MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: postmottak@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 9/17 17/8 Referat og meldinger, Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid /17 13/42 Bosetting av flyktninger Status for boligsituasjonen og prognose fram mot /17 17/378 Fordeling av tilskudd for spilling på 17. mai 12/17 17/307 Allment kulturarbeid/kulturmidler /17 14/88 Tilstandsrapport skole /17 16/54 Revidering av SFO-vedtekter 15/17 11/381 Nye barnehagevedtekter 16/17 11/2564 Reglement for politiske organ i Klæbu kommune

2 17/17 15/880 Fritak fra politiske verv - oppnevning 18/17 12/692 Vedtakskontroll utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid 19/17 17/18 Åpen post, Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Middag kl Befaring i Rydlandsveien kl Klæbu, utvalgsleder

3 Klæbu kommune Referat og meldinger, Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 9/17 Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst tar framlagte referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom

4 Klæbu kommune Bosetting av flyktninger Status for boligsituasjonen og prognose fram mot 2020 Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet 10/17 Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling 1) Kommunestyret tar saksframlegg av om status for boligsituasjonen for flyktninger, og prognose fram mot 2020 til orientering. 2) Kommunestyret ber rådmannen komme tilbake med forslag til tiltak, herunder revidert ambisjonsnivå for mottak av flyktninger, dersom anmodninger fra IMDi med hensyn til bosetting av flyktninger, blir høyere enn prognosen pr SAKSUTREDNING Vedlegg Oversikt over Husbankens boligpolitiske virkemidler Intensjonsavtale Klæbu kommune og IMDi Midt Norge. Bosetting av flyktninger 2017 reduksjon av vedtak Saksopplysninger Kommunestyret behandlet spørsmålet om bosetting av flyktninger for perioden i møte , sak 14/16, og gjorde slikt vedtak: Kommunestyret ber rådmannen inngå 3-årig program- og bosettingsavtale med IMDi Midt- Norge for perioden Avtalen baserer seg på bosetting av ca 150 flyktninger i aktuelle avtaleperiode. Kommunestyret legger til grunn at nødvendige supplerende avtaler fremlegges for kommunestyrets godkjenning. Med bakgrunn i at Klæbu kommune har hatt betydelige utfordringer med å skaffe boliger til det vedtatte antall flyktninger, satte rådmannen primo mars ned en egen arbeidsgruppe med følgende mandat:

5 Sak 10/17 Behovet for boliger på kort og lang sikt med utgangspunkt i målet for integrering. Hvordan vil familiegjenforeninger kunne utfordre ambisjonsnivået? Hvordan kan Klæbu kommune benytte boligsosiale virkemidler for å bidra til at flyktninger stimuleres til å skaffe egen bolig? Arbeidsgruppen må vurdere bosettingsvedtaket og ambisjonsnivået i forhold til boligmarkedet. I relasjon til boligmarkedet må arbeidsgruppen vurdere behovet for å legge fram forslag til revurdert ambisjonsnivå ift bosetting. Arbeidsgruppens sammensetning: Kommunalsjef Johnny Nilssen, leder Økonomisjef Jan Petter Opedal, referent Enhetsleder Camilla Storseth Moe, flyktningetjenesten Enhetsleder Tor Loraas, drift- og vedlikehold Rådgiver Lars Valdor, boligkontoret Spesialrådgiver Tore Flatmo, saksbehandler Arbeidsgruppen har hatt fem møter og konsentrert sitt arbeid rundt følgende hovedutfordringer: A. Oppfølging av kommunestyrets vedtak i sak 14/16 og status pr B. Prognose for bosetting av flyktninger og behov for boliger fram mot C. Boligpolitiske virkemidler D. Økonomi status og utfordringer A. Oppfølging av kommunestyrets vedtak i sak 14/16 og status pr Kommunestyret legger i sitt vedtak til grunn at det skal inngås en 3-årig program- og bosettingsavtale med IMDi (K+ kommune) for perioden , og basert på bosetting av ca 150 flyktninger i den aktuelle perioden. Vedtaket i kommunestyret tar ikke stilling til om familiegjenforening kommer i tillegg. Det er likevel normal praksis at familiegjenforeninger kommer i tillegg. Klæbu kommune har ikke inngått en slik avtale med IMDi. Etter drøftinger med IMDi ble det inngått en intensjonsavtale som beskriver prosessen fram til IMDi ønsker at Klæbu kommune skal etablere en god praksis for kvalitet i introduksjonsprogram, kvalifisering og integrering før eventuelt Klæbu kommune blir inntatt som K+ kommune. IMDi har også signalisert at sammenslåingen med Trondheim kommune må tas med i vurderingen av om det er hensiktsmessig å opprette Klæbu kommune som K+ kommune. Intensjonsavtalen følger saken som trykt vedlegg. Pr er det bosatt 76 personer, hvorav 23 var bosatt i perioden Når man tar hensyn til at det også er kommet 12 flyktninger gjennom familiegjenforeninger, betyr det at det fram til kun er kommet 45 flyktninger så langt i forhold til vedtaket om 150 i perioden I 2017 har det til nå kommet 22 ordinære flyktninger, og IMDi har gitt beskjed om at det ikke kommer flere til Klæbu i år. Det innebærer 20 færre personer enn forutsatt for De 76 personene som er ankommet er bosatt slik: I kommunale boliger: 14 I Rydlandsvegen: 30 I privatmarkedet: 32 Side 2 av 25

6 Sak 10/17 B. Prognose for bosetting av flyktninger og behov for boliger fram mot Basert på signalene fra IMDi har arbeidsgruppen laget følgende prognose for bosetting av flyktninger fram mot : Pr Pr. des 2017 Pr. des 2018 Pr. des 2019 Ordinære Nye ordinære Familiegjenfor Utflytting Sum Denne prognosen tilsier at eksisterende bygningsmasse, inkludert ombygging av Åsveien 1, 1. etasje, vil dekke boligbehovet fram mot Åsveien 1 vil for det alt overveiende bli ombygd til 3-roms leiligheter. Dette begrunnes i hensynet til bokvalitet, men også for senere å kunne nytte leilighetene som omsorgsboliger eller sosiale boliger. Det vil også være et moment at man senere, hvis man ønsker å seksjonere og selge leilighetene på det åpne markedet, lettere vil kunne omsette leiligheter av en slik størrelse. Siden Åsveien 1 ikke ferdigstilles før høsten 2018, vil det høyst sannsynlig bli behov for en til to leiligheter på grunn av forventet familiegjenforeninger. Med denne prognosen lagt til grunn ser arbeidsgruppen ikke behov for ombygging av Skarpsnovegen 23, og foreslår at denne forutsatte investeringen omprioriteres til fordel for kjøp av en til to leiligheter for å dekke behovet i forbindelse med familiegjenforeninger fram mot C. Boligpolitiske virkemidler I mandatet for arbeidsgruppen er det bedt om en vurdering av hvilke boligsosiale virkemidler som kan medvirke til at flyktninger motiveres til å skaffe seg egen bolig. Oversikt over Husbankens boligpolitiske virkemidler følger saken som trykt vedlegg. Alle flyktninger gjennomgår et 2-årig introduksjonsprogram. I praksis vil flyktninger ikke være kvalifisert for det ordinære arbeidsmarkedet før programmet er gjennomført. Med et egenkapitalkrav på 20 % for kjøp av egen bolig, vil dette alternativet være svært utfordrende, også tatt i betraktning at det å komme inn i det ordinære arbeidsmarkedet i seg selv er en utfordring. For kommunen som utleier må den generelle målsettingen være å få personer over i det private utleiemarkedet. Statlig bostøtte er et godt virkemiddel for å motivere leietakere i kommunale boliger til å søke seg over i det private utleiemarkedet, hvor standarden gjennomgående er høyere. For bygging av kommunale utleieboliger, også til gruppen flyktninger, yter Husbanken tilskudd med inntil 40 % av godkjent prosjektkostnad. Tilskuddet gjelder også for kjøp av boenheter, men da forutsatt en klausulering på 20 år. Åsveien 1 er planlagt ombygd med støtte fra Husbanken. Side 3 av 25

7 Sak 10/17 D. Økonomi status og utfordringer Investeringer i utleieboliger for flykninger, realiserte og planlagte, vil sammen med omprioritering av investeringsmidler til Skarpsnovegen 23 til fordel for kjøp av leiligheter, dekke boligbehovet fram mot Konsekvensene av disse investeringene er innarbeidet i økonomiplanen for Kommunale utleieboliger har i dag gjengs husleie, hvilket innebærer at husleienivået ligger mellom kostpris og markedspris. Dette leienivået, og lagt til grunn boligenes bokførte verdi, innebærer at boligmassen drives i driftsmessig balanse. Dette vil også gjelde for Åsvegen 1 etter ombygging. Klæbu kommune subsidierer heller ikke i nevneverdig grad framleieforhold i det private utleiemarkedet. Arbeidsgruppen anser muligheten for ytterligere leie i privatmarkedet som marginal. Dette er basert på erfaringer og den oversikt som kommunen har pr Utleieboligene i Rydlandsvegen er midlertidige, og skal være avviklet innen fem år. Det vil kreves erstatningsboliger i Klæbu eller Trondheim etter tidspunktet for avvikling. Avtalen med eieren er basert på leasing. Dette innebærer en vesentlig høyere kostnad enn hva som ville vært tilfelle dersom dette hadde vært ordinære utleieboliger. Konseptet er likevel valgt på bakgrunn av et akutt behov for boliger. Husleienivået følger prinsippet om gjengs leie, hvilket innebærer at hvert leieforhold i gjennomsnitt subsidieres med ca kr pr måned. De økonomiske konsekvensene er innarbeidet i økonomiplanen for I den utarbeidede prognose vil det kun komme 60 av de 150 kommunestyret har gjort vedtak om innen utgangen av Dersom antall flyktninger øker til de vedtatte 150 med tillegg av familiegjenforeninger, vil det innebære et behov for anslagsvis 30 nye enheter (3-roms), også når man tar høyde for muligheten for ytterligere bosetting i privatmarkedet. Med en estimert snittpris på 3 mill kr innebærer det et brutto investeringsbehov på 90 mill kr utover det som er forutsatt. Siden det tar minst to år fra vedtatt bygging til et boligprosjekt er ferdigstilt, må et slikt behov dekkes ved kjøp av leiligheter, eller alternativt vurdere nye midlertidige boliger. Arbeidsgruppens oppsummering og konklusjon Basert på de signaler IMDi har gitt pr , har arbeidsgruppen lagt til grunn en prognose som ved utgangen av 2019 innebærer bosetting av 114 personer, ca 100 færre enn det arbeidsgruppen utleder av kommunestyrets vedtak. Med ombygging av Åsvegen 1, og omdisponering av investeringsmidler fra ombygging av Skarpsnovegen 23 til kjøp av leiligheter, mener arbeidsgruppen det er et tilstrekkelig antall boliger fram mot Dersom antallet øker utover dette innebærer det kjøp av boenheter/leiligheter utover det som er vedtatt i økonomiplan Vurdering Rådmannen konstaterer at utfordringen med hensyn til å skaffe tilstrekkelig antall boliger har vært stor selv om antallet flytninger har vært mindre enn forutsatt. Med de signaler som nå er kommet fra IMDi, og arbeidsgruppens prognose, registrerer rådmannen at Klæbu kommune har forutsetninger for å håndtere dette fram mot , og at dette kan gjennomføres innenfor de økonomiske forutsetningene som er fastlagt i gjeldende økonomiplan. Side 4 av 25

