Uttalelse til klagebehandling av detaljreguleringsplan for Privat stall på Bestemorenga.

Transkript

1 Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /15789 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/69 Komite for plan, næring og miljø /209 Bystyret Uttalelse til klagebehandling av detaljreguleringsplan for Privat stall på Bestemorenga. Forslag til uttalelse 1. Bystyret anbefaler at det kan gjennomføres endringer i bestemmelsene av detaljreguleringsplan for Privat stall på Bestemorenga som et ledd i endelig klagebehandling hos Fylkesmannen i Nordland. Bystyret anbefaler følgende endringer av planbestemmelsene: Ny formulering av 2.9: «Tiltakshaver skal synliggjøre i byggesak at tiltaket ikke vil medføre nevneverdig skade eller ulempe til ytre miljø, jfr. forurensningslovens 8, 3. ledd.» Tillegg i 2.2 «Det skal etableres et vegetasjonsbelte/kantsone på 6 meter i radius ved bekkeløpet». 2. Bystyret vil påpeke at denne saken har hatt en svært lang saksbehandling, og anmoder om at Fylkesmannen foretar en snarlig stadfesting av reguleringsplanen. Bystyret stiller seg også kritisk til Fylkesmannens saksbehandling av denne plansaken, og ber om at faglige tilbakemeldinger i plansaker fremmes når plansaken er til offentlig ettersyn, og ikke som en del av en avsluttende klagebehandling. Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den : Votering: Innstillingens pkt. 1 ble tiltrådt enstemmig. Innstillingens pkt. 2 ble tiltrådt med 12 mot 1 stemme (1Rødt). Komitè for plan, næring og miljøs forslag til uttalelse: 3. Bystyret anbefaler at det kan gjennomføres endringer i bestemmelsene av detaljreguleringsplan for Privat stall på Bestemorenga som et ledd i endelig klagebehandling Side812

2 hos Fylkesmannen i Nordland. Bystyret anbefaler følgende endringer av planbestemmelsene: Ny formulering av 2.9: «Tiltakshaver skal synliggjøre i byggesak at tiltaket ikke vil medføre nevneverdig skade eller ulempe til ytre miljø, jfr. forurensningslovens 8, 3. ledd.» Tillegg i 2.2 «Det skal etableres et vegetasjonsbelte/kantsone på 6 meter i radius ved bekkeløpet». 4. Bystyret vil påpeke at denne saken har hatt en svært lang saksbehandling, og anmoder om at Fylkesmannen foretar en snarlig stadfesting av reguleringsplanen. Bystyret stiller seg også kritisk til Fylkesmannens saksbehandling av denne plansaken, og ber om at faglige tilbakemeldinger i plansaker fremmes når plansaken er til offentlig ettersyn, og ikke som en del av en avsluttende klagebehandling. Sammendrag Detaljreguleringsplan for Privat stall på Bestemorenga ligger til klagebehandling hos Fylkesmannen i Nordland. Bystyrets vedtak om ikke å ta klagene til følge ble gjort i møte Fylkesmannen i Nordland har i brev av og bedt kommunen om å endre planen på 3 punkter for at planen kan stadfestes. Etter møte med Fylkesmannen i Nordland om saken, foreslår administrasjonen at bestemmelsene endres på 2 punkter. Saken er en del av den avsluttende klagebehandlingen og bystyret avgir en uttalelse i saken. Saksopplysninger Bakgrunn Bystyret vedtok i sak PS 14/43 av å godkjenne detaljreguleringsplan PlanID 2322 Privat stall. Planen ble påklaget innen klagefristens utløp. Bystyret vedtok i sak 14/100 i møte å opprettholde sitt vedtak og ikke imøtekomme klagene. Saken ble deretter oversendt Fylkesmannen i Nordland for klagebehandling. Fylkesmannen i Nordland ba i brev av Bodø kommune om å endre planen på 3 punkter. I brev av gis det fra Fylkesmannen en nærmere forklaring til dette. I sin vurdering mener Fylkesmannen følgende at følgende må tas inn i planen før den kan stadfestes: i planbestemmelse endres til «Tiltakshaver skal synliggjøre i byggesak at tiltaket ikke vil medføre nevneverdig skade elle ulempe til ytre miljø». Side813

