Planprogram for revisjon av reguleringsplan Tyin Tyin trafikkareal Planid 0545R075 Vang kommune

Transkript

1 Planprogram for revisjon av reguleringsplan Tyin Tyin trafikkareal Planid 0545R075 Vang kommune Innholdsliste: 1. Planarbeidet... 2 Bakgrunn og formål med planarbeidet... 2 Beskrivelse av planområdet... 2 Gjeldende plansituasjon... 2 Skisse til planforslag Utredningskrav Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Generelle utredningskrav Nasjonale/ regionale føringer for planarbeidet Nasjonal arealpolitikk Gjeldende kommuneplan for Vang Planprosessen/ informasjon og medvirkning Innspill til planprogrammet og merknader til planoppstart Utbyggingsalternativ Oppsummering/ konklusjon

2 1. Planarbeidet Bakgrunn og formål med planarbeidet Beskrivelse av planområdet Gjeldende plansituasjon Skisse til planforslag Bakgrunn og formål med planarbeidet Landskapsarkitekt John Lie og planleggingsfirmaet Utmarksplan AS er engasjert av Opdalstølen og Øysterlie Utmarkslag v/ formann Kjell Gudmund Svien, til å revidere gjeldende reguleringsplan for Tyin trafikkareal, planid 0545R075 vedtatt Planområdet er på ca 90 daa, og ligger i sørenden av vannet Tyin. Planområdet er avgrenset av fv 53 mellom Tyinkrysset og Årdal i vest og fv 252 Tyin - Eidsbugarden i nord. Lokaliseringa går fram av kart 1. Bilde 1: bilde viser leilighetskomplekset ved sørenden av Tyin, og en ser fv 252 inn mot Eidsbugarden. Planområdet blir da sør for denne. Kart 1: Utsnitt av kommunen sitt digitale kart. Planområdet er vist med blå firkant sør for Tyin og nord for Tyinkrysset.. I gjeldende reguleringsplan er det regulert inn betydelig trafikkareal, samtidig som det er to områder vist som kombinert formål. Revisjonsarbeidet er begrunnet i at en har kommet fram til nye ideer for hvordan en ønsker trafikkområdet løst, samt noe tilpassing til dagens situasjon. En kommer nærmere 2

3 tilbake til dette på side 5 og 6. Da noe av dette arealet er regulert til landbruksområde, krever dette en revisjon av gjeldende reguleringsplan. Beskrivelse av planområdet Planområdet ligger fra ca kote 1080 til kote Vegetasjonen i område som ikke er påvirket av tiltak er preget av lyng og grasarter som er typiske for denne høyden. Området har svært grunt jordsmonn, med mye fjell i dagen. I søkker og kløfter er det myrlendt. Deler av planområdet ligger innenfor 100-sona til Tyin. Området er preget av at det har vært gjort inngrep både innenfor og utenfor planområdet. Historisk sett har dette arealet vært inngangsporten til Jotunheimen, noe som har ført til at både fv 53, fv 252, båtrute på Tyin i tidligere tider og beltebiltransport i dag har gått/ går herfra. Reiselivsbedriftene Tyin hotell og Svejisstølen har vært etablert her, og vinterparkering for (fot)turister og hytteeiere langs østsida av Tyin og Eidsbugarden har vært etablert her i flere år, jf beltebiltransporten. Tyin hotell er i dag byttet ut med nye leilighetsbygg, jf bilde 1, mens Svejistølen har stått til nedfalls i flere år. Denne med tilhørende bygg er vist på bilde 2. Bilde 2: Svejistølen med tilhørende bygg i bakkant og knuseverk på nordsiden-. Sør for Svejistølen ser en parkeringsarealet som er vinterparkering og parkering i forbindelse med Vinjerock på Eidsbugarden. I gjeldende reguleringsplan er det vist en del trafikkareal og to områder for kombinert formål fritidsbebyggelse og næring. Som en del av tilretteleggingen for både trafikkarealet og bebyggelsen, har en de siste årene tilrettelagt arealet i form av masseuttak. En ser uttaket nordøst for Svejistølen og lagring av masse på parkeringsarealet sør for Svejistølen på bilde 2. Dette parkeringsarealet har stor betydning for området, da det er vinterparkering for hytter på østsiden av Tyin/ Tyinholmen og all trafikk til Eidsbugarden. I tillegg er det en av parkeringsplassene til Vinjerock på sommerstid. Gjeldende plansituasjon I og med at dette er snakk om revisjon av en gjeldende reguleringsplan, blir det i hovedsak fokusert på denne, jf kart 3. En skal likevel konstatere at i gjeldende kommuneplan er det vist et område for næringsbebyggelse (BN13) og et område for fritidsbebyggelse (BFR6). Skravuren på kommuneplankartet som berører byggeområdene er område for reindrift delvis kombinert med nedsalgsfelt drikkevann jf Tyin. 3

