Vedlegg 1: Kommuneresultater. Vedlegg til tilstandsrapport for kunnskapsskolen i Buskerud videregående opplæring 15/16

Transkript

1 Vedlegg 1: Kommuneresultater Vedlegg til tilstandsrapport for kunnskapsskolen i Buskerud videregående opplæring 15/16 Buskerud fylkeskommune Utdanningsavdelingen april 2017

2 Vedlegg 1: Kommuneresultater Innhold 1. KOMMUNERESULTATER Inntakspoeng Avgiverskoler Fravær dager, timer og totalfravær i prosent Samlet karaktersnitt Gjennomføring fordelt på kommuner Tall fra NAV Ungdom utenfor videregående opplæring Mottakerskoler og kommuner Side 2 av 12

3 Vedlegg 1: Kommuneresultater 1. Kommuneresultater I forbindelse med kommunedialogene i oktober og november 2016 på kommunalsjef og fylkesutdanningssjefsnivå fikk alle kommunene i Buskerud tilsendt dialoggrunnlag med omfattende informasjon om egne elever i videregående opplæring, blant annet helt ned på avgiverskole. Derfor gjengis her bare informasjon på kommunenivå og ikke på avgiverskole. 1.1 Karakterpoengsum per kommune Tabell 1: Karakterpoengsum per kommune Karakterpoengsum fra grunnskolen OSLO 40, JEVNAKER 40, DRAMMEN KONGSBERG 41, RINGERIKE 39, HOLE 41, FLÅ 40, NES 42, GOL 39, HEMSEDAL 40, ÅL 40, HOL 41, SIGDAL KRØDSHERAD 38, MODUM 38, ØVRE EIKER 40, NEDRE EIKER LIER 41, RØYKEN 41, HURUM 41, FLESBERG 40, ROLLAG 40, NORE OG UVDAL 37, SVELVIK 37, SANDE (V.) 41,1 Total 40,7 Kilde: H&H Side 3 av 12

4 Vedlegg 1: Kommuneresultater 1.2 Karakterpoengsum per avgiverskoler Tabell 2: Karakterpoengsum per avgiverskole Karakterpoengsum fra grunnskolen Jevnaker skole 39, Børresen skole Eknes ungdomsskole 40, Flesberg skole 40, Flå skole Galterud skole 40, Gol ungdomsskule 39, Grytnes ungdomsskole 41, Hallingby skole 38, Haugsbygd ungdomsskole Hemsedal barne- og ungdomsskule 40, Hokksund ungdomsskole 40, Geilo barne- og ungdomsskole 41, Hole ungdomsskole 42, Hov ungdomsskole 38, Hurum ungdomsskole Hvittingfoss barne- og ungdomsskole 41, Killingrud ungdomsskole 40, Kjøsterud skole 40, Krøderen skole 38, Lierbyen skole 41, Nes skole 35, Nes ungdomsskole 42, Nordre Modum ungdomsskole 40, Rødberg skole 37, Røyken ungdomsskole 41, Sigdal ungdomsskole 40, Skotselv skole 40, Slemmestad ungdomsskole 40, Sokna skole 39, Spikkestad ungdomsskole 42, Svensedammen skole 41, Sylling skole Søndre Modum ungdomsskole 38, Tislegård ungdomsskole 44, Tranby skole 41, Tyristrand skole 38, Veggli skole 40, Veiavangen ungdomsskole 38, Veienmarka ungdomsskole 39, Vestfossen ungdomsskole 39, Vestsiden ungdomsskole 40, Ål ungdomsskule 40, Gulskogen skole 41, Skrim ungdomsskole 41, Høvik skole 42, Marienlyst skole 39, Introduksjonssenteret Rosendal skole Adventistsamfunnets Grunnskoler 43, Ringerike Steinerskole 43, Steinerskolen i Hurum Kongsberg International School 47, Svelvik ungdomsskole 41, Sande ungdomsskole 40,9 Total 40,7 Kilde: H&H Side 4 av 12

5 Vedlegg 1: Kommuneresultater 1.3 Fravær dager, timer og totalfravær i prosent Tabell 3: Fraver per kommune KOMMUNE FRAVÆR DAGER FRAVÆR TIMER TOTALFRAVÆR PROSENT DRAMMEN 9,3 (1710) 27,1 (1710) 8,1 (1710) FLESBERG 7,1 (79) 15,5 (79) 5,5 (79) FLÅ 10,0 (32) 18,5 (32) 7,4 (32) GOL 11,2 (156) 17,7 (156) 8,1 (156) HEMSEDAL 11,3 (84) 20,0 (84) 8,4 (84) HOL 11,0 (101) 19,0 (101) 8,2 (101) HOLE 6,7 (154) 16,1 (154) 5,4 (154) HURUM 10,5 (276) 23,1 (276) 8,3 (276) KONGSBERG 7,9 (782) 22,5 (782) 6,9 (782) KRØDSHERAD 10,1 (67) 17,8 (67) 7,4 (67) LIER 9,0 (765) 19,6 (765) 7,1 (765) MODUM 10,1 (380) 20,3 (380) 7,7 (380) NEDRE EIKER 9,4 (788) 21,9 (788) 7,5 (788) NES 11,5 (119) 21,2 (119) 8,8 (119) NORE OG UVDAL 7,9 (95) 25,2 (95) 7,0 (95) RINGERIKE 7,8 (776) 22,1 (776) 6,7 (776) ROLLAG 8,7 (63) 21,3 (63) 7,0 (63) RØYKEN 8,6 (637) 23,2 (637) 7,3 (637) SIGDAL 7,7 (94) 12,8 (94) 5,5 (94) ÅL 9,5 (154) 17,5 (154) 7,2 (154) ØVRE EIKER 9,7 (524) 22,8 (524) 7,8 (524) Kilde: H&H Side 5 av 12

6 Vedlegg 1: Kommuneresultater 1.4 Samlet karaktersnitt Tabell 4: Samlet karaktersnitt per kommune DRAMMEN 3,9 FLESBERG 4,1 FLÅ 3,7 GOL 3,8 HEMSEDAL 3,9 HOL 4,0 HOLE 4,0 HURUM 3,9 KONGSBERG 4,0 KRØDSHERAD 3,9 LIER 4,1 MODUM 3,9 NEDRE EIKER 3,9 NES 4,0 NORE OG UVDAL 3,8 RINGERIKE 3,8 ROLLAG 4,0 RØYKEN 3,9 SIGDAL 4,2 ÅL 4,0 ØVRE EIKER 3,9 Total 3,9 Kilde: H&H Side 6 av 12