3 - Vegetasjonsbelte(r) som beskrevet i planbeskrivelsen innarbeides i planen. - Det vedtas en planbestemmelse om at kommunen må lage et miljøoppfølgingsprogram med hjemmel i pbl nr. 12 jf. nr. 3. I møte den mellom Fylkesmannen og Bodø kommune ble saken drøftet. Konklusjonen i møtet var at kommunen utarbeider et forslag til endringer og ber Fylkesmannen gi tilbakemelding på dette. Tilbakemelding på epost fra kommunen ble mottatt den fra Fylkesmannen i Nordland. I møtet med Fylkesmannen ble saksbehandlingen av denne plansaken gjennomgått. Administrasjonen er kritisk til hvordan Fylkesmannen har behandlet denne saken. Saksbehandlingen må anses som uortodoks og svært lite forutsigbar for alle berørte parter i saken. Administrasjonen vil be om et nytt møte med Fylkesmannen i Nordland for å gå gjennom Fylkesmannens saksbehandling av plansaker og forholdet til forutsigbarhet og prinsippet om å komme med innspill så tidlig som mulig i en plansak. Forslag til plan var på høring 1. gang vinteren Det kom ingen uttalelse til saken fra Fylkesmannen i Nordland. Dette er ikke uvanlig, men da oppfatter kommunen at det ikke foreligger forhold i saken som Fylkesmannen ønsker å uttale seg til. Vedtaket av planen i bystyret i juni 2013 ble påklaget og Fylkesmannen opphevet vedtaket i plansaken og viste til mangelfull utredning ihht naturmangfoldloven. Det ble utarbeidet nytt planmateriale som ble sendt på høring. Heller ikke i denne høringen uttalte Fylkesmannen seg til planforslaget. Nytt vedtak av bystyret av planen ble fattet 19. juni 2014 og ble også påklaget. Det er i denne klagebehandlingen Fylkesmannen kommer med faglige merknader til bestemmelser og innhold i planen. Administrasjonen mener at alle disse forhold burde blitt omtalt til den første høringen av saken i Dette kunne gitt en mye kortere saksbehandlingstid og ville vært ihht vanlige rutiner for saksbehandling. Administrasjonen mener også at saksbehandlingen er i strid med intensjonene i forsøksordningen om innsigelser i planbehandlingen som Fylkesmannen er ansvarlig for og som Bodø kommune deltar i. Vurderinger Fylkesmannen i Nordland mener at bestemmelsen i 2.9 ikke er praktisk gjennomførbar. I praksis vil det uansett forebyggende tiltak, kunne forekomme noe forurensning fra dyr på beite. Fylkesmannen mener derfor at bestemmelsen bør justeres med en tekst fra forurensningslovens 8, 3. ledd. Bakgrunnen for dette er også at det vil kunne avskjære mulig framtidige klager på ordinær drift av anlegget. Det er i samme 8, 1. ledd angitt at vanlig forurensning fra landbruk og jordbruk er tillatt etter loven i den utstrekning at det ikke er gitt særlige forskrifter. Det foreslås derfor som en løsning å justere bestemmelsenes 2.9 med bakgrunn i dette. Endring av planbestemmelse 2.9 fra «Tiltakshaver skal synliggjøre i byggesak at tiltaket ikke medfører forurensning til ytre miljø» til følgende: «Tiltakshaver skal synliggjøre i byggesak at tiltaket ikke vil medføre nevneverdig skade eller ulempe til ytre miljø, jfr. forurensningslovens 8, 3. ledd». Forurensningslovens 8 3. ledd sier: Side814

