1.0. OVERSIKT OVER PLANPROSESSEN

Transkript

1 1

2 Innhold 1.0. OVERSIKT OVER PLANPROSESSEN PLANENS FORMÅL - FØRINGER FRA KOMMUNAL PLANSTRATEGI GJENNOMGANG AV AKTUELLE PLAN- OG UTREDNINGSTEMA Visjon for kommunens langsiktige utvikling Utbyggingsmønster Samferdsel Byutvikling Grønnstruktur Idrettsformål Oppheving av eldre reguleringsplaner Energi og klima Folkehelse Sosial infrastruktur Banekorridor fra Ahus til Kjeller Overordnet sykkelnett Utvidelse av innfartsparkering ved Leirsund stasjon Gjennomføring av ROS-analyse og vurdering av samfunnssikkerhet Merking av vassdrag med årssikker vannføring Organisering av planprosessen Politisk arbeid Administrativt arbeid Informasjon og medvirkning Metoder for medvirkning og dialog Kommunikasjonskanaler Konsekvensutredning Når kreves konsekvensutredning Innspill til arealformålsendringer og kommunens behandling av disse Framdriftsplan

3 1.0. OVERSIKT OVER PLANPROSESSEN Gjeldende Kommuneplan ble vedtatt Etter plan- og bygningsloven (heretter PBL) er kommuneplanen kommunens overordnede styringsdokument. Den skal brukes strategisk som en oversiktsplan, og gi rammer for virksomhetenes planer og tiltak, og planer for bruk og vern av arealer i kommunen. En viktig del av grunnlaget for å vurdere om kommuneplanen skal revideres, er erfaringene kommunen har med gjeldende kommuneplan, utviklingstrekkene framover og de utfordringene kommunen har som samfunn og organisasjon, samt i hvilken grad det nye kommunestyret ønsker en ny eller endret politikk for kommunen. En kommuneplanrevisjon består av tre hovedprosesser som vist under: Vedtak av kommunal planstrategi Hvorfor planlegge, utfordringer, planbehov, prioriteringer Fastsetting av planprogram Hvordan planlegge, medvirkningsopplegg, utredningsbehov Utarbeidelse av planforslag Planlegging Arbeidet bygger på planstrategien og planprogrammet Kommunal planstrategi er en drøfting av utviklingstrekk i kommunen som samfunn og organisasjon, og er et grunnlag for å vurdere planbehovet i en kommunestyreperiode. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre, for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Kommunestyret vedtok kommunal planstrategi den , og det ble her vedtatt at kommunen skal gjennomføre en full kommuneplanrevisjon av både samfunnsdel og arealdel med vekt på 13 utvalgte revisjonstema. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Formålet er at planprogrammet skal skape mer forutsigbarhet rundt selve gjennomføringen av kommuneplanprosessen. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i minst 6 uker samtidig med varsling av planoppstart. Etter revidert framdriftsplan skal planprogrammet sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i perioden Utarbeidelse av planforslag skal basere seg på føringene gitt i vedtatt planstrategi og fastsatt planprogram. Videre skal den samordne kommunale mål med regional og nasjonal politikk uttrykt gjennom forventningsdokument, planretningslinjer og overordnede planer. Det er i denne delen av planprosessen at særskilte medvirkningsopplegg for å få innspill til planleggingen, og utforming av nytt planforslag skal foregå. Til revisjonen av arealdelen åpnes det for å komme med innspill om arealformålsendringer. Perioden hvor det åpnes for å komme med innspill om dette foreslås satt til til , totalt 3 måneder. Dette er 1 måned lengre enn hørings- og ettersynsperioden for selve planprogrammet. Der kommuneplanen gir nye retningslinjer eller rammer for framtidig 3

