MOMENTLISTE I HEMATOLOGI
|
|
- Arnhild Danielsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 MOMENTLISTE I HEMATOLOGI LESERETTLEIDING FOR MEDISINSKE STUDENTAR Momentlista er meint som ei hjelp og rettleiding for medisinske studentar i arbeidet med Hematologi som ein del av faget Indremedisin. Lista skal ikkje oppfattast som ei klart definert pensumliste, men er meint som ei hjelp for å vise kor stor vekt ein skal legge på dei ulike emne innanfor hematologi. Den skal altså brukast som ei rettleiding og ein oversikt over dei emne ein skal legge vekt på ved tileigninga av kunnskap innanfor emnet. Grunntanken bak rettleidinga er at hematologi er eit praktisk fag, og at det overordna målet for studenten er å tileigne seg kunnskapar som skal hjelpe ein i å ta stilling til praktiske, pasientorienterte problemstillingar. Dei einkelte emne er delt inn i tre grupper: *** Sentrale emne der ein forventar detaljert kunnskap ** Emne der ein forventar at studenten først og fremst har gode oversiktskunnskapar * Perifere emne der ein berre forventar kunnskap om enkelte sentrale hovudprinsipp, og da oftast for differensialdiagnostikk i forhold til meir sentrale emne. Lista er relativt detaljert. Vi har gjort det slik fordi vi meiner at det ikkje skal vere nødvendig å kjøpe noen eiga lærebok i hematologi; den vanlege læreboka i indremedisin skal kunne greie seg. Enkelte bøker vil likevel trenge supplering, og vi har derfor laga eigne samandrag for enkelte sentrale tilstandar som gjerne også blir omtala i klinikkane. Vår erfaring er at studentar hentar informasjon fra mange kjelder i eksamensforebuingane, og ein del nyttar reine nettbaserte kjelder. Dette er også ein grunn for å gjere lista relativt detaljert. Vi har ikkje omtalt lymfoma fordi dette blir undervist av onkologane.
2 2 GENERELL HEMATOLOGISK DIAGNOSTIKK *** Mikroskopi av perifert blodutstryk Studentane skal kunne ta stilling til den diagnostiske nytteverdi av mikroskopi av blodutstryk ved ulike hematologiske problemstillingar og kunne vurdere funn i blodutstryk ved vanlege blodsjukdommar. * Diagnostisk bruk av beinmargsundersøkingar Studentane skal ha kjennskap til den praktiske prosedyra og dei vanlege indikasjonar for beinmargsutstryk. *** KLINISK DIFFERENSIALDIAGNOSTIKK Studenten skal kunne gjere greie for differensialdiagnostiske vurderingar ved følgande kliniske bilde, og som ein del av dette vurdere muligheten for ein hematologisk sjukdom ved: langvarig feber av ukjent årsak vedvarande høg senkningsreaksjon lokalisert glandelsvulst generell glandelsvulst *** ANEMIAR, OVERSIKT OG PRAKTISK DIAGNOSTIKK. 1. Anemi, symptom og klassifisering Studenten skal kunne beskrive dei vanlege anemisymptoma, og kunne gjere greie for ulike differensialdiagnoser ved mikrocytær, normocytær og makrocytær anemi. Studenten skal kunne beskrive det kliniske bildet ved dei vanlegaste hemoglobinopatiane (sigdcelleanemi, thalassemi). 3. Anemidiagnostikk, bruk av vanlege blodprøver Studenten skal kunne nytte følgande blodprøver for å sansynleggjere årsaka til ein anemitilstand: Erythrocytmorfologi: MCV, MCH Celletelling i perifert blod: trombocyttar, leukocyttar med differensialtelling, retikulocyttar s-folat, s-kobalamin, indikasjoner for bruk av s-homocystein og s-metylmalonsyre Jernstoffskifte: s-jern, s-ferritin, s-jernbindingskapasitet, løyseleg transferrinreseptor Hemolyseparametrar: bilirubin, haptoglobin, LD, retikulocyttar, direkte antiglobulintest MAKROCYTÆRE ANEMIAR *** 1. Kobalaminmangel Studenten skal kunne gjere greie for ulike årsaker til, symptom, kliniske funn og kompikasjonar ved kobalaminmangel, og korleis ein med blodprøver verifiserer diagnosa. Studenten skal kunne ta stilling til den vidare diagnostiske utgreiing for å avklare årsak til kobalaminmangel, praktisk gjennomføring av substitusjonsbehandling og kontroll av behandlingsrespons. *** 2. Folatmangel Studenten skal kunne gjere greie for årsaker, symptom, kliniske funn, diagnostikk og behandling ved folatmangel. Studenten skal kunne ta stilling til eventuell utgreiing for å påvise tilgrunnliggande sjukdommar ved folatmangel. * 3. Myelodysplasi, sjå seinare avsnitt * 4. Studenten skal kunne angi andre årsaker til macrocytose MIKROCYTÆRE ANEMIAR *** Jernmangelanemi Studenten skal kunne gjere greie for akutt og kronisk blødningsanemi. Studenten skal kunne gi ein oversikt over ulike årsaker til jernmangel, og kunne ta stilling til den diagnostiske utgreiing som eventuelt er nødvendig når jernmangel er påvist.
