Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: , kl 14:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen OKU skal besøke biblioteket kl 13:15. Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon Infotorget sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling gjøres via telefon eller e-post. Longyearbyen, Kristin Furu Grøtting leder Side 1

2 Saksliste Utv.saksnr. Tittel PS 11/16 Godkjenning av protokoll fra møte PS 12/16 Tilstandsrapport for grunnopplæringa 2016 PS 13/16 Høringssvar "Statens finansiering av Svalbard kirke etter utskilling av Den norske kirke fra staten" - Orienteringer fra utvalgsleder, sektorsjef og representant fra Ungdomsrådet. Side 2

3 PS 11/16 Godkjenning av protokoll fra møte Side 3

4 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2014/ Unn Martinsen Tilstandsrapport for grunnopplæringa 2016 Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 12/ Anbefaling Oppvekst- og kulturutvalget tar tilstandsrapporten til orientering og ber om at Longyearbyen skole viderefører arbeidet med å utvikle et godt skole- og læringsmiljø der målet er en mobbefri skole. De faglige resultatene har en god utvikling på flere områder men kan fortsatt bli bedre og faget engelsk bør få særskilt oppmerksomhet. Skolens prosedyrer skal sikre tett oppfølging for forbedring av resultatene til den enkelte elev. Det bør også utarbeides en konkret plan for å sikre god overgang mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring. Denne planen bør inneholde tiltak som kan bidra til at flest mulig elever presenteres for de lokale utdanningstilbudene og rekrutteres til videregående opplæring i Longyearbyen. Saksopplysninger Opplæringsloven pålegger Longyearbyen lokalstyre å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den videregående opplæringa knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Rapporten skal drøftes av politisk skoleeier og legges derfor frem for oppvekst- og kulturutvalget til behandling. Av Longyearbyen lokalstyres kvalitetssystem for skoleeier går det fram at politisk nivå skal vedta lokale målsettinger for opplæringa ved Longyearbyen skole og arbeide aktivt for å skape kvalitet i skolen. I oppvekst- og kulturutvalget sak 2/16 ble det vedtatt at tilstandsrapporten i 2016 skulle ha fokus på særskilte forhold som trivselslederprogram, mobbing, utenlandske barn og språkopplæring og barns reaksjoner på turnover. Målsettingene som refereres i tilstandsrapporten er hentet fra lokalsamfunnsplanen, plan for oppvekst og undervisning og Longyearbyen skoles utviklingsplan. Rapportering på tilstanden i videregående opplæring er i år lagt inn i tilstandsrapporten gjennom elevundersøkelsen og enkle tall for fullført, bestått og sluttvurdering. Grunnet lavt elevtall er det ikke mulig å publisere statistikk for området. Tilstandsrapporten er utarbeidet i samarbeid mellom skoleeier og Longyearbyen skoles ledergruppe. Vurdering Tilstandsrapporten for 2016 viser at det er godt samsvar mellom politisk vedtatte mål og Longyearbyen skoles resultater i elevundersøkelsen og på nasjonale prøver unntatt i faget engelsk. Karakterene ved avslutning av grunnskolen ligger noe under nasjonalt snitt, men elevtallet i 10.klasse ved skolen varierer mellom 14 og 28 fra år til år og det er derfor ikke riktig å foreta en direkte sammenligning. Grunnskolepoengene (snittkarakteren) ut av grunnskolen har hatt en fin økning de siste tre årene. Dette er særs viktig da forskning viser at grunnskolepoeng sammen med foreldres utdanningsnivå er de viktigste faktorene for å lykkes i videregående opplæring. Skoleåret 2014/2015 var det 21 elever i videregående opplæring ved skolen med en gjennomføring på 90%. Alle elevene fullførte skoleåret men to elever fikk ikke bestått. Nasjonalt snitt for gjennomføring Side 4

5 2014/ Side 2 av 2 er 70%. Gjennomsnittlige standpunktkarakter for elevgruppene varierer fra 3,44 til 4,52. Dette er på nivå med nasjonale resultater. På skolenivå kan det være store variasjoner i karakternivå, fordi enkeltelevers karakterer har kan gi store utslag. Karakterer på skolenivå må derfor tolkes med varsomhet og skolen bør ha særskilt fokus på utviklingen til den enkelte elev og utarbeide retningslinjer og iverksette tiltak som ivaretar dette. Resultatene fra elevundersøkelsen viser en solid forbedring fra forrige skoleår der de fleste indikatorer er bedre enn nasjonalt snitt. Indikator mobbing er nesten på null og det kan synes som om skolens målrettede tiltaksarbeid for et godt skolemiljø med trivselslederprogram og mobilfrie friminutt allerede har gitt resultater. Utenlandske elevers behov for norskopplæring blir godt ivaretatt ved at skolen har avsatt en 100% lærerressurs til dette. Når det gjelder elevers reaksjoner på turnover er det ikke gjort systematiske observasjoner i skolen. Det man vet er at når elever slutter eller begynner vil klassemiljøet påvirkes. Det er eksempler på at elever har hatt ni kontaktlærere i løpet av ti år i grunnskolen. Tilstandsrapporten viser også at skolen følger opp tiltakene i egen utviklingsplan på en god måte. Side 5

