Lokalt ansvar for kvalitetsutvikling i barnehagar og skular. v/ Dag Langfjæran

Transkript

1 Lokalt ansvar for kvalitetsutvikling i barnehagar og skular v/ Dag Langfjæran

2

3 Eigarskap Barnehage Skule Barnehage Grunnskule Vidaregåande opplæring Kommunal Barnehage Privat Barnehage Ikkje i Barnehage Kva eig eigentleg kommunen? Bygg og anlegg? Budsjett? Trygg skuleveg? Arbeidsgjevaransvaret? Innhald og kvalitet? Ansvar for evne til livsmeistring? Oppveksten?

4 Opplæringsloven 13-10: «skuleeigar, dvs kommunestyret, fylkestinget eller styret for private skular»

5 Profesjonell læringsdialog Ledelse og styring Politisk styringsdialog Kommunestyret Styring er et politisk ansvar Rådmann / kommunalsjef Lederteam Tjenesteområde/ sektor Ledernivå på skolen / barnehagen Avdeling / Team Ledelse er et administrativt ansvar Gjennomføring er et profesjonelt ansvar Medarbeider

6 Meningssøkende Skapende Arbeidende INTEGRERTE Allmenndannende Samarbeidende Miljøbevisste Lærende Skapende Utforskende Analyserende Reflekterende Kommuniserende LIVSMESTRENDE Selvregulerende Samhandlende Demokratiske Bærekraftige Kulturelle Digitale

7 Rammeplan for barnehagen Sannsynlig framdrift for ny rammeplan : Blir tilgjengelig på nett ca. mars / april 2017 Trykt versjon skal foreligge i august 2017 Virkningsdato 1. august 2017

8 Rammeplan for barnehagen Barnehagens innhold nytt som politisk tema i 1996 Hva utbytte av barnehagen skal være Rammeplanen er rettet mot personalets arbeid, ikke barnas læringsutbytte

9 Kvalitet i barnehagen Strukturkvalitet Innholdskvalitet. Prosesskvalitet. Resultatkvalitet.

10 De viktigste premissene for ny rammeplan Barnehagelovens formåls- og innholdsbestemmelser ligger fast som de viktigste premissene for den nye rammeplanen De sentrale prinsippene fra rammeplanene av 1996 og 2006 foreslås videreført Synet på barn og ungdom Et helhetlig læringsbegrep Barnehagen som arena for omsorg, lek, læring og danning

11 Ansvar og roller Alle som arbeider i barnehagen skal sammen bidra til å oppfylle målene / kravene / forventningene i rammeplanen Eier Styrer Pedagogisk leder Barnehagemedarbeidere

12 Hvordan utfordrer dette rollene i barnehagen og samhandlingen dem imellom? Hvordan skal eier, styrer, pedagogiske leder og øvrig personale arbeide for å sikre at alle barn får et kvalitetsmessig godt barnehagetilbud. ta utgangspunkt i personalet sine erfaringer og kompetanser Et kompetent personale er en forutsetning for et barnehagetilbud av god kvalitet Det forutsettes derfor at barnehageeieren vektlegger de ansattes faglige og pedagogiske vurderinger i sin styring

13 Kommunen som eigar treng Kunnskap om barnehage- og skulesektor Kjennskap til kvar einskild barnehage og skule Kommunal Barnehage Privat Barnehage Ikkje i Barnehage

14 Statlig politikk og styring Elevenes familie og bakgrunn Skolemiljøet Kommunal politikk, styring og ledelse Skolens ledelse Lærernes praksis Elevenes læringsarbeid og læringsutbytte Skoleledelsens profesjonelle utvikling Andre interessegrupper Klasseroms -miljø

15 Fritt etter Karen Seashore Louis, Kenneth Leithwood, Kyla L. Wahlstrom og Stephen E. Anderson Kommunalpolitisk styring Elevenes læringsarbeid og læringsutbytte Rådmannsnivået, Kommunal Skoleeiers politikk, styring administrasjon, ledelse og ledelse Skolens ledelse Lærernes praksis

