UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Transkript

1 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN Om De førfarty som driv kyst eer bankfiske, fiskar på fjerne farvatn eer eig anna farty skue det vera oss ei gede å få diskutere eit nærare oppegg. Vi vi gje personeg service ti ae interesserte. Ta kontakt med oss over teefon eer i brev, så kan me avtaa tidspunkt for ein nærare konferanse. GøJ i vest sterk i vekst VESTLANDSBANKEN SAMBANDSBANK FOR VESLANDET REKNESKAPSSERVICE for FISKARAR TILEFON RÅDSTUPLASS 3 BERGEN 8. FEBRUAR

2 fi~k{~ GANG 8. FEBRUAR ARG AN G 6 AV INNHOLDET DETTE NR.: Side Regueringsbestemmeser for sefangst Tokt med «G. O. Sars» i noyskehavet og farvannet rundt Shetand 0/1117/ Den spanske båskjeindustri, dyrking og foreding, samt østersdyrking og skjegraving i Vigoområdet i NordvestSpania Mengde og verdiutbyttet av det norske fisket i november,1967 og jan.nov og Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Rådstupass 1 O Bergen Teefon: UTKOMMER HVER TORSDAG Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved Innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 69181, eer på bankgirokonto 1515/8 og /84 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassa kontor. Abonnementprisen på Fiskets Gang er kr. 5,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 5,oo pr. år. Øvrige utand kr. 31,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. 78 VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Fiskerioversikt for uken som endte 3. februar Værforhodene var bedre fra Hordaand og nordover i uken som endte 3. februar enn i uken før. Finnmark å itt tibake i ukekvantum i forhod ti forrige beretningsuke, men fra Troms ti Lofoten hadde en gode utbytter av skreifisket og derti en de annen fisk. På Nordmøre hadde småtråere en de småsei på de fet de to redskapsgrupper arbeider på, og eers har seifisket med garn gjort en begynnese ute på bankene, hest da på Aktivnesset. Måøy meder om hå på de vanige fet, og det be andet forhodsvis meget av denne fiskesort i Sogn og Fjordane. Lenger sør var fisket en de værhindret og ga ikke bemerkesesverdigere resutater. Det samme kan sies om side og makrefiskeriene ved kysten og Nordsjøen. Fisk m.v. utenom sid, brising og øyepå. Finnmark: Det medes om ukefangst på 491,4 tonn fisk og 13,7 tonn reke mot uken før 945 tonn fisk. I fangsten inngår bant annet 990 tonn torsk, hvorav det siden nyttår er fisket tonn mot tonn samtidig i fjor. Det er hengt 69 tonn, satet 130 tonn, iset m. m. 57 tonn og fietert 7 48 tonn. Torsken i Finnmark er medregnet i de etterføgende oppgaver over skreifisket. Utenom torsk be det andet 335,6 tonn hyse, 98, tonn sei, 5,7 tonn brosme, 4,1 tonn kveite, 0,4 tonn fyndre, 3,8 tonn steinbit, 1,5 tonn uer og 1 tonn båkveite. Leverutbyttet be på 379 h og tranproduksjonen 157 h. I ukens fiske detok det 38 båter, hvorav 15 tråere, 99 motorfarkoster og 14 åpne båter med i at 30 mann. Uken før detok det 97 fartøyer med 487 mann. Av ukefangsten be 41,5 tonn tatt med trå, 75 tonn med garn og not, 780 tonn med ine og 15 tonn med snøre. Skreifisket og annet fiske: I Troms ga skreifisket forhodsvis bra utbytte med føgende ukefangster: Skjervøy 45 tonn, Karsøy 5 tonn, Tromsø 344 tonn (haingsbåter og. tråere), Tromsøysund.136 tonn, ØyfjordHiesøy 395 tonn og BergTorsken 7 tonn = 44 tonn i ukefangst mot 047 tonn samme uke i fjor. I at detok 184 farkoster med 079 mann, itt fere enn i fjor. Fykeskvantumet utgjorde tonn (i fjor 63 tonn, hvorav hengt 340 tonn, satet tonn, iset m. m. 19 tonn, fietert 993 tonn. Utenom skrei hadde Troms 450 tonn annen fisk og reke i ukefangst mot 179 tonn uken før. Heri inngikk 18 tonn annen torsk, tonn sei, 18 tonn brosme, 0 tonn hyse, tonn kveite, 10 tonn båkveite, 3 tonn uer, tonn stein

3 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden 1. januar 3. februar Fiskesort Meng Ising og frysing Sa Hende Rund Fiet Anvendt ti ting ging tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Loddetorsk.. Annen torsk Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre... Uer Steinbit Reke Annen fisk.. 1 Her Oppme rnatikk ing tonn tonn 1 I at «pr. 4/ «pr. 5/ Lever 180 h. Tran 748 h, rogn 97 hvorav satet 5 h og fersk 7 h. bit, 3 tonn ange og 4 tonn reke. Oppgaven er utarbeidet av Fiskeriinspektøren i Troms. VesteråenYttersiden: Også her går det forhodsvis støtt og jevnt med skreifisket og utsiktene synes å yære bra. I uken hadde Andøya 0 tonn, Øksnes L155 tonn, Bø 155 tonn, Borge 85 tonn og Gimsøy 13 tonn = 038 tonn mot 003 tonn samme uke i fjor. I at har distriktet 3 98 tonn mot 84 tonn i fjor og der er hengt 317 tonn, satet 495 tonn, fersk 0 tonn og fietert 383 tonn. Andøya meder om bra fiske og utbytte i tiegg ti skrei utbyttet på 99 tonn annen fisk, nemig 7 5, 7 tonn sei, 3,6 tonn uer, 18,6 tonn hyse og tonn ange. Lofoten: Driftsforhodene var gode og det be registrert spredte forekomster angs hee Lofoten fra Egga og innover mot and. Det medes om enkete bra garnfangster og økende fangster på ine. I fisket detar det båter med 641 fiskere, mens det samtidig i fjor var møtt opp 454 båter med 48 fiskere. Ukefangsten be på 66 tonn og i at er det tatt 981 tonn, mens det i fjor, da fisket bare hadde stått på i en uke, var tatt 387 tonn. Det er hengt 857 tonn, satet 467 tonn, iset 404 tonn og fietert 53 tonn. Damptranpartiet utgjorde 739 h og av rogn var det satet 57 5 h (derav sukkersatet 563 h) samt iset m. m. 7 3 h. Fisk brakt i and i Troms i tiden 1. januar 3. februar Fiskesort Meng Ising og Sa Hende frysing Rund Fiet Anvendt ti ting ging tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lange Brosme Hyse Kveite Båkveite Fyndre... Uer Steinbit Annen... Reke Her tonn I at me tikk Dyrefor tonn «pr. 4/ «pr. 5/ Tran h. ever h, rogn 0 h, hvorav satet 93 h, fersk 1109 h. Hegeand: Her økte partiet med 63 tonn ti 117 tonn mot 101 tonn i fjor. Møre: Etter en ukes fiske er det på Møre andet 183 tonn skrei mot 15 tonn i fjor. Herav er det bant annet satet 3 tonn. Det samete utbytte av skrei og Finnmarkstorsk har nådd tonn mot tonn i fjor og 1 91 tonn i 1966 samtidig. Det er hengt 808 tonn, satet tonn, iset m. m. 454 tonn og fietert tonn, produsert damptran h, satet av rogn 845 h (derav 658 sukkersatet) samt iset m. m h mot i fjor henhodsvis (31) 87. SørHegeandSørTrøndeag: I dette distrikt be det i uken som endte 7. januar andet 309 tonn fisk, hvorav 6 tonn torsk, 1 tonn sei, 8 tonn yr, tonn ange, tonn båange, tonn brosme, 8 tonn hyse, O tonn kveite, tonn rødspette, 4 tonn uer og 3 tonn diverse fisk. Levendefisk: Fra Levendefiskagets distrikt be det i uken ført ti Trondheim 8 tonn evende torsk, ti Bergen/Hordaand 7 tonn. Sistnevnte mottok dessuten fra Sogn og Fjordane 6 tonn evende torsk. I Hordaand be evendefiskutbyttet på 7 tonn, at 79

