UNIVERSITETET I BERGEN

Transkript

1 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedat: Universitetsstyret 14/ Dat: Arkivsaksnr: 2015/11293 Utviklingsavtale 2018 Henvisning til bakgrunnsdkumenter Styresak 13/17, Tildelingsbrev 2017 Styresak 30/16, Oppfølging av universitetets strategi Styresak 11/17, Årsrapprt 2016 Saken gjelder: Departementet gjennmfører en prsess med flerårige utviklingsavtaler mellm departementet g institusjnene i sektren. Hensikten med avtalene er at institusjnene skal få en tydeligere prfil, g at det på sikt blir en bedre arbeidsdeling i universitets- g høysklesektren. Kvalitet i utdanning g frskning er det verrdnede målet. Universitetet i Bergen er bedt m å gi innspill innen 15. mars 2017 til ca. tre mål sm kan inngå i utviklingsavtalen. Målene skal bygge pp under sektrmålene g gjenspeile verrdnede pririteringer fr utvikling av universitetet frem til våren I denne saken bes Styret ta stiling til utkast til målene i utviklingsavtalen fr Universitetet i Bergen fr periden Frslag til vedtak: Universitetsledelsen gis fullmakt til å ferdigstille universitetets utkast til utviklingsavtale i tråd med styrets kmmentarer. Kjell Bernstrøm universitetsdirektør /Steinar Vestad/ Tre Tungdden Vedlegg: Utviklingsavtaler fra UiO g NTNU Side 1 av 4

2 Saksframstilling Styre: Styresak: Møtedat: Arkivsaksnr: Universitetsstyret 14/ /11293 Utviklingsavtale 2018 Bakgrunn På bakgrunn av frslag fra ekspertgruppen sm var satt ned fr å vurdere nytt finansieringssystem i sektren (Hægeland- utvalget 1 ), gjennmfører Kunnskapsdepartementet (KD) nå en rdning med flerårige utviklingsavtaler mellm departementet g den enkelte institusjn. I 2016 er det innført avtaler med 5 institusjner g i 2017 ønsker departementet å utvide prøverdningen med ytterligere 5 institusjner, blant andre UiB. Departementets ambisjn er at utviklingsavtaler skal bli en fast del av styringsdialgen fr alle de statlige institusjnene g tar sikte på at alle de statlige institusjnene skal ha utviklingsavtaler fra Hensikten med utviklingsavtalene er at institusjnene skal få en tydeligere prfil, g at det på sikt blir en bedre arbeidsdeling i universitets- g høysklesektren. Kvalitet i utdanning g frskning er det verrdnede målet. Departementets ambisjn er at utviklingsavtaler skal bli en fast del av styringsdialgen fr alle de statlige institusjnene g tar sikte på at alle de statlige institusjnene skal ha utviklingsavtaler fra I frbindelse med innspill til statsbudsjett 2018 Prp. 1 S ( ) ønsker Kunnskapsdepartementet å legge fram en mdell der det knyttes øknmiske virkemidler til avtalene. NTNU g UiO var t av institusjnene sm inngikk utviklingsavtale i Avtalene følger vedlagt g viser at det kan gjøres ulike valg med hensyn til utfrming g avtalens struktur. Føringer: Departementet legger til grunn følgende føringer i arbeidet med avtalen: Det skal freslås ca. 3 utviklingsmål Målene skal bygge pp under sektrmålene g gjenspeile verrdnede pririteringer fr utvikling av institusjnen frem til våren Innspillet skal begrunnes ut fra institusjnens frtrinn, utviklingsptensial g utviklingsbehv fremver, sett i lys av situasjnen fr sektren samlet sett g langtidsplanen fr frskning g høyere utdanning. Institusjnen skal freslå måleparametere (kvalitative eller kvantitative) sm kan vise m utviklingen i avtaleperiden er i tråd med målene. Innspill skal sendes KD innen 15. mars Prsessen 1 2

