLÆBU Enheten har ansvaret for arbeids- og velferdsetatens tjenester i Klæbu kommune. NAV Klæbu var ved utgangen av 2016 bemannet med 3 kommunale årsverk (i tillegg til de statlige), samt leder i 30 % (70% statlig). Det har i løpet av året vært reduksjon i arbeidsledigheten, hvor NAV Klæbu har hatt mange deltakere på arbeidsrettede kurs og tiltak. Den offisielle statistikken viste ved utgangen av 2016 en arbeidsledighet på 2,2 %. Det er gjennom hele året arbeidet godt med å avklare brukere som mottar arbeidsavklaringspenger. Antall med uføretrygd har også vært stabilt, og bruk av graderte løsninger ser ut til å fortsette. Hovedmålet til NAV er flere i arbeid og aktivitet og færre på trygd og stønader. NAV Klæbu har i 2016 hatt god måloppnåelse på sentrale indikatorer på dette feltet. Det har også i 2016 vært en økning i antall tilfeller av og utgifter til økonomisk stønad. Tallene for 2016 viser at det er utbetalt totalt 5,8 mill. kr (4.6 mill kr i 2015). Det inkluderer utgifter til livsopphold, husleie, etablering, strøm, tannbehandling, kvalifiseringsstønad og nødbolig. En kan spore en økning i antall tilfeller og i stønadslengden. Mottakere av økonomisk stønad følges tett opp og tildeling av ytelser skjer etter grundig saksbehandling. Gjeldsrådgivning og disponeringsavtaler i NAV stiller store krav til de ansattes kompetanse og er et tidkrevende arbeid. Det foreligger ikke tallfestet materiale for hvor mye tjenesten opplysning, råd og veiledning benyttes. Alle som er i kontakt med NAV mottar på et eller annet vis råd og veiledning, ved at de henvender seg til mottaket, via telefon, elektronisk eller i form av oppfølgingstjenester. Det drives et utstrakt arbeid på området. Midlertidig botilbud ble benyttet i 2 tilfeller i NAV Klæbu disponerer en kommunal nødbolig som har vært benyttet store deler av året. Kvalifiseringsprogrammet skal spesielt bidra til at langtidsmottakere av økonomisk stønad gradvis skal bli selvhjulpne. Det er ved utgangen av 2016 fire deltakere på kvalifiseringsprogram. Type tjeneste eller stønad Endring Økonomisk stønad - antall mottakere ila. året Gjeldsrådgivning- saker pr Midlertidig botilbud - antall tildelt i løpet av året Kvalifiseringsprogrammet - brukere per Tallene i de to første radene avspeiler den omtalte økningen i antall og omfang når det gjelder økonomisk stønad. 43

98 D. PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK Tjenesteområde plan, eiendom og kommunalteknikk (PEK) består av enheten drift og vedlikehold, samt kommunalsjefens stab. Stabens oppgaver er i hovedsak knyttet til områdene reguleringsplan, miljø, eiendomsforvaltning, landbruk, veg, vann, avløp, byggesak, kart og oppmåling. Området har 11,4 stillingshjemler, hvorav 6,1 stillinger er selvkostfinansiert via gebyrer. Utfordringene man står overfor på tjenesteområdet både på kort og lengre sikt er todelt. Det ene forholdet er tilstrekkelig med tid til å utføre de oppgavene man blir tillagt, det andre er at det er utfordrende å holde høy faglig kvalitet. Innen de fleste fagområdene er det mindre stillingsandeler, helt ned mot 20 % slik at hver enkelt har eneansvar for flere fagområder. PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK & FELLESUTGIFTER TEKNISK OMRÅDE (420 & 499) PLAN- OG MILJØSAKER: De største oppgavene innenfor plan og miljø er knyttet til utarbeidelse og behandling av planer etter plan- og bygningsloven. Utviklingen de siste 3 årene har vært slik: Plantype Høring Vedtatt Høring Vedtatt Høring Vedtatt Kommuneplan/ delplan Reguleringsplaner derav private Høring betyr høringsfrist dette året Det har ellers vært behandlet 2-3 mindre reguleringsendringer pr. år. Antall dispensasjonssaker til politisk behandling har vært noe økende de senere årene. I 2015 hadde vi 14 saker til behandling, mens i 2016 var det 11 saker. Det behandles normalt 1-3 utbyggingsavtaler per år, avhengig av byggeaktiviteten i kommunen. I 2016 var det ingen. Følgende konkrete arbeidsoppgaver og prosjekt har hatt mye oppmerksomhet i 2016: Plansaker Kommunedelplan for Vassfjellet Reguleringsplaner for massetak, steinbrudd, grustak og massedeponi Sentrumsutredning Andre reguleringssaker-lauvåsen, Haugamyra/Stormyra Deponiveileder (gjennom IKAP) Kontrolloppgaver-Tanem Adressering og navnsetting 44

99 Miljøsaker Miljøvurderinger har vært en stor del av arbeidet med kommunedelplan for Vassfjellet og ellers i behandling av reguleringsplaner, da spesielt for steinbrudd, grustak og massedeponi. Her nevnes spesielt naturverdier, trafikk, støy, støv og avrenning. Arbeid med lokal forskrift om åpen brenning mm. Prøvetaking, vannkvalitet i vannforekomster Vannområde Nea-Nidelva, deltakelse i arbeidsgruppe. Mål. God økologisk og kjemisk tilstand i alle vannforekomster i vannområdet. Forvaltningsplan for vannforekomster i Klæbu. Energi- og klimaplan, tiltaksdel-vurdering av status. Kontrolloppgaver- knyttet til massedeponi og masseuttak, spesielt i forhold til naturverdier, støy, støv og avrenning. Forsøplingssaker Andre forurensningssaker Nidelvstien, skiløype Tiller Vassfjellet Diverse Kommunereform Sikring av kvikkleireområder, med fokus på sentrum/hallset-området De fleste av disse arbeidsoppgavene er tverrfaglig samarbeid. Utfordringen framover er først og fremst å sikre god nok framdrift og kvalitet på arbeid med: Videre regulering av fv. 704, masseuttak og deponi, boligprosjekter og eventuelt hestesportssenter Prinsipper for videre regulering og utbygging av sentrum og Hallset-området Avtaler knyttet til utbygging Kontroll med uttak og deponi NÆRING: Arbeidsområdet omfatter administrasjon og utbetaling av driftstilskudd til Klæbu Næringsforum AS og NIT (Næringsforeningen i Trondheimsregionen). Avtalen mellom Klæbu Næringsforum AS og Klæbu kommune innebærer at all forberedende saksbehandling av søknader om støtte fra det kommunale næringsfondet skal utføres av daglig leder i Klæbu Næringsforum AS, herunder nødvendig kvalitetssikring av søknadene. Innstilling til støtte gjøres av forumets styre før disse oversendes for endelig vedtak i fondsstyret (formannskapet). Det er for 2016 i behandlet og utbetalt støtte fra næringsfondet til 5 søkere. Totalt er det utbetalt kr ,- i tilskudd og gitt tilsagn for ytterligere kr. Pr er fondskapitalen på vel 2.7 mill. BYGGESAK: Her behandles søknader om bygge- og anleggstiltak og naturinngrep som er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven og ulike særlover. Kontoret har i 2016 behandlet ca. 62 nye byggesaker, mot ca. 90 i Her håndteres også søknader om utslippstillatelser i samarbeid med VVA-kontoret. 45

100 Vi har egen tilsynsgruppe hvor vi arbeider tverrfaglig. Utover løpende kontroll er det også ført utvidet tilsyn med 18 igangsatte tiltak, med særskilt fokus på masseuttak, massedeponier og brannsikkerhet. Disse er spesielt ressurskrevende. Pga. arbeidsmengden har kommunen engasjert et konsulentselskap for bistand i tilsynsarbeidet med masseuttak og massedeponier. I tillegg føres det en del tilsyn i andre byggesaker både med stedlig tilsyn og dokumenttilsyn. Utfordringer knyttet til tilsyn er at det er tidkrevende, både faglig og pga. langtekkelige prosesser. Byggesakskontoret har i 2016 behandlet flere arbeidskrevende, konfliktfylte saker med klagebehandlinger fram til endelig avgjørelse av Fylkesmannen. Nytt web-basert kartinnsynsverktøy, både for publikum og saksbehandlere internt, er videreutviklet og tatt i bruk for enklere saksbehandling og lett tilgang til stedfestet informasjon. Kontoret har ansvar for kommunens planarkiv som blir gjort tilgjengelig gjennom kommunens kartløsning på hjemmesida. Planarkivet holdes løpende ajour med nye reguleringsplaner, reguleringsendringer og kommuneplan med tilhørende dokumenter. Kontoret har også deltatt i GEOVEKST sammen med Kartverket for å gjennomføre nytt kartleggingsprosjekt for 2016 med flyfotografering og ajourføring av kartverket. Prosjektet er gjennomført og nye oppdaterte kartdata blir tilgjengelig i mars KART OG OPPMÅLING: Oppgaver her er å behandle søknader om fradelinger og oppretting av nye eiendommer og seksjoner. Oppmåler er også matrikkelfører og besørger ajourhold av eiendomsregistret (Matrikkelen) og mange av de andre digitale kartdata-sett som kommunen har ansvar for. I 2016 ble det opprettet 42 nye matrikkelenheter. Dette er en økning på 22 enheter fra året før, og skyldes hovedsakelig at flere festetomter på Finnmyra ble innløst. Det ble foretatt 2 sammenslåinger av eiendommer i 2016, mot 6 i Det ble opprettet 27 nye seksjoner i 2016, mot 25 i Av andre oppgaver kan nevnes grenseoppganger, utstikking og innmåling av tiltak, ajourhold av gårdskart, innmåling av nye eller omlagte veger. Saksbehandler har også en sentral rolle i prosjektet med å kartlegge VA-nettet. Det brukes også mye tid på å rette feil mellom matrikkel og grunnbok, og oppretting av gamle feil ved omlegging av kommunegrense mellom Klæbu og Melhus. Dette har sin bakgrunn i gamle jordskiftesaker. LANDBRUK: Behandler fortløpende saker som bl.a. gjelder omdisponering og fradelinger av arealer, konsesjon, bo- og driveplikt, ajourhold av gårdskart, landbruksregister, skogbruksplaner og skogsbilveger. For skogbrukssaker består saksbehandlingen mye av oppfølgingen av skogeiernes skogfondskonti, utbetaling av tilskudd og kontroller/tilsyn i henhold til regelverket. Kommunens skogbruksansvarlig har også ansvar for rentemidlene fra skogfondsordningen. Kommunen er aktiv deltaker i Nidaros Skogforum, som omfatter kommunene Trondheim, Klæbu, Malvik, Stjørdal, Meråker, Selbu og Tydal. Skogforumet har en person ansatt i 80 % stilling som skogpådriver i regionen for å kunne øke og bedre skogbruksaktiviteten. I løpet av 2016 har det blitt vedtatt hovedplan for skogsbilveger for Klæbu kommune. Siden 2014 har kommunen kjøpt 15% saksbehandlingstjenester fra landbrukskontoret i Trondheim kommune. 46

101 VILTFORVALTNING: Fagområdet bistår i saksbehandlingen etter viltloven, og skal kunne avveie hensyn mht. beitedyr og jaktbart vilt. Viltforvaltningen innebærer bl.a. å fastsette jaktvald, tildeling av fellingskvoter, utstedelse av fellingstillatelser på jaktbart vilt og innkreving av fellingsavgifter til kommunalt viltfond. Videre har kommunen ansvaret for ettersøksjakt og håndtering av fallvilt, hvor størstedelen av oppdragsmengden dreier seg om påkjørt og skadet vilt. Det ble i 2016 revidert og vedtatt ny 3-årig bestandsplan for hjortevilt som gir grunnlag for fellingskvoter for elg og hjort. På bakgrunn av dette arbeidet ble også lokal forskrift for minstearealer endret for å kunne ta ut noe mer av den økende hjortestammen i kommunen. I 2016 ble det registrert utbrudd av hjorteviltsjukdommen CWD (Cronical Wasting Disease) i nabokommunen Selbu. Utbruddet i Selbu og på Hardangervidda i 2016 er det første registrerte tilfellet i Europa noensinne. Klæbu var tilknyttet opplegg fra Mattilsynet og NINA med innlevering av hoder fra voksne dyr for hjerneprøver. Ingen av de prøvetatte dyrene i Klæbu hadde påvist sjukdom. Kartleggingen vil fortsette i Kommunen er deltakere i interkommunalt samarbeid om rovviltforvaltning, hvor Holtålen kommune er vertskommune. PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK VVA (421) Området er ansvarlig for saksbehandling innen fagområdene veg, vann og avløp, både investeringer og drift. I tillegg hører utarbeidelsen av trafikksikkerhetsplaner inn under dette ansvarsområdet. Man har et nært samarbeid med enheten drift og vedlikehold. VEG: Budsjettet for drift av veg er ca. 4 millioner kroner årlig. Investeringsbudsjettet er noe varierende fra år til år. Trafikksikkerhet: Ny trafikksikkerhetsplan for setter fokus på Tanem oppvekstsenter fra og med Det er bevilget tilskudd fra fylket til å gjennomføre en ombygging av busslomme ved Prestegårdskrysset. Dette måtte avventes til 2017 grunnet avklaringer av grunnforhold, og at det skulle ses i sammenheng med VA-omlegging i området for å gjøre prosjektet rimeligere. Mindre trafikksikkerhetstiltak ble utført, som fartsdempere. Asfalteringsprogram: Det avsettes 1,2 millioner kroner til dette hvert år. Langelandsvegen ble asfaltert i henhold til plan. Finnmyrvegen står for tur i Driftstiltak: Ny driftskontrakt for veglys ble oppstartet i Dette er samme operatør som i Trondheim kommune. Planlegging og prosjekter: Forberedende vegtiltak ble startet opp i Amundsdalen i 2016 i forbindelse med et kombinert sikrings- og VAprosjekt mot Trondheim. Det vil bli sluttført i år, og vil komme alle trafikanter til gode. Dette gjelder også Haugdalen der det også vil bli gjort vegforbedringer i forbindelse med et VA-prosjekt og sikringsarbeider. De siste forberedelsene før ombygging av ny 704 gjennom Skjøla ble gjort. Dette vil komme til utførelse i 2017 og

102 VANN: Vannområdet omsatte for ca. 8,5 millioner kroner i 2016 og fikk et overskudd på ca. 0,5 mill. Overskuddet avsettes på eget fond. I 2016 ble det vedtatt en lokal forskrift som innebærer at man i større grad skal betale etter faktisk forbruk. Fortsatt er det mulig å betale etter størrelsen på boenheten, men dette vil bli forholdsmessig dyrere. Som følge av dette forventer det at flere vil installere vannmåler Endringen fikk først full virkning fra Videre ble det bestemt å stimulere til å installere vannmålere ved å gi en kompensasjon på kr 2000 per abonnent. Man ser allerede en tendens til at flere velger å installere vannmålere og slik påvirke sin egen gebyrsituasjon. Driftstiltak: Ny vannforsyningsplan ble det arbeidet mye med i Det ble laget ny risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for vannverket, samt at beredskapsplanen er oppdatert. Beredskapsøvelse ble avholdt. Innbyggervarslingssystemet Varsling 24 er innført med godt resultat. Dette gjør at innbyggerne kan varsles på en enkel og kjapp måte om bl.a. større og mindre avbrudd i vannforsyningen. Planlegging og prosjekter: Reservevannløsning mot Trondheim er det klart største og mest krevende prosjektet i Det har vært under prosjektering i lang tid og gjennomføringen ble påstartet på slutten av 2016 og vil pågå til 2018/2019. Se også under avsnitt "avløp". VA-Haugdalen er et annet stort prosjekt som ble planlagt og gjennomføringen påstartet på slutten av Dette er en del av et større sikringsarbeid i regi av NVE. Tiltaket vil på sikt styrke vannforsyningssystemet sørover fra sentrum mot Stuggugrenda og samtidig sanere en asbestledning. Se også under avsnitt "avløp". AVLØP: Avløpsområdet omsatte for ca. 9 mill i Avløpsområdet fikk et underskudd på ca. 1,8 mill. Dette salderes mot tidligere avsetninger/fond. Driftstiltak: Det ble utarbeidet ny avløpsplan i Det er foretatt en del utskifting av rør og kummer. Planlegging og prosjekter: Avløp mot Trondheim er det største prosjektet i VA-Haugdalen er et stort prosjekt som ble planlagt og påstartet på slutten av Dette tiltaket skal redusere overløp fra eksisterende pumpestasjon til et minimum og samtidig forberede avløpspumping nordover gjennom sentrum til Trondheim i stedet for ned til Ostangen. Det vil samtidig klargjøres for videreføring av avløp sørover mot Stuggugrenda for framtidig påkobling. 48

103 EIENDOMSKONTORET (422) Eiendomskontoret omfatter drift av kommunens utleieboliger, administrasjonsbygg, forvaltning og drift av utmarkseiendommer, bortfeste av boligtomter og salg og kjøp av eiendommer og tomteareal. Kommunen disponerer 81 utleieboliger per , hvorav 3 leiligheter i Nordalstunet borettslag, 2 leiligheter i Rydlandstunet borettslag og 6 hybelleiligheter i Vikingveien 16. Nye omsorgsboliger i Vikingveien 22, med i alt 20 nye leiligheter, ble tatt i bruk i desember. Omsorgsboliger i Skarpsnovegen ble fra samme tidsrommet fraflyttet. Disse skal kondemneres og vil ikke bli leid ut videre. Leieforholdene er for øvrig preget av stabilitet. Beleggsprosenten var i 2016 på 93 %. Utleieenhetene har en gjennomgående nøktern standard. Boliger tildeles av tjenesteteamet etter en individuell vurdering av behov. Samlede leieinntekter var i 2016 på 4,3 mill. Det er for øvrig grunn til å bemerke at slitasjen på enkelte leilighetstyper er økende. Dette skyldes bl.a. røffere bruk, og medfører igjen økt press på vedlikeholdsbudsjettet. Det vil også for årene framover være betydelige utfordringer knyttet til å holde standarden på et akseptabelt nivå. Kommunen eier landbruks- og utmarksarealer på ca da. Her er det inngått jordleieavtaler som sørger for at dyrkede arealer blir drevet og kultivert. Kommunen bortfester tomter på Sagmyra/Brannåsen, Brøttemsåsen og deler av Finnmyra. Samlet hadde kommunen pr festekontrakter på arealer kommunen selv fester av grunneiere. På Finnmyra, der Opplysningsvesenets fond er grunneier, har 12 av festerne innløst sine tomter i Dette vil gi kommunen netto besparelse i festeavgiften fra og med Dette skyldes at avgiften kommunen betaler til grunneier for dette arealet er høyere enn den kommunen kan kreve inn fra festerne. Det er i 2016 kjøpt en leilighet samt solgt en mindre skogsparsell fra kommunes eiendom Hallset. ENHET FOR DRIFT, OG VEDLIKEHOLD (DOV) (460, 475 OG 480): DOV har ansvaret for drift og vedlikehold av alle kommunale bygg, veier, vann- og avløpsanlegg, samt bistår enhetene i deres utbyggingsprosjekter prosjekter. Andre enheter bestiller tjenester de ønsker utført. BYGG: Klæbu kommune eier en bygningsmasse på ca m2 som må vedlikeholdes. vaktmestertjenesten består av 4,2 årsverk, og utfører det meste av daglig vedlikehold samt mindre renovasjonsoppdrag. Også i 2016 har det vært fokus på lukking av brannavvik. Denne gangen var det Tanem skole som ble prioritert. Andre større vedlikeholdsoppdrag var oppgradering av varmesystemet i Klæbu ungdomsskole, nytt lysanlegg i Klæbuhallen, ny varmeveksler i kulturhuset, samt nytt gjerde ved Hesteskoen barnehage. EPC-prosjektet har hatt sitt 3. driftsår og den totale besparelsen i forhold til basisåret ble på ca KWH, noe som er ca. 10% bedre enn kalkulert. RENHOLD Alle skoler, kommunale barnehager og servicebygg renholdes av egne ansatte. I alt 15,6 årsverk er avsatt til dette. Renhold tar også på seg andre betalte oppdrag som bl.a. rundvask, byggvask, fortrinnsvis i kommunalt eide boliger. 49

104 VVA Det har i 2016 vært videreført et prosjekt med kartlegging av alle vann- og avløpsledninger i Klæbu kommune. Disse blir målt inn og registrert med GPS-koordinater i digitalt kartverk. Man har nå registrert ca % av det totale rørnettet og man forventer å være ajour innen utgangen av Arbeidet har foregått i tett samarbeid med de i staben som har ansvar for oppmåling og kart. Vann: Vannforsyningen i Klæbu kommune kommer fra Fremo grunnvannskilde i Melhus kommune. Denne delen av enheten overvåker vannkvaliteten, samt drifter og vedlikeholder kommunens vannforsyning, ledningsnett og registrerer det totale vannforbruket. Lekkasjesøk er en vesentlig del av oppgavene. Det ble under i løpet av året avdekt en del vannlekkasjer som ble utbedret. Dette tilsvarer en besparelse på ca m3. Avløp: Klæbu kommunes renseanlegg for spillvann ligger på Ostangen. Her renses all kloakk i kommunen, inklusiv septiktanker. Spillvannsmengder registreres og analyseres. Det er et større vann- og avløpsprosjekt under utførelse mellom Trondheim og Klæbu, som vil medføre at spillvann vil bli ført til Høvringen. Se mer om dette under avsnitt Stab, vann og avløp. Vei: Det er ca. 32 km med kommunale veier i Klæbu. Vedlikehold av gatelys og vintervedlikehold i form av brøyting og strøing blir utført av innleide entreprenører. Enheten holder oppsyn med dette arbeidet samt utfører annet vedlikehold som kantrydding, slukrensk, tining av stikkrenner og sluk, samt grusing og skraping av strekninger der det ikke er fast dekke. Rydding av siktsoner ble også i 2016 prioritert. Totalt er det 5 årsverk som arbeider innen VVA. 50

105 E. KOMMUNEREFORMEN SAMMENSLÅING MELLOM KLÆBU OG TRONDHEIM Fra høsten 2015 og fram til 4. april 2016 ble det gjennomført flere forhandlingsmøter mellom Klæbu kommune og Trondheim kommune om innholdet i en intensjonsavtale om sammenslåing. Intensjonsavtalen ble signert av forhandlingsdelegasjonene fra begge kommunene den 4.april I Klæbu ble intensjonsavtalen behandlet i ekstraordinære møter i formannskap og kommunestyre den 12. april Kommunestyret vedtok 4.februar 2016 å holde folkeavstemning om fremforhandlet intensjonsavtale. Resultatet av folkeavstemningen 9.mai 2016: Enstemmig vedtak om sammenslåing ble fattet av kommunestyret den 16.juni 2016: 1. Klæbu kommune vedtar å slå seg sammen med Trondheim kommune. Klæbu kommune ser sammenslåing som ønskelig fordi den nye kommunen i større grad dekker et felles bo- og arbeidsmarked og gir grunnlag for mer helhetlig samfunnsutvikling, mer samordnet areal- og transportplanlegging og mer utviklingskraft. Sammenslåingen er basert på vedtatt intensjonsavtale datert 04. april 2016, behandlet av formannskap og kommunestyre 12. april Klæbu kommune er åpen for sammenslåing med flere kommuner dersom Stortinget vedtar dette. 3. På bakgrunn av det nye kommunekartet som etableres etter Stortingets behandling i 2017, skal det foretas en kritisk gjennomgang av det interkommunale og regionale samarbeidet som Klæbu kommune deltar i. Etter sammenslåingsvedtaket er det arbeidet med å gjennomføre intensjonsavtalen. Det har vært arbeidet med å utvikle samarbeidsløsninger. Kommunene var enige om å starte samarbeidet før Stortingsvedtaket våren Det ble av den grunn kartlagt og avklart hvordan arbeidet organiseres både politisk og administrativt. Det ble tidlig avklart at Trondheim kommunes organisasjon skal legges til grunn for organisering av det videre arbeidet. Partssammensatt utvalg er opprettet og har startet arbeidet. Fellesnemda (interimfellesnemd) er opprettet og har gjennomført oppstartsmøte hvor prosjektplan, prosjektbudsjett og kommunikasjonsplan er behandlet. 51

106 F. ANDRE FORHOLD Endret økonomisk situasjon / rettsaker mv Kommunestyret har vedtatt en økonomiplan for , der det er planlagt store investeringer både innen vannavløp og i nytt helse- og velferdssenter. Økonomiplanen innebærer at kommunen vil tære på disposisjonsfondet fram mot sammenslåingen med Trondheim kommune i Kommunen er ikke involvert i rettsaker som kan gi vesentlige økonomiske utslag. Statlige styringssignaler Det er innført et nytt inntektsfordelingssystem fra som slår negativt ut for Klæbu kommune i forhold til det tidligere systemet. Noe av nedgangen oppveies av et inndelingstilskudd som følge av vedtak om sammenslåing med Trondheim kommune. Betryggende kontroll Arbeidet med intern kontroll tas alvorlig. Det er særlig jobbet med budsjett- og økonomistyringsprosessene i Etisk standard De etiske retningslinjene er hyppig tema i ulike interne fora. Interkommunale samarbeid Kommunestyret vedtok i desember 2016 å tre ut av Envina IKS pr for i stedet å kjøpe renovasjonstjenester fra Trondheim Renholdsverk. Det vil skje et økonomisk oppgjør knyttet til denne utmeldelsen ihht lov om IKS. 52

107 4. ÅRSREGNSKAP FOR KLÆBU KOMMUNE 2016 Regnskap 2016 Avlagt 15. februar

108 54

109 55

110 56

111 57

112 58

113 59

114 60

115 Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet, fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr. 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jfr. kl 50 nr. 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap. 61

116 Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Selvkostberegninger Innenfor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i dokument H-2140, januar For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet følges samme retningslinjer. Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt mva er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskudd i inntektssystemet. Endringer i regnskapsprinsipp Som følge av endringer i forskrift om årsregnskap og årsberetning, skal virkning av endringer i regnskapsprinsipp føres mot egne egenkapitalkontoer for endring av regnskapsprinsipp. 62

117 63

118 Note 3: Pensjon - Statens pensjonskasse (lærere) Årets netto pensjonskostnad (F 13-1 bokstav C) Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl.adm.) Årets pensjonspremie til betaling Årets premieavvik Årets premieavvik (Amortiseres over 7 år) Premieavvik tidligere år (Amortiseres over 15 og 10 år) Akkumulert premieavvik Beregningsforutsetninger Forventet avskastning på pensjonsmidler (F 13-5 bokstav F) 4,30 % Diskonteringsrente (F 13-5 bokstav E) 4,00 % Forventet årlig lønnsvekst (F 13-5 bokstav B) 2,97 % Forventet årlig G- og pensjonsregulering (F 13-5 bokstav C og D) 2,97 % Forutsetninger for turn-over (F 13-5 bokstav G) : Framtidig uttak av AFP under 20 år - 3 % år - 3 % 62 år 50,00 % år - 3 % 63 år 50,00 % år - 3 % 64 år 50,00 % år - 3 % 65 år 50,00 % år - 3 % 66 år 50,00 % Over 50 år - 0 % Balanse (F 13-1 bokstav E) Pensjonsposter Arbeidsgiveravgift Brutto påløpt forpliktelse Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse Estimatavvik Pensjonsmidler Pensjonsforpliktelser Netto Estimert Ny beregning Årets estimatavvik ( ) Estimatavvik fra tidligere år Amortisert avvik i år Akkumulert estimatavvik

119 Note 4: Pensjon - KLP Årets netto pensjonskostnad (F 13-1 bokstav C) Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl.adm.) Årets pensjonspremie til betaling Årets premieavvik Årets premieavvik (Amortiseres over 7 år) Premieavvik tidligere år (Amortiseres over 15 og 10 år) Akkumulert premieavvik Beregningsforutsetninger Forventet avskastning på pensjonsmidler (F 13-5 bokstav F) 4,65 % Diskonteringsrente (F 13-5 bokstav E) 4,00 % Forventet årlig lønnsvekst (F 13-5 bokstav B) 2,97 % Forventet årlig G- og pensjonsregulering (F 13-5 bokstav C og D) 2,97 % Forutsetninger for turn-over (F 13-5 bokstav G) : Framtidig uttak av AFP under 20 år - 20 % år - 8 % 62 år 33 % år - 6 % 63 år 33 % år - 6 % med fradrag 0,4 % for hvert år over 25 år 64 år 33 % år - 4 % med fradrag 0,2 % for hvert år over 25 år 65 år 33 % år - 1 % med fradrag 0,1 % for hvert år over 25 år 66 år 33 % Over 50 år - 0 % Balanse (F 13-1 bokstav E) Pensjonsposter Arbeidsgiveravgift Brutto påløpt forpliktelse Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse Estimatavvik Pensjonsmidler Pensjonsforpliktelser Netto Estimert Ny beregning Årets estimatavvik ( ) Estimatavvik fra tidligere år Amortisert avvik i år Akkumulert estimatavvik Innestående på premiefond pr Bruk av premiefond

120 66

121 Note 8: Spesifikasjon over samlede avsetninger og bruk av avsetninger i 2016 Avsetninger og bruk av avsetninger Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Sum Avsetninger , , ,23 Bruk av avsetninger , , ,56 Netto avsetninger , , ,33 IB per Avsatt fra drift Avsatt fra investering Brukt til drift Brukt til investering UB per Disposisjonsfond , , , ,01 Bundne driftsfond , , , ,56 Ubundne investeringsfond , , ,89 Bundne investeringsfond , , , ,22 Regnskapsmessig merforbruk , , , , , , , , ,52 Avsetninger til bundne driftsfond: Totalt er det avsatt kr ,75 til bundne driftsfond. Av dette er kr ,93 øremerkede midler som de ulike enhetene har satt av til spesielle formål. Herav er det avsatt kr ,75 til næringsfondet. Hovedsummen på kr ,82 består av avsetning til vannfond med kr ,80, selvkostfond for feiing kr ,48 og plansaksfond kr ,54. Avsetninger til bundne investeringsfond: Ekstraordinære innfrielser på Startlån med kr ,32 Bruk av bundne driftsfond: Øremerkede midler som de ulike enhetene tidligere år har satt av til spesielle formål. Totalt utgjør dette kr ,71. Av dette utgjør bruk av avløpsfondet kr ,42 Bruk av bundne investeringsfond: Kr ,- er benyttet til egenkapitaltilskudd KLP. Kr ,51 er ekstraordinære innfrielser av startlån tidligere år. Bruk av disposisjonfondet: Kr ,34 er brukt til å dekke inn regnskapsmessig merforbruk fra Kr ,- er brukt jfr. Kommunestyrevedtak Kr ,- er brukt til å finanisere Egenkapitatilskudd til KLP. 67

122 68

123 69

124 70

125 71

126

127

128

129 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Petter Opedal Arkiv: 103 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/ Økonomirapport med finansrapport Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar Økonomirapport med finansrapport til orientering 2. Kommunestyret vedtar følgende omdisponeringer i driftsbudsjettet: Tjenesteområdet PEK - tilføres +324 Tjenesteområdet Kultur og Oppvekst fratas -224 Fellesområdet fratas -100 SUM 0 3. Kommunestyret vedtar følgende endringer i investeringsbudsjettet inkl finansiering: a) Asfalteringsprogram (Finnmyrvegen - se egen sak) b) Sørborgen skole overføres til c) Sørborgen Kunstgressbane 400 d) Tomteopparbeidelse Rydlandsvegen (flyktningeboliger) 150 e) Inventar flyktningeboliger f) Finansiering, korr mv vedr mva, redusert refusjon g) Finansiering, økt låneopptak Låneopptak 2017 korrigeres dermed til ( = ) etter Økonomirapport 4/16 og 1/17. SAKSUTREDNING Det er laget en rapport pr 1.tertial (pr april) mht drift, investeringer, sykefravær og årsverk. I tillegg er det utarbeidet en egen ny finansrapport pr april, der det måles rammer opp mot det nye finansreglementet (se egen sak). Rapporten viser at det økonomiske resulatet er noe bedre enn i fjor på samme tid, både pga skatteinngangen og at de innsparingstiltak som ble gjort ifm budsjettet har begynt å virke. Rådmannen ser pt ingen grunn til å endre den totale budsjettrammen for driften, men det foreslås mindre endringer i investeringene, samt korreksjon av feil mva-beregning vedr VAprosjekter og derigjennom låneopptaket. Sykefraværet er redusert med 2,8 prosentpoeng det siste året, til 8,1 %. Finansrapporten viser ingen rammebrudd. Vedlegg Økonomirapport

130 Finansrapport Saksopplysninger Se vedlegg Vurdering Se vedlegg Økonomiske og administrative konsekvenser Se rådmannens innstilling

131 Økonomirapport med revidering av budsjett for Klæbu kommune

132 ØKONOMIRAPPORT 1 / KLÆBU KOMMUNE Innledning Denne rapporten er utarbeidet pr , dvs pr 1.tertial. I fjor ble det laget økonomirapporter pr og pr , men dette ble vedtatt endret i forbindelse med revisjon av økonomireglementet i fjor høst. Regnskapet viser et netto driftsresultat på -9,9 mill kr, som er 4,6 mill kr bedre enn det periodiserte budsjettet pr april, og 5,5 mill kr bedre enn fjoråret på samme tid. Årsaken til at vi ligger foran budsjettet skyldes både høy skatteinngang og periodisering av budsjettet, noe som viser at vi fortsatt må bli mer nøyaktig i periodisering av budsjett. Som det fremgår nedenfor foreslår Rådmannen å opprettholde den samlede budsjettrammen for driften for I denne rammen ligger det et negativt driftsresultat på 8,3 mill kr for En av årsakene til at vi ligger foran fjoråret skyldes også her høy skatteinngang, som pr april ligger 4,2 mill. kr (9%) foran fjoråret. Som det vil bli drøftet nedenfor er anslaget på skatteinngangen veldig spennende og avgjørende for årets resultat. Den andre forklaringsfaktoren på resultatfremgangen skyldes effekten av de grep som ble gjort særlig i forbindelse med budsjettet i fjor, som nå får sin virkning. Sum driftsutgifter er kun økt med 903 (0,6 %) i forhold til fjoråret pr april, noe som er godt under lønns- og prisstigningen. 1

133 ØKONOMIRAPPORT 1 / KLÆBU KOMMUNE Driftsinntekter og driftsutgifter for kommunen samlet Regnskap pr. april Periodisert budsjett inkl endr. Avvik i kr. Forbruk i % Regnskap i fjor Noen av budsjettavvikene under «overføringer med krav» og «overføringer» skyldes at det ikke budsjetteres med refusjon av sykepenger samt behandlingen av moms. Endring fra i fjor Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger % Andre salgs- og leieinntekter % Overføringer med krav til motytelse % Rammetilskudd % Andre statlige overføringer % Andre overføringer % Skatt på inntekt og formue % Eiendomsskatt % Andre direkte og indirekte skatter % 0 0 Sum driftsinntekter % Driftsutgifter Lønnsutgifter % Sosiale utgifter % Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon % Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon % Overføringer % Avskrivninger % 0 0 Fordelte utgifter % Sum driftsutgifter % Brutto driftsresultat % Finansinntekter Renteinntekter og utbytte % Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) % 0 0 Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter % Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger % Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) % 0 0 Avdrag på lån % Utlån Sum eksterne finansutgifter % Resultat eksterne finanstransaksjoner % Motpost avskrivninger % 0 0 Netto driftsresultat %

134 Resultat pr ansvarsområde med revidering av budsjett ØKONOMIRAPPORT 1 / KLÆBU KOMMUNE Nedenfor fremgår forbruket på de enkelte enhetene pr april, med forslag til budsjettkorrigeringer. Budsjett Budsjett Forslag Forslag inkl. Vedtatt 2017 Merk budsjett revidert Regnskap endring Forbruk Budsjett inkl. nad korrigeri budsjett Ansvar pr. april pr. april i % 2017 omorg. nr. ng 2017 ALLE Rådmannen RÅDMANNEN ØKONOMI OG LØNN POST & ARKIV PERSONAL IKT POLITISKE ORGANER Kultur og oppvekst SLETTEN BARNEHAGE BRANNÅSEN BARNEHAGE HESTESKOEN BARNEHAGE TANEM BARNEHAGE SØRBORGEN SKOLE TANEM SKOLE KLÆBU UNGDOMSSKOLE FLYKTNINGETJENESTEN FELLESUTGIFTER KULTUR OG OPPVEKST KULTUR, IDRETT OG FRITID Helse og omsorg HJEMMETJENESTEN KLÆBU SYKEHJEM HELSE- OG FAMILIETJENESTEN NAV FELLESUTGIFTER HELSE OG OMSORG KJØKKENENHETEN Eiendom og kommunalteknikk PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALT. - VVA EIENDOMSKONTORET DOV BYGG OG EIENDOM DOV TEKNISKE TJENESTER (VA + VEG) DOV RENHOLDERE FELLESUTGIFTER TEKNISK OMRÅDE Fellesformål FELLESFORMÅL Nedenfor kommenterer vi mest behovet for rammeendringer for 2017, da det er viktigere enn å forklare budsjettavvik pr april, der det er en del feilperiodiseringer. 3

