Trøndelagsutredningen - underveisrapport juni 2015

Transkript

1 Arkivsak-dok Saksbehandler Knut Aspås Saksgang Møtedato Fylkesutvalget Fylkestinget Trøndelagsutredningen - underveisrapport juni 2015 FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING: Fylkestinget tar underveisrapporten til orientering. VEDLEGG: Nummererte vedlegg som følger saken: 1. Stikkordsmessig statusrapport fra arbeidsgruppene GJELDENDE FORUTSETNINGER: Fylkestingssak 88/14 Mandat for felles utredning om samling av Trøndelagsfylkene BAKGRUNN: Bakgrunnen for denne saken er de vedtakene som ble gjort i fylkestingene i Nord- og Sør- Trøndelag i oktober 2014 i en likelydende sak om Mandat for felles utredning om samling av Trøndelagsfylkene. I det vedtatte mandatet ble det fastsatt mål for utredningen, organisering av utredningsprosessen, samt angitt et antall tema og områder som skal utredes. Det ble også vedtatt at politisk involvering skal ivaretas ved at det legges frem saker basert på delutredninger for politisk ledelse ved bestemte milepæler i utredningsperioden. Denne underveisrapporten er oppfølging av dette punktet i vedtaket. Den orienterer om status i utredningsarbeidet mht. framdrift og avklaring av de tema og problemstillinger som er gitt i mandatet. Rapporten belyser også det som har skjedd i regionprosessen på nasjonalt nivå siden mandatet ble gitt, og som har betydning både for utredningsarbeidet og for selve spørsmålet om sammenslutning. DRØFTINGER: Organisering av arbeidet Iht. mandatet har fylkesrådmannen i STFK og fylkesrådet i NTFK oppnevnt følgende styringsgruppe: Anne Marit Mevassvik, fylkesrådsleder i NTFK (valgt som leder) Tore O Sandvik, fylkesordfører i STFK Odd Inge Mjøen, fylkesrådmann i STFK Inge Fornes, Administrasjonssjef i NTFK Dokumentnr.: side 1 av 8

2 Styringsgruppa har oppnevnt følgende prosjektledelse: Knut Aspås, fylkesdirektør i STFK Ole Tronstad, stabssjef i NTFK Erling Bergh er engasjert som prosjektsekretær Styringsgruppa har valgt å kalle utredningen for Trøndelagsutredningen. For den delen av utredningen som gjelder fylkeskommunenes egen virksomhet, er det opprettet 15 arbeidsgrupper, samt en tillitsvalgtgruppe (det deltar også tillitsvalgte i arbeidsgruppene). Oversikt over arbeidsgruppene er vist i vedlegg 1, sammen med status for gruppenes arbeid. Det er foreløpig etablert en referansegruppe bestående av tillitsvalgte som ivaretar eksterne interesser som blir berørt av en samling av Trøndelagsfylkene. I tillegg er det etablert kontakt med representanter fra de to fylkesmannsembetene, samt kommunene Steinkjer og Trondheim som det vil være viktig å ha dialog med i utredningsarbeidet. Pr har Styringsgruppa hatt 4 møter og Prosjektgruppa 17 møter. Framdrift og beslutningspunkter I følge mandatet skal utredningen være ferdig innen Av de tema og områder som skal utredes, ble det vurdert som særlig viktig å komme tidlig i gang med fylkeskommunenes egen virksomhet. Det ble raskt opprettet 15 arbeidsgrupper, som tar for seg både tjenesteproduksjon, regionale utviklingsspørsmål samt støtte- og stabsfunksjoner. Arbeidsgruppene skal være ferdig med sine respektive utredninger innen , og pr rapporterte alle at de regner med å ferdigstille innen fristen. Temaene administrasjonssenter og statens organisering har det tatt lengre tid å komme i gang med, men i løpet av mars var det innledende møter med både Trondheim og Steinkjer kommune. I brev datert fra KMD ble det gitt klarsignal til å drøfte med fylkesmannsembetene og den regionale stat for øvrig konsekvenser av en sammenslutning, samt lovet bistand i utredningsarbeidet. Etter et innledende møte med de to fylkesmennene i april, ble det oppnevnt kontaktpersoner, og etablert samarbeid med kontaktpersonene fra fylkesmennene, Steinkjer og Trondheim. På bakgrunn av det som her er nevnt, vurderes utredningsprosjektet som sådant