4 «Forurensninger som ikke medfører nevneverdige skader eller ulemper kan finne sted uten tillatelse etter 11». Administrasjonen har ingen merknader til å ta inn et tillegg til bestemmelsene om etablering av en kantsone som et avbøtende tiltak for å forhindre avrenning av organisk materiale til bekken. Forslag til tillegg i 2.2: «Det skal etableres et vegetasjonsbelte/kantsone på 6 meter i radius fra bekkeløpet». 2.2 vil med tillegget være: «Bekkeløp som går gjennom planområdet skal legges i rør. Det skal etableres et vegetasjonsbelte/kantsone på 6 meter i radius fra bekkeløpet» Administrasjonen mener det vil være urimelig å stille krav om miljøoppfølgingsprogram i denne saken, sett i forhold til tiltakets størrelse og innhold. Det bør i stedet brukes ressurser fra kommunen til ordinær oppfølging og tilsyn av stallene og annen virksomhet på Bestemorenga gjennom bl.a. jevnlig prøvetaking i vassdragene. I sin tilbakemelding sier Fylkesmannen at de er tilfreds med at disse to elementene tas inn i planen. Det vises til vedlagte epost. Fylkesmannen har i tlf. i etterkant avkreftet at bystyrets uttalelse i denne saken kan påklages. For at Fylkesmannen skal kunne stadfeste planen, må bystyret si seg enig i endringene. Bystyrets behandling er en uttalelse til Fylkesmannens sluttbehandling av klagesaken og ikke et nytt vedtak. Dersom det fattes nytt vedtak i saken, kan det påklages. Konklusjon og anbefaling Rådmannen anbefaler bystyret å vedta endring i 2.2 og 2.9 i detaljreguleringsplan Privat stall, Bestemorenga, som beskrevet ovenfor. Annelise Bolland Byplansjef Rolf Kåre Jensen Rådmann Knut A. Hernes Kommunaldirektør Saksbehandler: Trond Eivind Åmo/Annelise Bolland Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Brev av Fylkesmannen i Nordland 2 Brev av Fylkesmannen 3 Brev av Fylkesmannen i Nordland 4 Mail av Byplan Side815

5 Bodø kommune Postboks Bodø Saksb.: Gunn Olsboe Johannessen e-post: Tlf: Vår ref: 2014/3252 Deres ref: Vår dato: Deres dato: Arkivkode: Reguleringsplan for privat stall - Bestemorenga - Bodø - Svar på kommunens e-post av Fylkesmannen viser til e-post fra byplansjefen av , sitat: «Viser til møte i går og vi foreslår følgende endringer tatt inn i bestemmelsene: Endring av 2.9: 2.9: Tiltakshaver skal synliggjøre i byggesak at tiltaket ikke vil medføre nevneverdig skade eller ulempe til ytre miljø, jfr. forurensningslovens 8, 3. ledd. Tillegg til 2.2: Det skal etableres et vegetasjonsbelte/kantsone på 6 meter i radius ved bekkeutløpet. Dette vil bli lagt fram for politisk behandling og det tas forbehold om bystyrets behandling. Ber om snarlig bekreftelse på forslaget.» Vi har tidligere meddelt at det er nødvendig med konkrete endringer i vedtatt plan for å sikre en miljøforsvarlig drift av anlegget. Vi er således tilfreds med at kravet om avbøtende tiltak i form av vegetasjonssone nå tas inn i reguleringsbestemmelsene. Det er selvsagt ønskelig at planens bestemmelse om 0 forurensning lar seg gjennomføre, men det er svært usannsynlig at gjennomføringen av planen ikke vil gi noen form for forurensning til omgivelsene. På denne bakgrunn mener vi 2.9 med dette forslaget får en realistisk ordlyd i overensstemmelse med forurensningsloven. Vi mener likevel at bestemmelsen er lite hensiktsmessig og vanskelig å følge opp i praksis, da det vil være uklart hva som eventuelt skal synliggjøres i byggesaken. Det er likeledes usikkert hvordan eventuell nevneverdig forurensning fra anleggene kan følges opp etter at disse er tatt i bruk. Fylkesmannen mente i denne forbindelse at det burde tas inn en bestemmelse om at det skal utarbeides et miljøoppfølgingsprogram som skal godkjennes av kommunen før anlegget tas i bruk. Dette ligger ikke inne i ovennevnte endringsforslag fra kommunen. Vi beklager dette, men på grunn av tiltakets størrelse tar vi kommunens vurdering til etterretning. I mangel av et slikt program legger vi til grunn at kommunen gjennom sitt miljøarbeid følger opp vannkvaliteten i vassdragene med avrenning fra planområdet, og om nødvendig pålegger tiltakshaver nødvendige tiltak å redusere avrenningen fra anleggene, herunder reduksjon i antall hester. STATENS HUS Kommunalavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: Telefon: Telefaks: Telefaks: Side816