3 Kunnskapsdepartementet har lagt pp en relativt mfattende prsess fr arbeidet med utviklingsavtalene. Det legges blant annet pp til flere møter mellm departementet g UiB før endeling avtale inngås sm en del at tildelingsbrevet i Tabell 1 gir versikt ver den skisserte prsessen: Tabell 1. Prsess fr arbeidet med utviklingsavtalen 2017 Dat Tiltak Frslag til avtale sendes KD Møte med KD m utkast til avtale Skriftlig tilbakemelding fra KD Revidert utkast fra UiB Etatsstyringsmøte. Dialg m avtalen Juni Skriftlig tilbakemelding fra KD Endelig frist fr innspill fra institusjnene Oktber Dialg med KD m endelig utfrming Nvember Frist fr gdkjenning av tekst til avtalene Desember Endeling utfrming i tildelingsbrev fr 2018 Basert på departementets tilbakemeldinger tas det sikte på å gi Styret frtløpende rientering m arbeidet. Dette tilsier at saken legges fram i styremøtene 27. april, 24. august g 26. ktber. I frbindelse med arbeidet med strategi 2022, ble det fretatt en gjennmgang av universitetets målstruktur, med frmål å frenkle g spisse måleparametrene (styresak 7b/14). I utarbeidelsene av årets utviklingsavtale bør det være at målsetting at arbeidet ikke igjen gir en økning i antall mål g styringsparametere. På dette grunnlag frslås det at utviklingsavtalen tar utgangspunkt i Strategi 2022 g styresak 30/16 sm mhandler ppfølgingen av strategien. Utviklingsavtalen bør etter dette bestå av et priritert utvalg av eksisterende målstruktur. På denne måten vil avtalen gså kunne brukes sm redskap fr at strategien følges pp i tråd med styrets verrdnede pririteringer. Et første utkast til avtale ble diskutert med dekanene i møte 9. februar. I dette møtet ble det freslått å begrense avtalen til 3 mål, ett innenfr frskning, ett innenfr utdanning g ett innenfr mrådet samfunnskntakt. Det var enighet m følgende mål: 1. UiB skal utvikle flere frskningsmiljøer av høy internasjnal standard 2. Videreutvikling av kvaliteten i studieprgrammene skal gjøre UiBs kandidater til de mest attraktive i Nrge 3. UiB skal styrke sine langvarige relasjner med myndigheter, næringsliv, kulturliv g samfunnsliv Det legges videre pp til at det jbbes videre med målfrmuleringen fr å gjøre disse tydeligere, perasjnaliserbare g etterprøvbare. I samme møte ble virkemidler g måleparametere sm skal støtte pp m målene vurdert uten at det ble knkludert. Det var likevel enighet m at internasjnalisering g UiBs ambisjner m å være et internasjnalt frskningsuniversitet bør kmme fram sm et gjennmgående virkemiddel innenfr alle mål. 3

4 Drøftingene fkuserte på de verrdnede målene g fakultetene ble bedt m å kmme med mer knkrete innspill innen 1. mars En mer utfyllende sak vil deretter fremmes fr Styret i april. Universitetsdirektøren sine merknader Departementet gjennmfører en prsess med flerårige utviklingsavtaler mellm departementet g den enkelte institusjn g UiB skal gi innspill til utviklingsavtale innen 15. mars Departementet har lagt pp til en relativt mfattende prsess fr arbeidet med utviklingsavtalen. Innspillet sm versendes per mars skal blant annet behandles i møter med KD både i våren g høsten 2017, i tillegg til en særskilt behandling i frbindelse med årets etatsstyringsmøte. Det vil således være flere anledninger til å gi ytterligere innspill til avtalen g universitetsledelsen tar sikte på å hlde Styret frtløpende rientert m arbeidet. Departementet legger til grunn at målene i utviklingsavtalen skal være en integrert del av, eller samrdnes med, institusjnens øvrige målstruktur. Samtidig skal avtalene bidra til den faglige utviklingen ved institusjnene, g de skal være til støtte fr styret. Avtalene kan