å være i rute. Forutsetningene for utredningen er imidlertid usikre, som følge av det nasjonale regionreformprosjektet som for tiden er under utvikling. Dette tas opp i punkt 4 nedenfor. Forutsatt at det er grunnlag for å fatte sammenslutningsvedtak våren 2016, gjenstår det å avklare mer presist når dette vedtaket må fattes, for å rekke behandling i Stortinget i vårsesjonen Det har hittil vært antatt at det kan skje så sent som i april 2016, noe som gir tilstrekkelig tid for forutgående høring av sammenslutningsgrunnlaget, samt innbyggerundersøkelse. Det er tatt kontakt med KMD for å få sikkerhet om frist for å søke om sammenslåing for å rekke behandling i Stortingets vårsesjon. Eksterne forutsetninger for utredningen. Utredningsarbeidet baseres på gjeldende rammer for fylkeskommunenes virksomhet. Denne Dokumentnr.: side 2 av 8

3 forutsetningen kan bli endret. Ved Stortingets behandling av Kommuneproposisjonen våren 2014, hvor opplegget for kommunestrukturprosessen var et viktig tema, ble det nemlig besluttet å trekke fylkeskommunenes rolle inn i utredningsarbeidet. Høsten 2014 ble denne vurdert både i den såkalte Amdam-rapporten og i Ekspertutvalgets sluttrapport, som ga viktige innspill til Stortingsmelding 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner (Oppgavemeldingen), som ble lagt fram I Oppgavemeldingen fremmer regjeringen forslag om å legge nye oppgaver til større kommuner, som del av den pågående kommunereformen, hvor noen tenkes overført fra fylkeskommunens oppgaveportefølje. Forutsatt større og mer robuste kommuner, foreslås det bl.a. å overføre tannhelsetjenesten til kommunene. Dessuten åpnes det for at de aller største kommunene kan overta fylkeskommunale oppgaver som videregående opplæring og kollektivtransport. I Trøndelag kan Trondheim kommune antas å kvalifisere for å overta slike oppgaver. Det vil i så fall gi radikalt endrede forutsetninger for Trøndelagsutredningen, og tilsi at utredningsmandatet bør vurderes på nytt av fylkestingene. Oppgavemeldingen drøfter til en viss grad hvordan det regionale folkevalgte nivået påvirkes av endringer i kommunal struktur og oppgavefordeling som følge av kommunereformen. Den skisserer også hvilke perspektiv departementet vil legge til grunn for det videre arbeidet med vurdering av oppgaver og roller for det regionale folkevalgte nivået. Her uttrykkes det bl.a. (s 68): Departementets videre vurdering av nye oppgaver til det regionale folkevalgte nivået vil i hovedsak rettes mot oppgaver som er relevante for, og støtter opp om, samfunnsutviklerrollen. Denne vurderingen vil skje parallelt med at fylkeskommunene sommeren 2015 vil bli invitert til å innlede drøftinger av sammenslåingsalternativer, med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabofylker. Prosessen legger opp til at fylkeskommunene fatter vedtak høsten Det tas så sikte på å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidig med forslag om ny kommunestruktur og nytt regionalt folkevalgt nivå. Dermed kan både nye kommuner og ny regional inndeling iverksettes fra Oppgavemeldingen er i skrivende stund til behandling i Stortinget, som vil fatte beslutning om de forslagene som fremmes i meldingen. Dette skjer altså like i forkant av fylkestingenes behandling av denne Underveisrapporten. Selv om viktige avklaringer vil bli gitt av Stortinget, vil det imidlertid ikke komme noen endelig konklusjon om hvilke oppgaver det regionale folkevalgte nivået skal ha i framtida. Dette skal regjeringen utrede videre, og bl.a. se i sammenheng med en nylig igangsatt gjennomgang av fylkesmannens framtidige struktur og størrelse. En konsekvens av dette er at fylkestingenes grunnlag for å gjøre sammenslutningsvedtak våren 2016 kan mangle viktige premisser. For øvrig avviker den skisserte prosessen for det samlede fylkeskommunale nivået med 2 år i forhold til Trøndelagsfylkenes plan for gjennomføring. Hvorvidt Trøndelagsfylkene må tilpasse sin framdrift til den som fastlegges for de øvrige fylkeskommunene, er foreløpig uvisst, og påvirkes av det som er nevnt foran. Det velges her ikke å utvikle hypotetiske scenarier om hva ulike beslutninger i Stortinget kan føre til. Etter som Stortinget fatter vedtak før fylkestingene behandler Underveisrapporten, vil eventuelt behov for nye retningsvalg for Trøndelagsutredningen kunne handteres under Dokumentnr.: side 3 av 8