16 Kritisk suksessfaktor Kapasitet Kompetanse Transformasjonsevne i rådmannsnivået

17

18 Fra KS-Konsulent AS på denne samlingen Dag Langfjæran Ingelin Burkeland

19

20

21

22

23

24

25

26

27 Foto: Østlendingen

28 Fornying av læreplanverket Alle fagene i grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående opplæring skal fornyes i årene som kommer 13. mars 2017: Høring om forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte gjeldende Generell del og Prinsipper for opplæringen «Overordnet del verdier og prinsipper» Høringsfrist:

29 Tre tverrfaglige tema i den nye overordnede delen Tre tverrfaglige tema skal bidra til at elevene utvikler forståelse og ser sammenhenger på tvers av fag De tre temaene er folkehelse og livsmestring demokrati og medborgerskap bærekraftig utvikling

30

31

32

33 «La Linea»

34 Læringsrefleksjon -koble på samme kanal- 1. Hva fremmer læring? 2. Hvordan vet du om du lærer? 3. Hvordan vet du om andre lærer? De med sideperson ca. 5 minutter

35 Hvor er vi? -utgangspunktet- Jeg kan forklare sammenhengen mellom metakognitiv kompetanse og læringsmotivasjon nei litt ja

36 Bakteppet Barnehageloven «.fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling» Formålsparagrafen «.opne dører mot verda og framtida.» NOU 2015:8: «Fremtidens skole» Meld. St.19 ( ): Tid til lek og læring Meld St /2016 : «Fag-Fordypning-Forståelse» Hva er den røde tråden?

37 NOU 2015:8 Fremtidens skole -elevenes læring-

38 Hva trenger fremtidens voksne? Kompetanse i å lære Strategier for å håndtere utfordringer Kompetanse i selvevaluering Forståelse for at læring krever innsats og utholdenhet Holdninger og forventninger om at «jeg kan lære»

39

40 Attitudes (holdninger) + Skills (ferdigheter) + Knowledge (kunnskap) Challenging Learning James Nottingham Skills Problemløsing Evaluere Resonnere Selvregulert læring Attitudes Åpent sinn Forventning om egen mestring Utholdenhet Innsats Læring Læringskompetanse Læring Knowledge Hvor jeg bor 6x7= 42 Hovedsteder Begreper Årsaker til 2.VK

41 Kraften i dynamisk tenkemåte -growth mindset- Carol Dweck

42 Vår utrolige hjerne Hjernen er som en hvilken som helst annen muskel. Den blir bedre og sterkere, jo mer den blir brukt.

43 Growth Mindset -hva handler det om- Hvordan du ser på egne evner, har betydning for motivasjon og prestasjon (læring) Forventning om at egne evner (som intelligens) kan påvirkes og utvikles, øker prestasjonen (læring) Feil blir sett på som kilde til læring, og ikke som trussel Forståelse for at «innsats» er: å prøve og klare en oppgave, være utholdende å prøve løse oppgaven på nye måter å reflektere over hvorfor man fikk det til eller ikke fikk det til og hva som må gjøres for å klare oppgaven dvs. metakognitiv kompetanse

44 Growth Mindset -hva er det- Growth Mindset er en måte å tenke på som fremmer læring, utvikling og endring, i motsetning til Fixed Mindset som hindrer det samme. Vårt mindset påvirker vår læring og utvikling Vårt mindset påvirker vår motivasjon og selvregulering. Mestringsorientert eller prestasjonsorientert? Ros/feedback kan bidra til at mennesker blir mestringsorienterte (utvikler et Growth Mindset) eller prestasjonsorienterte/konkurrerende. De som er mestringsorienterte griper og håndtere utfordringer i større grad, og lærer dermed mer, enn dem som er prestasjonsorienterte (jfr. Dweck)

45 Hvordan fremme et Growth mindset? -atferd- Jeg har en holdning og atferd som viser at jeg har tiltro til egen og andres, læring, utvikling og endring ved å: Omtale andre i positiv språkdrakt Ved å delegere og gi ansvar Ha tillit til at andre kan mestre Ha fokus på vekst og utvikling, fremfor resultater alene Ved å være en god rollemodell

46 Hvordan fremme et Growth mindset? -ved tilbakemelding- Innsats og utholdenhet selv om en møter motstand Valg og strategier Valg av utfordrende oppgaver At man prøver nye innfallsvinkler At man lærer av feil At man tar i mot tilbakemelding Det man har kontroll over og kan påvirke selv! «process praise»