6 Vi gjør oppmerksom på at når endringen i planen er vedtatt, vil det være ny klageadgang. Med hilsen Tor Sande (e.f.) underdirektør Gunn Olsboe Johannessen seniorrådgiver Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Kopi til: Aksjonsgruppe for bevaring av våtmarksområdet Tronengdalen 8020 BODØ Bestemorenga - Osan v/ Øyvind Tilrem Inger-Loise Dølvik Postboks BODØ Side 2 av 2 Side817

7 Bodø kommune Postboks Bodø Saksb.: Gunn Olsboe Johannessen e-post: Tlf: Vår ref: 2014/3252 Deres ref: Vår dato: Deres dato: Arkivkode: Nærmere forklaring til Fylkesmannens brev av vedrørende reguleringsplan for privat stall - Bestemorenga - Bodø Vi viser til vårt brev av Fylkesmannens myndighet til å gjøre endringer ved behandlingen av klage i reguleringssaker Fylkesmannen kan i sin klagebehandling av reguleringsplaner fatte vedtak om oppheving av åpenbart ugyldige vedtak. Andre type endringer i planen kan Fylkesmannen bare gjøre dersom kommunen er enig i endringene. Fylkesmannen mener det bør gjøres endringer som nevnt ovenfor før planen kan stadfestes. Dersom kommunen ikke er enig med oss i dette, må klagesaken sendes Kommunal- og moderniseringsdepartementet for avgjørelse. Vi viser til brev av fra Klima- og miljødepartementet. - Vår vurdering i denne saken I møte den i sak 14/43 vedtok kommunestyret ovennevnte detaljreguleringsplan for Bestemorenga øst privat stall, planid 2322, med plankart i målestokk 1:1500, datert og bestemmelser sist endret og planbeskrivelse sist endret Følgende ble vedtatt i tillegg til administrasjonens innstilling: «Andre tiltak enn det som er beskrevet i planbeskrivelsen for luftegårder kan vurderes for å hindre avrenning, hvis det kan dokumenteres at man oppfyller planbestemmelsens 2,9.» Vedtaket er påklaget av Aksjonsgruppa for bevaring av våtmarksområdet Bestemorenga- Osan v/øyvind Tilrem. I planområdet legges det til rette for å oppføre to stallbygg for oppstalling av til sammen hester, med tilhørende fasiliteter som er nødvendig for formålet. Herunder luftegårder til hest, garasje/carport for mellomlagring av hestemøkk og utstyr (traktor, brøyteutstyr m.m). Med bakgrunn i at planforslaget legger til rette for hestehold med staller og tilhørende luftegårder, vurderer kommunen det som sannsynlig at aktiviteten innenfor området vil kunne STATENS HUS Kommunalavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: Telefon: Telefaks: Telefaks: Side818

