UTKAST: Overvåkingsprogram for Vannregion Rogaland Planperiode

Transkript

1 UTKAST: Overvåkingsprogram for 2016 Vannregion Rogaland Planperiode Utgave: 16. oktober

2 Kontaktinformasjon Fylkesmannen i Rogaland Lagårdsveien 44, 4010 Stavanger Postadresse: Postboks 59, 4001 Stavanger Epost: fmropost@fylkesmannen.no Vannregionmyndighet Vannregion Rogaland Rogaland fylkes Arkitekt Eckhoffs gate 1, 4010 Stavanger Postadresse: Postboks 130, 4001 Stavanger Epost: firmapost@rogfk.no Informasjon om overvåking og arbeidet etter vannforskriften finner du på Vannportalen: Bilde forside: Overvåking i Hålandsvatnet i Stavanger og Randaberg. Foto: Elin Valand, Rogaland fylkes 2

3 Ordforklaringer Frekvens: Hvor mange ganger et kvalitetselement skal overvåkes i løpet av et år. Indeks: Matematisk uttrykk for en indikator. Består av en formel som kan inneholde flere parametre, for eksempel sensitive arter og tolerante arter, evt. artsantall. Indikator: For hvert kvalitetselement finnes flere indikatorer, som uttrykker forskjellige egenskaper ved kvalitetselementet, eks. populasjonsstørrelse, kjemisk innhold, artssammensetning, diversitet etc., og som kan omfatte en eller flere parametre som responderer på en påvirkning. Kjemisk tilstand: Uttrykk for den kjemiske tilstanden (av miljøgifter) i en forekomst av overflatevann eller grunnvann i samsvar med klassifiseringen i vannforskriftens vedlegg V, og for forekomster av overflatevann også forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 17. Med god kjemisk tilstand i vann forstås for gjennomføringen av første planfase av vannforskriften i Norge at grenseverdier for de 33 prioriterte miljøgifter ikke overskrides i sedimenter eller i biota. Andre forurensende stoffer enn de prioriterte miljøgiftene inngår altså i klassifisering av økologisk tilstand, avhengig av hvordan stoffene påvirker de biologiske forholdene i vannet. Klassifisering: Plassering av en vannforekomst i svært god-, god-, moderat-, dårlig-, eller svært dårlig økologisk tilstand basert på kunnskap om økologiske forhold i naturlige vannforekomster og maksimalt-, godt-, moderat-, dårlig-, eller svært dårlig økologisk potensial for sterkt modifiserte vannforekomster. Alle kvalitetselementer skal klassifiseres. et med dårligst tilstand bestemmer tilstanden for vannforekomsten : Økosystemkomponent, som er angitt i vannforskriftens vedlegg V. Det finnes både biologiske, fysisk-kjemiske og hydromorfologiske kvalitetselementer. Disse består av flere parametre. Ekempler på KE er planteplankton, vannplanter og bunndyr. Omdrev: Hvor mange ganger en vannforekomst skal overvåkies i løpet av planperioden, dvs i løpet av en seks års syklus. Parameter: Ulike måle-enheter (f.eks. artssammensetning, mengde osv) som inngår i et kvalitetselement. Disse måle-enhetene kan kombineres til indekser eller indikatorer (se egen definisjon). De ulike parametrene under gitte kvalitetselement, er gitt i vannforskriftens vedlegg V. Økologisk tilstand: for overflatevann er et uttrykk for nåtilstanden når det gjelder sammensetning og virkemåte for økosystemet i en forekomst av overflatevann, basert på klassifiseringssystemet. 3

4 Forord Tekst kommer. Stavanger x. oktober 2015 xxxxx xxxxx Fylkesmannen i Rogaland xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx VRM Vannregion Rogaland 4

5 Innholdsfortegnelse Forord Innledning om overvåking etter vannforskriften Formell bakgrunn Ulike typer overvåking definert i vannforskriften Ansvarsfordeling og finansiering Hvem skal gjennomføre og finansiere overvåkingen? Aktuelle finansieringsmuligheter for ne Spleiselag reduserer den enkeltes ressursinnsats Prioriteringer Sammendrag av overvåkingsomfang og kostnader...14 Vedlegg A. Basisovervåking i vannregion Rogaland...16 Vedlegg B. Detaljert plan for tiltaksovervåking og problemkartlegging i vannområde Dalane...20 Tiltaksorientert overvåking Problemkartlegging Oversikt over relevante konsesjoner og utslippstillatelser Vedlegg C. Detaljert plan for tiltaksovervåking og problemkartlegging i vannområde Jæren...26 Tiltaksorientert overvåking Problemkartlegging Oversikt over relevante konsesjoner og utslippstillatelser Fordeling av utgifter per år i tiltaksfasen Kart over opprettede målestasjoner i Jæren vannområde Vedlegg D. Detaljert plan for tiltaksovervåking og problemkartlegging i vannområde Ryfylke...36 Tiltaksorientert overvåking Problemkartlegging Oversikt over relevante konsesjoner og utslippstillatelser Vedlegg E. Detaljert plan for tiltaksovervåking og problemkartlegging i vannområde Haugalandet...42 Tiltaksorientert overvåking Problemkartlegging Oversikt over relevante konsesjoner og utslippstillatelser

6 1. Innledning om overvåking etter vannforskriften 1.1 Formell bakgrunn Kravet til utarbeidelse av overvåkingsprogrammer er hjemlet i forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) 18. Her forutsettes det at det skal foreligge «tilstrekkelige regionale overvåkingsprogrammer» innen utgangen av En mer detaljert beskrivelse av de ulike typer overvåking er gitt i avsnittene 1.3 og 2.4 i vedlegg V til vannforskriften: Utforming av basisovervåking Utforming av tiltaksorientert overvåking Utforming av problemkartlegging Grunnvannsovervåkningsnett Basisovervåkning (grunnvann) Tiltaksovervåkning (grunnvann) 1.2 Ulike typer overvåking definert i vannforskriften Overvåkningen deles inn i basisovervåkning, tiltaksorientert overvåkning, og problemkartlegging. Dersom det er uklart hva som er problemet, eventuelt hvor stort problemet er, skal det gjennomføres problemkartlegging i vannforekomsten. Tiltaksorientert overvåkning gjennomføres der kunnskapsgrunnlaget er godt nok til å planlegge eller iverksette tiltak. Basisovervåkinga vil overvåke langsiktige utviklingstrender og blir planlagt av sentrale myndigheter. Basisovervåkninga vil omfatte vannforekomster med god eller svært god økologisk tilstand. Representativ overvåking kan benyttes i vannforekomster som er like i egenskaper og påvirkningsbilde. Det betyr at resultatene fra en vannforekomst kan brukes for å vurdere tilstand i en annen vannforekomst av samme type med tilsvarende påvirkning. I forhold til overvåkning brukes begrepet «mest følsomme kvalitetselement». Dette har sammenheng med at ulike kvalitetselement vil reagere ulikt på ulike påvirkninger. Et kvalitetselement kan imidlertid respondere på flere ulike påvirkningstyper, og kan dermed brukes i flere påvirkningssituasjoner. I tiltaksorientert overvåkning er det ikke hensiktsmessig å overvåke kvalitetselement som ikke responderer på den påvirkningen tiltaket rettes mot. Under er en liste over kvalitetselement som benyttes i overvåkningsplanen: 6