6 Torsdag 21. april, 2016 Tilstandsrapport for grunnopplæringa 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. DENNE RAPPORTEN INNEHOLDER IKKE DATA UNDER PUBLISERINGSGRENSE Lovkravet Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen. Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke. Side 6

7 Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller personopplysningsloven. Side 2 av 19 - Tilstandsrapport for grunnopplæringa april 2016 Side 7

8 1. Hovedområder og indikatorer 1.1. Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning Indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser i. Lokale mål Videregående avdeling: Det er en målsetting å ha et tilstrekkelig elevgrunnlag til å opprette tilbud på studiespesialiserende på alle trinn (Vg1, Vg2 og Vg3). Det er også en målsetting å ha et tilstrekkelig elevgrunnlag for å tilby et yrkesfaglig tilbud på Vg1. Grunnskole: Det er en målsetting å gi tilpasset undervisning for alle elever med mål om faglig fremgang og mindre behov for spesialundervisning. Dette gjøres gjennom tett oppfølging og høy lærertetthet. Longyearbyen Lokalstyre Fordelt på periode Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 25,7 26,4 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 100,0 100,0 Longyearbyen Lokalstyre, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Side 3 av 19 - Tilstandsrapport for grunnopplæringa april 2016 Side 8

9 Skoleeiers egenvurdering Elevtallet har vært relativt stabilt de siste tre årene, men med en liten nedgang siste år. Det er i midlertid elever som ankommer og slutter gjennom hele skoleåret og elevtallet varierer fra måned til måned. Den store turnoveren krever mye ressurser av skolens ansatte. Når det gjelder videregående avdeling er fastlandselevordningen et middel for å sikre tilstrekkelig elevgrunnlag på Vg2 og Vg3. For skoleåret søkte bare en fastlandselev, og vi ble enige om å legge inn større innsats for å markedsføre tilbudet videre. Dette har gitt resultater for kommende skoleår Lærertetthet Lærertetthet trinn og trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. Lokale mål Alle elever ved Longyearbyen skole skal oppleve fleksibilitet og individuelt tilpasset opplæring. Elever og foresatte skal oppleve tidlig innsats for systematisk vurdering, tilbakemelding og målrettet oppfølging av elevenes læringsarbeid (Plan for oppvekst og undervisning). Side 4 av 19 - Tilstandsrapport for grunnopplæringa april 2016 Side 9

10 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Longyearbyen Lokalstyre Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Dersom vi sammenligner tallene i fra i fjor ser vi en stor økning i lærertettheten på ungdomstrinnet. Dette kan forklares med et større behov for spesialundervisning og bruk av studieverksted i elevgruppen. Det er også større behov for særskilt norskopplæring for nye utenlandske elever som har begynt på ungdomstrinnet. Generelt har skolen en større turnover enn hva som er vanlig på fastlandet. Dette skaper behov for ekstra oppfølging, tilrettelegging og ressurser for å ivareta klassemiljø og den enkelte elev Læringsmiljø Elevundersøkelsen Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Side 5 av 19 - Tilstandsrapport for grunnopplæringa april 2016 Side 10

11 Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Mobbing på skolen: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Andel elever som har opplevd mobbing: 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent). Se eget diagram. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt og andel som er i prosent. Lokale mål Resultatene fra elevundersøkelsen skal årlig brukes for å gi et bilde av skolens tilstand, både det faglige læringsmiljøet og det psykososiale elevmiljøet. Lokale mål vil være: Mobbetall viser en positiv utvikling Elevmedvirkning viser en positiv utvikling Læringskultur viser en positiv utvikling Høyere grad av felles praktisering og forståelse av skolens ordensreglement Skoleeiers egenvurdering Longyearbyen Longyearbyen Elevundersøkelsen Indekser skole Grunnskole Nasjonalt (Høst Nasjonalt (Høst skole Grunnskole og videregående 2015)_1 2014) og videregående S (Høst 2015)_1 S (Høst 2014) Trivsel 4,3 4,3 4,3 4,2 Støtte fra lærer 4,4 4,2 4,2 4,2 Vurdering for læring 3,8 3,6 3,6 3,7 Læringskultur 4, ,9 Mestring 4, ,9 Elevdemokrati og medvirkning 3,6 3,6 3,5 3,5 Mobbing på skolen 4,9 4,8 4,7 Alle indikatorer ligger over nasjonalt snitt. Dette viser en solid fremgang fra forrige skoleår. Side 6 av 19 - Tilstandsrapport for grunnopplæringa april 2016 Side 11