således tjene sm instrument fr å løfte saker eller mråder hvr «institusjnenes styre g ledelse ser behv fr å ha særlig trykk på gjennmføring.» På dette grunnlag freslås det at avtalen brukes sm redskap fr at strategien følges pp i tråd med styrets verrdnede pririteringer. Utgangspunktet bør være å priritere de viktigste målfrmuleringen fra strategien, heller enn en økning i antall mål g styringsparametere. Kunnskapsdepartementet skisser en avtale med 3-5 mål. I denne mgang legges det til grunn at 3 av strategiens mål inngår sm del av avtalen. Til styrets aprilmøte legges det fram en mer utarbeidet utkast til avtale, inkludert virkemidler g måleparametere. Styresaken i april vil gså være utgangspunkt fr diskusjner i etatsstyringsmøte med KD våren /Steinar Vestad/Tre Tungdden 4

5 Utviklingsavtale med Universitetet i Osl Målene i utviklingsavtalen skal realiseres innen våren Endelig rapprt m målppnåelse skal inngå i UiOs årsrapprt fr 2019 sm ferdigstilles i mars I 2017 vil det ikke være knyttet midler til avtalen. Målene i avtalen skal kunne realiseres innenfr eksisterende finansielle ressurser. Dersm departementet vil knytte øknmiske virkemidler til utviklingsavtalen i avtaleperiden, tar departementet initiativ til dialg m eventuell justering av avtalen slik at den tilpasses nye frutsetninger. Institusjnen skal mtale status fr ppfølging av avtalen i årsrapprten hvert år. Her skal det fremgå hva sm er status på måleparametre/milepæler sammenlignet med utgangspunktet fr avtalen. Første dialg m utviklingsavtalen er etatsstyringsmøtet våren Denne dialgen kan gså gi muligheter fr justeringer i avtalen. Utviklingsmål fr Universitetet i Osl Det verrdnede målet fr utviklingsavtalen mellm UiO g departementet er økt utdanningskvalitet g internasjnalisering basert på frskning av høyeste kvalitet innenfr et bredt spekter av fag g disipliner. 1. Fremragende utdanningskvalitet UiO har sm ambisjn å knytte frskning g utdanning enda tettere sammen g derigjennm styrke utdanningskvaliteten. Fr et internasjnalt ledende universitet er frskning nært knyttet til g avhengig av utdanningsvirksmheten ved institusjnen. Sm et frskningsintensivt breddeuniversitet med flere universitetsmuseer har gså UiO en unik mulighet til å skape enda mer tverrfaglige frsknings- g utdanningsmiljøer. UiO har sm ambisjn at dette skal utnyttes enda bedre. UiO er gså pptatt av å sikre gde utviklingsvilkår fr prfesjnsfagene, g vil sikre at øvrige tiltak fr styrket utdanningskvalitet bidrar til et slikt verrdnet hensyn. Målppnåelsen vurderes på bakgrunn av gjennmføring av utvalgte tiltak g analyser av nøkkeltall: Samrdning av undervisningsressurser: UiO vil i 2017 etablere en krdinerende enhet fr støtteressurser fr utdanning (Senter fr læring g utdanning). Å samle eksisterende støtteressurser knyttet til utdanningsmrådet under en tydelig faglig ledelse, vil gi arbeidet med utdanningskvalitet ved institusjnen et ytterligere løft. UiO vil gså vurdere muligheten fr å pprette et akademi fr fremragende utdanning, sm kan ses i sammenheng med det øvrige arbeidet med meritteringstiltak ved UiO. En slik satsing vil ha verføringsverdi i sektren. Målppnåelse vurderes på bakgrunn av gjennmføring av tiltakene. Fysisk læringsmiljø: Med støtte i «Masterplan fr eiendmmer» vil UiO arbeide med hvrdan nye digitale arbeids- g samhandlingsvaner bør prege utfrmingen av det fysiske læringsmiljøet i frm av bygningsmessige g arkitektniske løsninger mv. Spesielt skal mulighetene fr en kmpetanseppbygging i tilknytning til