Overordnet perspektiv på folkehelsearbeid - status og utfordringer

Transkript

1 Overordnet perspektiv på folkehelsearbeid - status og utfordringer Knut-Inge Klepp Kurs C: Forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid Sem i Asker,

2 Sundhetsloven 1860 have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets Sundhedsforhold, og hva derpaa kan have Indflydelse...

3 Folkehelse over 100-årig faglig og akademisk tradisjon Fattigdomsbekjempelse Boligforhold Sanitære forhold Mattilgang Smittevern Alkoholforebygging Grunnlagt i 1899

4 Framveksten av «livsstilssykdommene» og fokus på individuell behandling også innenfor «Public Health» tradisjonen Jag känner mig bra, men min läkare känner mig bättre KG Eriksson Illustrasjon Stein Løken

5 Fra helseopplysning via helsefremmende arbeid til folkehelsearbeid «Med helsemessig opplysningsvirksomhet forstår man vanligvis opplysningstiltak som tar sikte på å fremme helsen og forebygge sykdom og skade» St. meld 15 ( )

6 The Ottawa Charter for Health Promotion First International Conference on Health Promotion, Ottawa, 21 November 1986 Arbeidet for å øke folks (den enkeltes så vel som fellesskapets) kontroll over forhold som virker inn på deres helse - slik at denne kan forbedres. Fem hovedstrategier: føre en helsefremmende politikk skape støttende miljøer for helse og utvikling styrke lokalsamfunnets muligheter evne til å handle utvikle personlige ferdigheter som setter folk i stand til å gjøre valg som fremmer helsen styrke helsetjenestens forebyggende helsearbeid

7 Dahlgren & Whitehead, 1991

8

9 Health Promotion = Folkehelsearbeid Ottawa 1986 Adelaide 1988 Sundsvall 1991 Jakarta 1997 Mexico City 2000 Bangkok 2005 Nairobi 2009 Helsinki 2013 Shanghai, Nov 2016 The 9th Global Conference on Health Promotion will provide an opportunity to reassert the significance of health promotion in improving health and health equity at the historical moment of 30 years anniversary of Ottawa Charter, and the first year of implementing the Sustainable Development Goals (SDGs). It will direct and guide Member States on the practical application of evidence-based health promotion concepts, approaches and mechanisms for achieving SDGs.

10 Folkehelsepolitisk redegjørelse i Stortinget I 1996 holder helseminister Gudmund Hernes for første gang en folkehelsepolitisk redegjørelse i Stortinget Der vektlegger han bl.a. sosial ulikhet i helse, forebygging av lettere psykiske lidelser og forebygging som solidaritet både som en solidarisk handling av den enkelte som tar vare på egen helse, men og solidaritet overfor andre rundt oss og kommende generasjoner

11 St.meld. nr. 16: Resept for et sunnere Norge Sunnere levevaner i befolkningen

12 Milepæler i utviklingen av det tverrsektorielle folkehelsearbeidet

13 Årsakskjeden Bakenforliggende faktorer: inntekt, oppvekst, utdanning, arbeid Adferd - tobakk, fysisk inaktivitet og ernæring - og identifisert sosial og fysisk miljørisiko Biologiske risikofaktorer - blodtrykk - kolesterol - KMI. God helse/ sykdom

14 Det er behov for tiltak i alle ledd av årsakskjeden, men. Befolkningsstrategier Utdanning, Inntekt/skatt Barnetrygd, Bolig-, Arbeidspolitikk Målrettede tiltak mot utsatte grupper (høyrisiko) Oppstrøms Midtstrøms Nedstrøms Skolemiljø (fysisk akt., måltid, sosialt, røykfritt) Nærmiljø Arbeidsmiljø - Inntektssikring - Barnevern - fysak for arbeidsledige - Gratis røykesluttkurs Helsetjenester generelt Helsetjenester til rusmisbrukere, innvandrere,

15 Årsakskjeden Tiltak kan settes inn på et hvilket som helst trinn i årsakskjeden De tiltakene som settes inn tidlig er sannsynligvis de viktigste, men samtidig er det disse som er vanskeligst å evaluere Bakenforliggende faktorer: inntekt, oppvekst, utdanning, arbeid Adferd - tobakk, fysisk inaktivitet og ernæring - og identifisert sosial og fysisk miljørisiko Biologiske risikofaktorer - blodtrykk - kolesterol - KMI. God helse/ sykdom