8 Sak 10/17 Dersom anmodninger fra IMDi når det gjelder antall flyktninger som skal bosettes blir høyere enn vår prognose, vil det etter rådmannens oppfatning tilsi at ambisjonsnivået for bosetting av flyktninger må revurderes. Rådmannen vil i så fall komme tilbake til kommunestyret med en egen sak. Økonomiske og administrative konsekvenser Basert på prognose fram mot vil realiserte og planlagte boliger dekke behovet, og skje innenfor rammene av forutsetningene i økonomiplanen. Økes ambisjonsnivået vil det kunne innebære nye investeringer opp mot 90 mill kr som ikke er forutsatt i økonomiplanen. Spørsmålet om omdisponering av investeringsmidler fra ombygging av Skarpsnovegen 23 til kjøp av boenheter/leiligheter, vil bli tatt opp i egen sak. Saken har ingen administrative konsekvenser. Side 5 av 25

9 Klæbu kommune Fordeling av tilskudd for spilling på 17. mai Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Kjersti Utne Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 11/17 Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst vedtar at tilskuddet for spilling i mai fordeles likt mellom Klæbu musikkorps og Klæbu skolemusikkorps, med kroner hver. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Det har i Klæbu kommune vært tradisjon for å yte et tilskudd til hvert av de to lokale musikkorpsene for spilling i mai. Klæbu musikkorps har fått kroner for at de spiller både på 1.mai og på 17. mai. Klæbu skolemusikkorps har fått kroner for at de spiller på 17. mai. 17.-maikomiteen har anmodet om å få en sak opp til politisk behandling i den hensikt å vurdere en jevnere fordeling av tilskuddet mellom musikkorpsene. Økonomiske og administrative konsekvenser Det er i budsjett for 2017 avsatt kroner til formålet.

10 Klæbu kommune Allment kulturarbeid/kulturmidler 2017 Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Kjersti Utne Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 12/17 Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst vedtar å bruke kroner på tilskudd til lokale lag og organisasjoner i Klæbu for Det er i samsvar med vedtatt budsjett kroner av budsjetterte midler tildeles direkte fra Klæbu kommune: Klæbu speidergruppe kroner Betel barnefestival kroner Klæbu revmatikerforening kroner Tanem velforening kroner Lysklett grendalag kroner Klæbu mannskor kroner Klæbu damekor kroner Øvre Nidelven kammerskor kroner Klæbu barnegospel kroner Klæbu musikkorps kroner Klæbu skolemusikkorps kroner Klæbu innebandy kroner Klæbu løpeklubb kroner Klæbu skytterlag kroner Klæbu golfklubb kroner Klæbu bryteklubb kroner Klæbu idrettslag kroner De resterende kroner fordeles likt mellom Klæbu idrettsråd og Klæbu kulturråd, som igjen skal fordele midlene på de organisasjoner de representerer. Klæbu idrettsråd vedtar fordeling av kroner blant idrettsorganisasjonene som har søkt om tilskudd av kulturmidler for 2017.

11 Sak 12/17 Klæbu kulturråd vedtar fordeling av kroner blant sang- og musikkorganisasjonene som har søkt om tilskudd av kulturmidler for SAKSUTREDNING Saksopplysninger Klæbu kommune avsetter hvert år et fast beløp til fordeling blant lokale lag og organisasjoner. For 2017 er det satt av kroner. Det er kommet inn søknader fra 17 organisasjoner i Klæbu. Alle søkerne må sende inn årsmelding, revidert regnskap og medlemslister som vedlegg til søknaden. Vurdering Forslaget fra rådmannen er basert på at hver organisasjon som søker får tildelt kroner hver. I tillegg får alle organisasjonene tildelt 50 kroner for hvert medlem som er under 20 år. Det resterende beløpet blir delt i to og gitt til fordeling av idrettsråd og kulturråd. Med bakgrunn i dette blir det foreslått følgende fordeling fra Klæbu kommune: Organisasjon Antall medlemmer Antall medlemmer under 20 år Forslag til fordeling av tilskudd Klæbu speidergruppe Betel barnefestival 2000 Klæbu revmatikerforening Tanem velforening 2000 Lysklett grendalag 2000 Klæbu mannskor Klæbu damekor Øvre Nidelven kammerskor Klæbu barnegospel Klæbu musikkorps Klæbu skolemusikkorps Klæbu innebandy Klæbu løpeklubb Klæbu skytterlag Klæbu golfklubb Klæbu bryteklubb Klæbu idrettslag Økonomiske og administrative konsekvenser Det er i budsjettet for 2017 satt av kroner til fordeling av tilskudd til lokale lag og organisasjoner. Side 2 av 25

12 Klæbu kommune Tilstandsrapport skole Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 13/17 Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Kommunestyret tar rapporten om tilstanden i grunnskolen i Klæbu for skoleåret 2016/2017 til etterretning. Kommunestyret støtter forslagene om videre arbeid med resultatene som kommer fram i skoleeiers vurderinger. Det legges opp til et løpende arbeid med resultatene i rapporten administrativt og politisk. Temaene i rapporten vil behandles i temamøter i utvalg for oppvekst. Tilbakemeldinger fra disse møtene vil være med å danne grunnlaget for hva som rapporteres for kommende skoleår. SAKSUTREDNING Vedlegg Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret Saksopplysninger Det er fastsatt i opplæringslova og privatskolelova at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringa. I St.meld. nr 31 ( ) framgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følge opp utviklinga av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringslova 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringa skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø.

13 Sak 13/17 Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret. I Klæbu kommune legges den årlige rapporten fram til politisk behandling om våren. Dette gir en mulighet for å få med oppdaterte tall for det skoleåret rapporten omhandler. Arbeidet med resultatene på den enkelte skole er i gang, og kan tilbakemeldes til skoleeier. De eneste tallene som rapporteres for 2015/2016 er grunnskolepoeng og eksamen for ungdomstrinnet. Tallene om økonomi fra Kostra er fra Det er også viktig å merke seg at noen av undersøkelsene/prøvene har endret seg underveis og derfor ikke alltid er sammenlignbare over år. Der det er sammenlignbare resultater, er disse tatt med som utvikling for de årene som kan sammenlignes. Når det gjelder faglige resultater, gjelder dette nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn, og eksamensresultater og grunnskolepoeng for ungdomstrinnet. For 9. trinn er ikke engelsk med. Det er viktig å vite at for lesing og regning viser resultatene noe om måloppnåelse for grunnleggende ferdigheter. I engelsk er det kompetansemål i faget som måles. Resultatene for trinnene og ferdighetene er kommentert i rapporten. Rapporten viser at elever i Klæbu har gode resultater på nasjonale prøver. Det er framgang i grunnskolepoeng for ungdomstrinnet. Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever, som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Vurdering Rapporten om grunnskolen gir viktig informasjon til skoleeier om tilstanden på noen områder i grunnskolen i Klæbu. Det viktigste er likevel den kunnskapen hver enkelt skole har om resultatet av det arbeidet som gjøres. Rapporten gir også en indikasjon på hvilke områder som er grunnlag for diskusjoner, og forslag til vedtak om forbedringstiltak. I de tilfeller resultatene er gode, kan det fortelle at en er på rett vei og gir grunnlag for å forsterke god praksis. Rapporten viser at det gjøres mye godt læringsarbeid i skolene i Klæbu. Elever i Klæbu har meget gode resultater på nasjonale prøver. Dette både når vi ser på utviklinga over tid og når vi sammenligner resultatene med andre kommuner og hele landet. Det er også gledelig med den positive utviklinga når det gjelder grunnskolepoeng. Det må i arbeidet framover legges vekt på å styrke samarbeidet med videregående opplæring når det gjelder frafallsproblematikk. Det arbeidet som er i gang med fokus på skolebasert kompetanseutvikling med utgangspunkt i arbeidet med vurdering for læring og lokalt arbeid med læreplanene i fag, mener rådmannen vil bidra til elevenes motivasjon og mestring. Det fokuset skolene i Klæbu har og har hatt på arbeidet med læringsmiljøet, er også med på å støtte opp under læringsarbeidet og sikre gode resultater. Side 2 av 25

14 Sak 13/17 Rapporten viser at Klæbu har framgang når det gjelder lærertetthet. Dette påvirker positivt mulighetene for tidlig innsats og tilpassa opplæring. Man ser det spesielt ved at lærertettheten i ordinær undervisning har økt. Det gjøres et aktivt lokalt arbeid for å styrke den ordinære undervisninga slik at det reduserer behovet for enkeltvedtak. Økonomiske og administrative konsekvenser Rapporten har ingen direkte økonomiske konsekvenser. Den gir kunnskap om at Klæbu fortsatt er blant de kommunene i landet som har lave kostnader per elev. Rapporten gir administrasjonen kunnskap om arbeidet i skolene. Dette vil være med i det kompetanse- og utviklingsarbeidet som foregår i Klæbu på skoleområdet. Samtidig gir det muligheter til å følge opp arbeidet med resultatene på den enkelte skole. Side 3 av 25

15 Klæbu kommune Revidering av SFO-vedtekter Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 14/17 Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar det framlagte forslaget til nye vedtekter for de kommunale skolefritidsordningene i Klæbu. SAKSUTREDNING Vedlegg Forslag til nye vedtekter for Klæbu kommunale skolefritidsordninger. Saksopplysninger Vedtektene for de kommunale skolefritidsordningene (SFO) ved Sørborgen og Tanem skoler ble vedtatt av kommunestyret I behandling av sak om SFO og organisering av tilbudet, ble det gjort vedtak om å innføre ei moderasjonsordning i foreldrebetaling basert på foreldres/foresattes inntekt. Dette er ei vesentlig opplysning for foreldre som søker plass for sine barn. Mulighet for redusert betaling, kan gi flere barn mulighet for å delta i ordninga med SFO. Det er tatt inn informasjon om dette i vedtektene. I punkt 7, om betaling for opphold, prikkpunkt fem, opplyses det om muligheten for å søke om redusert betaling, og hvor det finnes informasjon om ordninga. Punkt 9 er endret til å gjelde ordensreglement for SFO. Dette er ikke tidligere omtalt i vedtektene. Det skal utarbeides eget ordensreglement for skolefritidordninga. Skolens ordensreglement gjelder bare i skoletida og ikke for det frivillige tilbudet i SFO. Kapittel 9a gjelder også for SFO. Punkt 10 er endret for å gi rådmannen mulighet for endring av vedtektene ved behov for mindre endringer.

16 Sak 14/17 Vurdering Vedtektene skal nå være i tråd med sentrale bestemmelser om SFO-ordninger, og i tråd med gjeldende kommunale vedtak. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen økonomiske og administrative konsekvenser. Å innføre ei moderasjonsordning for foreldrebetaling har en økonomisk konsekvens. Men dette kommer som en følge av et annet politisk vedtak, ikke et vedtak om endringer i vedtektene. Side 2 av 25

17 Klæbu kommune Nye barnehagevedtekter Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 15/17 Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar det framlagte forslaget til nye vedtekter for de kommunale barnehagene i Klæbu. Ved endring av loven eller forskriften gis rådmannen fullmakt til å revidere vedtektene. SAKSUTREDNING Vedlegg Forslag til nye vedtekter for de kommunale barnehagene i Klæbu. Saksopplysninger Kommunestyret vedtok vedtekter for de kommunale barnehagene i Klæbu. I barnehageloven 7 fjerde avsnitt slås det fast at barnehageeieren skal fastsette barnehagens vedtekter. For kommunale barnehager vil dette være kommunestyret. Det er stadige endringer i loven og forskriftene til denne. Det er tatt inn bestemmelser i gjeldende vedtekter som ikke lenger er gjeldende. Det tas nå inn i vedtektene en bestemmelse om at mindre endringer i samsvar med endringer i loven og forskriftene, kan gjøres av rådmannen. Det er tatt inn en lenke til Utdanningdirektoratet om bestemmelsene om reduksjon i foreldrebetaling. Ordninger for reduksjon er ikke lenger detaljert beskrevet i vedtektene. Det er i denne bestemmelsen det blir gjort flest endringer og med korte frister for ikrafttredelse. Vurdering Utkast til nye vedtekter er gjennomarbeidet og skal være i tråd med nasjonale lover og forskrifter. Vedtak fattet av Klæbu kommune er innarbeidet i vedtektene. Vedtektene innholder alle vesentlige opplysninger av betydning for foreldre/foresatte sitt forhold til barnehagen.