4 Fisk brakt i and i Vesteråen NordHegeand itiden 1. januar 0. januar Uken ti 0/ I at pr. 13/ I at pr. 0/ Mengde Fersk Fryst tonn tonn tonn tonn Anvendt ti Sat Heng ing ing tonn 64, \ ' Iføge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. Her Oppme matikk ing tonn tonn 9 Dessuten av sjøtivirket fise pr. 13/1 8 tonn tørrfisk. pr. 0 f 13 tonn tørrfisk. torsk, og i Rogaand hadde en evendefisk O tonn. Møre og Romsda: Nordmøre hadde i uken som endte 7. januar 150 tonn fisk, hvorav 63 tonn torsk, 56 tonn sei, 9 tonn yr, 3 tonn ange, 4 tonn brosme, 7 tonn hyse, tonn kveite, 4 tonn hå og tonn diverse fisk. Om fisket i seve beretningsuken medes det at småtråere andet 15 fangster på 7 ti 0 tonn, i at 30 tonn småsei fra Eggekanten og at snurpebruk hadde 7 småseifangster på 3/1 = 45 tonn. Sunnmøre og Romsda meder om ukefangst på 4 7, tonn. Det er garnsei, som er det dominerende eement med 0 tonn. Dette fiske har gjort en begynnese med fangster først og fremst på Aktivnesset. Dessuten be det andet 1, tonn yr, 1,4 tonn ange, 1 tonn hyse, 11,5 tonn hå og tonn diverse. Med hensyn ti skreiutbyttet henvises det ti beretningen herom. Sogn og Fjordane: Det be andet bra med garnsei og atskiig pigghå. Det be tatt forhodsvis bra håfangster på vanige fet de feste dager. Ukefangsten i at be på 008 tonn, hvorav 6, tonn torsk, 0,6 tonn hyse, 33,9 tonn sei,,5 tonn yr, 9,5 tonn ange, 11 tonn brosme, 0,4 tonn kveite, 0,3 tonn fyndre, 0,4 tonn skate, 0,3 tonn havå, 4, tonn diverse fisk og 60 tonn pigghå. Hordaand hadde ukeutbytte på 18 tonn, hvorav 7 tonn evende fisk samt av død 5 tonn sei og yr, tonn torsk, tonn ange og brosme, tonn diverse og 3 tonn hå. ' 7 16 Fisk brakt i and i området SørHegeand SørTrøndeag i tiden 1. ja11uar 7. januar Fiskesort Skrei.... Annen torsk... Sei.... Lyr.... Lange.... Båange.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Kødspette.... Marefyndre... Uer.... Steinbit.... Skate og rokke. M d Ising eng e Satonn og.fry ting, smg tonn tonn Anvendt ti Hen Her~Fiskeme me og ging tikk dyrefor tonn tonn tonn uken av diverse Håbrann.... Pigghå.... Makrestørje.., Annen fisk... 4 I at «8/ «9/ I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. Lever 04 h. I Rogaand be det tatt 80 tonn fisk, hvorav 70 tonn be andet søy et og O tonn evert i evende stand. Skagerakkysten: Her hadde en 60 tonn fisk. Osofjorden: Fjordfisk meder om fiskemottak på 11 tonn. Makrefisket: Det be tatt noen få snurpefangster i Nordsjøen og av disse be 4 7 tonn evert ti bedre anvendese og ca. 400 h ti me og oje. Det var dårig vær. Skadyr: Av reke hadde Fjordfisk 3,5 tonn kokte og 3 tonn rå, Skagerakfisk 6 og 7 tonn, Rogaand Fiskesasag 17 og 3 tonn. Enn videre meder Troms om 4 tonn og Finnmark om 13,7 tonn. Sid, brising og øyepå. Feitsid og småsidfisket: NordNorge meder om utbytte på 333 h på Sobergfj ord i Troms og om 311 h på Hegeand. Siden er av gruppe I og nyttes ti me og oje. 80

5 Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden 1. januar 7. januar Fiskesort Mengde Anvendt ti Hen me og Ising Fiske Saog frysing tikk for Her meting ging dyre tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... Annen torsk Sei Lyr Lange Båange... Brosme Hyse Kveite Rødspette... Marefyndre... Å... Uer Steinbit... Skate og rokke. Håbrann... Pigghå Makrestørje... Annen fisk Hummer... Krabbe I at Herav: Nordmøre Sunnmøre og Romsda I at 8/ s oo «9/ Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti sød hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 7%. Lever 118 h. 3 Herav 118 tonn satfisk ::>: 01 tonn råfisk. NordTrøndeag: Det be tatt opp 94 h, hvorav ti hermetikk 198 h, frysing 150 h og me og oje 596 h. Mesteparten be fisket i Vikna. BuhomsråsaStad: Her hadde en vesentig i Trøndeag utbytte på 513 h feitsid og 79 h småsid. Ti me og oje evertes henhodsvis 494 h og 88 h. Av feitsid satet en 7 h, mens 6 h gikk ti agn og 7 h ti innandet. Av mussa gikk 7 04 h ti hermetikk. Sør for Stad hadde en 480 h småsid ti hermetikk. Denne var bitt fisket i Osofjorden... f. G. nr. 6, 8. februar 1968 Fisk brakt i and i Socn og Fjordane i tiden 1. januar 7. januar Fiskesort T orsk... Sei... L L yr... ange... Brosme... H yse... Uer... Kveite... Rødspette.. Skate... Pigghå... Makrestørje Å... Havå.... Hummer... Krabbe... Annenfisk.. I at tonn I at «pr. 8/ «pr. 9/ Av dette ti Ising og. heng~ her opp. satm... frysmg g mg metikk mamg tonn tonn tonn tonn tonn Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. Lever 3 h. Fjordsid: Ukeutbyttet be 14,5 tonn i Fjordfisks og O tonn i Skagerakfisks distrikt 4,5 tonn, hvorav 3 tonn ti me og oje, resten ti innenandsbruk. Brising: Det pågår fremdees fiske i Osofjorden og ukefangsten oppgis ti skjepper, som at be evert ti hermetikk. Dispensasjonen fra fredningsbestemmesene utøper 15. februar. Nordsjøen: Det er medt om sideutbytte 099 h, at ti bedre anvendeser samt om makreutbytte på 4 7 tonn ti bedre anvendese og 500 h ti me og oje. Storsidfisket vi formentig være i gang omkring februar. Det medes at siden går mot kysten. Øyepå: Nord for Stad hadde en 8 h og sør for Stad 399 h. Summary. The reports te of good or reasonabe good weather from Sogn and northwards ;in the week ending F ebruary 3rd. 81

6 F. u Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre uken 7/1 3/ og pr. 3/ eitsidfiskernes Sagsag, arstadkontoret (Grense Jakobsev B uhomsråsa) Feitsid... Småsid... Lodde... Øyepå... 'fobis... I at.... Feitsidjiskernes Sagsag, Trondheimskontoret. (BuhomsråsaStad) Nordsjøsid... Feitsid... Småsid... Øyepå... To bis... I at.... / Noregs Sidesasag (Sør for Stad) Nordsjøsid... Feitsid... Småsid... Øyepå... To bis... I at... I at: Nordsjøsid... I uken I at Fersk, ising Frysing H H H H = ~! Brukt ti S Jf Henne~ Dyre og Me og Eksport nnen. Konsum Agn a mg tikk fiskefor oje O ~ zso Feitsid H H H H H H u , 88 66! = = ~1 _, 618\ o ~ g~, 377 = Småsid Vintersid... Isandssid... Fjordsid = ~ = ~i 3 Sid i at »» pr. 4/67 Lodde ~1 9~ Øyepå Tobis... = = = = = =! >~Itp;.'4;.:_ = = = = = = o Brising, skjepper » pr. 4/ Mak~e, tonn s )) pr. 8/ Da summen også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningsag. Ti ansjos. 3 Pr. 7/1. Good catches of spawning cod are anded from the Lofoten waters and from waters off Vesteraaen and Troms. In Finnmark 491 tons of wet fisk incuding as o 990 tons of c od were anded. Troms had andings of 44 tons of spawning cod and 450 tons of other wet fish. The Vesteraaen district had 038 tons of spawning cod and the Lofoten distri~t 66 tons. The tota andings of spawning cod and Finnmark c od amount so far to tons compared with tons ast year and 1 91 tons in tons of the andings were sod for drying, tons for sating, 454 tons for icing and tons for fieting. Last year's comparative figures were: The traditiona saithe fishery with nets has begun on the grounds off the Møre coast. About 0 tons were anded on Sunnmøre and 330 tons in Sogn og Fjordane. The atter district had among other andings aso 60 tons of dogfish. From other fisheries and fisking fom other districts there is nothing more to be be reported.