16 Forsknings- & tiltaksinnsats knyttet til årsakskjeden Bakenforliggende faktorer Adferd & sosial og fysisk miljørisiko Biologiske risikofaktorer - blodtrykk - kolesterol - KMI. God helse/ Sykdom/død

17 St. meld. 20: Fire hovedgrep 1) Redusere sosiale forskjeller som bidrar til helseforskjeller (inntekt, oppvekst, arbeid) 2) Redusere sosiale forskjeller i helseatferd og bruk av helsetjenester 3) Målrettet innsats for sosial inkludering 4) Utvikle kunnskap og sektorovergripende verktøy

18 Folkehelsepolitisk rapport Økonomiske levekår Sosial støtte, deltakelse og medvirkning Trygge og helsefremmende miljøer Sunne valg Oppvekst Arbeidsliv Lokalt folkehelsearbeid 18

19 Aktører i folkehelsearbeidet

20 Perspektiver i samhandlingsreformen Folkehelseperspektivet Folkehelsearbeidet: Innsats mot faktorer som påvirker risiko for hyppighet i befolkningen Tjenesteperspektivet Helsetjenesten: Vri innsats mot forebygging og tidlig innsats mot risikofaktorer på individ- og gruppenivå Folkehelseloven -Det brede samfunnsrettede folkehelsearbeidet Helse Helse- og omsorgstjenesteloven Forebyggende helsetjenester Forebygging i tjenestene Lovpålagt avtalesystem mellom sykehus og kommuner Tilbud om ØH Sykdom

21 Folkehelseloven Folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen Folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen 3 Definisjoner

22 Folkehelseloven: Det systematiske folkehelsearbeidet Registerdata Helseundersøkelser Forskningsprosjekt/ evalueringer Evaluering 30 og 5 Oversikt 5 Veivisere i lokalt folkehelsearbeid Praktisk hjelpemiddel til kommunenes tverrsektorielle folkehelsearbeid, for å gjøre folkehelsearbeidet kunnskapsbasert og systematisk. Tiltak 4 og 7 Fastsette mål i plan 6 andre ledd Planstrategi 6 første ledd 22

23 Folkehelselovens fem prinsipper for folkehelsearbeid Utjevning Helse i alt vi gjør Bærekraftig utvikling Føre-var Medvirkning Evaluering 30 og 5 Tiltak 4 og 7 Fastsette mål i plan 6 andre ledd Oversikt 5 Planstrategi 6 første ledd

24 Helse i alt vi gjør - 4 og 20 Kommunen og fylkeskommunen skal bruke alle sine virkemidler og sektorer til å fremme folkehelse eier av virksomheter og eiendommer arbeidsgiver myndighet (tilsyn mv.) planmyndighet og regulering av arealer mv. lokal utviklingsaktør (kultur, næring mv) tjenesteyter (helse, skole, teknisk) Evaluering 30 og 5 Oversikt 5 Tiltak 4 og 7 Planstrategi 6 første ledd Fastsette mål i plan 6 andre ledd 24

25 Mål for folkehelsearbeidet i Norge Flere leveår Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder Bedre leveår Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel Jevnere kår Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen og reduserer sosiale helseforskjeller

26 Overordnede folkehelsepolitiske mål Tiltak på følgende områder: 1. Et helsefremmende samfunn 2. Helse gjennom hele livsløpet 3. Mer forebygging i helse- og omsorgstjenesten 4. Et mer kunnskapsbasert folkehelsearbeid 5. Sterkere virkemidler i folkehelsepolitikken 6. Nasjonalt system for å følge opp folkehelsepolitikken Satsningsområder: Psykisk helse og rus prioriteres og er en integrert del av folkehelsearbeidet på tvers av sektorer som utdanning, arbeid, nærmiljøutvikling, kultur og fritid & helse- og omsorgstjenester og sosialtjenester) Tilrettelegging for helsevennlige valg: det skal bli enklere for folk å velge helsevennlig barn og unge skal beskyttes særskilt folkehelsemål skal samordnes med andre sentrale samfunnsmål, som f.eks. klima, miljø, kunnskap og arbeid innsats skal rettes inn for å styrke den enkeltes mestringsevne virkemidler skal brukes effektivt Aktive eldre: fremme økt yrkesdeltakelse, aktivitet og helse, trygghet og solidaritet mellom generasjonene