135 Overordnet ØKONOMIRAPPORT 1 / KLÆBU KOMMUNE Overordnet er det grunn til å si at behovet for budsjettkorreksjoner er på et lavt nivå, noe som vi tolker som at det er god kvalitet i og eierskap til det budsjettet som ble laget i fjor høst. Flere enheter har opplevd for lave budsjetter knyttet til elektrisitet og fjernvarme, som samlet for kommunen er økt fra 2,1 i fjor til 2,8 mill. kr de fire første av årets måneder. Dette skyldes både økte priser, det nye bygget i Vikingvegen 22 samt en fjerning av subsidieringsordning fra Fellesområdet til enhetene, der en del bygg tidligere kun betalte «innkjøpspris» for konsesjonskraft som i 2016 var 13,5 øre pr Kwh mens den reelle kostnaden for kommunen var ca. den doble. Det er også gjort vesentlige endringer i Flyktningeenhetens budsjett, ved at det kommer langt færre flyktninger enn tidligere antatt og de kom også mye senere i år enn vi trodde. Det siste forholdet gir faktisk en positiv effekt i år, ved at vi får «full» inntekt og «halv» kostnad, noe som ikke vil skje neste år. Flyktningetjenesten reduserer hovedsakelig som følge av dette sin ramme med 1,2 mill. kr. Så har vi valgt å kun delvis følge regjeringens anbefaling med å ta ned skatteanslaget ift det opprinnelige budsjettet. I fjor ble skatteinntektene 145,3 mill. kr som var rekordhøyt. I opprinnelig budsjett ble det lagt inn 148,6 mill. kr. Regjeringens anslag for Klæbu kommune er nå på 145,8 mill. kr, altså en nedgang på 2,8 mill. kr i forhold til budsjettet. Vi har i vårt reviderte budsjett kun tatt høyde for en nedgang på 1,0 mill. kr til 147,6 mill. kr, som er 1,6 % høyere enn i fjoråret. Dette gjør vi fordi skatteinntektene altså er 9 % over fjoråret pr april (dog med en synkende tendens) og fordi vi mistenker regjeringen for å ha lagt skatteanslaget så lavt overfor kommunene utfra taktiske hensyn. Kommentarer vedrørende de ulike ansvar: 1 - Rådmannsområdet (0 ) Innenfor rådmannsområdet opprettholder vi den samlede budsjettrammen uendret. Det vil skje en kostnadsøkning innen personalfunksjonen fra 1,0 til 1,4 årsverk fra 1.august, men dette finansieres innen rammen. Ytterligere 0,6 årsverk vil bli belastet Fellesnemndas budsjett. Bakgrunnen for dette er behovet for styrking av personalfunksjonen i forbindelse med kommunesammenslåingsprosessen, og vi får nå en medarbeider «til låns» fra Trondheim kommune fram til Kultur og oppvekstområdet (-224) Sletten barnehage (50 ) Rammeøkningen skyldes innkjøp av inventar / smartboards som burde vært belastet i 2016-regnskapet Brannåsen barnehage (385 ) Rammeøkningen skyldes tre forhold: redusert oppholdsbetaling (130 ), delvis som følge av forskrift om redusert betaling for foreldre med lav inntekt, et spes-ped-vedtak (128 ) og for lavt budsjetterte renovasjonsutgifter (127 ), der halvparten av disse relaterer seg til

136 ØKONOMIRAPPORT 1 / KLÆBU KOMMUNE Tanem barnehage (-130 ) Også her budsjetteres det med lavere oppholdsbetaling (152 ) pga færre barn enn budsjettert. I tillegg er det gjort innsparinger på personalområdet (-282 ) Sørborgen skole (0 ) Selv om det ikke bes om rammeendring her, ligger det bak tallene en økning på elektrisitet / fjernvarme på 300 og en økning på skoleskyss med 150 som oppveies med besparelser på personalområdet med Klæbu ungdomsskole. (610 ) Også her behøves økte rammer for elektrisitet / fjernvarme (250 ) og skoleskyss (400 ) mens det er gjort en mindre besparelse innen personalområdet (-40 ) Flyktningetjenesten ( ) Som nevnt kommer det færre flyktninger enn forutsatt, og de kom senere på året enn vi trodde. Dette innebærer lavere statstilskudd, lavere introduksjonsstønader, ledige hybler i Rydlandsvegen, reduserte kostnader til tolking / velferdstiltak. I tillegg har vi observert større behov for sosialhjelp enn budsjettert, både i ankomstfasen samt for dem som har vært her noen år og som ikke har kommet i arbeid. Følgende budsjettendringer foreslås: Mindre statstilskudd Mindre norsktilskudd 200 Mindre husleieinntekt Rydlandsvegen Mer sosialhjelp 800 Mindre utgifter til tolking / velferd / medisiner -500 Totalt: Mindre introduksjonsstønad (kun ca 7 mnd for færre personer) Neste år får man 12 måneders kostnad med introduksjonsstønaden, samt en lavere sats for statstilskudd på de som kom i år, så da ligger det an til en rammeøkning for flyktningetjenesten Fellesutgifter kultur og oppvekst (207 ) På dette ansvaret ligger nå også kostnader til barnevern og PPT, etter Rådmannens omorganisering i januar. Rammeendringen er en kombinasjon av at driftstilskudd til private barnehager var budsjettert 300 høyere enn de faktiske beregninger ble, samt at det er lagt inn en buffer på 500 knyttet til generell usikkerhet om forbruket innenfor dette rammeområdet Kulturenheten (-150 ) Her ligger det økning knyttet til fjernvarme i Klæbu-hallen (50 ) samt bortfall av tilskudd til Sørborgen Kunstgress AS (-200) fra 1.mai. Kostnader vedrørende kunstgressbanen vil fremover hovedsakelig komme i form av renter og avskrivninger på Fellesområdet. 5

137 ØKONOMIRAPPORT 1 / KLÆBU KOMMUNE Helse og omsorgsområdet (0) Hjemmetjenesten (-300 ) Rammereduksjonen er personalrelatert, knyttet til vakante stillinger Klæbu sykehjem (300 ) Det har vært en tung start på året ift bruk av vikarer for sykmeldte. På årsbasis forventes det økning på 450 ift budsjettet. Det forventes også lavere oppholdsbetaling på 400 enn budsjettert, og en merkostnad knyttet til opphold på Selli på 100 som burde vært ført i Dette merforbruket forventes delvis inndekket ved refusjon fra NAV -50 og forventet tilskudd fra Fylkesmannen knyttet til en ressurskrevende bruker over 67 år (-600 ) som man også fikk tilskudd for på tampen av fjoråret Fellesutgifter Helse og omsorg (0 ) Det er budsjettert for lavt vedr plasser på Selli, Jonettaplassen og Heimdal bo- og aktivitetssenter, samt for transport og for VTA-plasser, til sammen 450. Beløpet dekkes inn ved bruk av noen eldre fondsmidler som tjenesteområdet har (-450 ). Eiendom og kommunalteknikk (+324) Plan, Eiendom og Kommunalteknikk (74 ) Rammeøkningen skyldes feilbudsjettering av en faktisk ansatt ressurs (10 % stillingsandel for lite) Eiendomskontoret (250 ) Det synes å være budsjettert for lite / evt uteglemt fjernvarmekostnader knyttet til de nye omsorgsleilighetene i Vikingvegen 22 (250 ) Fellesområdet (-100 ) Som nevnt er skatteanslaget tatt ned med 1,0 mill kr fra opprinnelig budsjett. I tillegg er rammeinntektene økt med tilsvarende (-1,0 mill) etter budsjettforliket i desember. Det er lagt inn mindre netto inntekter fra konsesjonskraft (500 ), da «innkjøpsprisen» er kraftig økt som følge av kostnader knyttet oppgradering av anleggene i Nidelva. På den annen side er finanskostnader redusert med -600 som følge av redusert låneopptak pga tilskudd knyttet til Vikingvegen 22 som kom ett år før forutsatt, samt lavere generelt rentenivå enn forutsatt i budsjettet og bedre marginer på innskudd som følge av bytte av bankforbindelse. Den største usikkerheten i det reviderte budsjettet knytter seg nok til skatteanslaget, der det kan være en feilmargin på +/- 2 mill kr, ref diskusjon ovenfor. 6

138 ØKONOMIRAPPORT 1 / KLÆBU KOMMUNE Investeringsregnskapet inkl. tiltak Tjeneste Regnskap pr 1. tertial 2017 Vedtatt budsjett 2017 Endring vedtatt ØR Forslag endring ØR Forslag revidert budsjett 2017 Merknad nr. SUM IKT/EDB SUM RÅDMANNEN KIRKEGÅRDER, GRAVLUNDER, KREMATORIER KVIKKLEIRE SENTRUM MILJØGATE VANN AVLØP AVLØP TRONDHEIM RESERVEVANNSLØSNING - TRONDHEIM EIENDOMSOMSETNING PRESTEGÅRDSKRYSSET ASFALTERINGSPROGRAM KVIKKLEIRESIKRING LITJUGLA STANDARDHEVING BYGG STANDARDHEVING, TEKNISK GS-VEGFORBEREDENDE TILTAK SENTRUM-LYSKLETT-KAMBRUA TRAFIKKSIKRING, EGENANDEL MINDRE PROSJEKTER VEGLYS SUM EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK KOMMUNALE IDRETTSBYGG OG -ANLEGG SØRBORGEN SKOLE STANDARDHEVING KULTUR- OG OPPVEKSTBYGG SØRBORGEN SKOLE NYBYGG INVENTAR INVENTAR/UTSTYR SKOLE & BARNEHAGE SØRBORGEN KUNSTGRESSANLEGG UNDERVARME SØRBORGEN KUNSTGRESSANLEGG MIDLERTIDIGE FLYKTNINGEBOLIGER - TOMT INVENTAR MIDLERTIDIG FLYKTNINGEBOLIGER FLYKTNINGEBOLIGER PERMANENT, OMBYGGING ÅSVEGEN FLYKTNINGEBOLIGER PERMANENT, OMBYGGING SKARPSNOV BOLIGER UT FRA BEHOV (KJØP AV BOLIGER) KJØP AV BOLIGER TIL FLYKTNINGER SUM KULTUR OG OPPVEKST VELFERDSTEKNOLIGI HELSE KLÆBU HELSESENTER TRINN STANDARDHEVING HELSE- OG OMSORGSBYGG SUM HELSE OG OMSORG Finansieringsbehov brutto investering: MVA-kompensasjon * Tilskudd Ubrukte lånemidler tidl låneopptak Låneopptak

139 ØKONOMIRAPPORT 1 / KLÆBU KOMMUNE Nedenfor har vi laget en ny tabell over pågående prosjekter som har gått eller vil gå over flere år, slik at man kan se påløpte totalkostnader og totale vedtatte rammer. Tjeneste Tallene for den vedtatte totalrammen skal stå i økonomiplanen for , evt er det sum påløpt pr 2016 pluss budsjettvedtaket. Her er det også en kolonne for estimert gjenstående beløp, samt om det bes om endring i totalrammen. Prosjektene er kommentert under de samme merknader som i forrige tabell. Kommentarer til investeringsregnskapet: Tjenesteområde Plan, eiendom Vedtatt totalramme Netto Påløpt pr Regnskap pr 1. tertial 2017 Totalregnskap pr i dag Prosjekt- Estimert Ny total- Ramme- Merknad type gjenstående ramme økning nr KVIKKLEIRE SENTRUM flerårig MILJØGATE flerårig AVLØP TRONDHEIM flerårig RESERVEVANNSLØSNING - TRONDHEIM flerårig SØRBORGEN SKOLE flerårig KLÆBU HELSESENTER TRINN 3 flerårig MIDLERTIDIGE FLYKTNINGEBOLIGER - TOMT flerårig INVENTAR MIDLERTIDIG FLYKTNINGEBOLIGER flerårig FLYKTNINGEBOLIGER PERMANENT, OMBYGGING ÅSVEGEN 1 flerårig FLYKTNINGEBOLIGER PERMANENT, OMBYGGING SKARPSNOV. 23 flerårig BOLIGER UT FRA BEHOV (KJØP AV BOLIGER) flerårig ) Kvikkleire sentrum Kommunestyret vedtok å overføre en ubrukt bevilgning på kr 1.712'. Utgifter til sikring utgjør i første omgang andel av utgiftene til veg-, vann-, avløps- og sikringsarbeidet som er under utførelse av Søbstad AS i Haugdalen. Arbeidet i Håggåbekkdalen m.m., i regi av NVE, vil bli videreført fra ettersommeren i år. Utgiftene er vanskelig å beregne, men det er foreløpig ikke noe som tyder på at vedtatte rammer er for små. 2) Miljøgate OK så langt. Prosjekteringsoppdraget starter ) Vann* Saneringstiltak eksisterende ledningsnett: OK, tiltaket sanering av spillvannsledning Brannåsen er oppstartet med grunnundersøkelser og prosjektering. Mulig utførelse over i neste år. Revisjon hovedplan vannforsyning: OK. Dette beløpet blir muligens omprioritert til prosjektering av sideanlegg ved behov. Hallset sør Haugdalen, vann hovedledning (1247): Det kommer til å bli en merkostnad på mellom på dette prosjektet grunnet dyrere anbud enn estimert Beredskapsplan/Klausulering vannforsyning: OK, dette er fortsatt estimerte kostnader. Prosjektet vil kunne medføre overflytting av hele eller deler beløpet grunnet nye vurderinger. Flåttådalen, vann-del: Med erfaring fra prosjekt 1247 vil dette prosjektet mest sannsynlig kreve noe mer 8

140 låneopptak. Dette er ikke oppstartet, men vil komme i gang til sommeren. ØKONOMIRAPPORT 1 / KLÆBU KOMMUNE Forprosjekt sideanlegg vann: vil starte opp 1.uke i juni og faktura vil starte å belaste investeringsregnskapet fra juli 4) Avløp* Avløp generelt inkl. saneringstiltak: Saneringsprosjektet Brannåsen er oppstartet hos prosjekterende. Det er utført grunnundersøkelser. Prosjektkostnader er ennå ukjent. Haugdalen avløpspumpestasjon: Prosjektet vil medføre opptil kroner i merkostnader grunnet dyrere anbud Revisjon hovedplan avløp: Dette beløpet blir muligens omprioritert til prosjektering av sideanlegg ved behov. Haugdalen Flåttådalen, avløp omlegging: Prosjektet vil medføre opptil kroner i merkostnader grunnet dyrere anbud Flåttådalen, avløps-del: Med erfaring fra prosjekt 1247 vil dette prosjektet mest sannsannsynlig kreve noe mer låneopptak. Dette er ikke oppstartet, men vil komme i gang til sommeren. Seminarplassen Hallset - sanering: Ok, prosjektet er ikke startet opp grunnet kapasitetsutfordringer Bromstadtrøa RA: Prosjektet er ikke satt ut ennå grunnet utfordringer med geoteknikk. Prosjektet vil sannsynligvis måtte ferdigstilles først i 2018, og kreve noe mer låneopptak grunnet antatt økning i kostnader Forprosjekt sideanlegg avløp: Sideanlegg avløp vil starte opp 1.uke i juni og faktura vil starte å belaste investeringsregnskapet fra juli 5) Avløp Trondheim* Etappe 1 ligger med en antatt merkostnad på 1 mill. Etappe 3 og 5 er under prosjektering og vil ikke komme til utførelse inneværende år. Tilsammen ligger disse prosjektene ca på rammen. Etappe 1 faktureres Klæbu etter avtale av Trondheim. Det foreligger pr medio mai en regning på 8,9 mill kr til betaling. 6) Reservevannledning Trondheim* Etappe 1 ligger med en antatt merkostnad på 1 mill. Etappe 3 og 5 er under prosjektering og vil ikke komme til utførelse inneværende år. Tilsammen ligger disse prosjektene ca på rammen. Etappe 1 faktureres Klæbu etter avtale av Trondheim. Det foreligger pr medio mai en regning på 3,9 mill kr til betaling. *Vann/avløpsprosjekter merket med stjerne: ved en beklagelig feil i budsjettregnearket ble det regnet inn mva-kompensasjon på disse prosjektene, hvilket det ikke skal. Derfor må låneopptaket økes tilsvarende for 9

141 ØKONOMIRAPPORT 1 / KLÆBU KOMMUNE å opprettholde nivået på investeringene. Kostnadene knyttet til dette økte låneopptaket på ca 10 mill kr blir belastet selvkostfondene med ca 600 pr år, noe som medfører at det går litt kortere tid før de er i null. 7) Prestegårdskrysset Dette prosjektet er under prosjektering og vil komme på anbud senest i juni. Dette prosjektet henger sammen med Flåttådalen-prosjektene. Her finnes det et statlig tilskudd ( hvilket noe er gått til prosjektering av) som vil øke budsjettet slik at dette kan gjennomføres uten flere bevilgninger. 8) Asfalteringsprogram Anbud er ute nå for Finnmyrvegen, med frist i tidlig i juni. Med midler fra 2016 er det avsatt til sammen 1,8 mill. Det fremmes egen sak med forslag om tilleggsbevilgning på 1,7 mill kr for å få sluttført arbeidet i en operasjon i ) GS Vegforbedrende tiltak Sentrum-Kambrua Ikke påbegynt 10) Trafikksikring Anbud ute for Finnmyrvegen, som er mulig sluttbruker for en del av disse pengene, evt. Tanem oppvekstsenter. 11) Veglys Prosjektet vil utføres så langt det er bevilget penger. Investeringsnivået som er avklart med diskusjoner med Trondheim sier at det vil være formålstjenlig med investeringsnivå på veglys på ca kroner hvert år for å skifte til en LED-park på kommunale veger. Tjenesteområde Kultur og Oppvekst 12) Sørborgen skole Ca 15% av kontraktsarbeidet er ferdigstilt. Kontraktsarbeidet ferdigstilles til August ) Sørborgen skole, inventar Prosjekteringsarbeid pågår, arbeidet er planlagt ferdigstilt til februar ) Sørborgen Kunstgressbane Prosjektet har vært ute på anbud, og blir noe dyrere enn antatt. Dette skyldes at vi baserte estimatet på et tidligere tilbud som var noe mangelfullt. I tillegg kommer prisstigning, bruk av Rambøll som konsulenter, behov for ny asfalt rundt banen som følge av undervarmeanlegget samt nytt gjerde rundt banen. Rammen er derfor økt med kr. Byggestart er satt til 19.juni, og det forventes at anlegget kan benyttes til sommer-fotballskole 14.august. 10

142 ØKONOMIRAPPORT 1 / KLÆBU KOMMUNE 15) Midlertidige flyktningeboliger, tomt (Rydlandsvegen) Rest kontraktsarbeid minus fradrag kr ,-. Arbeidene er planlagt ferdigstilt i løpet av juni mnd. Det er da behov for kr utover tidligere bevilgning. 16) Inventar Rydlandsvegen Arbeidet er ferdigstilt. Pågående uenighet med leverandør om fradrag for garderobeskap, kr Prosjektet var budsjettert både i 2016 og 2017, så det var ikke behov for overførsel av budsjettmidler. Prosjektet tas derfor ned med 1 mill. kr. 17) Flyktningeboliger Åsvegen 1 Arbeidet med Åsvegen 1 intensiveres, da dette er viktig både ift behov for (familie-) boliger for flyktninger og for utflyttinger knyttet til boligmasse som er nødvendig knyttet til arealet det nye helse- og velferdssenteret vil kreve. Det kan derfor påløpe mer enn de budsjetterte 1 mill kr i 2017, dette vil bli nærmere klarlagt i forbindelse med neste økonomirapport. Tjenesteområde Helse og Omsorg 18) Klæbu Helse og Velferdssenter Arbeid med skisseprosjektet pågår. Det ligger på bordet et forslag til bygg med 60 sykehjemsplasser og 50 omsorgsleiligheter til en pris av 440 mill kr. Det er da tanken at nåværende Trondheim kommune skal benytte deler av denne kapasiteten. Saken ble presentert i Utvalg for helse og Omsorg 1.juni og blir drøftet i Fellesnemnda 13. juni. Prosjektet vegforsterkning FV 885 Amundsdalen I sak 61/16 ble det protokollert følgende: 1. Kommunestyret vedtar å forskuttere inntil 7,5 millioner kroner eks mva til vegforsterkning og utvidelse av vegskulder av fylkesveg 885 Amundsdalen. 2. Kommunestyret legger til grunn at beløpet i sin helhet tilbakebetales fra Sør-Trøndelag Fylkeskommune og/eller Miljøpakken. 3. Kommunestyret ber Rådmannen sende søknad om refusjon til Fylkeskommunen umiddelbart. Midlene er nå brukt, og det ventes på regningen fra Trondheim kommune. Siden dette er fylkeskommunal grunn, kan en særlig regnskapsforskrift komme til anvendelse dersom midlene mot formodning ikke refunderes av Fylkeskommunen. Denne forskriften sier at det ikke kan føres som investering når det benyttes penger på ikke-kommunal grunn, og at det dermed må føres over driftsregnskapet. Rådmannen var ikke tilstrekkelig kjent med denne regnskapsforskriften ved fremleggelse av saken i oktober, slik at risikoen ikke er tilstrekkelig omtalt i saksfremlegget. 11

143 ØKONOMIRAPPORT 1 / KLÆBU KOMMUNE Hvis så skulle skje at det ikke kommer refusjon fra Fylkeskommunen på dette prosjektet, vil den andel av midlene som ikke kan sies å «beskytte VA-ledningene» måtte tas fra disposisjonsfondet. Rådmannen legger for øvrig fortsatt til grunn at det er høyst sannsynlig at midlene vil bli refundert fra Fylkeskommunen. Sykefraværsrapport Sykefraværet gjelder for perioden (1.tertial) sammenlignet med 1. tertial 2016 Pr. Første tertial 2017 er det totale sykefraværet på 8,1 % mot 10,9 % for samme periode i 2016 Fraværet er fortsatt høyt, men tiltak er satt inn. For eksempel: At ansatte i størst mulig grad skal bruke egenmeldinger fremfor sykemelding på kortere fravær. Graderte sykmeldte skal i størst mulig grad være på jobb i sin opprinnelige arbeidstid. Arbeidsgiver skal så langt det er mulig tilrettelegge for at ansatte kan gjøre andre oppgaver, evt. bruke lengre tid på arbeidsoppgavene. Dialogmøter består av arbeidsgiver, ansatt, NAV og bedriftshelsetjenesten. Rådmannen har hatt en gjennomgang med de enheter som har sykefravær på over 10 % for om mulig å orientere og iverksette tiltak der det er mulig. Noen av tallene pr enhet er ikke sammenlignbare pga omorganiseringer. 12

144 ØKONOMIRAPPORT 1 / KLÆBU KOMMUNE Årsverksrapport Ansvar Årsverk des-2014 Årsverk des-2015 Årsverk des-2016 Årsverk pr Rådmannen 3,7 Økonomi og lønn 7,0 Post og Arkiv 3,8 Personal 1,0 IKT 1,0 Sum rådmann 29,6 22,6 22,4 16,5 Sletten barnehage 25,4 18,4 20,2 21,0 Brannåsen barnehage 11,9 13,3 13,2 12,6 Hesteskoen barnehage 13, ,4 Tanem barnehage 13,3 Sørborgen skole 50,4 54,1 54,2 56,4 Tanem oppvekstsenter 36,9 37,0 39,9 24,1 Klæbu ungdomsskole 36,2 38,1 34,5 39,7 Flyktningetjenesten 1,6 Kultur og fritid 10,3 10,7 10,8 11,5 PPT, Barnevern 9,7 Kommunalsjef stab 2,0 Sum Kultur og oppvekst 204,3 Hjemmetjenesten 61,0 57,5 58,5 59,3 Klæbu sykehjem 42,7 41,3 43,0 39,6 Helse 25,3 24,2 24,8 14,3 NAV 1,9 1,9 1,9 3,0 Kjøkken 3,3 3,3 3,03 4,2 Kommunalsjef stab 2,5 Sum Helse og omsorg 122,9 PEK 10,2 11,2 10,8 DOV 25,5 24,2 26,0 25,7 Kommunalsjef stab 1,00 Sum Plan, eiendom, vedlikehold 36,5 Totalt 373,4 368,7 375,5 380,1 Organisatoriske endringer har medført at oversikten har blitt endret. Kommunalsjefene er fra 2017 lagt under hvert sitt tjenesteområde, mot at de tidligere var plassert under rådmannen. Rapporten viser at det er økning i antall årsverk fra 2016 på faste ansatte. Totalt er det en økning pga. av budsjett-endringer fra 2016/2017 på 2 nye årsverk på Plan, eiendom og kommunalteknikk og et nytt årsverk på NAV. Ungdomsskolen har økt pga. av en ny 8. klasse. Oversikten viser kun faste ansatte, ikke vikarer, 13

145 ØKONOMIRAPPORT 1 / KLÆBU KOMMUNE engasjementer og vakanser. En slik oversikt over hvor mange årsverk som utlønnes viser 422 pr april. Dette er en nedgang på 7 årsverk siden oktober, som et ledd i sparetiltakene i kommunen. Men det er en tendens at vi har ansatt flere faste i stillinger som vi har leid inn «løsarbeidere» i. Dette forklarer at vi har flere faste stillinger og færre utlønnede stillinger enn tidligere. 14

146 Finansrapport for Ordinære lån / KLÆBU KOMMUNE Rapport opprettet: Analysedato: Finansrapport 1.tertial 2017 Denne rapporten er en nyvinning, og er tenkt å imøtekomme det vedtatte finansreglementets krav til rapportering. Vi har fått en mal fra Kommunalbanken til dette formålet. Hovedfokuset i rapporten er knyttet til gjeldsporteføljen, men det er et eget kapittel 10 knyttet til aktivaforvaltning / likviditet. Denne rapporten gir en oversikt over sentrale nøkkeltall og deres utvikling for gjeldsporteføljen Ordinære lån i Klæbu kommune. Ordinære lån er definert som lån som ikke er ment til videreformidling (Startlån). En andel av de ordinære lån benyttes også til VAR-formål, se kapittel 2. Beløpene vises i NOK. Innhold 1 Rentemarkedet 2 Trender 3 Gjeldsprofil 4 Fordeling fast og flytende rente 5 Finansiell risiko 6 Rentekostnader 7 Renterisiko 8 Långivere og motparter 9 Rammer i finansreglementet for gjeldsforvaltningen 10 Aktivaforvaltning / likviditet 1

147 Finansrapport for Ordinære lån / KLÆBU KOMMUNE Rapport opprettet: Analysedato: Rentemarkedet På rapportdagen var NIBOR3M-0,97%, NIBOR6M-1,08%-og 10-års swaprente-1,92%. Grafer og tabeller nedenfor viser en nærmere oversikt. Korte renter (NIBOR) INDEKS SISTE -1m -3m NIBOR1M 0,83% 0,82% 0,74% NIBOR3M 0,97% 0,96% 1,06% NIBOR6M 1,08% 1,07% 1,21% Nibor er en rentebasis som norske banker benytter ved lån seg imellom, for 1, 3 eller 6 måneder. Nibor er ofte brukt som referanserente i ulike låneprodukter. Lån tilknyttet Nibor har normalt et marginpåslag fra banken. For de aller fleste innlån til Klæbu kommune regnes det en margin i forhold til NIBOR3M. Lange renter (Swap) LØPETID SISTE -1m -3m Swap 2Y 1,20% 1,17% 1,30% Swap 3Y 1,30% 1,27% 1,40% Swap 4Y 1,41% 1,38% 1,52% Swap 5Y 1,52% 1,49% 1,64% Swap 6Y 1,61% 1,59% 1,75% Swap 7Y 1,71% 1,69% 1,85% Swap 8Y 1,78% 1,77% 1,93% Swap 9Y 1,85% 1,84% 2,01% Swap 10Y 1,92% 1,91% 2,09% Swap 11Y 1,96% 1,96% 2,13% Swap 12Y 2,00% 2,00% 2,17% Swap 15Y 2,08% 2,07% 2,24% Swap 20Y 2,12% 2,12% 2,28% Swap 25Y 2,15% 2,15% 2,30% Swaprenten er den faste renten i en rentebytteavtale. Bankene bruker denne renten som utgangspunkt for å prise sine fastrenteutlån. Et fastrentelån har normalt i tillegg et marginpåslag fra banken. En lang fastrente på f.eks 10 år (10Y) er normalt høyere enn en kort fastrente på 3 år (3Y). Grafene sammenligner hvordan de ulike rentene har endret seg fra analysedato (seneste) og hhv. 1 og 3 måneder tilbake i tid. 2

148 Finansrapport for Ordinære lån / KLÆBU KOMMUNE Rapport opprettet: Analysedato: Forventede NIBOR-renter Tabellen nedenfor viser forventede renter frem i tid (implisitte renter), basert på markedsdata på analysetidspunktet. Indeks Siste Forventet om 1 år Forventet om 2 år Forventet om 3 år NIBOR1M Endring 0,83% 0,97% 0,14% 1,16% 0,33% 1,41% 0,58% NIBOR3M Endring 0,97% 1,07% 0,10% 1,27% 0,30% 1,51% 0,54% NIBOR6M Endring 1,08% 1,20% 0,12% 1,42% 0,34% 1,66% 0,58% 2 Trender for utvalgte nøkkeltall Tabellen nedenfor viser utvalgte nøkkeltall for gjeldsporteføljen for Ordinære lån i Klæbu kommune Utestående nettobalanse Utestående bruttobalanse Utestående nominelt i derivater Derivater i % av restgjeld 37,07% Gjennomsnittlig rente siste 12 mnd 3,44% Gjennomsnittlig rente eks. derivater siste 12 mnd 2,15% Rentekostnader siste 12 mnd Rentekostnader eks. derivater siste 12 mnd Rentebinding (år) 1,29 Andel rentebinding < 1 år 62,93% Rentebinding (år) eks. derivater 0,05 Andel rentebinding < 1 år eks. derivater 100,00% Kapitalbinding (år) 14,36 Andel av kapitalbinding < 1 år 3,20% På analysedagen var snittrenten (siste 12 mnd)-3,44%-(30/360 basis) på utestående nettobalanse kr. Rentekostnad (siste 12 mnd) frem til analysedato er kr. VAR-lån: En andel av låneporteføljen benyttes til Vann / Avløp som er selvkostområder. Kostnader til disse lånene skal belastes innbyggerne gjennom gebyrer, og inngår derfor ikke i en del nøkkeltall i finansrapporten. I tabellen overfor inngår imaginære lån til VAR-formål med kr, med en gjennomsnittlig rente siste 12 mnd på 2,07 % og en kapitalbinding på 14,02 år. Disse lånene er ikke vanlig å rentesikre. 3

149 Finansrapport for Ordinære lån / KLÆBU KOMMUNE Rapport opprettet: Analysedato: Gjeldsprofil Dette er en prognose på fremtidig gjeldsprofil og gjennomsnittlig rente, som også fremstiller effekten av forventede refinansieringer i gjeldsporteføljen. For Klæbu kommune er det her forutsatt at det ikke tas opp nye lån til fremtidige investeringer. Dette kan evt innarbeides i senere versjoner av finansrapporten. Gjennomsnittlig rente, som på analysedato er-2,70%, forventes å være ca.-2,32%-for Periode Gjennomsnittlig hovedstol i perioden Gjennomsnittlig hovedstol til refinansiering Gjennomsnittlig hovedstol hensyntatt refinansiering Snittrente Snittrente hensyntatt refinansiering ,70% 2,70% ,59% 2,59% ,52% 2,52% ,58% 2,58% ,49% 2,49% ,29% 2,29% ,23% 2,23% ,28% 2,28% ,31% 2,31% ,32% 2,32% ,32% 2,32% 4

150 Finansrapport for Ordinære lån / KLÆBU KOMMUNE Rapport opprettet: Analysedato: Fordeling fast og flytende rente Gjeldsporteføljen for-ordinære lån-i-klæbu kommune-(ikke hensyntatt refinansieringer) har-37,33%-andel fast rente for inneværende år. Uten derivater er andelen-0,00%. Den fremtidige utviklingen av fordelingen vises i nedenfor. 5 Finansiell risiko Diagrammene nedenfor viser fordeling av kapitalbinding og rentebinding per rullerende år. Kapitalbinding gir et bilde av den samlede porteføljens gjeldsstruktur (kun kapitalen, ikke rentene). Hensyntar avdragsstrukturen. F.eks. har et avdragsfritt 10 års lån ved oppstart en kapitalbinding på 10. Har derimot samme lån serieavdrag ned til null etter 10 år, halveres kapitalbindingen til 5. En stor andel kort kapitalbinding indikerer at store deler av porteføljen snart forfaller og må refinansieres eller innløses innen kort tid. 5

151 Finansrapport for Ordinære lån / KLÆBU KOMMUNE Rapport opprettet: Analysedato: Rentebinding gir et bilde av den samlede porteføljens rentestruktur (kun rentene, ikke gjelden). Hensyntar avdragsstrukturen. F.eks. har en 10 års fastrente på et avdragsfritt lån ved oppstart en rentebinding på 10. Følger derimot samme fastrente en avdragsprofil ned til null etter 10 år, halveres rentebindingen til 5. Lån med flytende rente har rentebinding lavere enn 1 år. En stor andel kort rentebinding eksponerer porteføljen for endringer i rentemarkedet. Gjeldsporteføljens gjennomsnittlige kapitalbinding er-14,36-år og den gjennomsnittlige rentebindingen er-1,29- år. I porteføljen har -3,20%-en kapitalbinding på 1 år eller mindre, og -62,93%-har en rentebinding på 1 år eller mindre. Uten derivater hadde-100,00%-av porteføljen hatt en rentebinding på 1 år eller kortere. Rentebinding (år) Rentebinding (kr) Kapitalbinding (år) Kapitalbindning (kr) 0-1 År 0, , År 1, , År 0,00 0 2, År 0,00 0 3, År 4, , År 5, , År 0,00 0 6, År 0,00 0 7, År 0,00 0 8, År 0,00 0 9, Over 10 År 0, , Totalt 1, ,

152 Finansrapport for Ordinære lån / KLÆBU KOMMUNE Rapport opprettet: Analysedato: Rentekostnader For inneværende kalenderår-(2017)-forventes rentekostnader hensyntatt forventede refinansieringer å bli kr-av dette beløpet utgjør-0 kr-rentekostnader for forventede men ikke utførte refinansieringer. Grafen nedenfor viser forventet utvikling av rentekostnader 10 år frem i tid. Periode Rentekostnader, inkludert derivater og forventede refinansieringer Rentekostnader inkludert derivater, uten forvententede refinansieringer Rentekostnad kun for forventede refinansieringer

153 Finansrapport for Ordinære lån / KLÆBU KOMMUNE Rapport opprettet: Analysedato: Renterisiko Tabellen og grafen nedenfor viser endring i rentekostnader på porteføljen, hensyntatt forventede refinansieringer, ved en parallelll forhøyning av hele rentekurven med 100 bp (1%). Periode Rentekostnad Rentekostnad +1 % Andel økning renterisiko 1% Denne endringen med 100 bp (1%) vil potensielt medføre kr-høyere rentekostnad for inneværende år, og inntil totalt kr-over de 10 kommende årene. 8

154 Finansrapport for Ordinære lån / KLÆBU KOMMUNE Rapport opprettet: Analysedato: Långivere og motparter Største långiver er-klp Kommunekreditt-som har en andel på-56%. Nest størst er-kommunalbanken-med-44%. Långiver Gjeld Andel i % KLP Kommunekreditt ,55% KommunalBanken ,14% Andre ,31% Største motpart for derivater er-danske Bank-med en andel på-100,00%. Motparter vises i tabellen nedenfor. Motpart Nominellt (derivat) Andel i % Danske Bank ,00% Derivater er en samlebetegnelse på finansielle kontrakter som er utledet av ett eller flere andre finansielle instrumenter, slik at kontraktsverdien bestemmes av (derives from = utledes fra) utviklingen i de underliggende instrumenter. Eksempler på derivater er opsjoner, futures, renteswapper og FRA-avtaler (fremtidig renteavtale). Den vanligste typen derivater benyttet i kommunal gjeldsforvaltning er renteswapper (rentebytteavtaler). En renteswap kan benyttes på flere måter. I den mest benyttede varianten av en renteswap betaler man en fastrente, og mottar samtidig en flytende rente (normalt 3 mnd nibor). En renteswap er altså kun en avtale om å betale en rente og motta en annen rente, og inkluderer ikke selve lånet. Et alternativ til bruk av renteswap for å sikre renten er å inngå et ordinært lån med fastrente. Nedenfor vises markedsverdien på derivater per motpart. En negativ verdi tilsvarer en kredittrisiko til motparten. Motpart Markedsverdi Danske Bank