7 Rapport nr.. om skreifisket pr. 3. februar Anvendese Anta Lever Rogn Distrikt fangst Kg fisk pr. Tran fiske Anta fangst Heng Sa Fersk Fi ete tran Sa Fersk Uke Tota Damp ti mann h ever prosent far kos ing ting ring ter annen tran ting m.m. tonn tonn tonn tonn tonn tonn h h h h Finnmark, vinterf Troms Lofoten opps.d Lofoten for øvrig.} Vesteråen Hegeand, Saten NordTrøndeag... SørTrøndeag... Møre og Romsda , j = Sammenikning med tidigere år = År Tonn søyd torsk Anvendese torsk Finnmark Lofoten Hege Nord Sør Vin~ Vår Møre Troms and Trøn Trøn Lofotens for øvrig og ter. opps. d. og Vester Roms fiske fiske Saten deag deag 1 åen Henging Sating Fersk Fiet Tis. ering da tonn tonn tonn tonn 1968 ti 3/ / / / / / / / i f: / '! / p95 1 Det oppgis at everen er sogt fersk eer ti hermetikk. Herav sukkersatet 658 h, hvorav i Vesteråen 95 h og Lofoten 563 h. 3 Herav ti hermetikk 817 h, hvorav i Vesteråen 548 h, Lofoten 1 h og Møre 48 h. 4 Herav 49 tonn ti hermetikk. Regueringsbestemmeser for sefangst i Ved kongeig resousjon den 19. januar 1968 i medhod av ov av 14. desember 1951 om fangst av se er fastsatt såydende bestemmeser om fangst av se og kappmyss i 1968: I På Newfoundfetet er det i sesongen 1968 forbudt å fange eer drepe grønandsse og kappmyss i tiden før. mars, k oka tid og etter 5. apri, k oka tid. I I de nordige farvann øst for Kap Farve: I Danmarksstredet, Vesterisen og N m disen er det i sesongen 1968 forbudt å fange grønandsse og kappmyss før 30. mars k GMT og etter 5. mai k GMT. I Østisen er det i sesongen 1968 forbudt å fange grønandsse og kappmyss før 0. mars k GMT og etter 30. apri k GMT. Det er i sesongen 1968 forbudt for norske fartøyer som ska drive sefangst i V esterisen å avgå fra Norge før. mars k norsk tid. Med Vesterisen forstås i disse bestemmeser drivisområdet utenfor ØstGrønands kyst meom 70 nordig bredde og en inje trukket fra Kap Nord (Horn) på Isand rettvisende vest ti et punkt 66 8' nordig bredde og 30 vestig engde og herfra i en rett inje ti midt i Storfjordens munning (Grønand). I Øst for 0 østig engde (Østisen) er i sesongen 1968 fangst av grønandsse og kappmyss tiatt bare for personer og seskaper med fartøyer på 00 bruttotonn og derunder, som har detatt i sefangst i området i Fiskeridepartementet kan, når særige forhod er ti stede, dispensere fra denne bestemmese. Fangsttiatese fra fiskeridirektøren ska foreigge om bord på fangstfartøyet og ska forevises ved utkarering fra norsk havn. Søknad om fangsttiatese med nødvendige oppysninger må innsendes ti fiskeridirektøren gjennom fiskeriinspektøren. Fartøyer som driver fangst i Vesterisen har ikke adgang ti å deta i Østisen i samme sesong. 83

8 Makrefisket. 1 Anvendese i tiden i at i at 1/17/1 7/1 pr. 8/1 tonn tonn tonn Fersk innenands Fersk eksport Frysing, rund Frysing, fietert... Frysing, søyd Sating Hermetikk S Agn Dyre og fiskef6r Røking... Me og oje Diverse... I at Etter oppgaver fra Norges Makreag SfL. Levert ti sidemeindustrien. IV Det er i sesongen 1968 forbudt å foreta fere enn en fangsttur ti fangstfetene i Vesterisen og Østisen. Fiskeridepartementet kan dispensere fra denne bestemmese. Sik dispensasjon kan bare gis i de tifee et fartøy på grunn av tvingende omstendighet må forate fangstfetet uten å ha oppnådd tifredsstiende fangstresutat. V Føgende bestemmeser om utøvese av sefangst gjeder for ae fangstfet: 84. Det er forbudt å fange eer drepe voksen grønandsse i ungeegrene.. Det er forbudt å bruke fy eer heikopter ti fangstformå. Fy eer heikopter kan dog nyttes fra and for speidingsformå på fangstfetene ved Newfoundand. 3. Sefangerne må under fangsten utvise den største hensynsfuhet og anvende humane fangstmetoder for å hindre unødvendige ideser for dyrene. 4. Det er forbudt å fange eer drepe se ved bruk av ine, garn, saks, ruse eer annen form for fee. Kun føgende våpen er tiatt: a. Rife med kaiber 6,5 mm eer større og med ammunisjon med ekspanderende kue og ansagsenergi på minst 00 kgm på 00 m hod. b. Køe (kubbe) aget av hardved, 6070 cm ang. Binst have kubbens engde ska ha en diameter på 5 cm eer mer. c. «Hakapik» med treskaft som er fra 11 O cm ti 150 cm ang og har en diameter på 3 cm ti 5 cm. «Hakapiken» må ha en j ernsko, som veier minst 400 g og er forsynt med en 1 18 cm ang svakt bøyet pigg og en 5 cm ang butt tapp. J ernskoen ska være forsvarig festet ti skaftet. V ed anvendese av køe eer «hakapik» ska seen sås bare i forreste de av hodeskaen (pannen). Det er forbudt å så dyr på andre deer av kroppen. Saget ska være kraftig nok ti å knuse hodeskaen. 5. Det er forbudt å feste krok eer renneøkke i se eer å stikke, snitte eer begynne å få se før dyret med sikkerhet er drept. 6. Skinn av drepte grønandsse og kappmyss ska så vidt muig bringes ti fangstskuten innen 4 timer fra den dag seen be drept. Fangsten ska ikke gjenopptas før det er foretatt hva som er muig for å bringe skinnene om bord eer med mindre fartøyet eer en de av besetningen er i arbeid med å same inn skinn. 7. Skipperen på sefangstfartøyet ska påse at fangerne overhoder foranstående bestemmeser om fangstredskaper, fangst og aviving av se. VI For å påse at bestemmesene i denne resousjon overhodes, kan Fiskeridepartementet oppnevne inspektører. Inspektørene ska ha rett ti å foreta inspeksjon av fartøy og redskaper og på fetet kontroere bruken av fangstredskapene og eers foreta det som er nødvendig for å påse overhodesen av de gjedende regueringsbestemmeser. På grunnag av internasjona avtae kan Fiskeridepartementet i medhod av 7 i ov av 17. juni 1966 om Norges fiskerigrense også gi utenandske inspektører bemyndigese ti å foreta sik inspeksjon av norske fangstskuter og fangstmetoder og dessuten påegge norske inspektører å inspisere utenandske fartøyer og fangstmetoder. Skipperen eer annen ansvarshavende om bord i fartøyer som detar i sefangst ska gi inspektøren adgang ti fartøyet og eers være behjepeig med at inspeksjonen kan bi utført tifredsstiende. Nærmere instruks for inspektørene fastsettes av Fiskeridepartementet. VII Den som forsettig eer uaktsomt overtrer bestemmesene i denne resousjon eer medvirker herti, straffes overensstemmende med 6 i ov av 14. desember 1951 om fangst av se med bøter eer fengse innti 3 måneder. Uovig fanget se kan inndras ved dom uten at straffesak behøver å være reist eer å kunne reises mot noen. Fartøy og fangstutstyr kan på samme måte inndras, når rederen, skipsføreren eer fangstederen er straffskydig etter denne bestemmese. I stedet for fangst, fartøy eer utstyr kan verdien av samme het eer devis inndras. VIII Denne resousjon trer i kraft straks. Samtidig oppheves kongeige resousjoner av 19. februar 1965 med senere endring og av 10. februar 1967.