7 Tabell 1: Forklaring på forkortelser på kvalitetselement som blir brukt i tabellene i overvåkingsprogrammet Fysisk-kjemiske Hydromorfologi Planteplankton Vannplanter Makroinvertebrater Dyreplankton Fisk Fastsittende alger Ålegras Ikke-syntetiske miljøgifter Syntetiske miljøgifter Forkortelse Kj Hy PP VP Mi DP Fi FA Ål IMg SMg Basisovervåking Basisovervåkingen skal skaffe data om den generelle tilstanden i ferskvann, kystvann og grunnvann i Norge. Ved hjelp av data fra basisovervåkingen skal vi kunne fastslå den naturlige tilstanden i uberørt norsk natur, følge de naturlige langsiktige endringene, og skaffe fram grunnlagsdata for å kunne vurdere effekten av omfattende menneskelige påvirkninger på vannforekomstene. Et viktig formål med basisovervåkinga er også å skaffe grunnlag for videreutvikling av de evaluerings- og klassifiseringssystemene som brukes til å vurdere miljømålsoppnåelse og fastsette miljøtilstand. Basisovervåkinga skal gjennomføres i et nettverk av faste overvåkingsstasjoner. Overvåkingsnettverket må omfatte de vanligste vanntypene, skal omfatte de største innsjøene, vassdragene og grunnvannsforekomstene i den enkelte vannregion og skal omfatte stasjoner både i upåvirkede vannforekomster og i vannforekomster som er påvirket av menneskelig virksomhet. Et referansenettverk bestående av stasjoner som er så godt som upåvirket av menneskelig påvirkning vil altså være en viktig del av basisovervåkingsnettverket. I overvåkingsnettverket for kyst blir det definert områder der det legges ut referansestasjoner og påvirkede stasjoner. Basisovervåkinga skal omfatte alle kvalitetselementer og skal gjennomføres etter standard overvåkingsmetodikk. Tiltaksovervåking Tiltaksovervåking skal gjennomføres i vannforekomster som står i fare for ikke å nå miljømålene og for å kunne vurdere endringer i tilstanden som følge av miljøforbedrende tiltak. Tiltaksovervåking skal utføres med sikte på å: Fastslå tilstanden til vannforekomster som anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene, og 7

8 vurdere eventuelle endringer i tilstanden til slike vannforekomster som følge av tiltaksprogrammer. Det er altså de overflate- og grunnvannsforekomstene som ikke oppfyller eller står i fare for ikke å nå miljømålene innen fristen, som er kandidater for tiltaksorientert overvåking. Ved planleggingen skal det derfor tas utgangspunkt i karakteriseringsresultatene og tiltaksorientert overvåking skal planlegges i de vannforekomster som er klassifisert til moderat tilstand eller dårligere eller plassert i risiko eller mulig risiko. I tiltaksorientert overvåking skal det mest følsomme kvalitetselement for den påvirkninga som vannforekomsten utsettes for overvåkes. De mest følsomme kvalitetselementene for de ulike påvirkningene er gitt i Veileder 01:2009 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Grunnvannsforekomster som er klassifisert til dårlig tilstand eller anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene skal tiltaksovervåkes på de parametere som viser tegn på de aktuelle belastningene. Tiltaksorientert overvåking skal gjennomføres etter standard overvåkingsmetoder og det er viktig at resultatene er sammenlignbare med resultatene fra basisovervåkingen. Problemkartlegging Problemkartlegging er kortvarige overvåkings- eller FoU-undersøkelser som gjennomføres når det er behov for å klarlegge årsak til og omfang av et miljøproblem i de vannforekomstene som ikke oppfyller eller står i fare for ikke å nå miljømålene. Problemkartlegging skal utføres: Dersom årsaken til eventuelle overskridelser er ukjent, dersom basisovervåkingen tyder på at miljømålene som er fastsatt for en vannforekomst ikke vil bli oppfylt, og tiltaksorientert overvåking ikke allerede er etablert med sikte på å finne årsaken til at vannforekomsten(e) ikke oppfyller miljømålene, eller for å fastslå omfanget og konsekvensene av forurensingsuhell. Problemkartleggingen skal i hovedsak gjennomføres etter standard overvåkingsmetoder, men spesialundersøkelser med avvikende metodikk kan også være nødvendig for å klarlegge årsaksforhold og det kan være behov for å ta med flere kvalitetselementer enn ved tiltaksorientert overvåking. er og påvirkningstyper Veileder 02:2013: Klassifisering av miljøtilstand i vann, redegjør for hvilke kvalitetselementer med tilhørende indekser og parametere som er egnet for å måle effekten av forskjellige påvirkninger i elver og innsjøer. Dette har blitt lagt til grunn ved utarbeidelsen av overvåkingsprogrammet. 8

9 I vannregion Rogaland ser vi likevel at også områder med antatt hovedproblem knyttet til overgjødsling, gjerne får redusert tilstand for bunndyr. Dette skyldes trolig kombinasjon av Der overgjødsling er satt til hovedproblem, kombinerer vi derfor både påvekstalger og bunndyr i elv. Tabell 2: som er anbefalt for å vise effekt av ulike påvirkninger Påvirkning Biologisk kvalitetselement Fysisk-kjemisk kvalitetselement Overgjødsling (næringssalter) Påvekstalger og bunndyr (elv) Planteplankton (innsjø) Tot-P, fosfat, Tot-N, nitrat, nitritt, ph, oksygen, temp. og siktedyp (innsjø) Organisk belastning (kloakk, Bunndyr (elv) industriutslipp med mer) Forsuring Påvekstalger (elv) Bunndyr ph, ANC, LAL (elv og innsjø) Hydrologisk (vannføring) Fisk, elvemusling (elv) Vannplanter, krepsdyr (innsjø) Miljøgifter Konsentrasjon av aktuelle stoffer 2. Ansvarsfordeling og finansiering 2.1 Hvem skal gjennomføre og finansiere overvåkingen? Basisovervåking Nasjonale miljømyndigheter (Miljødirektoratet) har ansvar for å utarbeide og gjennomføre programmer for basisovervåking i samarbeid med andre relevante nasjonale myndigheter. Basisovervåkingen finansieres av nasjonale myndigheter. Miljødirektoratet har ansvar for å holde regionale myndigheter informert om basisovervåkinga som gjennomføres i de ulike vannregionene. Tiltaksorientert overvåking Vannregionmyndigheten har som prosessleder i vannregionen ansvar for at overvåkingsprogrammene utarbeides innen fristen. Fylkesmannen i hver vannregion har ansvar for å utarbeide program for tiltaksovervåking i samsvar med de krav som stilles i forskriften. Tiltaksorientert overvåking skal i utgangspunktet finansieres etter prinsippet om «påvirker betaler», slik som for pålagte overvåkingsundersøkelser. En del av den tiltaksorienterte overvåkinga bør derfor hjemles i konsesjonsvilkår eller vilkår for utslippstillatelser. Det er derfor viktig at planlegginga skjer i samarbeid med aktuelle sektormyndigheter. I tilfeller der finansiering ikke kan hjemles i konsesjonsvilkår eller annet lovverk må det søkes å finne fram til frivillige ordninger og f.eks. gjennom spleiselag. Spleiselag mellom flere aktører i samme område, offentlige og private, 9