8 påvirke nærliggende naturmiljø og økosystemer over tid. Dette i all hovedsak som følge av avrenning av husdyrgjødsel og påfølgende eutrofiering av tilgrensende vann- og vassdrag. Kommunen har derfor, som avbøtende tiltak på grunn av føre-var-prinsippet, satt krav til driftog miljøforsvarlige teknikker som skal reduseres faren for eutrofiering av vann og vassdrag og forringelse av naturmangfoldet, jf. nml 12. Kommunen vurderer samlet sett at tiltaket over tid vil kunne påvirke tilgrensende naturmiljø, men vurderer at planforslagets bestemmelser om avbøtende tiltak sikrer en miljøforsvarlig drift av anlegget. I den nye planbeskrivelsen er det vist til rapport vedrørende gjødselhåndtering av Gry Løberg og Rådet for Drammensregionen av Det er her beregnet at hester produserer 0,2 tonn urin og 0,6 tonn gjødsel pr. mnd. iberegnet spon/flis. Videre er det vist til at Austbø ved Universitetet på Ås beregner at en normalt stor hest produserer 15 kg ren møkker pr. dag. Med 15 kg vil en hest produsere ca kg pr. år, av dette blir ca. 1/3 produsert ute ca pr. år. I den overordnede reguleringsplanen av er det satt en begrensning på inntil 60 hester i området. Hestemøkk og urin vil kunne forurense. Dette produseres både i stallen (det aller meste) og i luftegårdene. Spesielt i deler av luftegården hvor det er mye tråkk, og vegetasjonen ikke får etablert seg, kan det være muligheter for avrenning. For å unngå erosjon av partikler til bekken er det fastsatt i reguleringsbestemmelsenes 2.2 at bekkeløp som går igjennom planområdet skal legges i rør. Tiltakshaver skal synliggjøre i byggesak at tiltaket ikke medfører forurensning til ytre miljø, jf Kommunen mener at paragrafen med dette ivaretar krav til sikring av naturmangfoldloven, forskrift om vannforvaltning og forurensningsloven. I garasje/carport (G1, G2) skal det tilrettelegges for et mellomlagringssted for hestemøkk. Hestemøkk skal mellomlagres i henhold til forskrift om gjødselvarer mv av organisk opphav og på en måte som hindrer avrenning til ytre miljø. Hestemøkk skal fraktes ut av området til godkjent deponi/mottaksanlegg. Dokumentasjon på levering til godkjent deponi må kunne fremvises ved forespørsel, jf Det fremgår av planbeskrivelsen at for å unngå eutrofiering (tilførsel av nitrogen og fosfor) og risiko for smitte av enkelte patogene organismer, skal luftegården for området L4 og L5 opparbeides med duk og grus slik at overflatevannet renses/filtreres gjennom dette. Videre skal overflatevann fra luftegården samles opp i en vegetasjonssone (sedimentasjonsdam, våtmarker, infiltrasjon eller lignende). Etablering av vegetasjonssoner vil ha god renseeffekt på næringsstoffer på avveie. Luftegårdene skal også rengjøres jevnlig. Det stilles krav til dokumentasjon for at luftegårdenes utforming og byggemetode skal føre til minimal avrenning til Soløyvatnet og at planlegging av tiltaket gjøres av planlegger med godkjent miljø-, og byggeteknisk fagkompetanse. Dokumentasjon på løsning skal fremlegges i sak. Ved utløpet av røret i elven skal vegetasjonssoner opprettholdes da vegetasjon har god renseeffekt på næringsstoffer på avveie. Langs reguleringslinjen til eiendom er det mye vegetasjon. Her bør vegetasjonen i mest mulig grad beholdes da dette vil hindre forurensning til elva. Kommunen vurderer det som viktig å benytte føre-var prinsippet, jf. nml 9, i denne plansaken for å forhindre avrenning av sigevann og gjødsel til nærliggende vassdrag. Kommunen mener at følgende tiltak sikrer mot mulig fremtidig forurensning, jf. nml 12: Side 2 av 4 Side819