9 Isandsk skipsbygging. Skipsbyggingsindustrien i Isand har i de siste totre år hatt en betydeig fremgang, og beskjeftiger nå omkring 450 mann. Særig synes byggingen av ståskip å være kommet godt i gang. I årene 1966 og 1967 be det fra isandske verfter evert 10 ståskip på tisammen ve 800 brt. Herav var 8 fiskeskip på tisammen ca. 600 brt. i størresen fra 00 ti 400 brt., bortsett fra to skip på henhodsvis 460 og 50 brt. evert i 1967 fra Sippstødin i Akureyri. Disse er de største ståskip som hitti har vært bygget i Isand. Av treskip er det i de to siste år evert 4 på tisammen nær 100 brt. derav, hver på 35 brt., fra samme verft. Ståskipsverftene beskjeftiger for tiden ansagsvis 350 mann, og treskipverftene omtrent 100. Stor uenighet i Isand om fiskeprisene for Næringens probemer. Overprisnevnden for fisk som består av to representanter for fiskekjøperne, en for fiskebåtrederne, en for fiskerne og med direktøren for Isands økonomiske institutt, Jonas Haraz, som formatm har siden juetider hatt bortimot dagige møter for å forsøke å oppnå enighet om fiskeprisene for Nevndens avgjørese skue egentig ha foreigget før årsskiftet, men den har gjentatte ganger måttet be om utsettese, og det skue vise seg at det denne gang ikke var muig å oppnå sev en fertasbesutning i nevnden. På nevndens møte den 15. januar be derfor fiskeprisene for 1968 avsagt av formannen aene, idet noen avstemning overhodet ikke kom i stand. De nye priser igger i gjennomsnitt O Ofo over de priser indusive de offentige tiskudd som gjadt i Prisene er ennå ikke offentiggjort for de forskjeige kvaiteter og sorter. Forskjeen i nevndmedemmenes standpunkt ti de nye priser var meget stor: KjøjJemes representanter krevde en jj7'isnedsettese på 5 Ofo i forhod ti i fjor, Fiswmes representant krevde en forhøyese på 0 Ofo, Redernes representant krevde en forhøyese på 14 Ofo. Partenes erkæringer i forbindese med prisfastsettesen gir en de oppysninger om bakgrunnen for deres standpunkter og de vanskeigheter næringen befinner seg i og ska derfor gjengis i utdrag. KjøfJernes representanter fremhoder: Nøyaktige undersøkeser vedrørende fryserienes driftsresutater viser at disse bedrifter tisammen manget 80 mi. is. kroner for å dekke bokførte avskrivninger og renter i Ae de oppysninger som foreigger for driften i 1967, viser at dette år vi gi et meget dårigere driftsresutat enn i 1966, og mange av fryseriene er nå i en sik prekær kapitamange at de ikke vi kunne påbegynne ny sesong uten støtte utenfra. Det er nå bitt kart at det ene av fryserienes hovedmarkeder, SovjetUnionen, vi betae avere gjennomsnittspriser i 1968 enn i 1966, ti tross for devaueringen av den isandske krone. Det annet hovedmarked, USA, betaer foreøpig itt høyere priser etter devaueringen enn i 1966, men utsiktene på dette marked er meget usikre, og at tyder på at prisene der vi fae etter hvert som de stadig økende tiførser gjør seg gjedende. Dette vi på den annen side kunne ette situasjonen på det europeiske marked, som nå kjennetegnes av store avsetningsvanskeigheter og ave priser. Det kraftige prisfa på fiskeme og oje har medført at prisen på fiskeavfa som everes fra fryseriene ti mefabrikkene er bitt betydeig redusert. Dette gir seg særig utsag ved uerfietering, hvor avfaet representerer 70 /o av fiskens rund vekt. I øpet av siste år be tørrfiskmarkedet i Nigeria stengt, og det er ingen utsikt ti at dette vi bi åpnet igjen i nærmeste fremtid. Lagrene av Nigeriafisk i Isand og i Norge var ved årsskiftet større enn ett års sag ti dette marked. Det er derfor små muigheter ti å få sogt den Nigeriafisk som vi bi produsert i 1968 før tidigst en gang i 1969 eer senere. På grunn av prisfaet på fryseriprodukter og stengningen av Nigeriamarkedet må man gjøre regning med en betydeig stigning i produksjonen av kippfisk, både i Isand og i utandet, hviket vi medføre økende sagsvanskeigheter med derav føgende prisfa. Ovennevnte forhod gir ingen grunn ti å anta at de prisfa som har funnet sted siden 1966 er bitt oppveiet ved devaueringen av kronen. For å rette opp de tap industrien har hatt de siste par år kompensere de økninger i driftsomkostningene som har funnet sted og de prisstigninger som føger av devaueringen, samt de tiskudd fryseriene, kippfisk og tørrfiskprodusentene tidigere har oppebåret, er fiskeriindustrien derfor denne gang nødt ti å kreve en reduksjon i råstoffprisene. Fiskernes representant uttaer at hans krav om en 0 Ofo økning i fiskeprisen ikke må ses som et uttrykk for hans mening om hva industrien er i stand ti å betae i den aktuee situasjon. Hans krav er basert på hva fiskefåten må ha for å kunne oppretthode norma drift, samt på hva som må betaes ti fiskerne for å gi dem noenunde tifredsstiende betingeser og få dem ti å stå om bord. Når redernes representant og han sev denne gang ikke, sik som tidigere, hadde kunnet avgi en fees erdæring, skydtes det at rederne denne gang hadde fremsatt krav om at størsteparten av den økning i fiskeprisen som måtte bi vedtatt, skue gå ti rederne, og ikke fordees på redere og fiskerne etter samme forhod som ved tidigere forhøyeser. Redernes representant viser ti at det Økonomiske Institutt har beregnet at fiskeprisen, måt med samme fiskemengde som i 1966, måtte gi båteierne en merinntekt på 56 mi. is. kroner i 1968 for at båtene i gjennomsnitt skue kunne dekke sine kostnader. Da regjeringen imidertid har gitt øfte om at en de av den kostnadsstigning som skydes devaueringen vi bi godtgjort båteierne på annen måte enn gjennom fiskeprisene, kunne hans forsag gå ut på 14 Ofo økning i fiskeprisen. Dissensen med fiskernes representant skydtes at denne ikke hadde viet anerkjenne båteiernes behov for særig kompensasjon for den kostnadsøkning som skydes devaueringen, og at han hadde viet gå med på en fiskepris som vie ha gitt båtene et betydeig dårigere driftsgrunnag enn det som nå vi bi tifee ved den foretatte prisfastsettese og regjeringens øfte om spesiee titak for å kompensere kostnadsøkningen på grunn av devaueringen. Nevndens formann sier i sin erkæring at det adri tidigere hadde foreigget et så omfattende og detajert tamateriae ti støtte for nevnden ved fastsettesen av fiskeprisene som denne gang. Dette tamateriae omfatter skips og fryseriregnskaper samt skatteoppgaver for 1966, og på grunnag av disse hadde det Økonomiske Institutt foretatt inntektsberegninger for skip og fryserier i Det var i nevnden ikke fremkommet innvendinger mot dette tamateriae, hverken når det gjadt regnskapene eer beregningene, bortsett fra at representantene for kjøperne hadde beregnet eksportprisene for 85

10 1968 noe avere enn de som gjeder for tiden og som Instituttet har agt ti grunn for sine beregninger. Det har ved tidigere prisfastsetteser vært tatt hensyn ti nødvendigheten av å få torskefiskernes ønnsbetingeser ti å føge med betingesene i andre yrker, noe som imidertid stort sett ikke hadde ykkes. De samme hensyn hadde gjort seg gjedende også denne gang. Likeedes har økningen i utrustningsomkostningene på grunn av devaueringen samt inntektssvikt på grunn av minkende fangster i 1966 og 1967 nødvendiggjort en forhøyese av fiskeprisene. På den annen side gjør de gjedende fordeingsavtaer meom rederne og fiskerne at rederne ikke vie ha fått godtgjort omkostningsøkningene på grunn av devaueringen uten en så drastisk økning av fiskeprisene at det vie ha forrykket inntektsforhodene meom fiskerne og de andre yrker og angt overgått hva industrien vie ha kunnet betae. Fryserienes stiing, som var god i 1964 og 1965, forverret seg sterkt i 1966 og 1967 på grunn av den innenandske omkostningsøkning, sviktende råstofftigang og sterkt faende eksportpriser. Sev om det nå har vært en iten prisstigning igjen på USAmarkedet, er utsiktene der meget usikre, og på Sovjetmarkedet har prisene fortsatt med å fae. Av disse grunner vi fryseriene ikke kunne betae høyere råstoffpriser enn de som nå gjeder, når de nå attpåti må betae de prisforhøyeser som oppstår ved at de offentige pristiskudd som hitti har vært gitt faer bort. Under hensyntaken ti de foreiggende omstendigheter forsøkte formannen å oppnå enighet i nevnden om en viss forhøyese av fiskeprisene, idet det samtidig. be gjort kart, at spesiee titak vie bi satt i verk fra det offentiges side ti støtte for rederne, i form av tiskudd ti betaing av renter og avdrag av ån, som bidrag og tiskyndese ti en modernisering av torskefiskefåten. For fryseriindustrien be det ikeedes gjort kart at staten vie oppretthode sin støtte ti rasjonaisering og finansie sanering av industrien, samt at den i noen utstrekning vie få kompensasjon for forhøyesene i råstoffprisen og faet i eksportprisene. Ti tross herfor viste det seg umuig å komme ti enighet i nevnden, og formannens avgjørese om de nye fiskepriser be derfor tatt i medhod av de aminneige reger når det foreigger dissenser. Fiskebåtredernes Landsforbund vedtok på generaforsaming med 387 mot 65 stemmer og godta de nye priser. I en redegjørese for vedtaket heter det at dette be gjort av hensyn ti den vanskeige økonomiske situasjon andet befinner seg i, og ti tross for at de nye priser ikke vi gi rederiene fu kostnadsdekning. Forbundet setter imidertid sin it ti at øftet om tiskudd fra det offentige ti dekning av renter og avskrivninger vi gi den nødvendige kompensasjon. Fryseriene oppretthoder imidertid den mottaksstopp som har vært i kraft siden nyttår, og vi ikke gjenoppta produksjonen før det økonomiske driftsgrunnag er sikret. Det gågår i disse dager forhandinger meom representanter for fryseriene og staten om dette. Fra vesttysk satsidmarked. På grunn av tiførser før nyttårsskiftet er fusid på ny å få på markedet for oggersatsid, oppyses det i en meddeese fra Deutsche Heringshandes Geseschaft i «AFZ» av 16. januar. Det dreier seg om de av forbrukerne foretrukne større og mindre sorteringer. Da en fortsatt kan regne med tigang er det sannsynig at den ivige etterspørse så omtrent kan bi dekket. Kvaiteten av den tibudte vare er meget god. For den i fjor fremstiete famiieeske innehodende etter vag 1, 14 eer 16 stk. satsid viser det seg å være økende interesse. Av Yhen (tomsid), som gjerne brukes ti saatfremsti111ng i industrien og i hushodningene, er det nå bare ti disposisjon små partier av småfaen vare. Færøyske fiskeeksportta. Av pubikasjonen «Faroes in Figures», som utgis av færøyske banker og fiskeeksportinstitusjoner fremgår det at «Færøyanes satfiskeksport i tiden. januar 30. september 1967 utgjorde 0 10 tonn ti verdi 50, mi. d. kroner sammeniknet med tonn ti 36,8 mi. d. kroner i samme tidsrom av Eksportens fordeing på and var føgende: Danmark 113 mot 345 tonn, Norge 671 mot 1194 tonn, U. K. 97 mot 056 tonn, Spania mot tonn, Itaia mot 6 46 tonn, Grekenand 605 mot 180 tonn. Kippfiskeksporten i samme tidsrom utgjorde 161 tonn, verdi 9,8 mi. kroner mot 097 tonn, verdi 5, mi. kroner i de første 9 måneder av Det be sogt kippfisk ti Danmark, Norge, Spania, Itaia og Brasi. Brasi tok mesteparten, nemig 46 tonn, verdi 7 mi. kroner mot 596 tonn og,9 mi. kroner. Av frossen fiskefiet be det eksportert 6.38 tonn, verdi 9 mi. kroner mot 871 tonn, verdi 10,5 mi. kroner i de første 9 måneder av Ti USA be det eksportert 731 tonn, verdi 6,4 mi. kroner mot 015 tonn og 7,7 mi. kroner, ti U. K. 64 tonn, verdi mi. kroner mot 31 tonn og 1,3 mi. kroner, ti Tsjekkosovakia 65 tonn, verdi 0,6 mi. kroner mot 354 tonn, verdi 0,86 mi. kroner. I 1966 gikk det også mindre kvantiteter frosne fieter ti Danmark og Sverige, ingen i de første 9 måneder av Canadas fiskerier i Fiskeriminister Robichaud har i en artikke i vedegg ti «The Gazette» 0. januar gitt en oversikt over Canadas fiskerier i karakteriseres som et godt gjennomsnittsår. De foreøpige oppgaver viser en totafangst på,3 miiarder bs. ti en ansått førstehåndsverdi av 147 miioner doar. I rekordåret 1966 var de tisvarende ta henhodsvis,5 miiarder bs. og 16 miioner doar. For syvende år på rad steg utbyttet av fiskeriene på Atanterhavskysten. Den samete iandførte mengde utgjorde 971 miiarder bs. med en førstehåndsverdi av 99 miioner doar. Størst økning viste sidefisket med en samet iandført mengde på 0,67 5 miiarder bs. Den samete iandførte mengde på Stiehavskysten utgjorde 0,318 miiarder bs. ti en førstehåndsverdi av 4 7 miioner doar. Dette er en ganske betydeig tibakegang sammeniknet med taene for 1966 som var henhodsvis 0,57~ miiarder bs. og 61 miioner doar. Tibakegangen skydes først og fremst det dårige sidefiske, men man hadde nedgang både for aks (co ho, pink and chum samon) og kveite. Fiskeriministeren registrerer at det har vært en stigende interesse for fiskeproteinkonsentrat som næringsmidde i I oktober arrangerte FederaProvincia Atantic Fisheries Committee en konferanse om fiskeprotein. I konferansen som be arrangert i Ottawa, detok mer enn 00 spesiaister fra Canada og USA. De emner som be drøftet omfattet b. a. produktets sammensetning og næringsverdi, kvaitetsstandarder, næringsmiddeovgivning: i forbindese med produktet og Canadas fremtidige roe i forbindese 86