10 kan generelt være en fornuftig ordning for en rasjonell gjennomføring av vannovervåkinga i en vannregion eller et vannområde. Problemkartlegging Vannregionmyndigheten har som prosessleder ansvar for at overvåkingsprogrammene utarbeides innen fristen. Fylkesmannen i hver vannregion har ansvar for å utarbeide program for problemkartlegging i samsvar med de krav som stilles i forskriften. Problemkartlegging må ses i sammenheng med den tiltaksorienterte overvåkinga og det vil være glidende overganger mellom de to typene overvåking, avhengig av hvor klare problemstillingene er. Problemkartlegging vil som regel være av kortvarig karakter og opplegg og metodikk må i større grad tilpasses den enkelte problemstilling enn ved tiltaksorientert overvåking. Hensikten med problemkartlegging er å avklare årsak og problemomfang for et miljøproblem. Det kan derfor være vanskelig å håndheve prinsippet om «påvirker betaler» og det vil i større grad være behov for å finansiere problemkartlegging gjennom offentlige myndigheter. 2.3 Aktuelle finansieringsmuligheter for ne Utover å sette av kommunale midler til overvåking i årlig budsjett, beskrives under ulike finansieringsmuligheter for ne og vannområdene til å delfinansiere den kommunale overvåkingen. Fylkeskommunale miljøtiltaksmidler Fylkesn i Rogaland har i mange år avsatt miljøtiltaksmidler til ne i Jæren vannområde. Denne tilskuddsordningen vil fra 2016 utvides til hele Rogaland fylke (avhengig av politisk vedtak). Kommunene kan søke om støtte til blant annet kommunal overvåking. Ramme avklares i årlig budsjett. Generelle retningslinjer er beskrevet i forslag til handlingsprogram. Fylkesn vil sørge for at detaljert informasjon om ny ordning sendes ut til ne når dette er avklart politisk. Fylkesmannens overvåkingsmidler Fylkesmannen får hvert år tildelt overvåkingsmidler fra Miljødirektoratet. Fra disse midlene kan ne få tildelt overvåkingsmidler etter søknad. Dette må avklares innenfor hvert budsjettår. Fylkesmannen vil prioritere støtte til overvåking der n selv bidrar med midler inn i et spleiselag. Tilsvarende spleiselag vil også være ønskelig med regionale sektormyndigheter. Statlige støtteordninger Miljødirektoratet har opprettet flere tilskuddsordninger knyttet til overvåking og tiltak for å bedre vannmiljøet. Den mest aktuelle er «tilskudd til generell vassforvaltning 10

11 kap post 70, underpost 3). Informasjon om tilskuddsordningene ligger på hjemmesiden til Miljødirektoratet. Søknadsfrist er normalt 15. januar hvert år. Gebyrfinansiering Kommunene har mulighet til å bruke vann- og avløpsgebyrene til å dekke inn nødvendig overvåking / resipientundersøkelser knyttet til utslipp fra kommunale avløpsanlegg. 2.3 Spleiselag reduserer den enkeltes ressursinnsats Jæren vannområde har i mange år gjennomført et felles kommunalt overvåkingsprogram basert på spleiselagsmodellen. Dette bidrar til en forutsigbar og mer ressurseffektiv overvåking for den enkelte. Det er også mange gode eksempler i Norge på denne type spleiselag. Ved å organisere overvåkingen innenfor vannområdet, kan ne få gjennomført mer overvåking for mindre midler. Alle vannområdene anbefales å enten videreføre eller opprette spleiselag på kommunal overvåking. Eksempel på spleiselag på overvåking i et vannområde, er presentert i tabell 3. Tabell 3: Eksempel på spleiselag av felles kommunal overvåking og kartlegging i Jærvassdragene i 2015: Spleiselag Beløp (kr) Merknad 8 r Den enkelte betaler etter omfang av overvåkingsinnhold avtalt fordelingsnøkkel Rogaland fylkes Søknad fra Jæren vannområde (50% tilskudd) via miljøtiltaksmidlene til Jæren vannområde Fylkesmannen i Rogaland Søknad om tilskudd til fisketiltak i Håelva, fra Time og Hå r og Hå elveeigarlag Kartlegging av elvemusling Miljødirektoratet Søknad om tilskudd til vannmiljøtiltak generell vannforvaltning - fra Jæren vannområde Sum

12 3. Prioriteringer Prioriteringer for tiltaksovervåking og problemkartlegging Prioriteringer på nedbørfelt Geografiske prioriteringer på tiltaksbehov og kartleggingsbehov er beskrevet i regional plan (kap 6.1) og i tiltaksprogrammet mer detaljert (kap 4). Tiltaksovervåking skal gjennomføres der det er satt i gang tiltak, og problemkartlegging gjennomføres der tiltaksbehov er uavklart. Overvåkingsprogrammet følger prioriteringene gitt i regional plan og tiltaksprogram. Prioriteringer på kvalitetselement I vassdrag Overvåkingsveilederen gir anbefaling på hvilke parametere som bør overvåkes knyttet til hvilken påvirkning som gir dårlig vannmiljø. Den gir likevel ingen fasit for hverken tiltaksovervåking eller problemkartlegging. Dette må avklares konkret av den sektormyndigheten som har ansvar for å følge opp påvirkningen. Den generelle anbefalingen for tiltaksovervåking, er å overvåke på det mest sensitive biologiske kvalitetselement knyttet til påvirkning. Dette vil gi en mest mulig effektiv og kostnadsbesparende overvåking. Vurderingene knyttet til overvåking av næringsbelasta vassdrag, er først og fremst gjort på bakgrunn av erfaringer fra årelang overvåking av jærvassdragene. I tillegg er nyere erfaringer fra resten av landet tatt med i vurderingene, inkludert overvåking av landbrukspåvirkede elver i Dalane, Ryfylke og på Haugalandet. Følgende vurderinger er gjort for tiltaksovervåking i elv: - Bunndyrfauna er prioritert kvalitetselement i de elvene der dette er registrert som mest sensitive kvalitetselement. Det er lagt inn omdrev på to ganger i tiltaksperioden på de fleste vannforekomster. - Påvekstalger prioriteres som biologisk kvalitetselement i de sterkt modifiserte vannforekomstene i landbruksområdene. Dette skyldes at substratet i disse kanalene er så endret, at det normalt ikke kan forventes tilstrekkelige leveforhold for en naturlig bunndyrfauna. - Kjemiske- fysiske kvalitetselementer bør vurderes overvåket som støtteparameter til biologisk overvåking i enkelte vassdrag. Pågående overvåking er foreløpig videreført i overvåkingsprogrammet, men for hver enkelt vannforekomst bør det vurderes om frekvens og omdrev skal endres. - I enkelte modifiserte bekker kan overvåking av næringsstoffer være eneste aktuelle parameter, for eksempel der kanalen er lukket helt ned til utløp. 12