4 fylkestingenes behandling i juni. Fylkesrådmannen vil derfor legge fram et notat for fylkestinget som oppsummerer Stortingets behandling av oppgavemeldingen. Den omtalte usikkerheten gjør det ekstra viktig med en grundig felles gjennomgang av oppgaveløsningen i de to fylkeskommunene, og at de ansatte involveres for å bygge sterk samhandlingskompetanse. Dette antas å gi beredskap for å handtere evt endrede forutsetninger mht. oppgavene. I tillegg til det som er nevnt foran, skjer det også en rekke andre strukturprosesser av regional betydning, bla. Politireformen, ny organisering av skatteetaten, samt sammenslåing av høyere utdanningsinstitusjoner. Prosjektledelsen har vurdert om konsekvensene for lokalisering, sysselsetting osv av disse prosessene bør trekkes inn i Trøndelagsutredningen, men har så langt ikke konkludert. Det arbeides imidlertid sammen med fylkesmennene og kommunene Steinkjer og Trondheim om å få opp en oversikt over relevante endrings- og omstillingsprosesser. Nærmere om status i utredningsarbeidet Utredningsarbeidet har til nå i stor grad dreid seg om fylkeskommunenes egen virksomhet. For å få best mulig grunnlag for å vurdere denne i den endelige utredningen, ble det som nevnt opprettet 15 arbeidsgrupper som lager delutredninger for ulike virksomhetsområder og tema. Formål og rammer for arbeidet ble drøftet med arbeidsgruppene i en oppstartsamling Delutredningene, som skal leveres , vil være basis for en samlet vurdering i hovedutredningen av nåværende oppgaveløsning i de to fylkeskommunene, samt utgangspunkt for forslag til løsning for en samlet Trøndelagsregion. I delutredningene skal det både gjøres rede for dagens situasjon, og foreslås hvordan oppgavene bør ivaretas og organiseres i en samlet region. De skal også peke på utfordringer som følger av en samling og hvordan disse kan handteres, samt peke på hvilke nye muligheter en samling kan gi. I tillegg skal enkelte grupper gi innspill til noen av de overordnede spørsmålene som ligger i mandatet for Trøndelagsutredningen. Arbeidsgruppene er bedt om å gi en kort statusrapport om sitt arbeid pr En oversikt over tilbakemeldingene er vist i vedlegg 1. Denne oversikten viser at alle gruppene mener å være i rute i forhold til leveringsfristen for delutredningene Ingen av gruppene melder om spørsmål som må avklares av fylkestingene for at de skal kunne ferdigstille arbeidet. En ser da bort fra spørsmål som har kommet ang forslagene i Oppgavemeldingen. På opplæringsområdet har man funnet behov for å foreta en grundig gjennomgang av ressursfordelingsmodellen i de to fylkene, og har bestilt en utredning fra SØF om dette. For øvrig er utredningsarbeidet så langt gjennomført av egne ansatte. Den interne tillitsvalgtgruppa som følger utredningen av fylkeskommunenes egen virksomhet, har heller ingen spesielle merknader til arbeidet så langt. Det har for øvrig vært 2 møter mellom Prosjektgruppa og den interne tillitsvalgtgruppa. Det vil være en ny fellessamling med arbeidsgruppene og de tillitsvalgte Her vil det være fokus på tema som går tvers av gruppene, og på helhetlige perspektiv. Det har tatt noe tid å få etablert den eksterne tillitsvalgtgruppa, hvor virkninger for virksomheter og arbeidstakere utenfor fylkeskommunene skal tas opp. Det første møtet er Dokumentnr.: side 4 av 8