12 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Lokale mål Longyearbyen skole har høy turnover blant elever og ansatte. Skolen skal derfor være særlig bevisst på å være en inkluderende skole som jobber systematisk og langsiktig med det psykososiale miljøet. Hver elev skal oppleve trygghet og sosial tilhørighet blant annet gjennom : Å forebygge mobbing gjennom holdningsskapende arbeid Å legge til rette for at elever skal trives og bygge gode vennskapsrelasjoner (Longyearbyen skoles utviklingsplan) Skoleeiers egenvurdering Longyearbyen skole har valgt i flere år å gjennomføre elevundersøkelsen på alle trinn fra 5. til og med vg3. Vi ønsker her å presentere skolens samlede resultater sammenlignet med Tabellen under viser en god utvikling, med bedre resultat enn landsgjennomsnittet. Mobbing på skolen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Utvalg Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Flere ganger Snitt i uken Longyearbyen skole Grunnskole og ,9 videregående S (Høst 2015) Longyearbyen skole Grunnskole og ,7 videregående S (Høst 2014) Side 7 av 19 - Tilstandsrapport for grunnopplæringa april 2016 Side 12

13 1.3. Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet Nasjonale prøver 5. trinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Side 8 av 19 - Tilstandsrapport for grunnopplæringa april 2016 Side 13

14 Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Longyearbyen skole skal ligge i forkant med hensyn til læringsutbytte til den enkelte elev (Plan for oppvekst og undervisning) Elevene trives i skolen og ligger over landsgjennomsnittet på nasjonale prøver (Lokalsamfunnsplan) Longyearbyen Lokalstyre Sammenlignet geografisk Indikator og nøkkeltall Longyearbyen Lokalstyre Nasjonalt Lesing Regning Engelsk Longyearbyen Lokalstyre, Grunnskole, Nasjonale prøver 5. trinn, Offentlig, , Trinn 5, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Elevenes resultat ligger godt over landsgjennomsnittet i lesing og regning. Resultatene i engelsk er de samme i år som i fjor, noe under landsgjennomsnittet. Skolen har jobbet godt med grunnleggende ferdigheter i lesing og regning på alle årstrinn i forbindelse med den nasjonale satsningen som gikk ut i Vi ser her en klar forbedring sammenlignet med forrige år Nasjonale prøver ungdomstrinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. Side 9 av 19 - Tilstandsrapport for grunnopplæringa april 2016 Side 14

15 De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Longyearbyen Lokalstyre Sammenlignet geografisk Indikator og nøkkeltall Longyearbyen Lokalstyre Nasjonalt Lesing Regning Engelsk Longyearbyen Lokalstyre, Grunnskole, Nasjonale prøver ungdomstrinn, Offentlig, , Trinn 8, Begge kjønn Side 10 av 19 - Tilstandsrapport for grunnopplæringa april 2016 Side 15

16 Longyearbyen Lokalstyre Sammenlignet geografisk Indikator og nøkkeltall Longyearbyen Lokalstyre Nasjonalt Lesing Regning Longyearbyen Lokalstyre, Grunnskole, Nasjonale prøver ungdomstrinn, Offentlig, , Trinn 9, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Vi gjør oppmerksom på at 9. trinn kan sammenlignes med fjorårets resultatet for samme klasse i lesing og regning. Resultatene fra høstens nasjonale prøver i lesing viser at vi ligger godt over landsgjennomsnittet i lesing for 9. trinn og litt over landsgjennomsnittet for 8. trinn. o 8. trinn Lyb: snitt 51 (nasjon 50) og o 9. trinn Lyb: snitt 57 (nasjon 53). I fjor 51. o Resultatene fra høstens nasjonale prøver i regning viser at vi ligger godt over landsgjennomsnittet i regning for 9. trinn, og litt under landsgjennomsnittet for 8. trinn. o 8. trinn Lyb: snitt 49 (nasjon 50) o 9. trinn Lyb: snitt 60 (nasjon 54). I fjor 57. Resultatene fra høstens nasjonale prøver i engelsk (som bare 8. trinn tar) viser at vi ligger under landsgjennomsnittet o 8.trinn Lyb: snitt 46 (nasjon 50). Resultatene må ses noe i sammenheng med elevsammensetning, turnover og andel spesialundervisning eller andre behov for særskilt tilrettelegging på enkelte trinn. Det er et mål for skolen å heve engelskresultatene både på mellomtrinn og ungdomstrinn. Dette må tas inn i neste års utviklingsplan Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget Side 11 av 19 - Tilstandsrapport for grunnopplæringa april 2016 Side 16

17 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Longyearbyen skole skal ligge i forkant med hensikt til læringsutbytte til den enkelte elev (plan for oppvekst og undervisning). Side 12 av 19 - Tilstandsrapport for grunnopplæringa april 2016 Side 17

18 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Longyearbyen Lokalstyre Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Avgangselever grunnskole vår 2015: Dette trinnet lå nær opptil (0,1 under) landsgjennomsnittet på norsk hovedmål standpunkt. Elevene kom ikke opp i dette faget til skriflig eksamen. I matematikk og engelsk lå elevene 0,3 under landsgjennomsnittet. På skriftlig eksamen i matematikk lå våre elever 0,2 under landsgjennomsnittet. Elevene kom ikke opp i engelsk. Fremover vil skolen arbeide for å nå lokale målsetninger. For å fremme læring for elevene vil skolen blant annet jobbe videre med å utvikle en felles vurderingspraksis og fortsette å tilstrebe tilpasset undervisning for alle elever med mål om faglig fremgang (jfr skolens utviklingsplan). Side 13 av 19 - Tilstandsrapport for grunnopplæringa april 2016 Side 18