9 1) Begrensning i antall hester til 60, 2) Hestemøkk skal mellomlagres i henhold til forskrift om gjødselvarer mv av organisk avfall og på en måte som hindrer avrenning til det ytre miljø, 3) Hestemøkk skal fraktes ut av området til godkjent deponi/mottaksanlegg, 4) Bekkeløp skal legges i rør, 5) Luftegårdene L4 og L5 opparbeides med duk og grus 6) Overflatevann skal samles opp i grøft og naturlig renses gjennom vegetasjon. Det kreves en vegetasjonssone langs alle luftegårder hvor overløpsvann blir biologisk renset. Kommunen mener mottiltakene som er beskrevet for å forhindre forurensning via sigevann og overflatevann ned til Soløyvatnet er ivaretatt i planen. Av de tiltakene som er skissert i planbeskrivelsen er imidlertid kun ett tatt med i planen/planbestemmelsene, nemlig: 2.2: Bekkeløp som går igjennom plankartet skal legges i rør. Vurderingen etter føre-var-prinsippet i nml 9 er utsatt til byggesøknaden/ søknaden for anlegget i sin helhet kommer inn, jf. reguleringsbestemmelsenes 2.9: Tiltakshaver skal synliggjøre i byggesak at tiltaket ikke medfører forurensning til ytre miljø. Problemene er her overført til Byggesaken og bestemmelsen sier ikke noe om hva slags dokumentasjon og/eller tiltak som kreves fra tiltakshaver på at tiltaket ikke medfører forurensning. Aktuelle og gjennomførbare tiltak som etter kommunes syn oppfyller kravet i 2.9 er kun beskrevet i planbeskrivelsen og kommunen viser til denne i sak 14/43. I 2.9 ligger det etter ordlyden et krav om null forurensning. Dette er etter Fylkesmannens vurdering urealistisk og urimelig og bør endres til: Tiltakshaver skal synliggjøre i byggesak at tiltaket ikke vil medføre nevneverdig eller vesentlig skade eller ulempe til ytre miljø. I tillegg bør det innarbeides i planen vegetasjonsbelte(r) som er såpass bredt at det fungerer som filtrering. Spesielt gjelder dette området på slutten av rørgata i nordøst og muligens langs reguleringsgrensen i nordøst for å ta av for avrenning her. Kommunen bør dessuten vedta en planbestemmelse om at det må lages et miljøoppfølgingsprogram med hjemmel i pbl 12-7 nr. 12 jf. 3. Fylkesmannen mener dette er nødvendig for å sikre en miljøforsvarlig drift av anlegget. - Nærmere om kantsoner Kantsoner har en viktig funksjon for det biologiske mangfoldet og som rensefilter for avrenning, samt for hindring av erosjon. De bør i utgangspunktet være så brede som mulig, og mest mulig sammenhengende. I forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 8 andre ledd framgår følgende krav om kantsone: Mot vassdrag med årssikker vannføring og mot kanaler uten årssikker vannføring skal det settes igjen en vegetasjonssone på minst 2 meter, målt horisontalt, regnet ved normalvannføring. Slik vegetasjonssone kan ikke jordarbeides. Vanngjennomtrengeligheten øker med økende kornstørrelse i jorda. Godt sortert jord har dessuten høyere vanngjennomgang enn dårlig sortert. For rensing av vann trengs jordarter med høy vanngjennomtrengelighet. I det aktuelle området på Bestemorenga består løsmassene hovedsakelig av uspesifisert forvitringsmateriale, men gir ikke noen god indikasjon på kornstørrelse eller vanngjennomtrengelighet. Etter Fylkesmannens vurdering Side 3 av 4 Side820

10 bør det som et minimum opprettholdes en vegetasjonssone/kantsone på 5-6 m fra bekkekant som ikke utsettes for beitedyr og tråkk. - Nærmere om miljøoppfølgingsprogram Det bør stå i bestemmelsene at det skal utarbeides et miljøoppfølgingsprogram som skal godkjennes av kommunen før anlegget kan tas i bruk. Et slikt program f.eks. omfatte følgende punkter: - Bakgrunn for at det må etableres oppfølgingsprogram. - Utvalgte miljøparametere som skal følges opp - næringssalter (tot-p, tot-n) - koliforme bakterier - Hvor det skal tas prøver - Hvor ofte og når det skal tas prøver - Hvor lenge prøvetakingen skal vare - Mulige tiltak ved «dårlige» resultater fra prøvene Med hilsen Tor Sande (e.f.) underdirektør Gunn Olsboe Johannessen seniorrådgiver Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Kopi til: Inger-Loise Dølvik Postboks BODØ Aksjonsgruppe for bevaring av våtmarksområdet Bestemorenga - Osan v/ Øyvind Tilrem Tronengdalen 8020 BODØ Side 4 av 4 Side821