4 utbygging, skal planbeskrivelsen til planforslaget gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn PLANENS FORMÅL - FØRINGER FRA KOMMUNAL PLANSTRATEGI Formålet med revisjonsarbeidet ble vedtatt i kommunal planstrategi av Her fremgår det at hovedgrepene i gjeldende Kommuneplan i det alt vesentlige ligger fast, men de skal forbedres med utgangspunkt i erfaringer kommunen har gjort med dem så langt. Videre skal de samordnes med plangrep i overordnede planer, eller med kommunens egne temaplaner som enten er vedtatt eller er under arbeid. Folkehelseperspektivet vil også få en stor plass i denne revisjonsrunden. Det er her særlig fokus på innhenting av kunnskap om helseutfordringene i kommunen som grunnlag for tiltak i både samfunns- og arealdel. Planstrategien oppsummerer revisjonsarbeidet i 13 hovedpunkter: 1. De overordnede føringer for kommunens utvikling beholdes slik de er nedfelt i gjeldende kommuneplan, men søkes uttrykt i en klarere politisk visjon for kommunens langsiktige utvikling. 2. Utbyggingsmønster i gjeldende kommuneplans arealdel videreutvikles. 3. Resultatene fra samferdselsanalyse og samferdselsplan innarbeides i kommuneplanen 4. Gjeldende planbestemmelser for byutvikling i kommuneplanens arealdel videreutvikles til mer tydelige og anvendelige verktøy. 5. Anbefalte plangrep i grøntplanen innarbeides i kommuneplanens arealdel. 6. Det gjøres en samlet vurdering av behovet for nasjonale, regionale og lokale idrettsanlegg i kommunen, og nødvendige areal legges inn i kommuneplanens arealdel. 7. Det gjennomføres et delprosjekt med vurdering av hvilke eldre reguleringsplaner som bør oppheves, og utvalgte reguleringsplaner oppheves samtidig med vedtak av kommuneplan 8. Gjeldende planbestemmelser i kommuneplanens arealdel for klima, og særlig overvannshåndtering, videreutvikles. 9. Folkehelsetilstanden skal dokumenteres i en egen oversikt, og nødvendige strategier for å bedre og utjevne folkehelsen i kommunen skal følges opp gjennom målrettet politikk både i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. 10. Det må utvikles metoder for periodisk å vurdere hvilket langsiktig behov sektorene har for areal til offentlig tjenesteyting. Videre må det utarbeides rutiner for å sikre at arealbehovet blir innarbeidet i kommende kommuneplans arealdel. 11. Kommunen må i kommuneplanrevisjonen ta stilling til om det er ønskelig med framføring av en T-banekorridor fra Ahus til Lillestrøm og Kjeller, og mulig beliggenhet på denne. Det er behov for samarbeid med Rælingen og Lørenskog kommuner, og disse kontaktes når revisjonsarbeidet formelt startes opp. Trasé videre til Grorudbanen kartlegges. 12. Det søkes samarbeid med nabokommuner for å planlegge å etablere et overordnet sykkelnett, og fjerne flaskehalser på vanskelige strekninger 13. Utvidet innfartsparkering v/leirsund stasjon utredes. 14. Ved utredning og vurdering av forslag til arealendringer skal det gjennomføres ROS-analyse og gjøres vurderinger av samfunnssikkerhet før arealet innarbeides i forslag til ny arealdel i kommuneplanen. 15. Alle vassdrag med årssikker vannføring skal merkes tydelig i kommuneplanens arealdel. I tillegg skal potensielle flomsoner innarbeides som hensynssoner i tråd med NVEs retningslinjer. 4

5 3.0. GJENNOMGANG AV AKTUELLE PLAN- OG UTREDNINGSTEMA Revisjonstemaene er hentet fra planstrategiens 12 revisjonspunkter Visjon for kommunens langsiktige utvikling De overordnede føringer for kommunens utvikling fastholdes slik de er nedfelt i gjeldende kommuneplan. Det er likevel behov for å uttrykke dette i en klarere politisk visjon for kommunens langsiktige utvikling. Arbeidet med visjonen gjennomføres som del av medvirkningsopplegget med et seminar hvor både politikk og administrasjon deltar Utbyggingsmønster Gjeldende Kommuneplan viderefører i stor grad arealbruk og utbyggingsmønster fra Kommuneplan , men er strammet opp med prinsippene for hvordan man bør planlegge for en god byutvikling fra Byutvikling og urban strategi perspektiv 2050 som kommunestyret i mai 2009 vedtok å legge til grunn for planleggingen før forrige kommuneplanrevisjon. Kommuneplan fortsetter satsingen på byutvikling i Lillestrøm og Strømmen, men nå gjennom en tydeligere molekylær byutviklingsmodell for LSK-triangelet som også inkluderer Kjeller (stedene er atomer som står i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre). Dette innebærer at det satses på at de særegne utviklingsgeneratorene (de egenskapene/forholdene ved stedet som skaper vekst og utvikling) i hvert av stedene skal videreutvikles, henholdsvis regionsenteret i Lillestrøm, handelsvirksomheten på Strømmen, og forsknings- og utviklingsmiljøene på Kjeller. Samtidig legges det opp til å stimulere fram synergieffekter, ved at de tre stedene igjen påvirker hverandre positivt, uten å konkurrere. Figur: LSK-triangelet sett i sammenheng med byutviklingsstrategiens soner for grad av urbanitet. Synergieffektene som forutsettes å kunne oppstå er mellom eksisterende næringsliv og ved nyetableringer, gjennom at kommunen fremstår som attraktiv som følge av god tilgang på kvalifisert arbeidskraft, god infrastruktur og urbane bokvaliteter. På sikt er målet at delområdene skal smelte sammen til en helhetlig bystruktur, ved at naturlige barrierer bygges ned og at det etableres gode 5