UiOs frskningsmiljøer innen læring g pedaggikk frsøkes utnyttet. Målet er at arbeidet skal munne ut i et sett prinsipper eller en veileder fr utvikling av fremtidens undervisningslkaler g hvrdan det best mulig kan legges til rette fr studentenes egen læring i en digital kntekst. I lys av at en stadig større del av institusjnens samlede øknmiske ramme fremver vil måtte bli brukt til å vedlikehlde histriske/vernede bygninger, vil UiO utrede alternative bærekraftige eierskapsmdeller fr disse byggene. Dette er særlig relevant fr den selvfrvaltende delen av sektren. Målppnåelse vurderes på bakgrunn av gjennmføring av tiltakene. 1

6 UiOs lærerutdanninger: UiO er Nrges største lektrutdanner på universitetsnivå. PrTed senter fr fremragende utdanning, i samarbeid med Universitetet i Trmsø Nrges arktiske universitet, har sm mål å fremme kvalitet i høyere utdanning g bidra til utviklingen av integrerte lærerutdanninger. UiO vil utvikle en mer helhetlig prfil på lærerutdanningene, blant annet gjennm å videreutvikle samarbeidet med Høgsklen i Osl g Akershus (HiOA) g Osl kmmune. Målppnåelse vurderes på bakgrunn av gjennmføring av knkrete samarbeidstiltak med HiOA g Osl kmmune knyttet til lærerutdanningene, g årlig analyse av søker- g kandidattall fr UiOs lærerutdanninger. Penggivende praksis: UiO vil legge til rette fr bedre kntakt mellm akademia g arbeidsliv i utdanningsprgrammene, blant annet gjennm å sikre uttelling fr praksis i ulike utdanningsprgrammer. Målppnåelse vurderes på bakgrunn av utvikling av system fr penggivende praksis i nært samarbeid med partene i arbeidslivet, g årlig analyse av antall kandidater med penggivende praksis i arbeidslivet. Studiepengprduksjn: UiO har sm ambisjn å løfte studiepengprduksjnen per student (studiesuksess). UiO vil gjennmføre en mfattende analyse av studiesuksess ved UiO i Målppnåelse vurderes fr øvrig på bakgrunn av årlige analyser av kandidat- g studiepengtall. F. Evaluering av utdanningskvalitet: UiO vil utarbeide en rapprt m andre universiteters metder fr evaluering av utdanningskvalitet, g på basis av dette vurdere å innføre en egen metde fr slik evaluering fr å kunne bidra til årlige frbedringer av utdanningskvaliteten. Et slikt prsjekt vil kunne ha str relevans fr sektren. G. Bedre arbeidsdeling i sektren: På sikt når flere institusjner mfattes av utviklingsavtaler kan krdinering av fagtilbud inngå sm en del av avtalegrunnlaget. I løpet av 2017 vil UiO arbeide fr å utvikle minst en knkret mdell fr nasjnalt SAKsamarbeid innenfr et spesifikt fagmråde med økt internasjnal synlighet g faglig kvalitet sm drivere. Målppnåelse vurderes på bakgrunn av fremdrift i UiOs prsesser knyttet til nasjnal g nrdisk arbeidsdeling. 2. Økt frskningsaktivitet i Hrisnt 2020 Deltakelse i Hrisnt 2020 er en tydelig indikatr på frskningskvalitet. UiO har økt EUdeltakelse sm en av de viktigste pririteringene i tråd med regjeringens «Strategi fr frsknings- g innvasjnssamarbeidet med EU». Når det gjelder ERC-tildelinger generelt, ligger UiO på et gdt internasjnalt nivå; når det gjelder tilslag innenfr tematiske satsinger g enkelte fagretninger herunder medisin g IKT har institusjnen et frbedringsptensial, jf. bl.a. Frskningsbarmeteret Målppnåelsen vurderes på bakgrunn av gjennmføring av utvalgte tiltak g analyser av nøkkeltall: Oppfølging av EU-benchmark: UiO har med utgangspunkt i UiO g ulike eurpeiske universiteter gjennmført en sammenlignende undersøkelse av faktrer sm påvirker deltakelse i EU-frskning. I lys av undersøkelsen er det