18 Sak 15/17 Økonomiske og administrative konsekvenser Vedtak om endring av vedtektene har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 2 av 25

19 Klæbu kommune Reglement for politiske organ i Klæbu kommune Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet / Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel / Utvalg for omsorg - helse og omsorg 16/17 Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar reglement for politiske organ i Klæbu kommune. SAKSUTREDNING Vedlegg Revidert reglement Saksopplysninger Etter kommunestyrevalget i 2015 ble utvalg for miljø opprettet. Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid endret navn til utvalg for oppvekst. Utvalg for helse og omsorg endret navn til utvalg for omsorg. Ungdommens kommunestyre ble nedlagt i mars Reglementet har ikke blitt oppdatert i tråd med disse endringene. Vurdering Det legges ikke opp til noen omfattende revisjon av reglementet på det nåværende tidspunkt. Kommunen står over for en sammenslåing med Trondheim kommune, og det anses godt nok å rette opp reglementet i henhold til den etablerte utvalgsstruktur. Noen mindre feil her og der er også rettet opp. Følgende endringer/oppdateringer er gjort i reglementet: I reglement for kommunestyret i Klæbu: - 1, andre avsnitt. Navn på hovedutvalg rettes opp, miljøutvalget føyes til. - 4, siste avsnitt om ungdommens kommunestyre tas ut.

20 Sak 16/17 I reglement for formannskapet, utvalg for oppvekst, utvalg for omsorg og utvalg for miljø i Klæbu kommune: - Rettet opp navn på utvalg i overskrift, miljøutvalget føyes til. - 2, Første og andre avsnitt. Navn på hovedutvalg rettes opp, miljøutvalget føyes til. - 4, siste avsnitt om ungdommens kommunestyre tas ut. Vedlegg til reglementet: Vedlegg 2, vedtekter for ungdommens kommunestyre tas ut Vedlegg 3, reglement for godtgjøring til folkevalgte ny versjon gjeldende fra , tas inn. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen. Side 2 av 25

21 Klæbu kommune Fritak fra politiske verv - oppnevning Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 17/17 Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst oppnevner.. som vara til samarbeidsutvalget ved Klæbu ungdomsskole. SAKSUTREDNING Vedlegg Saksframlegg til valgnemnd og kommunestyre om fritak og oppnevning Saksopplysninger Kommunestyret innvilga i sak 35/17 Kristin Kulseth fritak i alle verv, og oppnevnte nye medlemmer til diverse styrer, råd og utvalg. Oppnevning til samarbeidsutvalgene ligger under oppvekstutvalget. Det må følgelig oppnevnes ny vara til SU ved Klæbu ungdomsskole. Representant til Samarbeidsutvalgene med oppdateringer: Barnehage/Skole m.m Hesteskoen barnehage Repr.: Monica Vollum (FrP) Vara: Jørgen Krokstad (MDG) Brannåsen barnehage Repr.: Kari Brøttemsmo (AP) Vara: Britt Hukkelås (SV) Sletten barnehage Repr.: Sjur Inge Øgaard (AP) Vara: Morten Kjøren (AP) Sørborgen skole Repr.: Laila Aanstad (SP) Vara: Kari Brøttemsmo (AP) Tanem skole (fra 2017) Repr.: Reidar Sether (AP) Vara: Trond Vegard Hovdal (H) Tanem barnehage (fra 2017) Repr.: Britt Hukkelås (SV) Vara.: Trond Vegard Hovdal (H)

22 Sak 17/17 Klæbu ungdomsskole Kulturskolen Repr.: Henriette Vaagland (V) Vara: Kristin Kulseth (H) Repr.: Jørgen Krokstad (MDG) Vara: Sjur Inge Øgaard (AP) Side 2 av 25

23 Klæbu kommune Vedtakskontroll utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 18/17 Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst tar orienteringen om vedtakskontroll til etterretning. Melding om dette oversendes kontrollutvalget. SAKSUTREDNING Vedlegg - Rapporter over ikke iverksatte vedtak i utvalg for oppvekst i perioden Saksopplysninger I henhold til reglement for politiske organ i Klæbu kommune 1, har rådmannen gjennomgått alle politiske vedtak i utvalg for oppvekst, for perioden I perioden har utvalget behandlet 26 saker, hvorav 1 ikke er iverksatt. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.

24 Klæbu kommune Åpen post, Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 19/17 Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. Saker / Tema Orientering ved rådmannen.

25 Side 2 av 25 Sak 19/17

26 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 17/8-1 Referat og meldinger, Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst tar framlagte referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom

27 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: tom Utvalg: Utvalg for oppvekst Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 13/ KUL/OPP//ANI A /17 Kunnskapsdepartementet Høring om generell del av lærerplanverket 11/ KUL/OPP//ANI A21 & /17 Kunnskapsdepartementet Høring, forslag om endringer i barnehageloven språkkrav 11/ KUL/OPP//ANI A21 & /17 Utdanningsdirektoratet Ny rammeplan for barnehager er fastsatt 17/ KUL/OPP/TANEM/OP/GUNAUS 033 A /17 Samarbeidsutvalget ved Tanem barnehage - referat

28 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Flatmo Arkiv: F31 &73 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/ Bosetting av flyktninger Status for boligsituasjonen og prognose fram mot 2020 Rådmannens innstilling 1) Kommunestyret tar saksframlegg av om status for boligsituasjonen for flyktninger, og prognose fram mot 2020 til orientering. 2) Kommunestyret ber rådmannen komme tilbake med forslag til tiltak, herunder revidert ambisjonsnivå for mottak av flyktninger, dersom anmodninger fra IMDi med hensyn til bosetting av flyktninger, blir høyere enn prognosen pr SAKSUTREDNING Vedlegg Oversikt over Husbankens boligpolitiske virkemidler Intensjonsavtale Klæbu kommune og IMDi Midt Norge. Bosetting av flyktninger 2017 reduksjon av vedtak Saksopplysninger Kommunestyret behandlet spørsmålet om bosetting av flyktninger for perioden i møte , sak 14/16, og gjorde slikt vedtak: Kommunestyret ber rådmannen inngå 3-årig program- og bosettingsavtale med IMDi Midt- Norge for perioden Avtalen baserer seg på bosetting av ca 150 flyktninger i aktuelle avtaleperiode. Kommunestyret legger til grunn at nødvendige supplerende avtaler fremlegges for kommunestyrets godkjenning. Med bakgrunn i at Klæbu kommune har hatt betydelige utfordringer med å skaffe boliger til det vedtatte antall flyktninger, satte rådmannen primo mars ned en egen arbeidsgruppe med følgende mandat: Behovet for boliger på kort og lang sikt med utgangspunkt i målet for integrering. Hvordan vil familiegjenforeninger kunne utfordre ambisjonsnivået? Hvordan kan Klæbu kommune benytte boligsosiale virkemidler for å bidra til at flyktninger stimuleres til å skaffe egen bolig? Arbeidsgruppen må vurdere bosettingsvedtaket og ambisjonsnivået i forhold til boligmarkedet. I relasjon til boligmarkedet må arbeidsgruppen vurdere behovet for å legge fram forslag til revurdert ambisjonsnivå ift bosetting. Arbeidsgruppens sammensetning: Kommunalsjef Johnny Nilssen, leder Økonomisjef Jan Petter Opedal, referent Enhetsleder Camilla Storseth Moe, flyktningetjenesten Enhetsleder Tor Loraas, drift- og vedlikehold Rådgiver Lars Valdor, boligkontoret

29 Spesialrådgiver Tore Flatmo, saksbehandler Arbeidsgruppen har hatt fem møter og konsentrert sitt arbeid rundt følgende hovedutfordringer: A. Oppfølging av kommunestyrets vedtak i sak 14/16 og status pr B. Prognose for bosetting av flyktninger og behov for boliger fram mot C. Boligpolitiske virkemidler D. Økonomi status og utfordringer A. Oppfølging av kommunestyrets vedtak i sak 14/16 og status pr Kommunestyret legger i sitt vedtak til grunn at det skal inngås en 3-årig program- og bosettingsavtale med IMDi (K+ kommune) for perioden , og basert på bosetting av ca 150 flyktninger i den aktuelle perioden. Vedtaket i kommunestyret tar ikke stilling til om familiegjenforening kommer i tillegg. Det er likevel normal praksis at familiegjenforeninger kommer i tillegg. Klæbu kommune har ikke inngått en slik avtale med IMDi. Etter drøftinger med IMDi ble det inngått en intensjonsavtale som beskriver prosessen fram til IMDi ønsker at Klæbu kommune skal etablere en god praksis for kvalitet i introduksjonsprogram, kvalifisering og integrering før eventuelt Klæbu kommune blir inntatt som K+ kommune. IMDi har også signalisert at sammenslåingen med Trondheim kommune må tas med i vurderingen av om det er hensiktsmessig å opprette Klæbu kommune som K+ kommune. Intensjonsavtalen følger saken som trykt vedlegg. Pr er det bosatt 76 personer, hvorav 23 var bosatt i perioden Når man tar hensyn til at det også er kommet 12 flyktninger gjennom familiegjenforeninger, betyr det at det fram til kun er kommet 45 flyktninger så langt i forhold til vedtaket om 150 i perioden I 2017 har det til nå kommet 22 ordinære flyktninger, og IMDi har gitt beskjed om at det ikke kommer flere til Klæbu i år. Det innebærer 20 færre personer enn forutsatt for De 76 personene som er ankommet er bosatt slik: I kommunale boliger: 14 I Rydlandsvegen: 30 I privatmarkedet: 32 B. Prognose for bosetting av flyktninger og behov for boliger fram mot Basert på signalene fra IMDi har arbeidsgruppen laget følgende prognose for bosetting av flyktninger fram mot : Pr Pr. des 2017 Pr. des 2018 Pr. des 2019 Ordinære Nye ordinære Familiegjenfor Utflytting Sum