5 berammet til , dvs etter at denne Underveisrapporten er ferdigstilt av Prosjektgruppa. Som nevnt foran er det etablert samarbeid med representanter for de to fylkesmennene og kommunene Steinkjer og Trondheim, hvor ulike spørsmål fra utredningsmandatet blir drøftet. Det er tatt flere initiativ for å få etablert en referansegruppe for næringsliv, men det er ennå ikke lykkes å få dette i stand. Det arbeides planmessig med intern og ekstern kommunikasjon. Særlige problemstillinger Her skal det pekes på noen problemstillinger som har kommet opp i løpet av utredningsarbeidet, og som fylkestingene bør være kjent med. Inntektssystemet I Oppgavemeldingen opplyses det at rammetilskuddet til fylkeskommunene ikke inneholder elementer som berøres direkte av en sammenslåing. Derfor mener man at det heller ikke er aktuelt med et inndelingstilskudd for fylkeskommunene slik det er for kommunene. Fra Trøndelagsutredningen er det allerede påpekt overfor sentrale myndigheter at dette er feil. Beregninger viser at en sammenslåing av Trøndelagsfylkene vil gi et betydelig tap, knyttet til følgende: 1. Kriteriet antall innbyggere pr. kilometer fylkesveg, utover 17. Ved sammenslåing av de to fylkeskommunene, får vi en inntektsnedgang på omlag 60 millioner kroner pr. år. Dette har sammenheng med måten kriteriet er bygd opp på. KS har i notat bekreftet våre beregninger. 2. Kriteriet gjennomsnittlig reiseavstand. Vi er usikre på virkningen ved sammenslåing. Vi regner med at reiseavstand endrer seg, både for Trøndelag og for summen for hele landet. 3. Tapskompensasjon Nord-Trøndelag fylkeskommune får i dag en tapskompensasjon i inntektssystemet på 23,5 millioner kroner pr. år. Denne kompensasjonen er bygd opp slik at de to fylkeskommunene ikke ville fått tapskompensasjon hvis sammenslåingen hadde skjedd før 2015, fordi samlet tap da kommer under grensen på 200 kroner pr. innbygger. Om dette får betydning ved en sammenslåing nå, er usikkert. 4. Skjønnsmidler Skjønnsmidlene utgjør til sammen 45,9 millioner kroner i Vil de reduseres ved en sammenslåing? For kommunenes del har man løst denne problematikken ved en egen kompensasjonsordning, inndelingstilskuddet. Det skal sikre at kommuner ikke får reduserte rammeoverføringer som følge av kommunesammenslutninger. Dette tilskuddet blir frosset på det samme nivået i 15 år, og deretter trappet ned gradvis. En tilsvarende ordning bør innføres for fylkeskommunene. NTE Dokumentnr.: side 5 av 8

6 Nord-Trøndelag fylkeskommune eierskap til Nord-Trøndelag E-verk (NTE) har svært stor betydning både for den kommunale strukturprosessen i Nord-Trøndelag, og for spørsmålet om samling av Trøndelagsfylkene. Hvis dagens fylkeskommune opphører, er det nemlig en forventning om at eierskapet overføres til kommunene i Nord-Trøndelag. Dette var også planen forrige gang det var snakk om forvaltningsreform (2005). De 23 ordførerne i fylket har i brevs form uttrykt forventning overfor fylkeskommunen om at verdiene i NTE skal tilfalle kommunene i Nord-Trøndelag. Måten dette handteres på, antas å påvirke holdningen i Nord-Trøndelag til å gå sammen med Sør-Trøndelag til en felles region. Å flytte verdiene inn i den nye regionen oppfattes som uakseptabelt av mange. Samtidig har kommunene ulike synspunkt på hvordan verdiene skal fordeles på kommunene. NTE-spørsmålet er ikke del av Trøndelagsutredningen, men følges opp i en særskilt utredning. Her har det nå blitt klart at det også er visse begrensninger i det å overføre verdiene til kommunene. Overdragelse av mer enn 90 % av alle aksjer kan nemlig utløse ny konsesjonsbehandling, med mulighet for skjerpede vilkår, og følgelig en økonomisk risiko for NTE. En løsning kan være at NTFK beholder minimum en 10% post og tar denne med inn i en ny Trøndelagsregion. Dette bør i så fall utredes grundig, bl.a. for å klarlegge hvorvidt en ny region vil bli godkjent som ny eier av aksjeposten. NTFK