13 - Fisk kan vurderes overvåket som støtteparameter i enkelte vassdrag. For eksempel i verna vassdrag, og i vassdrag med store brukerinteresser. Det er lagt inn omdrev på en gang i tiltaksperioden. Følgende vurderinger er gjort for tiltaksovervåking i innsjø: - Planteplankton er prioritert biologisk kvalitetselement. - Frekvens: bør minimum gjennomføre prøvetaking månedlig fra mai til oktober. (6 ganger i året). April bør vurderes tatt med for å få med de første endringene som skjer i innsjøen på våren (ref. erfaring fra Jæren vo). - Omdrev: Ved store brukerinteresser tilknyttet innsjøen, kan det være aktuelt å overvåke hvert år. Ellers er det lagt inn en frekvens på 1-2 ganger i tiltaksfasen. Følgende vurderinger er gjort for tiltaksovervåking i kyst: - Bunndyr er prioritert biologisk kvalitetselement. - Omdrev: Det anbefales gjennomført en felles kommunal overvåking av kystområdene for best mulig effektiv og kostnadsbesparende overvåking lik den som ble gjennomført langs Jærkysten i Tiltaksovervåkingen kan med fordel knyttes til pålagte resipientundersøkelser som ne uansett vil måtte gjennomføre. Når det gjelder problemkartlegging, vil det være aktuelt å gå bredere ut og undersøke flere kvalitetselement i løpet av et år. Hensikten vil være å avklare økologisk miljøtilstand, hva som er mest sensitive kvalitetselement og hva som er tiltaksbehov. Problemkartlegging i kyst bør vurderes knyttet til tiltaksovervåkingen / resipientundersøkelser. Prioritering av problemkartlegging Overvåkingsprogrammet legger opp til at mest mulig av problemkartleggingen gjennomføres i første halvdel av tiltaksfasen ( ). Tidlig fokus på kunnskapsinnhenting vil gi mulighet til vurdere behov for tiltak i også disse områdene i løpet av tiltaksfasen, og vil gi et bedre utgangspunkt til neste planfase. Sektormyndighetene bør altså i områder der det eksisterer lite kunnskap om miljøtilstand og årsak til risiko, prioritere kartlegging av økologisk tilstand fram mot Mangler i overvåkingsprogrammet Oversikt over overvåking knyttet til lokal kalking mangler. Så snart denne oversikten foreligger, vil den bli innlemmet i overvåkingsprogrammet. 13

14 En fullstendig oversikt over all pålagt overvåking mangler. Etter hvert som de ulike sektorene får bedre oversikt og system knyttet til pålagt overvåking, forutsetter vi at denne vil bli tilgjengelig og kan legges inn i overvåkingsprogrammet. Målet er at overvåkingsprogrammet skal inneholde all overvåking i vannregionen, også frivillig overvåking. 4. Sammendrag av overvåkingsomfang og kostnader Det er mange forhold som vil påvirke kostnadene ved et overvåkingsprogram. Alle tall vil derfor være å regne som kostnadsoverslag. Tallene må altså brukes med varsomhet, da dette er tall som er oppsummert på sjablongmessige kostnadsanslag per kvalitetselement. Detaljene finnes i vedlegg A E, per vannområde. Tabell 4: Kostnadsoverslag for tiltaksovervåking og problemkartlegging Total kostnad per vannområde Kostnadsanslag oppsummert per vannområde: Dalane Haugalandet Jæren Ryfylke Sum kr : Type overvåking Problemkartlegging elv Problemkartlegging innsjø Problemkartlegging kyst Tiltaksovervåking elv Tiltaksovervåking innsjø Tiltaksovervåking kyst Sum: Tabell 5: Oversikt over overvåkingsbehov knyttet til antall vannforekomster per vanntype og vannområde. Basisovervåking Tiltaksovervåking Problemkartlegging Sum Elv Innsjø Kyst Gr.v. Elv Innsjø Kyst Gr.v. Elv Innsjø Kyst Gr.v. Jæren Dalane Haugal Ryfylke

15 Tabell 6: Sjablongmessige priser for overvåking av aktuelle kvalitetselement, men en anbefalt frekvens beskrevet. Påvirkning Vanntype Frekvens Kostnad Overgjødsling Innsjø Planteplankton, kjemi 9/år 6/år /år /år Elv Påvekstalger, Vannkjemi Hvert 3. år 26/år (bør generelt vurdere /gang, /år frekvens etter behov) Kyst Bunndyr, vannkjemi 1/år, 12/år, 6/år /år, /år (planteplankton) Organisk belastning Elv Bunndyr (makroinvertebrater) Hvert 3. år /gang Elv Heterotrof begroing (bakterier Hvert 3. år Inngår under påvekstalger og sopp) Forsuring Elv Påvekstalger Hvert 3. år /gang Elv, Bunndyr (makroinvertebrater) Hvert 3. år /gang Innsjø Elv, Fysisk-kjemisk oppfølging av 1/år 2500/år innsjø kalking Hydrologisk (vannføring) Innsjø Vannplanter Hvert 6. år /gang Elv Fisk Hvert 3. år /gang Miljøgifter Elv, IMg 4/år-hvert 2.år /år innsjø Basisovervåking (alle Elv Økologi, Miljøgifter Hvert 6. år /gang, /gang kvalitetselementer) Innsjø Økologi, Miljøgifter Hvert 6. år /gang, /gang ( for fisk) Det er viktig å være klar over at kostnadsanslagene som er gitt i tabell 6, er sjablongmessige verdier. Prisen på de ulike undersøkelsene kan variere en god del. F.eks er kostnader blant annet avhengig av størrelsen på oppdraget. For å best mulig enhetspris anbefales interkommunale spleiselag. 15