7 I alt Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal Vedlegg 1: Kommuneresultater 1.5 Gjennomføring fordelt på kommuner Tabell 5: Fullført og bestått pr skoleår for hvert årstrinn fordelt på kommuner DRAMMEN 82,3 FLESBERG 83,5 FLÅ 80,0 GOL 88,6 HEMSEDAL 88,0 HOL 87,9 HOLE 91,1 HURUM 84,4 JEVNAKER 75,0 KONGSBERG 83,1 KRØDSHERAD 87,9 LIER 86,3 MODUM 78,0 NEDRE EIKER 83,8 NES 88,4 NORE OG UVDAL 75,3 RINGERIKE 81,9 ROLLAG 79,4 RØYKEN 81,8 SIGDAL 89,1 ÅL 89,2 ØVRE EIKER 82,0 Total 82,9 Kilde: H&H Figurene under viser andel elever fra de ulike kommunene i Buskerud som har bestått videregående opplæring på hhv normert tid, og på mer enn normert tid. Den siste figuren summerer de to første og viser andelen som har fullført og bestått etter fem år. Tallene fremkommer ved måling fem år etter at elevene begynte i videregående opplæring, det vil si at de som begynte i videregående opplæring i 2002 ble målt i 2007 og så videre. Tallene inkluderer også elever i private tilbud. Figur 1: Andel elever i kommunen som har fullført og bestått vgo på normert tid 600 Fullført og bestått normert tid Kilde: SSB Side 7 av 12

8 I alt Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal I alt Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal Vedlegg 1: Kommuneresultater Figur 2: Andel elever i kommunen som har fullført og bestått videregående opplæring på mer enn normert tid Fullført og bestått mer enn normert tid Kilde: SSB Figur 3: andel elever i kommunen som har fullført og bestått videregående opplæring på mer enn normert tid Fullført og bestått etter fem år Kilde: SSB Nore og Uvdal (88%), Hol (86%), Flesberg (86%), Ål (83%), Hole (82%) og Kongsberg (80%) hadde høy gjennomføringsgrad for kullet som begynte i videregående opplæring i 2010 og som ble målt fem år etter i I tillegg har Gol (79%), Sigdal (78%), Hemsedal (77%) og Lier (77%) høyere gjennomføring etter fem år målt i 2015 enn måltallet for gjennomføring i Buskerud og nasjonalt som er satt til 75% ved måling i Det er altså i all hovedsak ungdommene fra de mindre kommunene som oppnår den høyeste andelen fullført og bestått videregående opplæring etter fem år. Kongsberg skiller seg ut som en folkerik kommune med høy gjennomføringsgrad etter fem år for 2010 kullet. Lier har hatt stabilt høy gjennomføring over flere år. Samlet har Buskerud 72 % fullført og bestått etter fem år, målt for 2015 medregnet gjennomføringen i private videregående skoler som også er inkludert i kommunetallene. Dette er bedre enn året i Klarer man blant annet gjennom det igangsatte systematiserte og kunnskapsbaserte kommunesamarbeidet å øke Side 8 av 12

9 Vedlegg 1: Kommuneresultater gjennomføringen i de folkerike kommunene Ringerike (71%), Modum (71%), Nedre Eiker (70%) og Drammen (67%), vil 75% fullført og bestått etter fem år nås. 1.6 Tall fra NAV Tabell 6: Ungdom år, Buskerud Helt ledige, august 2016 Arbeidssøkere på tiltak, august 2016 Antall med nedsatt arbeidsevne, august 2016 Antall mottakere AAP, august 2016 Antall uføre, juni 2016 NAV-enhet I alt NAV Drammen NAV Kongsberg 6 **** **** 0605 NAV Ringerike NAV Hole **** **** 6 5 **** 0621 NAV Sigdal **** 0 **** **** NAV Krødsherad NAV Modum **** 0 9 **** NAV Øvre Eiker 6 **** NAV Nedre Eiker NAV Lier NAV Røyken 6 **** NAV Hurum 7 **** 5 **** 0 NAV Hallingdal **** **** 6 **** **** NAV Numedal **** 0 6 **** **** Kilde: NAV Tabell 7: Ungdom år, Buskerud Helt ledige, august 2016 Arbeidssøkere på tiltak, august 2016 Antall med nedsatt arbeidsevne, august 2016 Antall mottakere AAP, august 2016 Antall uføre, juni 2016 NAV-enhet I alt NAV Drammen NAV Kongsberg NAV Ringerike NAV Hole **** **** 0621 NAV Sigdal 0 **** NAV Krødsherad **** **** 6 **** **** 0623 NAV Modum NAV Øvre Eiker NAV Nedre Eiker NAV Lier NAV Røyken NAV Hurum NAV Hallingdal 17 **** NAV Numedal Kilde: NAV **** Av hensyn til personvernet skal tall mindre enn 5 ikke oppgis. Side 9 av 12

10 Vedlegg 1: Kommuneresultater 1.7 Ungdom utenfor videregående opplæring Den største gruppen som står utenfor videregående opplæring er i annen opplæring. Dette gjelder elever av de som er utenfor vgo. I oppfølgingstjenestens målgruppe er det elever. Den største gruppen av disse er i kategorien som avtjener verneplikt, er syke eller er i fødselspermisjon. Den nest største gruppen er i tiltak, i NAV-systemet eller på Arbeidsinstituttet i Buskerud. 195 ungdom i OTs målgruppe er under oppfølging og veiledning, 64 ungdom er ukjent for oppfølgingstjenesten. Ukjenttallet er null i flere småkommuner, men, ikke unaturlig, relativt høyt i de folkerike kommunene. Tabell 8: Ungdom utenfor videregående opplæring fordelt på kommuner i Buskerud skoleåret 15/16 Kommune I opplæring (i utlandet, i andre fylker, friskoler osv.) (OTEV,ELVG,OTIF,OTKO,OTLL) Kilde: Oppfølgingstjenesten Under oppfølgi ng og veiledni ng (OTOV) I tiltak (via NAV el. På AIB) (OTAP, OTOA) I arbeid (OTAR) Helt ledig (OTIL) I militæret, fødselsperm., syk med mer (OTFA,OTFU, OTMI, OTSY,OTBA, OTNO) Ungdom OT ikke fått kontakt med (OTUK) Feilregistrert (FEIL) Alle kommuner total Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal Buskerud Side 10 av 12

11 1.8 Mottakerskoler og kommuner Tabell 9: Mottakerskoler og kommuner Skole Ål vgs. Åssiden vgs. Drammen vgs. Eiker vgs. Gol vgs. Hønefoss vgs. Kongsberg vgs. Lier vgs Numedal vgs. Ringerike vgs. Rosthaug vgs. Røyken vgs. St. Hallvard vgs. Totalt elever Antall skoler Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal Totalt elever Ant. kommuner Kilde: Inntakskontoret/ Program for Bedre Gjennomføring (PBG) Side 11 av 12