fremkmmet en rekke anbefalinger til tiltak sm UiO vil implementere. Tiltakene mhandler bl.a. et styrket støtteapparat fr prsjekter i driftsfasen, interne incentiver fr krdinatrprsjekter, g mer systematisk kmpetansebygging ved institusjnen. Knkret innfasing av tiltak vil besluttes i Søknader g gjennmslag innenfr de tematiske mrådene i Hrisnt 2020: UiO har et ptensial fr større gjennmslag innenfr tematiske mråder i Hrisnt 2020, herunder helse. UiO vil frsterke samhandlingen med Helse Sør-Øst/Osl universitetssykehus (HSØ/OUS) fr bedre å utnytte det ptensialet sm ligger i et samarbeid i frbindelse med søknader til helseprgrammet. Målppnåelse vurderes på bakgrunn av årlig analyse 2

7 av relevante nøkkeltall (antall søknader, prsjekter mv.) samt samarbeidsprsjekter med HSØ/OUS i frbindelse med søknader innen helse i Hrisnt Rekruttering innen Marie Skldwska Curie Actins (MSCA): UiO har et gdt utgangspunkt innenfr MSCA, men ønsker å tiltrekke seg enda flere gde enkeltkandidater særlig på pst.dc-nivå (MSCA-IF). UiO vil sette i gang en særskilt analyse/benchmark av sammenlignbare institusjner i Eurpa sm lykkes på dette mrådet, fr på denne måten utfrme målrettede tiltak. Det antas at en slik analyse vil være av interesse fr sektren sm helhet. Målppnåelse vurderes fr øvrig på bakgrunn av årlig analyse av relevante nøkkeltall (antall søknader, prsjekter mv.). 3. Mer mfattende internasjnalt frsknings-, utdannings- g innvasjnssamarbeid Kunnskap kjenner ingen landegrenser. Et hvedmål i Strategi 2020 er at Universitetet i Osl skal være et grensesprengende universitet, både faglig g gegrafisk. Sm et ledd i dette skal UiO legge bedre til rette fr tverrfaglig samarbeid. Tverrfaglighet skal vektlegges innenfr frskning g utdanning både hjemme g ute. Det internasjnale engasjementet skal bli enda større, blant annet gjennm økt deltakelse i strategiske partnerskap, klyngesamarbeid g i det eurpeiske frskningsmrådet. Økt internasjnalisering av utdanningene vil gså være med på å løfte utdanningskvaliteten ytterligere Målppnåelsen vurderes på bakgrunn av gjennmføring av utvalgte tiltak g analyser av nøkkeltall: Eurpeisk universitetsnettverk: Det nystartede nettverket «The Guild f Eurpean Research-Intensive Universities», hvr UiO er eneste nrske medlem, har ambisjner m et bredt, inter-institusjnelt samarbeid innenfr frskning, utdanning g innvasjn i tillegg til et frsterket nærvær til plitiske prsesser i EU. Etableringen av Guild Plicy Labs skal bidra til en enda sterkere tilknytning mellm akademia g samfunn. Målppnåelse vurderes ved kvalitativ vurdering av resultater (antall g type samarbeidsprsjekter, arrangementer, mv.). Innvasjnsløft ved UiO g samarbeidsprsjekter med internasjnalt næringsliv: UiO vil frtsette å styrke kblingen mellm fremragende grunnfrskning g nytt næringsliv. Sm en følge av satsingen «Innvasjnsløft fr UiO» vil det implementeres målrettede tiltak innen utdanningsmrådet i løpet av Videre har UiO sm ambisjn å utvikle samarbeidsprsjekter med næringslivet, primært innenfr rammen av «The Guild» fr UiOs del ideelt innen livsvitenskaps-mrådet g tilhørende klyngeambisjner. Målppnåelse vurderes fr øvrig ved årlig analyse av relevante nøkkeltall fra UiOs TTO. UiO:Livsvitenskap g ny nylivsvitenskap-klynge: Livsvitenskapen har strt næringsptensial g vil gi arbeidsplasser g nødvendig mstilling til en grønnere øknmi. Et nytt bygg fr livsvitenskap, farmasi g kjemi ved UiO skal legge til rette fr fremragende frskning, undervisning g innvasjn i tett samarbeid med