16 Vedlegg A. Basisovervåking i vannregion Rogaland Nasjonale myndigheter har ansvar for å planlegge og sørge for å gjennomføre basisovervåking. Basisovervåkinga skal gjennomføres i et fast nettverk av overvåkingsstasjoner og skal omfatte både referansestasjoner i vannforekomster med ingen eller lite menneskelig påvirkning og overvåkingsstasjoner i påvirka vannforekomster. Ved planlegging av de regionale overvåkingsprogrammene er det viktig å være klar over eventuelle stasjoner for basisovervåking i samme vannområde og hvordan disse prøvetas, med tanke på samordning av all overvåking i regionen. Miljødirektoratet har ansvar for å oppdatere de nasjonale databasene med overvåkingsnettverk og overvåkingsresultater for basisovervåkingen. Dalane vannområde basisovervåking Elv Navn vannforekomst Id-Vann-nett Risiko 2021 Tilstand 2012 Påvirkning (prøver Omdrev Start basisovervåking - Operativ Antall stasjoner År 2015 Merknad Bjerkreimselva; Fotladsvatnet til Svelavatnet R I G Forurensing Kj Nei R MI Nei R Fa Nei Fossåna R I G Forurensing Kj Nei Referansestasjon R MI Nei R Fa Nei Innsjø Navn vannforekomst Id-Vann-nett Risiko 2021 Tilstand (prøver Omdrev 2012 Påvirkning Start basisovervåking - Antall stasjoner År Operativ 2015 Dybingsvatnet L R M ForurensningIMg Ja L SMg Ja Kystvann Navn vannforekomst Id-Vann-nett Risiko 2021 Tilstand (prøver Omdrev 2012 Påvirkning Start basisovervåking - Antall stasjoner År Operativ 2015 Nordresundet C I G IMg Nei C SMg Egersund C R D Forurensing IMg Nei C SMg

17 Jæren vannområde basisovervåking Elv (prøver Navn Id-Vannnett Påvirkning Risiko Tilstand vannforekomst Omdrev Antall stasjoner kostnad pr. år Start basisovervåking - Operativ År 2015 Merknad Orreåna R R D Forurensing (Kj Ja R IMg Ja R SMg Ja Måling av tilførsler (RID-programmet) Måling av tilførsler (RID-programmet) Måling av tilførsler (RID-programmet) Innsjø Navn vannforekomst Risiko 2021 Tilstand 2015 Påvirkning (prøver Id-Vannnett Omdrev Antall kostnad stasjoner pr. år Start basisovervåking - Operativ År 2015 Mosvatnet R M ForurensningIMg/SMg Ja Kystvann Navn vannforekomst Risiko 2021 Tilstand 2015 Påvirkning (prøver Id-Vannnett Omdrev Antall kostnad stasjoner pr. år Start basisovervåking - Operativ År 2015 Håsteinsfjorden-in R SG Forurensing MI NIVA C Img/SMg NIVA Jærensrev nord I G Forurensing MI NIVA C VP NIVA C Img/SMg NIVA Høgsfjorden I SG Forurensing Img/SMg Nei 17

18 Ryfylke vannområde basisovervåking Elv Navn vannforekomst Id-Vann-nett Risiko 2021 Tilstand 2012 Påvirkning (prøver Omdrev Antall stasjoner Start basisovervåking - Operativ År 2015 Merknad Lyseåna indre R R M Forurensning IMg Ja R Fysiske inngrep SMg Ja Tjøssåna og Husstølåna-øvr R I G Ingen Kj Nei Referanse R MI Nei R Fa Nei Suldalslågen nedre R R D Forurensning Kj Nei Store elver R Biologisk MI Nei R Fysiske inngrep Fa Nei Innsjø Navn vannforekomst Risiko 2021 Tilstand 2012 Påvirkning Id-Vannnett (prøver Omdrev Antall stasjoner Start basisovervåking - Operativ År 2015 Merknad Vostervatnet L R M Forurensing Kj Ja L PP L VP Kystvann Navn vannforekomst Id-Vann-nett Risiko 2021 Tilstand 2012 Påvirkning (prøver Omdrev Antall stasjoner Start basisovervåking - Operativ År 2015 Merknad Boknafjord-ytre C I SG MI Nei C IMg Nei C SMg Nei Boknafjorden C I SG Forurensing FA NIVA C IMg NIVA C SMg NIVA Kvitsøyfjorden C R SG Forurensing MI NIVA C FA Nei C IMg NIVA C SMg NIVA Sandsfjorden C I SG Forurensing PP Nei C Kj Nei Sandsfjorden-Ytre C I SG Forurensing MI Nei C IMg Nei C SMg Nei Fognafjorden - Fisterfjorden C I G Forurensing MI NIVA C IMg NIVA C SMg NIVA Hidlefjorden C I G Forurensing PP Nei C Kj Nei Idsefjorden C I G Forurensing MI NIVA C IMg DNV C SMg DNV Frafjorden C I G Forurensing FA Nei C IMg Nei C SMg Nei Lysefjorden-indre C I SG Forurensing MI Nei C Fysiske inngrepfa Nei C IMg Nei C SMg Nei 18

19 Haugalandet vannområde basisovervåking Elv Navn vannforekomst Id-Vann-nett Risiko 2021 Tilstand 2015 Påvirkning (prøver Omdrev Start basisovervåking Antall stasjoner - År Operativ 2015 Vikedal bekkefelt R R M Forurensing IMg Ja R SMg Ja Innsjø Navn vannforekomst Id-Vann-nett Risiko 2021 Tilstand 2015 Påvirkning (prøver Omdrev Start basisovervåking Antall stasjoner - År Operativ 2015 Lysevatnet L I G Forurensing IMg Nei L Fysiske inngrep SMg Nei Fjellgardsvatnet L R M Forurensing IMg Nei L SMg Nei Tuastadvatnet L I G Fysiske inngrep Kj Nei L PP Nei L VP Nei Aksdalsvatnet L I G Kj Nei L PP Nei L VP Nei Lysevatnet L I G Forurensing Kj Nei L PP Nei L VP Nei Kystvann Navn vannforekomst Id-Vann-nett Risiko 2021 Tilstand 2015 Påvirkning (prøver Omdrev Start basisovervåking Antall stasjoner - År Operativ 2015 Sirafjorden C I SG Forurensing MI NIVA C VP Nei C Kj (1980) Ja C PP (1980) Ja C IMg Ja/Nei C SMg Ja/Nei Røværsfjorden C I G Forurensing MI NIVA Veavågen-ytre C I G Forurensing VP Nei Hervikfjorden C R M Forurensing VP NIVA Boknaflæet C I G Forurensing VP NIVA 19