47 Fixed eller Growth?

48 Tilbakemelding Dyktig svømmer Fantastisk musiker Du er så smart For et geni du er Bra svømt Fantastisk spilt Smart tenkt Genial løsning

49 Hvem gjelder dette med Growth Mindset for tenker du? Barn? Ansatte? Ledere? Eiere? Foresatte? Del med sideperson

50 Den synlig lærende elev «Når du skal lære, så faller du ned i gropen. For hver gang du blir bedre, så klatrer du opp, og når du kan det, er du helt oppe av læringsgropen. Selv om man er den beste i klassen, må man gå ned for å lære noe. Læringsgropen, det er liksom en utfordring det.» 2.trinn, Haukås skole, Bergen

51 Læringsgropen «De som kommer lengre ned, blir gladere når de kommer opp igjen. Du blir glad når du kommer opp av læringsgropen. Det er alltid noen på toppen. Du kan få hjelp av andre til å komme opp.» 2.trinn, Haukås skole, Bergen

52 Wobbling

53 De tre nøkkelspørsmålene + forventning Hvor er jeg? Hvor skal jeg? Hvordan skal jeg komme meg dit? SELVEVALUERING Dette tror jeg at jeg klarer MESTRINGSTRO Læringsprogresjon Økt læring

54 Modellere...ved å jakte på læring og være lærende selv

55 Hvor er vi? -nå- Jeg kan forklare sammenhengen mellom metakognitiv kompetanse og læringsmotivasjon nei litt ja

56

57 Refleksjon i kommunegruppene (13:30-13:45) 1) Reflekter over innledningen (bruk notatene dine) 1 minutt 2) Rekkeframlegg internt på gruppen 3) Gruppen drøfter seg fram til hva innlegget før lunsj kan ha å bety for det videre arbeidet i egen kommune 9 minutter 4) Plenum 5 minutter

58

59 Tre innsatskategorier i kvalitetsarbeidet

60 Skoleeiers forsvarlige system Opplæringsloven «Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Korrigere Planlegge Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane.» Lovfestet påbud om kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling Måle, sjekke, vurdere Gjennomføre

61 Viktige forutsetninger for et godt skoleeierskap 1. At skoleeier vet, ikke tror 2. At skoleeier ivaretar og følger opp Skolene som organisasjoner Skolelederne Lærerne Elevene 3. At skoleeier har ambisjoner, og prioriterer og avgrenser målene 4. At skoleeier har gjennomføringsevne og tenker langsiktig 1. Hvordan vet vi? 2. Hva gjør vi for å ivareta og følge opp? 3. Har vi de rette ambisjonene, og er «vi» sammen om dem? 4. Har vi gjennomføringsevne og langsiktighet, og hvordan vet vi det?

62 Oppgave Metodikk: Hva er formålet med tilstandsrapporten / kvalitetsmeldingen i din kommune? 1. Individuelt: Individuell refleksjon i 2 minutter 2. Gruppe: a) Rekkeframlegg (husk å notere nye momenter fra de andre, og hva du vil spørre om) b) Spørre hverandre c) Kommentarer / innspill d) Drøfte fram en omforent forståelse

63 Når involvere hvem? Kilde: Knut Roald Involvering av interessentene i Utviklingsfase (FØR) Gjennomføringsfase (UNDER) Oppfølgingsfase (ETTER)

64

65 Datagrunnlag er nødvendig, men ikke tilstrekkelig Det er ikke alt som teller som kan telles Det er ikke alt som kan telles som teller Vi trenger fortellinger som supplerer tellingene

66 UDIRs mal

67 Ringebuskolen Kvalitets- og utviklingsrapport 2012

68 Ringebuskolen Kvalitets- og utviklingsrapport 2012 «Tellinger og fortellinger» fordi Det er ikke alt som teller som kan telles

69 Hitras tilstandsrapport Oppbygging, struktur og innhold

70 Hitras tilstandsrapport Oppbygging, struktur og innhold Tiltak Praksishistorie Lokale mål

71 Hitras tilstandsrapport Oppbygging, struktur og innhold Generelle tiltak for alle nasjonale prøver Lokale mål Mål fra målekart