helsefretak, kmmune g næringsliv. På sikt har UiO ambisjner m at Gaustadbekkdalen skal utgjøre sentrum fr en ny livsvitenskap-klynge. Målppnåelse vurderes på bakgrunn av prsjekter g resultater knyttet til UiO:Livsvitenskap, g fremdrift i klynge-etablering. Studentutveksling g samarbeid med utenlandske institusjner: UiO vil utvikle den internasjnale prfilen på studieprgrammene g legge til rette fr økt studentutveksling. UiO har sm ambisjn å øke antallet utreisende utvekslingsstudenter g inngå flere gjensidig frpliktende avtaler m langvarig studieprgramsamarbeid med utenlandske institusjner. Målppnåelse vurderes på bakgrunn av innfasing av «fritt semester» i flere studieprgrammer, samt årlig analyse av relevante nøkkeltall (utreisende utvekslingsstudenter, andelen studenter med utvekslingspphld, felles grader, dble grader, felles semestre/emner g PhD ctutelle-avtaler). 3

8 Utviklingsavtalen ved NTNU Nrges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) ble av Kunnskapsdepartementet spurt m å delta sm piltinstitusjn i arbeidet med utvikling av flerårige utviklingsavtaler mellm departementet g den enkelte institusjnen. Intensjnen med avtalen er å styrke institusjnens strategiske utvikling innenfr de verrdnede rammene fr sektren. Avtalen innehlder mål på pririterte utviklingsmråder sm skal bidra til å tydeliggjøre institusjnens prfil g på sikt gi bedre arbeidsdeling i sektren. Innhldet i avtalen er utarbeidet gjennm en prsess i 2016 med innspill fra NTNU g dialg med departementet blant annet i fellesmøte fr piltinstitusjnene g i etatsstyringsmøtet. Fr NTNU har det vært viktig at målene i utviklingsavtalen inngår sm en del av den rdinære målstrukturen, g målene er sidestilt med øvrige virksmhetsmål. En mer utdypende beskrivelse av målene g den helhetlige målstrukturen finnes mtalt i saker behandlet av NTNUs styre i ktber g desember Målene i utviklingsavtalen skal realiseres innen våren Endelig rapprt m målppnåelse skal inngå i NTNUs årsrapprt fr 2019 sm ferdigstilles i mars I 2017 vil det ikke være knyttet midler til avtalen. Målene i avtalen skal kunne realiseres innenfr eksisterende finansielle ressurser. Dersm departementet vil knytte øknmiske virkemidler til utviklingsavtalen i avtaleperiden, tar departementet initiativ til dialg m eventuell justering av avtalen slik at den tilpasses nye frutsetninger. Institusjnen skal mtale status fr ppfølging av avtalen i årsrapprten hvert år. Her skal det fremgå hva sm er status på måleparametre/milepæler sammenlignet med utgangspunktet fr avtalen. Første dialg m utviklingsavtalen er etatsstyringsmøtet våren Denne dialgen kan gså gi muligheter fr justeringer i avtalen. Utviklingsmål fr NTNU Avtalen innehlder fem utviklingsmål. Fellesnevner fr målene er at de er viktige fr å realisere gevinstene av fusjnen mellm NTNU g Høgsklen i Sør-Trøndelag, Høgsklen i Gjøvik g Høgsklen i Ålesund, samt at de innebærer aktiviteter sm er vesentlige i arbeidet med faglig integrasjn. Fr øvrig er det mål sm bidrar til å tydeliggjøre NTNUs prfil g psisjn i sektren, g sm det vil kreve mye arbeid av NTNU ver flere år fr å nå. Det er dessuten mråder hvr ekstra støtte g påtrykk fra departementet vil være en frdel fr å realisere målene. 