20 Vedlegg B. Detaljert plan for tiltaksovervåking og problemkartlegging i vannområde Dalane Det detaljerte overvåkingsprogrammet for Dalane vannområde finnes også i excel-fil som kan lastes ned fra vannportalen.no/rogaland. Vannområdet består i hovedsak av 4 r; Eigersund, Bjerkreim, Sokndal og Lund. Mindre arealer av Gjesdal, Sirdal og Hå r inngår i vannområdet. Totalarealet er 1723 km 2. De største vassdragene er Bjerkreimselva, Hellelandselva, Sokndalselva og Grødeimelva. Mindre vassdrag er Loneelva og flere bekkefelt mot sjø. Det største fjordsystemet ligger i området ved Egersund havn. I tillegg finnes det noen mindre fjorder, der Jøssingfjorden og Rekefjord er de største. Vannområdet er per 6. juni 2015, delt inn i 235 vannforekomster. Overvåkingsbehov oppsummert: Mesteparten av tiltaksovervåkingen som er registrert behov for i Dalane, er knyttet til pågående kalking av vassdragene. Ansvaret til denne tiltaksovervåkingen ligger til Miljødirektoratet. Det er foreløpig kun 4 vannforekomster som er lagt inn i tiltaksovervåkingen, knyttet til andre påvirkninger enn forsuring. Det er registrert behov for problemkartlegging i en rekke elve- innsjø- og kystvannforekomster. Dette skyldes at det mange steder er lite eller ingen kunnskap om tilstand på vannmiljøet, og det registrert en eller flere påvirkninger, som antas å kunne redusere tilstanden i vassdrag eller fjord. Påvirkningene som gir årsak til risiko, er ulike typer forurensningskilder og fysiske inngrep. For ne vil fokuset ligge på kunnskapsinnhenting og problemkartlegging. Tiltaksorientert overvåking Tiltaksorientert overvåking gjennomføres for å planlegge tiltak og overvåke effekten av gjennomførte tiltak. Det mest følsomme kvalitetselement for vedkommende påvirkning skal overvåkes. Hva som er det mest følsomme kvalitetselementet for de ulike vannkategoriene og påvirkningene er hentet fra overvåkingsveilederen. Ved tiltaksorientert overvåking skal det benyttes standard overvåkingsmetodikk slik at 20

21 resultatene er sammenlignbare med resultatene fra basisovervåkingen. En tiltaksorientert overvåking skal gjennomføres helt til vannforekomsten oppfyller miljømålet. Prøvetakingsfrekvens og omdrev vil kunne variere over tid, avhengig av vannforekomstens egenskaper og problemets eller tiltakets art. Planlagt prøvetakingsfrekvens og omdrev for den enkelte vannforekomst er gitt i tabellen under. Tabell 1: Detaljert plan for tiltaksorientert overvåking i Dalane Elv kostnad pr. år i gj. snitt Risiko Tilstand Kvalitetselemenperiode Overvåkings- (prøver Antall Operativ kostnad over seksårs- Navn vannforekomst Id-Vann-nett Påvirkning Omdrev stasjoner 2015 pr. år perioden Merknad Ansvar Utløp Tellenesvassdrage026-5-R R D Forurensing MI Nei Miljødir R Fysiske inngrfa Nei R Fi Nei R IMg Nei R SMg Nei Litlåna R R M Forurensing MI Ja Kommune/ R Fysiske inngrfa Ja FM/NVE Skoråna R R M Forurensing MI Ja Kommune R Fysiske inngrfa Ja R Fi Ja Kjellandsåna R R G? Forurensing MI Ja "Kryptevik" Kommune/ R FA Ja FM Rosslandsåna nedre R R D Sur nedbør Kj kont. 2 1 Ja Forsuring Miljødir R Fysiske MI Ja Forsuring Miljødir. Bakkåna R U U Sur nedbør Kj kont. 2 1 Ja Forsuring Miljødir R MI Ja Forsuring Miljødir R Fi Ja Forsuring Miljødir. Ålgårdselva R U U Sur nedbør Kj kont. 2 1 Ja Forsuring Miljødir R MI Ja Forsuring Miljødir R Fi Ja Forsuring Miljødir. Litlåa R R G Sur nedbør Kj kont. 2 1 Ja Forsuring Miljødir R MI Ja Forsuring Miljødir R Fi Ja Forsuring Miljødir. Sokndalselva R U G Sur nedbør Kj kont. 2 1 Ja Forsuring Miljødir R MI Ja Forsuring Miljødir R Fi Ja Forsuring Miljødir. Bekkefelt Steinsvatn R R M Sur nedbør MI Ja Forsuring Miljødir. Bekkefelt Grøsfjellvatnet/Barstad vatnet/eiavatnet R R M Sur nedbør MI Ja Forsuring Miljødir. Tengsfossen R U U Sur nedbør Kj kont. 2 1 Ja Forsuring Miljødir R Fi Ja Forsuring Miljødir. Bjerkreimselva; Fotladsvatnet til Svelavatnet R U G Sur nedbør Kj kont. 2 1 Ja Forsuring Miljødir R MI Ja Forsuring Miljødir R FA Ja Forsuring Miljødir R Fi Ja Forsuring Miljødir. Høylandsåna nedre R R M Sur nedbør Kj kont. 2 1 Ja Forsuring Miljødir. Bekkefelt Ørsdalen R R M Sur nedbør Kj kont. 2 1 Ja Forsuring Miljødir R Fi Ja Forsuring Miljødir. Malmeiåna R R G Sur nedbør Kj kont. 2 2 Ja Forsuring Miljødir R MI Ja Forsuring Miljødir R FA Ja Forsuring Miljødir. 21