11 med dekningen av verdens proteinbehov. For første gang kommer man nå ti å drive fangst på tunfisk med utgangspunkt på Canadas østkyst. I St. Andrews, New Brunswick, er det bygget en hermetikkfabrikk for tunfisk. Fem spesiabyggete båter med en stykkpris på,8 miioner doar ska forsyne fabrikken med råstoff. Båtene er på 440 tonn. Man regner med at båtene vi måtte tibakeegge ve mies under hver fangsttur. Omsetningen på de fire vesttyske markeder for satvannsfisk i «AFZ» (6. januar) innehoder en tabe over omsetningen på de fire vesttyske hovedmarkeder for satvannsfisk i fjor. I en oppstiing nedenfor vises totasummen for ae fire under ett: Mengde Verdi Landingenes art: tonn OOODM Auksjonsomsetning av ferskfisk og sid Industrifisk Dypfrossen fisk Satfisk Fiskeme Levertran og presstran Diverse andinger fra tyske fiskefartøyer Import: Fersk fisk Frossen fisk Fersk sid Frossen sid Industrifisk Diverse Tota Når det gjeder importen er verdien av denne ikke innbefattet i taene for Hamburgs vedkommende, hvor den importerte kvantitet beøp seg ti i at tonn. Av auksjonsomsetningen av ferskfisk og sid på tonn, be tonn sogt som sådan, tonn be stående usogt, 960 tonn be utsortert, tonn besagagt, hviket vi si at tonn be usogt som fersk vare betraktet. Lovende forsøksfiske etter hestereker fra Esbjerg. Forsøksfisket etter hestereker utfor kysten fra Esbjerg ti Havneby har gitt absoutt ovende resutater, og ert av hovedmennene bak fisket, direktør Tage Sørensen, nærer gode forventninger ti at det vi ykkes å få startet et hesterekefiske, som vi bi ti gavn både for Esbjerg og Havnebyfiskerne, beretter «Dansk Fiskeritidende» (6. januar). Forsøksfisket er bitt drevet av Esbjergkutteren «Centrum», og en har både anvendt den tradisjonee bomtrå og en særskit skovtrå, som be utviket okat. Hestereker er en gruntvannsform, hvorav bant annet tyskere og hoendere tar store mengder. De finnes også i norske farvann. Maksimaengden er 8 cm. De store bir frasortert og benyttes ti konsum, de små bir oppmat og brukes ti hønsefor. (Red.'s hem.). Britiske havnereservepriser på fisk økes. Iføge «Fish Trades Gazette» (0. januar) har British Trawers' Federation meddet at reserveprisene ved auksjonssag i havnene vi bi økt fra 9. januar. Økningen er beregnet på å kompensere for avskaffesen av ojepåegget på 3/6 pr. kit ved førstehåndssag, som trådte i kraft 9. januar, og devis for å overvinne kostnadsøkninger som er fugt i devaueringens fotspor. Gjennomsnittsøkningen i reserveprisene vi bi /11 pr. kit, men tråerforbundet peker på at sev det nye prisnivå fremdees bare vi utgjøre ca. 7 5 Ofo av produksjonskostnadene. Forbundet fremhodt for øvrig i sin meddeese b. a. at «vesentig bedrete finansiee resutater vie bi påkrevet hvis tråernæringen, spesiet distant waterseksjonen, skue kunne oppretthodes på tinærmesesverdig nåværende nivå». J. Marr & Son's «Marbean var det edende skip bant britiske fryseritråere i fjor. «Fishing News» (6. januar) skriver at dersom det fantes en Siver Cod Trophy også for fryseritråerne, vie den for 1967 ha tifat «Marbea». Siden dette 786 tonn store skip be satt i drift i 1966 har dets yteset vært bemerkesesverdig konsistente. De beste andinger har vært på over 600 tonn frossenfisk, og i første driftsår hadde det etter at å dømme den største årsfang:.t. so.n er bitt notert for noen britisk fryseritråer. Det samme har gjentatt seg i Skipets produksjon nådde opp i tonn motsvarende kits. Skjønt det ikke ar seg gjøre på reaistisk måte å sammenikne med andingene fra de ikke ike store ferskfisktråere, er det interessant å merke seg at fangsten igger 54 /o høyere enn de kits, som ga ferskfisktråeren «Sommerset Maugham» seiren i konkurransen i fjor om Siver Cod Trophy (for øvrig for fjerde år på rad). Fangsten er også betrakteig større enn den som ga «Sommerset Maugham» seieren for første gang, nemig i 196, og utgjorde kits. Feitsidfiskernes Sagsag Teegramadresse: Sidkontoret Hovedkontor: TRONDHEIM Teefoner: Sentrabord,,, Direktør Nordheim,.., Sagsavdeing,,.,,,,,, Hovedkontor: HARSTAD Teefoner: Nyhetstjenesten,,,..., 6 07 Kontorsjef O. Rørbakk,, 6 08 Direktør Nordheim, pers., 6 09 O. Rørbakk, privat,.,,, Distriktskontorer: Åesund, Mode, Kristiansund N., Rørvik, Sandnessjøen, Tromsø, Honningsvåg, Vadsø Unngå ergreserreduser kostnadene Bruk tette, kontroerte SILDETØNNER O. C. AXELSENS FABRIKKER Afs FLEKKEFJORD 87