1. NTNU skal heve kvaliteten i studieprteføljen gjennm samrdning g effektivisering. Ett av fusjnens hvedmål er at den skal bidra til at NTNUs utdanning hlder høy internasjnal kvalitet, faglig g pedaggisk, g til at NTNUs studietilbud er ettertraktede utdanningsvalg i Nrge. Fr å hente ut de frventede gevinstene av fusjnen er det behv fr å ha spesiell ppmerksmhet på strategisk arbeid med studieprteføljen de nærmeste årene. En sentral del av dette er gså å se NTNUs samlede studietilbud i et nasjnalt perspektiv. I avtaleperiden vil NTNU arbeide med samrdning g sammenslåing av studieprgram. NTNU skal definere en kvalitetsstandard fr studieprteføljen gjennm å utvikle g få vedtatt en plitikk fr studieprteføljeutviklingen ved NTNU. Styrket studieprgramledelse er et vesentlig satsingsmråde der flere tiltak skal sikre gjennmføringsevnen. Lærer- g lektrutdanningene skal følges spesielt. 1

9 Vurdering av målppnåelse Målppnåelsen vurderes på gjennmføring av knkrete aktiviteter, samt måling på nøkkeltall: Effektivisering g samrdning måles ved antall samrdnede g sammenslåtte studieprgram. Kvaliteten i prteføljen ved utgangen av avtaleperiden skal vurderes pp mt kvalitetskravene definert i plitikken. Styrket studieprgramledelse; Målet er at alle studieprgram har studieprgramleder g studieprgramråd i henhld til mandat. Fr øvrig vurderes målppnåelse i frhld til m planlagte tiltak er gjennmført. Lærer g lektrutdanningene følges spesielt gjennm t indikatrer: Gjennmsnittlig karakterpeng ved pptak g gjennmføring (i avtaleperiden). I tillegg vil NTNU følge med på antall FU-prsjekter knyttet til universitetssklene. 2. NTNU skal styrke den pedaggiske kmpetansen g utvikle et system fr pedaggisk merittering. NTNU har ambisjn m en markert styrking av undervisningskvaliteten g har satt i verk flere tiltak fr å nå dette målet, herunder styrking av den pedaggiske kmpetansen. Fr å lykkes med dette vil NTNU arbeide langs t akser: NTNU vil styrke den pedaggiske kmpetansen generelt, både fr studenter sm bidrar i undervisningen g ansatte i ulike stillingsgrupper. Samtidig vil NTNU utvikle et system fr pedaggisk merittering. Dette arbeidet er startet i samarbeid med UiT Nrges arktiske universitet, med et langsiktig mål m at dette utvikles til et nasjnalt system. Vurdering av målppnåelse Målppnåelsen vurderes på gjennmføring av knkrete aktiviteter, samt måling på nøkkeltall: Utvikle læringsutbyttebeskrivelse fr pedaggisk basiskmpetanse g utvikle tilbud basert på denne læringsutbyttebeskrivelsen Økning i antall læringsassistenter hvert år. Antall ansatte med tildelt status sm «merittert underviser» Antall/andel fagmiljø med meritterte undervisere 3. NTNU skal planlegge en fremtidsrettet, samlet campus sm kan bli mdell fr fremtidige ffentlige utbygginger i Nrge. Campusutvikling handler ikke først g fremst m å bygge, men m hvrdan utviklingen av fysisk infrastruktur legger til rette fr at NTNU kan løse sitt samfunnsppdrag g bidra til mstillingen sm Nrge står verfr. NTNU skal både utvikle g bruke framtidsrettet kunnskap på egne campus i alle tre byer. Utviklings-målet handler m å få en gd start på campusutviklingsprsjektet, med rm fr en nyskapende planprsess med pilter, eksperimentering g følgefrskning. NTNU vil stimulere fagmiljøene til å bruke campusrelaterte prblemstillinger sm case i undervisningen, g ønsker frskning på ulike sider av campusprsjektet. Vurdering av målppnåelse: Målppnåelsen vurderes på gjennmføring av knkrete aktiviteter knyttet til leveranser på fire punkter: Faglig integrasjn: NTNU skal arbeide med campusutvikling samtidig sm det gjennmføres en str fusjn. Dette innebærer at relkalisering g tilpasning sm følge av fusjn g rerganisering må ses i sammenheng med den verrdnede masterplanen fr campus. NTNUs ambisjn er at campusutvikling skal bidra til raskere g bedre gjennmføring av fusjnsprsessen. Antall piltprsjekter: NTNU er allerede i gang med å teste ut ulike løsninger fr infrastruktur tilpasset eksempelvis innvativ utdanning g nyskapingsaktiviteter, g vil 2