12 Tabell 10: Mottakerskoler og kommuner Skole Ål vgs. Åssiden vgs. Drammen vgs. Eiker vgs. Gol vgs. Hønefoss vgs. Kongsberg vgs. Lier vgs Numedal vgs. Ringerike vgs. Rosthaug vgs. Røyken vgs. St. Hallvard vgs. Totalt elever Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal Totalt elever Kilde: Kilde: Inntakskontoret/ Program for Bedre Gjennomføring (PBG) Side 12 av 12

13 Vedlegg 2: Utviklingsdialoger Vedlegg til tilstandsrapport for kunnskapsskolen i Buskerud videregående opplæring 15/16 Buskerud fylkeskommune Utdanningsavdelingen april 2017

14 Vedlegg 2: Utviklingsdialoger Innhold 1. DIALOGGRUNNLAG VIDEREGÅENDE SKOLER UTVIKLINGSDIALOG MED OPPLÆRINGSKONTORENE Dialoggrunnlag opplæringskontorene Utviklingsdialoger med opplæringskontorene Oppsummering utviklingsdialog Tverrfaglig opplæringskontor Numedal Oppsummering utviklingsdialog El-fagenes opplæringskontor i Buskerud, ELFOB Oppsummering utviklingsdialog Hallingdal opplæringskontor, HOPP Oppsummering Utviklingsdialog Opplæringskontoret for bygghåndverksfagene i Buskerud, OBU Oppsummering utviklingsdialog for Opplæringskontoret for anlegg- og bergverksfagene Buskerud, Vestfold, Telemark, OKAB-BVT, Oppsummering Utviklingsdialog Opplæringskontoret for reiseliv, restaurant og matfag, OKRM Oppsummering Utviklingsdialog Treringen Buskerud OPPSUMMERING UTVIKLINGSDIALOGER ANDRE ENHETER Ung Invest AiB Lerberg skole og kompetansesenter Side 2 av 13

15 Vedlegg 2: Utviklingsdialoger 1. Dialoggrunnlag videregående skoler 2017 Dialoggrunnlag - Utviklingsdialoger 2017 Mål: Å følge opp skolens utviklingsmål og skoleeiers støttetiltak avtalt i forrige dialog Å undersøke om nasjonale mål for gjennomføring og det overordnede målet i Kunnskapsskolen kan nås Å undersøke hvordan skolen utvikler seg som organisasjon hvordan læring og erfaring deles og benyttes på tvers i skolen herunder skolens utvikling på dette området siden utviklingsdialogen Å få til refleksjon om hvordan de nye regionale arenaene for samarbeid med grunnskole og lokalt arbeidsliv kan brukes til ytterligere å styrke skolens kvalitet. Å undersøke hvordan skolen forbereder seg for å møte morgensdagens kunnskapskrav slik de kommer til uttrykk i St.meld. 28, 2015/16. Datagrunnlag: Oversendt kunnskapsgrunnlag/rapport fra H&H tilpasset den enkelte skole kunnskapsgrunnlaget er i dialogen ment som et bakteppe. Dialogen kommer ikke til å berøre hver indikator/hvert spørsmål Oppsummering fra forrige dialog Pedagogisk grunnlag for Kunnskapsskolen i Buskerud Kvalitativ informasjon, et eksempel fra skolehverdagen. Dette må skolen bidra med inn i dialogen. Bidraget fra egen skole til Tilstandsrapport (for de skolene som har tidlig dialog, forrige års bidrag. For de skolene som har sen dialog, årets bidrag.) Deltakelse: Skolen: ledergruppa + de skolen vil inkludere. Det må tas hensyn til at gruppen ikke blir større enn at alle aktiviseres og har et meningsfullt utbytte. Fra skoleeier: Fylkesutdanningssjef, assisterende fylkesutdanningssjef, seksjonsleder KPS, kvalitetsrådgiver. Av praktiske hensyn kan ikke alle være til stede på alle møter. Leder for fagopplæringsseksjonen, Olav Fjeldheim Horne, deltar på skolene Kongsberg, Hønefoss, Åssiden og Lier. Tidsramme: Temaer/organisering Tema Tidspunkt Tidminutter 1. Om oppsummeringen/avtalen fra forrige utviklingsdialog, hva har skolen oppnådd, hva er de stolte av, hva ser Fylkesutdanningssjefen av positive fremskritt på skolen. I hvilken grad har skolen fått den nødvendige støtten fra skoleeier i sine utviklingsprosjekter? 2. Om tiltak og resultater opp mot målene i Kunnskapsskolen Skolen presenterer et eksempel på et godt skoleutviklingstiltak. Skolen knytter eksemplet til kunnskapsgrunnlaget, og Kunnskapsskolens overordnede mål om mestring for alle og maksimere læring og minimere frafall Med utgangspunkt i skolens forberedelser gjennom tilsendt kunnskapsgrunnlag, har vi dialog om hvordan skolen vil nå målene over gjennom arbeidet i organisasjonen, og om hvordan skoleeier kan støtte dette arbeidet Felles oppsummering av det vi har lært sammen i gjennomgangen med fokus på skolens og skoleeiers arbeid i et 5-års perspektiv Lunsj v/skolen Avrunding og oppsummering med utgangspunkt i oppsummeringsdokumentet (vedlagt) Kort evaluering av dialogen: Hva var bra - hvorfor, hva kan bli bedre - hvordan? Side 3 av 13