arbeider for tiden med å avklare spørsmålet. Avhengig av hvor lang tid dette tar, kan det medføre en mulig utsettelse av tidspunktet for beslutning om samling av fylkene. Kommunesammenslåing mellom Rissa og Leksvik Kommunene Rissa og Leksvik har i mars 2015 vedtatt en intensjonsavtale om sammenslåing. Det tas sikte på å gjennomføre en rådgivende folkeavstemming , og endelig vedtak i eksisterende kommunestyrer Når dette nevnes i denne saken, skyldes det intensjonsavtalens punkt 4 om fylkestilhørighet. Her står det bl.a.: «Leksvik og Rissa kommuner tilhører ulike fylker, og en av dem må søke om endring av fylkestilhørighet. Før en sammenslåing kan finne sted, må Leksvik kommune ha kommet frem til en akseptabel løsning med Nord-Trøndelag fylkeskommune om sitt eierskap og evt avkastning av eierskap i NTE.» Dette viser at NTE-spørsmålet ikke bare er problematisk i de to fylkeskommunenes prosess, men at det også kan gi vansker for kommuneprosessen. Med et sterkt ønske i de to kommunene om å fatte vedtak allerede i september 2015, vil det legge press på NTFK for å få en snarlig avklaring. Samtidig er det klart at statens behandling av en søknad om endret fylkestilhørighet først kan skje etter at de to fylkeskommunene har uttalt seg om saken. Det spørs om kommunenes framdriftsplan er realistisk mht. til å få de fylkeskommunale avklaringene på plass før den planlagte vedtaksdatoen. Uansett vil det imidlertid oppstå en situasjon i forhold til dette som setter fokus på fylkeskommunenes egne avklaringer, og som tydeliggjør dynamikken i de pågående strukturprosessene. Samiske spørsmål Dokumentnr.: side 6 av 8

7 Nord-Trøndelag fylkeskommune er tospråklig, mens Sør-Trøndelag fylkeskommune ikke er det. Det må avklares hvilken status samisk skal ha i en samlet Trøndelagsregionen. En har ennå ikke kommet i gang med dette. Balansert utvikling Balansert og bærekraftig utvikling er ett av mandatets åtte prioriterte utredningstema. Det er særlig arbeidsgruppa Regional utvikling og kultur som tar for seg dette temaet på nåværende stadium av utredningsarbeidet. Men også gruppa for Overordnet styring arbeider med relevante spørsmål her, jfr. punkt 6.6 nedenfor. Som nevnt i punkt 4 vil departementets vurdering av nye oppgaver til det regionale folkevalgte nivået i hovedsak rettes mot «oppgaver som er relevante for, og støtter opp om, samfunnsutviklerrollen.» Det er ennå ikke klart hva som ligger i dette. Men det er også viktig at en selv er klar over hva denne rollen innebærer, og hvilken merverdi den kan bidra til i et samlet Trøndelag. Det ligger i sakens natur at dette er et tema som går på tvers av fylkeskommunenes ulike virksomhetsområder. I fasen fram til vil arbeidsgruppene primært arbeide med sine spesifikke arbeidsområder. Deretter vil det bli lagt vekt på å se på dette mer helhetlig og i et balansert utviklingsperspektiv. De som deltar i arbeidsgruppa for Regional utvikling og kultur, er også involvert i det pågående arbeidet med regional planstrategi. Som del av dette arbeidet er det bl.a. arrangert en felles workshop hvor et sentralt tema nettopp var balansert utvikling i Trøndelag. I det videre utredningsarbeidet vil det bli hentet mye fra arbeidet med regional planstrategi. Helhet og samordning Det regionale folkevalgte nivået har en sentral rolle i å sørge for en helhetlig og balansert utvikling i regionen, både mht. velferd innad og konkurransekraft utad. Ideelt burde derfor regionale myndigheter hatt ansvar og styring med de offentlige virksomhetsområdene som har størst betydning i så måte. Slik er det imidlertid ikke, og dagens fylkeskommuner må derfor nøye seg med å «orkestrere» de aktuelle virksomhetsområdene så godt som mulig, ut fra sin regionale «oppmannsrolle». Det er en ekstra utfordring med dette at statens regionale organisering ikke samsvarer med fylkesinndelingen. Man kan håpe