10 gjøre frsøk med bærekraftige, prduktive bygninger. NTNU har sm mål å gjennmføre 6 pilter i 3-årsperiden. Antall igangsatte frskningsprsjekter: Kvalitativ vurdering av antall prsjekter, størrelsen på dem g faglig spredning. Arbeidsplassknsepter: NTNU skal levere beskrivelser av arbeidsplassknsepter fr ulike ppgaver g aktører på campus sm sikrer at NTNU utvikler bygg sm har gde arbeidsplasser gdt tilpasset aktivitetene sm skal gjennmføres der, samtidig sm arealene er nyskapende, effektive g bærekraftige. 4. NTNU skal synliggjøre g øke nyskapingsaktiviteten med utspring fra klynger g sentre. Høy nyskapingsaktivitet er ett av NTNUs særtrekk, g NTNU vil arbeide fr å videreutvikle sin psisjn i sektren g bidra til å etablere standarder. NTNU antar det er et ufrløst ptensial fr økt nyskapingsaktivitet, g ønsker økt innsikt i hvrdan nyskapingsaktiviteten fregår i sentre g klynger, samt bedre frståelse fr hvrdan egenutviklet kunnskap tas i bruk. Gjennm økt innsikt i hvrdan en kan måle g dkumentere sammenhengen mellm frskning g innvasjn, kan man gså utvikle gde belønningssystemer g virkemidler, samt identifisere nye muligheter g iverksette nye tiltak fr på sikt å øke nyskapingsaktiviteten i hele fagbredden. Vurdering av målppnåelse: Målppnåelsen vurderes gjennm gjennmføring av knkrete aktiviteter, samt måling på nøkkeltall: NTNU skal etablere et nytt kunnskapsgrunnlag, sm gså innehlder frslag til tiltak g virkemidler fr økt nyskapingsaktivitet NTNU skal utvikle et helhetlig indikatrsett fr måling g synliggjøring av nyskapingsaktiviteten NTNU skal gjennmføre 2-4 piltprsjekter fr bedre integrasjn av innvasjnskmpetanse i ph.d.-utdanningen Økning i andel avlagte bachelr- g masterppgaver i samarbeid med eksterne eller sm en del av frskningsprsjekter ved NTNU (Merk: Denne frutsetter et par nye felter i FS) Frbedrede resultater fra NTNU Technlgy Transfer (TTO): ideer, patenter, lisenser, bedriftsetableringer etc. Økning i msetning fra bidrags- g ppdragsfinansiert aktivitet (BOA) fra andre finansieringskilder enn Frskningsrådet g EU 5. NTNU skal heve kvaliteten i frskningen g utvikle flere fagmiljøer på høyt internasjnalt nivå. Med fusjnen har NTNU fått en mer sammensatt rganisasjn, med ulike frskningstradisjner g kulturer. NTNU har sm mål å ha flere fagmiljøer sm hevder seg i verdenstppen g frskning sm setter tydelige spr etter seg. I utviklingsavtalen fkuserer NTNU på t satsingsmråder sm henger nøye sammen, nemlig Hrisnt 2020 g vitenskapelig publisering. Fr å realisere ambisjnene er det helt nødvendig å delta g bidra i internasjnalt frskningssamarbeid, Hrisnt 2020 spesielt. En frutsetning fr å lykkes er at NTNU har internasjnalt rienterte fagmiljøer g frskere med sterke vitenskapelige CV-er. Derfr vektlegges arbeid med vitenskapelig publisering med høy kvalitet g internasjnalt gjennmslag. Vurdering av målppnåelse: 3

11 Målppnåelsen vurderes gjennm analyser av nøkkeltall: Hrisnt 2020, økning i: Akkumulert msetning i periden Antall prsjektsøknader/år Andel prsjektsøknader ver terskelverdi Antall ERC-søknader til fase 2 Antall ERC-stipender Antall prsjekter frdelt på prgrammer Vitenskapelig publisering, økning i: Andel publiseringspeng på nivå 2 Andel internasjnal sampublisering Andel publikasjner i de 10 % mest siterte kanaler Andel publikasjner med åpen tilgang 4