16 Vedlegg 2: Utviklingsdialoger For oppsummeringene fra utviklingsdialogene med skolene vises det til vedlegget til Tilstandsrapporten 2017, Tilstanden i de videregående skolene. 2. Utviklingsdialog med opplæringskontorene 2.1 Dialoggrunnlag opplæringskontorene 2016 Dialoggrunnlag utviklingsdialogene med opplæringskontor 2016 Fokus: Hvordan arbeidet i opplæringskontorene, samarbeidet med medlemsbedriftene og opplæringen i medlemsbedriftene ivaretar forventningene om god kvalitet i opplæringen av lærlinger og lærekandidater i et samfunn som er i rask endring, og hvor yrkene kontinuerlig utfordres på å tilpasse seg utviklingen. Utgangspunkt: Handlingsprogrammet , St.melding 20 og føringer for videre utvikling, Samfunnskontrakten for flere læreplasser og tiden etter , Tiltaksplan for Kunnskapsskolen fra juni 2015, Indikatorrapporten Kilder: Spørreundersøkelse "årlig rapport 2015", lærlingeundersøkelsen 2015, tilstandsrapport 2015, NIFU rapport 51/2014 (Opplæringskontorene i fag- og yrkesopplæringen avgjørende bindeledd eller institusjon uten kontroll), årsmeldinger, styrereferater, utviklingsdialogene 2013, Tilsynsrapport fra Fylkesmannen i Buskerud (FMB) fra september Dialogene skal ende opp i oppsummeringer (se vedlegg) som er forpliktende for opplæringskontor og Utdanningsavdelingen og som blir vedlegg til tilstandsrapporten i 2016 eller Dette innebærer at oppsummeringene blir offentlige. Aktuelle temaer Hva er dere spesielt fornøyd med å ha fått til siden forrige utviklingsdialog? På hvilken måte har denne suksessen skapt ringvirkninger i organisasjonen? Hva ser dere som opplæringskontor som de tre viktigste innsatsområdene innenfor fag- og yrkesopplæringen de neste 5 årene? Hvordan kan deres opplæringskontor bidra til at vi sammen lykkes med arbeidet innenfor disse områdene? Gjennom arbeidet med Samfunnskontrakten har opplæringskontorene og utdanningsavdelingen jobbet målbevisst med å øke antallet godkjente lærebedrifter/antallet medlemsbedrifter samt øke bedriftenes inntak av lærlinger/lærekandidater. NIFU rapporten viser at 62% av lærebedriftene i Buskerud er medlem i opplæringskontor. Fra Indikatorrapporten 2015 ser vi at i Akershus er 59 prosent av lærekontraktene gjennom opplæringskontor, mens i Aust-Agder er 96 prosent av kontraktene det. Buskerud ligger på om lag 70%. Hva tror dere er bedriftenes hovedmotiv for å være medlem av et opplæringskontor? Hvilke konkrete tiltak vil dere iverksette i for å knytte til dere flere bedrifter/jobbe for at eksisterende medlemsbedrifter tar inn flere lærlinger/lærekandidater? Side 4 av 13

17 Vedlegg 2: Utviklingsdialoger Vi lever i et samfunn i utvikling. Teknologiske fremskritt, IKT-verktøy som fornyes langt hurtigere enn tidligere, et Europa i endring der grensene mellom land utviskes og pågangen av flyktninger øker, yrker som forsvinner og nye utdanninger som fødes, er en del av det store bildet. Hvordan har opplæringskontoret tilpasset seg samfunnets utvikling når vi ser på yrker i endring, kjennetegn ved dagens ungdom og fremtidens arbeidsliv i Norge? NIFU rapporten viser at om lag halvparten av opplæringskontorene bruker mer tid nå enn før på kvaliteten i opplæringen og opplæring-/kursvirksomhet. Samtidig påpeker tilsynsrapporten fra FMB at skoleeier skal ha et forsvarlig system som sikrer at alle medlemsbedrifter i et opplæringskontor skal være faglig vurdert og at det skal være kjent hvem som er faglig leder og hvilke personer som er instruktører for lærlingene. Dette med utgangspunkt i Opplæringslovens 4-7 og Forskriftens 3-11 og 3-14: Hvordan er arbeidsdelingen mellom opplæringskontoret og medlemsbedriftene? (hvem lager interne planer for opplæringen, hvem gjennomfører halvårlige vurderingssamtaler, hvordan vurderer opplæringskontoret om bedriften kan gi opplæring i hele læreplanen for faget, hvordan godkjennes faglig leder m.m.) Utdanningsavdelingen har gjennomført lærlingeundersøkelsen en rekke ganger i Buskerud. Svarprosenten har økt fra omlag 21% i 2013 til 45% i Telemark har til sammenligning om lag 85% svar, mens snittet i Norge ligger så vidt over 50. Lærlingeundersøkelsen gir blant annet konkrete tilbakemeldinger på hvordan lærlingene og lærekandidatene opplever kvaliteten på opplæringen, hvordan de har det som arbeidstakere i et arbeidsmiljø og hvordan relevansen på opplæringen i skole matcher opplæringen i bedrift. Hvordan brukes lærlingeundersøkelsen for å øke kvaliteten på opplæringen av lærlingene? Hvordan kan vi legge til rette for at oppslutningen og svarprosenten øker? Skole/arbeidsliv har i dag flere treffpunkter. Samtidig som de yrkesfaglige nettverkene har jevnlige møter, har flere opplæringskontor direkte samarbeid med videregående skoler. I tillegg har også noen av bransjene opprettet fagspesifikke samarbeidsarenaer. Buskerud Fylkeskommune ønsker å legge til rette for fremtidsrettede arenaer for samarbeid skole/arbeidsliv og ber i den forbindelse om innspill fra opplæringskontorene for å ivareta at disse arenaene ivaretar utviklingen av fag- og yrkesopplæringen. Dersom opplæringskontoret fritt kunne definere selv, hvordan bør en samarbeidsarena som involverer skole og arbeidsliv settes sammen, hvem skal ha ansvar for drift og hva bør være hovedfokus de nærmeste tre årene? Buskerud fylkeskommune jobber med å finne fremtidsrettete samarbeidsformer mellom skole og arbeidsliv. En av mulighetene som utforskes er et tydeligere og mer forpliktende samarbeid med arbeidslivet om opplæringen av elevene på vg1/vg2. I hvilken grad ser deres opplæringskontor/bransje muligheter for at arbeidslivet kan bidra tettere inn i opplæringen av elevene før de starter som lærlinger? Side 5 av 13

18 Vedlegg 2: Utviklingsdialoger 2.2 Utviklingsdialoger med opplæringskontorene 2016 Det vises til dokumentet «Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud 2016», pkt. «7.1 Internt arbeid utdanningsavdelingen», og videre siste linje i avsnitt om «Utviklingsdialoger for videregående skoler, og for opplæringskontorer» - «Oppsummeringsdokumentene fra disse dialogene kommer i tilstandsrapporten 2017». Det siktes her til de siste utviklingsdialoger med opplæringskontorene som ble gjennomført etter 1 april Disse dokumentene gjengis her nedenfor Oppsummering utviklingsdialog Tverrfaglig opplæringskontor Numedal Opplæringskontorets sterke sider: Tett på lærlingene i løpet av læretiden, både kveldssamlinger og dagsamlinger med lærlingene. Gode lokale kunnskaper som gjør det lettere å koble rett elev (Yrkesfaglig fordypning) med rett bedrift. Økt inntaket av lærlinger de siste årene Opplæringskontorets utviklingsområder: Samarbeide tettere med Numedal vgs om programfagundervisningen som skjer ute i lærebedriftene og legge til rette for at elevene får tett faglig oppfølging Større engasjement fra lærebedriftene i driften og utviklingen av TFON Større oppslutning rundt lærlingemiljøundersøkelsen Tiltak opplæringskontoret (tidsfrist): TFON innkaller til fagsamling oktober 2016 og besvarer lærlingeundersøkelsen TFON undersøker mulighetene for større grad av veksling (blant annet i anleggsmaskinførerfaget) i utvalgte programfag TFON vil undersøke hva det er medlemsbedriftene ønsker seg av opplæringskontoret gjennomføres høsten 2016 TFON vil se nærmere på hvordan medlemsbedriftene kan profileres i større grad enn i dag Tiltak Utdanningsavdelingen (tidsfrist): Utdanningsavdelingen undersøker hvordan oppmelding til tverrfaglig eksamen praktiseres slik at det blir riktig fagkode. TFON får tilbakemelding på dette i løpet av Måling av forbedringer - neste målepunkt: Neste utviklingsdialog: Oppsummering utviklingsdialog El-fagenes opplæringskontor i Buskerud, ELFOB Opplæringskontorets sterke sider: Side 6 av 13