6 forbindelser mellom dem. I arealdelkartet er områdene for framtidig sentrumsformål og kombinerte arealformål av denne grunn utvidet på aksen Strømmen, Lillestrøm og Kjeller. Satsningen på LSK-triangelet styrer framtidig befolkningsvekst inn mot områder som har godt utbygd infrastruktur og som tåler dette. Dette vil igjen skape grobunn for ny vekst, og grobunn for nytt næringsliv og tilbud til befolkningen. Kjeller flyplass kan komme til å utgjøre en stor andel av det framtidige utviklingsarealet i LSK-triangelet. Dagens forsvarsvirksomhet legges til grunn for arealbruken, men revisjonen må ha som mål å ta stilling til rammer for utviklingen av flyplassarealet. I øvrige deler av kommunen bør rammene i gjeldene kommuneplan fortsatt ligge til grunn, bortsett fra Bøler hvor det gjøres nye vurderinger av omdisponering av areal, og på Leirsund hvor det bør vurderes plangrep for å understøtte befolkningsgrunnlaget for Leirsund stasjon Samferdsel Hoveddelen av framtidig byvekst er forutsatt å skulle skje rundt eksisterende knutepunkt og sentre med godt utbygd infrastruktur og servicetilbud som i Lillestrøm, på Strømmen og på Skedsmokorset. I tillegg er det, i tråd med byutvikling og urban strategi, lagt opp til utvikling på Kjeller. Nyetableringer innenfor næringsliv må lokaliseres med tanke på å minske behovet for bruk av personbil. For å sikre god kollektivdekning mellom de befolkningstunge delene av LSK-triangelet (Lillestrøm, Strømmen og Kjeller), bør det vurderes å etablere et sterkt forbedret kollektivtilbud rundt Lillestrøm, kanskje med endestasjoner på Strømmen og Kjeller, eller på Skedsmokorset og AHUS. I gjeldende kommuneplan er det ikke lagt inn store nye samferdselstiltak. Dette til tross for at det ligger store nye områder til sentrumsformål. Områdene forutsettes transformert og fortettet betydelig, noe som vil medføre økt trykk på transportsystemet. Derfor er det avgjørende å utrede tiltak som gir mer effektiv trafikkavvikling. Med bakgrunn i vedtatt samferdselsstrategi fra 2009, er det lagt til grunn at veksten i transportarbeidet må tas med andre reisemiddel enn personbil. Eventuelle tiltak bør derfor i første rekke være rettet mot gående, syklende og kollektivtrafikken. Av samme grunn er det også lagt inn lavere krav til parkeringsplasser ved etablering av ny virksomhet. Kommunen er for tiden med i et plansamarbeid om samordnet areal- og transportplan for Oslo og Akershus, som vil pågå ut i Den inngår samtidig i en samferdselsanalyse for SNR som avsluttes i I tillegg er en samferdselsanalyse kun for Skedsmo under utarbeidelse i 2012, og denne skal følges opp med en samferdselsplan i løpet av 2013 og Resultatene fra begge disse arbeidene forventes å bli tilgjengelig etter oppstart av kommuneplanrevisjonen, og bør innarbeides i, eller koordineres med, den reviderte kommuneplanen. I «Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen» T-1520/2012, er det utarbeidet anbefalte luftforurensningsgrenser som skal legges til grunn ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse. Fordi luftforurensning forebygges gjennom en langsiktig areal- og transportplanlegging er det spesielt viktig å vurdere arealbruksformål i overordnede planer og i en tidlig fase i reguleringsplaner. I henhold den nye retningslinjen er de viktigste kildene til luftforurensning vegtrafikk og vedfyring. Områder som er utsatt for støy er også ofte utsatt for luftforurensning. 6

7 Kommunen har ikke dokumentasjon av luftforurensing i dag, og vil måtte iverksette registrerings- /beregningsarbeid for å kartlegge dette temaet. Det foreslås at det i revisjonsarbeidet gjøres en vurdering av forventet arbeidsomfang og tidsbruk som er nødvendig for å dokumentere luftforurensning. Som en del av kommuneplanrevisjonen, og spesielt som en del av arbeidet med samferdselsanalyse og plan, må følgende forhold vurderes: Legger kommuneplanen til rette for en tett nok bebyggelse dersom formålet er markant å endre reisevanene i byene og tettstedene? Hva kan byen tåle sett i forhold til at byvekst kan gi nær eksponensielt bedrede forutsetninger for økte kollektiv-, gang- og sykkelandeler. Det er satt lavere krav til parkeringsdekning i kommuneplanen, men er endringen stor nok til at den vil gi noen reell virkning på reiseandelen for personbil i sentrumsområdene? Parkeringsdekning ved nyetableringer bør ikke bare gjenspeile dagens behov, men også hva som vil gi en bærekraftig situasjon i årene fremover. Hva slags samferdselstiltak er det som kan bevare en bærekraftig mobilitet i sentrumsområdene samtidig som en sterk vekst ivaretas? Satsing på kollektivtransport, gangog sykkelvegnett vil stadig bli viktigere dersom reisemiddelfordelingen skal endres betydelig. Det vil kunne være spesielt effektfullt dersom satsingen skjer på bekostning av personbiltrafikken. En satsning på gående, syklende og kollektivreisende er satsing på et mer arealeffektivt transportsystem som er bedre tilpasset bymiljø, og som kan gi en bærekraftig areal- og transportutvikling. Gåstrategi: Veidirektoratet har et prosjekt hvor de søker kommuner som kan tenke seg å utarbeide en egen strategi for å øke andelen gående i kommunen. Skedsmo kommune må vurdere deltakelse. Overordnet sykkelnett, skal ha sterkt fokus bla i samferdselsplanen Det skal gjøres en vurdering av nødvendig arbeidsomfang og tidsbruk for å dokumentere hvilke områder som eventuelt er utsatt for luftforurensning Byutvikling Mennesket skal stå i sentrum for byutviklingen, og det skal dannes en moderne by med sjarmerende småbykarakter. Det vil si at byen skal gis en menneskelig skala i tråd med kommuneplanens føringer. Vårt mål er å skape/danne nye rammer for en fortettingsmodell som har en harmonisk og velfungerende urban struktur. Gjennom å etablere slike rammer gis det større rom for å tillate variasjoner i høyder, volum, arkitektoniske stil og utrykk, som igjen forsterker positive urbane opplevelser og menneskers posisjon og rolle i byen. Vår intensjon i videre planprosess, er å utvide og berike dagens urbanstruktur som per i dag er hovedsaklig bilbasert (vei - og gatenett definerer urbanstruktur), med et nytt urbanelement - byromsnett. Byromsnettet vil danne nytt grunnlag for fortetting som i større grad er basert på menneskers premisser og kollektiv transport. Dette skal generere satsing på å utvikle samspillet mellom gater, parker, plasser og bygninger, som igjen vil skape grunnlag for etablering av ny næringsvirksomhet (4. byrom jf STRAKKS). Dette er uttrykt gjennom bestemmelser om konkret utforming av bebyggelse, og krav til sikring av areal til park, plasser og torg i sentrumsformålsområdene. 7

