Delemne 3.4: Blod, immunforsvar og infeksjoner

Transkript

1 Delemne 3.4: Blod, immunforsvar og infeksjoner Inngår i emne: MED-2510, Medisin år 3 Oppdatert dato: mottatt , sist mottatt Godkjent av Programstyret for medisin: Skrevet av: John-Bjarne Hansen (delemneleder), Anders Vik, Jan H. Brox, Lars Uhlin-Hansen, Anne Husebekk, Bjørn R. Skogen, Vegard Skogen, Johan N. Bruun, Tove Skjelbakken, Ellen E. Brodin, Nils Kolstrup Omfang: 7 uker Læringsutbytte Etter å ha gjennomført delemnet skal studenten kunne; Redegjøre for lokalisasjon, oppbygging, utvikling og funksjon av hematopoietiske organer hos friske personer og ved hematologisk kreftsykdommer. Forklare normal hematopoiese og gjøre rede for forekomst, livsløp, egenskaper og funksjoner til granulocytter, monocytter/makrofager og mastceller hos friske personer og ved infeksjoner og hematologisk kreftsykdommer. Lage utstryk fra perifert blod og analysere det systematisk i mikroskop inkludert kvaliteter ved røde blodlegemer og 5-differensialtelling av hvite blodlegemer. Forklare modning av T-celler og B-celler til funksjonelle T-celler og B-celler i sekundære lymfoide organer og grunnlaget for T-celle og B-celle mangfold og antigen gjenkjenning. Forklare allo- og autoimmunisering og deres betydning for utvikling av blodsykdommer og autoimmun systemsykdom, samt effekter ved transfusjon, transplantasjon og i svangerskap. Gjøre detaljert rede for hovedsymptomer ved forskjellige typer autoimmun systemsykdom, klassifisering av autoimmune systemsykdommer, og kunne vurdere behov for og kjenne begrensinger ved serologisk undersøkelse for autoimmune tilstander. Gjøre detaljert rede for utredning og diagnostikk hos pasienter med mistenkt infeksjon (feber, høy SR, organrelaterte symptomer og utfall i infeksjonsparametre (Hvite, differentialtelling, SR, CRP)). Lage utstryk av puss, spinalvæske og ekspektorat, og kunne Gramfarge og bedømme utstryk med henblikk på bakterier og tegn til infeksjon. Beskrive symptomatologi, diagnostikk og behandling av systemiske infeksjoner inklusive alvorlige infeksjoner med sepsis og systemiske virusinfeksjoner, infeksjoner hos pasienter med nedsatt infeksjonsresistens, HIV infeksjon, osteomyelitt og arthritt, tuberkulose, soppinfeksjoner og parasittinfeksjoner. Gjøre detaljert rede for de viktigste symptomer og tegn på anemi, målrettet laboratorieundersøkelser i utredning av anemi, og klassifisere anemier etter morfologi og patofysiologiske mekansimer som sviktende produksjon, økt destruksjon, økt blodtap og kombinasjon av disse. Forklare funksjonen til blodplater, koagulasjonssystemet og det fibrinolytiske system, og hvordan samspillet mellom disse komponentene bidrar til en effektiv hemostase, og hvordan medfødte og ervervede defekter i hemostasen kan gi kliniske manifestasjoner i form av blødning eller trombose.