11 Fylkesmannen i NORDLAND -vlravlvrvflivæwátze lofts? xca-xs Bgdø kommune Saksb.: Gunn Olsboe Johannessen P tb k 319 e-post: fmnogjo@fylkesmannen.no 8831 gâ Tlf: Ø Var ref: 2014/3252 Deres ref: Var dato: Deres dato: Arkivkode: Vedrørende reguleringsplan for privat stall, Bestemorenga, Bodø l møte den i sak 14/43 vedtok kommunestyret ovennevnte detaljreguleringsplan for Bestemorenga øst- privat stall, planid 2322, med plankart i målestokk 1:1500, datert og bestemmelser sist endret og planbeskrivelse sist endret I brev av ble vedtaket påklaget av Aksjonsgruppe for bevaring av vàtmarksområdet Bestemorenga - Osan, v/ Øyvind Tilrem. Fylkesmannen kan i sin klagebehandling av reguleringsplaner fatte vedtak om oppheving av åpenbart ugyldige vedtak. Andre type endringer i planen kan Fylkesmannen bare gjøre dersom kommunen er enig i endringene. Dersom Fylkesmannen mener det bør gjøres slike endringer og kommunen ikke er enig, må klagesaken til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Vi viser til brev av fra Klima- og miljødepartementet. Fylkesmannen har vurdert saken og mener at følgende må tas inn i planen før den kan stadfestes: - 2.9i planbestemmelsene endres til: «Tiltakshaver skal synliggjøre ibyggesak at tiltaket ikke vil medføre nevneverdig skade eller ulempe til ytre miljø.» - Vegetasjonsbelte(r) som beskrevet i planbeskrivelsen innarbeides i planen. - Det vedtas en planbestemmelse om at kommunen må lage et miljøoppfølgingsprogram med hjemmel i pbl 12-7nr. 12 jf. nr. 3. Vi stiller gjerne på møte i sakens anledning. Med hilsen '- I* KV sq/flxfll ä Tor Sande (e.f.) éww ' underdirektør Gunn Olsboe ohannessen seniorrådgiver STATENS HUS Kommunalavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002Bodø Telefon: Telefon: Telefaks: Telefaks: Side822

12 Kopi til: Inger-Loise Dølvik Postboks BODØ Aksjonsgruppe for bevaring av våtmarksområdet Tronengdalen 8020 BODØ Bestemorenga - Osan v/ Øyvind Tilrem Side 2 av 2 Side823

13 Side824 file://c:\ephorte\pdfservdocproc\ephorte\ htm Side 1 av Fra: Annelise Bolland[Annelise.Bolland@bodo.kommune.no] Dato: :43:30 Til: Johannessen, Gunn Olsboe Kopi: Trond Eivind Åmo; Bruaas, Sten Tittel: Vedrørende reguleringsplan for privat stall - Bestemorenga - Bodø Viser til møte i går og vi foreslår følgende endringer tatt inn i bestemmelsene: Endring av 2.9: 2.9: Tiltakshaver skal synliggjøre i byggesak at tiltaket ikke vil medføre nevneverdig skade eller ulempe til ytre miljø, jfr. forurensningslovens 8, 3. ledd. Tillegg til 2.2: Det skal etableres et vegetasjonsbelte/kantsone på 6 meter i radius ved bekkeutløpet. Dette vil bli lagt fram for politisk behandling og det tas forbehold om bystyrets behandling. Ber om snarlig bekreftelse på forslaget. Mvh Annelise Bolland Byplansjef Bodø kommune Telefon: Mobil: annelise.bolland@bodo.kommune.no Fra: Johannessen, Gunn Olsboe [mailto:fmnogjo@fylkesmannen.no] Sendt: 3. november :35 Til: Annelise Bolland Kopi: Trond Eivind Åmo; Bruaas, Sten Emne: Nærmere forklaring til Fylkesmannens brev av vedrørende reguleringsplan for privat stall - Bestemorenga - Bodø Vedlagt er brev med bakgrunnsinformasjon til møtet i morgen klokka 10. Med hilsen Gunn Olsboe Johannessen seniorrådgiver kommunalavdelingen Fylkesmannen i Nordland tlf: gunnolsboe.johannessen@fylkesmannen.no