4 Kart 2: Utsnitt av kommunen sitt digitale kart som viser regulert område med hvitt, næringsareal med lilla og område for fritidsbolig med. Gjeldende reguleringsplan er vist på kart 3. En ser her trafikkareal, grøntareal og de tidligere nevnte områdene med kombinert formål næring- og fritidsbolig. En ser i tillegg at noe av arealet til Tyin Panorama (leilighetsbyggene) ligger inne i denne reguleringsplanen. Inn mot Tyin ligger den eksisterende hytta tilhørende eiendommen Gbnr 2/1, som også eier deler av det kombinerte formålet sør for fv 252. Kart 3: Gjeldende reguleringsplan for Tyin Trafikkareal (tidligere Tyin Panorama). 4

5 Kart 4: Gjeldende reguleringsplan for Tyin Trafikkareal vist sammen med gjeldende reguleringsplan for Tyin hotell. Kart 4 viser gjeldende plan sett opp mot den eneste andre reguleringsplanen i nærområdet, nemlig reguleringsplan Tyin trafikkareal id 0545R075 fra Disse to planene må sees i sammenheng. Skisse til planforslag er utarbeidet for å illustrere hvorfor en vil revidere og hvordan en tenker revidert planløsning, jf kartskisse 6 og illustrasjon 1. En ser behovet for å utvide trafikkarealet sør for fv 252, ikke minst for å ha areal til å snu busser og beltebiler vinterstid uten at disse trenger å rygge. Det gir en vesentlig bedre sikkerhet enn slik det er i dag. Dette er en like stor motivasjon for å gjøre planrevisjonen som verdiene i masseuttaket er, men en ser også at en jevnere kant for avslutningen av massetaket, gir et mer naturlig og oversiktlig område. Med tanke på drift og snøfjerning, er det også viktig at det ikke blir markante rygger og hauger i området som fungerer som snøfangere. Målet er altså å skape et trafikknutepunkt med diverse funksjoner for å betjene Tyin/Eidsbugardenområdet, samt å få til både en opprydding/forskjønning av området, samt i større grad legge til rette for næringsutvikling. Som en del av denne opprydding, ønsker en å rive all eksisterende bebyggelse i planområdet. Kart 5: Planskisse viser utvidet uttaksområde. Rød skravur er tidligere godkjent og blå skravur er ytterligere planlagt utvidelse. 5

6 Skissen under er laget av landskapsarkitekt Ingrid Skavhaug basert på befaring og samtaler med tiltakshavere. En ser her at alle de eksisterende byggene i planområdet (jf også bilde 2) er fjernet og erstattet med et nytt servicebygg der det er etablert et venterom med utsikt utover Tyin. Bygget vil også inneha lager og garasjeplass for vinterutstyr som skal være tilgjengelig i området. Dette betyr at tidligere godkjent byggeareal for kombinert næring/ fritid blir redusert noe. En ser også et forslag til bruddkant og etablering av skråning inn mot denne. Det gir muligheten for utsiktspunkt og nærstier som gir en fantastisk utsikt over Tyin og innover Jotunheimen. Inn mot fv 53 er det skissert etablering av hauger for å skape grøntareal og bryte den store grusflaten som blir etablert. Tiltakshaver gir uttrykk for at dette er viktige tanker, og at en absolutt vil jobbe for å finne løsninger som gjør at flatene blir brutt opp. Dette må imidlertid vurderes nøye opp mot snøforhold og brøytesituasjon. Skisse 1: Skissert løsningsforslag som illustrerer tankene bak arbeidet med Tyin trafikkareal. Avslutningsvis kan en si at skissa på en god måte illustrer tankene rundt «det offentlige trafikkarealet», men det er ikke sagt noe om tilkomst til de godkjente byggearealene i gjeldende reguleringsplan. Dette forholdet må også drøftes inn i planrevisjonen. 2. Utredningskrav Innledningsvis i dette kapitlet, er det greit å klargjøre hvorfor det utarbeides planprogram. Tiltakshaver hadde den oppstartsmøte med Vang kommune. Her ble det konkludert med følgende: «Plan- og bygningslova 4-1 og 4-2 set som krav at for planar som kan ha vesentlege verknadar for miljø og samfunn skal det bli utarbeida ei konsekvensutgreiing. Planforslaget fell inn under forskrift om konsekvensutgreiingar for planar etter plan- og bygningslova ( nr.1276). Heimelen for dette er forskrifta 2 bokstav d. Sidan planen må konsekvensutgreiast, skal det også utarbeidast planprogram for planprosessen.» 6