2 Gjøre detaljert rede for risikofaktorer, symptomer og tegn, rasjonell utredning ved mistanke og prinsippene for behandling av venøs tromboembolisme (dyp venøs trombose og lungeemboli). Gjøre detaljert rede for symptomatologi, kliniske funn, diagnostikk, prinsippene for behandling, og prognose av akutte maligne blodsykdommer som akutt lymfatisk leukemi og akutt myelogen leukemi, og kronisk maligne blodsykdommer som kronisk lymfatisk leukemi, kronisk myelogen leukemi, myelomatose, og malignt lymfom. Det henvises for øvrig til læringsutbytte for Langsgående temaer i Vitenskapelig kompetanse og Profesjonell kompetanse for Medisin år 3 (MED-2510). Kliniske problemstillinger: 38 Blekhet 42 Forstørrede lymfeknuter 39 Blødningstendens 43 Hevelse i foten 40 Infeksjonstendens 44 Forhøyet senkningsreaksjon 41 Feber 47 Redusert allmennstilstand Undervisning og arbeidsform: Forelesninger: 76 timer Praktisk klinisk undervisning: 10 timer (2 timer hver til hematologi, hematologisk laboratorium, kreft, og 4 infeksjon) (obligatorisk) Laboratoriekurs: 12 timer (6 timer hematologi (mikroskopering), 2 timer medisinsk biokjemi (Hb, CRP, INR), og 4 timer anatomi/patologi (lymfoide organer) (obligatorisk) Case-basert læring: 8 timer (1 time til oppsummering av hvert av 8 case ved relevante lærere) Case-grupper: 32 timer (4 timer (2+2 timer) per case ledet av en viderekommet student) Seminarer: 12 timer (2 timer hver til røde blodlegemer, hvite blodlegemer, trombose / hemostase, og immunologi og 4 timer til infeksjon) Basisgruppeundervisning Arbeidskrav: Deltakelse i praktisk klinisk undervisning, laboratoriekurs, og case-grupper er obligatorisk, og dokumentasjon av 80 % oppmøte er nødvendig for å kunne framstille seg til eksamen i emnet MED Deltakelse i basisgrupper. Delemneprøve (multiple choice) av 2 timers varighet er obligatorisk. Anbefalte læringsressurser Hoffbrand, A.V, Moss, P.A.H og Pettit J.E Essential Haematology,(6.utgave 2011) DG Waller et al: Medical Pharmacology and Therapeutics F. Smith; Lecture notes on Clinical Biochemistry B. Bannister, S. Gillespie, Jones J: Infection. Microbiology and Management Iwarson S og Norrby R :Infektionsmedicin. Epidemiologi, klinik, terapi, 4. utg. - Säve Förlag, Sävedalen. ISBN Robbins: Basic pathology Stokke og Hagve: Klinisk biokjemi og fysiologi. Gyldendal Akademisk, ISBN-13: Parham P: The immune system 3.utgave Veileder i transfusjonsmedisin (elektronisk) Generell indremedisin: Kumar & Clark: Clinical Medicine

3 Vedlegg A: Detaljert læringsutbyttebeskrivelse Etter å ha gjennomført delemnet skal studenten kunne; Kunnskaper Gjøre rede for om i hvilke organer og vev hematopoiesen foregår i de ulike stadier av livet og forklare normal hematopoiese Forklare vanlige histiopatologiske begreper ved diagnostikk, samt muligheter og begrensninger som finnes ved mikroskopisk undersøkelse av beinmargsbiopsi ved mistanke om hematologisk sykdom Gjøre detaljert rede for forekomst, livsløp, egenskaper og funksjoner til granulocytter, monocytter/makrofager og mastceller hos friske personer og i kreftsvulster Beskrive makroskopisk og mikroskopisk anatomi, samt funksjon, av primære og sekundære lymfoide organer og vev, samt kunnskap om hvor disse er lokalisert Beskrive de typiske mikroskopiske forandringene i lymfeknuter ved reaktiv hyperplasi, metastase og de vanligste typene lymfom Gjøre rede for lokalisering, struktur og funksjon til lymfekar, samt beskrive lymfekretsløpet Gjøre rede for de vanligste årsakene til forstørret milt og de vanligste sykdommene i thymus Forklare modning av T-celler og B-celler til funksjonelle T-celler og B-celler i sekundære lymfoide organer og grunnlaget for T-celle og B-celle mangfold og antigen gjenkjenning samt utvikling av maligne T-celler og B-celler. Forklare antigen presentasjon og cellenes betydning i immunrespons Forklare begrepet toleransebrudd Forklare allo- og autoimmunisering og deres betydning for utvikling av blodsykdommer og autoimmun systemsykdom, samt effekter ved transfusjon, transplantasjon og i svangerskap Gjøre detaljert rede for hovedsymptomer ved forskjellige typer autoimmun systemsykdom, klassifisering av autoimmune systemsykdommer, og kunne vurdere behov for og kjenne begrensinger ved serologisk undersøkelse for autoimmune tilstander Beskrive prinsippene for stamcellehøsting og transplantasjon som en del av behandlingen av blodsykdommer Forklare medfødt og ervervet immunsvikt og prinsippene i behandlingen Beskrive tumorcellers evne (og manglende evne) til å indusere immunrespons og prinsippene for utvikling av kreftvaksiner Gjøre detaljert rede for blodtypesystemene, grunnlaget for forlikelighet, og alloimmunisering i forbindelse med blodtransfusjoner Gjøre rede for utvalget av blodkomponenter, indikasjoner for bruk, og potensielle komplikasjoner ved blodtransfusjoner Forklare biokjemiske mekanismer ved inflammasjon/ infeksjon, relevant laboratoriediagnostikk og deres plass i klinisk sammenheng Gjøre detaljert rede for utredning og diagnostikk hos pasienter med mistenkt infeksjon (feber, høy SR, organrelaterte symptomer og utfall i infeksjonsparametre (Hvite, differentialtelling, SR, CRP)). Beskrive symptomatologi, diagnostikk og behandling av systemiske infeksjoner inklusive alvorlige infeksjoner med sepsis og systemiske virusinfeksjoner, infeksjoner hos pasienter med nedsatt infeksjonsresistens, HIV infeksjon, osteomyelitt og arthritt, tuberkulose, soppinfeksjoner og parasittinfeksjoner.