19 Elevresultater videregående avdeling våren 2015: Standpunktkaraktersnittet for både studiespesialisering og yrkesfag ligger på normal score Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Longyearbyen skole skal ligge i forkant med hensikt til læringsutbytte til den enkelte elev (plan for oppvekst og undervisning). Longyearbyen Lokalstyre Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Indikator og nøkkeltall Longyearbyen Lokalstyre - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt Svalbard - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 37,8 35,4 38,4 38,6 39,1 Nasjonalt - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 39,8 39,9 40,0 40,3 40,7 Longyearbyen Lokalstyre, Grunnskole, Grunnskolepoeng, Offentlig, Trinn 10, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering De tre siste årene viser en positiv utvikling. Skolen må fortsette å jobbe for forbedring av elevresultater. Side 14 av 19 - Tilstandsrapport for grunnopplæringa april 2016 Side 19

20 Skoleeiers egenvurdering 1.4. Skolens utviklingsplan Utviklingsplan for Longyearbyen skole Longyearbyen skole sitt utviklingsarbeid tar utgangspunkt i at skolen er mangfoldig, utviklende og inkluderende. Mangfoldig Longyearbyen skole skal ha et arktisk særpreg hvor ulike sider av vår unike natur og vårt lokalsamfunn blir en del av elevenes naturlige skolesekk. Skolen har et mangfold av nasjonaliteter, og to skoleslag i en skole. For å ivareta mangfoldet og det arktiske særpreget på en god og utviklende måte har vi fokus på: Å bruke nærmiljøet som læringsarena Å samarbeide med lokale aktører som bl.a kulturskole, bibliotek, galleri, museum, UNIS og lokalt næringsliv Å ivareta overganger mellom barnehage og grunnskole - og grunnskole og videregående avdeling Å gi flerspråklige elever god grunnleggende norskopplæring Verktøy skoleåret : Oppstart av lokalt læreplanarbeid i basisfag, hvor nærmiljøet som læringsarena vil bli et sentralt punkt i arbeidet. Starte en prosess for å vurdere nåværende og fremtidige muligheter for skolens uteområde Skolens kommentar: Skolen har fått innvilget søknad om lønnsmidler til prosjektmedarbeider som skal arbeide med Longyearbyen skoles arktiske skolesekk og utarbeide en helhetlig arktisk plan for alle trinn. Arbeidet starter opp Skolen har gjennomført mange ulike opplæringstilbud i samarbeid med lokale aktører. Det kan nevnes * hvalprosjekt, samarbeid med Sysselmann og museet * Flotte opplevelser i forbindelse med solformørkelsen * Innskolingsdager med reinsdyrjakt, fossilsamling og turer i nærområdet til fots, på scooter og på ski. * Utplassering i bedrifter i videregående Når det gjelder overgangen barnehage- grunnskole følger vi revidert plan og skolestarterne har mange møtepunkt på skolen for å bli godt kjent med skolen, før de selv starter der. Å være en skole gjør at vi har mulighet til å ivareta en tett kobling mellom ungdomstrinn og Side 15 av 19 - Tilstandsrapport for grunnopplæringa april 2016 Side 20

21 videregående og dette jobber vi med å utvikle. Når det gjelder elever som har krav på særskilt norskopplæring er tallet stabilt de siste par årene. Men skolen har særskilt fokus på de elevene som kommer direkte fra utlandet og starter på ungdomstrinnet, for å prøve å gi dem et best mulig grunnlag for å kunne ta videregående utdanning. Skolen har tatt opp igjen arbeidet med å utarbeide lokale læreplaner i fag, primært i norsk og matematikk. Utviklende Longyearbyen skole skal bidra til å motivere elevene til økt innsats gjennom praktisk, variert, relevant og utfordrende læring. For a fremme læring for elevene og være en lærende organisasjon har vi fokus pa : Å gi elevene grunnleggende ferdigheter, særlig innenfor lesing og regning i alle fag Å utvikle en felles vurderingspraksis, der elevene vet hva som forventes av dem (tydelige ma l og kriterier), får tilbakemeldinger om kvalitet og blir involvert i eget læringsarbeid Å gi tilpasset undervisning for alle elever, med mål om faglig fremgang og mindre behov for spesialundervisning Verktøy skoleåret Videreføring av deling av undervisningsopplegg og arbeid i faggrupper på tvers av trinn Videreføre deltakelse i UiU-satsningen, pulje 2, (LYS trinn for hele Longyearbyen skole) med blant annet fokus på kollegabasert veiledning og skolevandring. Starte etterutdanning i vurdering for læring for lærerne, for å skape en felles forståelse og felles praksis Videreutvikle studieverksted som en fleksibel tilleggsressurs med særlig tanke på tilrettelegging for elever med sammenfallende behov, også på tvers av klassetrinn. Det kan gjelde elever med særskilte utfordringer og elever som trenger faglige utfordringer Skolens kommentar: Skolen har videreført ungdomsskolesatsningen ut året Skolen har også startet opp etterutdanning i Vurdering for læring (SkoleVFL) høsten Vi følger et nettbasert opplegg fra høyskolen i Lillehammer, som inneholder kurs og forelesninger som vi går gjennom på fellestid for lærerne. Ideen og tanken bak studieverksted er god og viktig, men vi har hatt noen timeplantekniske utfordringer. Disse utfordringene tar vi med oss i videre planlegging, for å bedre få utnyttet ressursen. Nytteverdien for de elevene som får tilbud om studieverkstedtilbudet mener vi er høy. Skolevandring er ikke startet opp, men målet er at dette skal prøves. Inkluderende Longyearbyen skole har høy turnover blant elever og ansatte. Skolen skal derfor være særlig bevisst på å være en inkluderende skole som jobber systematisk og langsiktig med det psykososiale miljøet. Side 16 av 19 - Tilstandsrapport for grunnopplæringa april 2016 Side 21