på at etablering av større regionale folkevalgte enheter kan gi bedre geografisk samsvar med statens regionale forvaltning, og dermed bedre muligheter for regional samordning. Underveis i arbeidet med Trøndelagsutredningen har enkelte stilt spørsmålet om evnen til slik samordning er god nok i dagens fylkeskommuner. Ettersom fylkeskommunenes evne til horisontal samordning av statens vertikalt fragmenterte politikk ofte framheves som et viktig argument for et regionalt folkevalgt nivå, er det grunn til å løfte fram problemstillingen om den interne samordningen i utredningen av en samling av Trøndelagsfylkene. Plansystemet er det viktigste virkemidlet for å sikre helhet i den samlede virksomheten, med økonomiplanen som basis for ressursfordelingen. Med den hovedvekten som dagens fylkeskommunale virksomhet legger på regionale utviklingsspørsmål, kan det se ut som om plansystemets rolle i å samordne den egne oppgaveløsningen, er svakere. Det er en utfordring både for administrativt og politisk nivå å sørge for best mulig integrering og helhet mht. utviklingsrettet og tjenesterettet virksomhet. I nåværende situasjon er det kanskje særlig viktig å synliggjøre at man ser dette som et sentralt anliggende, for å underbygge argumentet om fylkeskommunens betydning i å integrere den fragmenterte statlige politikken på regionalt nivå. Utformingen og organiseringen av plansystemet står sentralt i ivaretakelsen av dette. Dokumentnr.: side 7 av 8

8 Innbyggerinvolvering Et viktig spørsmål mht. innbyggerinvolvering har vært om det skal gjennomføres en innbyggerundersøkelse, og når dette evt. skal skje. Vurderingen er at innbyggerundersøkelsen bør gjennomføres når en intensjonsavtale om sammenslåing er klart, så innbyggerne svarer på et reelt og relevant grunnlag. Det antas at dette kan skje etter at Trøndelagsutredningen foreligger , og politisk nivå i de to fylkeskommunene har laget et forslag til sammenslåingsbeslutning som sendes til høring. Resultatet av innbyggerundersøkelsen kan da inngå i den endelige saken som går til fylkestingene våren Utredninga vil også drøfte spørsmålet om det bør holdes folkeavstemming i forkant av en beslutning. Fylkestingsvalget 2015 Ved fylkestingsvalget høsten 2015 vil fylkestingenes sammensetning endres, og vil få et antall representanter som ikke har vært direkte involvert i spørsmålet om samling av Trøndelagsfylkene tidligere. Spørsmålet vil imidlertid ganske raskt aktualiseres for de nye fylkestingene, ved at Trøndelagsutredningen ferdigstilles De nye fylkestingene vil antakelig ha behov for en snarlig innføring i sakens bakgrunn, aktuelle problemstillinger mv, og det anbefales at dette forberedes i god tid. Videre prosess Som nevnt foran vil Stortingets behandling av Oppgavemeldingen ha stor betydning for det videre utredningsarbeidet, og tilsvarende for selve prosessen med å samle de to fylkene. Hvis resultatet av Stortingets behandling er slik at fylkestingene i junisamlingene konkluderer med at utredningen og prosessen skal fortsette iht. vedtatt mandat og tidsplan, vil neste fase i utredningsarbeidet være å sammenfatte det materialet som særlig arbeidsgruppene har levert, i en hovedrapport, dvs. i selve Trøndelagsutredningen. Her vil også forutsetninger fra Storting og regjering inngå, samt overordnede og helhetlige perspektiv for den nye regionen. Underveis må dessuten avklaringer ang NTE innarbeides. Utredningen skal være ferdig innen Det vil på grunnlag av denne ganske umiddelbart bli utarbeide et forslag til beslutningsgrunnlag for fylkestingene, som sendes på høring. Parallelt med dette bør det gjennomføres en innbyggerundersøkelse. Høringsuttalelsene og undersøkelsen tas deretter med i et endelig saksframlegg for de to fylkestingene. FYLKESRÅDMANNENS KONKLUSJON: Fylkesrådmannen anbefaler fylkestinget å ta saken til orientering. Dokumentnr.: side 8 av 8