30 Denne prognosen tilsier at eksisterende bygningsmasse, inkludert ombygging av Åsveien 1, 1. etasje, vil dekke boligbehovet fram mot Åsveien 1 vil for det alt overveiende bli ombygd til 3-roms leiligheter. Dette begrunnes i hensynet til bokvalitet, men også for senere å kunne nytte leilighetene som omsorgsboliger eller sosiale boliger. Det vil også være et moment at man senere, hvis man ønsker å seksjonere og selge leilighetene på det åpne markedet, lettere vil kunne omsette leiligheter av en slik størrelse. Siden Åsveien 1 ikke ferdigstilles før høsten 2018, vil det høyst sannsynlig bli behov for en til to leiligheter på grunn av forventet familiegjenforeninger. Med denne prognosen lagt til grunn ser arbeidsgruppen ikke behov for ombygging av Skarpsnovegen 23, og foreslår at denne forutsatte investeringen omprioriteres til fordel for kjøp av en til to leiligheter for å dekke behovet i forbindelse med familiegjenforeninger fram mot C. Boligpolitiske virkemidler I mandatet for arbeidsgruppen er det bedt om en vurdering av hvilke boligsosiale virkemidler som kan medvirke til at flyktninger motiveres til å skaffe seg egen bolig. Oversikt over Husbankens boligpolitiske virkemidler følger saken som trykt vedlegg. Alle flyktninger gjennomgår et 2-årig introduksjonsprogram. I praksis vil flyktninger ikke være kvalifisert for det ordinære arbeidsmarkedet før programmet er gjennomført. Med et egenkapitalkrav på 20 % for kjøp av egen bolig, vil dette alternativet være svært utfordrende, også tatt i betraktning at det å komme inn i det ordinære arbeidsmarkedet i seg selv er en utfordring. For kommunen som utleier må den generelle målsettingen være å få personer over i det private utleiemarkedet. Statlig bostøtte er et godt virkemiddel for å motivere leietakere i kommunale boliger til å søke seg over i det private utleiemarkedet, hvor standarden gjennomgående er høyere. For bygging av kommunale utleieboliger, også til gruppen flyktninger, yter Husbanken tilskudd med inntil 40 % av godkjent prosjektkostnad. Tilskuddet gjelder også for kjøp av boenheter, men da forutsatt en klausulering på 20 år. Åsveien 1 er planlagt ombygd med støtte fra Husbanken. D. Økonomi status og utfordringer Investeringer i utleieboliger for flykninger, realiserte og planlagte, vil sammen med omprioritering av investeringsmidler til Skarpsnovegen 23 til fordel for kjøp av leiligheter, dekke boligbehovet fram mot Konsekvensene av disse investeringene er innarbeidet i økonomiplanen for Kommunale utleieboliger har i dag gjengs husleie, hvilket innebærer at husleienivået ligger mellom kostpris og markedspris. Dette leienivået, og lagt til grunn boligenes bokførte verdi, innebærer at boligmassen drives i driftsmessig balanse. Dette vil også gjelde for Åsvegen 1 etter ombygging. Klæbu kommune subsidierer heller ikke i nevneverdig grad framleieforhold i det private utleiemarkedet. Arbeidsgruppen anser muligheten for ytterligere leie i privatmarkedet som marginal. Dette er basert på erfaringer og den oversikt som kommunen har pr

31 Utleieboligene i Rydlandsvegen er midlertidige, og skal være avviklet innen fem år. Det vil kreves erstatningsboliger i Klæbu eller Trondheim etter tidspunktet for avvikling. Avtalen med eieren er basert på leasing. Dette innebærer en vesentlig høyere kostnad enn hva som ville vært tilfelle dersom dette hadde vært ordinære utleieboliger. Konseptet er likevel valgt på bakgrunn av et akutt behov for boliger. Husleienivået følger prinsippet om gjengs leie, hvilket innebærer at hvert leieforhold i gjennomsnitt subsidieres med ca kr pr måned. De økonomiske konsekvensene er innarbeidet i økonomiplanen for I den utarbeidede prognose vil det kun komme 60 av de 150 kommunestyret har gjort vedtak om innen utgangen av Dersom antall flyktninger øker til de vedtatte 150 med tillegg av familiegjenforeninger, vil det innebære et behov for anslagsvis 30 nye enheter (3-roms), også når man tar høyde for muligheten for ytterligere bosetting i privatmarkedet. Med en estimert snittpris på 3 mill kr innebærer det et brutto investeringsbehov på 90 mill kr utover det som er forutsatt. Siden det tar minst to år fra vedtatt bygging til et boligprosjekt er ferdigstilt, må et slikt behov dekkes ved kjøp av leiligheter, eller alternativt vurdere nye midlertidige boliger. Arbeidsgruppens oppsummering og konklusjon Basert på de signaler IMDi har gitt pr , har arbeidsgruppen lagt til grunn en prognose som ved utgangen av 2019 innebærer bosetting av 114 personer, ca 100 færre enn det arbeidsgruppen utleder av kommunestyrets vedtak. Med ombygging av Åsvegen 1, og omdisponering av investeringsmidler fra ombygging av Skarpsnovegen 23 til kjøp av leiligheter, mener arbeidsgruppen det er et tilstrekkelig antall boliger fram mot Dersom antallet øker utover dette innebærer det kjøp av boenheter/leiligheter utover det som er vedtatt i økonomiplan Vurdering Rådmannen konstaterer at utfordringen med hensyn til å skaffe tilstrekkelig antall boliger har vært stor selv om antallet flytninger har vært mindre enn forutsatt. Med de signaler som nå er kommet fra IMDi, og arbeidsgruppens prognose, registrerer rådmannen at Klæbu kommune har forutsetninger for å håndtere dette fram mot , og at dette kan gjennomføres innenfor de økonomiske forutsetningene som er fastlagt i gjeldende økonomiplan. Dersom anmodninger fra IMDi når det gjelder antall flyktninger som skal bosettes blir høyere enn vår prognose, vil det etter rådmannens oppfatning tilsi at ambisjonsnivået for bosetting av flyktninger må revurderes. Rådmannen vil i så fall komme tilbake til kommunestyret med en egen sak. Økonomiske og administrative konsekvenser Basert på prognose fram mot vil realiserte og planlagte boliger dekke behovet, og skje innenfor rammene av forutsetningene i økonomiplanen. Økes ambisjonsnivået vil det kunne innebære nye investeringer opp mot 90 mill kr som ikke er forutsatt i økonomiplanen. Spørsmålet om omdisponering av investeringsmidler fra ombygging av Skarpsnovegen 23 til kjøp av boenheter/leiligheter, vil bli tatt opp i egen sak. Saken har ingen administrative konsekvenser.

32

33

34

35

36

37 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjersti Utne Arkiv: 223 C03 Arkivsaksnr-dok.nr: 17/378-1 Fordeling av tilskudd for spilling på 17. mai Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst vedtar at tilskuddet for spilling i mai fordeles likt mellom Klæbu musikkorps og Klæbu skolemusikkorps, med kroner hver. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Det har i Klæbu kommune vært tradisjon for å yte et tilskudd til hvert av de to lokale musikkorpsene for spilling i mai. Klæbu musikkorps har fått kroner for at de spiller både på 1.mai og på 17. mai. Klæbu skolemusikkorps har fått kroner for at de spiller på 17. mai. 17.-maikomiteen har anmodet om å få en sak opp til politisk behandling i den hensikt å vurdere en jevnere fordeling av tilskuddet mellom musikkorpsene. Økonomiske og administrative konsekvenser Det er i budsjett for 2017 avsatt kroner til formålet.

38 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjersti Utne Arkiv: 223 C85 Arkivsaksnr-dok.nr: 17/ Allment kulturarbeid/kulturmidler 2017 Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst vedtar å bruke kroner på tilskudd til lokale lag og organisasjoner i Klæbu for Det er i samsvar med vedtatt budsjett kroner av budsjetterte midler tildeles direkte fra Klæbu kommune: Klæbu speidergruppe kroner Betel barnefestival kroner Klæbu revmatikerforening kroner Tanem velforening kroner Lysklett grendalag kroner Klæbu mannskor kroner Klæbu damekor kroner Øvre Nidelven kammerskor kroner Klæbu barnegospel kroner Klæbu musikkorps kroner Klæbu skolemusikkorps kroner Klæbu innebandy kroner Klæbu løpeklubb kroner Klæbu skytterlag kroner Klæbu golfklubb kroner Klæbu bryteklubb kroner Klæbu idrettslag kroner De resterende kroner fordeles likt mellom Klæbu idrettsråd og Klæbu kulturråd, som igjen skal fordele midlene på de organisasjoner de representerer. Klæbu idrettsråd vedtar fordeling av kroner blant idrettsorganisasjonene som har søkt om tilskudd av kulturmidler for Klæbu kulturråd vedtar fordeling av kroner blant sang- og musikkorganisasjonene som har søkt om tilskudd av kulturmidler for SAKSUTREDNING Saksopplysninger

39 Klæbu kommune avsetter hvert år et fast beløp til fordeling blant lokale lag og organisasjoner. For 2017 er det satt av kroner. Det er kommet inn søknader fra 17 organisasjoner i Klæbu. Alle søkerne må sende inn årsmelding, revidert regnskap og medlemslister som vedlegg til søknaden. Vurdering Forslaget fra rådmannen er basert på at hver organisasjon som søker får tildelt kroner hver. I tillegg får alle organisasjonene tildelt 50 kroner for hvert medlem som er under 20 år. Det resterende beløpet blir delt i to og gitt til fordeling av idrettsråd og kulturråd. Med bakgrunn i dette blir det foreslått følgende fordeling fra Klæbu kommune: Organisasjon Antall medlemmer Antall medlemmer under 20 år Forslag til fordeling av tilskudd Klæbu speidergruppe Betel barnefestival 2000 Klæbu revmatikerforening Tanem velforening 2000 Lysklett grendalag 2000 Klæbu mannskor Klæbu damekor Øvre Nidelven kammerskor Klæbu barnegospel Klæbu musikkorps Klæbu skolemusikkorps Klæbu innebandy Klæbu løpeklubb Klæbu skytterlag Klæbu golfklubb Klæbu bryteklubb Klæbu idrettslag Økonomiske og administrative konsekvenser Det er i budsjettet for 2017 satt av kroner til fordeling av tilskudd til lokale lag og organisasjoner.

40 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Arkiv: 614 Arkivsaksnr-dok.nr: 14/88-12 Tilstandsrapport skole Rådmannens innstilling Kommunestyret tar rapporten om tilstanden i grunnskolen i Klæbu for skoleåret 2016/2017 til etterretning. Kommunestyret støtter forslagene om videre arbeid med resultatene som kommer fram i skoleeiers vurderinger. Det legges opp til et løpende arbeid med resultatene i rapporten administrativt og politisk. Temaene i rapporten vil behandles i temamøter i utvalg for oppvekst. Tilbakemeldinger fra disse møtene vil være med å danne grunnlaget for hva som rapporteres for kommende skoleår. SAKSUTREDNING Vedlegg Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret Saksopplysninger Det er fastsatt i opplæringslova og privatskolelova at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringa. I St.meld. nr 31 ( ) framgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følge opp utviklinga av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringslova 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringa skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret. I Klæbu kommune legges den årlige rapporten fram til politisk behandling om våren. Dette gir en mulighet for å få med oppdaterte tall for det skoleåret rapporten omhandler. Arbeidet med resultatene på den enkelte skole er i gang, og kan tilbakemeldes til skoleeier. De eneste tallene som rapporteres for 2015/2016 er grunnskolepoeng og eksamen for ungdomstrinnet. Tallene om økonomi fra Kostra er fra Det er også viktig å merke seg at noen av undersøkelsene/prøvene har endret seg underveis og derfor ikke alltid er sammenlignbare over år. Der det er sammenlignbare resultater, er disse tatt med som utvikling for de årene som kan sammenlignes.