27 Fremme psykisk helse og trivsel Sosioøkonomiske, juridiske og kulturelle faktorer Familie - SØS - oppdragelses stil Nærmiljø og bolig - Fysiske forhold - Trygghet - Mulighet for aktivitet - Sosiale møteplasser - Tilhørighet Barnehage - bemanningsnorm - fysisk miljø - kompetanse Skole - læringsmiljø - fullføring vgs - fysisk miljø SOSIAL STØTTE OG SOSIALE NETTVERK Levevaner og mestring Helse Utdanning og arbeid - gjennomføring av utdanning - Tilknytning til arbeidslivet - jobbsikkerhet - vilkår - miljø (fysisk og sosialt) Kultur og fritid - deltagelse Helse, omsorgs- og sosialtjenester Fri videreutvikling av Dahlgren &Whiteheads modell fra

28 Nasjonalt system for å følge opp folkehelsepolitikken (kap. 8)

29 Final 9 voluntary global targets agreed upon for the prevention and control of NCDs Premature mortality from NCDs 25% reduction Harmful use of alcohol 10 % Tobacco use 30 % Physical inactivity 10 % Salt/ sodium intake 30 % Raised blood pressure 25 % Diabetes/ obesity 0 % Drug therapy and counseling 50 % Medicines and technologies 80 %

30 WHO kommisjonen om sosiale helsedeterminanter Universal social policies, in particular income transfer programs, have positive health consequences

31

32 The WHO European Childhood Obesity Surveillance Initiative: Norway Barnevekststudien, FHI

33 Skolefrukt

34 FV intake (portions/day) Free fruit 2,6 Free fruit 2,4 2,2 2 Control 1,8 Δ=0,63, p=0,02* 1,6 1,4 Δ=0,52, p=0,03* sep.01 may 02 may 03 * Linear mixed models adjusted for baseline scores, gender and nesting of pupils within schools. Bere et al., Elling Bere

35 Cross-sectional comparisons: Pupils (%) reporting to be eating F & V at school 4 or 5 d/week Bere et al., 2010

36 Cost-effectiveness of a free school fruit program Providing a free school fruit program to all students grade 1-10 would be cost-effective if it resulted in a lifelong increase in mean fruit and vegetable consumption of only 2.5 g/day (or 25 g/day among 10 % of the students) Norwegian Directorate of Health; Report IS-1281, 2005

37 Free school fruit: Does it help prevent future weight gain? % overweight students It appears that those receiving free school fruit during the school year were less likely to be overweight in 2009 However, low participation rate in 2009 and no baseline measures of height and weight are limitations of this study % Free fruit Control group Vik et al.,

38 Tax on non-alcoholic beverages with added sugar or artificial sweetener As of January 1, 2009 the added tax on non-alcoholic beverages with added sugar or artificial sweetener was increased to the same level as that of beer with low alcohol content (i.e. alcohol content between 0,7 and 2,7 volume percentage)

39 The Nordic keyhole - makes Healthy Choices Easy Based on Nordic Nutrition Recommendations Launched June, 2009 Compared to other foods of the same type, products with the keyhole comply with one or more of the following requirements: Less and healthier fat Less sugar Less salt More dietary fibre and wholegrain An important tool for developing new and healthier products Revised regulation as of March 1, 2015

40 Products that can carry the Keyhole label Packed foods eligible to carry the Keyhole label Without packaging: Fish and seafood, fruits, vegetables and potatoes Products labeled with the Keyhole must be accompanied by nutritional facts

41 Number of available Keyhole labeled products and number of sold food units at grocery stores (The Nielsen Company) mill sold units products

42 Potential impact by replacing regular products with Keyhole labelled products in the national dietary survey from (Norkost 3; n=1787) Change (%) Total fat (g/day) -13% Saturated fat (g/day) -26,5% Fiber, (g/day) 19,3% Nofima.no Energy (kj/day) -4,3% LF Andersen

43 National guidelines for the prevention, detection and treatment of overweight and obesity

44

45 Konklusjon & utfordringer Dagens lovverk og rapporteringssystem gir et godt grunnlag for folkehelsearbeidet i Norge Arbeidet er forankret i internasjonale avtaler og strategier Fortsatt utfordringer knyttet til: Kapasitet Kvaliteten på arbeidet Kompetanse Datagrunnlaget Ansvarsdeling & helsetjenestens rolle Kunnskapsgrunnlaget