155 Finansrapport for Ordinære lån / KLÆBU KOMMUNE Rapport opprettet: Analysedato: Rammer i finansreglementet Tabellen nedenfor viser gjeldsporteføljens status i forhold til rammer angitt i finansreglementet. Grenseverdier Finansreglement Klæbu kommune vedtatt juni 2017 Andel fastrente, fratrukket VAR-lån 33,33-66,67 (Prosent) 44,75 % Antall lån som overstiger 25.0 % av total gjeld 0 Rentebinding år 1,00-5,00 (Levetid) 1,29 år 10 Aktivaforvaltning Som det fremgår av figuren nedenfor har likviditeten på starten av året vært god. Dette skyldes at vi fikk innbetalt ca 30 mill kr av fjorårets låneopptak først i februar, samt at vi fikk tilskuddet knyttet til Vikingvegen 22 (ca 25 mill kr). Med den nye bankavtalen med Sparebanken1 SMN får vi marginer på 0,50 % ift NIBOR3M, mens vi for lånene stort sett betaler 0,70 % oppå NIBOR3M. Tidspunkt for å ta opp årets innlån, ca 100 mill kr vurderes løpende, sannsynligvis kan det utsettes til tidlig-høsten. 10

156 Finansrapport for Ordinære lån / KLÆBU KOMMUNE Rapport opprettet: Analysedato: ,00 Likviditetsutvikling januar - april , , , ,00 Likviditet 2017 Gj.snitt ,00 0,00 Rapportering likviditet pr Driftslikviditet: Kr Rentesats Sparebank1 SMN ,50 % Danske Bank ,48 % Klæbu Sparebank ,82 % SUM Plasseringer (32 dager oppsigelse) 0 Total likviditet Ubenyttet trekkrettighet: Sparebank1 SMN

157 Finansrapport for Ordinære lån / KLÆBU KOMMUNE Rapport opprettet: Analysedato:

158 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Petter Opedal Arkiv: 201 &00 Arkivsaksnr-dok.nr: 14/ Revisjon av reglement for finansforvaltning Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar revidert reglement for finansforvaltning, datert 15.juni SAKSUTREDNING Vedlegg Reglement for finansforvaltning, datert 15.juni 2017 Uavhengig revisors attestasjonsuttalelse, datert 12.mai 2017 Bakgrunn: Reglementet for finansforvaltning skal revideres og vedtas i hver kommunestyreperiode. Sist revisjon ble gjort juni 2015, da det ble gjort en mindre revisjon vedr anskaffelses-prosedyre for nye lån. Det har også kommet en ny versjon av forskriften om kommuners finans- og gjeldsforvaltning som gjelder fra 1.januar Denne nye versjonen av forskriften er utvidet til å omhandle særlig refinansieringsrisikoen for lån. Begrunnelse for endringer fra forrige utgave av finansreglementet: Klæbu kommune trenger ikke en veldig avansert finansforvaltning frem mot sammenslåingen med Trondheim. Kommunen har ingen langsiktige finansielle aktiva. Man er i en periode der det skal investeres flere hundre millioner kroner, så en viktig del av forvaltningen handler om å time låneopptakene slik at de blir mest mulig optimale ift behovet. Dette løses ved at vi ber om tillatelse fra bankene til å utbetale det innvilgede lånet i flere omganger. I den nylig inngåtte bankavtalen med Sparebanken1 SMN har vi også fått avtale om gode betingelser på innskudd med 32 dagers bindingstid. Det er ikke så lurt å plassere overskuddslikviditet som man kun har noen måneder i aksjemarkedet. Derfor tar denne aktiva-klassen ut av plasseringsreglementet. Den har for øvrig heller ikke blitt benyttet de senere årene. Endringer fra forrige versjon av finansreglementet er markert med gult. Her vil bakgrunnen for de viktigste endringene bli omtalt: Side 4 og 5: som nevnt er aksjeinvesteringer (tidligere punkt 6.3) nå tatt ut av reglementet. Bindingstiden på langsiktige plasseringer er økt til 12 mnd (fra 6 mnd) og maksimalt enkeltinnskudd er økt til 40 mill kr. Dette for å få maksimal positiv effekt av mulighetene som ligger i bankinnskudd. Beløpet på 40 mill kr tilsvarer ca kommunens disposisjonsfond, som jo har en langsiktig karakter. Side 6: Prosedyrene for innhenting av låneanbud er nå forenklet ved revisjonen av Lov om Offentlige Anskaffelser, slik at man ikke lenger trenger å bruke Doffin for dette formålet. Side 7: Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding skal nå til enhver tid være mellom 1 og 5 år. Tidligere sto det at den under normale omstendigheter skulle være mellom 0,5 og 5 år. Så

159 dette er en innskjerping, samtidig som minimumsvarigheten på rentebindingen økes med 0,5 år, for å skape større forutsigbarhet. Så er det tatt inn et nytt avsnitt i reglementet: «Minimum 1/3 av netto rentebærende gjeld skal ha fast rente/rentebinding». Dette er likelydende med Trondheim kommunes finansreglement, og tanken er å sikre en viss forutsigbarhet for driften mht rentekostnader som belastes, samt en harmonisering med Trondheim på dette området. Når det gjelder rapporteringen i punkt 7.7 er det tatt inn at det skal rapporteres på refinansieringsbehovet de neste 12 mnd, som er kravet i den nye forskriften. Side 8: Det er tatt inn et nytt avsnitt om avvikshåndtering, som sier noe om hva som skal skje om det er brudd på noen av rammene i finansreglementet. Økonomiske og administrative konsekvenser: Ingen

160 KLÆBU KOMMUNE Reglement for finansforvaltning Vedtatt av kommunestyret 08.juni 2017, sak xx/17

161 Klæbu kommune reglement for finansforvaltning 2 1. Finansreglementets virkeområde 1.1 Hensikten med reglementet Reglementet skal gi rammer og retningslinjer for kommunens finansforvaltning. Reglementet utgjør en samlet oversikt over de rammer og begrensninger som gjelder, og underliggende fullmakter, instrukser og rutiner skal hjemles i reglementet. Reglementet definerer de avkastnings- og risikonivå som er akseptable for plassering og forvaltning av likvide midler og midler beregnet for driftsformål, samt opptak av lån og gjeldsforvaltning. 1.2 Hvem reglementet gjelder for Reglementet gjelder for Klæbu kommune. 2. Hjemmel og gyldighet 2.1 Hjemmel Dette reglementet er utarbeidet på bakgrunn av: Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven), 52 Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finans- og gjeldsforvaltning, fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 9. juni 2009 (FOR nr 635), i revidert utgave gjeldende fra Gyldighet Reglementet trer i kraft fra og med 8.juni Finansreglementet skal vedtas minst én gang i hver kommunestyreperiode. Dette reglementet erstatter tidligere reglement for finansforvaltningen for Klæbu kommune, vedtatt av kommunestyret 4.juni 2015, sak 31/15. Samtidig opphører alle rutiner, fullmakter og instrukser gitt i medhold av tidligere vedtatt finansreglement. 3. Forvaltning og forvaltningstyper I samsvar med bestemmelsene i forskriften om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning skal reglementet omfatte forvaltningen av alle kommunens finansielle aktiva (plasseringer) og passiva (rentebærende gjeld). Gjennom dette reglementet er det vedtatt målsettinger, strategier og rammer for: Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler Klæbu kommune har for tiden ingen midler som kan defineres som langsiktige finansielle aktiva. Av den grunn omhandler ikke reglementet plassering og forvaltning av denne type aktiva. Langsiktige finansielle aktiva defineres her som midler, i kommunens besittelse, som

162 Klæbu kommune reglement for finansforvaltning 3 ikke er vedtatt, eller tenkt vedtatt, disponert til bestemte formål i et tidsperspektiv på 3 år eller mer. Reglementet vil bli tatt opp til revidering, hvis Klæbu kommune får midler klassifisert som langsiktige finansielle aktiva. 4. Formålet med kommunens finansforvaltning Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre en rimelig avkastning, samt stabile og lave netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor definerte risikorammer. Dette søkes oppnådd gjennom følgende delmål: Klæbu kommune skal til enhver tid ha ledig likviditet (inkludert trekkrettigheter) til å dekke løpende forpliktelser Plassert overskuddslikviditet skal over tid gi en god og konkurransedyktig avkastning innenfor definerte krav til likviditet og risiko, hensyntatt tidsperspektiv på plasseringene Lånte midler skal over tid gi lavest mulig totalkostnad innenfor definerte krav til refinansieringsrisiko og renterisiko, hensyntatt behov for forutsigbarhet i lånekostnader 5. Generelle rammer og begrensninger Kommunestyret skal selv gjennom fastsettelse av dette finansreglementet, ta stilling til hva som er tilfredsstillende avkastning og vesentlig finansiell risiko, jf. kommunelovens 52. Dette reglementet skal baseres på kommunens egen kunnskap om finansielle markeder og instrumenter. Kommunestyret skal ta stilling til prinsipielle spørsmål om finansforvaltningen. Det påligger rådmannen en selvstendig plikt til å utrede og legge fram saker for kommunestyret som anses som prinsipielle. Rådmannen skal fortløpende vurdere egnetheten av reglementets forskjellige rammer og begrensninger, og om disse på en klar og tydelig måte sikrer at finansforvaltningen utøves forsvarlig i forhold til de risikoer kommunen er eksponert for. Det tilligger rådmannen å inngå avtaler i overensstemmelse med dette reglementet. Det tilligger rådmannen, med hjemmel i dette finansreglementet, å utarbeide nødvendige fullmakter, instrukser og rutiner for de enkelte forvaltningsformer som er i overensstemmelse med kommunens overordnede økonomibestemmelser. Finansielle instrumenter og/eller produkter som ikke er eksplisitt tillatt brukt gjennom dette reglementet, kan ikke benyttes i kommunens finansforvaltning.

163 Klæbu kommune reglement for finansforvaltning 4 Kommunen kan i sin finansforvaltning benytte seg av andre finansielle instrumenter, såkalte avledede instrumenter/derivater. Slike instrumenter skal være konkret angitt under de enkelte forvaltningsformer, og må benyttes innenfor risikorammene for underliggende aktiva eller gjeld, og skal inngå ved beregning av finansiell risiko. Klæbu kommunes finansforvaltning skal skje i tråd med kommunens etiske retningslinjer, sist vedtatt av kommunestyret Konkrete rammer for forvaltning av henholdsvis kommunens midler til driftsformål (inkludert likvide midler) og gjeldsporteføljen omtales i fortsettelsen hver for seg. 6. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Kommunens midler til driftsformål (herunder ledig likviditet) kan plasseres i bankinnskudd, pengemarkedsfond og rentebærende verdipapirer med kort løpetid. Alle plasseringer skal gjøres i norske kroner (NOK). Kommunen skal inngå rammeavtale for å ivareta det løpende behov for banktjenester. Ved valg av hovedbankforbindelse stilles det krav om uavhengig kredittvurdering. Det kan gjøres avtale om trekkrettighet. Kommunens driftslikviditet skal plasseres i kommunens hovedbankforbindelse. Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål, utover det som trengs til dekning av kommunens løpende forpliktelser, kan plasseres som følger med angivelse av minimumsog maksimumsrammer: Type Minimum Maksimum Bankinnskudd 50 % 100 % Pengemarkedsfond 0 % 50 % 6.1 Bankinnskudd Inntil 100 % av kommunens midler til driftsformål (herunder ledig likviditet) kan plasseres i spare- og forretningsbanker. Maksimal bindingstid på plasseringer er 12 måneder. Et enkelt innskudd med tidsbinding kan ikke utgjøre mer enn NOK 40 mill. Kommunens samlede innskudd i bank skal ikke overstige 2 % av bankens forvaltningskapital. 6.2 Pengemarkedsfond Inntil 50 % av kommunens midler til driftsformål (herunder ledig likviditet) kan plasseres i pengemarkedsfond. For plassering i pengemarkedsfond gjelder følgende: 1. Midler kan kun plasseres i fond forvaltet av selskap med bred verdipapirforvaltning og som inngår som en del av anerkjent institusjon/finanskonsern 2. Det skal kun plasseres i fond med rentefølsomhet kortere enn 12 måneder

164 Klæbu kommune reglement for finansforvaltning 5 3. Ingen av fondets enkeltpapirer skal ha lavere kredittrating enn BBB- (investment grade) eller tilsvarende 4. Porteføljen i aktuelle pengemarkedsfond kan bestå av papirer med inntil 20 % BISvekt, herunder: a. Rentebærende papirer utstedt eller garantert av den norske stat b. Rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske statsforetak c. Rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske kommuner eller fylkeskommuner d. Rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske banker eller kredittinstitusjoner 5. Det skal ikke være begrensninger på uttaksretten i fondet, og midlene skal alltid være tilgjengelige på få dager 6. Det kan ikke plasseres mer enn NOK 10 mill. i et enkelt pengemarkedsfond 7. Samlet gjennomsnittlig løpetid for kreditten (kredittdurasjon) i et enkelt pengemarkedsfond skal ikke overstige 1,5 år 8. Kommunens eierandel i et pengemarkedsfond skal ikke overstige 5 % av fondets forvaltningskapital 6.4 Rapportering Rådmannen skal per 30. april og 31. august legge fram rapporter for kommunestyret som viser status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. I tillegg skal rådmannen legge fram en egen årsrapport for kommunestyret som viser utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. Rapporten skal minimum inneholde følgende: Fordeling på ulike plasseringsalternativer/typer aktiva i kroner (markedsverdi) og i prosent av de samlede midler til driftsformål. Egne rentebetingelser sammenlignet med markedsrenter (som referanserente benyttes 3 mnd. NIBOR) Rådmannens kommentarer knyttet til sammensetning, rentebetingelser/avkastning, vesentlige markedsendringer og endring i risikoeksponering Rådmannens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og rammene i finansreglementet 7. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler 7.1 Vedtak om opptak av nye lån Kommunestyret fatter vedtak om opptak av lån, herunder også en øvre ramme for likviditetslån (trekkrettighet) for det aktuelle budsjettår. Trekkrettigheten skal normalt etableres hos hovedbankforbindelsen. Lånets løpetid beregnes ut fra et vektet gjennomsnitt av den økonomiske levetiden til investeringsobjektene. Med utgangspunkt i kommunestyrets vedtak har rådmannen fullmakt til å gjennomføre låneopptak, herunder godkjenning av lånevilkår, og for øvrig forvaltning av kommunens innlån etter de retningslinjer som framgår av dette reglementet, og i tråd med bestemmelsene i kommuneloven 50 om låneopptak.

165 Klæbu kommune reglement for finansforvaltning 6 Rådmannen har fullmakt til å gjennomføre refinansiering av eksisterende lån innenfor rammen av finansreglementet. Kommunens gjeldsbrev skal undertegnes av ordfører. 7.2 Valg av låneinstrumenter Lån kan kun tas opp i norske kroner (NOK). Lån kan tas opp som direkte lån i offentlige og private finansinstitusjoner, samt i livselskaper. Det er adgang til å legge ut lån i sertifikat- og obligasjonsmarkedet. Lån kan tas opp enkeltvis eller som samlelån. Finansiering kan også skje gjennom finansiell leasing. 7.3 Tidspunkt for låneopptak Låneopptakene skal vurderes opp mot likviditetsbehov, vedtatt investeringsbudsjett, forventninger om framtidig renteutvikling og generelle markedsforhold. Det er adgang til å gjennomføre låneopptaket på et tidlig tidspunkt, for deretter å plassere midler i bankinnskudd, pengemarkedsfond eller andre rentebærende verdipapirer. Formålet med en slik forskuttering av låneopptak er å oppnå en avkastning som er høyere enn rentekostnaden til lånet. Forvaltning av slike plasseringer skal skje i henhold til finansreglementets kapittel 6. Minimums- og maksimumsrammer angitt i kapittel 6 gjelder imidlertid ikke for denne type plasseringer. 7.4 Gjennomføring av låneopptak Låneopptak skal søkes gjennomført til markedets gunstigste betingelser. Det skal innhentes lånetilbud i tråd med Lov om offentlige anskaffelser. Unntatt fra dette er når Klæbu kommune velger å legge ut sertifikat- eller obligasjonslån gjennom å gi en tilrettelegger et eksklusivt mandat, samt ved låneopptak av lån til videre utlån når dette gjøres i Husbanken (startlån). 7.5 Valg av rentebindingsperiode bruk av sikringsinstrumenter Styring av låneporteføljen skal skje ved å optimalisere låneopptak og rentebindingsperiode i forhold til oppfatninger om framtidig renteutvikling og innenfor et akseptabelt risikonivå gitt et overordnet ønske om forutsigbarhet og stabilitet i lånekostnader. Refinansieringsrisikoen skal reduseres ved å spre tidspunkt for renteregulering/forfall. Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (durasjon vektet rentebindingstid) på samlet rentebærende gjeld skal til enhver tid være mellom 1 og 5 år. Minimum 1/3 av netto rentebærende gjeld skal ha fast rente/rentebinding. Netto rentebærende gjeld defineres som gjeld til investeringsformål fratrukket gjeld til VAR-formål, der finansieringskostnaden beregnes utfra rullerende 3-års statsrente med et fast tillegg.

166 Klæbu kommune reglement for finansforvaltning 7 For å oppnå ønsket rentebinding, gis det anledning til å benytte rentesikringsinstrumenter som framtidige renteavtaler (FRA) og rentebytteavtaler (SWAP). Bruk av rentesikringsinstrumenter skal inngå i beregninger av den gjennomsnittlige gjenværende rentebindingstiden (se forrige avsnitt). Bruk av rentesikringsinstrumenter skal knyttes direkte mot eksisterende enkeltlån eller samlet låneportefølje. Det skal kun brukes større banker som motpart ved bruk av slike kontrakter. 7.6 Størrelse på enkeltlån spredning av låneopptak Låneporteføljen skal bestå av færrest mulig lån, dog slik at refinansieringsrisikoen ved ordinære låneforfall begrenses. Ingen enkeltlån skal utgjøre mer enn 25 % av kommunens samlede låneportefølje. Under normale markedsforhold vil det være formålstjenlig at kommunens lån fordeler seg på flere långivere. 7.7 Rapportering Rådmannen skal per 30. april og 31. august legge fram rapporter for kommunestyret som viser status for gjeldsforvaltningen. I tillegg skal rådmannen legge fram en egen årsrapport for kommunestyret som viser utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. Rapporten skal minimum inneholde følgende: Opptak av nye lån (inkl. avtaler om finansiell leasing) så langt i året Refinansiering av eksisterende lån så langt i året og refinansieringsbehov de neste 12 måneder Sammensetning og verdi av låneporteføljen fordelt på ulike typer passiva Løpetid for passiva og gjennomsnittlig rentebinding Egne rentebetingelser sammenlignet med markedsbetingelser Rådmannens kommentarer knyttet til endring i risikoeksponering, gjenværende rentebinding og rentebetingelser i forhold til kommunens økonomiske situasjon og situasjonen i lånemarkedet, samt forestående finansierings-/refinansieringsbehov Rådmannens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og rammene i finansreglementet 8. Risikovurdering Rådmannen skal ved hver rapportering til kommunestyret gjøre følgende risikovurdering: Renterisikoen for plasseringer av ledig likviditet, andre midler beregnet for driftsformål og gjeldsporteføljen sett i sammenheng, angitt i NOK, ved en generell endring i rentekurven på 1 %. 9.Avvikshåndtering

167 Klæbu kommune reglement for finansforvaltning 8 Ved konstatering av avvik mellom faktisk finansforvaltning og finansreglementets rammer skal slikt avvik lukkes umiddelbart. Avviket slik det har fremstått og eventuell økonomisk konsekvens av avviket skal rapporteres til kommunestyret ved neste ordinære finansrapportering, sammen med forslag til eventuelle rutineendringer som vil redusere sannsynligheten for lignende avvik i fremtiden. 10. Kvalitetssikring Kommunestyret skal, i henhold til finansforskriften, la uavhengig kompetanse vurdere om kommunens finansreglement legger rammer for en finansforvaltning som er i tråd med kommunelovens regler og reglene i finansforskriften. I tillegg skal uavhengig kompetanse vurdere rutinene for vurdering og håndtering av finansiell risiko, og rutiner for å avdekke avvik fra finansreglementet. Rådmannen delegeres ansvaret for å innhente ekstern vurdering av finansreglementet. Det skal rapporteres på utført kvalitetssikring av rutinene som en del av rådmannens årsrapport til kommunestyret. 11. Endring av finansreglementet Alle endringer av finansreglementet skal vedtas av kommunestyret. Før endringer av finansreglementet vedtas av kommunestyret, skal det gjennomføres en kvalitetssikring av reglementet som beskrevet i kapittel 9. Unntatt fra dette er rene redaksjonelle endringer, som ikke har noen betydning for innholdet i finansreglementet. Rådmannen får fullmakt til å foreta slike endringer.

168

169

170 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Petter Opedal Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 17/136-4 Nytt Revisjonsselskap - videre behandling i deltakerkommunene Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret slutter seg til samvirkeforetaket med navn Revisjon Midt-Norge SA. 2. Kommunestyret godkjenner utkast til vedtekter. 3. Som representant og vararepresentant til årsmøtet i Revisjon Midt-Norge SA velges: 4. Kommunestyret vedtar at Revisjon Midt-Norge IKS oppløses. 5. Kommunestyret godkjenner at alle aktiva og passiva i Revisjon Midt-Norge IKS overføres til Revisjon Midt-Norge SA. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Beslutningsgrunnlag nytt revisjonsselskap Særutskrift fra representantskapssak 03/17 Etablering av nytt revisjonsselskap. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Lov om interkommunale selskaper Saksopplysninger: Det er utredet å slå sammen selskapene KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS. Representantskapene i begge selskap anbefaler en sammenslåing og som følge av det en oppløsning av dagens IKS selskap. Rapport om utredning med vedlegg ligger vedlagt. I vedtok Stortinget kommunereformen med drøfting av nye oppgaver og større kommuner. Endringer i kommune- og fylkesstruktur har stor betydning for selskapenes rammebetingelser, både i forhold til eierstruktur og økonomi. En utløsende faktor for å vurdere sammenslåing av de to selskapene, er prosessen og vedtaket om sammenslåing av de to fylkeskommunene i Trøndelag. I april/mai 2016 fattet representantskapene i Revisjon Midt-Norge IKS og KomRev Trøndelag IKS likelydende vedtak om å utrede sammenslåing av de to selskapene. I vedtaket fra Revisjon Midt-Norge ble det tilføyd en vurdering av selskapsform for det nye selskapet. I utredningen som er gjennomført er det fokusert på hvordan et nytt selskap kan etableres på

171 en best mulig måte, gjennom en sammenslåing av dagens to selskaper. Utredningen har særlig vurdert sammenslåing i forhold til selskapsform, eierskap, økonomi og forpliktelser. Utredningsarbeidet er gjennomført av en prosjektorganisasjon sammensatt av deltakere fra de to revisjonsselskapene. I tillegg har en referansegruppe bestående av representanter fra eierkommunene og KS gitt tilbakemeldinger på arbeidet underveis. Arbeidet har vært ledet av en styringsgruppe bestående av ledergruppen i de 2 selskapene. En tillitsvalgt fra hvert av selskapene har deltatt i gruppen. Det ble etablert nødvendige arbeidsgrupper ut fra behov. KS Bedrift har bistått i utredningen om valg av selskapsform og kvalitetssikring av forslag til vedtekter. De to selskapene er i stor grad sammenlignbare når det gjelder økonomi, eierforpliktelser og tjenestene som tilbys dagens eierkommuner. Det foreslås derfor at både aktiva og passiva flyttes med inn i nytt selskap. Honorarene for dagens kommuner foreslås også videreført på samme nivå inn i et nytt selskap. På bakgrunn av forslaget om å etablere et nytt selskap som et samvirkeforetak, er det foreslått en fordeling av eierandel, andelsinnskudd og stemmerett. Det vises her til vedlegg 3 til rapporten. Når det gjelder antall stemmer på årsmøtet foreslås det at omsetning (honorar) er det kriteriet som legges til grunn. Dagens tjenester videreføres i nytt selskap. Begge revisjonsselskapene har i dag KLP som sin pensjonsleverandør. Dette foreslås videreført i et nytt selskap. Dagens eierkommuner hefter for pensjonsforpliktelsene i forhold til sin eierandel i selskapet. Det foreslås at dagens pensjonsforpliktelser også videreføres inn i et nytt selskap I forbindelse med en mulig sammenslåing av de to selskapene har det blitt vurdert hvilken selskapsform som er mest hensiktsmessig for et nytt selskap. Tre aktuelle selskapsformer har blitt vurdert. Det er interkommunalt selskap, aksjeselskap og samvirkeforetak. Konklusjonen er at en organisering i et samvirkeforetak i størst grad vil ivareta de behov både eiere og selskap vil ha for styring og drift av et nytt selskap. For en nærmere gjennomgang og begrunnelse for dette valget vises det til rapporten om sammenslåing og vedlegg 1 og 2. I forslaget til vedtekter, som følger med rapporten, er lagt vekt på å videreføre gode hensyn som ligger i dagens lov om interkommunale selskap. Vedtektene er derfor utvidet i forhold til samvirkelovens minimumskrav, bl.a. for å ivareta større grad av kontroll for kommunene med foretaket. Det er også lagt vekt på KS sin veileder for kommunalt eierskap. Forretningssted for det nye selskapet legges til Steinkjer kommune. I dagens selskaper er ikke administrative eller faglige stillinger (ledelse) eller funksjoner bundet til forretningssted eller hovedkontor. Det er god erfaring i begge selskapene med en fleksibel organisering, der styret til enhver tid vurderer kontorer, ansatte og funksjoner til beste for selskapet. Dagens kontorstruktur i de to selskapene videreføres i et nytt selskap. Ved etablering av selskapet legges det til grunn at kapitel 16 i Arbeidsmiljøloven om virksomhetsoverdragelse kommer til anvendelse. Arbeidstakerorganisasjonene i begge selskapene har gitt sin tilsluttende uttalelse. Avtaler knyttet til leverandører og kunder overføres til nytt selskap, og reforhandles i nytt selskap.

172 Det er ikke lovhjemmel for å omdanne IKS til SA selskap. Ved et positivt vedtak å etablere Revisjon Midt-Norge SA gjennom en sammenslåing av dagens to selskaper, vil det derfor være nødvendig å oppløse Revisjon Midt-Norge IKS og Kom Rev Trøndelag IKS. Oppløsning av IKS krever godkjenning av departementet og må vedtas av alle eierkommunene. I dagens revisjonsselskap er for øvrig Klæbu kommune representert i årsmøtet ved Pål Sture Nilsen, med Jomar Aftret som varamedlem. Vurdering En tilslutning til dette er en naturlig konsekvens av sammenslåing av de to Fylkeskommunene. Trondheim kommune er ikke en del av dette revisjonssamarbeidet, men har sin egen revisjon. Det vil være en konsekvens av kommunesammenslåingen at den nye kommunen ikke vil bli betjent av dette revisjonssamarbeidet fra Det er 12 måneders oppsigelsesfrist for samarbeidet, slik at det må sies opp fra Klæbu kommunes side senest Det kan vurderes om Klæbu kommune bør tilslutte seg Trondheims revisjonsløsning allerede fra I så fall må utmelding skje før Argumenter for dette kan være at det blir rimeligere enn dagens løsning som koster ca kr i året, eller det kan være at Trondheim kommune ønsker bedre innsyn i Klæbus regnskaper før sammenslåingen. Ved en utmelding fra revisjonsselskapet vil man hefte for pensjonsforpliktelsene i revisjonsselskapet, se side 11 i vedlagte utredning. Dette er oppgitt til 4,8 % av 10,8 mill kr, dvs ca kr for Klæbus del. Dette beløpet må Klæbu kommune hefte for ved uttreden fra 2019, mens den nye kommunen vil hefte for beløpet ved uttreden fra I dag har Klæbu 4,8 % eierandel i dagens selskap og vil få 2,14 % i det nye sammenslåtte selskapet. Økonomiske og administrative konsekvenser Tilslutning til det nye revisjonsselskapet forventes ikke å endre hverken årlig kostnad for revisjon eller nettoverdien av andelen i nevneverdig grad.

173 Revisjon Midt-Norge SA UTREDNING SAMMENSLÅING AV SELSKAPENE REVISJON MIDT-NORGE IKS KOMREV TRØNDELAG IKS

174 Revisjon Midt-Norge SA REVISJON MIDT-NORGE SA Utredning om Sammenslåing av selskapene Revisjon Midt-Norge IKS og KomRev Trøndelag IKS Forord Dette er en utredning om sammenslåing av de 2 revisjonsselskapene Revisjon Midt-Norge IKS og KomRev Trøndelag IKS. Utredningen er foretatt etter vedtak i representantskapene i april/mai I utredningen er det fokusert på hvordan et nytt selskap kan etableres på en best mulig måte gjennom en sammenslåing av dagens to selskaper. Utredningsarbeidet er gjennomført av en prosjektorganisasjon sammensatt av deltakere fra de to revisjonsselskapene. I tillegg har en referansegruppe bestående av representanter fra eierkommunene og KS gitt tilbakemeldinger på arbeidet underveis. Arbeidet har vært ledet av en styringsgruppe bestående av ledergruppen i de 2 selskapene. En tillitsvalgt fra hvert av selskapene har deltatt i gruppen. Det ble etablert nødvendige arbeidsgrupper ut fra behov. Styringsgruppen vil rette en stor takk til alle ansatte og tillitsvalgte som har bidratt positivt i det store omstillingsprosjektet. Steinkjer/Orkanger, Arnt Robert Haugan og Inge Storås Prosjektledelse 1

175 Revisjon Midt-Norge SA FORORD SAMMENDRAG BAKGRUNN OG MANDAT MULIGHETER OG UTFORDRINGER VURDERING AV SELSKAPSFORM ØKONOMI OG EIERFORPLIKTELSER ORGANISERING OG LOKALISERING FORHOLDET TIL DE ANSATTE TJENESTER HVORDAN GJENNOMFØRE EN PROSESS MED ETABLERING AV NYTT SELSKAP?

176 Revisjon Midt-Norge SA Sammendrag I vedtok Stortinget kommunereformen med drøfting av nye oppgaver og større kommuner. Endringer i kommune- og fylkesstruktur har stor betydning for selskapenes rammebetingelser, både i forhold til eierstruktur og økonomi. En utløsende faktor for å vurdere sammenslåing av de to selskapene, er prosessen og vedtaket om sammenslåing av de to fylkeskommunene i Trøndelag. I april/mai 2016 fattet representantskapene i Revisjon Midt-Norge IKS og KomRev Trøndelag IKS likelydende vedtak om å utrede sammenslåing av de to selskapene uten noe spesifikt mandat. I vedtaket fra Revisjon Midt-Norge ble det tilføyd en vurdering av selskapsform for det nye selskapet. I utredningen er det fokusert på hvordan et nytt selskap kan etableres på en best mulig måte, gjennom en sammenslåing av dagens to selskaper. Utredningen har særlig vurdert sammenslåing i forhold til selskapsform, eierskap, økonomi og forpliktelser. I forbindelse med en mulig sammenslåing av de to selskapene har det blitt vurdert hvilken selskapsform som er mest hensiktsmessig for et nytt selskap. Tre aktuelle selskapsformer har blitt vurdert. Det er interkommunalt selskap, aksjeselskap og samvirkeforetak. Konklusjonen er at en organisering i et samvirkeforetak i størst grad vil ivareta de behov både eiere og selskap vil ha for styring og drift av et nytt selskap. For en nærmere gjennomgang og begrunnelse for dette valget vises det til vedlegg 1 og 2 i tillegg til rapporten. De to selskapene er i stor grad sammenlignbare når det gjelder økonomi, eierforpliktelser og tjenestene som tilbys dagens eierkommuner. Det foreslås derfor at både aktiva og passiva flyttes med inn i nytt selskap. Honorarene for dagens kommuner foreslås også videreført på samme nivå inn i et nytt selskap. På bakgrunn av forslaget om å etablere et nytt selskap som et samvirkeforetak, er det foreslått en fordeling av eierandel, andelsinnskudd og stemmerett. Det vises her til vedlegg 3. Når det gjelder antall stemmer på årsmøtet foreslås det at omsetning (honorar) er det kriteriet som legges til grunn. Dagens tjenester videreføres i nytt selskap. Begge revisjonsselskapene har i dag KLP som sin pensjonsleverandør. Dette foreslås videreført i et nytt selskap. Dagens eierkommuner hefter for pensjonsforpliktelsene i forhold til sin eierandel i selskapet. Det foreslås at dagens pensjonsforpliktelser videreføres inn i et nytt selskap. Navnet på nytt selskap blir Revisjon Midt-Norge SA. Forretningssted for det nye selskapet legges til Steinkjer. Dagens kontorstruktur i de to selskapene videreføres i et nytt selskap. Ved etablering av selskapet legges det til grunn at kapitel 16 i Arbeidsmiljøloven om virksomhetsoverdragelse kommer til anvendelse. 3

177 Revisjon Midt-Norge SA Bakgrunn og mandat I vedtok Stortinget kommunereformen med drøfting av nye oppgaver og større kommuner. Endringer i kommune- og fylkesstruktur har stor betydning for selskapenes rammebetingelser, både i forhold til eierstruktur og økonomi. En utløsende faktor for å vurdere sammenslåing av de to selskapene, er prosessen og vedtaket om sammenslåing av de to fylkeskommunene i Trøndelag. Den nye Trøndelag fylkeskommune skal være etablert fra og fellesnemda/fylkestinget skal formelt velge revisor for den nye fylkeskommunen i oktober/ desember I april/mai 2016 fattet representantskapene i Revisjon Midt-Norge IKS og KomRev Trøndelag IKS likelydende vedtak om å utrede sammenslåing av de to selskapene uten noe spesifikt mandat. I vedtaket fra Revisjon Midt-Norge ble det tilføyd en vurdering av selskapsform for det nye selskapet. I utredningen er det fokusert på hvordan et nytt selskap kan etableres på en best mulig måte, gjennom en sammenslåing av dagens to selskaper. Kommunene blir stadig mer profesjonelle og tjenestene blir mer komplekse og spesialiserte. Det tas i bruk ulike organisasjonsformer og samarbeidsmodeller i den kommunale virksomhet. Dette krever økt kompetanse og kapasitet også i revisjonsenhetene. Opprettelsen av KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS var begge framtidsrettet og riktig i forhold til de utfordringene man sto ovenfor i Selskapene var og er blant de største interkommunale selskapene innenfor revisjon i Norge. Kommuneloven ble endret i 2004 og åpnet blant annet opp for konkurranse innenfor kommunale revisjonstjenester. Det ble etablert et tydelig skille mellom bestiller og utfører av revisjonstjenester og vi fikk opprettelsen av nye kontrollutvalgssekretariat. KomRev Trøndelag IKS ble stiftet av 21 kommuner samt Nord-Trøndelag fylkeskommune. Selskapet har i dag geografisk tilhørighet i Nord-Trøndelag, i tillegg til sørlig og indre del av Helgeland og er valgt revisor i 30 kommuner. Selskapet har 29 ansatte, med kontorsteder i Steinkjer (hovedkontor), Stjørdal, Namsos, Brønnøysund og Mosjøen. Revisjon Midt-Norge IKS ble stiftet og har 15 kommuner inkludert Sør-Trøndelag fylkeskommune. Selskapet har geografisk tilhørighet i Sør-Trøndelag, med unntak av Trondheim, Fjellregionen og Fosen. Selskapet har 15 ansatte, med kontorsteder på Orkanger (hovedkontor) og i Trondheim. De siste 10 årene har det skjedd en rivende utvikling innen kommunal revisjon i Norge med økt bruk av forvaltningsrevisjon og selskapskontroller. Det er tatt ut synergier ved bedre metodebruk i regnskapsrevisjonen, samtidig som revisjonsenhetene er blitt utfordret på sin faglighet på 4

178 Revisjon Midt-Norge SA metodebruk og kommunikasjon. I tillegg ble begge selskapene pålagt økonomiske effektiviseringskrav i oppstarten som er innfridd. Nord-Trøndelag fylkeskommune har største eierandel i KomRev Trøndelag IKS med 15 %. I Revisjon Midt-Norge er Sør-Trøndelag fylkeskommune den største eieren med eierandel på 30 %. I august 2016 ble det i allmøte med ansatte etablert en prosjektorganisasjon sammensatt av deltakere fra de to selskapene; Prosjektledelse (2) Daglig lederne Styingsgruppe (9) Ledergruppene + 2 tillitsvalgte Referansegruppe (6) Arbeidsgruppe 1 (3) Selskapsform og avtale Arbeidsgruppe 2 (3) Eierskap og økonomi Arbeidsgruppe 3 (3) Administrative ordninger Arbeidsgruppe 4 (4) Tjenester Styringsgruppen har bestått av ledergruppene i de to selskapene pluss en tillitsvalgt fra hvert selskap. Det ble etablert nødvendige arbeidsgrupper ut fra behov. I tillegg ble det etablert en referansegruppe bestående av ordførere/rådmenn fra eierkommunene. I referansegruppen deltok følgende: Rådmann i STFK Rådmann i Melhus Leder i fylkesstyret KS Sør-Trøndelag Rådmann i Levanger Fylkesordfører i NTFK Leder i fylkesstyret KS Nord-Trøndelag Odd Inge Mjøen Katrine Lereggen Ståle Vaag Ola Stene Pål Sæther Eiden Marit Voll 5

179 Revisjon Midt-Norge SA Muligheter og utfordringer KS la i januar 2003 fram rapporten Omorganisering av kommunale revisjon. Her ble det anbefalt en modell med fylkesvise eller regionale enheter med en nasjonal overbygning. I utredningene som lå til grunn for opprettelsen av dagens to selskap i 2004, ble det både i Nord og Sør Trøndelag pekt på en trøndelagsenhet som en aktuell løsning. Den gang ble det et for stort steg å gå for ett selskap i Trøndelag, og man konkluderte med at det fikk være opp til det nye selskapet å vurdere en større enhet. Argumentene for sammenslåing den gangen fokuserte på at utvikling og endring i kommunal forvaltning medførte nye utfordringer for kommunerevisjonen. En større enhet ga større kompetansemiljø, bedre mulighet for faglig spesialisering og ville være mer robust i forhold til vakanser og turnover. Dette er fortsatt aktuelle argument for en sammenslåing. I tillegg vil det også være økonomiske stordriftsfordeler innenfor de administrative områdene i en sammenslått enhet. Det er vedtatt kommunesammenslåinger blant eierkommunene både i KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS. Endringene vil komme fra 2018 ved fylkeskommunenes sammenslåing, og fra 2020 når det gjelder de kommunesammenslåingene som nå er vedtatt. Når det gjelder kommunesammenslåinger kan det være at noen av disse kommer tidligere enn Stortinget vil i løpet av året og kommende år drøfte «nye runder» med kommunesammenslåinger. Færre kommuner betyr reduserte inntekter. Et større selskap vil lettere kunne tilpasse seg endrede rammebetingelser i form av reduserte inntekter enn hva de enkelte selskapene kan hver for seg. Reduksjon i antallet kommuner krever også færre ressurser. Dette gjør det nødvendig for selskapene å se på mulighetene for å samordne ressurser og kompetanse. Sammenslåing av kommuner vil også gi noe merarbeid til revisjonen i forkant og etterkant av sammenslåingstidspunktet. En større enhet vil lettere kunne håndtere denne arbeidsøkningen innenfor de ressursene man har til rådighet. Det er også utfordringer knyttet til en sammenslåing av de to revisjonsselskapene. En utfordring vil være å knytte sammen to kulturer til en felles bedriftskultur. Dette vil ta noe tid og må jobbes aktivt med for at det skal lykkes. Et sammenslått selskap vil dekke et stort geografisk område. En desentralisert kontorstruktur som det nye selskapet vil få, gir også noen styringsutfordringer internt. Dette handler om kommunikasjon og informasjonsflyt mellom kontorene. Det er også et spørsmål om større geografiske enheter og eventuelt nye selskapsformer utfordrer eierfølelsen kommunene har til selskapet. 6

180 Revisjon Midt-Norge SA Målsettingen er å bevare og videreutvikle en offentlig revisjonsenhet som har høy kompetanse innen kommunal revisjon, kommunalt regnskap og kommunal forvaltning. Selskapet skal levere kostnadseffektive tjenester til eierkommunene. For å kunne gi et best mulig beslutningsgrunnlag for en eventuell sammenslåing, er det særlig nødvendig å utrede temaene selskapsform, eierskap og økonomi. For disse temaene utgjør vedleggene som følger med rapporten en viktig del av vurderingene. KS Bedrift har bistått i utredningen om valg av selskapsform og kvalitetssikring av forslag til vedtekter. 4. Vurdering av Selskapsform Dagens to selskap er begge organisert som interkommunale selskap. I forbindelse med en eventuell sammenslåing er det viktig å vurdere hvilken selskapsform som er mest hensiktsmessig for et nytt selskap. Utredningen følger som vedlegg 1 til denne rapporten. En oppsummering og anbefaling er gjengitt nedenfor. For en mer utfyllende vurdering anbefales det å lese vedlegget. Denne utredningen tar utgangspunkt i følgende tre aktuelle selskapsformer 1 : Interkommunalt selskap (IKS), aksjeselskap (AS) og samvirkeforetak (SA). Her følger en kort, generell redegjørelse for de ulike selskapsformene. Interkommunalt selskap. Begge selskapene driver i dag sin virksomhet i tråd med lov om interkommunale selskap av nr. 6. Selskapsformen kjennetegnes ved at den har deltagere framfor eiere, og at det kun er kommuner, fylkeskommuner og andre IKS som kan være deltagere. Deltagerne har til sammen ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser, og selskapet kan ikke gå konkurs. Selskapsformen er tilpasset en tett, offentlig eierstyring, ved blant annet at selskapsavtalen (tilsvarer vedtekter i AS) og endringer av denne, skal vedtas i alle deltagernes kommunestyrer, medlemmer i representantskapet (som tilsvarer generalforsamling i AS) velges personlig av kommunestyrene, og at representantskapet har enkelte oppgaver som i et AS ligger til styret. Aksjeselskap reguleres av lov om aksjeselskaper nr. 44 og lov om allmenaksjeselskaper nr. 45. Eierne betegnes som aksjonærer (eier av aksjer), som skyter inn kapital i selskapet ved stiftelsen (aksjekapital). Eiernes ansvar for selskapets forpliktelser er begrenset til kapitalinnskuddet, og aksjeselskaper kan gå konkurs. Eierandeler skifter eier ved salg av aksjer. Samvirkeforetak opprettes etter reglene i lov om samvirkeforetak nr. 81. Eierne av et samvirkeforetak betegnes som medlemmer i foretaket. Samvirkeforetaksformen kjennetegnes av at den typisk brukes der medlemmer ønsker å løse en oppgave i fellesskap. 7 1 Et samvirkeforetak er strengt tatt ikke et selskap, men et foretak. Vi bruker likevel gjennomgående begrepene «selskap» og «selskapsform» i denne utredningen.