22 For å fremme et godt psykososialt miljø der den enkelte kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet har vi fokus på: Å ivareta nye elever og ansatte gjennom gode rutiner og tydelig praksis Å forebygge mobbing gjennom holdningsskapende arbeid Å legge til rette for at elever skal trives og bygge gode vennskapsrelasjoner Å legge til rette for fysisk aktivitet i skolehverdagen Å gjøre Ordensreglementet kjent og forstått av elever, foresatte og ansatte Å gjøre Plan mot mobbing kjent og forstått av elever, foresatte og ansatte Verktøy skoleåret Å innføre mobilfri skole for barnetrinn og ungdomstrinn Å innføre Trivselslederprogrammet Å la elevrådet få en tydeligere rolle med mer medvirkning i skolens psykososiale arbeid Avsette tid gjennom året for å gjøre det nye ordensreglementet forstått og kjent Skolens kommentar: Vi har innført mobilfrie friminutt og dette anser vi som positivt for skolemiljøet. Elevene er mer aktive i friminuttene og har flere aktiviteter å finne på (sjakk, bordtennis, brettspill, kort). I tillegg har vi tilbud om aktiviteter i friminuttene, gjennom trivselslederprogrammet (både barne- og ungdomstrinnet) som er innført. Elevene som er valgt som trivselsledere gjør en svært god jobb. Disse organiserer fysiske aktiviteter både i hall og i skolens utearealer. Elevrådet har en egen elevrådskontakt og elevene har jobbet aktivt med skolemiljø, friminuttaktiviter og gitt innspill på resultater på elevundersøkelse. De har også medvirkning på skolens ordensreglement. Ordensreglementet på skolen ble revidert i Skolens ansatte, elever og ledelse, samt FAU var med på dette arbeidet. Skolens ledelse hadde møter med alle elever på hvert klassetrinn for å sette fokus på gjøre innholdet forstått og kjent. Skolens ansatte jobber aktivt med å håndheve regler likt, gi lik reaksjon på uønsket adferd og ha fokus på trivsel og positive tilbakemeldinger Utenlandske elever Skolen har elever fra flere land, men bare 8 elever trenger særskilt norskopplæring, da de ikke kan følge ordinær læreplan i norsk. Disse elevene kommer primært fra Thailand og Fillippinene. Utenlandske elever skal kartlegges både når de begynner ved skolen og underveis i norskopplæringen. Dette krever ekstra ressurser og fleksible løsninger. Skolen benytter 100 % lærerressurs til dette, fordelt på to lærere Skolens system for oppfølging Skolens ledelse har gjennom en utvidet ledergruppe med teamkoordinatorer fra hvert hovedtrinn (1.-4. trinn, trinn, u-trinn og Vg) møter annenhver uke gjennom hele året, der utviklingsarbeid blir planlagt og evaluert. Ståstedsanalyse: Skolen gjennomfører ståstedsanalysen for pedagogisk personale hvert annet år som en del av skolens prosedyre for skolebasert vurdering. Elevundersøkelsen: Skolen gjennomfører elevundersøkelsen hvert år for alle elever fra 5. trinn til og med Vg3. Elevundersøkelsen analyseres ut fra Rutinebeskrivelse for oppfølging av elevundersøkelsen (TQM). Analyse og beskrivelse av tiltak orienteres i FAU og i skolemiljøutvalg, samt elevrådet. Kartleggingsprøver: Faglærer/kontaktlærer gjennomgår kartleggingsprøvene og analyserer resultatene. Prøver som viser at elever er på eller under kritisk grense tas opp med ledelsen. Vurdering av tiltak Side 17 av 19 - Tilstandsrapport for grunnopplæringa april 2016 Side 22