8 Identifisering av bylivsakse(r)/opplevelsesakse(r) blir en viktig del av dette arbeidet, primært for å få gode og effektive forbindelser i bykjernen, sekundært som viktig bidrag til etablering av gode og effektive forbindelser fra bykjernen til hhv Varemessa, Strømmen og Kjeller. Gjeldende kommuneplan har en rekke bestemmelser for å sikre en god byutvikling. Det er likevel behov for å vurdere å videreutvikle dem til mer treffsikre og anvendelige verktøy i kommende kommuneplanrevisjon. Erfaringene med gjeldende bestemmelser i pågående og avsluttede områdereguleringer gjennomgås, og erfaringene legges til grunn for eventuelle endringer. Det må utredes hvilke viktige forutsetninger som må være til stede for å tillate fortetting med høyder utover dagens høydenorm i sentrum på 4-5 etasjer. Det tenkes her på bidrag fra de enkelte sentrumsfeltene til realisering av et høykvalitets byromsnett på tilstøtende offentlige areal. Det bør vurderes å innføre planbestemmelser om midlertidig bruk av eiendommer der disse har fått endret arealformål og forutsettes transformert Grønnstruktur Med bakgrunn i høy forventet befolkningsvekst og stort utbyggingspress, er det svært nødvendig å sikre eksisterende grønnstruktur mot nedbygging. Viktigst her er det blågrønne hjertet som dannes av elvelandskapet langs Nitelva, grønnstrukturen inntil eksisterende byggeområder, og det omkringliggende kulturlandskapet. Ved ny utbygging, transformasjon, eller fortetting må det innenfor hvert område settes av tilstrekkelige areal til rekreasjon og friluftsliv i nærområdet. Befolkningsveksten vil også føre til behov for flere arealer til friområder og idrettsformål i tillegg til mindre områder (parker, lekeplasser og nærmiljøanlegg) innenfor allerede utbygde områder. Slike mindre arealer/områder må også søkes løst ved nye utbygginger. Det bør legges opp til strategisk satsing på grønnstruktur i tråd med Grøntplan, og en restriktiv linje mot omdisponering av grønnstruktur videreføres. Fellespunkt i grøntplan og kommuneplan vurderes og samordnes. Planbestemmelser om grønnstruktur i kommuneplanen revideres med utgangspunkt i dette samordningsarbeidet. Det vurderes retningslinjer for utbyggingsavtaler der det gis mulighet for at mindre felt/kvartal kan betale kontantbidrag til offentlige parkanlegg, i de tilfellene det ikke er tilstrekkelig areal internt i feltet/kvartalet til å etablere nødvendig/ønsket offentlig grønnstruktur Idrettsformål Befolkningsveksten vil også føre til behov for flere arealer til friområder og idrettsformål. Det er også et stort behov for nye større arealer for den organiserte idretten. Det vurderes å sette av nye arealer til idrettsformål. Behovet for nye areal vurderes opp mot planlagte anlegg i Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Det søkes plansamarbeid med nabokommuner for å få tatt stilling til beliggenhet av idrettsanlegg med nasjonalt og regionalt nedslagsfelt, slik som håndballhall/svømmehall/golfbane/fotballbaner. 8