181 Revisjon Midt-Norge SA Samvirkeforetaksformen kjennetegnes videre ved at medlemskapet er fleksibelt, ved at medlemskap som utgangspunkt er åpent for alle som kan få sine økonomiske interesser ivaretatt av foretaket, og at det er kort frist for utmelding. Begge deler kan imidlertid, med visse begrensninger, reguleres i vedtektene. Forenklet oversikt aktuelle selskapsformer: 2 Interkommunalt selskap (IKS) Aksjeselskap (AS) Samvirkeforetak (SA) Eierskap Deltagere - eierandeler Aksjonærer - aksjer Medlemmer - medlemskap Begrensninger i hvem som Kommuner, fylkes-kommuner Styret samtykker Kan begrenses i kan delta/eie? og andre IKS nektelse ved saklig vedtekter - saklig grunn grunn Hvordan avgjøres Likelydende vedtak i samtlige Kjøp/salg av aksjer Styret godkjenner innmelding? kst. innmelding etter søknad Lovens utmeldingsfrist Ett års skriftlig varsel Ingen. Tre måneder. Eiernes ansvar og risiko Ubegrenset - konkursforbud Begrenset til aksjeinnskudd Begrenset til andelsinnskudd Styringsdokument Selskapsavtale Vedtekter Vedtekter Øverste styringsorgan Representantskap Generalforsamling Årsmøte Hvem vedtar/ endrer styringsdokumentet? Krav til beslutnings-dyktig eierorgan Hvem representerer i eierorgan? Hvem vedtar budsjett og økonomiplan? Alle kst 3 «selv» Generalforsamling Årsmøte 2/3 av alle Flertall av de møtende Flertall av de møtende Personlig valgte medlemmer. Fullmakt/valgt av kst. Fullmakt/valgt av kst. Representantskap Styret Styret Oppsummering og anbefaling om selskapsform Utredningen om selskapsform viser at det er fordeler og ulemper med alle de aktuelle selskapsformene. Det er likevel noen fordeler og ulemper som veier tyngre enn andre. 2 Denne oversikten er svært forenklet, og det er nyanser på flere av områdene. Disse framkommer av utredningen i det følgende. Oversikten er kun ment å gi en oversikt. 3 Kommunestyrer 8

182 Revisjon Midt-Norge SA For en del av punktene som er vurdert er det arbeidsgruppas syn at disse ikke har særlig betydning for valg av selskapsform. Dette gjelder ansattrettigheter, virkeområdet for offentligrettslig lovgivning, revisors uavhengighet, og eierkommunenes økonomiske ansvar. Arbeidsgruppa mener at kommunenes adgang til å kjøpe tjenester fra selskapet i egenregi kan opprettholdes uavhengig av selskapsform. IKS-loven er likevel i seg selv klart best egnet til å oppfylle kravene kjøp i egenregi, og SA er bedre egnet enn AS. Med kommende endringer innenfor kommunestruktur har det vært viktig å se på hvordan fleksibilitet på eiersiden kan ivaretas på en hensiktsmessig måte. For aksjeselskapsformen ligger en særlig ulempe i at inn- og uttreden forutsetter et fungerende marked for kjøp og salg av aksjer. Arbeidsgruppa er skeptisk til hvordan dette vil fungere for en interkommunal revisjonsenhet, og dette er alene et argument som gjør at vi anser aksjeselskapsformen for å være lite aktuell. For IKS er det en kjensgjerning at reglene for inn og uttreden kan oppleves som tungvinte. Det gjelder særlig kravet om likelydende vedtak i alle kommunestyrer. For et selskap som vil få over 40 eiere, sier det seg selv at det vil være hensiktsmessig med en mer fleksibel ordning. Arbeidsgruppas klare vurdering er at samvirkeforetaksformen er best egnet til å ivareta fleksibilitet på eiersiden, ved at en kommune enkelt kan melde seg inn og et medlem kan gå ut av foretaket ved utmelding innen en gitt frist. Vi mener at det er grunnlag for å sette en lengre utmeldingsfrist enn samvirkelovens hovedregel om tre måneder for dette selskapet, og at vedtektene bør sette begrensninger på hvem som kan bli medlemmer. Arbeidsgruppen har lagt betydelig vekt på at man ikke kjenner utfallet av det pågående lovarbeidet i EU angående regelverket om offentlig støtte i tilknytning til selskapsformen IKS. I vurderingen er det også tatt hensyn til at det i IKS stilles krav om personlig oppmøte av minst 2/3 av representantskapsmedlemmene, mens det i SA ikke stilles tilsvarende krav. Dette gir SAformen en fleksibilitet som vil komme til nytte i et nytt selskap med mange eiere spredt over et stort geografisk område. Arbeidsgruppa ser i all hovedsak ett tydelig argument mot samvirkeforetaksformen, og det er rett og slett at den er relativt lite utprøvd som foretaksform for revisjonsvirksomhet, eller andre tjenester som kan sammenlignes med kommunal revisjon. Det er en risiko for at det kan oppstå problemstillinger som ingen har tenkt på. Vi mener likevel at fordelene ved å velge denne selskapsformen er så store, at dette momentet har mindre betydning i avveiningen. KS advokatene har gjort en vurdering av om samvirkeforetak kan være en aktuell organisasjonsform når kommuner skal drive en virksomhet i samarbeid med andre (oktober 2014). Konklusjonen i denne utredningen er at samvirke er en mulig organisasjonsform for kommunal revisjon. 9

183 Revisjon Midt-Norge SA Styringsgruppas anbefaling er derfor at det nye selskapet etableres som et samvirkeforetak (SA). I vedtektene som er foreslått er det forsøkt ivaretatt de behov vi mener eierne (kommunene) har når det gjelder styring av et selskap av denne type, og som ikke er ivaretatt i selve samvirkeloven. Se vedlegg 2 for forslag til vedtekter med utfyllende kommentarer. Vedtektene er gjennomgått av advokatene i KS for kvalitetssikring. 5. Økonomi og eierforpliktelser Selskapene har i dag etablert avtaler og honorar for de tjenestene kommunene får utført. Denne oversikten viser at det ikke er store forskjeller mellom selskapene når det gjelder honorar for sammenlignbare kommuner. Et nyetablert selskap må innrette sin driftsmodell slik at alle relevante kostnader ved driften reflekteres i selskapet og dermed i honoraret kommunene betaler. Organiseringen vil dermed ikke være i strid med støttereglene i EØS-avtalen. Dette er også tilfellet for dagens organisering. Forslagene som følger i vedlegget om fordeling av eierandel og stemmerett er basert på samvirkeforetak som selskapsform for et nytt selskap. I vedlegg 3 gis en samlet oversikt på økonomi og eierforpliktelser. Selskapenes regnskaper Status for selskapenes driftsinntekter/utgifter, eiendeler, gjeld og egenkapital i regnskapet for 2015 er gjengitt i en tabell i vedlegg 3. KomRev Trøndelag IKS følger kommunale regnskapsprinsipper, mens Revisjon Midt-Norge IKS følger regnskapsloven. Regnskapsloven gjelder for samvirkeforetak. Det foreslås at både aktiva og passiva flyttes med fra begge selskapene og inn i nytt selskap. Kostnadsfordeling Det foreslås at honorarene for dagens kommuner videreføres på samme nivå inn i et nytt selskap. Ut fra forslaget om å etablere selskapet som et samvirkeforetak er det i vedlegg 3 foreslått en fordeling av eierandel, andelsinnskudd og stemmerett. I forslaget til vedtekter er det foreslått at omsetning (honorar) er det kriteriet som skal legges til grunn for antall stemmer på årsmøtet. Her er det lagt inn 6 ulike intervall for omsetning og fordeling av stemmer basert på dette. Denne modellen gir flere stemmer til medlemmer (kommuner) som har en forholdsvis større andel av omsetningen enn medlemmer som har en mindre andel av omsetningen. Innskudd Innskuddskapitalen i begge selskapene overføres til nytt selskap som en del av den generelle overføringen av aktiva og passiva. 10

184 Revisjon Midt-Norge SA Dagens innskuddskapital i de to selskapene utgjør samlet kr I et nytt sammenslått selskap foreslås det et andelsinnskudd fra deltakerne som i sum gir en kapital på kr Andelsinnskuddet foreslås fastsatt med 6 ulike intervall med bakgrunn i innbyggertall. Basert på denne fordelingen er det behov for en justering av innskuddet for den enkelte kommune i forhold til dagens situasjon. Av praktiske årsaker foreslås det at denne endringen, som gjelder økning og reduksjon av eksisterende innskudd, løses med de aktiva som i dag er i selskapene. Se vedlegg 3 for forslag til ny fordeling av innskudd. Differansen for den enkelte kommune, mellom dagens innskudd og forslag til nytt innskudd, utlignes mot honoraret i løpet av en treårs periode. I et samvirkeforetak hefter eierne eller medlemmene for innskutt andelsinnskudd. I tillegg har medlemmene og foretaket en gjensidig rett til å gjøre opp kontraktrettslige retter og plikter som har oppstått i tilknytning til medlemskapet. Pensjon Begge revisjonsselskapene har KLP som sin pensjonsleverandør. Ansattes pensjonsordning er en ytelsesbasert pensjonsordning som gir en avtalt utbetaling ved oppnådd pensjonsalder. Det foreslås at medlemskapet i KLP videreføres i et nytt selskap. Dagens eierkommuner hefter for pensjonsforpliktelsene i forhold til sin eierandel i selskapet. KLP har beregnet engangspremien i de to selskapene til sikringsordningen ved en eventuell avvikling. Ut fra en beregning per 1 oktober 2016 utgjør dette for KomRev Trøndelag IKS et premiebeløp på netto kr , mens for Revisjon Midt-Norge IKS er nettobeløpet kr For virksomheter som er tilsluttet avtalen om overføring og samordning av pensjonsrettigheter (overføringsavtalen), skal det i forbindelse med avvikling kreves en engangspremie for forventede framtidig tilleggspremie til sikringsordningen. Det foreslås at dagens forpliktelser videreføres i et nytt selskap. 6. Organisering og lokalisering Navnet på nytt selskap blir Revisjon Midt-Norge SA. Forretningssted for det nye selskapet legges til Steinkjer. I dagens selskaper er ikke administrative eller faglige stillinger (ledelse) eller funksjoner bundet til forretningssted eller hovedkontor. Det er god erfaring i begge selskapene med en fleksibel organisering, der styret til enhver tid vurderer kontorer, ansatte og funksjoner til beste for selskapet. Dagens kontorstruktur i de to selskapene videreføres inn i det nye selskapet. 11

185 Revisjon Midt-Norge SA Forholdet til de ansatte I utredningen har tillitsvalgte fra begge selskapene sittet i den interne styringsorganisasjonen for prosjektet. Dette for å sikre en best mulig prosess mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Arbeidstakerorganisasjonene i begge selskapene har gitt sin uttalelse, jf. vedlegg 4. Ved etablering av et nytt selskap legges det til grunn at kapittel 16 i Arbeidsmiljøloven om virksomhetsoverdragelse kommer til anvendelse. En virksomhetsoverdragelse gir alle ansatte tilbud om stilling i den nye revisjonsenheten med samme lønns- og arbeidsvilkår som de har i dag. De ansatte beholder sine individuelle arbeidsavtaler. Eventuelle behov for harmonisering av lønns- og arbeidsvilkår mellom ansatte må skje gjennom prosesser mellom arbeidstakere og arbeidsgiver i nytt selskap. Eksisterende pensjonsordninger gjøres gjeldende for de overførte arbeidstakerne. Det nye selskapet meldes inn i arbeidsgiverorganisasjonen KS Bedrift, slik tilfellet er for de to selskapene i dag. Dette sikrer at dagens avtaleverk på selskapsnivå også kan videreføres i nytt selskap. 8. Tjenester Innholdet i de tjenestene eierkommunene får fra dagens to selskapene er i all hovedsak sammenfallende. Utgangspunktet er derfor at de tjenestene som selskapene i dag utfører for sine eierkommuner videreføres i nytt selskap. Dette betyr at eierkommunene vil få levert tjenester innenfor regnskapsrevisjon, attestasjoner, forvaltningsrevisjon, selskapskontroll og rådgivning innenfor de avgrensninger som gjelder. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra begge selskapene har sett nærmere på tjenester og arbeidsform i de to selskapene. Innenfor alle arbeidsområdene er oppgaver, praksis og arbeidsverktøy kartlagt. Ut fra denne kartleggingen vil det arbeides videre med å bestemme beste praksis og samordning av tjenesteproduksjonen. Kartleggingen viser at det i arbeidsmetodikk og arbeidsverktøy er mye som er felles for begge selskap. Tiltak for å bidra til en bedre samhandling er allerede iverksatt i form av et tettere samarbeid. Dette handler om gjensidig kvalitetskontroll av hverandres arbeid, samarbeid om prosjekter og bistand til oppgaveløsning ved behov. Dagens leveranseavtaler som de to selskapene har med sine eierkommuner videreføres inn i nytt selskap. En eventuell gjennomgang og vurderinger av innholdet i leveranseavtalene er det naturlig å foreta etter en sammenslåing. 12

186 Revisjon Midt-Norge SA Hvordan gjennomføre en prosess med etablering av nytt selskap? Forutsatt positive vedtak i favør av forslaget om sammenslåing av de to selskapene vil prosessen for gjennomføring av sammenslåingen se slik ut: 1. Stiftelse av et nytt SA Stiftelse av foretaket følger reglene i samvirkeloven kap 2. Det skal vedtas et stiftelsesdokument, med forslag om styremedlemmer, vedtekter og åpningsbalanse. Styret må deretter ansette en daglig leder. Det er en klar fordel om ansettelsen skjer i god tid før Avtale om overføring av aktiva og passiva («innmat») Det må utferdiges en avtale om overføring av de to selskapers aktiva og passiva til det nye selskapet. Der overføringen innebærer et debitorskifte, må det sikres samtykke fra kreditor. For avtaler om leie av lokaler gjelder husleieloven 8-4, om samtykke fra utleier. Ift de ansatte bør det klargjøres virkningen av at overføringen går inn under reglene i arbeidsmiljøloven kap 16 om virksomhetsoverdragelse. 3. Det nye selskapet må velges som revisor hos kundene. Det nye selskapet er et nytt rettssubjekt, og må formelt velges som revisor hos sine kunder/ medlemskommuner. 4. Avvikling av de gamle IKS-selskapene De gamle selskapene oppløses i tråd med reglene i IKS-loven. VEDLEGG: 1. Utredning om valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 2. Forslag til vedtekter med kommentarer 3. FaktaArk andelsinnskudd stemmerett 4. Uttalelsene arbeidstakerorganisasjonene 5. Vedtekter 13

187 Revisjon Midt-Norge SA NOTATER 14

188 Utredning fra KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS: Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap Rapport fra den interne arbeidsgruppa

189 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap Forord Denne rapporten oppsummerer en intern arbeidsgruppes utredning av selskapsform/ organisasjonsform for et nytt, felles revisjonsselskap for eierkommunene og -fylkeskommunene (heretter «eierkommunene») i KomRev Trøndelag IKS (KRT) og Revisjon Midt-Norge IKS (RMN). Rapporten er del av et større, pågående utredningsarbeid i anledning sammenslåing av de to selskapene, og er utarbeidet på oppdrag fra styringsgruppa for denne utredningen. Rapporten er skrevet av Johannes Nestvold (KomRev Trøndelag IKS), Gard S. G. Lyng (Revisjon Midt- Norge IKS) og Frode Singstad (Revisjon Midt-Norge IKS) høsten Rapporten er bygget opp etter følgende struktur: Først en presentasjon av mandatet vi har jobbet etter, og en generell gjennomgang av aktuelle selskapsformer (kapitlene 1 og 2). Deretter følger en redegjørelse for de fleste punktene i mandatet (kapittel 3-10), der målet er å vurdere hvilken betydning selskapsformen har for disse punktene. På bakgrunn av dette kommer arbeidsgruppas anbefaling for valg av selskapsform (kapittel 11). Som vedlegg ligger en redegjørelse for prosessen med etablering av nytt selskap og nedlegging av de gamle, samt vårt forslag til vedtekter for det nye selskapet. Innhold 1. Mandat Aktuelle selskapsformer Fleksibilitet på eiersiden Gjennomføring av møter i eierorgan Økonomisk ansvar og risiko som eier Kommunenes muligheter til å kjøpe revisjonstjenester i egenregi Ansattes rettigheter Revisors uavhengighet og betydningen av dette ved valg av selskapsform Forbudet mot offentlig støtte Betydning for diverse offentligrettslige regler Oppsummering og arbeidsgruppens anbefaling Vedlegg 1: Gjennomføring av prosessen KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 2

190 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 1. Mandat Arbeidsgruppen har jobbet ut fra følgende mandat, gitt av styringsgruppen: Det nye selskapet vil ha fylkeskommunen og mange kommuner som eiere, og det må utredes alternative selskapsformer. Det anses som strategisk viktig å velge en selskapsform som gir fleksibilitet på eiersiden. Det er videre en pågående debatt om forvaltningens mulighet til å drive i markedet og hvordan dette skal håndteres i forhold til lov om offentlige anskaffelser. I utredningen må følgende forhold drøftes: gjennomføring av prosessen: nedlegging og nyetablering eller fusjon og omdannelse? en fleksibilitet med hensyn til inn- og uttreden av eiere ansattrettigheter pensjon og skatt (må avgrenses mot gruppe 2) gjennomføring av møter i eierorgan: har selskapsform betydning for virkeområde til offentlighetslova, forvaltningsloven eller regler om taushetsplikt? har selskapsform betydning for hvordan revisors uavhengighet vurderes eller oppfattes? hvordan skal en «kjøpe seg inn» i det nye selskapet, innskutt kapital økonomisk ansvar og risiko som eier økonomisk oppgjør ved uttreden en vurdering av egenregi vs næringsrettet virksomhet, sett i lys av forslag til endringer i lov om offentlige anskaffelser i samme selskap i eget selskap Utarbeide forslag til selskapsavtale. Viktig at det foreligger en kortversjon av utredningen som eventuelt kan ligge som vedlegg til beslutningsdokumentet. Selskapsavtalen kan og bør kvalitetssikres av eksterne ressurser, gjerne KS Bedrift eller KS Advokatene. Frist til prosjektledergruppa: KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 3

191 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 2. Aktuelle selskapsformer Denne utredningen tar utgangspunkt i følgende tre aktuelle selskapsformer 1 : Interkommunalt selskap (IKS), aksjeselskap (AS) og samvirkeforetak (SA). Her følger en kort, generell redegjørelse for de ulike selskapsformene. Interkommunalt selskap. Begge selskapene driver i dag sin virksomhet i tråd med lov om interkommunale selskap av nr. 6. Selskapsformen kjennetegnes ved at den har deltagere framfor eiere, og at det kun er kommuner, fylkeskommuner og andre IKS som kan være deltagere. Deltagerne har til sammen ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser, og selskapet kan ikke gå konkurs. Selskapsformen er tilpasset en tett, offentlig eierstyring, ved blant annet at selskapsavtalen (tilsvarer vedtekter i AS) og endringer av denne skal vedtas i alle deltagernes kommunestyrer, medlemmer i representantskapet (som tilsvarer generalforsamling i AS) velges personlig av kommunestyrene, og at representantskapet har enkelte oppgaver som i et AS ligger til styret. Aksjeselskap reguleres av lov om aksjeselskaper nr. 44 og lov om allmennaksjeselskaper nr. 45. Eierne betegnes som aksjonærer (eier av aksjer), som skyter inn kapital i selskapet ved stiftelsen (aksjekapital). Eiernes ansvar for selskapets forpliktelser er begrenset til kapitalinnskuddet, og aksjeselskaper kan gå konkurs. Eierandeler skifter eier ved salg av aksjer. Samvirkeforetak opprettes etter reglene i lov om samvirkeforetak nr. 81. «Eierne» av et samvirkeforetak betegnes som medlemmer. Samvirkeforetak velges ofte der stifterne har en oppgave de vil løse i fellesskap. For at en virksomhet skal være et samvirkeforetak, må den oppfylle tre sentrale vilkår i samvirkeforetakslovens 1: vilkåret om økonomisk hovedformål (formålskriteriet), vilkåret om omsetning mellom foretak og medlem (omsetningskriteriet), og vilkåret om at avkastningen kan fordeles etter omsetning (fordelingskriteriet). Forenklet oversikt aktuelle selskapsformer: 2 Interkommunalt selskap Aksjeselskap (AS) Samvirkeforetak (SA) (IKS) Eierskap Deltagere - eierandeler Aksjonærer - aksjer Medlemmer - medlemskap Begrensninger i hvem som kan delta/eie? Kommuner, fylkeskommuner og andre IKS Styret samtykker nektelse ved saklig grunn Kan begrenses i vedtekter - saklig grunn Hvordan avgjøres innmelding? Likelydende vedtak i samtlige kst. Kjøp/salg av aksjer Styret godkjenner innmelding etter søknad Lovens utmeldingsfrist Ett års skriftlig varsel Ingen Tre måneder Eiernes ansvar og risiko Ubegrenset - Begrenset til Begrenset til konkursforbud aksjeinnskudd andelsinnskudd Styringsdokument Selskapsavtale Vedtekter Vedtekter Øverste styringsorgan Representantskap Generalforsamling Årsmøte Hvem vedtar/ endrer styringsdokumentet? Krav til beslutningsdyktig eierorgan Hvem representerer i eierorgan? Hvem vedtar budsjett og økonomiplan? Alle kst 3 «selv» Generalforsamlingen Årsmøtet 2/3 av stemmene Flertall av de møtende Flertall av de møtende Personlig valgte Fullmakt/valgt av kst. Fullmakt/valgt av kst. medlemmer med vara Representantskap Styret Styret 1 Et samvirkeforetak er strengt tatt ikke et selskap, men et foretak. Vi bruker likevel gjennomgående begrepene «selskap» og «selskapsform» i denne utredningen. 2 Denne oversikten er svært forenklet, og det er nyanser på flere av områdene. Disse framkommer av utredningen i det følgende. Oversikten er kun ment å gi en innledende oversikt. 3 Kommunestyrer KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 4

192 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 3. Fleksibilitet på eiersiden Bakgrunn Begge dagens selskaper er organisert som IKS; en selskapsform som av mange er opplevd å være lite fleksibel når det gjelder muligheten for at en kommune kan melde (kjøpe) seg inn i selskapet eller melde (selge) seg ut. Problemstillingen er aktualisert gjennom kommunereformen og de strukturendringene som kommer. I en situasjon med et kommunelandskap i endring, vil det være en stor fordel for både eierkommuner og selskapet med en noe enklere ordning for inn- og utmelding av kommuner. Dette er bakgrunnen for at fleksibilitet på eiersiden er et av punktene denne utredningen skal drøfte. Ulike selskapsformer Her redegjøres det for ulikheter knyttet til reglene for inn- og uttreden for de ulike selskapsformene. IKS I et IKS er det kun kommuner, fylkeskommuner eller andre IKS som kan være deltagere, jf. IKS-loven 1. Inntreden forutsetter endring av selskapsavtalen. 4 For kommuner er myndigheten til å godta endringer av selskapsavtalen lagt til kommunestyret. Det innebærer at inntreden av et nytt medlem i et IKS betinger positivt og likelydende vedtak i kommunestyrene til samtlige eierkommuner. 5 Uttreden skjer normalt med ett års skriftlig varsel, med mindre annet er regulert i selskapsavtalen, jf. 30 første ledd. Ifølge forarbeidene er det ikke anledning til å avtale en lenger alminnelig oppsigelsesfrist, men i tredje punktum er det åpnet for at det kan avtales at avtalen i en viss tid kan gjøres uoppsigelig. 6 Også ved uttreden må selskapsavtalen endres, noe som innebærer at kommunestyrene i de gjenværende deltakerkommunene må vedta den på nytt. AS Utgangspunktet i et aksjeselskap er at enhver kan bli aksjonær, med mindre annet er bestemt i vedtektene. Man blir aksjonær ved å delta ved stiftelsen av selskapet, eller ved senere kjøp av aksjer fra andre aksjonærer. Kjøp av aksjer betinger selvsagt at noen ønsker å selge. Kjøpet betinger videre samtykke fra selskapets styre, med krav om saklig grunn for ev. å nekte å godta aksjonæren, jf. asl annet ledd. Generalforsamlingen kan også vedta nytegning av aksjer ved kapitalforhøyelse, slik at nye eiere kan komme til, jf. aksjeloven SA Samvirkeforetaksformen kjennetegnes ved at medlemskap er fleksibelt. I et samvirkeforetak skal medlemskap være åpent for de som kan få sine økonomiske interesser ivaretatt av foretaket. 8 Det kan inntas begrensninger for medlemskap i vedtektene, såfremt det er saklig grunn for dette. I et SA 4 Andeler i selskapet kan bare overdras dersom det foreligger samtykke fra de øvrige deltagerne, jf. 26 første ledd. 5 Et alternativ til inntreden er eierskifte av eierandel hvor ny eier trer inn i tidligere eiers rettsstilling med hensyn til rettigheter og forpliktelser, jf. 26 andre ledd. Dette vil si at ny eier vil måtte akseptere den allerede etablert rettsstilling og et eventuelt forutgående gjeldsansvar som står i forhold til dennes eierandel. Dette er erfaringsmessig mindre aktuelt for dette type selskap. 6 Ot.prp. nr. 53 ( ), avsnitt Aksjeloven har bestemmelser om forkjøpsrett og fortrinnsrett til nye aksjer, jf flg og 10-4 flg. Bestemmelsene om forkjøpsrett ved eierskifte kan settes til side i vedtektene, mens fortrinnsretten ved nytegning som hovedregel ikke kan det, se. imidlertid I forarbeidene er det uttrykkelig sagt at kommuner kan være medlemmer i et samvirke. KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 5

193 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap skjer innmelding ved en søknad til og behandling av styret. Styret kan nekte innmelding ved saklig grunn. Uttreden av selskapet skjer skriftlig og det kan som utgangspunkt ikke fastsettes en lengre frist i vedtektene enn tre måneder. Fristen kan forlenges utover tre måneder, dersom det foreligger «tungtveiende, saklige grunner». jf. 22 andre ledd. Se nærmere om denne problemstillingen under «drøfting og anbefaling». Drøfting og anbefaling Inntreden En hovedforskjell mellom selskapsformene er at det i et AS og SA er styret som avgjør spørsmål om innmelding, mens det i et IKS krever positivt og likelydende vedtak i samtlige eierkommuners kommunestyrer. Sett fra eiersiden vil inntreden i et IKS derfor fremstå som en tyngre prosess enn inntreden i et AS eller et SA, og slik begrense fleksibiliteten på deltagersiden. Når man skal veie hensynet til fleksibilitet, bør man ikke glemme at deltagernes medbestemmelse i spørsmålet om hvem som skal være eiere, trolig styrker deltagernes eierfølelse. For inntreden i AS forutsetter det at aksjer er å få kjøpt. For SA foreligger det ingen tilsvarende begrensning. Arbeidsgruppas syn er derfor at SA er den selskapsformen som i størst grad ivaretar hensynet til fleksibel inntreden i foretaket. Uttreden Som aksjonær i et AS trer man ut av selskapet ved å selge aksjene. Øvrige aksjonærer har forkjøpsrett, altså rett til å tre inn i salgsavtalen. Ved salg av aksjer i et kommunalt revisjonsselskap får man fort spørsmål om det foreligger et fungerende marked for kjøp og salg av disse aksjene. Det kan vise seg vanskelig å få solgt aksjene, hvilket indikerer at selskapsformen er mindre fleksibel med tanke på uttreden. Uttreden fra et SA og et IKS har ikke samme begrensning som AS. For disse selskapsformene vil utmeldingen som hovedregel anses gjennomført ved utløpet av utmeldingsfristen. For IKS kommer det i tillegg krav om at alle gjenværende kommuner må vedta ny selskapsavtale, som i praksis vil gjøre at utmeldingsprosessen kan oppleves som tungvint for øvrige eiere. Særlig om utmeldingsfristen for SA Samvirkeloven har som utgangspunkt at det skal være enkelt å melde seg ut og inn i foretaket. Derfor er utmeldingsfristen som hovedregel satt til 3 måneder. Om foretaket ønsker å ha en lengre frist, forutsetter det «tungtveiende, saklige grunner». Spørsmålet her er om hva som kreves for å sette lengre frist for utmelding av et kommunalt revisjonsselskap enn det hovedregelen tilsier. Det er her to hensyn som må veies opp mot hverandre: Medlemmets ønske om fleksibel og rask uttreden, mot selskapets behov for stabile forhold og effektiv ressursutnyttelse i markedet. Stabilitet i denne forbindelse indikerer trygghet for omsetning av tjenestene som foretaket skal levere. Også sett fra arbeidstakersiden vil behov for stabilitet, i form av kontinuitet på eiersiden, være viktig. Selskapets behov for «stabile leveranser og en viss kontinuitet på medlemssiden», er relevant ved vurderingen av fristens lengde, og er i lovens forarbeider trukket fram som et tungt argument for å forlenge fristen. Forarbeidene peker også på at forholdet til utmeldingsfristen kan være viktigere for mindre selskaper enn for større igjen fordi en utmelding i et lite selskap kan ramme «urimelig hardt». I vårt tilfelle vil det sammenslåtte selskapet bli å anse som et av Norges største kommunale revisjonsselskaper, men sammenlignet med foretak som Coop, Tine og Felleskjøpet, er det åpenbart likevel snakk om et KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 6

194 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap mindre selskap. Hovedregelen om tre måneders utmeldingsfrist vil også kunne ramme mellomstore selskap tungt dersom en gruppe medlemmer bestemmer seg for å melde seg ut i samme periode. Forarbeidene åpner opp for at fristen i enkelte tilfeller bør kunne utvides eller settes til en bestemt dato i året ut fra et «planleggingshensyn». Dette er svært relevant for et revisjonsselskap som i stor grad baserer sin produksjon på et fast årshjul, med avleggelsen av revisjonsberetninger om våren som en sentral milepæl. Et tilleggs argument er at private selskaper som hovedregel velger revisor på den ordinære generalforsamlingen om våren (en gang per år). Også dette taler for at utmeldingsfristen bør tilpasses revisjonens årshjul, slik at en unngår utmeldinger for eksempel midt i årsoppgjøret(februar-april). Etter arbeidsgruppas vurdering viser denne gjennomgangen at mange av de hensynene departementet vektlegger som argument for å forlenge fristen utover lovens regel, i høyeste grad er til stede for vår virksomhet. Med andre ord foreligger det tungtveiende, saklige grunner for å legge til grunn en lengre utmeldingsfrist en samvirkelovens utgangspunkt. Arbeidsgruppas syn er at en utmeldingsfrist på 12 måneder, eventuelt konkretisert til en fast dato på forsommeren, harmonerer godt med de planleggingshensynene forarbeidene viser til. Arbeidsgruppas vurdering er derfor at SA også er den selskapsformen som i størst grad ivaretar hensynet til fleksibel uttreden. KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 7