23 drøftes og elevene gis tilbud i studieverksted eller i mindre grupper/gjennom tolæreroppfølging. Nasjonale prøver: Resultatene av de nasjonale prøvene analyseres av kontaktlærer og presenteres for ledelsen. Analysene tas opp på teammøter. Oppfølgingstiltak overfor enkeltelever utarbeides og settes i verk. Karakterstatistikk: Karakterstatistikk gjennomgås av rektor og avdelingsleder for ungdomsskolen og videregående avdeling, som analyserer resultatene og ser på eventuelle forbedringstiltak. Grunnskolepoeng: Skoleeier gjennomgår og analyserer grunnskolepoeng. Analysen drøftes med rektor og avdelingsleder for ungdomsskolen og videregående avdeling. Tendenser og utvikling beskrives i tilstandsrapporten Gjennomføring i vgo Det var 21 elever tilsammen i videregående opplæring på tilbudene studiespesialisering vg 1 og vg 3, teknikk og industriell produksjon vg 1 og industriteknologi vg 2. Avgangselevene ved studiespesialisering fikk vitnemål etter normert tid. Alle elever gjennomførte skoleåret men to elever fikk ikke bestått. 2. System for oppfølging (internkontroll) Longyearbyen lokalstyre har etablert kvalitetssikringsverktøyet TQM der skolens retningslinjer og prosedyrer lagres. Dokumentasjon lagres i arkivet i ephorte. Oppvekst- og kulturutvalget har vedtatt kvalitetssystem for Longyearbyen lokalstyre som skoleeier. Systemet inkluderer tilstandsrapportering, utviklingsdialog med skolen, skolens utviklingsplan og politisk behandling av tilstandsrapporten. 3. Konklusjon Tilstandsrapporten 2016 viser at det er godt samsvar mellom politisk vedtatte mål og Longyearbyen skoles resultater i elevundersøkelsen og på nasjonale prøver. Skolen har gode økonomiske rammer-noe som oppleves som nødvendig for å oppnå gode resultater. Side 18 av 19 - Tilstandsrapport for grunnopplæringa april 2016 Side 23

24 Side 19 av 19 - Tilstandsrapport for grunnopplæringa april 2016 Side 24

25 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2016/ Joakim Damkås Høringssvar "Statens finansiering av Svalbard kirke etter utskilling av Den norske kirke fra staten" Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 13/ Anbefaling: Oppvekst- og kulturutvalget vedtar å sende vedlagte høringsuttalelse til Kulturdepartementet (vedlegg 2 - Høringsuttalelse fra Longyearbyen lokalstyre vedrørende statens finansiering av Svalbard kirke etter utskilling fra staten.) Saksopplysninger: Kulturdepartementet la 9. mars 2016 ut spørsmålet om statens finansiering av Svalbard kirke etter utskilling av Den norske kirke fra staten på høring. Bakgrunnen for at spørsmålet om finansieringsform reises er, som det framgår av tittelen, den organisatoriske endring som følger av utskilling av Den norske kirke fra staten. Følgende er høringsinstanser: Soknepresten på Svalbard Nord-Hålogaland biskop Nord-Hålogaland bispedømmeråd Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Kirkerådet Bispemøtet Justis- og beredskapsdepartementet Finansdepartementet Riksrevisjonen Høringsfristen er satt til 10. mai I høringsbrevet er nåværende finansieringsform beskrevet samt to alternative framtidige løsninger for finansiering. De to alternative framtidige løsningene er i korthet enten at Svalbard kirke finansieres over Svalbardbudsjettet og at den årlige bevilgningen øremerkes og kanaliseres via Kirkemøtet og Bispedømmerådet, alternativet er at tilskuddet tas ut av Svalbardbudsjettet og legges til rammetilskuddet til Den norske kirke over Kulturdepartementets budsjett. I høringsrunden til Prop. 55 L Endringer i kirkeloven ble Svalbard kirke nevnt spesielt og både kulturdepartementet og de høringsinstanser som uttalte seg uttrykte da støtte til at staten fortsatt skulle finansiere Svalbard kirke over Svalbardbudsjettet. Side 25

26 2016/191-2 Side 2 av 2 Vurdering: Svalbard kirke har en naturlig og sentral plass i lokalsamfunnet i Longyearbyen. Lokalstyret har nytte av et godt samarbeid med kirken i forbindelse med beredskapsarbeidet på øygruppen og i andre sammenhenger som høytidsdager, kulturelle arrangementer, barne- og ungdomsaktiviteter og så videre. Gjennom sitt virke har kirken vist seg som en åpen og inkluderende folkekirke som favner vidt og har stor betydning for mange i lokalsamfunnet. Det er på denne bakgrunnen at spørsmålet om finansiering bør vurderes. Longyearbyen står også i betydelige utfordringer med tanke på omstilling og generelle utviklingstrekk. Svalbard kirke er en relativt liten post på Svalbard-budsjettet, men den er likevel viktig og av betydning for aktiviteten i lokalsamfunnet. I forslaget til høringssvar har en derfor lagt opp til at finansiering fortsatt bør foregå over Svalbardbudsjettet. Administrasjonssjefens vurdering er at dette er den finansieringsform som best ivaretar kirken og lokalsamfunnets behov for gode og stabile rammer for framtidig virksomhet. Alternativet er at midlene fordeles til Kirkemøtet uten bindinger der de inngår i Kulturdepartementets rammetilskudd til Den norske kirke. En kan ikke forvente at Kirkemøtet har anledning til å ta de samme hensyn til samfunnsutvikling i Longyearbyen og overordnede mål for norsk svalbardpolitikk. Vedlegg: 1 Høring - Statens finansiering av Svalbard kirke etter utskilling av Den norske kirke fra staten 2 Høringsuttalelse fra Longyearbyen lokalstyre vedrørende statens finansiering av Svalbard kirke etter utskilling fra Staten Side 26