19 Vedlegg 2: Utviklingsdialoger Restteoriundervisningen er forbedret gjennom færre lærlinger pr gruppe, og heller flere grupper. Gir bedre læringstrykk og utbytte for lærlingene. Introduksjonskurs for nye lærlinger, hver lærling skal ha 5 ulike kurs i løpet av 3 uker. Utviklet teoretisk kurs som en forberedelse til fagprøve i alle fag. Omdømmebygging fag- og yrkesopplæring for 9. klasseelever sammen med andre opplæringskontorer. Satset på instruktørkurs i nært samarbeid med fylkeskommunen for medlemsbedriftenes instruktører med godt resultat. Opplevd som veldig nyttig for deltakerne. To kurs gjennomført. To nye under planlegging. Antall lærebedrifter økt med 15% siste to år. Avslutter skoleåret med egenevaluering i opplæringskontoret. Opplæringskontorets utviklingsområder: Jobbe langsiktig med automasjon da faget har stort potensial fremover. Dokumentasjonskrav av opplæringen, jamfør resultater fra lærlingundersøkelsen. Kompetanseutvikling av lærere ved de videregående skolene. Kompetanseutvikling av egne ansatte ved opplæringskontoret i pedagogiske fag. Løfte medlemmer med utviklingspotensial Flere spydspisser i kvalitetsutviklingen av lærebedrifter. Tiltak opplæringskontoret (tidsfrist): Bygge rekruttering innenfor automasjonsfaget, langsiktig o Status ved neste utviklingsdialog Hospiteringsordning for lærere i samarbeid med en enkelte skole. o Før høstferien 2016 Søkt midler fra Kompetanse for kvalitetsmidler Lærlingeundersøkelsen også for de som går fagprøve kurs o Før hvert år Kompetanseutvikling egne ansatte o Egenevaluering med ansatte i juni og desember, hvert år Sammen med ansatte sikre utvikling hos egne medlemmer o Intern evaluering og plan, oppfølging kvartalsvis, hvert år Tiltak Utdanningsavdelingen (tidsfrist): Utfordre alle videregående skoler til å invitere til bransjetreff ved hver skole før høstferien, bl a med tanke på utplassering i faget prosjekt til fordypning, høste erfaringer fra forrige år, avklare forventninger skole-bedrift (vår 2016). Jobbe med å endre og videreutvikle samarbeidsarenaer skole-bedrift/opplæringskontor; regionalt ut fra den enkelte skole, men også mulighet for samling på tvers av skolene i hele bransjen. Ulikt innhold i nettverk vs fellessamlinger. (2016) VigoBedrift øke innloggingstiden. Logges automatisk for raskt ut ved inaktivitet. Kompetanseutvikling i pedagogiske fag for ansatte i opplæringskontoret for de som underviser i teorifagene vg3 kompetanse for kvalitetsmidler prioritering. Side 7 av 13

20 Vedlegg 2: Utviklingsdialoger Måling av forbedringer - neste målepunkt: Utviklingsdialog Oppsummering utviklingsdialog Hallingdal opplæringskontor, HOPP Opplæringskontorets sterke sider: Leder har kort aksjonstid og er opptatt av å respondere på henvendelser og finne løsninger God kontakt, gode relasjoner, god dialog med skole- og arbeidsliv God innsikt i fagområdene som opplæringskontorets betjener hos leder for opplæringskontoret God oppfølging av lærlingene tett på Opplæringskontorets utviklingsområder: Innhold til tømrerfaget er uferdig (fagkurs mm.) Koordinere større samordnet innsats for rekruttering Få på plass et aktivt styre og finne en styreleder Gjennomføre lærlingeundesøkelsen 2016 Innsats for større samarbeid i fagmiljøet for Restaurant og matfag Tiltak opplæringskontoret (tidsfrist): Aktivisere styret og fagmiljøene for å finne ut behov og muligheter for hva opplæringskontoret skal bidra med i tømrerfaget (innen 1. november) HOPP tar initiativ for å samle Gol videregående og fagmiljøet for å avdekke forventninger og muligheter i faget i Hallingdal (1. oktober) Gjøre henvendelser til aktuelle bedrifter, HallingExpo og Regionsrådet for å rekruttere medlemmer til styret, inkludert styreleder (innen 15. juni 2016) Opplyse om- og motivere lærlingene for deltakelse i undersøkelsen i forbindelse med halvårssamtaler (før oktober 2016) HOPP deltar på samling for Restaurant og matfag høsten 2016 Tiltak Utdanningsavdelingen (tidsfrist): Kalle inn til samling for Restaurant og matfag innen 15. oktober 2016 Bidra til å motivere bedrifter til å melde seg inn i et opplæringskontor (kontinuerlig) Måling av forbedringer - neste målepunkt: Utviklingsdialog Oppsummering Utviklingsdialog Opplæringskontoret for bygghåndverksfagene i Buskerud, OBU Tilstede: Marit Tøn, Nicolay Reiersrud, Thomas Wiik, Torger Gurandsrud (styreleder) Jan-Helge Atterås, Olav Horne, Leif Christian Andersen Opplæringskontorets sterke sider: Fokus på oppfølging og kompetanseheving av prøvenemndene Sterk fagkompetanse i opplæringskontoret (administrasjonen) Side 8 av 13