195 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 4. Gjennomføring av møter i eierorgan Bakgrunn Bakgrunnen for at gjennomføring av møter i eierorgan er tatt opp som et eget punkt i mandatet, er at mange IKS har opplevd at IKS-lovens krav til personlig oppmøte kan gjøre det utfordrende å sikre at representantskapet er beslutningsdyktig. Her vil vi derfor redegjøre for hvordan dette stiller seg for de ulike selskapstypene. Ulike selskapsformer IKS IKS-loven 9 bestemmer at representantskapet er beslutningsdyktig når minst halvdelen av medlemmene er til stede, og disse representerer minst to tredeler av stemmene. Møter i representantskap kan kun gjennomføres ved fysisk oppmøte fra de valgte representantene, 9 og bruk av fullmakt til stedfortreder er i strid med IKS-loven. 10 AS Aksjelovens hovedregel er at generalforsamlingen treffer beslutninger ved alminnelig flertall av de fremmøtte/avgitte stemmene, jf. asl Loven oppstiller ingen nedre grense for hvor stor andel av aksjene som må være representert for at organet skal være beslutningsdyktig, såfremt innkalling er lovlig eller godkjent. En aksjonær har anledning til å bemyndige en annen, ved fullmakt, til å møte og stemme for seg i generalforsamlingen, jf. asl Endring av vedtekter krever to tredjedeler av de avgitte stemmer og av aksjekapitalen som er representert, jf første ledd. Aksjeloven åpner for at det kan vedtektsfestes andre flertallskrav, jf tredje ledd. SA For samvirkeforetak er reglene tilsvarende som for aksjeselskap. Hovedregelen er alminnelig flertall av de avgitte stemmene, men dette kan endres i vedtektene, jf. samvirkeloven 53 første og tredje ledd. Også for samvirkeforetak krever vedtektsendring to tredjedeler av de avgitte stemmene, jf. 54. Et medlem har som utgangspunkt anledning til å gi fullmakt til en annen til å møte og stemme på sine vegne i årsmøtet, såfremt annet ikke er fastsatt i vedtektene, jf. samvirkeloven 36. Drøfting og anbefaling IKS-modellen stiller langt større krav til deltakelse på møter i eierorgan enn AS og SA. På den ene siden kan man anse IKS-modellen som en garanti for at eierkommunene må følge opp sitt eierskap i selskapet, ved bla. å møte i eierorganet, noe som må ses på som positivt. På den andre siden er det erfaringsmessig en til dels stor utfordring å sikre at representantskapet i det hele tatt er beslutningsdyktig. Utfordringen er ofte større jo flere eiere man har, og jo større geografisk område de er spredt over. Arbeidsgruppas vurdering er at AS og SA på dette området innebærer en fleksibilitet som det nye selskapet vil kunne ha stor nytte av. Vi begrunner dette særlig med at det nye selskapet vil få mange eierkommuner spredt over et stort geografisk område. Den fleksibiliteten AS eller SA gir, vil sikre at 9 Jf. Brev fra KMD til KS Bedrift, datert Det skyldes at IKS-lovens ordning er at representantene skal velges personlig av kommunestyret selv, jf. iksl. 6. Det er stadfestet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) i sak 05/3032. For å sikre representasjon på møter i representantskap, velger derfor de fleste kommuner en personlig vara til kommunens representant. KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 8

196 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap eierorganet uansett er beslutningsdyktig, uavhengig av hvor mange av selskapets aksjonærer/ medlemmer som møter. Dette får som konsekvens at man ikke vil ha den samme garantien som etter IKS-loven, for at en viss andel av eierne er nødt til å møte opp. Fra selskapets side kan det være negativt, for eksempel i tilfeller der selskapet har behov for å drøfte viktige strategiske spørsmål med sine eiere/medlemmer. Etter arbeidsgruppas syn kan dette avhjelpes ved å jobbe på andre måter for å sikre at kommunene skal være representert ved politisk ledelse på de viktige møtene i eierorgan, ev. på uformelle eiermøter. Dette kan for eksempel nedfelles i en felles eierstrategi som kommunene vedtar i sine kommunestyrer, og som gjennom dette forplikter kommunene i større grad enn hva som følger av loven. KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 9

197 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 5. Økonomisk ansvar og risiko som eier Bakgrunn Spørsmålet om eiernes ansvar og risiko for selskapets drift og forpliktelser blir satt på prøve i forbindelse med gjeldsforfølgning fra kreditorene. Der selskapets likvide midler ikke er tilstrekkelige til å gi dekning for de krav selskapet har rettet mot seg, kommer dette særlig på spissen. Ulike selskapsformer I dette avsnittet vil vi redegjøre for ulikheter med hensyn til reglene for eiernes økonomiske ansvar og risiko knyttet til de ulike organiseringsformene: Interkommunalt selskap, aksjeselskap og samvirkeforetak. IKS Interkommunale selskaper skiller seg fra aksjeselskap og samvirkeforetak når det gjelder ansvarsform. Til sammen har deltagerne i et IKS økonomisk ansvar for selskapets totale forpliktelser. På den måten er ansvaret ovenfor kreditorene ubegrenset, jf iks-loven 3. Derimot er den enkelte deltagers ansvar begrenset til en prosent- eller brøkdel av forpliktelsene. Det innebærer at den enkelte kreditor må forholde seg til hver enkelt deltager for den forholdsmessige del av forpliktelsen. Det ubegrensede ansvaret deltagerne har i IKS forsterkes ved at lovens 23 oppstiller et konkursforbud for interkommunale selskaper. Se nærmere om dette i utredningens kapittel 9. AS For aksjeselskap har ikke eierne (aksjonærene) ansvar for selskapets forpliktelser, jf. aksjeloven 1-2 første ledd. Utgangspunktet er at eierne kun er økonomisk ansvarlig, og dermed kan tape sitt aksjeinnskudd (aksjekapital). Kreditorene må derfor forholde seg til selskapet for dekning av sine krav. Aksjeselskap kan gå konkurs. SA Medlemmene i et samvirkeforetak forplikter seg eventuelt til å betale inn et innskuddsbeløp i foretaket og vil i likhet med aksjonærer i et aksjeselskap være økonomisk ansvarlig for dette beløpet, jf. 16 første ledd nr. 2. Utover dette har ingen av medlemmene et personlig ansvar for de forpliktelser et samvirkeforetak pådrar seg jf. samvirkeloven 1 andre ledd nr. 2. Foretaket kan gå konkurs. Drøfting og anbefaling Sett fra en eiers ståsted vil fordelene ved å organisere virksomheter i et aksjeselskap eller et samvirkeforetak være at den økonomiske risikoen i større grad er forutsigbar, vurdert opp mot et interkommunalt selskap, der ansvaret er ubegrenset. Uten direkte styring og kontroll med virksomheten vil ansvarets omfang kunne være uoversiktlig. Vurderingen av risiko må naturlig nok - ses på bakgrunn av den virksomhet som drives og det formål denne skal tjene. Kommunal revisjon må anses som en virksomhet der den økonomiske risikoen kan anses som lav: lav økonomisk risiko inntektene er i all hovedsak styrt av deltakerne forutsigbar drift oppgavene er kjente og kostnadene varierer i liten grad over tid lite kapitalkrevende virksomhet - ikke behov for å ta opp lån ut over det som er knyttet til daglig drift KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 10

198 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap Fordi risikoen knyttet til eier- eller medlemskap i et selskap som driver med kommunal revisjon er såpass begrenset, er arbeidsgruppens syn at dette spørsmålet ikke bør ha avgjørende betydning for valg av selskapsform. KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 11

199 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 6. Kommunenes muligheter til å kjøpe revisjonstjenester i egenregi Her redegjør vi for om valg av selskapsform har betydning for kommunenes mulighet til å kjøpe tjenester direkte fra selskapet uten å følge anskaffelsesregelverket, på grunn av unntak for såkalt utvidet egenregi (heretter bare «egenregi») 11. Bakgrunn/regelverk Uansett selskapsform vil den nye revisjonsenheten være et selvstendig rettssubjekt, og ikke del av noen kommune. Når kommuner og fylkeskommuner går utenfor sin egen organisasjon for å få utført tjenester, er hovedregelen at de skal sikre konkurranse om det aktuelle oppdraget. Regelverket for offentlige anskaffelser har imidlertid et viktig unntak fra denne regelen: Utvidet egenregi. Dette unntaket kommer til anvendelse når oppdragsgiver og leverandør er så tett knyttet opp til hverandre, ofte gjennom eierskap og omsetning, at det er naturlig å anse leverandøren som en forlengelse av oppdragsgivers virksomhet. For at det nye selskapet skal kunne utføre revisjonstjenester i utvidet egenregi, altså uten konkurranse, må følgende kriterier være oppfylt: 12 a) oppdragsgiver må utøve en kontroll over selskapet som svarer til den kontroll han utøver over sin egen virksomhet b) selskapet må utføre mer enn 80 prosent av sin aktivitet for oppdragsgiver eller andre rettssubjekter som oppdragsgiver kontrollerer c) det kan ikke være privat deltakelse i selskapet Relevante særtrekk ved de ulike selskapsformene IKS Det er flere kjennetegn ved IKS-formen som gjør at den er meget godt egnet til å oppfylle vilkårene for egenregi. Det skyldes at IKS i sin form er tilpasset offentlig sektor, med særregler for å ivareta hensynene til en tett, offentlig eierstyring, og har nær sammenheng med at deltakerne i et IKS er ansvarlige for selskapets forpliktelser fullt ut. Blant særreglene for IKS kan vi nevne at det er eierne, gjennom representantskapet, som vedtar selskapets budsjett, der dette ligger til styret i aksjeselskap og samvirke. Videre må endringer i selskapsavtalen i et IKS vedtas av alle kommunestyrene i deltakerkommunene, der det i et AS gjøres endringer i vedtektene i generalforsamlingen. Reglene om når eierorganet er beslutningsdyktig er et annet eksempel, fordi det medfører at kommunene i større grad er forpliktet til å møte opp og utøve eierstyring. Alt dette er forhold som medfører at kommunenes kontroll med virksomheten styrkes. I tillegg kommer at et IKS ikke kan ha private eiere/deltakere, noe som gjør problemstillinger knyttet til vilkår c) uaktuelle. AS Aksjeselskapsformen har ikke de samme kjennetegn som IKS, når det gjelder eierstyring og kontroll. Derimot kjennetegnes aksjeselskap av at det typisk vil ha som formål å skaffe avkasting på innskutt 11 «Egenregi» eller «klassisk egenregi» er egentlig arbeid som kommunen utfører med egne ressurser. «Utvidet egenregi» er arbeid som kommunen får utført av andre, men der visse vilkår gjør at det likevel anses som egenregi. Det er dette som er aktuelt her. For enkelhets skyld benevner vi likevel «utvidet egenregi» med «egenregi» i denne rapporten. 12 Unntaket for utvidet egenregi har lenge vært en del av den ulovfestede EU-retten, og er mange ganger stadfestet av EU-domstolen og KOFA. Unntaket ble kodifisert ved et EUs Direktiv 2014/24/EU, og gjennomføres i norsk rett i 3-1 og 3-2 i den nye forskriften om offentlige anskaffelser som vil gjelde fra KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 12

200 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap kapital. Det er likevel grunn til å tro at også et aksjeselskap, med de rette tilpasningene i vedtektene, kan oppfylle alle vilkårene for utvidet egenregi. SA I forarbeidene til lov om samvirkeforetak er det fremhevet at samvirkeforetak er en egen organisasjonsform, og «ikke en variant av selskap eller forening». 13 Dette gjør at den innflytelsen medlemmene har i et SA, ikke uten videre er den samme som en eier i et selskap kan utøve. I forhold til selskaper er for eksempel deltakernes økonomiske rettigheter i et samvirkeforetak begrenset. Dette gjelder likevel først og fremst innskrenkede muligheter til å utnytte foretaket til kapitalformål, noe som kan gjøre det mindre interessant å utnytte foretaket for kommersielle formål. Det i seg selv bør heller være et argument for at kontrollkriteriet kan være oppfylt (på grunn av mindre markedsorientering), enn det motsatte. Et annet kjennetegn ved SA er at det i motsetning til AS typisk ikke vil ha som formål å skaffe avkastning på innskutt kapital, men at medlemmene skal hente ut sine fordeler gjennom samhandling og omsetning med foretaket. Dette er i seg selv et moment som taler for at kontrollkriteriet kan være oppfylt. KS-advokatene har i rapporten «Samvirkeforetak for kommuner» (2014), konkludert med at det ikke er noe til hinder for at samvirkeforetaksformen kan oppfylle kriteriene for egenregi. Drøfting og anbefaling Så langt vi kan se, er det liten grunn til å problematisere oppfyllelsen av vilkårene b) og c) over i relasjon til valget av selskapsform. Vilkår b) (omsetningskriteriet) vil være det samme uavhengig av selskapsform. Det sentrale for oppfyllelse av dette vilkåret er at selskapet, uavhengig av selskapsform, sikrer at det har minst 80% av sin omsetning rettet mot eierkommunene. Vilkår c) (ingen private eiere) kan løses ved en tydelig angivelse i vedtektene for SA eller AS av at kun kommuner og fylkeskommuner kan være eiere/medlemmer. For IKS er det som nevnt ingen aktuell problemstilling. Hva gjelder vilkår a) (kontrollkriteriet) viser vår gjennomgang at IKS-formen har noen særregler som gjør at deltakerkommuner i et IKS, uten videre regulering, må sies å ha større kontroll med IKS-et enn eierkommuner i et AS eller medlemmer i et SA. Vi ser likevel ikke at dette kan være avgjørende. I den grad det er ønskelig, kan man vedtekts regulere flere forhold som vil bidra til å styrke kommunenes kontroll også med AS eller SA. Eksempler på forhold som kan bidra til å sikre at kontrollkriteriet er oppfylt (uavhengig av selskapsform), er: at vedtektene innskrenker styrets myndighet til fordel for eierorganet at kommunenes representanter i eierorgan er sentrale personer i kommunens ledelse Det er videre et særtrekk med den virksomheten revisjonsenheten driver, som antagelig også vil bidra til å sikre at kontrollkriteriet er oppfylt. Det er at kommunene, gjennom kontrollutvalgene, også er gitt ansvar for en annen form for kontroll med revisjonen. Kontrollutvalget skal blant annet uttale seg om budsjett for kontroll og tilsynsarbeidet i kommunen/fylkeskommunen, og kontrollutvalgets forslag til budsjettramme for kontroll og revisjonsarbeidet skal følge formannskapets innstilling til kommunestyre. Videre er revisjonens tjenester, som forvaltningsrevisjon og selskapskontroll, basert på bestillinger fra kommunens kontrollutvalg, gjerne med spesifisering av ressursramme og frister. Kommunene har på denne måten en relativt direkte kontroll med planleggingen og finansieringen av flere av selskapets aktiviteter. Disse forholdene bidrar til å begrense selskapets muligheter til å forfølge andre interesser enn kommunenes, og reduserer selskapets selvstendighet betraktelig 13 NOU 2002: 6 s KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 13

201 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap sammenlignet med andre virksomheter. Så lenge det vedtektsfestes at selskapets hovedformål er å drive revisjon av kommunal virksomhet og tjenesteproduksjon, jf. kommuneloven 78, mener vi at dette er et viktig bidrag til å sikre at kontrollkriteriet er oppfylt. Arbeidsgruppas konklusjon er at valg av selskapsform ikke er avgjørende for om kommunene kan kjøpe tjenester direkte fra revisjonsenheten etter unntaket for egenregi. Arbeidsgruppas syn er at det er visse særtrekk ved IKS-formen som gjør at den uten videre tilpasninger er bedre egnet enn de andre til å oppfylle kriteriene for egenregi, men at også AS og SA kan tilpasses på en slik måte at kriteriene blir oppfylt. Forskjellen mellom AS og SA i dette henseende er noe mindre, men antagelig kan man legge til grunn at det er større rom for å vedtekts regulere forhold som vil gi eiere tettere kontroll med virksomheten i et SA enn i et AS. 14 Videre kan det være et argument at der AS typisk har som formål å skaffe avkastning på innskutt kapital, har SA som formål at medlemmene skal hente ut sine fordeler gjennom samhandling med foretaket. Det innebærer at et samvirkeforetak etter sin art sjeldnere er egnet til å forfølge andre interesser enn eiernes. Arbeidsgruppas syn er at disse forholdene til sammen gjør at SA er noe bedre egnet til å oppfylle kravet til egenregi enn AS. Arbeidsgruppa anbefaler på grunnlag av drøftingene over å vedtekts regulere visse forhold som bidrar til å sikre at vilkårene for egenregi er oppfylt: selskapets hovedformål skal være å drive revisjon av kommunal virksomhet og tjenesteproduksjon etter kommuneloven 78 begrensninger i hvem som kan være eiere/medlemmer: kun kommuner/fylkeskommuner begrensninger i styrets myndighet til fordel for eierorgan: 15 o årsmøtet/generalforsamling vedtar budsjett o årsmøtet/generalforsamling fastsetter 4-årig økonomiplan o årsmøtet/ generalforsamling vedtar selskapets strategier selskapet kan selge tjenester til andre enn sine eiere, men kun så lenge hovedaktiviteten (80%) er rettet mot eierne I tillegg bør selskapet sikre seg at eierkommunene i størst mulig grad blir representert ved politisk ledelse i eierorgan. Dette er et viktig bidrag til å sikre at kontrollkriteriet er oppfylt. 14 Se «Samvirkeforetak for kommuner», KS advokatene på oppdrag fra KS bedrift 15 Det kan antagelig problematiseres om en slik begrensning av styrets myndighet strider med aksjelovens ansvarsdeling i en slik grad at vedtekter som går langt i så henseende må sies å ikke være i tråd med aksjeloven. På grunn av arbeidsgruppens konklusjon i kap. 11 har vi ikke vurdert dette fullt ut. For SA er de neppe noe problem, da samvirkeloven i større grad må sies å åpne for frihet til å vedtekts regulere den type forhold. KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 14

202 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 7. Ansattes rettigheter Her redegjør vi for om valg av selskapsform har betydning for de ansattes rettigheter. Ivaretagelse av de ansatte må anses som en vesentlig forutsetning for at etableringen av et nytt felles selskap skal bli vellykket. Bakgrunn/regelverk Virksomhetsoverdragelse Etableringen av et nytt felles revisjonsselskap kan enten gjennomføres som fusjon, der ett selskap overtar det andre, eller som overføring til nyetablert selskap, med påfølgende avvikling av de gamle selskapene. I begge tilfellene vil endringen innebære at arbeidsforholdet overføres til et nytt rettssubjekt (for samtlige eller for flere av de ansatte). Arbeidsmiljøloven (aml) kap. 16 har regler om ansattes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse. Ved fusjon innebærer fusjonsavtalen at virksomheten til det selskap som innfusjoneres, overdras til det overtagende selskap. En nyetablering forutsetter at innholdet (samtlige posisjoner) i de gamle selskapene overdras til det nye selskapet. Aml 16-1 fastsetter at reglene om virksomhetsoverdragelse gjelder for alle kategorier ansatte. I dette tilfellet er ikke kravet til videreføring av aktivitetens identitet problematisk, i det virksomheten skal fortsette å utføre revisjonstjenester også etter endringen. Etter aml 16-2 overføres alle rettigheter og plikter som tilligger arbeidsforholdet til ny arbeidsgiver ved en virksomhetsoverdragelse. Overføringen gjelder først og fremst selve arbeidsforholdet, som da videreføres på samme vilkår. Overføringen omfatter alle rettigheter og plikter som omfattes av arbeidsforholdet, som lønn, bonus, forsikringer, feriepenger, diett/reiser. Også forhold som innvirker mer indirekte på arbeidsforholdet overføres, som ansiennitet. Ny arbeidsgiver blir også som utgangspunkt bundet av tariffavtale som tidligere arbeidsgiver har inngått; for vår del gjelder det Hovedtariffavtalen, 16 som også omfatter bestemmelser om pensjon. Pensjonsrettigheter skal som hovedregel føres videre i det nye selskapet, jf. aml (3). Ansattes medbestemmelse og involvering i prosessen Ansattes medbestemmelse og involvering i prosessen ved sammenslåing av de to virksomheter, hviler både på reglene i arbeidsmiljøloven kap. 16, se 16-5, og på Hovedavtalen KS , del B, 1.4 Omstilling og utvikling. I begge regelsett forutsettes at arbeidstakernes tillitsvalgte informeres og tas med i drøftelser om omorganiseringen som følger av virksomhetsoverdragelsen. Arbeidsgivers styringsrett Selv om de ansatte har rett til å delta i drøftelsen, er det likevel et rom for arbeidsgiver til å utøve sin styringsrett. Styringsretten har arbeidsgiver i kraft av nettopp å være arbeidsgiver. Blant annet omfatter styringsretten fordelingen av arbeidsoppgaver blant de ansatte, opprettelse eller nedleggelse av kontorsteder. Ulike selskapsformer. Drøfting. Slik arbeidsgruppen ser det vil valget av selskapsform ikke innvirke på de ansattes opparbeidede rettigheter og plikter i forbindelse med virksomhetsoverdragelsen (nyetablering eller fusjon). 16 Hovedavtalen, særtrykk for bedriftene og Hovedtariffavtalen for konkurranseutsatte bedrifter KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 15

203 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 8. Revisors uavhengighet og betydningen av dette ved valg av selskapsform Bakgrunn/regelverk Det stilles krav til at revisor skal være uavhengig og da uavhengig av den virksomhet som revideres. Andre ord som benyttes for det samme er objektiv, nøytral, saklig og upartisk. Det motsatte er gjerne betegnet som vilkårlig, partisk og subjektiv. Kravet om uavhengighet er helt sentralt for at omverdenen kan ha tillit til resultatet av revisjonen; med andre ord er revisors troverdighet helt avhengig av at revisor er uavhengig. Kommuneloven 79 bestemmer at en revisor ikke kan revidere noen han/hun har slik tilknytning til at det kan svekke revisorens uavhengighet eller objektivitet. Revisor kan heller ikke revidere revisjonsenheten i de tilfelle det foreligger særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til revisors uavhengighet og objektivitet ved gjennomføring av oppgavene. Reglene i kommuneloven om uavhengighet, og reglene i forvaltningsloven om inhabilitet, gjelder for alle som utøver revisjon ovenfor kommuner og fylkeskommuner, uten tanke på om revisors ansettelsesforhold er direkte i kommunen selv, i et kommunalt foretak eller et kommunalt eid selskap. Ulike selskapsformer Spørsmålet er om valget av selskapsform vil innvirke på allmennhetens opplevelse av revisors uavhengighet, og dermed på troverdigheten av revisjonsresultatet (for eksempel en revisjonsberetning eller en forvaltningsrevisjonsrapport). IKS Selskapsformen IKS er ansett som kommunenes eierform og er spesialtilpasset kommunenes virksomhet. Her har regelverket lagt til rette for en mer direkte eierstyring, gjennom blant annet at det er lagt mer beslutningsmyndighet i representantskapet enn det er til en generalforsamling i et aksjeselskap. Det innebærer i teorien en mer direkte involvering fra eiernes side, samtidig som formålet for revisjonsselskapet nettopp er å revidere sine eiere. Det kan gi grunn til å stille spørsmål ved om allmenheten oppfatter at revisor i et kommunalt eid IKS er tilstrekkelig uavhengig av sine eiere. AS For et aksjeselskap er selskapets overlevelse i markedet avhengig av omsetning og overskudd. Selskapet vil i all hovedsak ha kommunale aksjonærer som kunder. 17 Det innebærer at selskapet selv vil kunne oppfatte seg som avhengig av en «god tone» ovenfor sin eier, nettopp for å sikre videre omsetning. Dette kan noen i allmennheten oppleve som grunnlag for at revisor ikke er tilstrekkelig uavhengig. SA For samvirkeforetaket vil vi foreslå at omsetningen, i form av bestilling av revisjon fra medlemmenes side, fastsettes i vedtektene. Det kan da hevdes at foretaket er mindre avhengig av sine medlemmer i forhold til videre drift. 17 Det følger av kravet om at minst 80% av omsetningen må være rettet mot eiere, jf. kap Kommunenes muligheter til å kjøpe revisjonstjenester i egenregi KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 16

204 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap Drøfting Valget av selskapsform vil juridisk sett ikke spille noen rolle for revisors uavhengighet. Det er imidlertid vår oppfatning at både IKS og AS har elementer ved seg som av allmenheten kan oppleves som mindre uavhengig av eierne enn samvirkeforetak. Arbeidsgruppens syn er likevel at disse forskjellene neppe kan være avgjørende for valg av selskapsform. KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 17

205 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 9. Forbudet mot offentlig støtte Bakgrunn/regelverk EØS-avtalens forbud mot offentlig støtte 18 skal hindre at offentlige myndigheter gjennom ulike former for støtte gir enkelte aktører en bedre konkurranseposisjon enn aktører som ikke nyter godt av slik støtte. Støttebegrepet favner vidt, og kan omfatte alt fra direkte tilskudd til fritak fra avgifter, billig husleie eller salg av rimelige tomter. Regelverket om offentlig støtte er generelt, og gjelder uavhengig av organisasjonsform. Men spørsmålet om offentlig støtte kan oppstå i ulike varianter, avhengig av hvordan virksomheten er organisert. For virksomheter som er egne rettssubjekt (ikke del av en kommune), kan spørsmålet om offentlig støtte bli aktualisert i to varianter: For det første kan det være spørsmål om det er særlige trekk ved organisasjonsformen som gjør at den i seg selv er problematisk i forhold til støtteregelverket. For det andre kan det oppstå spørsmål om hvorvidt kommunen som eier opptrer i tråd med det såkalte markedsinvestorprinsippet overfor virksomheten, eller på annen måte gir virksomheten et økonomisk gode som den ellers ikke ville fått. Her gjennomgår vi først særtrekk ved de aktuelle organisasjonsformene, og drøfter i hvilken grad de har betydning for spørsmålet om offentlig støtte. Deretter gjennomgår vi de generelle begrensningene som følger av markedsinvestorprinsippet, og som må legges til grunn for den nye virksomheten uavhengig av valgt selskapsform. Ulike selskapstyper IKS Eierne/deltagerne i et IKS har ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser, og loven inneholder et forbud mot at IKS kan gå konkurs. Ifølge departementet har EFTAs overvåkningsorgan ESA gått langt i å antyde at dagens IKS-lov er i strid med offentlig støtte-regelverket, nettopp på grunn av ansvarsreglene, og bør endres. 19 Med dette som bakgrunn sendte Kommunal og moderniseringsdepartementet høsten 2014 ut et forslag på høring om endringer i IKS-loven. 20 Forslaget gikk ut på at ansvarsformen ble endret til begrenset ansvar og at konkursforbudet ble opphevet. De fleste høringssvarene til forslaget var negative, og departementet gikk ikke videre med det. Departementet har i etterkant sagt at endringer i IKS-loven må ses i sammenheng med «andre pågående saker og prosesser». 21 Blant annet har regjeringen nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede konkurranse på like vilkår mellom offentlige og private virksomheter, herunder fremme alternative forslag til måter det offentlige kan organisere sin økonomiske aktivitet på, slik at offentlig eid virksomhet drives i samsvar med EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Utvalget skal legge frem en rapport høsten Vi antar at det vil neppe bli fremmet forslag om endringer i IKS-loven før dette arbeidet er ferdigstilt. I det tidligere nevnte høringsnotatet hadde KMD skissert alternative forslag til å bringe de norske reglene i samsvar med regelverket om offentlig støtte. Blant annet ble det foreslått å begrense IKS- 18 EØS-avtalen art. 61(1), jf. Lov om offentlig støtte 19 HØRINGSNOTAT OM ENDRINGER I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAPER, KMD, HØRINGSNOTAT OM ENDRINGER I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAPER, KMD, Kommuneproposisjonen for 2017 KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 18

206 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap loven til å gjelde selskaper som driver ikke-økonomisk aktivitet. I kommuneproposisjonen for 2017 skriver departementet følgende: Departementet har vurdert innspillene fra høringsrunden (IKS-loven) og utredet nærmere løsningsalternativet om å begrense bruken av selskapsformen til såkalt ikke-økonomisk aktivitet. Ved å forby IKS-ene å drive med såkalt økonomisk aktivitet, vil ikke selskapene være omfattet av regelverket om offentlig støtte. Departementets foreløpige vurdering er at en lovendring som avskjærer IKS-ene fra å utføre økonomisk aktivitet i statsstøtterettslig forstand har flere fordeler. Dette løsningsalternativet fikk også klart mest støtte blant høringsinstansene. Økonomisk aktivitet er i offentlig støtte-regelverket definert som all aktivitet som drives i et marked, i konkurranse med andre. Motsatsen til økonomisk aktivitet er offentlig myndighetsutøvelse. Dersom IKS-loven skulle bli endret slik at den forbeholdes ikke-økonomisk aktivitet, vil det bringe noen nye problemstillinger på banen for det nye revisjonsselskapet. Vi legger til grunn at det nydannede selskapet uansett kommer til å drive med økonomisk aktivitet i offentlig støtte-regelverks betydning. De tjenestene selskapet selger i et marked i mer eller mindre reell konkurranse med andre, er uten tvil «økonomisk aktivitet». Et vanskeligere spørsmål er om de ordinære revisjonstjenestene selskapet yter til sine eierkommuner etter koml. 78 er å anse som «økonomisk aktivitet». EU-retten utvikler seg stadig på dette området, og det er ikke lett å komme med noen klar konklusjon. Hvis man kunne forutsette at hovedaktiviteten (revisjon av kommuner og fylkeskommuner) ikke var økonomisk aktivitet, kunne en løsning ha vært at denne aktiviteten ble beholdt i et IKS, mens de markedsorienterte tjenestene kunne ytes av et datterselskap organisert som aksjeselskap(as). I så fall måtte man ha vært oppmerksom på kryssubsidieringsproblematikk. Etter arbeidsgruppas syn er det ikke grunn til å gå lenger i en drøftelse av slike eventualiteter per i dag, når det uansett ikke er klart hvordan en ny IKS-lov vil se ut. AS Det er ingen særtrekk ved aksjeselskapsformen som i seg selv skulle gjøre den mindre egnet til å drive virksomhet i tråd med forbudet mot offentlig støtte. I et aksjeselskap har ingen av eierne økonomisk ansvar for mer enn innskutt kapital, og ingen av eierne har ansvar for selskapets forpliktelser. Man kan dermed ikke sette spørsmålstegn ved om eierne gir noen form for garanti eller offentlig støtte til virksomheten gjennom selskapsformen i seg selv. SA Det er på samme måte som for aksjeselskap vanskelig å se at det er trekk ved samvirkeforetaksmodellen som gjør at den i seg selv skal innebære særlige problemer opp mot støtteregelverket. Heller ikke i et samvirkeforetak har noen av deltakerne økonomisk ansvar for mer enn de har skutt inn, og ingen av deltakerne har ansvar for virksomhetens forpliktelser. Det kan dermed ikke reises spørsmål ved om samvirkeforetak som foretaksform nyter godt av garantier fra kommunene som medlemmer. Drøfting og anbefaling Etter arbeidsgruppas syn, er den usikkerheten som hefter ved IKS-formen og forholdet til offentlig støtte-regelverket isolert sett et argument for å velge en annen selskapsform. Men som vi så vidt skisserer over, kan det godt tenkes at det vil finnes løsninger for å fortsette virksomheten også i et IKS, noe avhengig av hvilke lovendringer som eventuelt måtte komme. KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 19

207 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap I det videre redegjør vi for hvilke føringer som på grunn av offentlig støtte-regelverket uansett må ligge til grunn for opprettelsen og driften det nye selskapet, uavhengig av valgt selskapsform. Ved avgjørelsen av om det foreligger offentlig støtte fra for eksempel en kommune til et selskap det har eierandeler i, er det i praksis lagt avgjørende vekt på det såkalte markedsinvestorprinsippet. I dette ligger det at dersom det offentlige yter støtte til sin egen virksomhet i større utstrekning enn en privat investor ville gjøre, kan det foreligge ulovlig offentlig støtte. Dette prinsippet vil ha betydning for hvordan kommunene kan opptre overfor selskapet som medlem, garantist, långiver osv., og dermed hvordan selskapet bør innrette sin virksomhet. Det finnes en mengde føringer for disse problemstillingene i litteratur, rettspraksis, praksis i ESA og ESAs retningslinjer. Her nøyer vi oss med å trekke opp et viktig prinsipp: det nyetablerte selskapet bør innrette sin driftsmodell slik at alle relevante utgifter ved driften reflekteres i selskapet, og slik at selskapet i minst mulig grad bør ha fordeler knyttet rimelige tjenester fra kommunene. Det gjelder alt fra lav husleie eller billig kjøp av tomt, til rimelig tilgang til tekniske tjenester (internett osv.) fra kommunene. KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 20

208 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 10. Betydning for diverse offentligrettslige regler Bakgrunn I det følgende vil vi se nærmere på om valget av selskapsform har innvirkning på virkeområdet for offentlighetsloven, forvaltningsloven og arkivloven. Offentlighetsloven Offentlighetsloven har visse bestemmelser som har relevans for alle som utfører revisjon for kommuner og fylkeskommuner, i kraft av den rollen de har som revisor. Et eksempel på det er regelen om utsatt innsyn for rapporter i lovens 5 andre ledd. Disse bestemmelsene gjelder uavhengig av hva slags selskap revisor er ansatt i. Det som er spørsmålet her, er om valg av selskapsform har betydning for om det nye selskapet som sådan er omfattet av lovens virkeområde. Offentlighetsloven 2 bestemmer at loven gjelder: a) staten, fylkeskommunane og kommunane b) andre rettssubjekt i saker der dei gjer enkeltvedtak eller utferdar forskrift, c) sjølvstendige rettssubjekt der stat, fylkeskommune eller kommune direkte eller indirekte har ein eigardel som gir meir enn halvparten av røystene i det øvste organet i rettssubjektet, og d) sjølvstendige rettssubjekt der stat, fylkeskommune eller kommune direkte eller indirekte har rett til å velje meir enn halvparten av medlemmene med røysterett i det øvste organet i rettssubjektet. Bokstavane c og d gjeld ikkje rettssubjekt som hovudsakleg driv næring i direkte konkurranse med og på same vilkår som private. For verksemder som etter offentleg oppkjøp eller liknande kjem inn under bokstavane c eller d, gjeld lova frå og med fjerde månadsskiftet etter den månaden da vilkåra vart oppfylte» Som det fremgår av kapittel 6 foran, kan det nye selskapet ikke ha innslag av private eiere. Det innebærer at selskapet vil oppfylle vilkårene c) og d) over, uavhengig av selskapsform, fordi kommuner/fylkeskommuner vil ha flertallet av stemmene på generalforsamlingen og rett til å velge samtlige medlemmer i disse organer. Dette gjelder likevel ikke hvis selskapet skal drive næring i direkte konkurranse med, og på like vilkår som, private. Etter arbeidsgruppens vurdering er kommunerevisjon, i fullt ut kommunalt eide selskap, ikke å anse som «næring i direkte konkurranse med og på like vilkår som private». 22 Arbeidsgruppen legger dermed til grunn at det nye selskapet, uavhengig av valgt selskapsform, vil omfattes av virkeområdet for offentlighetsloven. Forvaltningsloven Forvaltningsloven gjelder ifølge 1 «den virksomhet som drives av forvaltningsorganer når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov». Som forvaltningsorgan regnes «et hvert organ for stat eller kommune.» Utgangspunktet er at organisering av foretak som AS, SA eller IKS vil være egne rettssubjekter og at forvaltningsloven dermed ikke gjelder. Avgjørende for om virkeområdet allikevel kommer til 22 Det er i tråd med Sivilombudsmannens praksis for eksempel i sak 2998/1203 Karmøy Havnevesen KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 21

209 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap anvendelse vil være om organet utøver offentlig myndighet eller ikke. Dersom det er tilfelle vil loven komme til anvendelse for denne delen av virksomheten 23. Som et utgangspunkt vil ikke revisjonsselskaper utøve offentlig forvaltning i form av vedtaksmyndighet. Å gjennomføre revisjon vil heller ikke komme inn under legalitetsprinsippet på en slik måte at en direkte vil gripe inn i borgernes rettigheter og plikter. Revisor har med andre ord ingen myndighet til å kunne pålegge en kommune å rette sine mangler, men bare påpeke og avdekke avvik. Arbeidsgruppen finner ut fra dette at det nye selskapet ikke kommer til å utøve offentlig myndighet og vil dermed heller ikke komme inn under virkeområdet for forvaltningsloven. Særlig om forholdet til revisors taushetsplikt og habilitet Kommunelovens regler om revisors taushetsplikt ble endret med virkning fra 1. januar Endringene medførte at revisor ikke lenger hadde taushetsplikt om «det de får kjennskap til i sitt oppdrag for kommunen eller fylkeskommunen», noe som ble tolket som en nokså altomfattende taushetsplikt. Bestemmelsen henviser nå i stedet til forvaltningsloven 13 til 13 e, og innebærer at revisor har samme taushetsplikt som alle andre etter forvaltningsloven altså i hovedsak begrenset til personlige forhold og forretningshemmeligheter. Uansett følger taushetsplikten rollen som revisor, og vil gjelde uavhengig av valget av selskapsform. På samme måte vil forvaltningslovens habilitetsregler utfylle kravene til uavhengighet i kommunelovens 79, som gjelder for revisor. For IKS gjelder i tillegg habilitetsreglene for ansatte og styret, jf. IKS-loven 15, kommuneloven 40 nr. 3, se forvaltningslovens kapittel II. Arkivloven Plikten til å etablere arkiv følger av arkivloven. Av arkivlovens 6 fremgår det at: «Offentlege organ pliktar å ha arkiv, og desse skal vera ordna og innretta slik at dokumenta er tryggja som informasjonskjelder for samtid og ettertid». Kulturdepartementet har i brev av til NKRF (Norges kommunerevisorforbund) fastslått at arkivloven ikke gjelder for interkommunale revisjonsselskap organisert som IKS. I brevet heter det likevel: [S]elv om et organ ikke er omfattet av arkivloven etter gjeldende regelverk, tas det sikte på å harmonisere arkivlovens og offentlighetslovens virkeområder, slik at de rettssubjekter som har journalføringsplikt etter offentlighetsloven også skal ha arkivplikt etter arkivlova med tilhørende forskrifter. Med andre ord er kommunale revisjonsselskaper organisert som IKS ikke å anses som arkivpliktige etter arkivlova kapittel II per i dag, men de kan komme til å bli det. Arbeidsgruppen antar at de samme hensyn gjelder for kommunale revisjonsselskap organisert som AS og SA, slik at vi kan legge til grunn den samme forståelsen for disse. Arbeidsgruppen anbefaler at det tas stilling til om arkivlovens kapittel II på grunn av departementets uttalelser i brevet over skal legges til grunn for det nye selskapet. I en omstillingsfase hvor interne rutiner og struktur uansett skal gjennomgås, kan det være ressursbesparende å innlemme en slik 23 Ot.prp. nr. 53 ( ) avsnitt og 6.8. KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 22