7 I forskriften 2 Planer som alltid skal behandles etter forskriften - bokstav d står det følgende: «områdereguleringer, og detaljreguleringer på mer enn 15 dekar, som omfatter nye områder til Utbyggingsformål». Vang kommune er altså av den oppfatningen at fordi den gjeldende reguleringsplanen er over 15 daa, blir det automatisk krav om konsekvensutredning når det blir formålsendring, selv om det ikke er på mer enn ca 3-5 daa, slik som i dette tilfellet. Det er all mulig grunn til å stille spørsmål om det er samfunnsmessig fornuftig å konsekvent legge opp til så ressurskrevende prosesser ved planrevisjoner og om dette faktisk er i tråd med intensjonen til plan- og bygningsloven. All den tid det er kommunen som er ansvarlig myndighet etter forskriften 3 4. ledd, tar en kommunen sin vurdering til etterretning, og fremmer med dette planprogram som et resultat av kravet til konsekvensutredning. Planprogrammet er hjemlet i plan- og bygningsloven 4-1, der det heter følgende: «For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra kravet om planprogram for reguleringsplaner. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Dersom berørte regionale og statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslaget til planprogram.» Ny plan- og bygningslov viser i 4-2 til planbeskrivelse, der det står følgende: Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. Planprogrammet kommer derfor til å forholde seg til 2. ledd i 4-1, samt drøfte og konkludere med rammer og behov for nødvendige utredninger i endelig forslag til reguleringsplan. For detaljreguleringsplan Tyin legger planprogrammet opp til følgende: - klargjøre formålet med planarbeidet og hva en ser som viktig i forhold til miljø og samfunn - vise kart og lokalisering av planområdet - oppsummere nåværende status for planområdet - fastsette hvilke forhold som skal utgreies og/ eller beskrives nærmare i det videre planarbeidet - vise framdrift og medvirkning i planarbeidet Vang kommune har i sitt referat fra oppstartsmøte vist til følgende moment som skal innarbeides i planforslaget: - Omsyn til naboar - Barn og unge interesser - Friluftsliv - Eksponering (fjernverknad) 7