21 Vedlegg 2: Utviklingsdialoger Idealister som er opptatt av fag- og yrkesopplæring Tett og god oppfølging av lærlingene/lærekandidatene Opplæringskontorets utviklingsområder: I samarbeid med styret definere satsingsområder fremover Tettere samarbeid med Åssiden vgs Styrke kompetansen i eget opplæringskontor Øke svarprosenten på lærlingmiljøundersøkelsen Jobbe aktivt med markedsføring og rekruttering til yrkesfagene Tiltak opplæringskontoret (tidsfrist): Sammen med styret utarbeide handlingsplaner innenfor utvalgte satsingsområder. Tidshorisont: Høsten Ansetter to medarbeidere sommer 2016 som skal jobbe med oppfølging av fag. Tidshorisont: Sommer Ta opp lærlingundersøkelsen på samlinger med 2.års lærlinger. Tidshorisont: Høsten 2016 Ta initiativ til et tiltak for utvalgte 9.klasseelever høsten 2016 og våren 2017 for å markedsføre yrkesfagene Tiltak Utdanningsavdelingen (tidsfrist): Tilrettelegge for samarbeid skole/arbeidsliv med fokus på OBU/Åssiden vgs og Rørleggerfaget. Åssiden vgs skal invitere til et møte innen Utdanningsavdelingen skal være en pådriver i arbeide med å utvikle programvaren i VigoBedrift. Måling av forbedringer - neste målepunkt: Utviklingsdialog Oppsummering utviklingsdialog for Opplæringskontoret for anlegg- og bergverksfagene Buskerud, Vestfold, Telemark, OKAB-BVT, Opplæringskontorets sterke sider: Tett på lærlingene Troverdig samarbeidspart, sterke fagpersoner for både bedrifter og lærlinger med variert bakgrunn God oppfølging av opplæringen gjennom den elektroniske opplæringsboka (opplæringsportalen) Gode rutiner og system for oppfølging av lærlingene Godt faglig samarbeid gjennom nettverk Opplæringskontorets utviklingsområder: Videre utvikling av nettverkssamarbeidet, særlig i forhold til rekruttering Enda tettere samarbeid med de videregående skolene, i første omgang Kongsberg videregående skole om den tredje klassen i anleggsfaget Tettere samarbeid om utstyr og kompetanse Side 9 av 13

22 Vedlegg 2: Utviklingsdialoger Å øke andelen som besvarer lærlingeundersøkelsen Tiltak opplæringskontoret (tidsfrist): Å ta et initiativ for å videreføre BAT-nettverket innen utgangen av august Invitere de videregående skolene som har anleggsteknikk til opplæring i KS-systemet og andre temaer innen juli 2016 Fortløpende kontakt med Saggrenda om utstyr og gjennomføring Innkalle til samling for første-års-lærlingene i november 2016 hvor lærlingeundersøkelsen forberedes. Tenke ut tiltak for å få andre-års-lærlingene til å besvare undersøkelsen innen gjennomføringen høsten 2016 Tiltak Utdanningsavdelingen (tidsfrist): Utdanningsavdelingen kaller inn til et møte hvor opplæringskontoret møter personer med kompetanse innenfor økonomi/innkjøp. Skolen blir også kalt inn. Møtet avvikles siste del av august/første del av september Utdanningsavdelingen bidrar i forbindelse med tiltak for støtte oppslutning om lærlingeundersøkelsen. Opplæringskontoret innkaller Utdanningsavdelingen bidrar med informasjon om bedriftsundersøkelsen i forbindelse med medlemsmøte i oktober Måling av forbedringer - neste målepunkt: Utviklingsdialog Oppsummering Utviklingsdialog Opplæringskontoret for reiseliv, restaurant og matfag, OKRM Tilstede: Terje Tidemann, Ivar Sætre (nestleder styret), Svein Helge Nygard, Olav Horne Opplæringskontorets sterke sider: Utvikling av digitalt dokumentasjonssystem for opplæring i bedrift; kompetanseboka.no Bruker mye tid på rekruttering til RM og samarbeid med skolene. Elevene i 10.klasse og foreldrene er viktige målgrupper. Har etablert flere fagkurs for medlemsbedriftene Opplæringskontorets utviklingsområder: Kvalitet på fagkursene Rekruttering til RM, fokus på vg1 Rekruttere flere medlemsbedrifter til OKRM samt øke antallet lærlinger i Buskerud fylkeskommune Tiltak opplæringskontoret (tidsfrist): Oppfølging av vgs i Buskerud fylkeskommune blir et satsingsområde fremover. Ønsker å etablere prosjektet «dekke til fest». Tidshorisont: innen OKRM skal utvikle fagkursene. Tidshorisont: innen Side 10 av 13

23 Vedlegg 2: Utviklingsdialoger OKRM vil jobbe for å øke antallet medlemsbedrifter i Buskerud. Kontinuerlig. Tiltak Utdanningsavdelingen (tidsfrist): Buskerud fylkeskommune tar initiativ til en samling skole/arbeidsliv RM. Fokus på søking til vg1, PTF, etablere læreplasser (formidling). Tidshorisont: innen Utdanningsavdelingen skal vurdere muligheten for å teste spørsmålene i lærlingundersøkelsen på en referansegruppe for å sikre kunnskap om respondentenes forståelse av undersøkelsen. Fagopplæringsseksjonen skal informere OKRM om våre rutiner når det går mot heving av en lærekontrakt/opplæringskontrakt Måling av forbedringer - neste målepunkt: Utviklingsdialog Oppsummering Utviklingsdialog Treringen Buskerud Opplæringskontorets sterke sider: Oppbyggingen av Østfold (Greåker) Samarbeidet med Åssiden vgs. Kontoret har nærhet til lærlingene, bedriftene og fylkeskommunen Sterk bedriftsrelasjon Sterkt engasjement som skaper resultater Opplæringskontorets utviklingsområder: CNC-delen av trefaget må det jobbes mer med, i hovedsak skole System for oppfølging av lærlinger bør utvikles Øke nivået på søkerne til Vg2 Bidra til å øke volum av søkere til Vg1 (fra ungdomsskolen) Inspirasjonssamling for lærlinger Tiltak opplæringskontoret (tidsfrist): Sende oversikt over behov for utvikling av Blir.no til utdanningsavdelingen (vår 2016) Å undersøke mulighetene for å gå inn i trelastfaget (høst 2016) Å skaffe CNC-maskin og plassere den på Åssiden, avklare forutsetninger for samarbeid med skolen Samarbeide med kollegaer, eksempelvis Skala-hus på ungdomsskolen Kalle inn lærlinger høst 2016 Tiltak Utdanningsavdelingen (tidsfrist): Videreutvikling av Blir.no (skoleåret 16/17) Avklarer tilskudd for lærekontrakter som avviker fra normalløpet ( Vurdere å samordne skjemaer med andre fylkeskommuner og legge standarder inn i Vigo bedrift Utvikle og drifte nettverk skole/næringsliv Måling av forbedringer - neste målepunkt: Utviklingsdialog 2018 Side 11 av 13