3 3 Diagnostikk: Studenten må kunne gjere greie for bruken av blodprøver for å stille diagnosa jernmangel og skille jernmangel fra andre årsaker til mikrocytær anemi. Terapi: Studenten skal kunne gjere greie for dei ulike praktiske behandlingsalternativ ved påvist jernmangelanemi. *** Sekundære anemiar, sjå nedanfor. ** NORMOCYTÆRE ANEMIAR, HEMOLYTISK ANEMI Studenten skal kunne angi generelle symptom, kliniske funn og avvik i blodprøver/blodutstryk (sjå avsnitt om generell anemidiagnostikk) slik ein finn det ved hemolytisk anemi. Hemolytisk anemi som skuldast autoantistoff: Årsak, patogenese: Studenten skal kunne gjere greie for dei ulike autoantistoff (varme/kuldeagglutinin), og kunne klassifisere autoimmune hemolytiske anemiar ut fra årsak (idiopatisk, sekundær til systemiske autoimmune sjukdommar, sekundær til lymfoproliferativ sjukdom, medikamentbiverknad etc). Terapi: Studenten skal kjenne behandlingsprinsippa ved autoimmun hemolytisk anemi. Hemolytisk anemi som ikkje skuldast autoantistoff Studenten skal kunne gi ein enkel oversikt over ulike årsaker til hemolytisk anemi slik at desse kan vurderast som differensialdiagnoser til autoimmun hemolytisk anemi, og kunne peike på kva årsaker som er vanlegast. NORMOCYTÆRE ANEMIAR MED BEINMARGSVIKT * 1. Aplastisk anemi Studenten skal kunne omtale det kliniske bildet og funn i perifert blod og beinmarg. * 2. Red cell aplasia Studenten skal berre kjenne omgrepet som ei mulig differensialdiagnose. **3. Anemi ved nyresvikt Studenten skal kunne omtale klinisk bilde og behandling av anemi ved nyresvikt. *** 4. Sekundæranemi: Anemi ved annan alvorleg/kronisk sjukdom Studenten skal kunne gi ein oversikt over dei sjukdommar som vanlegast er årsak til sekundære anemiar, bruke vanlege blodprøver for å sansynleggjere diagnosa sekundæranemi og vite at sekundæranemiar er ei mulig differensialdiagnose både ved normocytære og mikrocytære anemiar. ** 5. Anemi sekundær til infiltrasjon av unormale celler i beinmargen Studenten skal kunne bruke enkle laboratorieprøver og blodutstryk for å kunne sansynleggjere diagnosa produksjonssvikt i beinmargen sekundær til infiltrasjon av unormale celler, og han/ho skal kjenne til bruken av beinbiopsi for eventuell diagnostisk avklaring. * SPLENOMEGALI, HYPERSPLENISME Studenten skal kunne systematisere dei ulike årsakene til stor milt og kunne forklare omgrepet hypersplenisme. KRONISK JERNOVERBELASTNING *** Idiopatisk heriditær hemokromatose Årsak: Studenten skal kjenne til den genetiske bakgrunnen for idiopatisk heriditær hemokromatose Klinikk/diagnose: Studenten skal kunne gjere greie for ulike kliniske bilde ved hemokromatose og bruken av vanlege blodprøver og genetiske undersøkelsar for å sansynleggjere diagnosa. Ein skal også ha kjennskap til dei diagnostiske krav ein må sette for å kunne stille diagnosa og kunne gjere greie for komplikasjonar som kan
4 4 oppstå fra ulike organsystem ved langvarig, kronisk jernoverbelastning. Studentane skal vidare kjenne til venesectio som behandling ved heriditær idiopatisk hemokromatose. * Andre årsaker til jernoverbelastning Studenten skal spesielt kjenne til problemet med jernoverbelastning ved gjentatte blodtransfusjonar, kunne vurdere ut fra laboratorieprøver når jernoverbelastning oppstår og kjenne prinsippa for behandling av jernoverbelastning etter gjentatte blodtransfusjonar. * AKUTT LEUKEMI Studenten skal kjenne til dei diagnostiske hovudkriteriene for diagnosa akutt leukemi og inndelinga i akutt myelogen og akutt lymfatisk leukemi. Studenten skal kunne gjere greie for det kliniske bildet ved akutt leukemi, og korleis funn i blodutstryk og enkle laboratorieprøver kan vere ved diagnosa akutt leukemi. Terapi: Studenten skal berre ha kjennskap til dei mest sentrale hovudprinsippa. ** KRONISKE MYELOPROLIFERATIV NEOPLASI Studenten skal ha kjennskap til inndelinga av kronisk myeloproliferativ neoplasi i kronisk myelogen leukemi, polycytemia vera, essensiell trombocytose og kronisk myelofibrose. Han/ho skal kunne gjere greie symptom, kliniske funn, og for funn i enkle laboratireprøver (spesielt Hb, leukocyttar, trombocyttar) ved dei ulike undergruppene. Studenten skal kunne gjere greie for den symptomatiske behandling ein nyttar (infeksjonsbehandling, transfusjon, palliativ cytostatikabehandling). Han/ho skal også kunne gjere greie for dei felles trekk desse 4 kliniske bilda har. Studenten skal kjenne risikoen for tromboemboliske komplikasjonar ved polycytemi/trombocytose og for indikajsonar/kontraindikasjonar når det gjeld bruk av platehemmarar ved kronisk myeloproliferativ sjukdom, inkludert essensiell trombocytose. I tillegg vil ein understreke: ** Polycytemia vera Studenten skal kunne gjere greie for dei vanlege diagnostiske kriterier for å kunne stille diagnosa polycytemia vera, kunne skille polycytemia vera fra reaktive polycytemiar, og kunne gjere greie for bruken av venesectio i terapien av polycytemia vera. ** Essensiell trombocytose Studenten skal kjenne kriteriene ein nyttar for å stille diagnosa Essensiell trombocytose og prinsippa i behandlinga. * MYELODYSPLASI Studenten skal kjenne til klassifiseringa av myelodysplastiske syndrom i primære og sekundære. Studenten skal kjenne inndelinga av primære myelodysplastiske syndrom i: Studenten skal kunne gjere greie for mulige funn i følgande laboratorieprøver ved myelodysplasi: Hb, retikulocyttar, MCV, MCH, leukocyttar, trombocyttar i perifert blod. Studenten skal vite at beinmargsundersøking er nødvendig for å stille diagnosa myelodysplasi. Studenten skal kunne gjere greie for infeksjonar, blødningstendens og overgang i akutt leukemi som komplikasjonar ved myelodysplasi. Studenten skal kjenne til den støttande behandling av pasientane basert på transfusjon av blodkomponentar og infeksjonsbehandling. Med bakgrunn i kunnskap om sjukdommen skal studenten kunne ta stilling til det praktiske kontrollopplegg og grunnlag for spesialisttilvising hjå pasientar med kjent myelodysplasi. *** KRONISK LYMFATISK LEUKEMI (KLL) Klinikk: Studenten skal kunne gjere greie for symptom og kliniske funn ved KLL.