9 3.7. Oppheving av eldre reguleringsplaner Skedsmo har svært mange eldre reguleringsplaner vedtatt i perioden før Disse er ofte mangelfulle i forhold til å styre viktige planforhold som arealformål, utnyttelsesgrad og miljøbestemmelser. Forsøk på å utvikle eiendommer etter slike eldre planer er vanskelig, og er ofte avhengig av dispensasjoner. Alle reguleringsplaner vedtatt etter bygningsloven av 1924 og 1965 vurderes i forhold til sin egnethet som styringsverktøy i forhold til kommunens overordnede styringsdokumenter som Urban og byutviklingsstrategi perspektiv 2050, Samferdselsstrategi og Kommuneplan Uhensiktsmessige reguleringsplaner vurderes opphevet Energi og klima Energi Kommunen vedtok sin Klima- og energiplan med handlingsprogram i april Målet er en betydelig reduksjon i utslippet av klimagasser i kommunen til tross for en forventet betydelig befolkningsvekst (minst 30 % reduksjon i 2020 i forhold til utslippet i 1991). Planen omfatter tiltak innenfor både offentlig og privat sektor for innsatsområdene transport, stasjonær energibruk, energiforsyning - alternative energikilder, prosessutslipp (avfallshåndtering, landbruk, industri), indirekte utslipp fra forbruk, samt informasjon og holdningspåvirkning. Krav til samordnet areal- og transportplanlegging og krav til energieffektiv bygging, samt bruk av fjernvarme innenfor konsesjonsområdene fremgår av gjeldende Kommuneplanbestemmelser. Det er for tidlig til å kunne vurdere om disse kravene etter hensikten og om de er tilstrekkelige til å oppnå de ønskede reduksjoner i klimagassutslippene. Siden transport er den viktigste kilden til klimagassutslipp, vil samordnet areal- og transportplanlegging være en meget viktig premiss for en arealdisponering som ikke gir økning i klimagassutslippene. Klimatilpasning Som en følge av forventede klimaendringer ser man for seg at vi får et klima med hyppigere nedbørsepisoder med villere, våtere regn. Dette vil påvirke overvannsmengden, kunne gi flommer og føre til ras og økt erosjon. Dette vil ha konsekvenser for arealdisponeringen, bl.a. må det i større grad enn i dag sikres tilstrekkelig arealer til lokal overvannsdisponering, samt sikres effektive kantsoner langs elver og bekker. Dette vil også ha betydning for biologisk mangfold, for vannkvaliteten i vassdragene og for grønnstrukturen. Det er behov for en stor videreutvikling av gjeldende planbestemmelser på dette området. Det bør utredes nivåer for hvilke krav til overvannshåndtering som skal kreves, og vurderes mulige gjennomføringsløsninger i etablerte områder for bebyggelse og anlegg. Elver og bekker med årssikker vannføring registreres og markeres i kommuneplanens arealdel, og tilhørende flomsoner til disse merkes som hensynssoner. 9

10 3.9. Folkehelse Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å forsterke de positive, og redusere de kjente negative påvirkningsfaktorene for helsa. En bred samfunnsmessig tilnærming innebærer at alle samfunnssektorer vier helseperspektivet tilstrekkelig oppmerksomhet. Samhandlingsreformen og ny folkehelselov bebuder sterkere satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid for å redusere presset på behandlingsapparatet. Ny folkehelselov legger opp til en ny og systematisk tilnærming til hvordan befolkningens helse bør tas vare på. Loven peker på hele samfunnets betydning som arena for godt helsearbeid: helse i alt vi gjør. Alle tjenesteområder i kommunen må derfor bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse. Planlegging er vektlagt som et sentralt virkemiddel i folkehelsearbeidet, og folkehelseloven er her tett koblet til plan- og bygningsloven. Folkehelsemålene skal nå behandles politisk i forbindelse med de alminnelige plan- og beslutningsprosessene i kommunen. For å bli i stand til å identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold, er det særlig viktig å skaffe kommunen en oversikt over utviklingstrekk som kan skape eller opprettholde helseproblemer. Kravene for å identifisere, innhente og analysere informasjon om kommunes helsetilstand og påvirkningsfaktorene er fastsatt i egen forskrift om oversikt over folkehelsen. Arbeidet med å framskaffe en slik oversikt for Skedsmo er alt startet, og vil være med å danne grunnlag for fastsetting av overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet i kommuneplanen, jfr folkehelseloven 6. Folkehelseperspektivet skal ha en fremtredende plass i tjenesteytingen i kommunen, i samhandling med andre myndigheter og med frivillig sektor. Perspektivet er vidt det rommer en visjon for hele samfunnet som innebærer å flytte oppmerksomhet fra den etablerte helse- og omsorgsektoren til de andre sektorene der opprinnelsen til så mange helsehistorier oppstår fra trafikken, jobben, ernæringen, boligen, skolen, idretten og ikke minst; de sosiale nettverkene vi alle bør være en del av. Det handler om å skape ett nytt tyngdepunkt i oppmerksomheten om hva det brede folkehelseperspektivet betyr for både helsetjenestene og for hele samfunnet. Befolkningens helse skal fremmes gjennom målrettet politikk på alle felter. Tiltak som kan bedre og utjevne folkehelsen skal gjennomsyre alle kommunes styringsdokumenter, men kommuneplanen skal være kommunens arena for å samordne målsetninger og strategier. Arbeidet med å beskrive helsetilstanden og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen pågår. Kunnskapen legges til grunn for kommuneplanrevisjonen Sosial infrastruktur I gjeldende kommuneplan er det tatt høyde for en befolkningsvekst på ca personer årlig, og denne boligbehovet skal møtes gjennom fortetting og transformasjon, i hovedsak på sentralt beliggende areal inntil kollektivknutepunkt i Lillestrøm og på Strømmen, men også på Skedsmokorset. Sosial infrastruktur forutsettes da bygget ut i en tilsvarende takt, slik at kommunen kan møte behovene til både eksisterende og nye innbyggere. Bygging av nye skoler, helseinstitusjoner, idrettsanlegg og lignende, medfører behov for kjøp av sentralt beliggende areal som er egnet til formålet, og da gjerne i konkurranse med andre viktige 10