24 Vedlegg 2: Utviklingsdialoger 3. Oppsummering utviklingsdialoger andre enheter 3.1 Ung Invest AiB Oppsummering utviklingsdialog ved Ung Invest AIB AIBs sterke sider: Engasjerte medarbeidere på alle nivåer samarbeidsorienterte både regionalt, nasjonalt og internasjonalt Kontinuitet i utviklingsarbeid, som er basert på overordnete mål, men ledes med vekt på innefra, nedenfra og oppstyrte prosesser. Kompetanse på å øve opp nye handlingsferdigheter hos både medarbeidere og ungdommer Handlingsorienterte, utprøvende, eksperimenterende på alle nivåer ledelse <-> ungdommer Høy kompetanse på styrkebasert prosessledelse. Kan planlegge, og lede utviklingsarbeid i store (300) og små grupper, holde kontinuitet lage oppsummeringer osv. Konferansekompetanse Høy relasjonskompetanse, både i teoretisk og praktisk Bred kompetanse innenfor flere fagretninger AIBs utviklingsområder: Mer integrert i fks helhetlige utdanningsstrategi Bruk av digitale verktøy i opplæringen Profilering på nett og bruk av sosiale medier Organisasjonsutvikling modernisere og endre strukturer i organiseringen for å bli mindre sårbare og kunne ivareta Vitensenteroppgavene Økt robusthet gjennom distribuert ledelse og selvledelse Opprettholde og videreutvikle styrkebasert kultur, 2.ordens læring, - og utvikle nye verktøy,-ta disse enda mer systematisk i bruk. Tiltak på skolenivå: UngInvest AIB får en aktiv rolle i prosjekt rundt elever med spesielle behov og bidra i ledelsesutvikling UngInvest AIB, - en naturlig deltaker på samarbeidsarenaer, slik at BFK nyttiggjør seg kompetansen og UngInvest får lære sammen med andre virksomheter Bringe inn digital kompetanse ved ansettelser, og spre digital kompetanse blant ansatte. Ungdommer kan benyttes som lærere. Ung Invest on Tour for å spre det styrkebaserte tenkesettet, dele verktøy og jobbe for en skole der alle får tatt ut sitt potensial og opplever læringsglede og mestring Bruke felles fagdager til organisasjonsutvikling trekke inn ekstern støtte til deler av arbeidet Tiltak på skoleeiernivå: Sørge for at UI AIB involveres i aktuelle arenaer slik at BFK nyttiggjør seg kompetansen. Bidra til videreutvikling av UngInvest som nasjonalt Vitensenter Motivere medarbeidere i BFK for deltakelse på AI-studiet, og legge til rette for dette. Side 12 av 13

25 Vedlegg 2: Utviklingsdialoger Bidra til økt kjennskap til UI AIB i Buskerud Støtte opp om og nyttiggjøre seg Læringsfestivalen(e) og lignende arrangement Måling av forbedringer - neste målepunkt: Utviklingsdialogen Lerberg skole og kompetansesenter Oppsummering utviklingsdialog ved Lerberg skole og kompetansesenter LSKs sterke sider: Fleksibel og endringsdyktig organisasjon Spisskompetanse på feltet (oppll og 13-3a, bhl. 19a) Kunnskap om og godt samarbeid med institusjonene Høyt kvalifiserte medarbeidere Verdigrunnlaget og elevsynet LSKs utviklingsområder: Tydelig-/bevisstgjøre og videreutvikle den innad -og utadrettete skolevirksomheten Tydelig-/bevisstgjøre og videreutvikle kompetansesentervirksomheten Ansvarsfordelingen mellom institusjon og skole Bygge kapasiteten videre Tiltak på skolenivå: «Prosjekt Lerberg» «Skolekurs» - kursing mot institusjoner Deltakelse i prosjektarbeid - elever med spesielle behov Deltakelse i relevante arenaer Tiltak på skoleeiernivå: Felles tolkningsforståelse av avtaleverk m.m. Involvere LSK i utviklingsarbeidet rundt elever med spesielle behov Tydelighet i BFK om LSKs rolle som kompetansesenter Involvere LSK i arenaer for kompetansedeling og samarbeid Måling av forbedringer - neste målepunkt: Utviklingsdialogen 2019 Side 13 av 13

26 Vedlegg 3: Fravær etter termin 1 inneværende og forrige skoleår Vedlegg til tilstandsrapport for kunnskapsskolen i Buskerud videregående opplæring 15/16 Buskerud fylkeskommune Utdanningsavdelingen april 2017

27 Vedlegg 3: Fravær etter termin 1 Innhold 1. FRAVÆR TERMIN VARSLER ANTALL VARSLER TERMIN IKKE VURDERING (IV) ANTALL ELEVER TERMIN ANTALL FAG MED IKKE VURDERING (IV) TERMIN FAGENE MED FLEST IV TERMIN Side 2 av 5

28 Vedlegg 3: Fravær etter termin 1 1. Fravær termin 1 Tabell 11: Fravær per skole Endring Dager Timer Dager Timer Dager Timer Ål vgs ,4 % -35,8 % Åssiden vgs ,5 % -24,4 % Hønefoss vgs ,6 % -5,4 % Lier vgs ,5 % -40,4 % Drammen vgs ,5 % -32,0 % Eiker vgs ,9 % -17,9 % Gol vgs ,6 % -43,2 % Ringerike vgs ,2 % -27,5 % St Hallvard vgs ,8 % -9,1 % Kongsberg vgs ,6 % 1,4 % Numedal vgs ,4 % -20,7 % Rosthaug vgs ,5 % -26,6 % Røyken vgs ,0 % -13,7 % BFK ,6 % -21,6 % Kilde: Skoleadministrativt system Extens 2. Varsler antall varsler termin 1 Tabell 12: Antall varsler Samlet Endring Fag % Orden Atferd % Kilde: Skoleadministrativt system Extens Side 3 av 5

29 Vedlegg 3: Fravær etter termin 1 3. Ikke vurdering (IV) antall elever termin 1 Tabell 13: Ikke vurdering - antall elever per skole Kilde: Skoleadministrativt system Extens 4. Antall fag med ikke vurdering (IV) termin 1 Tabell 14: Ikke vurdering - antall fag per skole Skole Endring Ål % Åssiden % Hønefoss % Lier % Drammen % Eiker % Gol % Ringerike % St Hallvard % Kongsberg % Numedal % Rosthaug % Røyken % Sum % Kilde: Skoleadministrativt system Extens Side 4 av 5

30 Vedlegg 3: Fravær etter termin 1 5. Fagene med flest IV termin ulike fag der elever hadde IV i 2015/16 T1 208 ulike fag der elever hadde IV i 2016/17 T1 Tabell 15: Fagene med flest IV Kilde: Skoleadministrativt system Extens Side 5 av 5

31 Vedlegg 4: Dataforklaring Vedlegg til tilstandsrapport for kunnskapsskolen i Buskerud videregående opplæring 15/16 Buskerud fylkeskommune Utdanningsavdelingen april 2017