210 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap arkivpraksis fra begynnelsen av. Dette er også påpekt i anbefalinger gitt av NKRF, uavhengig av selskapsformen 24. Arbeidsgruppa presiserer at plikten til å føre journal uansett vil gjelde for det nye selskapet, fordi denne plikten følger offentlighetslovens virkeområde. 25 Oppsummering og anbefaling Gjennomgangen viser at offentlighetsloven vil gjelde for det nye selskapet uavhengig av selskapsform. Dette medfører også at selskapet vil få journalføringsplikt. Forvaltningsloven vil ikke komme til direkte til anvendelse overfor kommunale revisjonsselskaper, men indirekte gjennom vurderingen av habilitet og taushetsplikt. Arkivplikten etter arkivlovens kapittel II får ikke anvendelse overfor noen av selskapsformene. En tilpasning kan vurderes med tanke på at nye regler vil kunne tre i kraft. 24 einfo 13/2 - Arkivplikt og organisasjonsform, side Jf. arkivforskriftens 2-6, jf. offentlighetsloven 10 KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 23

211 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 11. Oppsummering og arbeidsgruppens anbefaling Arbeidsgruppas gjennomgang av de enkelte punktene i mandatet viser at det er fordeler og ulemper med alle de aktuelle selskapsformene. Det er likevel noen fordeler og ulemper som veier tyngre enn andre. For en del av punktene i mandatet, er arbeidsgruppas syn at disse ikke har særlig betydning for valg av selskapsform. Dette gjelder ansattrettigheter, virkeområdet for offentligrettslig lovgivning, revisors uavhengighet og eierkommunenes økonomiske ansvar. Arbeidsgruppa mener at kommunenes adgang til å kjøpe tjenester fra selskapet i egenregi kan opprettholdes uavhengig av selskapsform. IKS-loven er likevel i seg selv klart best egnet til å oppfylle kravene kjøp i egenregi, og SA er bedre egnet enn AS. I mandatet understrekes viktigheten av å sikre fleksibilitet på eiersiden. For aksjeselskapsformen ligger en særlig ulempe i at inn- og uttreden forutsetter et fungerende marked for kjøp og salg av aksjer. Arbeidsgruppa er skeptisk til hvordan dette vil fungere for en interkommunal revisjonsenhet, og dette er alene et argument som gjør at vi anser aksjeselskapsformen for å være lite aktuell. For IKS er det en kjensgjerning at reglene for inn og uttreden kan oppleves som tungvinte. Det gjelder særlig kravet om likelydende vedtak i alle kommunestyrer. For et selskap som vil få over 40 eiere, sier det seg selv at det vil være hensiktsmessig med en mer fleksibel ordning. Arbeidsgruppas klare vurdering er at samvirkeforetaksformen er best egnet til å ivareta fleksibilitet på eiersiden, ved at en kommune enkelt kan melde seg inn og et medlem kan gå ut av foretaket ved utmelding innen en gitt frist. Vi mener at det er grunnlag for å sette en lengre utmeldingsfrist enn samvirkelovens hovedregel om tre måneder for dette selskapet, og at vedtektene bør sette begrensninger på hvem som kan bli medlemmer. Et punkt som arbeidsgruppen har tillagt betydelig vekt, er betydningen av det EØS-rettslige forbudet mot offentlig støtte. Vi kjenner ikke resultatet av det lovarbeidet som pågår, og det medfører en reell usikkerhet for IKS-formens framtid. Det ligger uløst om det blir mulig å drive revisjonstjenester i et IKS i fremtiden. Arbeidsgruppa mener at dette er et tungtveiende argument mot å benytte IKS som selskapsform for det nye selskapet. Et annet punkt som taler mot IKS, er IKS-lovens krav til gjennomføring av møter i representantskapet. Der IKS-loven krever fysisk oppmøte av minimum 2/3 av de personlig valgte medlemmene for å være beslutningsdyktig, holder det etter samvirkeloven med flertall av de møtende medlemmene, og disse kan møte med fullmakt. På dette punktet innebærer samvirkeforetaksformen en fleksibilitet som vil komme til stor nytte i et nytt selskap med mange eiere spredt over et stort, geografisk område. Arbeidsgruppa ser i all hovedsak ett tydelig argument mot samvirkeforetaksformen, og det er rett og slett at den er relativt lite utprøvd som foretaksform for kommunal revisjon. Det er en risiko for at det kan oppstå problemstillinger som ingen har tenkt på. Vi mener likevel at fordelene ved å velge denne selskapsformen er så store, at dette momentet har mindre betydning i avveiningen. Samvirkeforetaksformen er skreddersydd for medlemmer som ønsker å løse en oppgave i fellesskap, og det er akkurat hva kommunal revisjon i egenregi handler om. Arbeidsgruppas anbefaling er at det nye selskapet etableres som et samvirkeforetak (SA). KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 24

212 Vedlegg 1: Gjennomføring av prosessen Ved den prosessen som de to IKS-selskapenes styrer og representantskap har satt i gang, vil et eventuelt positivt vedtak innebære at de to selskapene skal smeltes sammen og bli til ett. Spørsmålet i dette kapittelet er hvordan sammensmeltingsprosessen må gjennomføres. Vi tar her utgangspunkt i arbeidsgruppens forslag om at det nye selskapet organiseres som samvirkeforetak. Ved en slik sammensmelting kan man se for seg to ulike alternativer for å komme frem til det endelige resultatet: A. Fusjon av to IKS-selskaper, for etterfølgende omdannelse til SA, eller B. Stiftelse av ett nytt SA, overføring av «innmat» fra de to eksisterende IKS, og deretter nedleggelse av de gamle IKS. Omdannelse av selskaper krever positiv lovhjemmel. Slik lovhjemmel foreligger ikke for omdannelse fra IKS til SA (eller AS, for den del). Av den grunn er alternativ 1. ovenfor ikke aktuell. Prosessen ved sammensmelting må derved foretas i følgende etapper: 1. Stiftelse av et nytt SA Stiftelse av foretaket følger reglene i samvirkeloven kap 2, der stiftelsesdokument, vedtekter og åpningsbalanse er de sentrale dokumenter i prosessen. Som vedlegg til nærværende utredning ligger et forslag til vedtekter. I stiftelsesdokumentet skal det opplyses om hvem som er medlemmer i styret i foretaket ved stiftelsen, jf samvirkeloven 9. Det betyr at styrevalg må foretas i forbindelse med stiftelsen av foretaket. Foretaket meldes Foretaksregisteret etter stiftelse. Styret vil deretter, som en av sine viktigste oppgave, ansette en daglig leder. Ansettelsen må komme i tid etter at foretaket er stiftet. 2. Avtale om overføring av samtlige posisjoner («innmat») Dagens selskaper besitter både positiv og negativ formue, og sitter i en rekke rettslige posisjoner. Det er viktig at alt det vi kaller for «innmat» overføres samlet til det nye selskapet, som er stiftet ift pkt 1. En slik avtale baseres på ordinær avtalerett. For de tilfeller en overføring av rettslig posisjon innebærer et debitorskifte, må det sikres samtykke fra den som innehar kreditorposisjonen. Relatert til de ansatte bør (må) det fremgå klart av avtalen at overdragelsen er å anse som en virksomhetsoverdragelse, i tråd med reglene i aml kap 16. Grunnen til det er at prosessen har godt av klarhet i forhold til hva de ansatte har å forholde seg til og at det ikke etterlates noe tvil om at alle ansatte beholder alle de rettigheter (og plikter) som de hadde i forhold til den tidligere arbeidsgiveren. Ved overføring er det nye selskap i drift. Det er sentralt i prosessen at det det nye selskapet, som er et nytt rettssubjekt med nytt org.nr, må formelt oppnevnes som ny revisor hos samtlige kunder/ medlemskommuner.

213 3. Avvikling av de gamle IKS-selskapene Etter at overføringen som nevnt i pkt 2 er gjennomført, fremstår de gamle selskapene som «tomme». Selskapene har da ingen verdier tilbake, foruten det som trengs for avviklingsprosessen, og de har heller ingen avtaleposisjoner tilbake. Det ligger da an til at selskapene oppløses, jf iks-loven 32, forutsatt enighet blant deltagerne. Oppløsningsvedtaket krever godkjennelse av departementet. Selve prosedyren mht. avvikling/ oppløsning beskrives i iks-loven 33 og 34, der det valgte avviklingsstyret har kompetanse til å foreta de disposisjoner som trengs for å avvikle selskapet. Sluttført avvikling meldes Foretaksregisteret

214 VEDTEKTER FOR REVISJON MIDT-NORGE SA - kommentarutgave Om kommentarutgaven: Kommentarenes hensikt er å fremheve på hvilke områder vedtektene skiller seg fra samvirkelovens minstekrav (og standardvedtekter), og begrunne hvorfor de gjør det. Selve vedtektene står i vanlig skrift, alle kommentarer står i kursiv. Innledende om samvirkeforetak: Valget av samvirkeforetak som foretaksform for det nye revisjonsselskapet er grundig utredet og drøftet i en egen rapport. Vedtektene er utformet med tanke på å ivareta de hensynene som melder seg ved opprettelse og drift av et kommunalt eid revisjonsselskap i denne foretaksformen. Det er også sett hen til EØS-regler og forventet utvikling for disse. Det gjelder særlig regelverket for offentlige anskaffelser og muligheten for at foretaket kan selge tjenester innenfor unntaket for utvidet egenregi, og forbudet mot offentlig støtte. For at en virksomhet skal være et samvirkeforetak, må den oppfylle tre sentrale vilkår i samvirkeforetakslovens 1: vilkåret om økonomisk hovedformål (formålskriteriet), vilkåret om omsetning mellom foretak og medlem (omsetningskriteriet), og vilkåret om at avkastningen kan fordeles etter omsetning (fordelingskriteriet). Formålskriteriet innebærer at samvirkeforetaket må ivareta medlemmenes interesser enten som tilbyder eller etterspørrer av varer eller tjenester. Foretakets formål må være å dekke felles ønsker og behov for medlemmene. Det innebærer at det normalt er medlemmene selv som er den største kundegruppen/brukergruppen. Omsetningskriteriet innebærer at det må finne sted en form for samhandling eller aktivitet mellom samvirket og medlemmet, og at denne samhandlingen eller aktiviteten må ha en økonomisk verdi. Hvordan kravet til omsetning eller samhandling med foretaket blir realisert, bør fremgå av vedtektene. Med andre ord bør vedtektene beskrive hvordan omsetningen med foretaket skal finne sted. Fordelingskriteriet bygger på prinsippet om at former for utdeling fra foretaket skal skje etter omsetning. Det skyldes at tanken med et samvirke, er at medlemmenes økonomiske deltagelse skal komme medlemmene til gode i forhold til deres bruk av samvirket. Derfor kan utdeling enten skje ved at overskuddet forblir i samvirket, eller at det bestemmes at det skal betales utbytte til medlemmene etter deres omsetning med samvirket. 1 Sammenslutningsform og foretaksnavn Sammenslutningen er et samvirkeforetak med foretaksnavn Revisjon Midt-Norge SA. Medlemmene hefter ikke overfor kreditorene for foretakets forpliktelser. Kommentar: Dette punktet er som etter loven. Et samvirkeforetak er en begrenset ansvarsform. Det betyr at medlemmenes ansvar for foretakets forpliktelser begrenser seg til det andelsinnskuddet de har innbetalt, jf. 4. Se rapporten «utredning av selskapsform» for mer om hva denne ansvarsformen innebærer sammenlignet med for eksempel IKS.

215 2 Forretningssted Forretningskontoret er i Steinkjer kommune. Kommentar: Det skal alltid gå fram av vedtektene i hvilken kommune foretaket har sitt forretningskontor. Foretaket står fritt til å vedtektsfeste ev. andre kontorsteder. 3 Virksomhet Foretaket skal drive revisjon av de kommuner og fylkeskommuner som har medlemskap i foretaket, i tråd med den til enhver tid gjeldende kommunelov. Foretaket skal fremme medlemmenes økonomiske interesser gjennom deres deltakelse i virksomheten. Foretaket forplikter seg til å dekke medlemmenes behov for revisjonstjenester, og medlemmene forplikter seg til å kjøpe hoveddelen av sine revisjonstjenester fra samvirkeforetaket. Foretaket kan selge tjenester til andre rettssubjekter som eies helt eller delvis av et eller flere av medlemmene, eller til andre, så lenge den totale andelen av denne omsetningen ikke overstiger 20 % av foretakets totale omsetning. Foretaket kan inngå på eiersiden i andre foretak eller selskap der dette er hensiktsmessig for oppfyllelsen av foretakets hovedformål. Medlemskap er ikke åpent for andre enn kommuner og fylkeskommuner beliggende i Trøndelag og nærliggende områder. Foretaket skal være medlem i KS Bedrift. Foretakets ansatte skal ha offentlig tjenestepensjon i KLP. Kommentar: Her er det inntatt flere presiseringer sammenlignet med lovens minstekrav. For at en sammenslutning skal kunne være et samvirkeforetak, er det et krav om en omsetning mellom medlemmene og foretaket (omsetningskriteriet). Kravet om at medlemmene kjøper hoveddelen av sine revisjonstjenester fra foretaket, sikrer en slik omsetning. Begrunnelsen for å begrense foretakets adgang til å selge tjenester til andre enn medlemmene til 20% av den totale omsetningen, er kommunenes mulighet til å kjøpe tjenester fra foretaket i egenregi (jf. ny forskrift om offentlige anskaffelser 3-1(1) bokstav b). Begrensningen i hvem som kan bli medlem er nødvendig fordi det i en SA-modell ellers er vid adgang til å kreve å bli medlem. For det nye revisjonsselskapet vil det være naturlig å holde medlemskapet åpent for andre kommuner enn de som er medlem på stiftelsestidspunktet, så lenge disse ligger i et geografisk område som gjør det forretningsmessig gunstig å levere revisjonstjenester til dem. Derfor er det geografiske området begrenset til Trøndelag og områdene rundt. Det nye foretaket vil ha mulighet til å selge tjenester til både slike og andre kommuner uten at de trer inn i foretaket som medlemmer, så lenge ikke denne omsetningen overstiger 20 %.

216 Innmeldinger skal etter SA-loven vedtas innen 2 mnd. fra søknad er mottatt. Dette er utslagsgivende for at det ikke er foreslått å legge myndigheten til å vedta innmeldinger til årsmøtet. Siste avsnitt om medlemskap i KS Bedrift og offentlig tjenestepensjon i KLP er tatt inn etter innspill fra arbeidstakerorganisasjonene i de to fusjonerende enhetene. 4 Andelsinnskudd Hvert medlem skal betale andelsinnskudd etter følgende fordeling, basert på innbyggertall: Folketall Innskudd Under Over Fylkeskommuner Årsoverskudd skal ikke benyttes til å bygge opp kapitalkonti for enkeltmedlemmer. Utover dette gjelder bestemmelsene i vedtektenes punkt 5 om anvendelse av årsoverskudd. Medlemmene skal ikke betale medlemskontingent. Kommentar: Loven stiller i liten grad krav om/til andelsinnskudd. En fordeling ut fra innbyggertall synes hensiktsmessig. Målet ved beregning av og fordeling av andelsinnskudd har vært å sikre en mest mulig smidig overføring og konvertering av medlemskommunenes eierandeler i de gamle IKS-ene til andelsinnskudd i det mye foretaket. I praksis vil andelsinnskuddet avregnes mot egenkapitalen i dagens IKS-er. Se beregningsgrunnlaget for fordelingen av andelsinnskudd i Vedlegg 3 Faktaark andelsinnskudd stemmerett. Det er opp til foretaket om det vil kreve inn medlemskontingent. Slik kontingent anses ikke hensiktsmessig for dette foretaket. 5 Anvendelse av årsoverskudd Overskudd skal som hovedregel forbli i virksomheten og komme medlemmene til gode gjennom gode og effektive revisjonstjenester. Beslutning om anvendelse av årsoverskuddet treffes av årsmøtet etter forslag fra styret. Det kan ikke besluttes anvendt et høyere beløp enn det styret foreslår eller godtar, men årsmøtet kan selv bestemme anvendelsen innenfor følgende rammer: 1. Godskriving av foretakets egenkapital 2. Etterbetaling til medlemmene basert på omsetning, jf. samvirkeloven 27

217 Kommentar: Foretakets formål er å dekke medlemmenes behov for revisjonstjenester, ikke å aggregere inntekter til medlemmene gjennom overskudd. Medlemmene bør likevel ha anledning til å bestemme at hele eller deler av årsoverskuddet skal gå til etterbetaling til medlemmene. Etter samvirkeloven, og det såkalte omsetningsprinsippet som er redegjort for over, skal i så fall fordelingen av etterbetalingen baseres på omsetning med foretaket, ikke størrelsen på andelsinnskuddet. Utover dette blir etterbetalingen i praksis å sammenligne med utbetaling av utbytte i et aksjeselskap eller «Utdeling av selskapets midler» i et IKS. 6 Årsmøtet Årsmøtet velger fast møteleder med vara på det første møtet etter kommunevalg. På det ordinære årsmøtet skal følgende saker behandles og avgjøres: 1. Godkjenning av årsregnskapet og årsberetningen, herunder disponering av årsoverskudd. 2. Budsjett for kommende år etter forslag fra styret. 3. Økonomiplan for de fire neste budsjettår etter forslag fra styret. 4. Overordnede mål og retningslinjer for driften. 5. Valg til valgkomite og styre etter vedtektenes 8 6. Valg av revisor 7. Andre saker som etter loven eller vedtektene hører under årsmøtet. Kommentar: Første ledd bestemmer at det skal velges en fast møteleder med vara for årsmøtet. Disse velges for kommunevalgperioden (altså fram til det første møtet etter neste kommunevalg), og har ansvaret for å lede årsmøtene. Etter samvirkeloven er det styret som kaller inn årsmøtet, jf. lovens 48, men den faste møtelederen for årsmøtet vil lede det. Valg av møteleder med vara skal skje etter innstilling fra valgkomiteen, jf. 8. Bestemmelsens andre ledd gir årsmøtet tre oppgaver som etter loven ligger til styret: vedta budsjett, økonomiplan og strategier. (I tillegg presiseres at årsmøtet skal velge valgkomite.) Begrunnelsen for denne endringen i myndighet er at kommunenes kjøp av tjenester i egenregi forutsetter at kommunene har kontroll med foretaket (kontrollkriteriet). Kommunenes kontroll med foretaket øker når medlemmene gjennom årsmøtet blir tillagt myndighet som ellers ville ha ligget til styret.

218 7 Stemmerett på årsmøtet Medlemmenes stemmerett på årsmøtet er basert på fjorårets omsetning med foretaket etter denne modellen: Fjorårets omsetning Antall stemmer Under 0.5 mill mill mill mill mill 8 Mer enn 5 mill 12 Kommentar: Etter SA-loven kan stemmegivningen på årsmøtet enten baseres på én stemme per medlem, eller på omsetning med foretaket. Det er ikke adgang til å basere stemmegivning på for eksempel innbyggertall. Se beregningsgrunnlaget for denne fordelingen av stemmer i Vedlegg 3 Faktaark andelsinnskudd stemmerett. Ingen medlemmer kan ha flertall alene. I et samvirkeforetak kan medlemmene representeres ved fullmakt, men ingen kan være fullmektig for mer enn et medlem, jf. samvirkelovens Styre, valgkomite og daglig leder Foretaket skal ha et styre med 6 medlemmer med numeriske varamedlemmer som velges av årsmøtet, og 1 medlem med varamedlem som velges av og blant de ansatte. Styreleder og nestleder velges av årsmøtet. Styret skal sammensettes ut fra selskapets behov for kompetanse, kapasitet og uavhengighet. Av styremedlemmene som velges av årsmøtet, skal det være tre av hvert kjønn. Styresammensetningen skal så langt som mulig gjenspeile medlemskommunenes geografi. Foretaket skal ha en valgkomite, med 3 medlemmer. Valgkomiteen avgir en begrunnet innstilling til valg av medlemmer til styret. Årsmøtet skal fastsette retningslinjer for komiteens arbeid. Valgkomiteen innstiller også på valg av møteleder med vara til årsmøtet, jf. 6. Årsmøtet skal fastsette en styreinstruks. Styret har myndighet til å inngå tjenesteavtaler med det enkelte medlem som tjenestemottaker. Slik myndighet kan delegeres til daglig leder. Dersom denne myndigheten delegeres, skal styret fastsette prinsipper for avtalenes innhold som sikrer behandling av medlemmene i tråd med samvirkelovens likhetsprinsipp, dog slik at forskjellsbehandling er tillatt dersom dette er saklig begrunnet i tråd med samvirkeloven. Foretaket skal ha en daglig leder som tilsettes av styret. Kommentar: Lovens minstekrav er et styre med tre medlemmer. I foretak med mer enn 30 ansatte kan et flertall av dem kreve at styret skal ha en ansattrepresentant. Et styre med syv medlemmer, herunder én ansattrepresentant, vil være godt rustet til å ivareta foretakets

219 behov for kompetanse, samt legitimitet blant medlemskommuner og ansatte. Nærmere krav til rekruttering til styret vil kunne stilles i retningslinjer for valgkomiteens arbeid. Krav til sammensetning av styret og bruk av valgkomite følger ikke av loven. Dette er likevel uttrykk for god, kommunal eierstyring, og dermed naturlig å vedtektsfeste for et slikt foretak. Det samme er kravet om at årsmøtet skal fastsette en styreinstruks. Samvirkelovens likhetsprinsipp krever en viss likebehandling av medlemmene som benytter seg av foretakets tjenester. Derfor bør foretaket ha rutiner som sikrer at tjenesteavtalene inngås i tråd med dette prinsippet. 9 Uttreden Uttreden kan foretas med ett års varsel. Utmelding skal skje skriftlig. Ved utmelding har medlemmet krav på å få tilbakebetalt sitt andelsinnskudd. Innskuddet utbetales på uttredelsestidspunktet. Medlemmene har ikke krav på å få utbetalt renter på andelsinnskudd. Ved uttreden skal det foretas en beregning av pensjonsforpliktelsen ved opphør (engangspremie) per dato. Medlemmer som trer ut av selskapet må innbetale sin andel av foretakets engangspremie. Kommentar: Lovens hovedregel er 3 mnd. utmeldingsfrist. Ett års utmeldingsfrist er satt med begrunnelse i behovet for kontinuitet og forutsigbarhet for revisjonsselskapet, samt det årshjulet revisjon naturlig følger. SA-loven 22 (3) slår fast at «Medlemmene og foretaket har ved utmelding ein gjensidig rett til å gjere opp kontraktsrettslege rettar og plikter som har oppstått i tilknyting til medlemskapen.» Pensjonsforpliktelser overfor ansatte må kunne sies å være en slik plikt. Dermed er det kurant å regulere hvordan denne delen av oppgjøret skal finne sted i vedtektene. Dette er avklart med KS Bedrift. 10 Fordeling av nettoformuen ved oppløsning av foretaket Foretakets medlemmer har rett til å få utbetalt sine andelsinnskudd dersom det er midler i foretaket etter at det har dekket sine forpliktelser. Medlemmene har ikke krav på å få utbetalt renter på andelsinnskudd. Gjenværende midler utover dette skal tilfalle dem som er medlemmer på oppløsningstidspunktet. Fordelingen av midlene skal skje på grunnlag av deres omsetning med foretaket de siste tre årene. Kommentar: Som etter loven.

220 Generelle kommentarer: Ansvar og oppgaver for styret og daglig leder reguleres i en styreinstruks, jf. og er derfor i liten grad regulert i vedtektene. Etter samvirkeloven er det ikke krav om at årsmøtet skal vedta noen låneramme. Det skyldes at medlemmene i et SA ikke har ansvar for selskapets forpliktelser, og at det dermed er lite naturlig for medlemmene å regulere hvilke lån foretaket bør ta opp. I et samvirkeforetak ligger beslutninger om låneopptak naturlig til styrets ansvar. Dette skiller seg med andre ord fra et IKS, der medlemskommunene hefter fullt ut for selskapets forpliktelser, og dermed gjennom loven er gitt større innvirkning på selskapets mulighet til å ta opp lån.

221 Faktaopplysninger om selskapene Revisjon Midt-Norge KomRev Trøndelag Nytt selskap Antall ansatte 15 (13) RR revisorer 7 (6) FR revisorer 6 (5) 8 13 Andre Sum driftsutgifter - budsjett Skjulte kostnader Innskudd eierkapital Frie fond - Regnskap Sum egenkapital - regnskap per Pensjonskostnad - budsjett Beregnet engangspremie KLP - per Premiefond per Nto engangspremie per

222 Beregning av andelsinnskudd Basert på innbyggertall per 07/2016 Folketall Innskudd Under Over Fylkeskommuner Intervall Under over Fylkeskommuner Agdenes Frøya Klæbu Vefsn Steinkjer Trøndelag Tydal Hemne Midtre Gauldal Verdal Stjørdal Snillfjord Hitra Skaun Levanger Høylandet Meldal Nærøy Namsos Lierne Selbu Inderøy Orkdal Namsskogan Overhalla Brønnøy Melhus Røyrvik Grong Malvik Fosnes Snåsa Leka Verran Flatanger Frosta Namdalseid Meråker Bindal Sømna Vega Vevelstad Grane Hattfjelldal Antall kommuner Innskudd Total per gruppe Sum Dagens kapital Endring

223 Forslag til fordeling av stemmerett på årsmøtet. Basert på budsjettert 2017-omsetning (honorar) Fjorårets omsetning Antall stemmer Under 0.5 mill mill mill mill mill 8 Mer enn 5 mill 12 Intervall Under 0.5 mill mill 1-2 mill 2-3 mill 3-5 mill Mer enn 5 mill Agdenes Frøya Malvik Trøndelag Snillfjord Hemne Melhus Tydal Hitra Orkdal Høylandet Klæbu Namsos Lierne Meldal Steinkjer Namsskogan Midtre Gauldal Levanger Røyrvik Selbu Verdal Fosnes Skaun Stjørdal Leka Overhalla Brønnøy Flatanger Grong Vefsn Namdalseid Verran Snåsa Nærøy Frosta Inderøy Meråker Bindal Vega Sømna Vevelstad Grane Hattfjelldal Antall medlemmer Antall stemmer

224

225

226

227

228 VEDTEKTER FOR REVISJON MIDT-NORGE SA 1 Sammenslutningsform og foretaksnavn Sammenslutningen er et samvirkeforetak med foretaksnavn Revisjon Midt-Norge SA. Medlemmene hefter ikke overfor kreditorene for foretakets forpliktelser. 2 Forretningssted Forretningskontoret er i Steinkjer kommune. 3 Virksomhet Foretaket skal drive revisjon av de kommuner og fylkeskommuner som har medlemskap i foretaket, i tråd med den til enhver tid gjeldende kommunelov. Foretaket skal fremme medlemmenes økonomiske interesser gjennom deres deltakelse i virksomheten. Foretaket forplikter seg til å dekke medlemmenes behov for revisjonstjenester, og medlemmene forplikter seg til å kjøpe hoveddelen av sine revisjonstjenester fra samvirkeforetaket. Foretaket kan selge tjenester til andre rettssubjekter som eies helt eller delvis av et eller flere av medlemmene, eller til andre, så lenge den totale andelen av denne omsetningen ikke overstiger 20 % av foretakets totale omsetning. Foretaket kan inngå på eiersiden i andre foretak eller selskap der dette er hensiktsmessig for oppfyllelsen av foretakets hovedformål. Medlemskap er ikke åpent for andre enn kommuner og fylkeskommuner beliggende i Trøndelag og nærliggende områder. Foretaket skal være medlem i KS Bedrift. Foretakets ansatte skal ha offentlig tjenestepensjon i KLP. 4 Andelsinnskudd Hvert medlem skal betale andelsinnskudd etter følgende fordeling, basert på innbyggertall: Folketall Innskudd Under Over Fylkeskommuner Årsoverskudd skal ikke benyttes til å bygge opp kapitalkonti for enkeltmedlemmer. Utover dette gjelder bestemmelsene i vedtektenes punkt 5 om anvendelse av årsoverskudd. Medlemmene skal ikke betale medlemskontingent.

229 5 Anvendelse av årsoverskudd Overskudd skal som hovedregel forbli i virksomheten og komme medlemmene til gode gjennom gode og effektive revisjonstjenester. Beslutning om anvendelse av årsoverskuddet treffes av årsmøtet etter forslag fra styret. Det kan ikke besluttes anvendt et høyere beløp enn det styret foreslår eller godtar, men årsmøtet kan selv bestemme anvendelsen innenfor følgende rammer: 1. Godskriving av foretakets egenkapital 2. Etterbetaling til medlemmene basert på omsetning, jf. samvirkeloven 27 6 Årsmøtet Årsmøtet velger fast møteleder med vara på det første møtet etter kommunevalg. På det ordinære årsmøtet skal følgende saker behandles og avgjøres: 1. Godkjenning av årsregnskapet og årsberetningen, herunder disponering av årsoverskudd. 2. Budsjett for kommende år etter forslag fra styret. 3. Økonomiplan for de fire neste budsjettår etter forslag fra styret. 4. Overordnede mål og retningslinjer for driften. 5. Valg til valgkomite og styre etter vedtektenes 8 6. Valg av revisor 7. Andre saker som etter loven eller vedtektene hører under årsmøtet. 7 Stemmerett på årsmøtet Medlemmenes stemmerett på årsmøtet er basert på fjorårets omsetning med foretaket etter denne modellen: Fjorårets omsetning Antall stemmer Under 0.5 mill mill mill mill mill 8 Mer enn 5 mill 12 8 Styre, valgkomite og daglig leder Foretaket skal ha et styre med 6 medlemmer med numeriske varamedlemmer som velges av årsmøtet, og 1 medlem med varamedlem som velges av og blant de ansatte. Styreleder og nestleder velges av årsmøtet. Styret skal sammensettes ut fra selskapets behov for kompetanse, kapasitet og uavhengighet. Av styremedlemmene som velges av årsmøtet, skal det være tre av hvert

230 kjønn. Styresammensetningen skal så langt som mulig gjenspeile medlemskommunenes geografi. Foretaket skal ha en valgkomite, med 3 medlemmer. Valgkomiteen avgir en begrunnet innstilling til valg av medlemmer til styret. Årsmøtet skal fastsette retningslinjer for komiteens arbeid. Valgkomiteen innstiller også på valg av møteleder med vara til årsmøtet, jf. 6. Årsmøtet skal fastsette en styreinstruks. Styret har myndighet til å inngå tjenesteavtaler med det enkelte medlem som tjenestemottaker. Slik myndighet kan delegeres til daglig leder. Dersom denne myndigheten delegeres, skal styret fastsette prinsipper for avtalenes innhold som sikrer behandling av medlemmene i tråd med samvirkelovens likhetsprinsipp, dog slik at forskjellsbehandling er tillatt dersom dette er saklig begrunnet i tråd med samvirkeloven. Foretaket skal ha en daglig leder som tilsettes av styret. 9 Uttreden Uttreden kan foretas med ett års varsel. Utmelding skal skje skriftlig. Ved utmelding har medlemmet krav på å få tilbakebetalt sitt andelsinnskudd. Innskuddet utbetales på uttredelsestidspunktet. Medlemmene har ikke krav på å få utbetalt renter på andelsinnskudd. Ved uttreden skal det foretas en beregning av pensjonsforpliktelsen ved opphør (engangspremie) per dato. Medlemmer som trer ut av selskapet må innbetale sin andel av foretakets engangspremie. 10 Fordeling av nettoformuen ved oppløsning av foretaket Foretakets medlemmer har rett til å få utbetalt sine andelsinnskudd dersom det er midler i foretaket etter at det har dekket sine forpliktelser. Medlemmene har ikke krav på å få utbetalt renter på andelsinnskudd. Gjenværende midler utover dette skal tilfalle dem som er medlemmer på oppløsningstidspunktet. Fordelingen av midlene skal skje på grunnlag av deres omsetning med foretaket de siste tre årene.