41 Når det gjelder faglige resultater, gjelder dette nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn, og eksamensresultater og grunnskolepoeng for ungdomstrinnet. For 9. trinn er ikke engelsk med. Det er viktig å vite at for lesing og regning viser resultatene noe om måloppnåelse for grunnleggende ferdigheter. I engelsk er det kompetansemål i faget som måles. Resultatene for trinnene og ferdighetene er kommentert i rapporten. Rapporten viser at elever i Klæbu har gode resultater på nasjonale prøver. Det er framgang i grunnskolepoeng for ungdomstrinnet. Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever, som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Vurdering Rapporten om grunnskolen gir viktig informasjon til skoleeier om tilstanden på noen områder i grunnskolen i Klæbu. Det viktigste er likevel den kunnskapen hver enkelt skole har om resultatet av det arbeidet som gjøres. Rapporten gir også en indikasjon på hvilke områder som er grunnlag for diskusjoner, og forslag til vedtak om forbedringstiltak. I de tilfeller resultatene er gode, kan det fortelle at en er på rett vei og gir grunnlag for å forsterke god praksis. Rapporten viser at det gjøres mye godt læringsarbeid i skolene i Klæbu. Elever i Klæbu har meget gode resultater på nasjonale prøver. Dette både når vi ser på utviklinga over tid og når vi sammenligner resultatene med andre kommuner og hele landet. Det er også gledelig med den positive utviklinga når det gjelder grunnskolepoeng. Det må i arbeidet framover legges vekt på å styrke samarbeidet med videregående opplæring når det gjelder frafallsproblematikk. Det arbeidet som er i gang med fokus på skolebasert kompetanseutvikling med utgangspunkt i arbeidet med vurdering for læring og lokalt arbeid med læreplanene i fag, mener rådmannen vil bidra til elevenes motivasjon og mestring. Det fokuset skolene i Klæbu har og har hatt på arbeidet med læringsmiljøet, er også med på å støtte opp under læringsarbeidet og sikre gode resultater. Rapporten viser at Klæbu har framgang når det gjelder lærertetthet. Dette påvirker positivt mulighetene for tidlig innsats og tilpassa opplæring. Man ser det spesielt ved at lærertettheten i ordinær undervisning har økt. Det gjøres et aktivt lokalt arbeid for å styrke den ordinære undervisninga slik at det reduserer behovet for enkeltvedtak. Økonomiske og administrative konsekvenser Rapporten har ingen direkte økonomiske konsekvenser. Den gir kunnskap om at Klæbu fortsatt er blant de kommunene i landet som har lave kostnader per elev. Rapporten gir administrasjonen kunnskap om arbeidet i skolene. Dette vil være med i det kompetanse- og utviklingsarbeidet som foregår i Klæbu på skoleområdet. Samtidig gir det muligheter til å følge opp arbeidet med resultatene på den enkelte skole.

42

43 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret

44 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for grunnskolen Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Lovkravet Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen. Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor benytte andre kilder for datainnhenting på dette området. Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller personopplysningsloven. Side 2 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

45 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Læringsmiljø Elevundersøkelsen Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Deltakelse i elevundersøkelsen Resultater Nasjonale prøver 5. trinn Nasjonale prøver ungdomstrinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Nasjonale prøver - fritatt og ikke deltatt engelsk Nasjonale prøver - fritatt og ikke deltatt - lesing Nasjonale prøver - fritatt og ikke deltatt regning Ressurser - Undervisningspersonell Ressurser - Økonomi Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon Side 3 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

46 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 1. Sammendrag Rapporten skal gi et et godt bilde av tilstanden for grunnskolene i Klæbu skoleåret 2016/2017. Indikatorene på elevenes læringsutbytte viser jevnt over gode resultater. Det er framgang på flere indikatorer som sier noe om elevenes læringsmiljø. Rapporten vil vise at det også er områder som vektlegges spesielt framover og der det er rom for forbedringer. Denne rapporten viser resultater på skole- eller kommunenivå. Når skolene går inn og vurderer resultatene, kan de vurdere resultater på elev og klassenivå. Skolene har gode oppfølgingsrutiner for hvordan de vurderer og arbeider med resultatene på skolenivå. En premiss for arbeidet på skolenivå er at arbeidet med resultatene skal bidra til økt kunnskap og kvalitetsforbedring. Hovedfunn: Elevtallet i Klæbu har noen variasjoner For inneværende år er det en økning i elevtallet på ungdomstrinnet. Dette har økt antall klasser. Det har vært en positiv utvikling når det gjelder lærertetthet. Resultatene på nasjonale prøver viser et høyt nivå på grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk på 5. trinn. Resultatene for 8. trinn har en større variasjon fra år til år. Det legges opp til et samarbeid barnetrinn og ungdomstrinn i analyse av resultatene. Vi har i år en høy prosent på 10. trinn som melder om at de opplever mobbing oftere enn to til tre ganger i måneden. Dette er saker som er kjent for ungdomsskolen og som det arbeides med. Vi merker oss framgang på meldt støtte fra lærerne, vurdering for læring, elevdemokrati og medvirkning. Spesielt stor framgang for ungdomstrinnet. Side 4 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

47 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning Indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og på de trinn de underviser. Klæbu kommune skoleeier Elevtall fordelt på periode Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 80,2 76,7 79,0 79,5 85,8 Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 100,0 100,0 100,0 100,0 98,3 Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Når det gjelder elevtallet er det en økning av elever på ungdomstrinnet, men en nedgang på barnetrinnet. Denne trenden vil fortsette neste skoleår. Fra neste skoleår vil det være fire klasser på alle trinn i ungdomsskolen. Det er Sørborgen skole som har størst endring i elevtallet for inneværende år. Det samla elevtallet i kommunen er fortsatt høyt i forhold til samla befolkning. I underkant av hver sjette innbygger i Klæbu er elev i grunnskolen. Side 5 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

48 Kan inneholde data under publiseringsgrense Lærertetthet Lærertetthet trinn og trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt, mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk 2017 Side 6 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

49 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Indikator og nøkkeltall Lærertetthet trinn Klæbu kommune skoleeier 14,2 14,6 14,4 14,4 13,4 Kommunegruppe 11 11,5 11,7 11,5 11,9 11,8 Sør-Trøndelag fylke 13,4 13,4 13,4 13,7 13,5 Nasjonalt 13,1 13,3 13,4 13,4 13,4 Lærertetthet trinn Klæbu kommune skoleeier 13,9 14,5 15,1 15,8 14,0 Kommunegruppe 11 13,5 13,6 13,3 13,4 13,1 Sør-Trøndelag fylke 15,0 14,5 14,6 14,3 14,0 Nasjonalt 14,6 14,3 14,3 14,2 14,2 Lærertetthet i ordinær undervisning Klæbu kommune skoleeier 16,5 16,9 17,3 17,5 16,0 Kommunegruppe 11 15,1 15,3 14,9 15,5 15,4 Sør-Trøndelag fylke 17,1 17,0 16,7 17,1 17,0 Nasjonalt 17,0 17,0 17,0 16,9 17,0 Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Lærertetthet, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Klæbu kommune har over flere år hatt svært lav lærertetthet. Her kan vi for 2016/2017 se en framgang. Det har vært et mål å øke lærertettheten spesielt på de laveste trinnene. Her har sentrale midler til økt lærertetthet bidratt. En annen faktor som spiller inn er at hver klasse/gruppe på barnetrinnet har fått noen færre elever. Økt elevtall på ungdomstrinnet har ført til deling i flere klasser. Dette påvirker lærertettheten. Skoleeier vil følge opp tiltak for økt lærertetthet spesielt for trinn i tråd med sentrale føringer. Side 7 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

50 Kan inneholde data under publiseringsgrense Læringsmiljø Elevundersøkelsen Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Mobbet av andre elever på skolen: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbet av andre elever på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet av andre elever på skolen og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes av andre elever på skolen. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Andel elever som har blitt mobbet av andre elever på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent): Se eget diagram. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbet av andre elever på skolen hvor lav verdi er positivt og andel som er i prosent. Side 8 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

51 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk 7. trinn Side 9 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

52 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Fordelt på periode 7. trinn Klæbu skoleeier geografisk kommune Sammenlignet 10. trinn Side 10 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

53 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 11 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

54 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Fordelt på periode 10. trinn Skoleeiers egenvurdering Elevene i Klæbu scorer høyt på de faktorene som er viktige for elevenes læring; støtte fra lærerne, vurdering for læring, læringskultur, elevdemokrati og medvirkning. Det er fortsatt opplevelsen av mestring det må arbeides spesielt med. Side 12 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

55 Kan inneholde data under publiseringsgrense Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen elever på skolen som har blitt mobbet av andre elever viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere av andre elever. Andelen elever som opplever mobbing på skolen av andre elever er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. I Klæbu blir tallene for hver skole behandlet i elevråd, FAU og skolemiljøutvalg. Tallene vurderes av elever og lærere i fellesskap. Resultatene drøftes på kommunalt ledernivå. Elevene må forstå spørsmålene og aktivt involveres i resultatene. Klæbu kommune skoleeier 7. trinn sammenlignet geografisk Indikator og nøkkeltall Andel elever som har blitt mobbet av andre elever på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Klæbu kommune skoleeier 4,9 6,0 5,5 Kommunegruppe 11 5,8 5,1 5,0 6,0 Sør-Trøndelag fylke 5,3 5,6 4,9 6,9 Nasjonalt 5,3 4,7 4,5 5,5 Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent), Offentlig, Trinn 7, Begge kjønn Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk e Indikator og nøkkeltall Andel elever som har blitt mobbet av andre elever på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Klæbu kommune skoleeier 2,9 0,0 8,3 Kommunegruppe 11 6,2 4,3 4,2 5,0 Sør-Trøndelag fylke 5,3 5,2 4,2 5,2 Nasjonalt 5,0 4,7 4,2 5,1 Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent), Offentlig, Trinn 10, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Prosentandelen som svarer at de har blitt mobbet 2-3 ganger i måneden er for høy. Skolene har gjennom at de lokalt vurderer hvert enkelt spørsmål et godt grunnlag for å avdekke om det som er meldt i elevundersøkelsen ikke er kjent for skolen, og hvilke tiltak som må settes i verk. Målet er å jobbe forebyggende slik at elever kan oppleve en skole fri for krenkelser og mobbing. Side 13 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

56 Kan inneholde data under publiseringsgrense Deltakelse i elevundersøkelsen Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Indikator og nøkkeltall Andel påmeldte som har deltatt i undersøkelsen 2013-> (grunnskole) Klæbu kommune skoleeier 95,7 97,6 93,5 94,9 Kommunegruppe 11 93,3 91,0 92,2 91,2 Sør-Trøndelag fylke 92,2 92,0 93,3 92,1 Nasjonalt 93,6 92,1 92,3 92,8 Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Deltakelse i elevundersøkelsen, Offentlig, Trinn 7, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Det er positivt at vi har høy deltakelse på elevundersøkelsen. Dette gir godt grunnlag for å vurdere resultatene.undersøkelsen Side 14 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

57 Kan inneholde data under publiseringsgrense Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. Klæbu kommune har som målsetting at resultatene fra nasjonale prøver skal brukes av skolene for forbedring av praksis og for arbeid med elevenes læringsutbytte. Resultatene skal brukes i arbeidet med den enkelte elev, klassen, trinnet og hele skolen. Resultatene blir også drøftet og analysert i felles ledermøter. Grunnlaget for dette arbeidet er å finne fram til god praksis som påvirker resultatene positivt. Side 15 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

58 Kan inneholde data under publiseringsgrense Nasjonale prøver 5. trinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: Om regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. finne informasjon forstå og tolke reflektere over og vurdere tekstens form og innhold De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 16 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