27 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 16/ Høring statens finansiering av Svalbard kirke etter utskilling av Den norske kirke fra staten I den nylig fremlagte Prop. 55 L ( ) om endringer i kirkeloven er det foreslått at Den norske kirke etableres som et selvstendig rettssubjekt skilt fra staten. Dagens statskirkelige virksomheter (prestetjenesten, sekretariatene for bispedømmerådene og Kirkerådet m.fl.) vil da bli overført fra staten til den rettslig selvstendige kirken. Stortinget ventes å behandle saken i vårsesjonen 2016, slik at utskillingen i tilfelle kan gjennomføres fra 1. januar KUD forbereder nå de budsjettmessige konsekvensene og den tilhørende virksomhetsoverdragelsen. Den kirkelige virksomheten på Svalbard (Svalbard kirke) blir i dag finansiert over Svalbardbudsjettet, som hører inn under Justis- og beredskapsdepartementet, mens den statlige delen av Den norske kirkes øvrige virksomhet blir finansiert over Kulturdepartementets budsjett. I Prop. 55 L ( ) Endringer i kirkeloven skriver departementet følgende: "I høringen gikk departementet inn for at bevilgningen til Svalbard kirke fortsatt burde gis over Svalbardbudsjettet, men overføres til Kirkemøtet for videre tildeling. Høringen og Kirkemøtet 2015 ga tilslutning til dette. I forbindelse med utarbeidelsen av proposisjonen er det reist spørsmål om det ikke er mest hensiktsmessig at statens tilskudd til den kirkelige virksomheten på Svalbard inngår på vanlig måte i rammetilskuddet til Den norske kirke, dvs. at dagens bevilgninger til Svalbard kirke tas ut av Svalbardbudsjettet og legges til rammetilskuddet til Den norske kirke over Kulturdepartementets budsjett. En slik endring har ingen lovmessige Postadresse Kontoradresse Telefon* Avdeling for tro, livssyn og Saksbehandler Postboks 8030 Dep Akersg kulturvern Inger Lise Lerø NO-0030 Oslo Org. nr postmottak@kud.dep.no Side 27

28 konsekvenser, men departementet ser behov for en egen prosess før dette i tilfelle besluttes. Departementet tar sikte på å gjennomføre en egen høring av spørsmålet med det første." Det er på denne bakgrunnen departementet nå reiser spørsmålet om finansieringen av Svalbard kirke etter at virksomheten er overført til Den norske kirke ved den planlagte virksomhetsoverdragelsen. Departementet foreslo i høringsnotatet 2. september 2014 Staten og Den norske kirke et tydelig skille at Svalbard kirke fortsatt skulle finansieres over Svalbardbudsjettet. Den aktuelle bevilgningen (Svalbardbudsjettet kap. 1 Svalbard kirke) vil da ikke bli lagt inn i Kulturdepartementets rammetilskudd til Den norske kirke, men bevilges særskilt. Bevilgningen over Svalbardbudsjettet vil i tilfelle bli omgjort til et tilskudd og overføres til Kirkemøtet, øremerket for Svalbard kirke. Bevilgningen til Svalbard kirke i 2016 er på 4,6 mill. kroner. Det er Justisdepartementet som har koordineringsansvaret for de fleste bevilgningene til offentlige instanser på Svalbard. I høringsnotatet 2. september 2014 begrunnet Kulturdepartementet sitt forslag slik: "Departementet har lagt vekt på at Svalbard kirke har en sentral rolle i den offentlige beredskapen på øygruppa og at staten også ut fra andre samfunns- og velferdshensyn bør foreta en selvstendig vurdering av bevilgningene til Svalbard kirke". Det var få høringsinstanser som kommenterte dette punktet i høringen, men de som uttalte seg, uttrykte støtte til departementets forslag. Spørsmålet som nå er reist, er om statens tilskudd til Svalbard kirke bør innlemmes i statens rammetilskudd til Den norske kirke. Med de foreslåtte endringene i kirkeloven vil 15 kirkelige virksomheter (bl.a. prestetjenesten i elleve bispedømmer) utgjøre én virksomhet i det nye rettssubjektet for Den norske kirke. Den norske kirke v/kirkemøtet vil over Kulturdepartmentets budsjett motta et samlet rammetilskudd til driften. En eventuell innlemming av tilskuddet til Svalbard kirke i rammetilskuddet vil være i tråd med at Den norske kirke gjøres selvstendig og gis frihet til å prioritere formål og tiltak innenfor de økonomiske rammer som er tilgjengelige. For staten vil det være forenklende for saksbehandling m.m. om tilskuddet til Svalbard kirke inngår i rammetilskuddet, uten bindinger for Kirkemøtet. Svalbard kirke er verdens nordligste kirke. Kirken på Svalbard har en egenart og en særlig offentlig posisjon på Svalbard gjennom sin mangeårige tilstedeværelse på øygruppen og i det særpregede Svalbardsamfunnet. Kirkens særlige rolle på Svalbard er en del av Svalbard kirkes historie og identitet og vil utvilsomt bestå selv om Svalbard kirke opphører som statlig virksomhet. Svalbard kirkes primære oppgaver er de samme som ellers i Den norske kirke, dvs. å tilby gudstjenester, kirkelige handlinger, diakonale tjenester, trosopplæring m.m., og kirken er omfattet av de samme målene som er satt for Den norske kirke. Side 2 Side 28