11 arealformål. For å sikre at viktige samfunnsinstitusjoner kan bli etablert med riktig beliggenhet innen forventet tid, bør kommunen ha gode rutiner for å sikre at nødvendig areal til offentlig tjenesteyting blir innarbeidet i kommuneplanens arealdel i god tid før behovet oppstår. Kommuneplanrevisjoner med etterfølgende utarbeiding av reguleringsplan tar ofte lang tid (KP 4 år + RP 0,5-1,5 år). De riktige arealene kan i en del tilfeller heller ikke erverves i minnelighet. Kommunen kan dermed bli tvunget til å gjennomføre en tidkrevende og konfliktfylt ekspropriasjonsprosess i skjønnsretten, som ytterligere forsinker gjennomføring (0,5-3 år). Tidlig avsetting av areal til offentlig tjenesteyting vil kunne virke mer forutsigbart og konfliktdempende enn om kommunen går rett på reguleringsplan. Berørte innbyggere får da mer tid til å forberede seg på endringene som vil komme i deres nærmiljø. Samtidig blir det lettere for kommunen å planlegge finansiering av forventede utbygginger. I kommuneplanrevisjonen må det utvikles metoder for periodisk å vurdere hvilket langsiktig behov sektorene har for areal til offentlig tjenesteyting. Videre må det utarbeides rutiner for å sikre at arealbehovet blir innarbeidet i kommende kommuneplans arealdel Banekorridor fra Ahus til Kjeller Kommunen må i kommuneplanrevisjonen ta stilling til om det er ønskelig med framføring av en banekorridor fra Ahus til Kjeller, og mulig beliggenhet på denne. Det er behov for samarbeid med Rælingen og Lørenskog kommuner, og disse kontaktes når revisjonsarbeidet formelt startes opp. En del av analyse- og utredningsarbeidet vil inngå i arbeidet med samferdselsplan, hvor dette tiltaket blir vurdert i sammenheng med øvrige tiltak innenfor samferdselssektoren, og arealutviklingen i kommunen. Tiltaket settes i den sammenheng opp mot andre aktuelle kollektivtiltak. Skal Skedsmo innlede plansamarbeid med Rælingen om utredning av en banetrase fra Ahus til Lillestrøm stasjon, med mål om å ta inn aktuelle trasealternativ i kommuneplanens arealdel? Skal kommunen brukte ressurser på utredning av T-bane, eller er andre alternativ for kollektivsatsning mer egnet? Det er avsatt midler i Oslopakke 3 til utredning av bane til Ahus. Denne er i fylkeskommunens baneutredning også vurdert forlenget til Lillestrøm og Kjeller. srapporten for t-banen viser til at en slik forlengelse kan gi bedre driftsøkonomi. Som en del av dette arbeidet kan det i samarbeid med Ruter og fylkeskommunen gjennomføres en studie av løsningen gjennom Lillestrøm til Kjeller. Dersom det forutsettes at det må til en tydelig satsning på kollektivtilbudet, må det avklares hva strategien for dette skal være. Om det skal være en videre satsning på et større nett av bussruter, eller om det skal gjøres tydeligere prioritering av de mest sentrale og tett bebygde delene av kommunen. Og om det skal satses på bussruter som i dag, eventuelt såkalt bussbane (bussmetro, buss med høystandard traséer og stasjoner) eller bybane/ t-bane. Skal det satses på få stasjonspunkt med svært god frekvens eller flere stasjoner som gir en bedre flatedekning på tilbudet? Disse spørsmålene må inn i analyser og utredninger til samferdselsplanen for Skedsmo Overordnet sykkelnett Det søkes samarbeid med nabokommuner for å planlegge å etablere et overordnet sykkelnett, og fjerne flaskehalser på vanskelige strekninger. 11

12 Arbeidsmøter med nabokommuner, hvor arbeidsgruppa sammen med nabokommuner og sykkelorganisasjoner kartlegger aktuelle strekninger Utvidelse av innfartsparkering ved Leirsund stasjon Leirsund stasjon utnyttes i for liten grad pr i dag. Stasjonen kunne derimot fått økt sitt passasjergrunnlag betydelig dersom antallet innfartsparkeringsplasser hadde vært større. Utvidet innfartsparkering ved Leirsund stasjon utredes Gjennomføring av ROS-analyse og vurdering av samfunnssikkerhet Risiko- og sårbarhet og samfunnssikkerhet er tema som skal utredes og vurderes ved foreslag om arealendringer, og plan- og bygningsloven har krav om dette. Det er dessuten nylig gjennomført en endring i lov om kommunal beredskapslikt og veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt 3. Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Her er det et krav at det er en sammenheng mellom arbeidet med helhetlig ROS- analyse og planlegging etter pbl. Kommunens praksis har vært at alle forslag om arealendringer blir gjenstand for ROS-analyse som del av utredningsarbeidet før 1. gangsbehandling av forslag til kommuneplanens arealdel. Nye forhold av betydning for risiko- og sårbarhet og samfunnssikkerhet må i det etterfølgende i tillegg måtte innarbeides i kommunens helhetlige ROS-analyse. Dette må tydeliggjøres i planprogrammet. Ved utredning og vurdering av forslag til arealendringer skal det gjennomføres ROS-analyse og gjøres vurderinger av samfunnssikkerhet før arealet innarbeides i forslag til ny arealdel i kommuneplanen Merking av vassdrag med årssikker vannføring Alle vassdrag med årssikker vannføring skal merkes tydelig i plankartet. En forutsetning for at vassdrag blir tatt hensyn til er at de er gjort kjent/avmerket. NVE ser i økende grad problemer som skyldes innskrenkninger av vassdragets naturlige løp, underdimensjonerte kulverter og lukking av bekker. Alle vassdrag med årssikker vannføring skal merkes tydelig i kommuneplanens arealdel. I tillegg skal potensielle flomsoner innarbeides som hensynssoner i tråd med NVEs retningslinjer. 12