231 Deltakerne i de to selskapene Saksbehandler Deres ref. Sted Dato Orkanger/Steinkjer 21. februar 2017 Utredning av sammenslåing mellom KomRev Trøndelag og Revisjon Midt-Norge. Det vises til brev av 1. september 2016 med orientering om oppstart av utredning angående sammenslåing mellom Revisjon Midt-Norge IKS og KomRev Trøndelag IKS. Representantskapene i de to selskapene vedtok å utrede sammenslåing mellom selskapene i april/mai Utredningen er nå gjennomført, og basert på denne utredningen har styrene i begge selskap vedtatt å anbefale representantskapene å opprette et nytt revisjonsselskap. Det foreslås at det nye selskapet opprettes som et samvirkeforetak og at alle aktiva og passiva i dagens to selskap overføres til et nytt selskap. Saken skal behandles på representantskapsmøte i begge selskap den 27. mars Vedlagt følger beslutningsgrunnlaget for saken (rapport datert med vedlegg). Hvis det er ønskelig fra kommunens side stiller vi gjerne opp for å orientere om utredningen og de forslag som foreligger. KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS leverer tjenester til eierkommunene innenfor regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon, selskapskontroll og rådgivning. Selskapene eies av tilsammen 43 kommuner og 2 fylkeskommuner og har 43 ansatte. Direkte eller inge.storas@revisjonmidtnorge.no Direkte eller arnt.robert.haugan@krt.no Vedlegg; Beslutningsgrunnlag med vedlegg Kopi; Kontrollutvalgene i eierkommunene

232 Deltakere i Revisjon Midt-Norge IKS: Agdenes kommune Frøya kommune Hemne kommune Hitra kommune Klæbu kommune Malvik kommune Meldal kommune Melhus kommune Midtre Gauldal kommune Orkdal kommune Selbu kommune Skaun kommune Snillfjord kommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Tydal kommune Deltakere i KomRev Trøndelag IKS:

233 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Flatmo Arkiv: F31 &73 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/ Bosetting av flyktninger Status for boligsituasjonen og prognose fram mot 2020 Rådmannens innstilling 1) Kommunestyret tar saksframlegg av om status for boligsituasjonen for flyktninger, og prognose fram mot 2020 til orientering. 2) Kommunestyret ber rådmannen komme tilbake med forslag til tiltak, herunder revidert ambisjonsnivå for mottak av flyktninger, dersom anmodninger fra IMDi med hensyn til bosetting av flyktninger, blir høyere enn prognosen pr SAKSUTREDNING Vedlegg Oversikt over Husbankens boligpolitiske virkemidler Intensjonsavtale Klæbu kommune og IMDi Midt Norge. Bosetting av flyktninger 2017 reduksjon av vedtak Saksopplysninger Kommunestyret behandlet spørsmålet om bosetting av flyktninger for perioden i møte , sak 14/16, og gjorde slikt vedtak: Kommunestyret ber rådmannen inngå 3-årig program- og bosettingsavtale med IMDi Midt- Norge for perioden Avtalen baserer seg på bosetting av ca 150 flyktninger i aktuelle avtaleperiode. Kommunestyret legger til grunn at nødvendige supplerende avtaler fremlegges for kommunestyrets godkjenning. Med bakgrunn i at Klæbu kommune har hatt betydelige utfordringer med å skaffe boliger til det vedtatte antall flyktninger, satte rådmannen primo mars ned en egen arbeidsgruppe med følgende mandat: Behovet for boliger på kort og lang sikt med utgangspunkt i målet for integrering. Hvordan vil familiegjenforeninger kunne utfordre ambisjonsnivået? Hvordan kan Klæbu kommune benytte boligsosiale virkemidler for å bidra til at flyktninger stimuleres til å skaffe egen bolig? Arbeidsgruppen må vurdere bosettingsvedtaket og ambisjonsnivået i forhold til boligmarkedet. I relasjon til boligmarkedet må arbeidsgruppen vurdere behovet for å legge fram forslag til revurdert ambisjonsnivå ift bosetting. Arbeidsgruppens sammensetning: Kommunalsjef Johnny Nilssen, leder Økonomisjef Jan Petter Opedal, referent Enhetsleder Camilla Storseth Moe, flyktningetjenesten Enhetsleder Tor Loraas, drift- og vedlikehold Rådgiver Lars Valdor, boligkontoret

234 Spesialrådgiver Tore Flatmo, saksbehandler Arbeidsgruppen har hatt fem møter og konsentrert sitt arbeid rundt følgende hovedutfordringer: A. Oppfølging av kommunestyrets vedtak i sak 14/16 og status pr B. Prognose for bosetting av flyktninger og behov for boliger fram mot C. Boligpolitiske virkemidler D. Økonomi status og utfordringer A. Oppfølging av kommunestyrets vedtak i sak 14/16 og status pr Kommunestyret legger i sitt vedtak til grunn at det skal inngås en 3-årig program- og bosettingsavtale med IMDi (K+ kommune) for perioden , og basert på bosetting av ca 150 flyktninger i den aktuelle perioden. Vedtaket i kommunestyret tar ikke stilling til om familiegjenforening kommer i tillegg. Det er likevel normal praksis at familiegjenforeninger kommer i tillegg. Klæbu kommune har ikke inngått en slik avtale med IMDi. Etter drøftinger med IMDi ble det inngått en intensjonsavtale som beskriver prosessen fram til IMDi ønsker at Klæbu kommune skal etablere en god praksis for kvalitet i introduksjonsprogram, kvalifisering og integrering før eventuelt Klæbu kommune blir inntatt som K+ kommune. IMDi har også signalisert at sammenslåingen med Trondheim kommune må tas med i vurderingen av om det er hensiktsmessig å opprette Klæbu kommune som K+ kommune. Intensjonsavtalen følger saken som trykt vedlegg. Pr er det bosatt 76 personer, hvorav 23 var bosatt i perioden Når man tar hensyn til at det også er kommet 12 flyktninger gjennom familiegjenforeninger, betyr det at det fram til kun er kommet 45 flyktninger så langt i forhold til vedtaket om 150 i perioden I 2017 har det til nå kommet 22 ordinære flyktninger, og IMDi har gitt beskjed om at det ikke kommer flere til Klæbu i år. Det innebærer 20 færre personer enn forutsatt for De 76 personene som er ankommet er bosatt slik: I kommunale boliger: 14 I Rydlandsvegen: 30 I privatmarkedet: 32 B. Prognose for bosetting av flyktninger og behov for boliger fram mot Basert på signalene fra IMDi har arbeidsgruppen laget følgende prognose for bosetting av flyktninger fram mot : Pr Pr. des 2017 Pr. des 2018 Pr. des 2019 Ordinære Nye ordinære Familiegjenfor Utflytting Sum

235 Denne prognosen tilsier at eksisterende bygningsmasse, inkludert ombygging av Åsveien 1, 1. etasje, vil dekke boligbehovet fram mot Åsveien 1 vil for det alt overveiende bli ombygd til 3-roms leiligheter. Dette begrunnes i hensynet til bokvalitet, men også for senere å kunne nytte leilighetene som omsorgsboliger eller sosiale boliger. Det vil også være et moment at man senere, hvis man ønsker å seksjonere og selge leilighetene på det åpne markedet, lettere vil kunne omsette leiligheter av en slik størrelse. Siden Åsveien 1 ikke ferdigstilles før høsten 2018, vil det høyst sannsynlig bli behov for en til to leiligheter på grunn av forventet familiegjenforeninger. Med denne prognosen lagt til grunn ser arbeidsgruppen ikke behov for ombygging av Skarpsnovegen 23, og foreslår at denne forutsatte investeringen omprioriteres til fordel for kjøp av en til to leiligheter for å dekke behovet i forbindelse med familiegjenforeninger fram mot C. Boligpolitiske virkemidler I mandatet for arbeidsgruppen er det bedt om en vurdering av hvilke boligsosiale virkemidler som kan medvirke til at flyktninger motiveres til å skaffe seg egen bolig. Oversikt over Husbankens boligpolitiske virkemidler følger saken som trykt vedlegg. Alle flyktninger gjennomgår et 2-årig introduksjonsprogram. I praksis vil flyktninger ikke være kvalifisert for det ordinære arbeidsmarkedet før programmet er gjennomført. Med et egenkapitalkrav på 20 % for kjøp av egen bolig, vil dette alternativet være svært utfordrende, også tatt i betraktning at det å komme inn i det ordinære arbeidsmarkedet i seg selv er en utfordring. For kommunen som utleier må den generelle målsettingen være å få personer over i det private utleiemarkedet. Statlig bostøtte er et godt virkemiddel for å motivere leietakere i kommunale boliger til å søke seg over i det private utleiemarkedet, hvor standarden gjennomgående er høyere. For bygging av kommunale utleieboliger, også til gruppen flyktninger, yter Husbanken tilskudd med inntil 40 % av godkjent prosjektkostnad. Tilskuddet gjelder også for kjøp av boenheter, men da forutsatt en klausulering på 20 år. Åsveien 1 er planlagt ombygd med støtte fra Husbanken. D. Økonomi status og utfordringer Investeringer i utleieboliger for flykninger, realiserte og planlagte, vil sammen med omprioritering av investeringsmidler til Skarpsnovegen 23 til fordel for kjøp av leiligheter, dekke boligbehovet fram mot Konsekvensene av disse investeringene er innarbeidet i økonomiplanen for Kommunale utleieboliger har i dag gjengs husleie, hvilket innebærer at husleienivået ligger mellom kostpris og markedspris. Dette leienivået, og lagt til grunn boligenes bokførte verdi, innebærer at boligmassen drives i driftsmessig balanse. Dette vil også gjelde for Åsvegen 1 etter ombygging. Klæbu kommune subsidierer heller ikke i nevneverdig grad framleieforhold i det private utleiemarkedet. Arbeidsgruppen anser muligheten for ytterligere leie i privatmarkedet som marginal. Dette er basert på erfaringer og den oversikt som kommunen har pr

236 Utleieboligene i Rydlandsvegen er midlertidige, og skal være avviklet innen fem år. Det vil kreves erstatningsboliger i Klæbu eller Trondheim etter tidspunktet for avvikling. Avtalen med eieren er basert på leasing. Dette innebærer en vesentlig høyere kostnad enn hva som ville vært tilfelle dersom dette hadde vært ordinære utleieboliger. Konseptet er likevel valgt på bakgrunn av et akutt behov for boliger. Husleienivået følger prinsippet om gjengs leie, hvilket innebærer at hvert leieforhold i gjennomsnitt subsidieres med ca kr pr måned. De økonomiske konsekvensene er innarbeidet i økonomiplanen for I den utarbeidede prognose vil det kun komme 60 av de 150 kommunestyret har gjort vedtak om innen utgangen av Dersom antall flyktninger øker til de vedtatte 150 med tillegg av familiegjenforeninger, vil det innebære et behov for anslagsvis 30 nye enheter (3-roms), også når man tar høyde for muligheten for ytterligere bosetting i privatmarkedet. Med en estimert snittpris på 3 mill kr innebærer det et brutto investeringsbehov på 90 mill kr utover det som er forutsatt. Siden det tar minst to år fra vedtatt bygging til et boligprosjekt er ferdigstilt, må et slikt behov dekkes ved kjøp av leiligheter, eller alternativt vurdere nye midlertidige boliger. Arbeidsgruppens oppsummering og konklusjon Basert på de signaler IMDi har gitt pr , har arbeidsgruppen lagt til grunn en prognose som ved utgangen av 2019 innebærer bosetting av 114 personer, ca 100 færre enn det arbeidsgruppen utleder av kommunestyrets vedtak. Med ombygging av Åsvegen 1, og omdisponering av investeringsmidler fra ombygging av Skarpsnovegen 23 til kjøp av leiligheter, mener arbeidsgruppen det er et tilstrekkelig antall boliger fram mot Dersom antallet øker utover dette innebærer det kjøp av boenheter/leiligheter utover det som er vedtatt i økonomiplan Vurdering Rådmannen konstaterer at utfordringen med hensyn til å skaffe tilstrekkelig antall boliger har vært stor selv om antallet flytninger har vært mindre enn forutsatt. Med de signaler som nå er kommet fra IMDi, og arbeidsgruppens prognose, registrerer rådmannen at Klæbu kommune har forutsetninger for å håndtere dette fram mot , og at dette kan gjennomføres innenfor de økonomiske forutsetningene som er fastlagt i gjeldende økonomiplan. Dersom anmodninger fra IMDi når det gjelder antall flyktninger som skal bosettes blir høyere enn vår prognose, vil det etter rådmannens oppfatning tilsi at ambisjonsnivået for bosetting av flyktninger må revurderes. Rådmannen vil i så fall komme tilbake til kommunestyret med en egen sak. Økonomiske og administrative konsekvenser Basert på prognose fram mot vil realiserte og planlagte boliger dekke behovet, og skje innenfor rammene av forutsetningene i økonomiplanen. Økes ambisjonsnivået vil det kunne innebære nye investeringer opp mot 90 mill kr som ikke er forutsatt i økonomiplanen. Spørsmålet om omdisponering av investeringsmidler fra ombygging av Skarpsnovegen 23 til kjøp av boenheter/leiligheter, vil bli tatt opp i egen sak. Saken har ingen administrative konsekvenser.

237

238

239

240

241

242 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rita Løvli Yri Arkiv: H22 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/960-6 Lovendringom rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjeneste - kriterier og venteliste Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar lokal forskrift om tildeling av langtidsopphold og helse- og omsorgstjenester i institusjon, vurderingsmomenter og vurderingslister m.m.» SAKSUTREDNING Vedlegg Lovendring om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjeneste. Saksopplysninger Utvalg for omsorg tok i møtet saken til orientering og sendte forslag til lokal forskrift om tildeling av langtidsopphold og helse- og omsorgstjenester i institusjon m.m ut til høring med høringsfrist Det har ikke kommet inn høringsuttalelser i saken. Det vises til Stortingets behandling av Prop. 99 L ( ) og vedtak av 17. juni 2016 om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Bestemmelsene omfatter rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, kriterier og ventelister. En av de nye bestemmelsene (khol. 3-2 a annet ledd) pålegger landets kommuner å utforme egen lokal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller såkalt «tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester». De kommunale forskriftene skal tre i kraft 1. juli Det er varslet at det også vil bli utarbeidet nasjonale kriterier, og at disse vil tre i kraft på et senere tidspunkt. Det vises forøvrig til vedlegg der de nye bestemmelsene gjengis i fulltekst. I forslag til lokal forskrift for Klæbu kommune er «tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester» utelatt da kommunen ikke har tilbud om dette. Det er ikke sannsynlig at et slikt tilbud vil være på plass før Arbeidsgruppe til å utforme forslag til lokal forskrift for Klæbu kommune er satt ned av rådmannen og har bestått av følgende personer: Torill Moe - enhetsleder Klæbu sykehjem Morten Strand - leder tjenesteteam Rita Løvli Yri - rådgiver helse- og omsorg Tekster er delvis utformet i samarbeid med flere kommuner på et arbeidsseminar i regi av Omsorgsjuss AS, delvis av arbeidsgruppa i kommunen.

243 Vurdering I forslaget til lokal forskrift er begrepet «kriterier» som er benyttet i lovteksten byttet ut med «vurderingsmomenter». Bakgrunnen for dette er at det bare i svært sjeldne tilfeller vil være mulig å peke på objektive kriterier som er avgjørende for om en person får opphold og tjenester i institusjon eller om vedkommende kun får et tilbud om faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester i sitt opprinnelige hjem. Hva slags (bo- og) helse- og omsorgstjenestetilbud som blir gitt til den enkelte vil, som tidligere, bero på en faglig forsvarlig og skjønnsmessig helhetsvurdering av behovet for slikt tilbud ( 6), på hva pasienten og brukeren selv ønsker ( 7) og opplysninger innhentet under saksbehandlingen ( 8). For å likestille de som får utmålt rett til tjenester i egen bolig med de som tilbys opphold i institusjon, foreslås det at det skal fattes enkeltvedtak om utmåling av helse- og omsorgstjenester ved opphold i institusjon, jf. forslag til tekst i 9. De som har behov for langtidsopphold i sykehjem har rett til dette. De som vurderes til ikke å ha et øyeblikkelig behov, men som er best tjent med dette, vil også få det dersom kommunen har ledige sykehjemsplasser. Dersom det ikke finnes ledig plass i kommunen, vil de som kan gis et godt tjenestetilbud i sitt opprinnelige hjem få vedtak om å bli satt på en liste over personer som venter på å få tildelt plass. Ved ledighet vil den som på dette tidspunktet blir vurdert til å ha størst behov for plass få tilbud. Vi vurderer det som mer språklig presist å kalle denne lista for «vurderingsliste» siden det ikke er snakk om en «venteliste» i klassisk forstand. De som er satt på lista skal ha vedtak om forsvarlige og behovsdekkende helse- og omsorgstjenester mens de venter på å få tildelt plass, jf. 10 siste setning. Lokal forskrift vil ikke innebære vesentlige endringer i forhold til dagens praksis. Retten til langtidsopphold i institusjon er gjeldende. Lokal forskrift understreker og presiserer denne retten. Retten til å bli satt på formell vurderingsliste er ny. Enkeltvedtak om utmåling av helse- og omsorgstjenester ved opphold i institusjon er også nytt, men innebærer kun i liten grad endring fra gjeldende praksis. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen.

244 Landets kommuner Deres ref Vår ref Dato 16/ Lovendring om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister Den 13. juni 2016 vedtok Stortinget lovendringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helseog omsorgstjenesteloven om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester kriterier og ventelister. Grunnlaget for lovvedtaket er Prop. 99 L ( ) og Innst. 372 L ( ). Lovendringene For å tydeliggjøre retten til sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, er rettigheten presisert i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e første ledd. Det fremgår klart av loven at pasient eller bruker har rett til slikt opphold dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste kommunale tilbudet som kan sikre pasienten og brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Kommunens korresponderende plikt til å tilby slike tjenester er presisert i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a første ledd. I disse tilfellene må pasienten eller brukeren tildeles plass og kan ikke settes på venteliste. Ny 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven innebærer en plikt for den enkelte kommunene å utarbeide kommunal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal omfatte pasienter og brukere som vil være best tjent med langtidsopphold, men hvor kommunen vurderer at vedkommende med forsvarlige tjenester fra kommunen kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold. Ved fastsettelse av forskrift må kommunene følge forvaltningsloven kapittel VII, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 2-2. I pasient- og brukerrettighetsloven ny 2-1 a andre ledd er det bestemt at pasient og bruker Postadresse Besøksadresse Telefon* Helserettsavdelingen Saksbehandler Postboks 8011 Dep Teatergt Hanne Ramstad Jensen 0030 Oslo Org no postmottak@hod.dep.no

245 som oppfyller kommunens kriterier, men som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold, skal ha rett til vedtak. Vedtaket innebærer at vedkommende er kvalifisert for langtidsplass og skal føres på venteliste. Ny 3-2 a fjerde ledd i helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunene å føre ventelister over pasienter eller brukere som venter på langtidsopphold. Regjeringen vil innføre nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig etter at det er høstet erfaringer med de kommunale kriteriene og evaluering av forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Det er gitt forskriftshjemmel for å gi slike nasjonale kriterier i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a tredje ledd. Ikraftsetting Lovvedtaket innebærer at Kongen kan sette i verk de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Retten til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i ny 2-1 e første ledd i pasient- og brukerrettighetsloven, er en presisering av gjeldende rett. Det samme er kommunenes korresponderende plikt til å tilby slike tjenester i ny 3-2 a første ledd i helse- og omsorgstjenesteloven. Disse bestemmelsene settes i kraft fra 1. juli 2016, jf. sanksjoner og ikrafttredelser i Statsråd 17. juni Når det gjelder lovendringene knyttet til kommunale kriterier og ventelister må kommunene gis tid til å utarbeide, gjennomføre høring og vedta kommunale forskrifter med kriterier for tildeling av langtidsplass i kommunen og på andre måter innrette seg etter lovkravene før pasientenes og brukernes rettigheter ikraftsettes. Kommunens plikt og hjemmel til å gi forskrifter etter ny 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven settes derfor i kraft fra 1. juli 2016, jf. sanksjoner og ikrafttredelser i Statsråd 17. juni Målet er å få hele ordningen i kraft i løpet av Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å få satt i kraft de resterende lovendringene knyttet til kommunale kriterier og ventelister fra 1. juli 2017, herunder bestemmelsene om pasient og brukers rett til vedtak dersom vedkommende oppfyller kommunens kriterier og settes på venteliste. Dette innebærer at de kommunale forskriftene må være vedtatt slik at de senest kan tre i kraft 1. juli Forskriftshjemmelen og forskrift med nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester vil først iverksettes på et senere tidspunkt. Med vennlig hilsen Elisabeth Salvesen (e.f.) avdelingsdirektør Hanne Ramstad Jensen seniorrådgiver Side 2

246 Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Kopi: Landets fylkesmenn Statens helsetilsyn Helsedirektoratet KS Kommunal- og moderniseringsdepartementet Side 3

247 FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. Hjemmel: Fastsatt av Klæbu kommune ved kommunestyret [dato, måned, år] med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. 3-2 a annet ledd. Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering 1 Formål Formålet med forskriften er å sikre rettsstillingen for pasienter og brukere med omfattende tjenestebehov når det gjelder retten til botilbud og helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Forskriften skal tydeliggjøre hvilke vurderingsmomenter Klæbu kommune legger til grunn for tildeling av langtidsopphold i sykehjem. Forskriften skal videre tydeliggjøre hvordan Klæbu kommune skal følge opp personer som står på vurderingsliste til langtidsopphold i sykehjem. 2 Lovgrunnlag for tildeling av bo- og tjenestetilbud Tildeling av langtidsopphold og helse- og omsorgstjenester i sykehjem er regulert i lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter 2-1 a annet ledd og 2-1 e første ledd, jf. lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-1 første ledd, 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c og 3-2 a første ledd. Tildeling av langtidsopphold og helse- og omsorgstjenester i øvrige kommunale omsorgsinstitusjoner etter forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon av 16. desember 2011 nr bokstav a til d er regulert i lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter 2-1 a annet ledd, jf. lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-1 første ledd og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c. 3 Definisjoner Med sykehjem menes helseinstitusjon som faller inn under forskrift 16. desember 2011 nr om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon 1 bokstav d og e og 2. Omsorgsinstitusjoner med langtidsopphold for personer som har omfattende behov for helse- og omsorgstjenester etter forskriften 1 a til c er ikke helseinstitusjoner etter 2, og vil derfor ikke falle inn under begrepet sykehjem i denne forskriften, men omfattes av begrepet institusjon. Med langtidsopphold menes opphold på ubestemt tid. Med vurderingsmomenter menes momenter som inngår i en skjønnsmessig helhetsvurdering av om en pasient eller bruker skal få tildelt et bo- og tjenestetilbud fra kommunen. Med vurderingsliste menes oversikt over personer som ikke fyller vilkåret for umiddelbart å få langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for

248 heldøgns tjenester, men som anses å være best tjent med slikt opphold, og som skal vurderes ved ledighet. 4 Virkeområde Forskriften gjelder for pasienter og brukere som oppholder seg i Klæbu kommune, jf. lov 24. juni 2011 nr første ledd. Forskriften gjelder i tillegg for pasienter og brukere som har konkrete planer om å flytte til kommunen og som har et så omfattende tjenestebehov at det er nødvendig at bo- og tjenestetilbudet er avklart i forkant. Klæbu kommune disponerer til enhver tid over et visst antall plasser som er beregnet for langtidsopphold i sykehjem, jf. definisjonene i denne forskriften 3. Denne forskriften gjelder for tildeling av disse plassene. Hvor mange langtidsplasser i sykehjem som kommunen disponerer over til enhver tid skal framgå av kommunens internkontrollsystem. I tillegg disponerer kommunen også over ulike typer korttidsplasser i sykehjem som er tiltenkt personer med behov for helse- og omsorgstjenester. Kommunen har plikt til å yte forsvarlige og behovsdekkende helse- og omsorgstjenester uavhengig av pasientens eller brukerens bosituasjon. 5 Ansvar og myndighet Enkeltvedtak om tildeling av langtids- eller korttidsopphold i institusjon som nevnt i forskrift 16. desember 2011 nr om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon 1 bokstav a til d, helse- og omsorgstjenester i og utenfor institusjon i medhold av lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter 2-1 a annet ledd, 2-1 e første ledd og 2-1 d, jf. lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-1 første ledd, 3-2 første ledd nr. 6, evt. også 3-2 første ledd nr. 5, 3-2 a første ledd, 3-6 og 3-8 fattes av Klæbu kommune ved tjenesteteam. Tjenesteteam har gjennom enkeltvedtak om bo- og/eller tjenestetilbud instruksjonsmyndighet over tjenesteutførende organisasjonsledd, herunder sykehjem. Instruksjonsmyndigheten gjelder ikke døgnplasser for øyeblikkelig hjelp, jf. forskrift 16. desember 2011 nr om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon 1 bokstav e. Kapittel 2. Vurderingsmomenter for tildeling av langtidsopphold 6 Momenter som skal inngå i vurderingen av tildeling av langtidsopphold i sykehjem og mulighet til å få stå på vurderingsliste til slikt bo- og tjenestetilbud Om pasient eller bruker får tildelt langtidsopphold i sykehjem, beror på en helhetsvurdering der blant annet følgende momenter inngår: a) hvilke typer helse- og omsorgstjenester det er behov for, og hvor omfattende og varig behovet for helse- og omsorgstjenester er, b) om det er nødvendig med tjenester, tilsyn eller tilstedeværelse gjennom hele døgnet eller med korte mellomrom, c) om pasienten eller brukeren har kognitiv svikt, og hvor alvorlig den kognitive svikten er, d) pasientens eller brukerens evne til selv å tilkalle hjelp ved behov, e) om alternativer til bo- og tjenestetilbud i sykehjem eller tilsvarende bolig er prøvd ut eller vurdert og ikke funnet hensiktsmessig eller forsvarlig, herunder korttidsopphold i

249 sykehjem, opphold i omsorgsinstitusjon, (hverdags)rehabiliteringstiltak, helse- og omsorgstjenester i hjemmet, dagtilbud, forebyggende tjenester, tilrettelegging av hjemmet eller omgivelsene, hjelpemidler, tekniske løsninger og velferdsteknologi, frivillig bistand fra nærstående og avlastning, f) om pasienten eller brukeren uten endring av bosituasjonen risikerer å komme til skade eller å få sin helsetilstand eller funksjonsevne forverret, eventuelt om flytting kan virke skadeforebyggende eller bidra til at vedkommende får mulighet for å forbedre sin helsetilstand eller funksjonsevne, g) hensynet til andre personer, herunder om pasienten eller brukeren er til fare for andre, og h) om geografiske forhold gjør det uhensiktsmessig å gi tjenester der pasienten eller brukeren bor. Dersom opphold i sykehjem etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, skal slikt opphold tildeles umiddelbart. Pasienten eller brukeren kan i slike tilfeller ikke settes på vurderingsliste. For øvrig vil pasienter eller brukere som er best tjent med slikt bo- og tjenestetilbud, settes på vurderingsliste. De som står på vurderingslista vil bli vurdert ved ledighet, og den med størst behov tildeles plass først. For å få plass i spesialavdeling er det et vilkår at pasienten eller brukeren er i målgruppen for det aktuelle bo- og tjenestetilbudet. For å få plass i skjermet enhet for personer med demens, jf. forskrift 14. november 1988 nr. 932, sykehjemsforskriften, 2-1 bokstav e og 4-7, skal en demensdiagnose være stilt. 7 Momenter knyttet til pasientens eller brukerens ønsker For at saken skal være tilstrekkelig utredet, må det være gjennomført et møte e.l. med pasienten eller brukeren og/eller partsrepresentanten med følgende formål: a) å gi pasienten eller brukeren den informasjon om kommunens tjenester og den veiledning som trengs for at vedkommende skal kunne ivareta sine interesser i saken, herunder informasjon om betaling m.m., jf. denne forskriften 11 tredje ledd, b) å kartlegge pasienten eller brukerens ressurser og behov for helse- og omsorgstjenester, sosial kontakt og opplevd trygghet c) å få vurdert pasientens eller brukerens samtykkekompetanse og eventuelle behov for å få oppnevnt en partsrepresentant, d) å få samtykke fra pasienten eller brukeren til å innhente ytterligere opplysninger som er nødvendige for saksutredningen fra andre, og e) å få klarhet i hvilke ønsker pasienten eller brukeren har etter at tilstrekkelig informasjon er gitt, herunder om det er pasienten eller brukeren selv eller partsrepresentanten som har gitt uttrykk for disse ønskene. Pasienten eller brukeren kan la være å ta imot tilbud om langtidsplass i sykehjem, med mindre vilkårene i lov 2. juli 1999 nr. 63 kapittel 4A er oppfylt. Pasienten eller brukeren mister ikke retten til å stå på vurderingsliste ved å takke nei til et tilbud som blir gitt av kommunen. 8 Momenter knyttet til saksutredningen For at en sak som gjelder tildeling eller avslag på langtidsopphold i sykehjem skal anses som tilstrekkelig opplyst, må alle relevante forhold være utredet, herunder:

250 a) opplysninger om forhold som er nevnt i denne forskriften 6 første til tredje ledd, b) opplysninger fra møte e.l. med pasienten eller brukeren og/eller vedkommendes partsrepresentant, jf. denne forskriften 7, c) funn fra kommunens egen kartlegging, herunder IPLOS-kartlegging, og eventuelle resultater fra vurderingsopphold i sykehjem, d) opplysninger fra spesialisthelsetjenesten, fastlegen, private tilbydere av helse- og omsorgstjenester og/eller annet helsepersonell, herunder om diagnose, prognose, medisinsk, ernæringsmessig eller annen utredning og behandling og hjelpebehov, eller fra andre deler av den offentlige forvaltningen, og e) andre opplysninger. Dersom saken ikke er tilstrekkelig utredet til at det kan fattes enkeltvedtak om tildeling av langtidsopphold, må saken utredes videre inntil det foreligger et forsvarlig beslutningsgrunnlag. I forbindelse med saksutredningen kan det fattes enkeltvedtak om korttidsopphold i sykehjem for vurdering av bistandsbehov. Kapittel 3 Rett til enkeltvedtak og oppfølging av pasienter eller brukere på vurderingsliste 9 Rett til enkeltvedtak om helse- og omsorgstjenester Pasient eller bruker som i enkeltvedtak får tildelt opphold i institusjon har rett til at enkeltvedtaket også omfatter de helse- og omsorgstjenestene som skal gis under oppholdet. Det skal fattes nytt enkeltvedtak ved vesentlige endringer i innholdet eller omfanget av de helse- og omsorgstjenestene som gis i institusjon. Det skal videre fattes nytt enkeltvedtak ved flytting av pasient eller bruker mellom ulike institusjoner eller avdelinger. 10 Oppfølging av pasienter eller brukere på vurderingsliste Pasienter eller brukere som kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold i sykehjem, vil få enkeltvedtak med avslag på slikt botilbud. Pasienter eller brukere som etter en konkret og individuell vurdering i medhold av reglene i denne forskriften kapittel 2 er best tjent med langtidsopphold i sykehjem, vil få enkeltvedtak om å få stå på vurderingsliste, og om de helse- og omsorgstjenestene som skal gis inntil det kan gis et slikt botilbud. De helse- og omsorgstjenestene som gis i ventetida, skal til enhver tid være forsvarlige og behovsdekkende. Tjenesteteam skal til enhver tid følge med på behovsutviklingen hos de pasientene og brukerne som står på vurderingslista, og skal sørge for at det umiddelbart gis langtidsopphold i sykehjem dersom det oppstår en situasjon der det nødvendig for den enkelte pasient eller bruker å få et slikt botilbud. Ut over hastesakene tildeles slike botilbud til den av pasientene eller brukerne som antas å ha størst behov for det botilbudet som har blitt ledig. Pasient eller bruker som har fått enkeltvedtak om å få stå på vurderingsliste, må derfor påregne at pasienter eller brukere med mer presserende eller større behov prioriteres foran dem, og det gjelder ingen tidsfrist for når et botilbud som nevnt ovenfor senest skal tilbys. Pasienter eller brukere som står på vurderingsliste, har på forespørsel rett til informasjon om hvor lang tid de må påregne å vente ved å henvende seg til tjenesteteam, om det er mulig å gi slik informasjon. Kapittel 4. Betaling, klage og ikrafttredelse

251 11 Betaling for bo- og tjenestetilbud Egenbetalingen for helse- og omsorgstjenester i sykehjem følger reglene i forskrift 16. desember 2011 nr om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon og lokale retningslinjer. Den enkelte pasient eller bruker har som et ledd i den informasjonen som skal gis etter denne forskriften 7 første ledd bokstav c rett til å få et grovt overslag over hva det vil koste å motta bo- og tjenestetilbud i sykehjem, bo- og tjenestetilbud i kommunal bolig og helse- og omsorgstjenester i sitt opprinnelige hjem. 12 Klage Ved klage på enkeltvedtak om langtidsopphold i sykehjem eller om å få stå på vurderingsliste til langtidsopphold i sykehjem og om helse- og omsorgstjenester i eller utenfor sykehjem gjelder bestemmelsene i lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient og brukerrettigheter kapittel 7. Helsedirektoratet er overordnet forvaltningsorgan med adgang til å omgjøre vedtak uten klage, jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker Ikrafttredelse og revidering av forskriften Denne forskriften trer i kraft 1. juli Forskriften skal gjennomgås og ved behov revideres når nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem og disposisjonsrett til tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorg er vedtatt.

252 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Arkiv: A11 &00 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/381-9 Nye barnehagevedtekter Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar det framlagte forslaget til nye vedtekter for de kommunale barnehagene i Klæbu. Ved endring av loven eller forskriften gis rådmannen fullmakt til å revidere vedtektene. SAKSUTREDNING Vedlegg Forslag til nye vedtekter for de kommunale barnehagene i Klæbu. Saksopplysninger Kommunestyret vedtok vedtekter for de kommunale barnehagene i Klæbu. I barnehageloven 7 fjerde avsnitt slås det fast at barnehageeieren skal fastsette barnehagens vedtekter. For kommunale barnehager vil dette være kommunestyret. Det er stadige endringer i loven og forskriftene til denne. Det er tatt inn bestemmelser i gjeldende vedtekter som ikke lenger er gjeldende. Det tas nå inn i vedtektene en bestemmelse om at mindre endringer i samsvar med endringer i loven og forskriftene, kan gjøres av rådmannen. Det er tatt inn en lenke til Utdanningdirektoratet om bestemmelsene om reduksjon i foreldrebetaling. Ordninger for reduksjon er ikke lenger detaljert beskrevet i vedtektene. Det er i denne bestemmelsen det blir gjort flest endringer og med korte frister for ikrafttredelse. Vurdering Utkast til nye vedtekter er gjennomarbeidet og skal være i tråd med nasjonale lover og forskrifter. Vedtak fattet av Klæbu kommune er innarbeidet i vedtektene. Vedtektene innholder alle vesentlige opplysninger av betydning for foreldre/foresatte sitt forhold til barnehagen. Økonomiske og administrative konsekvenser Vedtak om endring av vedtektene har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

253 Vedtekter for kommunale barnehager i Klæbu Vedtatt av kommunestyret Alle barnehager skal i henhold til barnehageloven ha vedtekter. Det er barnehagens eier som fastsetter vedtektene, og disse skal ha opplysninger som er av betydning for foresatte sitt forhold til barnehagen. Mindre endringer av vedtektene, i samsvar med endringer i lov eller forskrift, kan gjøres av rådmannen. 1. Eierforhold Klæbu kommune eier/leier lokaler for de kommunale barnehagene, og står ansvarlig for driften. 2. Formål Barnehagene skal drives i samsvar med barnehageloven og forskriftene til loven. I tillegg kommer kommunale vedtak og plan for den enkelte barnehage. Barnehagelovens 1 fastsetter barnehagens formål og innhold: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. 3. Opptak -- klagerett oppsigelse Barn som fyller ett år senest innen utgangen av november det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra den måneden de fyller ett år, i samsvar med denne loven med forskrifter. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt ( 12a i barnehageloven). Det kan gjøres lokale vedtak som utvider retten til plass. Dette blir annonsert på kommunens hjemmeside ved opptak. 3.1 i henhold til 12 i barnehageloven skal det være en samordna opptaksprosess i kommunen. Det er barnehagens vedtekter som definerer opptakskrets og opptakskriterier. 3.2 For de kommunale barnehagene er opptakskretsen barn bosatt i Klæbu.

254 3.3Hovedopptak av barn til ledige plasser skjer etter søknad, med søknadsfrist 15.mars. Det samme gjelder barn som ønsker overflytting til en annen barnehage. 3.4 Opptak skjer etter søknad på fastlagt skjema. Opptaket foretas av rådmannen, etter innstilling av opptakskomiteen som består av styrerne i barnehagene. Plassene fordeles til barn bosatt i Klæbu kommune ved oppstart. Ytterligere opptak foretas løpende etter søknad på fastsatt skjema. Barnehageåret varer fra 1. august til 31. juli påfølgende år. Søkere som får avslag på søknad om barnehageplass, må sende ny søknad om opptak til neste barnehageår. 3.5 Barnehageplass tildeles etter følgende opptakskriterier i prioritert rekkefølge: Barn med nedsatt funksjonsevne, jfr barnehageloven 13. (Dokumentasjon kreves.) Når det gjelder barn med nedsatt funksjonsevne vurderes det hvor kommunen kan gi det beste tilbudet. Barn som det er fattet vedtak om etter lov om barneverntjenester 4-12 og 4-4, annet og fjerde ledd. I de tilfellene der det blir spørsmål om prioritering mellom barnehager, gjelder følgende kriterier i prioritert rekkefølge: 1. Siste år før skolestart. 2. Barn fra familier der foresatte er minoritetsspråklige. 3. Barn fra familier med store belastninger på grunn av sykdom eller andre forhold (dokumentasjon fra faginstans kreves). 4. Søsken ved samme barnehage. Det tilstrebes at søsken får plass i samme barnehage. Overordnet disse kriteriene er en helhetlig vurdering av barnehagens gruppesammensetning for å ivareta det totale pedagogiske tilbudet. Det tilstrebes at barn av ansatte, eventuelt annet nært slektskap, tilbys plass i andre barnehager enn den ansatte selv jobber i. 3.6 Søkere som har fått avslag på sitt første eller andre valg av barnehageplass ved hovedopptaket, har klagerett. Klagefristen er 3 uker etter at meldingen er mottatt eller søker burde ha skaffet seg kunnskap om avgjørelsen jfr 9 i forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage. Klagen må framsettes skriftlig til kommunen. 3.7 Oppsigelse av plassen må skje skriftlig med en måneds varsel, regnet fra den første i den påfølgende måneden. Når barnehageplass sies opp fra og etter 1.april, er oppsigelsestiden 2 måneder. Kommunen forbeholder seg retten til å ta full betaling i oppsigelsestiden. 3.8 Oppsigelse gis av kommunen ved manglende betaling i to måneder. Vanlige regler for oppsigelse vil da gjelde. Se pkt Foreldrebetaling 4.1 Kommunestyret fastsetter satsen for foreldrebetaling i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen. Stortinget fastsetter maksprisen for en barnehageplass.

255 4.2 Det er vedtatt nasjonale ordninger for reduksjon i foreldrebetaling basert på foreldrenes inntekt. Det er to moderasjonsordninger som gjelder: Reduksjon i foreldrebetaling basert på at ingen skal betale mer enn 6 % av husholdningens samlede inntekt for en barnehageplass. Gratis kjernetid for barn fra familier med lav inntekt. Reglene for reduksjon endres og oppdateres her: Kommunen har ansvaret for behandling av saker om redusert foreldrebetaling. 4.3 Det betales for 11 måneder pr. år. Juli er betalingsfri. 4.4 Betaling for kost kommer i tillegg etter selvkostprinsippet og kan variere fra barnehage til barnehage. 4.5 Ved ekstraordinær stenging av barnehagen ut over 5 dager i fastsatt åpningstid kan foreldre få refundert betalingen for de dagene barnehagen har vært stengt. 4.6 Når barn på grunn av sykdom har fravær på mer enn 1 måned sammenhengende, kan det etter søknad gis fritak for foreldrebetaling. Sykdomsperioden må dokumenteres med erklæring fra lege. 4.7 Det gis gebyr ved for sein henting. Summen fastsettes i gebyrregulativet. 5. Leke- og oppholdsareal Barnehagens leke- og oppholdsareal skal følge nasjonal veiledende norm på 4m2 per barn over 3 år og 5,3 m2 for barn under 3 år. 6. Barnehagenes åpningstid 6.1 Som hovedregel er barnehagenes åpningstid Barn kan benytte plassen inntil 9,5 timer pr dag. 6.3 Det kan gis tilbud om utvidet åpningstid i Brannåsen og Sletten barnehager. Daglig åpningstid kan da være mellom og Maksimaltid på 9,5 timer for barnet gjelder fortsatt. Endringer i åpningstid skal behandles av samarbeidsutvalget og vil vanligvis fastsettes for barnehageåret. 6.4 Barnehagene er stengt mellom jul og nyttår inkludert julaften, onsdag før skjærtorsdag, og 3 uker på sommeren. Sommerstenging vil være i ukene 28, 29 og Barnehagens internkontrollsystem Barnehagen har internkontrollsystem etter gjeldene forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid. Internkontroll foretas i henhold til de krav som framgår av forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. 8. Ferie Barnet skal ha minimum 4 ukers ferie i løpet av året. Dette anses å være avviklet i de periodene barnehagene er stengt. 9. Permisjon fra barnehageplass Permisjon kan ikke gis før barnet har begynt i barnehagen. Søknad om permisjon sendes barnehagen innen den første i måneden, og minst en måned før permisjonen skal gjelde. Permisjon gis kun for ett helt barnehageår eller resten av barnehageåret.