5 5 Laboratoriefunn, diagnose: Studenten skal kunne gjere greie for funn i blodutstryk og vanlege blodprøver (sjå avsnitt om anemidiagnostikk) ved KLL, og kva diagnostiske krav ein stiller for å verifisere diagnosa KLL. Han/ho skal også kunne gjere greie for mulige komplikasjonar ved affeksjon av andre organ enn dei lymfoide og myeloide organa. Komplikasjonar: Studenten skal kjenne følgande komplikasjonar: Sekundær malignitet, Richter transformasjon, autoimmun trombocytopeni, autoimmun hemolytisk anemi. Prognose: Studenten skal kunne bruke Binets klassifisering av KLL for å vurdere prognose Terapi: Studenten skal berre kjenne hovudprinsippa for behandling Studenten skal ha så godt kjennskap til sjukdommen at han/ho skal kunne gjere greie for korleis ein i almenpraksis i samarbeid med ein behandlingsansvarleg spesialist vil gjennomføre dei praktiske kontrollane av KLL pasientar observert ubehandla og under cytostatikabehandling. *** REAKTIVE HEMATOLOGISKE TILSTANDAR Studenten skal kunne gjere greie for ulike årsaker til følgande reaktive tilstandar i perifert blod, og korleis desse reaktive tilstandane kan skillast fra myeloproliferative og lymfoproliferative sjukdommar: reaktiv trombocytose reaktiv lymfocytose reaktiv monocytose reaktiv granulocytose sekundær polycytemi *** MONOKLONAL GAMMOPATI Studenten skal kunne gjere greie for ulike differensialdiagnoser ved påviste monoklonale immunglobulinkomponentar, inkludert monoklonal gammopati av usikker betydning og solitære myelom. Studenten skal kunne ta stilling til den praktiske gjennomføring av kontrollopplegg for pasientar som har fått diagnosene monoklonal gammopati av usikker betydning eller som har fått behandling for solitære myelom. *** MYELOMATOSE Klinikk: Studenten skal kunne gjere detaljert greie for symptom og kliniske funn ved myelomatose Diagnose: Studenten skal kunne gjere greie for dei diagnostiske kriterier for å kunne stille diagnosa myelomatose. Studenten skal også kunne vurdere alvorlighetsgraden av sjukdomen og dermed omtale indikasjonar for palliativ cytostatikaterapi. Komplikasjonar: Studenten skal kunne gjere greie for patogenese, symptom, kliniske funn og terapi av komplikasjonar ved myelomatose; inkludert hyperviskositetssyndrom, hypercalcemi, nevrologiske utfall/medullakompresjon, amyloidose, infeksjonstendens, nyresvikt, akutt myelogen leukemi. Terapi: Studenten skal kjenne prinsippa ved cytostatikaterapi og strålebehandling, og kunne gjere greie for den palliative/understøttande terapien (inkludert smertebehandling) ved myelomatose. Studenten skal kunne ta stilling til gjennomføring av det praktiske kontrollopplegget for ein pasient med myelomatose som blir observert ubehandla. * MB WALDENSTRØM Studenten skal kjenne det kliniske bildet, laboratoriefunn og behandlingsprinsipp ved Mb Waldenstrøm. ** BLØDNINGSTENDENS Studenten skal med utgangspunkt i det kliniske bildet kunne grunngi om blødningstendensen mest truleg skuldast mangel av koagulasjonsfaktorar eller trombocyttar. * Vaskulær purpura: Studenten skal også kunne gi ein oversikt over årsaker til vaskulær purpura.
6 6 * Mangel på koagulasjonsfaktorar: Studenten skal kunne nytte enkle klinisk-kjemiske prøver (NT, kephotest) for å sansynleggjere partiell eller alvorleg mangel på koagulasjonsfaktorar VII, VIII eller IX; og kjenne til hovudprinsippa for behandling * Von Willebrands sjukdom: Studenten skal kjenne til von Willebrands sjukdom og bruken av blødningstid for å påvise ein kvalitativ trombocytdefekt. ** Trombocytopeni: Studenten skal kunne avklare diagnosa pseudotrombocytopeni, kunne gi ein oversikt over ulike differensialdiagnoser ved trombocytopeni og kjenne behandlingsprinsippa ved trombocytopeni med utgangspunkt i denne årsaksklassifiseringa (redusert produksjon versus auka nedbryting/forbruk). *** VENØS TROMBOEMBOLISK SJUKDOM Årsak: Studenten skal kunne gi ein oversikt over predisponerande faktorar til venøs tromboembolisk sjukdom Symptom,kliniske funn: Studenten skal kunne gjere detaljert greie for mulige symptom og kliniske funn ved djup venetrombose og lungeemboli, og i tillegg ha kunnskap om avvik i koagulasjonsprøver, arteriell blodgass, andre klinisk-kjemiske prøver, ekg, ekkokardigrafi ved djup venetrombose og lungeemboli. Diagnose: Studenten skal kunne gjere greie for ulike diagnostiske metoder og deira verdi for å stille diagnosa djup venetrombose og lungeemboli. Tilgrunnliggande predisposisjon: Studenten skal kunne gjere greie for tilleggsdiagnostikk med tanke på å avklare om pasienten har spesielle predisponerande faktorar for venøs tromboembolisk sjukdom. Terapi: Studenten skal ha kjennskap til prinsippa for trombolytisk behandling. Studenten skal ha detaljerte kunnskapar når det gjeld den farmakologiske bakgrunn, den praktiske gjennomføring, komplikasjonsrisiko og komplikasjonsterapi ved heparinterapi (lågmolekylært/høgmolekylært heparin) og alle former for peroral antikoagulasjonsbehandling (warfarin og dei nye vitamin K-uavhengige hemmarane). Ein skal kunne gjere greie for bruken av desse midla i samband med behandling av venøs tromboembolisk sjukdom.. * DIC Studenten skal kjenne ulike årsaker til DIC og dei avvik i koagulasjonsprøver ein nyttar for å stille diagnosa. ** PRAKTISK TRANSFUSJONSBEHANDLING Studenten skal ha kjennskap til (i) indikasjonar for trombocyttransfusjon ved trombocytopeni; (ii) transfusjonsbetinga jernoverbelastning; og (iii) bruk av bestrålte blodprodukt *** AKUTTE HEMATOLOGISKE TILSTANDAR Studenten skal kunne kjenne det kliniske bildet og den tidlege praktiske handtering ved: truande eller manifest tverrsnittlesjon ved maligne sjukdommar alvorleg hypercalcemi alvorleg trombocytopeni komplisert med blødning feber hjå pasientar med granulocytopeni