13 4.0. Organisering av planprosessen 4.1. Politisk arbeid Kommunestyret Kommunestyret er kommunens øverste planmyndighet, og vedtar kommunal planstrategi, fastsetter planprogram og vedtar/egengodkjenner (i tilfelle innsigelse) kommuneplanen, jf PBL 3-3. Kommuneplanutvalget (Formannskapet) I henhold til sak 2012/268 Kommuneplan Oppstart av planarbeid, vedtatt av Kommunestyret den , er Formannskapet gitt oppgaven med å være kommuneplanutvalg (KPU) og lede kommuneplanrevisjonsarbeidet. Kommuneplanutvalget er en drøftingsarena, og ikke en beslutningsarena slik som Formannskapets ordinære møter. De skal ha en aktiv deltakelse, særlig i tidlig fase av planleggingsarbeidet, som en diskusjonspart i forkant av vedtak av kommunal planstrategi og fastsetting av planprogram Administrativt arbeid Styringsgruppe Styringsgruppa representerer Kommunestyret, og har ansvar for at kommuneplanrevisjonen gjennomføres i tråd med PS 12/48 Kommuneplan Oppstart av planarbeid, vedtatt av Kommunestyret den Ephortesak nr 2012/268. Tverrsektoriell referansegruppe Tverrsektoriell referansegruppe bistår med råd ved viktige milepæler i planprosessen, og bidrar med informasjon om og forankring av planprosessen i sektorene/avdelingene. Prosjektgruppa Prosjektgruppa har faglig ansvar for gjennomføringen av plan- og utredningsarbeidet i kommuneplanprosessen, og brukes av prosjektleder etter avtale og behov. Prosjektleder er ansvarlig for og sekretær for prosjektgruppa Informasjon og medvirkning I Kommunal planstrategi for Skedsmo , vedtatt av Kommunestyret , er det vedtatt å revidere både samfunns- og arealdelen til kommuneplanen i kommende kommuneplanrevisjon. Arbeidet med nytt planforslag er avgrenset til 13 revisjonspunkt, der majoriteten av punktene ikke har til hensikt å endre gjeldende kommuneplan, men heller videreutvikle og samordne den med andre viktige plandokument. Det vil si at mange av hovedgrepene i gjeldende kommuneplan ligger fast, og tas ikke opp til full revisjon. Enkelte punkt er også av mer teknisk art som krever spisskompetanse, og egner seg ikke for bred medvirkning. Medvirkning vil derfor først bli aktuelt ved offentlig ettersyn, når nytt planforslag foreligger. Noen revisjonspunkt, slik som bl.a. folkehelse og overordnet sykkelnett, er derimot nye. Medvirkningsopplegg rettet mot større deler av befolkningen vil derfor mest sannsynlig konsentrere seg om disse Metoder for medvirkning og dialog Dialogmøter Grunnet planstrategiens føringer om at gjeldende utbyggingsmønster i hovedsak ligger fast, men skal videreutvikles, foreslås det ikke områdevise folkemøter som i forrige kommuneplanrevisjon. Det legges i stedet opp til dialogmøter om utvalgte tema før planforslaget er ferdig, og 2-3 møter i 13