256 10. Planleggingsdager Personalet i barnehagen har 5 planleggingsdager i løpet av året. Barnehagen er da stengt. 11. Flytting fra kommunen Barnehageplass i kommunale barnehager er forbeholdt innbyggere i Klæbu kommune. Ved flytting ut av kommunen vil familien kunne beholde barnehageplassen i inntil 3 måneder, men ikke utover barnehageårets lengde. 12. Foreldreråd og samarbeidsutvalg Alle foreldre/ foresatte til barn i barnehagen er med i foreldrerådet, og velger sine representanter til barnehagens foreldreutvalg (FAU). Foreldrerådet og FAU skal ivareta barnas og foreldrenes interesser når det gjelder å sikre barna gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. Samarbeidsutvalget(SU) skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. SU består av minst 2 foreldre/foresatterepresentanter, minst 2 ansatterepresentanter, en eierrepresentant, samt enhetsleder, som har møte-, tale- og forslagsrett. 13. Forsikring Kollektiv ulykkesforsikring er tegnet for alle barna i de kommunale barnehagene. Barnehagene har ingen erstatningsplikt for private eiendeler.

257 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Arkiv: A11 &00 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/54-4 Revidering av SFO-vedtekter Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar det framlagte forslaget til nye vedtekter for de kommunale skolefritidsordningene i Klæbu. SAKSUTREDNING Vedlegg Forslag til nye vedtekter for Klæbu kommunale skolefritidsordninger. Saksopplysninger Vedtektene for de kommunale skolefritidsordningene (SFO) ved Sørborgen og Tanem skoler ble vedtatt av kommunestyret I behandling av sak om SFO og organisering av tilbudet, ble det gjort vedtak om å innføre ei moderasjonsordning i foreldrebetaling basert på foreldres/foresattes inntekt. Dette er ei vesentlig opplysning for foreldre som søker plass for sine barn. Mulighet for redusert betaling, kan gi flere barn mulighet for å delta i ordninga med SFO. Det er tatt inn informasjon om dette i vedtektene. I punkt 7, om betaling for opphold, prikkpunkt fem, opplyses det om muligheten for å søke om redusert betaling, og hvor det finnes informasjon om ordninga. Punkt 9 er endret til å gjelde ordensreglement for SFO. Dette er ikke tidligere omtalt i vedtektene. Det skal utarbeides eget ordensreglement for skolefritidordninga. Skolens ordensreglement gjelder bare i skoletida og ikke for det frivillige tilbudet i SFO. Kapittel 9a gjelder også for SFO. Punkt 10 er endret for å gi rådmannen mulighet for endring av vedtektene ved behov for mindre endringer. Vurdering Vedtektene skal nå være i tråd med sentrale bestemmelser om SFO-ordninger, og i tråd med gjeldende kommunale vedtak. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen økonomiske og administrative konsekvenser. Å innføre ei moderasjonsordning for foreldrebetaling har en økonomisk konsekvens. Men dette kommer som en følge av et annet politisk vedtak, ikke et vedtak om endringer i vedtektene.

258 VEDTEKTER FOR KLÆBU KOMMUNALE SKOLEFRITIDSORDNING SØRBORGEN SKOLE TANEM SKOLE Revidert av kommunestyret

259

260 VEDTEKTER FOR KLÆBU KOMMUNALE SKOLEFRITIDSORDNINGER 1 Hjemmel Skolefritidsordningene(SFO) ved Sørborgen og Tanem skoler drives i samsvar med retningslinjene fastsatt i opplæringslovas 13-7 og vedtak i Klæbu kommunestyre. 2 Definisjon og formål Skolefritidsordningene er et tilrettelagt leke-, kultur- og fritidstilbud for barn på trinn og for barn med særskilte behov på trinn. Ordninga skal tilrettelegges slik at barn lærer å ta ansvar for seg selv og andre, og at de ressurser barn representerer blir synliggjort og tatt i bruk i nærmiljøet. Skolefritidsordningene skal fremme barns egen kultur. 3 Administrasjon Skolefritidsordningene er administrativt underlagt enhetslederne ved Sørborgen skole og Tanem skole. 4 Bemanning Skolefritidsordninga har ei bemanning av personale med ulik utdanning og yrkesbakgrunn, slik at det samla sett kan gis et tilbud i samsvar med målsettinga for ordninga, som er å legge til rette for omsorg, tilsyn og aktiviteter tilpasset barnas alder, funksjonsnivå og interesser. Ordningene har ei grunnbemanning på en voksen per 15 barn. 5 Åpningstider/ferieordninger Skolefritidsordningene har ordinær åpningstid fra kl til kl , med muligheter for utvidet åpningstid mot betaling. Organisering av tilbudet vedtas av kommunestyret. Det gis tilbud om fem ulike ordninger. Mini Bruk av SFO hver dag fram til Midi Bruk av SFO hver dag fram til Maxi 3, 4 eller 5 dager Bruk av SFO hele dager i angitt antall dager Personalet i skolefritidsordningene har 5 planleggingsdager i løpet av skoleåret. SFO er da stengt. Planleggingsdagene legges på skolenes fridager. Skolefritidsordningene holdes stengt mellom jul og nyttår, samt julaften, onsdag før skjærtorsdag og uke 28, 29 og Søknader/oppsigelse av plassen Alle barn ( årstrinn) og eldre barn med særskilte behov (5.-7.årstrinn) kan søke plass i skolefritidsordninga ved den skolen de tilhører. Det søkes elektronisk. Skjema finnes på kommunens hjemmeside. Søknad om plass fremmes i vårhalvåret. Enkeltsøknader mottas også i løpet av skoleåret.

261 Ved tildeling av plass gjelder plassen til den skriftlig sies opp. Tildeling skjer dersom det er ledig plass innenfor de vedtatte økonomiske rammer for ordninga. Oppsigelse av plassen må skje skriftlig fra foreldre/foresatte til skolens ledelse. Dette gjøres i det elektroniske søknadssystemet. Oppsigelsestida er to måneder. Det betales for hele oppsigelsestida. Barnet beholder plassen inntil den skriftlig blir sagt opp eller når barnet begynner på 5. årstrinn. Når særlige grunner taler for det, kan det tas imot barn for kortere perioder. 7 Betaling for opphold Kommunestyret fastsetter hvert år satser for opphold i skolefritidsordningene. Som regel fra 1. januar hvert år. Prisene for de ulike ordningene finnes i gebyrregulativet. Det betales for 11 måneder per år. Betaling for kost kommer i tillegg til kontingenten. Det betales ved sykdomsfravær. Det er søskenmoderasjon. Det er 30% reduksjon i betaling for den med minst plass. Det kan søkes om redusert foreldrebetaling basert på husholdningens samla inntekt. Søknadsskjema og informasjon finnes på kommunens hjemmeside. Krav om betaling sendes ut per post med frist den 20. i hver måned. Dersom betaling ikke finner sted innen fristen den 20., sendes purring med påfølgende inkassovarsel, og det blir beregnet 12% renter. Dersom betaling fortsatt uteblir, går saken til inkasso. Det blir sendt et inkassovarsel. Ved manglende betaling innen forfallsdato for 2 måneder, sendes oppsigelse av plassen. Oppsigelsestiden er 1 måned. Dersom betaling fortsatt ikke finner sted den 20. i oppsigelsesmåneden, mister barnet plassen fra den 1. i neste måned. Plassen i skolefritidsordninga betales fra den dato plassen tilbys familien. Unntak fra regelen er når barnet får plass ved skoleårets start 1. august. Da betales det slik: Ved tilbud mellom den 1. og 14. i måneden betales hel månedlig kontingent Ved tilbud fra den 15. i måneden betales halv månedlig kontingent. 8 Fritak for betaling ved langvarig fravær på grunn av sykdom Når barnet på grunn av sykdom har fravær på mer enn 1 måned sammenhengende, kan det etter søknad gis fritak for betaling av kontingent og kost. Sykdomsperioden må dokumenteres med erklæring fra lege. 9 Ordensreglement Ordensreglementet for SFO fastsettes lokalt med utgangspunkt i skolens ordensreglement og bestemmelsene i opplæringslovas kapittel 9a. Bestemmelser om sanksjoner kan ikke gjelde SFO. 10 Gyldighet Vedtektene kan revideres av rådmannen ved mindre endringer.

262

263 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Arkiv: 614 Arkivsaksnr-dok.nr: 14/88-12 Tilstandsrapport skole Rådmannens innstilling Kommunestyret tar rapporten om tilstanden i grunnskolen i Klæbu for skoleåret 2016/2017 til etterretning. Kommunestyret støtter forslagene om videre arbeid med resultatene som kommer fram i skoleeiers vurderinger. Det legges opp til et løpende arbeid med resultatene i rapporten administrativt og politisk. Temaene i rapporten vil behandles i temamøter i utvalg for oppvekst. Tilbakemeldinger fra disse møtene vil være med å danne grunnlaget for hva som rapporteres for kommende skoleår. SAKSUTREDNING Vedlegg Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret Saksopplysninger Det er fastsatt i opplæringslova og privatskolelova at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringa. I St.meld. nr 31 ( ) framgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følge opp utviklinga av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringslova 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringa skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret. I Klæbu kommune legges den årlige rapporten fram til politisk behandling om våren. Dette gir en mulighet for å få med oppdaterte tall for det skoleåret rapporten omhandler. Arbeidet med resultatene på den enkelte skole er i gang, og kan tilbakemeldes til skoleeier. De eneste tallene som rapporteres for 2015/2016 er grunnskolepoeng og eksamen for ungdomstrinnet. Tallene om økonomi fra Kostra er fra Det er også viktig å merke seg at noen av undersøkelsene/prøvene har endret seg underveis og derfor ikke alltid er sammenlignbare over år. Der det er sammenlignbare resultater, er disse tatt med som utvikling for de årene som kan sammenlignes.

264 Når det gjelder faglige resultater, gjelder dette nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn, og eksamensresultater og grunnskolepoeng for ungdomstrinnet. For 9. trinn er ikke engelsk med. Det er viktig å vite at for lesing og regning viser resultatene noe om måloppnåelse for grunnleggende ferdigheter. I engelsk er det kompetansemål i faget som måles. Resultatene for trinnene og ferdighetene er kommentert i rapporten. Rapporten viser at elever i Klæbu har gode resultater på nasjonale prøver. Det er framgang i grunnskolepoeng for ungdomstrinnet. Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever, som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Vurdering Rapporten om grunnskolen gir viktig informasjon til skoleeier om tilstanden på noen områder i grunnskolen i Klæbu. Det viktigste er likevel den kunnskapen hver enkelt skole har om resultatet av det arbeidet som gjøres. Rapporten gir også en indikasjon på hvilke områder som er grunnlag for diskusjoner, og forslag til vedtak om forbedringstiltak. I de tilfeller resultatene er gode, kan det fortelle at en er på rett vei og gir grunnlag for å forsterke god praksis. Rapporten viser at det gjøres mye godt læringsarbeid i skolene i Klæbu. Elever i Klæbu har meget gode resultater på nasjonale prøver. Dette både når vi ser på utviklinga over tid og når vi sammenligner resultatene med andre kommuner og hele landet. Det er også gledelig med den positive utviklinga når det gjelder grunnskolepoeng. Det må i arbeidet framover legges vekt på å styrke samarbeidet med videregående opplæring når det gjelder frafallsproblematikk. Det arbeidet som er i gang med fokus på skolebasert kompetanseutvikling med utgangspunkt i arbeidet med vurdering for læring og lokalt arbeid med læreplanene i fag, mener rådmannen vil bidra til elevenes motivasjon og mestring. Det fokuset skolene i Klæbu har og har hatt på arbeidet med læringsmiljøet, er også med på å støtte opp under læringsarbeidet og sikre gode resultater. Rapporten viser at Klæbu har framgang når det gjelder lærertetthet. Dette påvirker positivt mulighetene for tidlig innsats og tilpassa opplæring. Man ser det spesielt ved at lærertettheten i ordinær undervisning har økt. Det gjøres et aktivt lokalt arbeid for å styrke den ordinære undervisninga slik at det reduserer behovet for enkeltvedtak. Økonomiske og administrative konsekvenser Rapporten har ingen direkte økonomiske konsekvenser. Den gir kunnskap om at Klæbu fortsatt er blant de kommunene i landet som har lave kostnader per elev. Rapporten gir administrasjonen kunnskap om arbeidet i skolene. Dette vil være med i det kompetanse- og utviklingsarbeidet som foregår i Klæbu på skoleområdet. Samtidig gir det muligheter til å følge opp arbeidet med resultatene på den enkelte skole.

265

266 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret

267 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for grunnskolen Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Lovkravet Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen. Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor benytte andre kilder for datainnhenting på dette området. Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller personopplysningsloven. Side 2 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

268 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Læringsmiljø Elevundersøkelsen Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Deltakelse i elevundersøkelsen Resultater Nasjonale prøver 5. trinn Nasjonale prøver ungdomstrinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Nasjonale prøver - fritatt og ikke deltatt engelsk Nasjonale prøver - fritatt og ikke deltatt - lesing Nasjonale prøver - fritatt og ikke deltatt regning Ressurser - Undervisningspersonell Ressurser - Økonomi Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon Side 3 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

269 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 1. Sammendrag Rapporten skal gi et et godt bilde av tilstanden for grunnskolene i Klæbu skoleåret 2016/2017. Indikatorene på elevenes læringsutbytte viser jevnt over gode resultater. Det er framgang på flere indikatorer som sier noe om elevenes læringsmiljø. Rapporten vil vise at det også er områder som vektlegges spesielt framover og der det er rom for forbedringer. Denne rapporten viser resultater på skole- eller kommunenivå. Når skolene går inn og vurderer resultatene, kan de vurdere resultater på elev og klassenivå. Skolene har gode oppfølgingsrutiner for hvordan de vurderer og arbeider med resultatene på skolenivå. En premiss for arbeidet på skolenivå er at arbeidet med resultatene skal bidra til økt kunnskap og kvalitetsforbedring. Hovedfunn: Elevtallet i Klæbu har noen variasjoner For inneværende år er det en økning i elevtallet på ungdomstrinnet. Dette har økt antall klasser. Det har vært en positiv utvikling når det gjelder lærertetthet. Resultatene på nasjonale prøver viser et høyt nivå på grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk på 5. trinn. Resultatene for 8. trinn har en større variasjon fra år til år. Det legges opp til et samarbeid barnetrinn og ungdomstrinn i analyse av resultatene. Vi har i år en høy prosent på 10. trinn som melder om at de opplever mobbing oftere enn to til tre ganger i måneden. Dette er saker som er kjent for ungdomsskolen og som det arbeides med. Vi merker oss framgang på meldt støtte fra lærerne, vurdering for læring, elevdemokrati og medvirkning. Spesielt stor framgang for ungdomstrinnet. Side 4 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

270 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning Indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og på de trinn de underviser. Klæbu kommune skoleeier Elevtall fordelt på periode Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 80,2 76,7 79,0 79,5 85,8 Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 100,0 100,0 100,0 100,0 98,3 Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Når det gjelder elevtallet er det en økning av elever på ungdomstrinnet, men en nedgang på barnetrinnet. Denne trenden vil fortsette neste skoleår. Fra neste skoleår vil det være fire klasser på alle trinn i ungdomsskolen. Det er Sørborgen skole som har størst endring i elevtallet for inneværende år. Det samla elevtallet i kommunen er fortsatt høyt i forhold til samla befolkning. I underkant av hver sjette innbygger i Klæbu er elev i grunnskolen. Side 5 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

271 Kan inneholde data under publiseringsgrense Lærertetthet Lærertetthet trinn og trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt, mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk 2017 Side 6 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

272 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Indikator og nøkkeltall Lærertetthet trinn Klæbu kommune skoleeier 14,2 14,6 14,4 14,4 13,4 Kommunegruppe 11 11,5 11,7 11,5 11,9 11,8 Sør-Trøndelag fylke 13,4 13,4 13,4 13,7 13,5 Nasjonalt 13,1 13,3 13,4 13,4 13,4 Lærertetthet trinn Klæbu kommune skoleeier 13,9 14,5 15,1 15,8 14,0 Kommunegruppe 11 13,5 13,6 13,3 13,4 13,1 Sør-Trøndelag fylke 15,0 14,5 14,6 14,3 14,0 Nasjonalt 14,6 14,3 14,3 14,2 14,2 Lærertetthet i ordinær undervisning Klæbu kommune skoleeier 16,5 16,9 17,3 17,5 16,0 Kommunegruppe 11 15,1 15,3 14,9 15,5 15,4 Sør-Trøndelag fylke 17,1 17,0 16,7 17,1 17,0 Nasjonalt 17,0 17,0 17,0 16,9 17,0 Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Lærertetthet, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Klæbu kommune har over flere år hatt svært lav lærertetthet. Her kan vi for 2016/2017 se en framgang. Det har vært et mål å øke lærertettheten spesielt på de laveste trinnene. Her har sentrale midler til økt lærertetthet bidratt. En annen faktor som spiller inn er at hver klasse/gruppe på barnetrinnet har fått noen færre elever. Økt elevtall på ungdomstrinnet har ført til deling i flere klasser. Dette påvirker lærertettheten. Skoleeier vil følge opp tiltak for økt lærertetthet spesielt for trinn i tråd med sentrale føringer. Side 7 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

273 Kan inneholde data under publiseringsgrense Læringsmiljø Elevundersøkelsen Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Mobbet av andre elever på skolen: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbet av andre elever på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet av andre elever på skolen og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes av andre elever på skolen. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Andel elever som har blitt mobbet av andre elever på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent): Se eget diagram. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbet av andre elever på skolen hvor lav verdi er positivt og andel som er i prosent. Side 8 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

274 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk 7. trinn Side 9 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

275 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Fordelt på periode 7. trinn Klæbu skoleeier geografisk kommune Sammenlignet 10. trinn Side 10 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

276 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 11 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

277 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Fordelt på periode 10. trinn Skoleeiers egenvurdering Elevene i Klæbu scorer høyt på de faktorene som er viktige for elevenes læring; støtte fra lærerne, vurdering for læring, læringskultur, elevdemokrati og medvirkning. Det er fortsatt opplevelsen av mestring det må arbeides spesielt med. Side 12 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

278 Kan inneholde data under publiseringsgrense Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen elever på skolen som har blitt mobbet av andre elever viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere av andre elever. Andelen elever som opplever mobbing på skolen av andre elever er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. I Klæbu blir tallene for hver skole behandlet i elevråd, FAU og skolemiljøutvalg. Tallene vurderes av elever og lærere i fellesskap. Resultatene drøftes på kommunalt ledernivå. Elevene må forstå spørsmålene og aktivt involveres i resultatene. Klæbu kommune skoleeier 7. trinn sammenlignet geografisk Indikator og nøkkeltall Andel elever som har blitt mobbet av andre elever på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Klæbu kommune skoleeier 4,9 6,0 5,5 Kommunegruppe 11 5,8 5,1 5,0 6,0 Sør-Trøndelag fylke 5,3 5,6 4,9 6,9 Nasjonalt 5,3 4,7 4,5 5,5 Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent), Offentlig, Trinn 7, Begge kjønn Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk e Indikator og nøkkeltall Andel elever som har blitt mobbet av andre elever på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Klæbu kommune skoleeier 2,9 0,0 8,3 Kommunegruppe 11 6,2 4,3 4,2 5,0 Sør-Trøndelag fylke 5,3 5,2 4,2 5,2 Nasjonalt 5,0 4,7 4,2 5,1 Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent), Offentlig, Trinn 10, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Prosentandelen som svarer at de har blitt mobbet 2-3 ganger i måneden er for høy. Skolene har gjennom at de lokalt vurderer hvert enkelt spørsmål et godt grunnlag for å avdekke om det som er meldt i elevundersøkelsen ikke er kjent for skolen, og hvilke tiltak som må settes i verk. Målet er å jobbe forebyggende slik at elever kan oppleve en skole fri for krenkelser og mobbing. Side 13 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

279 Kan inneholde data under publiseringsgrense Deltakelse i elevundersøkelsen Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Indikator og nøkkeltall Andel påmeldte som har deltatt i undersøkelsen 2013-> (grunnskole) Klæbu kommune skoleeier 95,7 97,6 93,5 94,9 Kommunegruppe 11 93,3 91,0 92,2 91,2 Sør-Trøndelag fylke 92,2 92,0 93,3 92,1 Nasjonalt 93,6 92,1 92,3 92,8 Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Deltakelse i elevundersøkelsen, Offentlig, Trinn 7, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Det er positivt at vi har høy deltakelse på elevundersøkelsen. Dette gir godt grunnlag for å vurdere resultatene.undersøkelsen Side 14 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

280 Kan inneholde data under publiseringsgrense Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. Klæbu kommune har som målsetting at resultatene fra nasjonale prøver skal brukes av skolene for forbedring av praksis og for arbeid med elevenes læringsutbytte. Resultatene skal brukes i arbeidet med den enkelte elev, klassen, trinnet og hele skolen. Resultatene blir også drøftet og analysert i felles ledermøter. Grunnlaget for dette arbeidet er å finne fram til god praksis som påvirker resultatene positivt. Side 15 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

281 Kan inneholde data under publiseringsgrense Nasjonale prøver 5. trinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: Om regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. finne informasjon forstå og tolke reflektere over og vurdere tekstens form og innhold De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 16 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

282 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier nasjonale prøver 5. trinn sammenlignet geografisk Klæbu kommune skoleeier nasjonale prøver 5.trinn utvikling Side 17 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

283 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier 5.trinn -lesing sammenlignet geografisk Klæbu kommune skoleeier 5. trinn - regning sammenlignet geografisk Side 18 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

284 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier 5. trinn - engelsk sammenlignet geografisk Skoleeiers egenvurdering Når det gjelder nasjonale prøver for 5. trinn, har Klæbu kommune gode resultater over flere år. Snittet er høyt. Det gjelder alle de tre områdene: grunnleggende ferdigheter i regning og lesing og kompetansemål i faget engelsk. Det som er mest gledelig er at det blir stadig færre elever på det laveste mestringsnivået og flere på mestringsnivå 3. Målet framover må være å løfte enda flere fra mestringsnivå 1og 2 til nivå 3 i lesing og engelsk. Side 19 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

285 Kan inneholde data under publiseringsgrense Nasjonale prøver ungdomstrinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: finne informasjon forstå og tolke reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 20 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

286 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier nasjonale prøver 8.trinn sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 21 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

287 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier nasjonale prøver 8. trinn utvikling Klæbu kommune skoleeier 8. trinn - lesing Sammenlignet geografisk Side 22 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

288 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier 8. trinn - regning Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 23 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

289 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier 8. trinn - engelsk Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 24 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

290 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier nasjonale prøver 9. trinn Sammenlignet geografisk Klæbu kommune skoleeier nasjonale prøver 9. trinn utvikling Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 25 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

291 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier 9. trinn - lesing Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 26 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

292 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier 9. trinn - regning Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Resultatene for ungdomstrinnet varierer dette året mellom resultatene for 8. og 9. trinn i lesing og regning som måles på begge trinn, engelsk bare for 8. trinn. For mange av elevene er på de laveste mestringsnivåene på 8. trinn. Målet er å løfte flere til mestringsnivå 4 og 5. Resultatene for 9. trinn er svært gode. Både snittet og fordeling av resultatene på mestrngsnivåene er slik vi ønsker de skal være. Få elever på mestringsnivå 1 og 2, mange på 4 og 5. Side 27 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

293 Kan inneholde data under publiseringsgrense Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Side 28 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

294 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Side 29 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

295 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig eierform Skoleeiers egenvurdering Ut fra resultatene på eksamen over de siste år ser en god framgang på resultatene i engelsk og matematikk. Det må arbeides med å finne forbedringsområder for eksamen i norsk skriftlig. Skolen må analysere om resultatene skyldes arbeidet med kompetansemålene i norskfaget eller forberedelsen til skriftlig eksamen. Forholdet mellom standpunktkarakter og eksamen må analyseres. Side 30 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

296 Kan inneholde data under publiseringsgrense Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Klæbu kommune skoleeier sammenlignet geografisk utvikling Indikator og nøkkeltall Grunnskolepoeng, gjennomsnitt Klæbu kommune skoleeier 39,4 39,6 39,3 40,0 40,9 Kommunegruppe 11 39,8 39,9 39,8 40,2 40,7 Sør-Trøndelag fylke 39,7 39,5 40,1 40,7 41,0 Nasjonalt 39,9 40,0 40,3 40,7 41,1 Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Grunnskolepoeng, Offentlig, Trinn 10, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Målet for arbeidet med karakterer sammen med annet vurderingarbeid er at elevene skal forstå grunnlaget for vurdering. Dette er kjernen i arbeidet som foregår lokalt med vurdering for læring. Det skal være en god sammenheng mellom resultatene og elevenes læring. Dette gjøres både gjennom formell vurdering med karakterer og vurdering underveis som skal fremme elevenes læring. Det som kommer til uttrykk gjennom grunnskolepoeng er snittet av sluttvurderinger som bygger på kompetansemålene i læreplanen. Det viktigste arbeidet er ved gode underveisvurderinger, å motivere elever til å delta i egen læring for å oppnå best mulig resultater for den enkelte. Side 31 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

297 Kan inneholde data under publiseringsgrense Nasjonale prøver - fritatt og ikke deltatt engelsk Klæbu kommune skoleeier 5. trinn engelsk fritatt og ikke deltatt Indikator og nøkkeltall Klæbu kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Sør-Trøndelag Nasjonalt fylke Engelsk, fritatt 5,7 4,9 4,0 4,9 Engelsk, ikke deltatt 1,9 2,4 1,9 1,6 Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver - fritatt og ikke deltatt engelsk, Offentlig, , Trinn 5, Begge kjønn Klæbu kommune skoleeier 8. trinn fritatt og ikke deltatt Indikator og nøkkeltall Klæbu kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Sør-Trøndelag Nasjonalt fylke Engelsk, fritatt 1,9 2,8 1,9 2,9 Engelsk, ikke deltatt 0,0 2,2 1,9 1,5 Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver - fritatt og ikke deltatt engelsk, Offentlig, , Trinn 8, Begge kjønn Nasjonale prøver - fritatt og ikke deltatt - lesing Klæbu kommune skoleeier 5. trinn lesing fritatt og ikke deltatt Indikator og nøkkeltall Klæbu kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Sør-Trøndelag Nasjonalt fylke Lesing, fritatt 1,9 4,9 3,4 4,9 Lesing, ikke deltatt 1,9 2,0 1,7 1,4 Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver - fritatt og ikke deltatt - lesing, Offentlig, , Trinn 5, Begge kjønn Klæbu kommune skoleeier 8. trinn lesing fritatt og ikke deltatt Indikator og nøkkeltall Klæbu kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Sør-Trøndelag Nasjonalt fylke Lesing, fritatt 4,8 2,9 1,7 2,8 Lesing, ikke deltatt 1,0 1,5 1,9 1,3 Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver - fritatt og ikke deltatt - lesing, Offentlig, , Trinn 8, Begge kjønn Klæbu kommune skoleeier 9. trinn fritatt og ikke deltatt Indikator og nøkkeltall Klæbu kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Sør-Trøndelag Nasjonalt fylke Lesing, fritatt 8,1 3,2 2,9 3,5 Lesing, ikke deltatt 1,2 2,3 2,7 1,7 Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver - fritatt og ikke deltatt - lesing, Offentlig, , Trinn 9, Begge kjønn Side 32 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

298 Kan inneholde data under publiseringsgrense Nasjonale prøver - fritatt og ikke deltatt regning Klæbu kommune skoleeier 5. trinn regning fritatt og ikke deltatt Indikator og nøkkeltall Klæbu kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Sør-Trøndelag Nasjonalt fylke Regning, fritatt 1,9 4,2 3,1 4,1 Regning, ikke deltatt 2,8 1,5 1,8 1,5 Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver - fritatt og ikke deltatt regning, Offentlig, , Trinn 5, Begge kjønn Klæbu kommune skoleeier 8. trinn regning fritatt og ikke deltatt Indikator og nøkkeltall Klæbu kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Sør-Trøndelag Nasjonalt fylke Regning, fritatt 3,8 2,3 2,6 Regning, ikke deltatt 1,0 1,4 1,4 Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver - fritatt og ikke deltatt regning, Offentlig, , Trinn 8, Begge kjønn Klæbu kommune skoleeier 9. trinn fritatt og ikke deltatt Indikator og nøkkeltall Klæbu kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Sør-Trøndelag Nasjonalt fylke Regning, fritatt 8,1 3,0 3,2 Regning, ikke deltatt 3,5 2,3 2,1 Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver - fritatt og ikke deltatt regning, Offentlig, , Trinn 9, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Det er strenge retningslinjer for hvilke elever som skal være fritatt for nasjonale prøver. Eleven skal ha spesialundervisning, særskilt norskopplæring og foreldre skal samtykke. Det er ingen automatikk i at vedtak om spesialundervisning skal føre til fritak. Dette skal være grunnlag for individuell vurdering, og det fattes enkeltvedtak. Skolen har i noen tilfelle høye tall for fritak, men lave tall for ikke deltatt. Grunnlaget for fritak blir grundig drøftet av skolen i samarbeid med eleven og foreldrene i hvert enkelt tilfelle. Statistikk for utvikling over år er ikke tatt med. Denne viser tydelige variasjoner fra år til år og som skolene dokumenterer når det gjelder elever som ikke har utbytte av å delta. Side 33 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

299 Kan inneholde data under publiseringsgrense Ressurser - Undervisningspersonell Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk utvikling 2012/13-016/17 Indikator og nøkkeltall Antall elever per årsverk til undervisning Klæbu kommune skoleeier 13,0 13,4 13,3 13,5 12,2 Kommunegruppe 11 11,1 11,1 10,9 11,2 11,0 Sør-Trøndelag fylke 12,7 12,5 12,4 12,5 12,3 Nasjonalt 12,3 12,3 12,3 12,3 12,3 Antall elever per assistentårsverk i undervisningen Klæbu kommune skoleeier 94,7 67,2 66,9 60,9 57,0 Kommunegruppe 11 63,8 63,6 65,5 64,3 61,9 Sør-Trøndelag fylke 86,1 82,8 83,1 80,8 75,4 Nasjonalt 75,9 75,2 76,4 75,1 72,0 Antall assistentårsverk per hundre lærerårsverk Klæbu kommune skoleeier 12,3 17,9 17,5 19,7 19,2 Kommunegruppe 11 15,3 15,5 14,9 15,6 15,9 Sør-Trøndelag fylke 12,9 13,2 13,2 13,8 14,5 Nasjonalt 14,2 14,4 14,3 14,6 15,1 Lærertetthet trinn Klæbu kommune skoleeier 14,2 14,6 14,4 14,4 13,4 Kommunegruppe 11 11,5 11,7 11,5 11,9 11,8 Sør-Trøndelag fylke 13,4 13,4 13,4 13,7 13,5 Nasjonalt 13,1 13,3 13,4 13,4 13,4 Lærertetthet trinn Klæbu kommune skoleeier 13,9 14,5 15,1 15,8 14,0 Kommunegruppe 11 13,5 13,6 13,3 13,4 13,1 Sør-Trøndelag fylke 15,0 14,5 14,6 14,3 14,0 Nasjonalt 14,6 14,3 14,3 14,2 14,2 Lærertetthet i ordinær undervisning Klæbu kommune skoleeier 16,5 16,9 17,3 17,5 16,0 Kommunegruppe 11 15,1 15,3 14,9 15,5 15,4 Sør-Trøndelag fylke 17,1 17,0 16,7 17,1 17,0 Nasjonalt 17,0 17,0 17,0 16,9 17,0 Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Ressurser - Undervisningspersonell, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Side 34 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

300 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleeiers egenvurdering Lærertettheten har økt fra 2015/2016 til 2016/2017. Dette har sammenheng både med nasjonal satsing trinn, ungdomstrinnet deling av et trinn i fire klasser/grupper, samt politiske prioriteringer. Det mest gledelige er at arbeidet med å styrke ordinær undervisning slik at flere elever blir inkludert i ordinær undervisning, ser ut til å virke. Det er på dette området Klæbu nå ligger under nasjonalt nivå. Det som gir grunn til bekymring er den høye andelen assistentårsverk i skolen sammenlignet med andre. Når en ser på utviklinga fra 2011 til 2015, tilsier det ei økning i antall assistenter per lærerårsverk Ressurser - Økonomi Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk utvikling Indikator og nøkkeltall Driftsutgifter per elev Klæbu kommune skoleeier Kommunegruppe Sør-Trøndelag fylke Nasjonalt Lønnsutgifter per elev Klæbu kommune skoleeier Kommunegruppe Sør-Trøndelag fylke Nasjonalt Prosentandel lønnsutgifter av totale utgifter Klæbu kommune skoleeier 86,6 86,4 85,2 84,2 85,0 Kommunegruppe 11 81,1 81,4 82,0 82,7 83,3 Sør-Trøndelag fylke 80,9 80,8 81,2 82,5 82,6 Nasjonalt 78,9 80,0 80,3 81,1 81,2 Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev Klæbu kommune skoleeier Kommunegruppe Sør-Trøndelag fylke Nasjonalt Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev Klæbu kommune skoleeier Kommunegruppe Sør-Trøndelag fylke Nasjonalt Side 35 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

301 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Ressurser - Økonomi, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Klæbu kommune har fortsatt lave driftsutgifter per elev i nasjonal sammenheng. En høyere prosentandel av utgiftene i Klæbu går til lønnsutgifter. Lønnsutgifter per elev utvikler seg positivt med tanke på målet om økt lærertetthet. Selv om det ikke går fram av tabellen her, er Klæbu nå på linje med Trondheim når det gjelder driftsutgifter per elev. Side 36 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

302 Kan inneholde data under publiseringsgrense Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk utvikling Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Klæbu kommune skoleeier 97,9 97,1 97,9 98,9 98,8 Kommunegruppe 11 97,4 98,1 98,1 98,3 98,7 Sør-Trøndelag fylke 98,3 98,6 Nasjonalt 97,7 97,8 97,9 98,0 98,1 Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering En høy andel av elevene fra Klæbu registreres i videregående skole. Men frafallet i videregående skole er høyt, også for elever fra Klæbu. Skoleeier har årlige møter med fylkeskommunen for å analysere tall, vurdere forhold ved overgangen og finne gode forbyggende tiltak. Det er ei utfordring at elever fra Klæbu blir spredt til mange forskjellige skoler i omkringliggende kommuner. Det ser ut som små skoler i lokalsamfunn har høyere gjennomføringsgrad. Det legges mye arbeid i overgangen Et av områdene som er viktig å jobbe med er å hjelpe elevene å ta gode og realistiske valg. Side 37 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

303 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 3. System for oppfølging (internkontroll) Bakgrunn Skoleeiers plikt til å utarbeid årlige rapporter om tilstanden i opplæringa er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle kravet til system for internkontroll. jf opplæringslova andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Innhold i et internkontrollsystem Et internkontrollsystem retter seg både mot skolens produksjon av tjenester samt kontroll av lovligheten av de handlinger som er foretatt. Følgende komponenter inngår i et internkontrollsystem: 1. Forståelse for hvilke krav som stilles og en klar ansvarsfordeling. 2. Overvåking slik at eventuelle brudd fanges opp. 3. Oppfølging slik at eventuelle brudd korrigeres. Klæbu kommune har etablert et webbasert kvalitetsvurderingssystem bestående av et oversiktsbasert kunnskaps- og oppslagsverk for de enkelte skoler, skoleeier, rådmann og andre aktuelle samarbeidsaktører. Systemet er bygd opp som et årshjul, hvor den helhetlige samhandlingstrukturen mellom skolene, rådmannen og skoleeier synliggjøres. Årshjulet er delt i 2 nivåer med tema: 1. Vurderings- og resultatoppfølging 2. Kvalitetsvurderingsarbeid Kvalitetsvurderingssystemet inneholder oversikt over: * Klæbu kommune sitt delegeringsreglement * Aktuelle maler, retningslinjer og juridiske henvisninger Systemet oppdateres og vedlikeholdes på rådmannsnivå. Side 38 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

304 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 4. Konklusjon Klæbu kommune vil følge opp de lokale målene som er satt i rapporten. Skolene har i sitt arbeid sentrale føringer for sitt arbeid med elevenes læringsutbytte. Dette er et kontinuerlig arbeid som danner grunnlaget for daglig arbeid, kompetanseheving og utvikling i skolene. Satsingsområder vil viderføres fra tidligere: 1. Arbeidet med et godt læringsmiljø 2. Vurdering for læring som innbefatter lokalt arbeid med læreplanen Overordnet dette er at kompetanseutvikling skal være skolebasert. All forskning viser at skal en oppnå utvikling og endring av praksis, må arbeidet skje lokalt på den enkelte skole og være kollektiv i den forstand at alle deltar. Arbeidet med elevene sitt læringsmiljø vil også innbefatte å implementere praksis av regelverket i nytt kapittel 9a i opplæringslova. Side 39 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017