Pasientkasiuistikk. Internundervisning 03.03.15 Vilde D Haakensen Avdeling for blodsykdommer. Produksjon Blodtap Destruksjon
Pasientkasiuistikk Internundervisning 03.03.15 Vilde D Haakensen Avdeling for blodsykdommer Hb MCV -Jernmangel -Beta-thalassemi -Sekundær (blyforgiftning/ infeksjoner/kreft) Prøver: -Ferritin - serum-jern
DetaljerSUPPLEMENT TIL KURS I HEMATOLOGISK DIAGNOSTIKK Utredning av pasienter med mulig blodsykdom Øystein Bruserud
SUPPLEMENT TIL KURS I HEMATOLOGISK DIAGNOSTIKK Utredning av pasienter med mulig blodsykdom Øystein Bruserud På grunnlag av en nøyaktig sykehistorie, en grundig klinisk undersøkelse og orienterende laboratorieprøver
DetaljerBLODSYKDOMMER - SAMMENDRAG AV UTVALGTE VIKTIGE TEMA
BLODSYKDOMMER - SAMMENDRAG AV UTVALGTE VIKTIGE TEMA INNHOLD Symptomer ved hematologiske sykdommer Progresjon av hematologiske tilstander og sykdommer Hematologisk differensialdiagnostikk Oppsummering:
DetaljerBlodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009
Blodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - blodsykdommer 3 Anemi, annet enn jernmangel 4 Venøs blodpropptendens
DetaljerSTUDENTKURS HEMATOLOGISK DIAGNOSTIKK
STUDENTKURS HEMATOLOGISK DIAGNOSTIKK Øystein Bruserud Førbuing til kurs Bakgrunn og kasuistikkar NORMAL HEMATOPOIESE: Dette er den normal hematopoiesa i beinmargen, det er berre cellene heilt til høgre
DetaljerAkutt leukemi. Eva-Marie Jacobsen 6. Semester 15.09.2014
Akutt leukemi Eva-Marie Jacobsen 6. Semester 15.09.2014 1 Mann 42 år, slapp med leddsmerter siste uker, lavgradig feber og neseblødning siste par dager Ved us: Bt 120/80, puls 100, temp 38.7 Lab.us: Hb
DetaljerAnemidiagnostikk. Klassifisering av anemier
Anemidiagnostikk Anemi er fellesnavnet på tilstander hvor blodets evne til å transportere O 2 er redusert. Det kan være flere grunner til en slik tilstand, blant annet få erytrocytter, nedsatt hemoglobinkonsentrasjon
DetaljerHASTEHEMATOLOGI Infeksjon, koagulasjon, inflammasjon. Øystein Bruserud
HASTEHEMATOLOGI Infeksjon, koagulasjon, inflammasjon Øystein Bruserud Nøytropeni Medikament Akutt dose-uavhengig versus doseavhengig Postinfeksiøst Sekundære til beinmargsykdom Kongenitt Autoimmun Nøytropeni
DetaljerPrioriteringsveileder blodsykdommer
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder blodsykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift
DetaljerAnemiutredning. Definisjon Anemi
Anemiutredning Anne Mørch Larsen Definisjon Anemi Redusert antall av røde blodceller i sirkulasjon Hemoglobin, Hematokrit, Menn Hgb < 13,5 g/l Kvinner Hgb < 12,0 g/l Men. 1 Definisjon utvidet Alder Rase
DetaljerMaligne blodsykdommer hos eldre. Jenny Foss Abrahamsen Geriater og hematolog 1
Maligne blodsykdommer hos eldre Jenny Foss Abrahamsen Geriater og hematolog 1 Disposisjon Normal hematopoise og unormal celleproliferasjon i beinmargen 3 kasuistikker som skal belyse de vanligste maligne
DetaljerKronisk myeloproliferativ sjukdom
Kronisk myeloproliferativ sjukdom Ofte sirkulasjonsforstyrrelsar, hudkløe Reaktiv versus malign tilstand Polycytemi-venesectio Trombocytreduksjon Hydroxyurea Interferon-alfa Anagrelid Kronisk myeloproliferativ
DetaljerAnemi. Praktisk diagnostikk, utredning og behandling Diaa I. Hassaf
Anemi Praktisk diagnostikk, utredning og behandling Diaa I. Hassaf Definisjon/karakterisering Menn 13,4 g/dl, Kvinner 11,7 g/dl Mikrocytær, normocytær, makrocytær Hypokrom, normokrom Prøver Med ink (infeksjon,
DetaljerKliniske problemstillinger, analyser
Kliniske problemstillinger, analyser «Utvidet»: rekvirering av enkeltanalyser etter behov Fullblod, serum eller plasma hvis ikke spesifisert Senkningsreaksjon er ikke tatt med her er brukt her, i og med
DetaljerTo pasienter kommer inn i akuttmottaket med markert anemi og mistanke om malign sykdom. Kurs i hematologi 18 19 mai 2015
Kurs i hematologi 18 19 mai 2015 Kasustikk: Innlagt med lav hemoglobinverdi, med svært ulike diagnoser Av: Inger Berit Hersleth (bioingeniør) og Anne Mørch Larsen (hematolog) Diakonhjemmets sykehus AS
DetaljerANEMI. Hvorfor og hvordan. 30.09.2015 anemi: hvorfor og hvordan
ANEMI Hvorfor og hvordan Anemi Universelt symptom på sykdom Prognostisk markør Disposisjon: Hvem er anemisk og hvem er ikke? Litt erytrocytt-kinetikk Symptomer/funn Årsaker og patofysiologi Hvordan utrede
DetaljerTrombocytopeni. Hematologi kurs for Allmennmedisin 22.09-250915 Waleed Majeed
Trombocytopeni Hematologi kurs for Allmennmedisin 22.09-250915 Waleed Majeed rombocytopeni Normal blod Fakta om trombocytter Trombocytter produseres av Megakaryocytter i beinmargen Produksjonen Stimuleres
DetaljerUtredning av forstørret, uøm lymfeknute. Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF
Utredning av forstørret, uøm lymfeknute Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF Litt om lymfom Malign lymfoproliferativ sykdom Kan ha både T- og B-celleopphav Ca 90 sykdomsentiteter 4 Hodgkin
DetaljerUtredning ved mistanke om jernmangelanemi
Utredning ved mistanke om jernmangelanemi - med vekt på diagnostisk nøyaktighet Arne Åsberg, St. Olavs Hospital, juni 2011 1 Hva er jernmangel? Tomme jernlagre er en tilstand med fraværende eller nesten
DetaljerInformasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS)
Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon om sykdommen Du har sykdommen myelodysplastisk syndrom som vi gjerne forkorter til MDS. Myelo betyr marg, i denne sammenheng benmarg.