59 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier nasjonale prøver 5. trinn sammenlignet geografisk Klæbu kommune skoleeier nasjonale prøver 5.trinn utvikling Side 17 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

60 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier 5.trinn -lesing sammenlignet geografisk Klæbu kommune skoleeier 5. trinn - regning sammenlignet geografisk Side 18 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

61 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier 5. trinn - engelsk sammenlignet geografisk Skoleeiers egenvurdering Når det gjelder nasjonale prøver for 5. trinn, har Klæbu kommune gode resultater over flere år. Snittet er høyt. Det gjelder alle de tre områdene: grunnleggende ferdigheter i regning og lesing og kompetansemål i faget engelsk. Det som er mest gledelig er at det blir stadig færre elever på det laveste mestringsnivået og flere på mestringsnivå 3. Målet framover må være å løfte enda flere fra mestringsnivå 1og 2 til nivå 3 i lesing og engelsk. Side 19 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

62 Kan inneholde data under publiseringsgrense Nasjonale prøver ungdomstrinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: finne informasjon forstå og tolke reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 20 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

63 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier nasjonale prøver 8.trinn sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 21 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

64 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier nasjonale prøver 8. trinn utvikling Klæbu kommune skoleeier 8. trinn - lesing Sammenlignet geografisk Side 22 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

65 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier 8. trinn - regning Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 23 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

66 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier 8. trinn - engelsk Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 24 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

67 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier nasjonale prøver 9. trinn Sammenlignet geografisk Klæbu kommune skoleeier nasjonale prøver 9. trinn utvikling Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 25 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

68 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier 9. trinn - lesing Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 26 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

69 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier 9. trinn - regning Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Resultatene for ungdomstrinnet varierer dette året mellom resultatene for 8. og 9. trinn i lesing og regning som måles på begge trinn, engelsk bare for 8. trinn. For mange av elevene er på de laveste mestringsnivåene på 8. trinn. Målet er å løfte flere til mestringsnivå 4 og 5. Resultatene for 9. trinn er svært gode. Både snittet og fordeling av resultatene på mestrngsnivåene er slik vi ønsker de skal være. Få elever på mestringsnivå 1 og 2, mange på 4 og 5. Side 27 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

70 Kan inneholde data under publiseringsgrense Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Side 28 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

71 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Side 29 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

72 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig eierform Skoleeiers egenvurdering Ut fra resultatene på eksamen over de siste år ser en god framgang på resultatene i engelsk og matematikk. Det må arbeides med å finne forbedringsområder for eksamen i norsk skriftlig. Skolen må analysere om resultatene skyldes arbeidet med kompetansemålene i norskfaget eller forberedelsen til skriftlig eksamen. Forholdet mellom standpunktkarakter og eksamen må analyseres. Side 30 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

73 Kan inneholde data under publiseringsgrense Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Klæbu kommune skoleeier sammenlignet geografisk utvikling Indikator og nøkkeltall Grunnskolepoeng, gjennomsnitt Klæbu kommune skoleeier 39,4 39,6 39,3 40,0 40,9 Kommunegruppe 11 39,8 39,9 39,8 40,2 40,7 Sør-Trøndelag fylke 39,7 39,5 40,1 40,7 41,0 Nasjonalt 39,9 40,0 40,3 40,7 41,1 Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Grunnskolepoeng, Offentlig, Trinn 10, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Målet for arbeidet med karakterer sammen med annet vurderingarbeid er at elevene skal forstå grunnlaget for vurdering. Dette er kjernen i arbeidet som foregår lokalt med vurdering for læring. Det skal være en god sammenheng mellom resultatene og elevenes læring. Dette gjøres både gjennom formell vurdering med karakterer og vurdering underveis som skal fremme elevenes læring. Det som kommer til uttrykk gjennom grunnskolepoeng er snittet av sluttvurderinger som bygger på kompetansemålene i læreplanen. Det viktigste arbeidet er ved gode underveisvurderinger, å motivere elever til å delta i egen læring for å oppnå best mulig resultater for den enkelte. Side 31 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

74 Kan inneholde data under publiseringsgrense Nasjonale prøver - fritatt og ikke deltatt engelsk Klæbu kommune skoleeier 5. trinn engelsk fritatt og ikke deltatt Indikator og nøkkeltall Klæbu kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Sør-Trøndelag Nasjonalt fylke Engelsk, fritatt 5,7 4,9 4,0 4,9 Engelsk, ikke deltatt 1,9 2,4 1,9 1,6 Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver - fritatt og ikke deltatt engelsk, Offentlig, , Trinn 5, Begge kjønn Klæbu kommune skoleeier 8. trinn fritatt og ikke deltatt Indikator og nøkkeltall Klæbu kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Sør-Trøndelag Nasjonalt fylke Engelsk, fritatt 1,9 2,8 1,9 2,9 Engelsk, ikke deltatt 0,0 2,2 1,9 1,5 Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver - fritatt og ikke deltatt engelsk, Offentlig, , Trinn 8, Begge kjønn Nasjonale prøver - fritatt og ikke deltatt - lesing Klæbu kommune skoleeier 5. trinn lesing fritatt og ikke deltatt Indikator og nøkkeltall Klæbu kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Sør-Trøndelag Nasjonalt fylke Lesing, fritatt 1,9 4,9 3,4 4,9 Lesing, ikke deltatt 1,9 2,0 1,7 1,4 Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver - fritatt og ikke deltatt - lesing, Offentlig, , Trinn 5, Begge kjønn Klæbu kommune skoleeier 8. trinn lesing fritatt og ikke deltatt Indikator og nøkkeltall Klæbu kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Sør-Trøndelag Nasjonalt fylke Lesing, fritatt 4,8 2,9 1,7 2,8 Lesing, ikke deltatt 1,0 1,5 1,9 1,3 Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver - fritatt og ikke deltatt - lesing, Offentlig, , Trinn 8, Begge kjønn Klæbu kommune skoleeier 9. trinn fritatt og ikke deltatt Indikator og nøkkeltall Klæbu kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Sør-Trøndelag Nasjonalt fylke Lesing, fritatt 8,1 3,2 2,9 3,5 Lesing, ikke deltatt 1,2 2,3 2,7 1,7 Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver - fritatt og ikke deltatt - lesing, Offentlig, , Trinn 9, Begge kjønn Side 32 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

75 Kan inneholde data under publiseringsgrense Nasjonale prøver - fritatt og ikke deltatt regning Klæbu kommune skoleeier 5. trinn regning fritatt og ikke deltatt Indikator og nøkkeltall Klæbu kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Sør-Trøndelag Nasjonalt fylke Regning, fritatt 1,9 4,2 3,1 4,1 Regning, ikke deltatt 2,8 1,5 1,8 1,5 Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver - fritatt og ikke deltatt regning, Offentlig, , Trinn 5, Begge kjønn Klæbu kommune skoleeier 8. trinn regning fritatt og ikke deltatt Indikator og nøkkeltall Klæbu kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Sør-Trøndelag Nasjonalt fylke Regning, fritatt 3,8 2,3 2,6 Regning, ikke deltatt 1,0 1,4 1,4 Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver - fritatt og ikke deltatt regning, Offentlig, , Trinn 8, Begge kjønn Klæbu kommune skoleeier 9. trinn fritatt og ikke deltatt Indikator og nøkkeltall Klæbu kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Sør-Trøndelag Nasjonalt fylke Regning, fritatt 8,1 3,0 3,2 Regning, ikke deltatt 3,5 2,3 2,1 Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver - fritatt og ikke deltatt regning, Offentlig, , Trinn 9, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Det er strenge retningslinjer for hvilke elever som skal være fritatt for nasjonale prøver. Eleven skal ha spesialundervisning, særskilt norskopplæring og foreldre skal samtykke. Det er ingen automatikk i at vedtak om spesialundervisning skal føre til fritak. Dette skal være grunnlag for individuell vurdering, og det fattes enkeltvedtak. Skolen har i noen tilfelle høye tall for fritak, men lave tall for ikke deltatt. Grunnlaget for fritak blir grundig drøftet av skolen i samarbeid med eleven og foreldrene i hvert enkelt tilfelle. Statistikk for utvikling over år er ikke tatt med. Denne viser tydelige variasjoner fra år til år og som skolene dokumenterer når det gjelder elever som ikke har utbytte av å delta. Side 33 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

76 Kan inneholde data under publiseringsgrense Ressurser - Undervisningspersonell Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk utvikling 2012/13-016/17 Indikator og nøkkeltall Antall elever per årsverk til undervisning Klæbu kommune skoleeier 13,0 13,4 13,3 13,5 12,2 Kommunegruppe 11 11,1 11,1 10,9 11,2 11,0 Sør-Trøndelag fylke 12,7 12,5 12,4 12,5 12,3 Nasjonalt 12,3 12,3 12,3 12,3 12,3 Antall elever per assistentårsverk i undervisningen Klæbu kommune skoleeier 94,7 67,2 66,9 60,9 57,0 Kommunegruppe 11 63,8 63,6 65,5 64,3 61,9 Sør-Trøndelag fylke 86,1 82,8 83,1 80,8 75,4 Nasjonalt 75,9 75,2 76,4 75,1 72,0 Antall assistentårsverk per hundre lærerårsverk Klæbu kommune skoleeier 12,3 17,9 17,5 19,7 19,2 Kommunegruppe 11 15,3 15,5 14,9 15,6 15,9 Sør-Trøndelag fylke 12,9 13,2 13,2 13,8 14,5 Nasjonalt 14,2 14,4 14,3 14,6 15,1 Lærertetthet trinn Klæbu kommune skoleeier 14,2 14,6 14,4 14,4 13,4 Kommunegruppe 11 11,5 11,7 11,5 11,9 11,8 Sør-Trøndelag fylke 13,4 13,4 13,4 13,7 13,5 Nasjonalt 13,1 13,3 13,4 13,4 13,4 Lærertetthet trinn Klæbu kommune skoleeier 13,9 14,5 15,1 15,8 14,0 Kommunegruppe 11 13,5 13,6 13,3 13,4 13,1 Sør-Trøndelag fylke 15,0 14,5 14,6 14,3 14,0 Nasjonalt 14,6 14,3 14,3 14,2 14,2 Lærertetthet i ordinær undervisning Klæbu kommune skoleeier 16,5 16,9 17,3 17,5 16,0 Kommunegruppe 11 15,1 15,3 14,9 15,5 15,4 Sør-Trøndelag fylke 17,1 17,0 16,7 17,1 17,0 Nasjonalt 17,0 17,0 17,0 16,9 17,0 Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Ressurser - Undervisningspersonell, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Side 34 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

77 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleeiers egenvurdering Lærertettheten har økt fra 2015/2016 til 2016/2017. Dette har sammenheng både med nasjonal satsing trinn, ungdomstrinnet deling av et trinn i fire klasser/grupper, samt politiske prioriteringer. Det mest gledelige er at arbeidet med å styrke ordinær undervisning slik at flere elever blir inkludert i ordinær undervisning, ser ut til å virke. Det er på dette området Klæbu nå ligger under nasjonalt nivå. Det som gir grunn til bekymring er den høye andelen assistentårsverk i skolen sammenlignet med andre. Når en ser på utviklinga fra 2011 til 2015, tilsier det ei økning i antall assistenter per lærerårsverk Ressurser - Økonomi Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk utvikling Indikator og nøkkeltall Driftsutgifter per elev Klæbu kommune skoleeier Kommunegruppe Sør-Trøndelag fylke Nasjonalt Lønnsutgifter per elev Klæbu kommune skoleeier Kommunegruppe Sør-Trøndelag fylke Nasjonalt Prosentandel lønnsutgifter av totale utgifter Klæbu kommune skoleeier 86,6 86,4 85,2 84,2 85,0 Kommunegruppe 11 81,1 81,4 82,0 82,7 83,3 Sør-Trøndelag fylke 80,9 80,8 81,2 82,5 82,6 Nasjonalt 78,9 80,0 80,3 81,1 81,2 Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev Klæbu kommune skoleeier Kommunegruppe Sør-Trøndelag fylke Nasjonalt Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev Klæbu kommune skoleeier Kommunegruppe Sør-Trøndelag fylke Nasjonalt Side 35 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