8 - Landskapstilpassing - Landbruk - Overvasshandtering, vatn og avlaup - Strandsone og vassdrag - Estetikk - Energiløysningar - Helse, miljø og tryggleik - Universell utforming Alle disse momentene er naturlige elementer å ta inn i planbeskrivelsen, eventuelt konsekvensutredelsen. En går så videre til spørsmålet om konsekvensutredning. I forskriften er det i 2 vist til planer som alltid skal behandles etter forskriften. Under punkt d) er det vist til detaljreguleringsplaner på mer enn 15 daa, som omfatter nytt areal til utbyggingsformål. Planområdet er over 15 daa, og Vang kommune tolker det til at planforslaget faller innunder forskriften med hjemmel i denne paragrafen. Vedlegg III i forskriften viser til rammer for innhold i konsekvensutredninger. Følgende står: Konsekvensutredningen skal der det er relevant omfatte: a) Redegjørelse for planen: - Innhold og formål med planarbeidet. - Planen skal begrunnes og det skal redegjøres for følgene av ikke å realisere planen (0alternativet). - Det skal gis en tidsplan for gjennomføring. - En redegjørelse for forholdet til nasjonale miljømål, stortingsmeldinger eller lignende, kommunale, regionale og nasjonale planer som er relevante for den aktuelle planen, områder som er underlagt særlige restriksjoner, vern eller annet som følger av internasjonale avtaler eller traktater, samt for relevante mål fastsatt gjennom rikspolitiske retningslinjer eller bestemmelser, statlige planretningslinjer eller bestemmelser, regionale planbestemmelser, og hvordan disse er tatt hensyn til. - Det skal gis en oversikt over offentlige og private tiltak som er nødvendige for gjennomføring. b) Konsekvensutredningen: Med utgangspunkt i en beskrivelse av viktige miljø og samfunnsforhold skal det i konsekvensutredningen gis en beskrivelse og vurdering av virkningene som planen kan få for miljø og samfunn, herunder: -Kulturminner og kulturmiljø. -Naturmangfold, jf. relevante bestemmelser i naturmangfoldloven. -Friluftsliv. -Landskap. -Forurensning (utslipp til luft, herunder klimagassutslipp, forurensing av vann og grunn, og støy). -Vannmiljø, jf. relevante bestemmelser i vannforskriften. -Sikring av jordressurser (jordvern). -Samisk natur og kulturgrunnlag. -Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger. -Beredskap og ulykkesrisiko, jf. Plan og bygningsloven 43. -Mulige trusler som følge av klimaendringer, herunder risiko ved havnivåstigning, stormflo, flom og skred. -Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen. -Tilgjengelighet for alle til uteområder og gang og sykkelveinett. -Barn og unges oppvekstvilkår. -Kriminalitetsforebygging. -En beskrivelse av arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet. -For planer som kan føre til vesentlig påvirkning av konkurranseforholdene skal konsekvensutredningen omfatte vurderinger av dette. 8

9 Det skal redegjøres for samvirke mellom ovennevnte forhold. For planer som kan få vesentlige miljøvirkninger i en annen stat skal det gis en særskilt redegjørelse for disse virkningene. Samlede virkninger av planen sett i lys av også andre planlagte, eksisterende og/eller vedtatte planer eller tiltak i influensområde skal vurderes. Der hvor reindriftsinteresser blir berørt, skal de samlede virkningene av planer og tiltak innenfor det aktuelle reinbeitedistriktet vurderes. Når det gjelder relevante strekpunkt ovenfor skal det gis en kort redegjørelse for datagrunnlaget og metodene som er benyttet for å beskrive virkningene, herunder usikkerhet knyttet til innsamling og bruk av data og metoder. En ser at mange av disse momentene er sammenfallende med kommunen sin liste over momenter, og en tar utgangspunkt i disse for utarbeidelse av konsekvensutredelse. Konklusjon: En må her se ting i perspektiv. En snakker om en begrenset utvidelse av et allerede eksisterende inngrep i form av utvidet uttak av masse. Samtidig er det viktig å få ryddet opp i området og lagt til rette for trafikale løsninger, da dette blir et knutepunkt i Tyinområdet Som en del av en reguleringsplan, kommer det til å bli utarbeidet både ROS-analyse og en detaljert planbeskrivelse. Det er derfor kun grunnlag for å gjennomføre en begrenset konsekvensutredning, som sammen med planbeskrivelse og ROS-analyse kommer til å ta opp aktuelle problemstillinger på en tilfredsstillende måte. 2.1 Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Plan- og bygningsloven 4-3 sier følgende: Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Det skal utarbeides ROS- analyse som en del av reguleringsplanen. 2.2 Generelle utredningskrav Det er en del generelle utredningskrav som følger ved utarbeidelse av reguleringsplaner. Planarbeidet skal blant annet gi en vurdering av følgende: - Vurdering av planområdet basert på biomangfoldlovens Vurdering av vann- og privetløsning/ forhold til vannressursloven - Forholdet til kulturminner - Forholdet til friluftsinteresser - Estetikk og byggeskikk, eksponering og vurdering av landskapsrommet - Sikkerhetsmessige forhold Dette er tema som gjelder for de fleste reguleringsplaner, men tatt i betraktning at planområdet Tyins beliggelse, er terrengtilpassing, estetikk, byggeskikk, eksponering og forurensing viktige element. 9