4 Forklare hvilken diagnostikk og behandling som ved de ulike infeksjoner kan gis i allmennpraksis og når pasienten bør henvises til spesialisthelsetjenesten/ innlegges i sykehus. Gjøre detaljert rede for forebygging av smittsomme sykdommer i primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og ved utenlandsreise Gjøre detaljert rede for hemoglobinsyntese, glykolyse i erytrocytter, og ulike hemoglobinkjedesammensetninger under fysiologiske forhold og patologiske tilstander, samt relevant laboratoriediagnostikk Forklare metabolisme av jern, vitamin B12, folat og nedbrytning av hemoglobin, relevant laboratoriediagnostikk, og kliniske tilstander som kan oppstå som en følge av forstyrrelser i de aktuelle metabolismene. Gjøre detaljert rede for de viktigste symptomer og tegn på anemi, målrettet laboratorieundersøkelser i utredning av anemi, og klassifisere anemier etter morfologi og patofysiologiske mekansimer som sviktende produksjon, økt destruksjon, økt blodtap og kombinasjon av disse. Beskrive virkninger, bivirkninger, farmakokinetiske parametre og bruksområder for jernpreparater, folat, vitamin B12, erytropoietin og kolonistimulerende faktorer Forklare funksjonen til blodplater, koagulasjonssystemet og det fibrinolytiske system, og hvordan samspillet mellom disse komponentene bidrar til en effektiv hemostase, og hvordan medfødte og ervervede defekter i hemostasen kan gi kliniske manifestasjoner i form av blødning eller trombose Gjøre detaljert rede for risikofaktorer, symptomer og tegn, rasjonell utredning ved mistanke og prinsippene for behandling av venøs tromboembolisme (dyp venøs trombose og lungeemboli) Klassifisere blødningstilstander som primære eller sekundære etter hovedårsaker som defekt i karvegg, i blodplater og i koagulasjons/fibrinolysesystemet, symptomer og tegn, og prinsippene for målrettet diagnostikk. De skal også kjenne til de viktigste prinsippene i behandlingene av de mest sentrale arvelige blødningstilstandene (von Willebrand sykdom, Hemofili A og B) Klassifisere antitrombotisk behandling i hovedgruppene platehemmende behandling, antikoagulasjonsbehandling og trombolytisk behandling Forklare virkningsmekanismer, virkninger, bruksområder og bivirkninger til platehemmere ( som acetylsalisylsyre, ADP-reseptor antagonister og GP IIb-IIIa antagonister), antikoagulantia (som marevan, hepariner, direkte trombin-hemmere og direkte FXahemmere), samt fibrinolysehemmere (traneksamsyre), trombolytika (spesielt rekominant t- PA), og konsentrat av antitrombin og aktivert protein C. Kjenne til laboratoriemetoder (PCR og flowcytometri) til bruk i diagnostikk og oppfølging av maligne blodsykdommer Gjøre detaljert rede for symptomatologi, kliniske funn, diagnostikk, prinsippene for behandling, og prognose av akutte maligne blodsykdommer som akutt lymfatisk leukemi og akutt myelogen leukemi, og kronisk maligne blodsykdommer som kronisk lymfatisk leukemi, kronisk myelogen leukemi, og myelomatose Gjøre deltaljert rede for symptomatologi, kliniske funn, diagnostikk, klassifikasjon (WHO), prinsippene for behandling, og prognose av malignt lymfom Klassifisere cytostatika i gruppene alkylerende midler, antimetabolitter, plantealkaloider, antibiotika med cytostatisk effekt og andre, samt beskrive virkningsmekanismer, virkninger og bivirkninger av cytostatika i de ulike gruppene Forklare hvilken diagnostikk og behandling som ved de ulike hematologiske sykdommer kan utføres i allmennpraksis, når pasienten bør henvises til spesialisthelsetjenesten/