12 TOKT MED FjF «G. O. SARS» I NORSKEHAVET OG FARVANNET RUNDT INNLEDNING SHETLAND 0. NOVEMBER17. DESEMBER 1967 Formået med toktet var å kartegge storsidutbredesen og å registrere de hydrografiske forhod i vintersidruten meom Isand og Norge. På turen fra Isandsfetet skue en krysse farvannene vest og øst av Shetand for okaisering av sid. I programmet inngikk også eksperimentering med forskjeige typer peagisk trå. Staben fra instituttet besto av G. Vestnes, O. Chruickshank, I. Hoff, K. Lauvås, O. Martinsen og Av GUDMUND VESTNES Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt og ALBERT STRØM Fiskeridirektoratet E. Movær. A. Strøm fra Fiskeridirektoratet var med som eder for eksperimentene med peagisk trå. Fartøyet be ført av kaptein D. Sætre. TOKTBESKRIVELSE Fartøyet gikk fra Bergen den 0. november. Forskjeige måter for trårigging be prøvet på Byfjorden og i Vanyvsfjorden den 0. og 1. november. Det hydrografiske programmet be påbegynt ved ved Svinøya den. november. e1 + ~3 F"ÆROYANE = so ORKNOYANE 1" 1o a 4" o 4 Fig.. Utgåtte kurser, stasjonsnett, temperaturfordeing i 4 m og sideregistreringer 4.17.desember ) hydrografiske stasjoner, ) tråstasj on er, 3) sideregistreringer. 88

13 Temperaturforhodene i overvintringsområdet var noe forskjeig fra forhodene ti samme tid i 1966 (VESTNES 1967). Skiet meom det kade og varme vannet å i år omkring 40 n. m. enger sør. Temperaturforhodene østover mot Norskekysten var omtrent de samme som tidigere år. Det be registrert sid i temperaturer meom 36 C. Den sida som sto engst mot sørøst i overvintringsområdet var i det varmeste vannet. Eers be det registrert 8 småstimer meom 4060 m, ca. 70 n. m. øst av Færøyane og videre 5 småstimer i omtrent samme dyp ca. 40 n. m. øst av nordspissen av Shetand (Fig. 1). En prøve på 68 sid viste at 1959 og 1960årskassene dominerte (Tabe ). Tabe. Årskassefordeing av sid fanget med peagisk trå 11. desember 1967 i posisjon N 63 57', w 8 35'. Fig.. Ekkoregistrering av sidestim med referansestrek fra tråsonde som viser tråens dybde i forhod ti sidestimen. De utgåtte kurser og stasjonsnettet meom Svinøya og ØstIsand, temperaturfordeingen i 4 m og sideregistreringene er vist på Fig.. Figuren viser også kryssingen vest og øst av Shetand og sideregistreringene i disse farvann. De akustiske instrumenter be kjørt etter føgende program: Sonar 11 KHz, skaa eer meter, sendereffekt 1/1, pus ca. 3 m/sec., forsterkning ; 18 db, AGC, ekkoodd 18 KHz, skaa 0500 meter, sender P, forsterkning S6, B og ekkoodd 30 KHz, skaa 050 og meter, sender /, pus m/sec., forsterkning ; 18 db, dempning 50 meter, båndbredde 000 Hz., svinger 3o x 30 cm. Programmet meom Møre og Isand be gjennomført under ti des meget vanskeige værforhod. I dagene meom 8. november og 10. desember varierte vindstyrken meom 8 og 11 BF. Det var også dårig vær under kryssingen vest og øst av Shetand. Toktet be avsuttet i Bergen 17. desember. OBSERVASJONER Sidestimer be registrert i området N 63 35' W 08 00' N ' W 10 00'. I samme tidsrom registrerte det isandske forskningsfartøy «Arni Fridrikson» sid i posisjon N 65 00' W 11 00'. Disse registreringene er vist på Fig.. Sida be registrert i stimer hee døgnet, og vertikavandring be observert fra m om dagen ti 8050 m om natten. Årskasse TRÅLFORSØK 0 /o 1,5 4,4 13, 30,9 47,1 1,5 1,5 Tråen som be brukt var en O X O favner «Larsen Trå». Den var tirigget med 4 dører med «brok» på 40 favner ti overdør og 41 favner ti underdør. Dørene hadde føgende dimensjoner: stk. overdører a 30 kg, 0,8 m X,4 m, stk. underdører a 70 kg, 1,08 m X 1,88 m. Nedre sjaking hadde,5 fvn. enger avstand meom dør og not enn øvre s j aking. En Furono Tråsonde, mode FNZ 5, be benyttet ti å bestemme trådypet. Dette er en frekvensmoduert trådøs sonde som arbeider etter trykkprinsippet. Den avbryter sendingen automatisk når den bir tatt opp av vannet, og starter automatisk når den kommer i sjøen. Senderenheten var montert på en ett pattform festet i overkant av «grunnteina». Sender hodet hadde en svak heing oppover. Mottakerenhet var montert i en iten paravane, og mikrofonen hadde en svak heing nedover. Registreringsenheten var passert i nærheten av et ekkoodd og var tiknyttet dette for å gi referansestrek på registreringspapiret. 89

14 Under tråforsøkene på Byfjorden og i Vanyvsfjorden brukte en ettbåten, som var utstyrt med ekkoodd, for å studere dybde og åpning av tråen. Tauefarten varierte meom og,5 knop. Lettbåtekkooddet viste at tråen gikk fint i sjøen, og at den hadde en vertikaåpning på 19 og 0 meter. Registreringene fra ettbåten viste også at tråsonden ga korrekte dybdeangiveser. Tråen var ment brukt ti å få prøver av de mange typer registreringer som ofte er vanskeig eer umuig å identifisere fra registreringspapiret. Dessverre fikk en bare prøvet tråen under ugunstige vær og fangstforhod. Fig. viser et ekkogram med en sidestim og med referansestrek for trådyp. Fangsten i dette tifee be bare 7 sid. Grunnen ti at fangsten be så iten var at tråen gikk for grunt. Et nytt tråforsøk i samme farvann ga en fangst på 144 komuer, 68 storsid og 3 storsei. I dette tifee viste signaene fra sonden at tråen gikk for dypt i forhod ti sidestimen. Forsøkene viste at det er nødvendig å ha et arrangement for hurtig sakking og hiving av tråwire for å kunne reguere tråen ti rett dyp. Bruk av denne tråtype synes å kunne øse en de av identifiseringsprobemene. LITTERATUR VEsTNES, G Tokt med F/F «G. O. Sars» i Norskehavet desember Fiskets Gang 53:

15 DEN SPANSKE BLÅSKJELLINDUSTRI: DYRKING OG FOREDLING, SAMT NOTA TER OM ØSTERSDYRKING OG SKJELLGRA VING I VIGOOMRÅDET I NORDVESTSPANIA Av KR. FR. WmoRG og B. BøHLE Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt Med bidrag fra Fiskerinæringens Forsøksfond foretok forfatterne i oktobernovember 1967 en kort reise ti Vigo i Nordspania for å studere båskjeindustri. Rapporten er basert på inntrykk fra denne reisen og på itteraturstudier. I Tarragona i Sydspania begynte en i 1901 å dyrke båskje på samere som hang ned fra fåter. I 1909 fikk en sike anegg i Barceona men først i 1946 begynte båskjedyrkingen i Gaicia i Nordspania. Takket være arbeidet ti Dr. Andreu, den nåværende direktør for fiskeriundersøkesene i Spania, utviket industrien seg raskt, med økende anta fåter. I 1963 var det omkring 000 fåter i Gaicia. Av disse var over havdeen i Ria de Arosa, en fjord et stykke nord for Vigo, men også mange i Ria de Vigo. For tiden er der nærmere fåter i Spania, de aer feste (90 /o) i Gaicia. Det produseres ca tonn båskje pr. år, ti en verdi av nesten 10 mi. kroner. Landet er den største båskjeprodusent i verden, fugt av Hoand med ca tonn. Dyrkning av båskje under fåter har en rekke fordeer fremfor dyrkning på bunnen. Skjeene får være i fred for de feste av sine fiender, og veksten er mye raskere da tigangen på mat bir rikeigere og bedre. Skjeene bir også fri for sand og mudder, og innhøstingen bir forenket. I Vigoområdet igger fåtene (Fig. ) forankret på 430 m dyp. Det er ite tisig av ferskvann, og kraftige tidevannsstrømmer forårsaker nivåforskje er på.3 1 /4 meter. Vanntemperaturen hoder seg reativt høy hee året, fra ca. C om vinteren oppti 3 C om sommeren. Tidigere har det vært reativt ite forurensning i fjordene, men den bir nå større og større, særig i nærheten av byer og tettbebodde strøk. Fra 15. september 1967 er det påbudt at ae skje som seges rå, ska renses. Påbudet bir enda ikke håndhevet het strengt. Det bir såedes fra Vigoområdet eksportert ur ens ete skje ti Itaia. KONSTRUKSJON AV FLÅTENE Ti å begynne med brukte en game skipsskrog som be innsatt med sement for å hindre angrep av peemakk. Fra skroget be det spent ut bjeker i forskjeige retninger, hodt fast av barduner av rundjern som gikk ut fra mastene. Senere er skrogene erstattet av en sentra fottør i form av en stor kasse. Den er bygget av tykke bjeker, og har øverst et ite hu for atkomst ved eventuee reparasjoner og for pumping av vann. Bjekene som samerne henger ned fra er avstivet med barduner fra 4 master midt på fåten, og dessuten forbundet med tversgående panker så det bir et åpent nettverk. Fåtene er forankret med kjettinger og game skipsankre. I det siste har en forbedret fåtene ytterigere ved å erstatte den sentrae fottøren med 6 mindre fottører, sik at vekten bir bedre fordet. En sipper da å ha master med barduner. Fottørene er Fig.. Båskj efåter forankret i Vigobukten. Fig.. Moderne fottør ti båskj efåte. 91