DetaljerDelemne 3.4: Blod, immunforsvar og infeksjoner
Delemne 3.4: Blod, immunforsvar og infeksjoner Inngår i emne: MED-2510, Medisin år 3 Oppdatert dato: mottatt 21.2.20, sist mottatt 6.12.2012 Godkjent av Programstyret for medisin: Skrevet av: John-Bjarne
DetaljerGeir E. Tjønnfjord. Avdeling for blodsykdommer
Geir E. Tjønnfjord Avdeling for blodsykdommer Avdeling for blodsykdommer En samlet avdeling på Rikshospitalet Seksjon for stamcelletransplantasjon Et sengeavsnitt Seksjon for generell hematologi Et sengeavsnitt
DetaljerHvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c?
Hvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c? NFMBs og NSMBs Høstmøte 2012 Trondheim, den 8-10. oktober 2012 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin,
DetaljerMyeloproliferativ Sykdommer. Hematologi kurs for Allmennmedisin Waleed Majeed Overlege,KBK,SUS
Myeloproliferativ Sykdommer Hematologi kurs for Allmennmedisin Waleed Majeed Overlege,KBK,SUS Sekundær Polycythemia HYPOXI UTLØST Hjerte og lungesykdom Søvnapne syndrome Røyking High Altitude CO Forgiftning
DetaljerPakkeforløp for kronisk lymfatisk leukemi
Pakkeforløp for kreft IS-2329 Pakkeforløp for kronisk lymfatisk leukemi Publisert 12.5.2015 Sist endret 30.8.2015 Om pakkeforløpet I Nasjonal kre strategi 2013-2017 er e av fem hovedma l for kre omsorgen:
DetaljerEksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1:
Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: A) Akutt myeloblastleukemi B) Aplastisk anemi C) Autoimmun hemolytisk anemi D) Folat-mangel E) glukose-6-fosfat
DetaljerNV-210 Generell informasjon
NV-210 Generell informasjon Emnekode: NV-210 Emnenavn: Sykdom og helsesvikt Dato: 22. November 2017 Varighet: kl. 09:00-14:00 Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet
DetaljerNV-210 Generell informasjon
NV-210 Generell informasjon Emnekode: NV-210 Emnenavn: Sykdom og helsesvikt Dato: 22. November 2017 Varighet: kl. 09:00-14:00 Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet
DetaljerVelkommen. Rogaland legeforening. First Hotel Alstor 22. september 2015
Velkommen Rogaland legeforening First Hotel Alstor 22. september 2015 Hemokromatose Kjell Sverre Galdal Overlege 2K Avdeling for blod- og kreftsykdommer Stavanger universitetssjukehus Kjært barn - mange
DetaljerHyaluronan i blod og beinmargsplasma ved hematologiske lidelser. Sammenheng med ulike pasientparametre.
Hyaluronan i blod og beinmargsplasma ved hematologiske lidelser. Sammenheng med ulike pasientparametre. 5. års oppgave i Stadium IV medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø Jonas Lian og Erling Setså,
DetaljerBLODSYKDOMMER (BLS) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)
Temahefte BLODSYKDOMMER (BLS) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet
DetaljerVanlig hos eldre Individer over 65 år Typisk mild og kronisk Assosiert med betydelig sykelighet og død Ingen uniform definisjon av anemi
Vanlig hos eldre Individer over 65 år Typisk mild og kronisk Assosiert med betydelig sykelighet og død Ingen uniform definisjon av anemi Definisjon av anemi Morbiditet og mortalitet Etiologi Vanlige anemier
DetaljerMyelofibrose 12.september Hoa Tran, avdelingsleder, Avd. for blodsykdommer.