22 Hofreistaåna R U U Sur nedbør Kj kont. 2 1 Ja Forsuring Miljødir R MI Ja Forsuring Miljødir R FA Ja Forsuring Miljødir R Fi Ja Forsuring Miljødir. Høgmoen til Stavtjørn og Malmeim R U U Sur nedbør Kj kont. 2 2 Ja Forsuring Miljødir R MI Ja Forsuring Miljødir R FA Ja Forsuring Miljødir R VP Ja Forsuring Miljødir R Fi Ja Forsuring Miljødir. Maudalsåna øvre R R M Sur nedbør MI Ja Forsuring Miljødir R Fysiske Forsuring Miljødir. Maudalsåna nedre R R G Sur nedbør FA Ja Forsuring Miljødir. Elv mellom Ytra - og Indra Vinjavatnet R I G Sur nedbør MI Ja Forsuring Miljødir. Stølsvatnet utløpsbekk R R M Sur nedbør MI Ja Forsuring Miljødir. Austrumsdalsåna nedre R R G Sur nedbør MI Ja Forsuring Miljødir. Skjævelandsåna sidebekker R I G Sur nedbør MI Ja Forsuring Miljødir R Forurensing Forsuring Miljødir. Storånå R U U Sur nedbør MI Ja Forsuring Miljødir. Forurensing Fi Ja Forsuring Miljødir. Innløpsbekker Ørsdalsvatnet R R M Sur nedbør MI Ja Forsuring Miljødir. Bekkefelt Austrum R R M Sur nedbør Fi Ja Forsuring Miljødir. Bekkefelt Vinjavatnene R I G Sur nedbør Fi Ja Forsuring Miljødir. Storrheiåna R I G Sur nedbør Fi Ja Forsuring Miljødir kostnader for 6 år Innsjø Risiko Tilstand Påvirkning Overvåkingsperiode (prøver Omdrev Navn vannforekomst Id-Vann-nett MI, Img, Bilstadvatnet L R M Forurensing SMg Ikke avklart Ja MI, Img, Revurstjernet Mangler Forurensing SMg Ja Antall Operativ kostnad stasjoner 2015 pr. år Merknad Ansvar Statens vegvesen Nærmeste vannforeko mst: 031- Statens L vegvesen Problemkartlegging Design for problemkartlegging vil være avhengig både av vannforekomstens egenskaper og problemets art. Det bør så langt som mulig brukes standard overvåkingsmetodikk, men ved problemkartlegging kan det være behov for spesialundersøkelser med avvikende metodikk. I utgangspunktet er alle kvalitetselementene aktuelle, men når det foreligger kunnskap om problemet skal de mest følsomme kvalitetselementene overvåkes. Problemkartlegging i en vannforekomst vil vanligvis være mer kortvarig enn tiltaksorientert overvåking. Planlagt prøvetakingsfrekvens og omdrev for den enkelte vannforekomst er gitt i tabellen under. 22

23 Tabell 2: Detaljert plan for problemkartlegging i Dalane Elv Navn Vannforekomst Id-Vann-nett Risiko 2021 Tilstand 2015 Påvirkning (prøver overvåkingsperiode Omdrev Antall Operativ kostnad stasjoner 2015 pr. år Merknad Ansvar Tellenes R R M Forurensing MI Nei Miljødir R FA Nei R IMg Nei R SMg Nei Ålgårdselva R U U Forurensing MI Nei Miljødir R FA Nei R IMg Nei R SMg Nei Sokndalselva R G U Forurensing MI Nei Utløp sjø R FA Nei Stølen R R D Forurensing MI Nei R FA Nei R IMg Nei R SMg Nei Eigerøy bekkefelt R R M Forurensing MI Nei Hellvikvassdraget R R M Forurensing MI Nei R Fysiske inngrep FA Nei R Fi Nei Bekk fra Øvre Forevatn R R M Forurensing MI Nei R FA Nei R Fi Nei Innsjø Navn Vannforekomst Id-Vann-nett Risiko 2021 Tilstand 2015 Påvirkning (prøver overvåkingsperiode Omdrev Antall Operativ kostnad stasjoner 2015 pr. år Merknad Ansvar Myssavatnet L R M Forurensing Kj Nei L PP Nei Linborgvatnet L R M Fysiske inngrep VP Nei Ualandsvatnet L R M Forurensing Kj Nei L PP Nei Urdalsvatnet L R M Fysiske inngrep Kj Nei ph L Forurensing VP Nei Bilstadvatnet L R M Forurensing Kj Nei L PP Nei Teksevatnet L R M Forurensing Kj Nei L Fysiske inngrep PP Nei Vesthovdavatnet L R M Forurensing Kj Nei L PP Nei Fotlandsvatnet L R M Forurensing Kj Nei L PP Nei SUM

24 Kystvann Navn Vannforekomst Id-Vann-nett Risiko 2021 Tilstand 2015 Påvirkning (prøver overvåkingsperiode Omdrev Antall Operativ kostnad stasjoner 2015 pr. år Merknad Ansvar Dyngjadypet C R M Forurensing Kj Nei C MI Nei C IMg Nei C SMg Nei Jøssingfjorden C R D Forurensing Kj Nei C MI Nei C IMg Nei C SMg Nei Rekefjorden C R M Forurensing Kj Nei C MI Nei C IMg Nei C SMg Nei Nordfjorden C R M Forurensing Kj Nei C MI Nei C IMg Nei C SMg Nei Egersund C R D Forurensing Kj Nei C MI Nei C IMg Nei C SMg Nei Båtavika C R D Forurensing Kj Nei C MI Nei C IMg Nei C SMg Nei Lygre C R SD Forurensing Kj Nei C MI Nei C IMg Nei C SMg Nei Tabell 3: Antall vannforekomster med overvåkingsbehov oppsummert. Tiltaksovervåking Problemkartlegging Elv Innsjø Kyst Elv Innsjø Kyst Antall Vannforekomster Antall målestasjoner: Fysisk-kjemiske (kj) planteplankton (PP) 6 vannplanter (VP) 2 Miljøgifter - Img Miljøgifter - Smg Makroinvertebrater - bunndyr (MI) Fastsittende alger (Fa) 9 6 Fisk (Fi)

25 Oversikt over relevante konsesjoner og utslippstillatelser Tiltaksorientert overvåking og til dels problemkartlegging skal finansieres etter prinsippet om «påvirker betaler». Dersom det er gitt en konsesjon eller tillatelse til påvirkningen eller inngrepet er det som regel gitt vilkår som gir hjemmel for å pålegge konsesjonshaver å betale for overvåking eller miljøundersøkelser. Det finnes ulike registre hos de ansvarlige påleggsmyndighetene med oversikt over tildelte konsesjoner/tillatelser og gitte pålegg. Det er disse registrene det vises til i tabellen under. Tabell 4: Vannforekomster med tilhørende konsesjoner og pålegg i Dalane Navn Konsesjon/løyve Konsesjon/ut Konsesjonæmyndighet Påleggs- Vannforekomst Id-Vann-nett Kategori Påvirkning lovheimel slipps id Tellenesvatnet L Innsjø Forurensing Miljødirektoratet? Lonebekken R Elv Forurensing Miljødirektoratet? Øygreifoss R Elv Uten minstevkgl. res KDB nr. 841, 842Dalane EnergFylkesmannen Litlåna R Elv Annen regule- KDB nr. 841, 842Dalane EnergFylkesmannen Migravatnet L Innsjø Vannkraftsda- KDB nr. 841, 842Dalane EnergFylkesmannen Urddalsvatnet L Innsjø VannkraftsdaKgl res KDB nr. 841, 842Dalane EnergFylkesmannen Rosslandsåna nedre r Elv Uten minstevkgl.res 26.januar 20KDB nr. 927 Dalane EnergFylkesmannen Rosslandsåna øvre R Elv Uten minstevkgl.res 26.januar 20KDB nr. 927 Dalane EnergFylkesmannen Heigravatnet - Eidav R Elv Uten minstevkgl.res 26.januar 20KDB nr. 927 Dalane EnergFylkesmannen Heigravatnet L Innsjø VannkraftsdaKgl.res 26.januar 20KDB nr. 927 Dalane EnergFylkesmannen Bekk ved inntaksma r Elv Uten minstevkgl res (endkdb nr. 835, 836Dalane EnergFylkesmannen Dam nedstrøms Kyd R Elv Uten minstevkgl res (endkdb nr. 835, 836Dalane EnergFylkesmannen Kydlandsvatnet L Innsjø VannkraftsdaKgl res (endkdb nr. 835, 836Dalane EnergFylkesmannen Maudalsåna øvre R Elv Uten minstevkgl res KDB nr. 52, 53, 5Lyse Produks Fylkesmannen Maudalsåna oppstrø r Elv Uten minstevkgl res KDB nr. 52, 53, 5Lyse Produks Fylkesmannen Stora Myrvatnet L Innsjø VannkraftsdaKgl res KDB nr. 52, 53, 5Lyse Produks Fylkesmannen 25