14 høringsperioden. I tidligere planrevisjoner har kommunen invitert til slike møter for å drøfte tema med bred interesse i befolkning og næringsliv. Dette har vært tema hvor det har vært viktig å sikre god representasjon blant berørte parter. Medvirkningsopplegget har vist seg å fungere godt, fordi de inviterte er der ikke i form av privatperson, men er valgte representanter for berørte parter/interesser og kjenner temaene godt fra før. Det legges derfor opp til bruk av denne medvirkningsformen på utvalgte tema, både under utarbeidelsen av planforslaget og ved offentlig ettersyn Kommunikasjonskanaler Hjemmeside Kommunens hjemmeside vil være sentral i informasjonsarbeidet i alle faser av kommuneplanprosessen. Det vil bli opprettet egen prosjektside hvor innbyggerne kan finne alle relevante dokument og laste dem ned etter hvert som arbeidet går framover. Aviser Alle hovedmilepæler i planprosessen, slik som 1) formell oppstart av planarbeidet med utlegging av planprogram til offentlig ettersyn, 2) kunngjøring om offentlig ettersyn av planforslaget, og 3)kunngjøring av vedtak av kommuneplan, vil bli annonsert i en avis som er alminnelig lest på stedet. Invitasjoner til dialogmøter og lignende vil også bli annonsert. I tillegg kan det være aktuelt med egne artikler/oppslag om utvalgte tema gjennom hele planprosessen. Facebook Det vurderes å lage egne sider med invitasjon til å komme med innspill til utvalgte revisjonstema på Facebook. Det vil fra kommunens side ikke bli lagt opp til å behandle alle meningsytringer gitt her individuelt, slik som for de formelle innspillene innbyggerne kan sende inn ved 1) formell oppstart av planarbeidet med utlegging av planprogram til offentlig ettersyn, og 2) ved offentlig ettersyn av planforslaget. Innspillene vil i stedet bli brukt som temperaturmålinger på innbyggernes syn i saken. Temablad i posten Ved behov for generell eller spesiell informasjon til innbyggerne om planprosessen, eller utvalgte deler av denne, vil det kunne være aktuelt å utarbeide egne temablad som distribueres pr post. Dette vil bli vurdert underveis Konsekvensutredning 6.1. Når kreves konsekvensutredning Kommuneplanens arealdel omfattes alltid av krav til konsekvensutredning. Konsekvensutredningen skal beskrive virkninger for miljø og samfunn av alle nye områder for utbygging og vesentlig endret arealbruk i eksisterende byggeområder. Det kreves konsekvensutredning for arealdelen i følgende tilfeller: Nye områder avsatt til utbyggingsformål med arealformål jf. PBL 11-7 nr 1. Bebyggelse og anlegg, 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, 4. Forsvaret, 5. LNF-områder og 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone der underformål og bestemmelser åpner for utbygging. Det vil si at utbygging kan inngå i alle arealformål unntatt nr 3. Grønnstruktur (naturområder, turdrag friområder og parker) Endret utbyggingsformål (for eksempel fra næring til bolig eller fritidsbebyggelse, fra råstoffutvinning til næring) 14

15 Åpning for spredt bebyggelse i LNF-områder Endring i utfyllende bestemmelser (kan medføre utredningsplikt) For kommuneplanens arealdel er fokus for konsekvensutredningen å besvare spørsmål knyttet til lokalisering og arealformål. en må få frem: viktige miljø- og samfunnsverdier i de foreslåtte utbyggingsområdene virkningene utbyggingen kan få for disse verdiene hva som kan gjøres for å avbøte negative virkninger KU-forskriften krever konsekvensutredning av de enkelte utbyggingsområdene hver for seg, og av de samlede arealbruksendringene i planen. Den samlede vurderingen skal bidra til at kommunen hever blikket, og fokuserer på langsiktighet og helhet i den endelige planen. Alle utbyggingsplaner etter plan- og bygningsloven skal ha en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) som identifiserer risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for den aktuelle utbygging (PBL 4-3). For kommuneplanens arealdel er det naturlig at arbeidet med ROS-analysen er en del av arbeidet med konsekvensutredningen Innspill til arealformålsendringer og kommunens behandling av disse Private innspill om arealformålsendringer Ved kunngjøring av formell oppstart av kommuneplanrevisjonen, kan innbyggerne komme med merknader og innspill til planprogrammet, herunder merknader og innspill til selve kommuneplanen. Dette kan omfatte innspill om omdisponering av arealformål. Disse innspillene stilles det egne krav til utformingen av, enn ved andre typer forslag. Materiale som må følge med innspillet er: beskrivelse av planforslaget med kartfesting begrunnelse for hvorfor omdisponering er ønskelig alternativvurderinger til omdisponering der omdisponeringen gjelder LNF-områder Det gis frist til å komme med denne typen innspill i perioden fra Dvs. 3. mnd fra kunngjøring av formell oppstart av kommuneplanrevisjonen Egnethetsvurdering av innspill I kommuneplanrevisjonen åpnes det for at private forslagsstillere kan komme med innspill til arealformålsendringer i nytt forslag til kommuneplanens arealdel. Alle innspill vil da måtte gjennomgå en individuell vurdering i forhold til arealets egnethet for utbygging eller vern. Metoden som benyttes er en kombinert egnethetsvurdering og ROS-analyse som baserer seg på foreliggende kunnskap. Det vil ikke bli foretatt spesielle undersøkelser eller analyser utover det som finnes av eksisterende kunnskap om innspillsområdene. Analysen gjennomføres ved å vurdere innspillsområdene i forhold til Skedsmo kommune sine temakart for naturrisiko, virksomhetsrisiko, sårbare objekter og infrastruktur. Hvert innspillsområde vil bli vurdert i forhold til temakartene med hensyn på egnethet for ønsket arealformål og for evt. risiko for uønskede hendelser. Dersom arealet passerer den objektive egnethetsvurderingen, vurderes arealet opp mot viktige kommunale mål i Urban og byutviklingsstrategi, Samferdselsstrategi og Kommuneplan

16 7.0. Framdriftsplan Vedlegg. 16