Myelofibrose 12.september 2019 Hoa Tran, avdelingsleder, Avd. for blodsykdommer. Symptomer: Slitenhet, sykdomsfølelse. Me5hetsfølelse. Vek5ap, feber, sve5e. Trombose, blødning. Kløe Skjele5 smerter Høyt
DetaljerHovedpunkter maligne blodsykdommer Anders Waage, oppdatert 01.01.2015
Hovedpunkter maligne blodsykdommer Anders Waage, oppdatert 01.01.2015 Incidenser Akutt myeloid leukemi 4/100 000/år Akutt lymfatisk leukemi 0,5 Kronisk myelogen leukemi 2 Kronisk lymfatisk leukemi 6 Myelomatose
DetaljerPakkeforløp for kronisk lymfatisk leukemi
Pakkeforløp Pakkeforløp for kronisk lymfatisk leukemi IS-2496 Sist endret 19.8.2016 Om pakkeforløpet Nasjonal kre strategi 2013-2017 er e av fem hovedma l for kre omsorgen: «Norge skal bli et foregangsland
DetaljerDiagnostisk pakkeforløp i Norge
Diagnostisk pakkeforløp i Norge 2015-2018 Historikk Den Danske Sundhetsstyrelsens «Diagnostisk pakkeforløb for patienter med uspecifikke symptomer på alvorlig sygdom, der kunne være kræft» av 2012 Diagnostisk
DetaljerIS-2329. Pakkeforløp for kronisk lymfatisk leukemi (KLL) Pakkeforløp for KLL 1
IS-2329 Pakkeforløp for kronisk lymfatisk leukemi (KLL) Pakkeforløp for KLL 1 Heftets tittel: Pakkeforløp for kronisk lymfatisk leukemi (KKL) Utgitt: 06/2015 Bestillingsnummer: IS-2329 ISBN-nr. 978-82-8081-395-4
DetaljerDiagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse
Diagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse Nasjonalt diabetesforum Gardermoen, 26. april 2017 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Oslo
DetaljerForstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014
Arne Aarflot 29. oktober 2014 Følgende presentasjon er i all hovedsak hentet fra Norsk Elektronisk legehåndbok (NEL) Definisjon Lymfeknutesvulst foreligger når en lymfeknute er større enn det den normalt
DetaljerBlodutstryk kan avsløre leukemi
Blodutstryk kan avsløre leukemi Men det meste skjer nå ved hjelp av automatiske celletellere BLOD Blod består av: vann oppløste stoffer celler Etter sentrifugering: plasma/serum ca 60% blodceller ca 40
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ML-205 Generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert
ML-205 1 Hematologi og blodprøvetaking Kandidat 2818 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ML-205 Generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 ML-205 26.05.2016 oppgave 1 Skriveoppgave
DetaljerLEUKEMIER. Klassifisering og Diagnostisk immunfenotyping. Leukemi
1 LEUKEMIER Klassifisering og Diagnostisk immunfenotyping Leukemi 2 Klonal sykdom av hematologiske stamceller. Deling av den leukemiske stamcellen fører til opphopning av umodne blodceller og hemming av
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR MAT- OG MEDISINSK TEKNOLOGI BIOINGENIØRUTDANNINGEN Kandidatnr: Eksamensdato: Varighet: Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): Studiepoeng: Faglærer(e): Hjelpemidler: Oppgavesettet
DetaljerLast ned Blodsykdommer. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Blodsykdommer Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Blodsykdommer Last ned ISBN: 9788205463998 Antall sider: 432 Format: PDF Filstørrelse:31.05 Mb Blodsykdommer gir en oversikt over sykdommer i blod, beinmarg og lymfeknuter og tilstander med trombose
DetaljerLast ned Blodsykdommer. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Blodsykdommer Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Blodsykdommer Last ned ISBN: 9788205463998 Antall sider: 432 Format: PDF Filstørrelse: 10.18 Mb Blodsykdommer gir en oversikt over sykdommer i blod, beinmarg og lymfeknuter og tilstander med trombose
DetaljerPakkeforløp for kre, Jens Hammerstrøm
Pakkeforløp for kre, Jens Hammerstrøm Hva er pakkeforløp? En modell for en koordinert, tverrfaglig behandlingsprosess med et avklart start og endepunkt for en definert pasientgruppe, basert på en norma?v
DetaljerHematologi og palliasjon
Hematologi og palliasjon Regionsamling i palliasjon Florø 6.-7. mars 2013 Seksjonsoverlege Are P. Normann Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp Lovisenberg Diakonale Sykehus 1 Hematologi
Detaljer02.05.2011. Kasuistikk. Risiko for blodpropp. Koagulasjon - oversikt. Trombedannelse. Arvelig Trombofili
Kasuistikk 17 år gammel pike ønsker p-piller Risiko for blodpropp Arvelig trombofili Normal anamnese indikasjon for trombofiliutredning? Ingen VTE hos din, men VTE hos mor/far/søsken: Trombofiliutredning?
DetaljerPakkeforløp for myelomatose
Pakkeforløp for kreft IS-2327 Pakkeforløp for myelomatose Publisert 12.5.2015 Sist endret 28.8.2015 Om pakkeforløpet I Nasjonal kre strategi 2013-2017 er e av fem hovedma l for kre omsorgen: «Norge skal
DetaljerKap 14 Anemi og graviditet
Kap 14 Anemi og graviditet Finn Wisløff (f.g.b.wisloff@medisin.uio.no ) Camilla Smith Definisjon WHO har definert Hb < 11 g/100ml som anemi i svangerskapet. Dette svarer til omtrent to standardavvik under
DetaljerDiagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier
Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon Institutt for
DetaljerVedlegg I. Vitenskapelige konklusjoner og grunnlag for endring i vilkårene for markedsføringstillatelsen
Vedlegg I Vitenskapelige konklusjoner og grunnlag for endring i vilkårene for markedsføringstillatelsen 1 Vitenskapelige konklusjoner Basert på evalueringsrapporten fra PRAC vedrørende de/den periodiske
DetaljerHEMOLYTISKE ANEMIER. Arvelig og Ervevede tilstander Waleed Majeed Hematologi kurs Allmennmedisin
HEMOLYTISKE ANEMIER Arvelig og Ervevede tilstander Waleed Majeed Hematologi kurs Allmennmedisin Erytrocytter Produseres 2,4 millioner/sec av Beinmargen Lever 100-120 dager i perifer blod O2 bærer til forskjellige
DetaljerPasient- og pakkeforløp Pasientrettigheter
Pasient- og pakkeforløp Pasientrettigheter Torstein Rønningen Fagavdelingen Innhold Standardiserte pasientforløp Sykehusinterne standardiserte pasientforløp HF-interne standardiserte pasientforløp Regionale
DetaljerMyel dysplastiske syndr mer
Myel dysplastiske syndr mer Moderne etablert diagnostikk og behandling Astrid Olsnes Kittang Seksjon for hematologi Haukeland Universitetssykehus Medscape. Hakem-sy.com. Wikimedia. 1. Generelt om MDS Oversikt:
DetaljerAnalyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten
Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,
DetaljerKoagulopati ved leversvikt Nasjonal blodbankkonferanse Trondheim, 4/ Håkon Haugaa, MD, PhD Anestesiavdelingen OUS-Rikshospitalet
Koagulopati ved leversvikt Nasjonal blodbankkonferanse Trondheim, 4/6-2015 Håkon Haugaa, MD, PhD Anestesiavdelingen OUS-Rikshospitalet Klassisk koagulasjonsmodell Celle basert modell: Initiation Celle
DetaljerAnalysering av HbA1c vurdering av unormale kromatogram sammen med hematologiske parametere BFI 19. mai 2015 v/ bioingeniør Gro Nielsen. Hva er HbA1c?