78 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Ressurser - Økonomi, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Klæbu kommune har fortsatt lave driftsutgifter per elev i nasjonal sammenheng. En høyere prosentandel av utgiftene i Klæbu går til lønnsutgifter. Lønnsutgifter per elev utvikler seg positivt med tanke på målet om økt lærertetthet. Selv om det ikke går fram av tabellen her, er Klæbu nå på linje med Trondheim når det gjelder driftsutgifter per elev. Side 36 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

79 Kan inneholde data under publiseringsgrense Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk utvikling Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Klæbu kommune skoleeier 97,9 97,1 97,9 98,9 98,8 Kommunegruppe 11 97,4 98,1 98,1 98,3 98,7 Sør-Trøndelag fylke 98,3 98,6 Nasjonalt 97,7 97,8 97,9 98,0 98,1 Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering En høy andel av elevene fra Klæbu registreres i videregående skole. Men frafallet i videregående skole er høyt, også for elever fra Klæbu. Skoleeier har årlige møter med fylkeskommunen for å analysere tall, vurdere forhold ved overgangen og finne gode forbyggende tiltak. Det er ei utfordring at elever fra Klæbu blir spredt til mange forskjellige skoler i omkringliggende kommuner. Det ser ut som små skoler i lokalsamfunn har høyere gjennomføringsgrad. Det legges mye arbeid i overgangen Et av områdene som er viktig å jobbe med er å hjelpe elevene å ta gode og realistiske valg. Side 37 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

80 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 3. System for oppfølging (internkontroll) Bakgrunn Skoleeiers plikt til å utarbeid årlige rapporter om tilstanden i opplæringa er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle kravet til system for internkontroll. jf opplæringslova andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Innhold i et internkontrollsystem Et internkontrollsystem retter seg både mot skolens produksjon av tjenester samt kontroll av lovligheten av de handlinger som er foretatt. Følgende komponenter inngår i et internkontrollsystem: 1. Forståelse for hvilke krav som stilles og en klar ansvarsfordeling. 2. Overvåking slik at eventuelle brudd fanges opp. 3. Oppfølging slik at eventuelle brudd korrigeres. Klæbu kommune har etablert et webbasert kvalitetsvurderingssystem bestående av et oversiktsbasert kunnskaps- og oppslagsverk for de enkelte skoler, skoleeier, rådmann og andre aktuelle samarbeidsaktører. Systemet er bygd opp som et årshjul, hvor den helhetlige samhandlingstrukturen mellom skolene, rådmannen og skoleeier synliggjøres. Årshjulet er delt i 2 nivåer med tema: 1. Vurderings- og resultatoppfølging 2. Kvalitetsvurderingsarbeid Kvalitetsvurderingssystemet inneholder oversikt over: * Klæbu kommune sitt delegeringsreglement * Aktuelle maler, retningslinjer og juridiske henvisninger Systemet oppdateres og vedlikeholdes på rådmannsnivå. Side 38 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

81 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 4. Konklusjon Klæbu kommune vil følge opp de lokale målene som er satt i rapporten. Skolene har i sitt arbeid sentrale føringer for sitt arbeid med elevenes læringsutbytte. Dette er et kontinuerlig arbeid som danner grunnlaget for daglig arbeid, kompetanseheving og utvikling i skolene. Satsingsområder vil viderføres fra tidligere: 1. Arbeidet med et godt læringsmiljø 2. Vurdering for læring som innbefatter lokalt arbeid med læreplanen Overordnet dette er at kompetanseutvikling skal være skolebasert. All forskning viser at skal en oppnå utvikling og endring av praksis, må arbeidet skje lokalt på den enkelte skole og være kollektiv i den forstand at alle deltar. Arbeidet med elevene sitt læringsmiljø vil også innbefatte å implementere praksis av regelverket i nytt kapittel 9a i opplæringslova. Side 39 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Klæbu kommune mai 2017

82 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Arkiv: A11 &00 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/54-4 Revidering av SFO-vedtekter Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar det framlagte forslaget til nye vedtekter for de kommunale skolefritidsordningene i Klæbu. SAKSUTREDNING Vedlegg Forslag til nye vedtekter for Klæbu kommunale skolefritidsordninger. Saksopplysninger Vedtektene for de kommunale skolefritidsordningene (SFO) ved Sørborgen og Tanem skoler ble vedtatt av kommunestyret I behandling av sak om SFO og organisering av tilbudet, ble det gjort vedtak om å innføre ei moderasjonsordning i foreldrebetaling basert på foreldres/foresattes inntekt. Dette er ei vesentlig opplysning for foreldre som søker plass for sine barn. Mulighet for redusert betaling, kan gi flere barn mulighet for å delta i ordninga med SFO. Det er tatt inn informasjon om dette i vedtektene. I punkt 7, om betaling for opphold, prikkpunkt fem, opplyses det om muligheten for å søke om redusert betaling, og hvor det finnes informasjon om ordninga. Punkt 9 er endret til å gjelde ordensreglement for SFO. Dette er ikke tidligere omtalt i vedtektene. Det skal utarbeides eget ordensreglement for skolefritidordninga. Skolens ordensreglement gjelder bare i skoletida og ikke for det frivillige tilbudet i SFO. Kapittel 9a gjelder også for SFO. Punkt 10 er endret for å gi rådmannen mulighet for endring av vedtektene ved behov for mindre endringer. Vurdering Vedtektene skal nå være i tråd med sentrale bestemmelser om SFO-ordninger, og i tråd med gjeldende kommunale vedtak. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen økonomiske og administrative konsekvenser. Å innføre ei moderasjonsordning for foreldrebetaling har en økonomisk konsekvens. Men dette kommer som en følge av et annet politisk vedtak, ikke et vedtak om endringer i vedtektene.

83 VEDTEKTER FOR KLÆBU KOMMUNALE SKOLEFRITIDSORDNING SØRBORGEN SKOLE TANEM SKOLE Revidert av kommunestyret

84

85 VEDTEKTER FOR KLÆBU KOMMUNALE SKOLEFRITIDSORDNINGER 1 Hjemmel Skolefritidsordningene(SFO) ved Sørborgen og Tanem skoler drives i samsvar med retningslinjene fastsatt i opplæringslovas 13-7 og vedtak i Klæbu kommunestyre. 2 Definisjon og formål Skolefritidsordningene er et tilrettelagt leke-, kultur- og fritidstilbud for barn på trinn og for barn med særskilte behov på trinn. Ordninga skal tilrettelegges slik at barn lærer å ta ansvar for seg selv og andre, og at de ressurser barn representerer blir synliggjort og tatt i bruk i nærmiljøet. Skolefritidsordningene skal fremme barns egen kultur. 3 Administrasjon Skolefritidsordningene er administrativt underlagt enhetslederne ved Sørborgen skole og Tanem skole. 4 Bemanning Skolefritidsordninga har ei bemanning av personale med ulik utdanning og yrkesbakgrunn, slik at det samla sett kan gis et tilbud i samsvar med målsettinga for ordninga, som er å legge til rette for omsorg, tilsyn og aktiviteter tilpasset barnas alder, funksjonsnivå og interesser. Ordningene har ei grunnbemanning på en voksen per 15 barn. 5 Åpningstider/ferieordninger Skolefritidsordningene har ordinær åpningstid fra kl til kl , med muligheter for utvidet åpningstid mot betaling. Organisering av tilbudet vedtas av kommunestyret. Det gis tilbud om fem ulike ordninger. Mini Bruk av SFO hver dag fram til Midi Bruk av SFO hver dag fram til Maxi 3, 4 eller 5 dager Bruk av SFO hele dager i angitt antall dager Personalet i skolefritidsordningene har 5 planleggingsdager i løpet av skoleåret. SFO er da stengt. Planleggingsdagene legges på skolenes fridager. Skolefritidsordningene holdes stengt mellom jul og nyttår, samt julaften, onsdag før skjærtorsdag og uke 28, 29 og Søknader/oppsigelse av plassen Alle barn ( årstrinn) og eldre barn med særskilte behov (5.-7.årstrinn) kan søke plass i skolefritidsordninga ved den skolen de tilhører. Det søkes elektronisk. Skjema finnes på kommunens hjemmeside. Søknad om plass fremmes i vårhalvåret. Enkeltsøknader mottas også i løpet av skoleåret.

86 Ved tildeling av plass gjelder plassen til den skriftlig sies opp. Tildeling skjer dersom det er ledig plass innenfor de vedtatte økonomiske rammer for ordninga. Oppsigelse av plassen må skje skriftlig fra foreldre/foresatte til skolens ledelse. Dette gjøres i det elektroniske søknadssystemet. Oppsigelsestida er to måneder. Det betales for hele oppsigelsestida. Barnet beholder plassen inntil den skriftlig blir sagt opp eller når barnet begynner på 5. årstrinn. Når særlige grunner taler for det, kan det tas imot barn for kortere perioder. 7 Betaling for opphold Kommunestyret fastsetter hvert år satser for opphold i skolefritidsordningene. Som regel fra 1. januar hvert år. Prisene for de ulike ordningene finnes i gebyrregulativet. Det betales for 11 måneder per år. Betaling for kost kommer i tillegg til kontingenten. Det betales ved sykdomsfravær. Det er søskenmoderasjon. Det er 30% reduksjon i betaling for den med minst plass. Det kan søkes om redusert foreldrebetaling basert på husholdningens samla inntekt. Søknadsskjema og informasjon finnes på kommunens hjemmeside. Krav om betaling sendes ut per post med frist den 20. i hver måned. Dersom betaling ikke finner sted innen fristen den 20., sendes purring med påfølgende inkassovarsel, og det blir beregnet 12% renter. Dersom betaling fortsatt uteblir, går saken til inkasso. Det blir sendt et inkassovarsel. Ved manglende betaling innen forfallsdato for 2 måneder, sendes oppsigelse av plassen. Oppsigelsestiden er 1 måned. Dersom betaling fortsatt ikke finner sted den 20. i oppsigelsesmåneden, mister barnet plassen fra den 1. i neste måned. Plassen i skolefritidsordninga betales fra den dato plassen tilbys familien. Unntak fra regelen er når barnet får plass ved skoleårets start 1. august. Da betales det slik: Ved tilbud mellom den 1. og 14. i måneden betales hel månedlig kontingent Ved tilbud fra den 15. i måneden betales halv månedlig kontingent. 8 Fritak for betaling ved langvarig fravær på grunn av sykdom Når barnet på grunn av sykdom har fravær på mer enn 1 måned sammenhengende, kan det etter søknad gis fritak for betaling av kontingent og kost. Sykdomsperioden må dokumenteres med erklæring fra lege. 9 Ordensreglement Ordensreglementet for SFO fastsettes lokalt med utgangspunkt i skolens ordensreglement og bestemmelsene i opplæringslovas kapittel 9a. Bestemmelser om sanksjoner kan ikke gjelde SFO. 10 Gyldighet Vedtektene kan revideres av rådmannen ved mindre endringer.