5 innlegges i sykehus og hvordan pasienter med avklarte hematologiske tilstander kan følges opp i allmennpraksis Praktiske ferdigheter Utføre venepunksjon med vacutainer Framstille plasma og serum Analysere Hb, CRP og PT-INR med utstyr/metoder som brukes utenfor sykehus Lage utstryk fra perifert blod og analysere det systematisk i mikroskop inkludert kvaliteter ved røde blodlegemer og 5-differensialtelling av hvite blodlegemer Beskrive prinsippene for vurdering av beinmargsutstryk og kunne gjenkjenne de ulike modningsstadiene i de ulike hematopoietiske cellerekkene Beskrive prinsippene for mikroskopisk vurdering av beinmargsbiopsier og kunne gjenkjenne de modne cellene i de ulike hematopoietiske cellerekkene. Beskrive prinsippene for mikroskopisk vurdering av patologiske lymfeknuter og kunne gjenkjenne de typiske forandringene ved reaktiv hyperplasi, metastase og lymfom. Lage utstryk av puss, spinalvæske og ekspektorat, og kunne Gramfarge og bedømme utstryk med henblikk på bakterier og tegn til infeksjon Vurdere Ziehl Neelsen preparat med henblikk på infeksjon med mycobakterier Undersøke urin med stix og mikroskopi etter sentrifugering, og kunne bedømme funnene med henblikk på ulike urinveisinfeksjoner. Utføre og bedømme hurtigtester fra hals og urin med henblikk på diagnostikk av spesifikke bakterielle infeksjoner Diagnostisere malaria ved mikroskopi av perifert blodutstryk

6 Vedlegg B: Ressursregnskap Forelesninger (omregningsfaktor 4): IMB-patologi : 4 timer = 20 timer IMB-biokjemi : 4 timer = 16 timer IMB-farmakologi : 5 timer = 20 timer IMB-immunologi : 14 timer = 56 timer IKM-pediatri : 2 timer = 8 timer IKM-onkologi : 2 timer = 8 timer IKM-reumatologi : 1 time = 4 timer IKM-hematolgi : 22 timer = 92 timer IKM-infeksjon : 15 timer = 64 timer ISM-allmennmedisin : 4 timer = 16 timer ISM-Prof.Komp : 3 timer = 12 timer Case-gjennomgang Totalt : 8 timer (alle lærerne inviteres til å delta) : 76 timer+ 8 timer gjennomgang av case Laboratoriekurs (omregningsfaktor 3): 100 studenter delt inn i 2 grupper IMB-patologi : 2 lab x2t x2= 16 timer (trenger 2 personer pr gruppe) = 48 timer IMB-biokjemi : 2 lab x2t = 12 timer (trenger 3 personer pr gruppe) = 36 timer IKM-hematologi : 3 lab x2 t x2 = 24 timer (trenger 2 personer pr gruppe) = 72 timer PKU-IKM (omregningsfaktor 2): 100 studenter hvorav 5 studenter per gruppe PKU-hematologi : 20 gr x2 t=40 timer = 80 timer PKU-hematologi-lab : 20 gr x2 t=40 timer = 80 timer PKU-infeksjon : 20 gr x2 t x 2=80 timer = 160 timer PKU-onkologi : 20 gr x2 t=40 timer = 80 timer Seminarer (omregningsfaktor 3): 100 studenter deles i grupper à studenter pr gruppe i hematologi/infeksjon og hele kullet samlet i immunologi IMB-immunologi IKM-hematologi IKM-infeksjon : 1 sem x 1 gr x 2t=2 timer = 6 timer : 3 sem x 6 gr x 2t=36timer = 108 timer : 2 sem x 6 gr x 2t=24 timer = 72 timer Basisgruppeundervisning Totalt ressursregnskap (basisgruppe ikke medregnet): IMB-patologi : 56 timer IMB-biokjemi : 52 timer IMB-farmakologi : 20 timer IMB-immunologi : 62 timer IKM-pediatri : 8 timer IKM-onkologi : 88 timer

7 IKM-reumatologi IKM-hematologi IKM-infeksjon ISM-almennmed ISM-Prof.Komp : 4 timer : 428 timer : 292 timer : 16 timer : 12 timer