16 Fig. 3. Båskjefåte med arbeidsskur, Vigobukten. Fig. 5. Fying av skjesamer. Skjeene omvikes med tynn nyonnetting. aget av et indre skjeett av treister, utenpå kedd med gassfiber og past (Fig. ). En enket fottør kommer på ca kroner, en kompett fåte med samere og treverk på kroner. Den måer ca. 0 X 0 m, og er forsynt med samere 38 m ange. På fåter i inneukkete farvann kan samerne henge tettere enn i åpent farvann med muigheter for sjøgang. De feste fåter er utstyrt med et ite arbeidsskur hvor en kan arbeide med skje og samere (Fig. 3). Enkete personer i Vigoområdet eier 15 fåter, men kompanier kan ha et større anta. For tiatese ti oppankring bir det betat en mindre avgift pr. år ti Staten. Konsesjonen må fornyes hvert år. SAMLERNE Ti samere brukes tau av espartogress (gresstau) 1 /" tykt, eer nyontau av samme tykkese (Fig. 4). Begge tau er reativt fisete, og skjeene fester seg godt. Gresstauet bir tjæret før bruk. Lengden på samerne varierer fra 8 1 / m ti 1 m, vanigst 68 m. På samerne er det med ca. 40 cm meomrom satt inn tverrpinner av tre med rektanguært tverrsnitt,,5 cm tykke og 530 cm ange, for å hindre skjeene fra å ski ned. For å hode gresstauet het under vann bir det øverst festet ti fåten 9 Fig. 4. Samer for båskje, aget av espartogress og med tverrpinner av tre. Fig. 6. Øvre feste av samere på en skjefåte.

17 Fig. 7. Nettinghåv montert i baugen på en båt for høsting av båskje fra samere. med en rem av kunstær eer et tykt nyontau. På den måten kan tauet vare i 45 år. Det er forhodsvis ett å få tak i båskjeynge. Den største yngeavsetning finner sted i aprimai, og det er en annen mindre avsetning i oktobernovember. Yngeen fra vår gytingen bir samet inn i oktober når den er 45 cm ang, enten fra fjæreområdet på noen øyer ytterst i fjordene eer fra spesiee samere på fåtene. Ynge som tas fra andre okaiteter, f. eks. enger ute i fjorden hvor vannet er satere, reagerer av og ti på forandringen i mijøet ved ikke å feste seg på samerne, men kryper gjennom nettingen og sipper seg øs. Forandringer i temperatur og ysforhod kan også få skjeene ti å sippe seg fra samerne. Dette er mest utpreget i den varme og yse årstid. Derfor er det best å foreta ompantning om høsten og vinteren. Før fyingen bir sameren (med trepinnene i) spent opp horisontat i passeig arbeidshøyde (Fig. 5). Skjeene igger i en kasse på en trae som fyttes ettersom sameren fyes. Hvis skjeene er i kaser, kan en bruke bomustråd ti festingen. To kvinner arbeider da sammen. Den ene hoder skjeene mot sameren mens den andre viker. Mengden av skje tas på skjønn. Er skjeene øse, brukes tynt nett av trevet kunstsike som kjøpes i ruer a 00 meter, 18 cm bredt (koster 5 pesetas, ca. kr. 3,0). En kvinne karer da arbeidet aene (Fig. 5). En samer på 6 meter kan fyes på ca. 8 minutter. Ved arbeide om bord på seve fåten brukes bare en omgang med netting, men i Ria de Arosa området hvor arbeidet foregår på and, får samerne en ekstra viking på grunn av transporten. Samerne bir hengt fra fåtene med ca. 1 / m meomrom (Fig. 6). I mars bir samerne tatt opp igjen for tynning av skjeene. En samer gir nok skje ti tre nye samere. Skjeene henger så ti utpå høsten, atså totat ca. 14 måneder, og har da vokset ti ca. 810 cm. Det foregår også høsting på andre tider av året. De største skjeene bir ansett som best, men mindre skje, ned ti 6 cm, bir også brukt. En samer kan gi oppti 90 kg skje. Høstingen foregikk tidigere ved at en hate samerne opp med hånd, og mye skje gikk da tapt. En bruker nå en stor håv aget av netting (Fig. 7) som bir firt ned under sameren som så bir soppet nedi. Håven hives opp ved hjep av en vinsj med kran, som enten står på fåten eer i baugen på en 5 fots båt med åpent dekk og styrehus akterut. Samerne bir tømt for skje ved at en rister dem. Det er av og ti en de begroing på skjeene, f. eks. kakormer eer ascidier. Det kommer også en de sjøstjerner som har sått seg ned som ynge, men ikke mange. Meom skjekasene sitter små krabber (Porceana ongicornis), men de gjør ingen skade, bare spiser detritus og annet avfa. Skjeene kan også ha parasitter, b. a. Mytiicoa, men ikke så mange at det er skadeig. Enkete sjøanemoner eer svamper forekommer. KVALITETEN A V SKJELLENE Iføge Andreu utgjør ska 5 /o og kjøtt 50 /o av totavekten i rå tistand. Når skjeet bir kokt, tapes 4050 /o i form av væske. Et utbytte på 05 /o av totavekten som kokt mat regnes for bra. Der er ikke noe kvaitetskrav, men industrien går hest ikke under 18 /o. De store skjeene gir stabit utbytte fra september ti januar, de små skje bare i septemberoktober. Like før gytningen er skjeene mindre brukbare, da innmaten ett går i stykker under koking eer transport. Like etter gytningen er skjei Fig. 8. Tanker i et renseanegg for båskje. 93

18 ene også av mindre god kvaitet, ofte noe misfarget. Men noen uker senere er kv ai teten bra igjen. RENSING A V BLÅSKJELL FOR BAKTERIER I spanske kystområder er det en stadig fot urensning av sjøen fra koakker og vassdrag. Fra 15. september 1967 er det påbudt at ae skje som seges rå ti konsum ska ha attest for at de er rene eer renset. Det er nyig bygget noen større renseanegg, og fere er prosjektert. De er ae i privat regi, og eierne kjøper inn skje, renser dem og seger dem videre. To renseanegg be besett. Det første var ikke het ferdig (Fig. 8). Det arbeidet etter sa~me prinsipp som anegget i Conway, Waes: Sjøvann be pumpet opp i en stor betongtank, tisatt kor, og så pumpet over i en annen tank. Seve renseanegget besto av ange smae tanker ca. 3 /4 m dype. Skjeene be passert i kurver av gavanisert jern, som sto på trepanker på bunnen av tankene (Fig. 9). Vanntiførseen kom ovenfra, og rensetiden var to døgn. Et annet renseanegg på Punta de Cousou ved Ria Arosa hadde vært i drift ett års tid. Det hadde kostet, mi. kroner. V ed sjøen å et betongskur med tre pumper, hver på 5 HK. En av dem var reserve. 94 Fig. 9. Kurver med båskje som står ti rensing i tanker. Fig. 10. Tanker i et renseanegg for båskje på Punta de Cousou. Vanninntaket igger på 4 m dyp, ike ved stranden, og beskyttet ved betongmurer på sidene. Det var en viss muighet for forurensning ved tisig fra and. Vannet bir pumpet opp i to åpne betongkar, 33 m i diameter og 4 m dype, og det be antatt at soyset steriiserte vannet tistrekkeig. I tifee forurensning var det muighet for å tisette kor. De to tankene be brukt aternativt for å gi vann ti renseanegget i et stort betonghus enger nede. Der var det 9 store tanker, 0 X 4,5 m, hver det i 6 kummer på angs (Fig. 10). Bunnen i kummene var Vformet og skrånte 7 /o mot utøpet. Kummene hadde øverst kanter på sidene, tvers over netting av kunstfiber på spier. Hver tank kunne ta oppti 8 1 / tonn med skje, hee anegget ca. 30 tonn. Båskjeene be spredt i et tynt ag over nettingen og først spyt grundig med sange. V annet rant da ut gjennom en åpning nederst i kummen. Deretter be kummen fyt med vann ti det sto over skjeene. Vannet passerte over skjeene, gjennom en annen åpning i bunnen via en svanehas og ut i et overøp. Rensingen varte i 36 timer. Det be tatt bakterioogiske prøver av skjeene før rensingen, og deretter hver 1. time. Skjeene var som rege fri for bakterier etter 4 timer, men for sikkerhets skyd ot en rensingen fortsatte 1 timer ti. Skjeene be tørragt med visse meomrom, og døde individer etc. be pukket vekk. Før rensingen be skjeene agt i sekker av pastnetting nede på stranden i tidevannsområdet fra ti 6 døgn. Skje som kommer fra samere ever nemig i et ensartet mijø, og er ikke vant ti å ukke seg. Under en eventue transport vi de ett tape vann, tørre inn og dø på et par dager. V ed å utsette dem for periodevis tørregging i noen tid «ærer»