Analysering av HbA1c vurdering av unormale kromatogram sammen med hematologiske parametere BFI 19. mai 2015 v/ bioingeniør Gro Nielsen Hva er HbA1c? Normalt hemoglobin hos voksne består av 2 alfakjeder
DetaljerDiaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse
Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse Emnekurs for allmenpraktiserende leger 19.03.2013 Jan Henrik Rydning Disposisjon Diaré: Definisjoner Diagnostiske overveielser Malabsorbsjon: Litt generelt Mest
DetaljerIS-2328. Pakkeforløp for akutt leukemi. Pakkeforløp for akutt leukemi 1
IS-2328 Pakkeforløp for akutt leukemi Pakkeforløp for akutt leukemi 1 Heftets tittel: Pakkeforløp for akutt leukemi Utgitt: 06/2015 Bestillingsnummer: IS-2328 ISBN-nr. 978-82-8081-394-7 Utgitt av: Helsedirektoratet
DetaljerRingegrenser i Norge. Kristin M Aakre Lab for klinisk biokjemi Haukeland universitetssykehus
Ringegrenser i Norge Kristin M Aakre Lab for klinisk biokjemi Haukeland universitetssykehus Kvifor ringe? Sikre at klinikkarane får nødvendig informasjon raskt nok utilfredstillande elektronisk overføring
DetaljerAKUTT LEUKEM HOS BARN
AKUTT LEUKEM HOS BARN Bendik Lund Immunologi og immunologiske metoder Trondheim, 28.nov 2018 1 Kasuistikk 3 år gammel jente Svingende feber i 2-3 uker Smerter i beina Enkelte store blåmerker Bleik, god
DetaljerIS-2327. Pakkeforløp for myelomatose. Pakkeforløp for myelomatose 1
IS-2327 Pakkeforløp for myelomatose Pakkeforløp for myelomatose 1 Heftets tittel: Pakkeforløp for myelomatose Utgitt: 06/2015 Bestillingsnummer: IS-2327 ISBN-nr. 978-82-8081-393-0 Utgitt av: Helsedirektoratet
DetaljerDiagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft. 25.
Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft. 25. August, 2015 Morten Mowe, professor Assisterende klinikksjef (Avdelingsleder
DetaljerMR thoracal og lumbal columna
15.09.16 MR thoracal og lumbal columna S-Hemoglobin S-Kalsium Blodprøve Myelomatose utredning 14.09.16 S-Lambda frie lette kjeder Maligne blodsjukdommar Høg-gradig malign Låg-gradig malign (akutt) (kronisk)
DetaljerRusk i leverprøver ikke alltid et ufarlig funn
Rusk i leverprøver ikke alltid et ufarlig funn John Willy Haukeland, overlege PhD Gastromedisinsk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Disposisjon Hva prøvene representerer Den kliniske
DetaljerAnemier ved erytrocytt-enzymdefekter og hemoglobinopatier. Petter Urdal Avd for medisinsk biokjemi Oslo Universitetssykehus, Ullevål
Anemier ved erytrocytt-enzymdefekter og hemoglobinopatier Petter Urdal Avd for medisinsk biokjemi Oslo Universitetssykehus, Ullevål Arvelige erytrocyttdefekter Enzymer Glukose-6-fosfat dehydrogenase, pyruvat
DetaljerØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON
ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON PRIORITERINGSKRITERIER Gjelder behandling av palliative pasienter i spesialisthelsetjenesten. Ut fra symptomets/tilstandens kompleksitet og alvorlighetsgras inndeles
DetaljerSeleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten)
Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten) Det er ønske om at det så langt som mulig gjøres diagnostikk lokalt. Alle indremedisinere ved SI Tynset har
DetaljerBli kjent med HemoCue WBC diff
Bli kjent med HemoCue WBC DIFF Utfordringen En vanlig utfordring for leger har vært og er ofte, manglende muligheter til å vurdere, teste, diagnostisere og iverksette behandling i en og samme konsultasjon.
DetaljerPASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT
PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva
DetaljerUtdanningsplan Helse Fonna - blodsykdommer
Utdanningsplan Helse Fonna - blodsykdommer Spesialitet : LIS 3 blodsykdommer LIS 3 blodsykdommer kan ikke i sin helhet gjennomføres ved Medisinsk Avdeling ved Haugesund Sykehus. Imidlertid har avdelingen
DetaljerAku% leukemi Forekomst E0ologi Diagnos0kk Behandling, overlevelse Frem0d? Copyright American Society of Hematology
Aku% leukemi Forekomst E0ologi Diagnos0kk Behandling, overlevelse Frem0d? Copyright American Society of Hematology Maligne blodsjukdommar Høg-gradig malign Låg-gradig malign (akutt) (kronisk) Debut Symptomrelatert
DetaljerInformasjon til deg som har. myelodysplastisk syndrom (MDS)
Informasjon til deg som har myelodysplastisk syndrom (MDS) 1. Hva er MDS? Myelodysplastisk syndrom (MDS) er et samlingsnavn for en gruppe tumorsykdommer som har sitt utgangspunkt i bloddannende stamceller
DetaljerPasientveiledning Lemtrada
Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt
DetaljerUtredning av kronisk utmattelse på fastlegens kontor
Utredning av kronisk utmattelse på fastlegens kontor Robert A. Burman Spes.allmennmedisin/ph.d. Fastlege Vennesla legesenter//ass.kommuneoverlege Kristiansand kommune// Legevaktoverlege ved Kristiansand
DetaljerDefinisjon og anatomisk inndeling Klinikk Diagnostikk/utredning Vanligste oppfylninger
Oppfylninger i mediastinum 08.03.18 Hallgeir Tveiten Overlege Lungemed. avd. OUS Ullevål Disposisjon Definisjon og anatomisk inndeling Klinikk Diagnostikk/utredning Vanligste oppfylninger Definisjon Området
DetaljerLaboratorienes rolle i håndtering av sepsis i akuttmottak
Laboratorienes rolle i håndtering av sepsis i akuttmottak Steinar Skrede Seksjonsoverlege, professor Infeksjonsmedisinsk seksjon Medisinsk avdeling Haukeland universitetssjukehus Klinisk Institutt 2 Universitetet
DetaljerAnalyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.