32 Vedlegg 4: Dataforklaring Innhold 1. BESKRIVELSE AV SØYLEDIAGRAM OG TABELLER Forkortelser brukt i søylediagram og tabeller Søylediagram Tabeller BRUKERUNDERSØKELSER Spørsmål fra elevundersøkelsen Utdanning- og yrkesveiledning, på ungdomsskolen Utdanning- og yrkesveiledning, så langt i vgo Praksis og prosjekt til fordypning Læringskultur Felles regler Elevdemokrati og medvirkning Trivsel Mobbet av andre elever på skolen Mestring Faglig utfordring Støtte fra lærerne Vurdering for læring Spørsmål fra lærlingundersøkelsen Læringskrav Læringsmuligheter Planmessig opplæring Løpende faglig veiledning Mobbet på arbeidsplassen Lærebedriftundersøkelsen HJERNEN&HJERTET (H&H) Tidspunkt for datainnhenting Standardfilter Skala Indikatorveiledning Side 2 av 13

33 Vedlegg 4: Dataforklaring Karakterpoengsum fra grunnskolen Sluttet årlig i prosent Totalt fravær i prosent Fullført og bestått per år i skole i prosent Gjennomsnittlig karakter for skriftlig eksamen i fellesfag Gjennomsnittlig standpunktskarakter i fellesfag DATA Udir.no Elev-,lærer- og foreldreundersøkelsen (ELFU) Lærlingundersøkelsen (LLU) Vigo SSB Skoleadministrativt system Extens Side 3 av 13

34 Vedlegg 4: Dataforklaring 1. Beskrivelse av søylediagram og tabeller 1.1 Forkortelser brukt i søylediagram og tabeller ID = Idrettsfag MD = Musikk, dans og drama ST = Studiespesialisering KDA = Kunst, design og arkitektur ME = Medier og kommunikasjon (ny ordning: studieforberedende fag) BA = Bygg- og anleggsteknikk DH = Design og håndverk EL = Elektrofag HO = Helse- og oppvekstfag MK = Medier og kommunikasjon (gammel ordning: yrkesfag) NA = Naturbruk RM = Restaurant- og matfag SS = Service og samferdsel TIP = Teknikk og industriell produksjon 1.2 Søylediagram Søylediagrammene i tilstandsrapporten 2017 er bygd opp slik at søylene viser de ferskeste tallene for Buskerud Fylkeskommune, hvorav den første (mørkere) søylene viser det totale resultatet, mens de øvrige (lysere) søylene viser resultat fordelt på utdanningsprogram. Resultatet fra tidligere til sammenligning vises som sirkler med tall. Den mørkeste sirkelen er resultatet fra forrige år og desto lysere sirklene er fargelagt desto lengre tilbake i tid stammer resultatet fra. Firkantene i lysegrå er til sammenligning med det ferskeste resultatet av det nasjonale snittet. 1.3 Tabeller Tabellene i tilstandsrapporten 2017 er bygd opp av kolonner med data fra ulike år og enkelte steder nasjonalt snitt til sammenligning. Radene er delt opp på utdanningsprogram og en totalsum på nederste rad eller ulike spørsmål fra brukerundersøkelser. I tabeller med piler viser pilene trend fra forrige år, hvorvidt årets tall er høyere, lavere eller lik, uavhengig av hvor stor forskjellen er. 2. Brukerundersøkelser I tilstandsrapporten 2017 benyttes det tall fra brukerundersøkelser gjennomført høsten 2016 (altså skoleåret 2016/17) i motsetning til øvrige indikatorer i rapporten der det benyttes tall fra skoleåret 2015/16. Dette er fordi det antas at elevene såpass tidlig i skoleåret, baserer mye av besvarelsene sine på erfaringene fra forrige skoleår. 2.1 Spørsmål fra elevundersøkelsen Elevundersøkelsen er en årlig undersøkelse der elever får si sin mening om læring og trivsel i skolen. Svarene brukes av skolen, kommunen og staten for å gjøre skolen bedre. I høstsemesteret Side 4 av 13

35 Vedlegg 4: Dataforklaring er det er obligatorisk for skolene å gjennomføre Elevundersøkelsen på 7. og 10. trinn og på Vg1. Ved alle videregående skoler i Buskerud gjennomføres undersøkelsen også for Vg2 og Vg Utdanning- og yrkesveiledning, på ungdomsskolen Hvor fornøyd er du med den rådgivingen du fikk om valg av utdanning og yrke på ungdomsskolen? Svaralternativ: Svært fornøyd Fornøyd Ganske fornøyd Litt fornøyd Ikke særlig fornøyd Utdanning- og yrkesveiledning, så langt i vgo Jeg har fått et godt grunnlag for videre valg av utdanning og yrke, så langt i videregående opplæring Svaralternativ: I svært stor grad I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele Praksis og prosjekt til fordypning 1. Den praksisen jeg har hatt på skolen, virker relevant for den opplæringen jeg skal gjennom i læretiden. Svaralternativ: Helt enig Litt enig Verken enig eller uenig Litt uenig Helt uenig 2. Yrkesfaglig fordypning virker relevant for den opplæringen jeg skal gjennom i læretiden. Svaralternativ: Helt enig Litt enig Verken enig eller uenig Litt uenig Helt uenig 3. Hvor fornøyd er du med den praksisen som du har hatt til nå? Svaralternativ: Svært fornøyd Fornøyd Ganske fornøyd Litt fornøyd Ikke særlig fornøyd 4. Jeg tror yrkesfaglig fordypning kan gjøre det lettere å få læreplass senere i opplæringen. Svaralternativ: Helt enig Litt enig Verken enig eller uenig Litt uenig Helt uenig Læringskultur Indeksen viser til tre spørsmål om arbeidsmiljøet blant elevene i klassen. 1. Det er god arbeidsro i timene. Svaralternativ: Helt enig Litt enig Verken enig eller uenig Litt uenig Helt uenig 2. I klassen min synes vi det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet Svaralternativ: Helt enig Litt enig Verken enig eller uenig Litt uenig Helt uenig 3. Mine lærere synes det er greit at vi elever gjør feil fordi vi kan lære av det. Svaralternativ: Helt enig Litt enig Verken enig eller uenig Litt uenig Helt uenig Felles regler Indeksen viser til tre spørsmål om skolens regler og oppfølgingen av disse. 1. Vet du hvilke regler som gjelder for hvordan dere skal ha det på skolen? Svaralternativ: Alltid Ofte Noen ganger - Sjelden Aldri 2. De voksne sørger for at vi følger reglene for hvordan vi skal ha det på skolen Svaralternativ: Alltid Ofte Noen ganger - Sjelden Aldri 3. De voksne på denne skolen reagerer på samme måte hvis elevene bryter reglene. Svaralternativ: Alltid Ofte Noen ganger - Sjelden Aldri Side 5 av 13