19 OLJESMAK Skje som dyrkes i havneområder får av og ti ojesmak. Ved sjøgang kan oje på overfaten emugeres, og skjeene får ojen i seg når de fitrerer vannet. Ved eksperimenter har en funnet at ojesmaken henger enge i, men går vekk hvis skjeene står 4 uker i friskt vann med rikeig næring. Når samerne bir trukket opp, kan skjeene få en hinne med oje over seg, som kan sette smak på skjematen. Det er derfor viktig å spye skjeene kraftig med en gang de kommer opp av sjøen. Fig. 11. Sortering av båskje på rist. skjeene å ukke seg, og kan etterpå tåe en transport på oppti 8 dager i ganske høy temperatur. Det var gjort forsøk med tørregging i renseanegget, men denne metoden fat atfor kostbar. Skjeene be pakket i små kasser, men kasene be ikke revet fra hverandre. Transporten ti Frankrike tok døgn. I Frankrike kostet spanske båskje i kroner pr. kg i utsag. Prisen på første hånd var da 3545 øre pr. kg. Rensekostnaden var ca. 35 øre pr. kg. HERMETISK NEDLEGGING A V BLÅSKJELL Ved en fabrikk be skjeene først sortert på en rist av paraee jernstenger som sto på et stativ i passende arb~idshøyde (Fig. I). Skj ekasene be skurt frem og tibake på risten ti skjeene gikk fra hverandre og de minste fat igjennom. Skjeene be så fyt i kasser og kjørt inn i fabrikken. I en annen fabrikk gikk skjeene gjennom en ukket tromme hvor de be vasket, og derfra ut på et ristebrett for å få kasene øst opp. Ved en tredje fabrikk be skjeene spyt med sange om bord på båten, sortert manuet og med greip, fyt i kasser og kjørt inn i fabrikken. Der be skjeene fyt i spesiee trekasser, kjørt inn i en autokav og dampet ved C i 15 minutter. Etterpå be skjematen tatt ut og sortert i tre størreser. Skjematen be frityrkokt, og agt ned i runde eer ovae bokser av forskjeig størrese. No en be også agt ned på gass. De be tisatt oivenoje, eddik, sat, pepper, neikk og aurbærbad. Det meste av skjeene går ti VestTyskand, resten ti Sør~Amerika, Canada, Engand og Frankrike. Franskmennene foretrekker den røde 'skjematen, og derfor be det sortert etter farget}. Skjematen be også agt ned nature. MYTILOTOXIN (PSP) På forespørse be det svart at en ikke hadde hatt probemer med PSP. «Rødt vann» (panktonbomstring) kan opptre utenfor kysten om høsten, men varer bare 14 dagers tid. Fenomenet bir som rege omtat i avisene, og det hensties ti fåteeierne og fabrikker, om ikke å bruke eer sege båskje på denne tiden. Forgiftninger med ammeser har ikke forekommet, bare mageinfeksjoner. I Portuga har en hatt en enket periode med forgiftninger etter spising av hjerteskje. ØSTERS Dr. Andreu har oppnådd gode resutater ved oppdrett av østers festet med sement ti 8 m ange nyontau. Dette bir nå prøvet kommersiet. Totre års østers (45 cm i diameter) bir kjøpt inn fra Frankrike og Itaia. Ved hjep av itt sement bir tre og tre østers (150 på hver samer) festet nedover nyontau, som igger i 4 timer for at sementen ska stivne, og henges ut i sjøen fra en vanig båskjefåte, samere i at. Etter O måneder er østersen stor nok ti sag (89 cm) og kvaiteten er da meget god (vekt gr.). Metoden egner seg neppe for norske østerspoer hvor det er utpreget agdeing i vannmassene. ANDRE SKJELL På strendene i Gaicia foregår det en ivig skjegraving på fjære sjø etter guskje (Tapes, amejas), hjerteskje og knivskje. Gravingen foregår enten på seve stranden med hakker, eer fra små båter hvor en bruker skjeriver på skaft. Hjerteskjeene går ti hermetikk, guskje ti konsum i rå tistand. Iføge Dr. Andreu er skjebestanden nå sterkt beskattet. Hjerteskjeene er knapt ett år game når de bir tatt. F. G, nr. 6. 8, februar

20 EFFEKTIV TRANSPORT Effektiv transporttid er den tid det tar fra varen everes fra everandørens ager ti den kommer inn på mottakerens ager. Den transportmåte som gir minst dødtid, betyr færrest omastninger, har nærmeste anøp ti det endeige bestemmesessted og som kan demonstrere dehe over et engre tidsrom byr den korteste effektive transporttid. Ved en sik nøktern vurdering viser det seg som oftest at asten kommer fortest frem med skip. Også på grunn av hurtig arbeidende kraner og utstrakt bruk av eektriske trucks, paer og kontainere. i varebehandingen ombord. ROLF OLSEN Afs Teefon BERGEN Teex 13~ Satsid. Isetfrossen røkt sid Afs Egersund Fryseri Egersund Fersk og frossen sid og sidefiet Teegr.adr. Fryseriet Teefon Brødrene Lothe A.s FL YTE DOKKEN HAUG ES UND Skipsbygging. Skipsreparasjoner Teefon: 6084 Teegramadr. «Fytedokken» TIL ENGLAND Ti Newcaste fra Bergen fere ganger for uken. Fryserom, kjøerom. Ti London 14dagig. Ti havner i NordøstEngand fra vestnorske havner 14dagig. Ti vestengeske, irske og skotske havner etter avtae fra Bergen 18dagig. Store uker. MED BERGENSKE MARNA diesemotorer for fremdrift og stasjonært bruk. Grunnet stor driftssikkerhet og minima sitasje er MARNA diese bant de edende motorer og everes i fere størreser. Be om tibud med utførige oppysninger og referanser. MANDA~ MOTOJRFABRJK MJNfDAL Teefon 18 71

21 Mengde og verdi utbyttet av det norske fisket i november 1967 og januarnovember 1966 og Fiskesorter og sagsag Species and saes organisations Fiskesorter.)jJecies : A Ee... Strømsid og stavsid Siver smet. Lodde Capein... Laks, sjøaure Samon, Sea trout.. Båkveite Greenand haibut... Kveite Haibut... Marefyndre Witch... Rødspette Paice... Annen fyndrefisk Faifish, other. Brosme Torsk... Hyse Haddock... Skrei Spawning cod... V år torsk Finnmark young cod... Annen torsk God, other... Øyepå Norway pout... Hvitting Whiting.... Lyr Poack... Sei Saithe... Lysing Hake... Båange Bue ing... Lange Ling... Annen torskefisk Otzer cod species. Skreiever Liver, spawning c od.... Vårtorskdever Liver, Finm.y.cod. Annen torskeever Liver, ot/zer cod Seiever Liver, saitze... Skreirogn Roe spawning cod.... A nnen torskerogn Roe, otzer cod.. Vintersid Winter herring... eitsid Fat herring... måsid Sma herring... F s F N I B M p jordsid Fjord herring... ordsjøsid North Sea herring... sandssid Iceandic herring... rising Sprat... akre Mackere... M s T u s H B p H ir Young mackere... akrestørje Tuna.... tørjeever, Liver, tuna... B obis Sandee... er Redfish... teinbit Caifish... orngje Garfish... reifabb Monk... igghå Dogfish... åbrann Porbeage.... runhai Brown Shark... verdfisk Swordfish... iverse haiarter Szark, other... s D s K H s R A H T A A A I kate, rokke Skate, ray... rabbe Crab... ummer Lobster... Jøkreps Norway obster... eke Deep water prawn... s F s s R kkar Squid... oder Heads... ang og tare Seaweed, dried... nnen fisk Fish, other... nnen ever Liver, other ~... nnen rogn Roe, other... Quantity and Vaue of the Norwegian Fisheries in November 1967 and January November 1966 and Januar Nov tonn 1000 kr November Januar 1967 Nov tonn 1000 kr tonn 1000 kr O o o o o o g o o o o Av dette ti Ofwhichfor ising og fersk her oppbruk frysing heng in g sating meti maing fresh freezing drying sating sering reduction consump canning ti on tonn tonn tonn tonn tonn tonn o o o O o o o o o o o o 9 14 o o o o o o o at Tota j15084J15 636j 8 669J947664j105604J j j J j agsag Saesorganizations : jordfisk SfL... kagerakfisk S fl... N N H N N F F o ogaand Fiskesagsag SfL.... fl Hordafisk... ogn og Fjordane Fiskesasag... unnmøre og Romsda Fiskesasag... orges Råfiskag... orges Makreag SfL... åbrandsfiskernes Sasag... orges Levendefiskag SfL... oregs Sidesasag... eits.fiskernes Sag., Trondheim eitsidfiskernes Sagsag, Harstad msatt utenom sagsagene agn ba it tonn o :~,864 9:~ I at Tota j15084j15 636J j j / /11 00~ 1 Av dette tonn ti dyrefor. Of which tons used as anima feedingstziffs.