72

73

74 Eksempel fra Ål: Felles rapport for barnehage og skole

75 Namsos kommune Årets tilstandsrapporter/kvalitetsmeldinger

76

77 «Tellinger»

78 Data fra Kommunebarometeret (KS)

79

80 Oppgave: Hvis ikke, hva vil dere da endre på framover? 1. Involverer dere De rette interessentene På riktig måte / Med riktig utfordring 2. Har dere god nok / riktig involvering Før Under Etter 3. Har dere innhold og lay-out som kommuniserer Det budskapet dere trenger å kommunisere Med «tellinger og fortellinger» Med forståelig grafikk Med forståelig språk Til de rette mottakerne

81

82 Format på Gjort-Lært-Lurt som logg Gjort Xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxx Lært Xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Lurt Xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxx

83 Fra GLL til LLG? (fra Gjort-Lært-Lurt til Lært-Lurt-Gjøre) A. Skrive Gjort-Lært-Lurt-logg fortløpende i mellomperioden B. Lage Gjort-Lært-Lurt-fortelling som oppsummerer aksjonslæringsarbeidet i mellomperioden C. Bruke «Lært-Lurt» som grunnlag for å beslutte hva vi skal gjøre videre («Lært-Lurt-Gjøre»)

84 Gjort-Lært-Lurt (GLL) GLL som Logg Gjort Lært Lurt xxxxxxxx xxxxxxxxxx xxxxxxxxxx xxxxxxxxxx xxxxxxxxx xxxxxx xxxxxxxxxx xxxxxxx xxxxxxxxx xxxxxxxxx xxxxxxxx xxxxx Xxxxxxxx xxxxxxxx xxxxxxxxxx xxxxxxxxxx xxxxxxxxxx xxxxxxxxx xxxxxx xxxxxxxxx xxxxxxxx xxxxxxxxxx xxxxx GLL som Fortelling 1) Kommunens korte «Gjort-Lært-Lurtfortelling» skal handle om aksjonslæringen i mellomperioden 2) ALLE deltakerne skal eie denne fortellinga og kunne fortelle den på samlingen Opphav: Professor Tom Tiller

85 Arbeidsform: Samling Aksjonslæring Samling Innsending av arbeidsbok og GLL-fortelling 1 uke før neste samling Innsending av arbeidsbok og GLL-fortelling 1 uke før neste samling Innsending av arbeidsbok og GLL-fortelling 1 uke før neste samling Aksjonslæring Aksjonslæring Aksjonslæring

86 Arbeidsboka Til hver samling blir det utarbeidet et kapittel i arbeidsboka som kommunene skal benytte som utgangspunkt for eget utviklingsarbeid etter samlingen. Noen sentrale tema og problemstillinger fra samlingen blir kort beskrevet. Kommunene oppfordres til å velge tema og problemstillinger som en selv opplever som viktige, og så arbeide etter SMTmodellen: utføre en analyse av Situasjonen definere målbare Mål finne gode Tiltak, og så fastsette oppfølging (definere Ansvar og når mål og tiltak skal være Nådd).

87 SMT Situasjon sikre felles forståelse Målsetting se etter muligheter sammen og forankre felles mål Tiltak definere tiltak som gjør at vi når mål fordele ansvar slik at alle bidrar

88 Problemstilling 6 (kommunen kan sjølv formulere) Analyse hvordan ser vår Situasjon ut nå? S Hvilke målbare Mål vil vi definere? M Hvilke Tiltak vil vi sette i verk for å nå målene? T Hvem skal ha hoved- Ansvaret? Når skal tiltak være gjennomført og mål være Nådd?

89 Alternativ til tabell Analyse hvordan ser vår Situasjon ut nå? Tekst Hvilke målbare Mål vil vi definere? Tekst Hvilke Tiltak vil vi sette i verk for å nå målene? Tekst Hvem skal ha hovedansvaret? Tekst Når skal tiltak være gjennomført og mål være nådd? Tekst

90 Framdrift Innsending av arbeidsbok og GLLfortelling 1 uke før neste samling Frist: 26. sept HUSK: 1) Kommunens korte «Gjort- Lært-Lurt-fortelling» skal handle om aksjonslæringen i mellomperioden 2) ALLE deltakerne skal eie denne fortellinga og kunne fortelle den på samlingen