10 3.0 Nasjonale/ regionale føringer for planarbeidet 3.1 Nasjonal arealpolitikk Stortingsmelding nr. 26 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand (RM) og retningslinje gir arealpolitiske føringer. Strategiske arealpolitiske mål er bl.a. at Noregs areal skal forvaltes slik at natur- og kulturmiljø, landskap og viktige kvaliteter i omgivelsene blir tatt vare på i heile landet. Stortingsmelding nr. 29 ( ) Regional planlegging og arealpolitikk og nr. 58 ( ) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling angir mål om en helhetlig og bærekraftig arealplanlegging. Samordnet areal- og transportplanlegging statlige føringer. Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. 3.2 Gjeldende kommuneplan for Vang Kommuneplan for Vang ble vedtatt i kommunestyret Planområdet LNF-område i kommuneplanen, jf tidligere vurderinger. Føringer i kommuneplanen vil være med å påvirke utforming av reguleringsplanen. 4.0 Planprosessen/ informasjon og medvirkning Tiltakshaver ser for seg at planprosessen for revisjon av reguleringsplan Tyin blir som følger: 1. Oppstartsmøte med Vang kommune gjennomført Utarbeiding av planprogram. Dette sendes på høring sammen med varsel om oppstart av arbeid med reguleringsplan. Oppstart av planarbeidet blir varslet med annonse i avisa Valdres. Naboer og regionale styresmakter blir varslet med brev. Dette forutsettes gjort siste halvdel av november Vang kommune behandler planprogrammet, som gir mer detaljerte føringer for planarbeidet. Her er også merknader fra naboer og offentlige myndigheter tatt inn i dokumentet som blir overlevert kommunen. 4. Forutsatt at kommunen vedtar planprogrammet med eventuelle justeringer, blir det utarbeidet fullverdig forslag til reguleringsplan, som så blir overlevert kommunen for behandling ca mars En ser ikke behov for åpne møter, men det er aktuelt med direkte kontakt mot SVV, JVB som bruker av området, samt hyttevel som brukere av vinterparkering. Informasjon om arbeidet og planen kan fås ved å kontakte Utmarksplan AS v/ Knut Vidar Svanheld på epost post@utmarksplan.no / Innspill til planprogrammet og merknader til planoppstart Planprogrammet blir lagt ut til offentlig ettersyn i perioden samtidig med varsel om reguleringsplanarbeidet. Merknader sendes til Utmarksplan AS på epostardresse post@utmarksplan.no. Innspill vil bli vurdert og kommentert som en del av planprogrammet. 6. Utbyggingsalternativ Det blir ikke utarbeidet flere alternativ til løsning, da alternativene kun er mindre justeringer av plassering for de forskjellige element knyttet til trafikkbildet i planområdet. 10

11 7. Oppsummering/ konklusjon I og med at reguleringsplanen som skal revideres er mer enn 15 daa, og ca 3 daa går fra å være regulert landbruksområde til massetak/ byggeområde, har en bestemt at det må utarbeides planprogram med konsekvensutredelse for reguleringsplan Tyin, jf referat fra Vang kommune. Dette har som formål å la parter uttale seg tidlig i prosessen, samt at kommunen kan gi et klart signal tidlig i prosessen, noe som er ryddig. En mener imidlertid at omfanget av revisjonen er såpass lite, at det er tilstrekkelig med en begrenset konsekvensutredning, jf tidligere vurdering. Det legges opp til at planbeskrivelse/ konsekvensutredning skal ta for seg følgende temaer: - Omsyn til naboar - Barn og unge interesser - Friluftsliv - Eksponering (fjernverknad) - Landskapstilpassing - Landbruk - Overvasshandtering, vatn og avlaup - Strandsone og vassdrag - Estetikk - Energiløysningar - Helse, miljø og tryggleik - Universell utforming I tillegg er løsning av trafikale forhold en forutsetning for planrevisjonen. Det skal poengteres at det i liten grad er lagt vekt på vurderinger knyttet til byggeområdene i planen, da disse tidligere er godkjent og i liten grad gjenstand for nye vurderinger i revisjonen. En mener at ved en gjennomgang av disse temaene får en tilstrekkelig belyst planområdet, samt positive og negative sider ved planforslaget. Utmarksplan AS KVS