29 Uavhengig av Svalbard kirkes budsjettmessige tilknytning til staten, går departementet ut fra at Kirkenmøtet og Den norske kirkes øvrige organer vil se betydningen av at Svalbard kirke får rammebetingelser som gjør at den fortsatt kan ivareta de særlige oppgavene som tilligger kirken på Svalbard. Vi nevner for ordens skyld at verken den aktuelle virksomhetsoverdragelsen eller de alternative finansieringsløsningene for Svalbard kirke vil ha betydning for eierskapet til kirkebygget på Svalbard. Vi viser til dette og ber om synspunkter på saken innen 10. mai Benytt den digitale løsningen for høringsuttalelser ved å gå inn på vår nettside: Vi antar det er naturlig at soknepresten på Svalbard forelegger saken for Svalbard kirkeråd. Med hilsen Jørn Hagen (e.f.) fagdirektør Inger Lise Lerø rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen håndskreven signatur. Adresseliste Soknepresten på Svalbard Postboks LONGYEARBYEN Nord-Hålogaland biskop Postboks TROMSØ Nord-Hålogaland bispedømmeråd Postboks TROMSØ Sysselmannen på Svalbard Postboks LONGYEARBYEN Longyearbyen lokalstyre Postboks LONGYEARBYEN Kirkerådet Postboks 799 Sentrum 0106 OSLO Bispemøtet Postboks 799 Sentrum 0106 OSLO Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Riksrevisjonen Postboks 8130 Dep 0032 OSLO Side 3 Side 29

30 Notat Til: Kulturdepartementet v/ avdelingsdireketør Rafoss Fra: Longyearbyen lokalstyre Deres referanse: Vår referanse: 2016/ Saksbehandler: Joakim Damkås Dato: Høringsuttalelse fra Longyearbyen lokalstyre vedrørende statens finansiering av Svalbard kirke etter utskilling fra Staten Deres referanse: Vår referanse: 2016/ Saksbehandler: Joakim Damkås Dato: Longyearbyen lokalstyre viser til departementets høring og sender herved sin uttalelse til departementet. Høringsuttalelsen har vært behandlet i Oppvekst- og kulturutvalget hvor det enstemmig vedtatt ble å sende uttalelsen til departementet. Som departementet trekker fram har Svalbard kirke en særlig rolle på Svalbard. Den er en viktig aktør og samarbeidspartner for Longyearbyen lokalstyre og andre aktører på Svalbard. Gjennom sin virksomhet og høye aktivitetsnivå er kirken en sentral del av lokalsamfunnet og en viktig kultur- og tradisjonsbærer. Som beredskapsaktør er kirken en sentral samarbeidspartner for lokalstyret og Sysselmannen noe den har demonstrert under større hendelser med tragisk utfall opp gjennom tiden, sist nå i forbindelse med snøskredet fra Sukkertoppen 19. desember Ved de mange besøk og reiser kirken utfører både i norske og utenlandske bosetninger bidrar også kirken til å synliggjøre norsk kultur og tilstedeværelse på øygruppen og yter et verdifullt bidrag til interkulturell dialog mellom Longyearbyen og bosetningene i Barentsburg og Hornsund Lokalstyret viser til at Longyearbyen står midt inne i en stor omstilling. Gruvevirksomheten som tidligere var den mest sentrale norske virksomheten er betydelig redusert og det må satses på ny aktivitet for å sikre at lokalsamfunnet opprettholdes på dagens nivå. Lokalstyret er av den oppfatning at Svalbard kirkes aktivitet må sees i sammenheng med hva som for øvrig skjer i lokalsamfunnet og at det vil være hensiktsmessig om Svalbard kirke fortsatt finansieres over Svalbardbudsjettet. Dette vil sikre at en viktig aktør gis forutsigbare vilkår framover ved at saksbehandling og beslutningsprosesser skjer i organer med god Svalbardkompetanse der en også kan se finansieringen av dette formålet i sammenheng med øvrige utviklingstrekk på øygruppen og overordnede mål for norsk svalbardpolitikk. Lokalstyret deler departementets oppfatning av at Svalbard kirkes særlige rolle på Svalbard vil bestå selv om en skulle overføre ansvaret for å finansiere Svalbard kirke til Den norske kirke v/ kirkemøtet, Side 30