87

88 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Arkiv: A11 &00 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/381-9 Nye barnehagevedtekter Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar det framlagte forslaget til nye vedtekter for de kommunale barnehagene i Klæbu. Ved endring av loven eller forskriften gis rådmannen fullmakt til å revidere vedtektene. SAKSUTREDNING Vedlegg Forslag til nye vedtekter for de kommunale barnehagene i Klæbu. Saksopplysninger Kommunestyret vedtok vedtekter for de kommunale barnehagene i Klæbu. I barnehageloven 7 fjerde avsnitt slås det fast at barnehageeieren skal fastsette barnehagens vedtekter. For kommunale barnehager vil dette være kommunestyret. Det er stadige endringer i loven og forskriftene til denne. Det er tatt inn bestemmelser i gjeldende vedtekter som ikke lenger er gjeldende. Det tas nå inn i vedtektene en bestemmelse om at mindre endringer i samsvar med endringer i loven og forskriftene, kan gjøres av rådmannen. Det er tatt inn en lenke til Utdanningdirektoratet om bestemmelsene om reduksjon i foreldrebetaling. Ordninger for reduksjon er ikke lenger detaljert beskrevet i vedtektene. Det er i denne bestemmelsen det blir gjort flest endringer og med korte frister for ikrafttredelse. Vurdering Utkast til nye vedtekter er gjennomarbeidet og skal være i tråd med nasjonale lover og forskrifter. Vedtak fattet av Klæbu kommune er innarbeidet i vedtektene. Vedtektene innholder alle vesentlige opplysninger av betydning for foreldre/foresatte sitt forhold til barnehagen. Økonomiske og administrative konsekvenser Vedtak om endring av vedtektene har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

89 Vedtekter for kommunale barnehager i Klæbu Vedtatt av kommunestyret Alle barnehager skal i henhold til barnehageloven ha vedtekter. Det er barnehagens eier som fastsetter vedtektene, og disse skal ha opplysninger som er av betydning for foresatte sitt forhold til barnehagen. Mindre endringer av vedtektene, i samsvar med endringer i lov eller forskrift, kan gjøres av rådmannen. 1. Eierforhold Klæbu kommune eier/leier lokaler for de kommunale barnehagene, og står ansvarlig for driften. 2. Formål Barnehagene skal drives i samsvar med barnehageloven og forskriftene til loven. I tillegg kommer kommunale vedtak og plan for den enkelte barnehage. Barnehagelovens 1 fastsetter barnehagens formål og innhold: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. 3. Opptak -- klagerett oppsigelse Barn som fyller ett år senest innen utgangen av november det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra den måneden de fyller ett år, i samsvar med denne loven med forskrifter. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt ( 12a i barnehageloven). Det kan gjøres lokale vedtak som utvider retten til plass. Dette blir annonsert på kommunens hjemmeside ved opptak. 3.1 i henhold til 12 i barnehageloven skal det være en samordna opptaksprosess i kommunen. Det er barnehagens vedtekter som definerer opptakskrets og opptakskriterier. 3.2 For de kommunale barnehagene er opptakskretsen barn bosatt i Klæbu.

90 3.3Hovedopptak av barn til ledige plasser skjer etter søknad, med søknadsfrist 15.mars. Det samme gjelder barn som ønsker overflytting til en annen barnehage. 3.4 Opptak skjer etter søknad på fastlagt skjema. Opptaket foretas av rådmannen, etter innstilling av opptakskomiteen som består av styrerne i barnehagene. Plassene fordeles til barn bosatt i Klæbu kommune ved oppstart. Ytterligere opptak foretas løpende etter søknad på fastsatt skjema. Barnehageåret varer fra 1. august til 31. juli påfølgende år. Søkere som får avslag på søknad om barnehageplass, må sende ny søknad om opptak til neste barnehageår. 3.5 Barnehageplass tildeles etter følgende opptakskriterier i prioritert rekkefølge: Barn med nedsatt funksjonsevne, jfr barnehageloven 13. (Dokumentasjon kreves.) Når det gjelder barn med nedsatt funksjonsevne vurderes det hvor kommunen kan gi det beste tilbudet. Barn som det er fattet vedtak om etter lov om barneverntjenester 4-12 og 4-4, annet og fjerde ledd. I de tilfellene der det blir spørsmål om prioritering mellom barnehager, gjelder følgende kriterier i prioritert rekkefølge: 1. Siste år før skolestart. 2. Barn fra familier der foresatte er minoritetsspråklige. 3. Barn fra familier med store belastninger på grunn av sykdom eller andre forhold (dokumentasjon fra faginstans kreves). 4. Søsken ved samme barnehage. Det tilstrebes at søsken får plass i samme barnehage. Overordnet disse kriteriene er en helhetlig vurdering av barnehagens gruppesammensetning for å ivareta det totale pedagogiske tilbudet. Det tilstrebes at barn av ansatte, eventuelt annet nært slektskap, tilbys plass i andre barnehager enn den ansatte selv jobber i. 3.6 Søkere som har fått avslag på sitt første eller andre valg av barnehageplass ved hovedopptaket, har klagerett. Klagefristen er 3 uker etter at meldingen er mottatt eller søker burde ha skaffet seg kunnskap om avgjørelsen jfr 9 i forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage. Klagen må framsettes skriftlig til kommunen. 3.7 Oppsigelse av plassen må skje skriftlig med en måneds varsel, regnet fra den første i den påfølgende måneden. Når barnehageplass sies opp fra og etter 1.april, er oppsigelsestiden 2 måneder. Kommunen forbeholder seg retten til å ta full betaling i oppsigelsestiden. 3.8 Oppsigelse gis av kommunen ved manglende betaling i to måneder. Vanlige regler for oppsigelse vil da gjelde. Se pkt Foreldrebetaling 4.1 Kommunestyret fastsetter satsen for foreldrebetaling i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen. Stortinget fastsetter maksprisen for en barnehageplass.

91 4.2 Det er vedtatt nasjonale ordninger for reduksjon i foreldrebetaling basert på foreldrenes inntekt. Det er to moderasjonsordninger som gjelder: Reduksjon i foreldrebetaling basert på at ingen skal betale mer enn 6 % av husholdningens samlede inntekt for en barnehageplass. Gratis kjernetid for barn fra familier med lav inntekt. Reglene for reduksjon endres og oppdateres her: Kommunen har ansvaret for behandling av saker om redusert foreldrebetaling. 4.3 Det betales for 11 måneder pr. år. Juli er betalingsfri. 4.4 Betaling for kost kommer i tillegg etter selvkostprinsippet og kan variere fra barnehage til barnehage. 4.5 Ved ekstraordinær stenging av barnehagen ut over 5 dager i fastsatt åpningstid kan foreldre få refundert betalingen for de dagene barnehagen har vært stengt. 4.6 Når barn på grunn av sykdom har fravær på mer enn 1 måned sammenhengende, kan det etter søknad gis fritak for foreldrebetaling. Sykdomsperioden må dokumenteres med erklæring fra lege. 4.7 Det gis gebyr ved for sein henting. Summen fastsettes i gebyrregulativet. 5. Leke- og oppholdsareal Barnehagens leke- og oppholdsareal skal følge nasjonal veiledende norm på 4m2 per barn over 3 år og 5,3 m2 for barn under 3 år. 6. Barnehagenes åpningstid 6.1 Som hovedregel er barnehagenes åpningstid Barn kan benytte plassen inntil 9,5 timer pr dag. 6.3 Det kan gis tilbud om utvidet åpningstid i Brannåsen og Sletten barnehager. Daglig åpningstid kan da være mellom og Maksimaltid på 9,5 timer for barnet gjelder fortsatt. Endringer i åpningstid skal behandles av samarbeidsutvalget og vil vanligvis fastsettes for barnehageåret. 6.4 Barnehagene er stengt mellom jul og nyttår inkludert julaften, onsdag før skjærtorsdag, og 3 uker på sommeren. Sommerstenging vil være i ukene 28, 29 og Barnehagens internkontrollsystem Barnehagen har internkontrollsystem etter gjeldene forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid. Internkontroll foretas i henhold til de krav som framgår av forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. 8. Ferie Barnet skal ha minimum 4 ukers ferie i løpet av året. Dette anses å være avviklet i de periodene barnehagene er stengt. 9. Permisjon fra barnehageplass Permisjon kan ikke gis før barnet har begynt i barnehagen. Søknad om permisjon sendes barnehagen innen den første i måneden, og minst en måned før permisjonen skal gjelde. Permisjon gis kun for ett helt barnehageår eller resten av barnehageåret.

92 10. Planleggingsdager Personalet i barnehagen har 5 planleggingsdager i løpet av året. Barnehagen er da stengt. 11. Flytting fra kommunen Barnehageplass i kommunale barnehager er forbeholdt innbyggere i Klæbu kommune. Ved flytting ut av kommunen vil familien kunne beholde barnehageplassen i inntil 3 måneder, men ikke utover barnehageårets lengde. 12. Foreldreråd og samarbeidsutvalg Alle foreldre/ foresatte til barn i barnehagen er med i foreldrerådet, og velger sine representanter til barnehagens foreldreutvalg (FAU). Foreldrerådet og FAU skal ivareta barnas og foreldrenes interesser når det gjelder å sikre barna gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. Samarbeidsutvalget(SU) skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. SU består av minst 2 foreldre/foresatterepresentanter, minst 2 ansatterepresentanter, en eierrepresentant, samt enhetsleder, som har møte-, tale- og forslagsrett. 13. Forsikring Kollektiv ulykkesforsikring er tegnet for alle barna i de kommunale barnehagene. Barnehagene har ingen erstatningsplikt for private eiendeler.

93 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 080 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Reglement for politiske organ i Klæbu kommune Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar reglement for politiske organ i Klæbu kommune. SAKSUTREDNING Vedlegg Revidert reglement Saksopplysninger Etter kommunestyrevalget i 2015 ble utvalg for miljø opprettet. Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid endret navn til utvalg for oppvekst. Utvalg for helse og omsorg endret navn til utvalg for omsorg. Ungdommens kommunestyre ble nedlagt i mars Reglementet har ikke blitt oppdatert i tråd med disse endringene. Vurdering Det legges ikke opp til noen omfattende revisjon av reglementet på det nåværende tidspunkt. Kommunen står over for en sammenslåing med Trondheim kommune, og det anses godt nok å rette opp reglementet i henhold til den etablerte utvalgsstruktur. Noen mindre feil her og der er også rettet opp. Følgende endringer/oppdateringer er gjort i reglementet: I reglement for kommunestyret i Klæbu: - 1, andre avsnitt. Navn på hovedutvalg rettes opp, miljøutvalget føyes til. - 4, siste avsnitt om ungdommens kommunestyre tas ut. I reglement for formannskapet, utvalg for oppvekst, utvalg for omsorg og utvalg for miljø i Klæbu kommune: - Rettet opp navn på utvalg i overskrift, miljøutvalget føyes til. - 2, Første og andre avsnitt. Navn på hovedutvalg rettes opp, miljøutvalget føyes til. - 4, siste avsnitt om ungdommens kommunestyre tas ut. Vedlegg til reglementet: Vedlegg 2, vedtekter for ungdommens kommunestyre tas ut Vedlegg 3, reglement for godtgjøring til folkevalgte ny versjon gjeldende fra , tas inn. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen.

94

95 REGLEMENT FOR POLITISKE ORGAN I KLÆBU KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret xx.xx