Analyse av hjertemarkører på 1-2-3 Troponin T, NT-proBNP og D-dimer Test early. Treat right. Save lives. cobas h 232 Resultater på 8-12 minutter Svært enkel prosedyre Pålitelige resultater med god korrelasjon
DetaljerVelkommen. Rogaland legeforening. First Hotel Alstor 23. september 2015
Velkommen Rogaland legeforening First Hotel Alstor 23. september 2015 MGUS og Myelomatose Kjell Sverre Galdal overlege, 2K Avdeling for blod- og kreftsykdommer (ABK) Stavanger universitetssjukehus MGUS
DetaljerOm statistikken. Indikatorer for organspesifikke pakkeforløp. Beskrivelse av sentrale indikatorer for Pakkeforløp for kreft,
Om statistikken Pakkeforløp er standard pasientforløp som beskriver organisering av utredning og behandling, dialog med pasient og pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider. En viktig
DetaljerHbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?
HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.
Detaljerakutte leukemier Peter Meyer Seksjonsoverlege Avdeling blod og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus
akutte leukemier Peter Meyer Seksjonsoverlege Avdeling blod og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus akutte leukemier hva er akutt leukemi utredning behandling veien videre akutte leukemier blodkreft
DetaljerTrombotisk Trombocytopenisk Purpura og ADAMTS13
Trombotisk Trombocytopenisk Purpura og ADAMTS13 Bergen 14. september 2017 Bioingeniør Siri Lie Størkersen Seksjon spesiell biokjemi Avdeling for medisinsk biokjemi St Olavs hospital Analysering av ADAMTS13-aktivitet
DetaljerJeg er så trøtt og slapp, doktor!
Jeg er så trøtt og slapp, doktor! Hvilke prøver skal vi bestille? Helle B. Hager (avdelingsoverlege Sentrallaboratoriet, SiV) Jon Anders Takvam (avdelingssjef medisinsk avdeling, SiV) Knut Øvsthus (spesialist
Detaljernynorsk fakta om hepatitt A, B og C
nynorsk fakta om hepatitt A, B og C Kva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i levra. Mange virus kan gi leverbetennelse, og dei viktigaste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.
DetaljerUndersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving
Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.
DetaljerAutovalidering Våre erfaringer etter 1 års bruk
Autovalidering Våre erfaringer etter 1 års bruk Rigmor Søvik Fagbioingeniør ved fagområde hematologi og koagulasjon, lab. for medisinsk biokjemi seksjon Ålesund Innhold Presentasjon av lab. 2013: Innkjøp
DetaljerFamiliær Middelhavsfeber (FMF)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Generelt følger man denne tilnærmingen: Klinisk mistanke:
DetaljerNorsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1
Autoimmun Hepatitt Svein-Oskar Frigstad Bærum Sykehus Autoimmunitet Immunsystemet reagerer mot eget vev Tap av toleranse Autoantistoffer, Immunsystemet Ytre faktorer Epidemiologi Prevalens i Norge (1986-1995)
DetaljerBarneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) Versjon av 2016 2. FORSKJELLIGE TYPER BARNELEDDGIKT 2.1 Hvilke typer finnes? Det er flere former for barneleddgikt.
DetaljerEpilepsi hos barn. Foreldreundervisning ved lege SSE
Epilepsi hos barn Foreldreundervisning ved lege SSE Agenda Forekomst av epilepsi Litt om hjernen og nervecellene Hva er epilepsi? Definisjon Årsaker til epilepsi Utredning av barn med epilepsi Behandling
DetaljerPrioriteringsveileder - Revmatologi
Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske
Detaljer1. Forbindelse, eller et terapeutisk akseptabelt salt derav, hvor forbindelsen er valgt fra gruppen omfattende:
1 Patentkrav 1. Forbindelse, eller et terapeutisk akseptabelt salt derav, hvor forbindelsen er valgt fra gruppen omfattende: - Gruppe 1: 4-[4-(3,3-difenylprop-2-enyl)piperazin-1-yl]-N-[(3-nitrofenyl)sulfonyl]
DetaljerHelse og rusavhengighet
Helse og rusavhengighet Ernæringstilstand hos rusavhengige Åshild Vivelid Overlege, Avd. for rusmedisin Seksjon Askøy Vår målgruppe har mange helseutfordringer Høy morbiditet og mortalitet Feilernæring,
DetaljerPraktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk. Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim
Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim Disposisjon Viktig pasientinformasjon Kliniske eksempler MR kne eksempler 2008-05-22
DetaljerLast ned Norsk fysikalsk medisin. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Norsk fysikalsk medisin Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Norsk fysikalsk medisin Last ned ISBN: 9788245016642 Antall sider: 392 Format: PDF Filstørrelse:16.09 Mb 3. utgave av Norsk fysikalsk medisin er gjennomrevidert og oppdatert. Boka har en generell
DetaljerFagplan For Immunologi
Fagplan For Immunologi Embetsstudiet i medisin Universitetet i Tromsø Immunologisk avdeling, IMB Anne Husebekk 2006 FAGPLAN FOR IMMUNOLOGI I DEN MEDISINSKE STUDIEPLAN, UNIVERSITETET I TROMSØ 1. Overordnet
DetaljerVestre Viken HF Bærum Sykehus 1
Autoimmune leversykdommer Autoimmun hepatitt Autoimmun hepatitt Vestre Viken HF Bærum Sykehus Primær biliær cirrhose Primær skleroserende cholangitt Overlappstilstander Pasientforeningen AIH 2013 Autoimmunitet
DetaljerKreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013
Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Hoveddiagnosen er det viktigste -Ved nyoppdaget kreftsykdom koder man med
Detaljer