26 Vedlegg C. Detaljert plan for tiltaksovervåking og problemkartlegging i vannområde Jæren Det detaljerte overvåkingsprogrammet for Jæren vannområde finnes også i excel-fil som kan lastes ned fra vannportalen.no/rogaland. Vannområdet består hovedsakelig av 8 r; Hå, Klepp, Time, Gjesdal, Sandnes, Sola, Stavanger og Randaberg. Kommunene har samarbeidet om tiltaksgjennomføring siden 1993, og har hatt felles tiltaksovervåking siden Pilotvassdraget «Figgjo», for gjennomføring av vannforskriften fra , er en del av Jæren vannområde. Vannområdet er per 6. juni 2015, delt inn i 216 vannforekomster. Overvåkingsbehov oppsummert: Kommunene i Jæren vannområde har i en årrekke gjennomført tiltak, innhentet bedre kunnskapsgrunnlag og fulgt opp med systematisk tiltaksovervåking av vassdragene. Årsak til dårlig vannkvalitet og vannmiljø i vassdragene er stort sett kjent, og fokuset i overvåkingsprogrammet er knyttet til tiltaksovervåking. For de vannforekomstene som er lagt inn under problemkartlegging, er det sannsynlig at det er behov for tiltak. Det er likevel viktig å få på plass kunnskap om tilstand for å kunne avklare behovet for tiltak og vurdere effekt av tiltak i etterkant. De fleste vannforekomstene som er lagt inn under problemkartlegging, må trolig inn i tiltaksovervåkingen etter at tilstand er fastsatt. Tiltaksorientert overvåking Tiltaksorientert overvåking gjennomføres for å overvåke effekten av gjennomførte tiltak og planlegge videre tiltak. Det mest følsomme kvalitetselement for vedkommende påvirkning skal overvåkes. Hva som er det mest følsomme kvalitetselementet for de ulike vannkategoriene og påvirkningene er hentet fra overvåkingsveilederen. Ved tiltaksorientert overvåking skal det benyttes standard overvåkingsmetodikk slik at resultatene er sammenlignbare med resultatene fra basisovervåkingen. En tiltaksorientert overvåking skal gjennomføres helt til vannforekomsten oppfyller miljømålet. Prøvetakingsfrekvens og omdrev vil kunne variere over tid, avhengig av vannforekomstens egenskaper og problemets eller tiltakets art. Planlagt prøvetakingsfrekvens og omdrev for den enkelte vannforekomst er gitt i tabellen under. 26

27 Tabell 1: Detaljert plan for tiltaksorientert overvåking på Jæren Elv Navn vannforekomst Id-Vann-nett Risiko Tilstand Påvirkning Overvåkingsperiode (prøver Omdrev Antall Operativ stasjoner 2015 kostnad pr. år (for kvalitetselement) e p r kostnad per år e i gjennomsnitt smerknad Ansvar Bekkefelt til sjø i Randaberg R R SD Forurensing Kj Nei SMVF. Overvåking gjennomført. Vurder behov / Randaberg R FA Ja Målestasjon opprettet 2014 Bekk til Hålandsvatnet R R D Forurensing MI Nei SMVF. Randaberg R FA Ja Målestasjon opprettet 2014 Hestabekken R R M Forurensing (fumi Nei Sola FA Nei Fi Nei Bekkefelt mot sjø i Sola R R M Forurensing (fukj Ja SMVF. Vurder behov / frekvens Sola Fysiske inngrepfa Nei Soma-Bærheim kanalen R R M Forurensing (fukj Ja Sandnes/Sola SMVF. Vurder behov / frekvens r Fysiske inngrepfa Ja Målestasjon opprettet 2014 Bekkefelt til Hafrsfjord R R M Forurensing (fukj Ja SMVF. Sola /Stavanger r R Fysiske inngrepfa Ja Grannesbekken Foruskanalen R R SD Forurensing (bykj Ja SMVF. Vurder behov / frekvens Sola R Fysiske inngrepfa Ja Målestasjon opprettet R IMg Nei R SMg Nei 0 Møllebekken R R SD Forurensing (bmi Ja Stavanger R Fi Ja Stangelandsåna R R D Forurensing (fukj Ja SMVF Sandnes R Fysiske inngrepfa Ja Målestasjon opprettet 2014 Storåna nedstrøms Bråsteinv R R M Forurensing (fumi Ja Målestasjon opprettet 2014 Sandnes R Biologisk (sørv)fi Ja Målestasjon opprettet 2014 Storåna nedstrøms Stokkalan R R D Forurensing (fukj Ja vurder behov / frekvens Sandnes R Biologisk (sørv)mi Ja R Fi Ja Figgjo; Bekkefelt Edlandsvat R R M Forurensing (fumi Ja/Nei En målestasjon opprettet Gjesdal Straumåna R R M Forurensing (fumi Ja Gjesdal R Biologisk (ukjefi Ja Figgjo; Gjesdalbekken R U G Biologisk (ukjefi Ja Gjesdal Figgjo; Vaskehølen R R M Forurensing (fufi Ja Gjesdal Biologisk (ukjent) Figgjo til Limavatnet R I G Forurensing (fumi Ja undersøkelse 2014 gir moderat tgjesdal Figgjo midtre del R R M Forurensing (fumi Ja Uten minstevannsføring Figgjo fra Lonavatn til Gruda R R M Forurensing (fumi Ja Grudavatn innløpsbekker R R M Forurensing (fufa Ja Kvernbekken R Fysiske inngrep (steinsatt, kanalisert, rør) Skas-Heigre kanalen R R M Forurensing (fukj Kontinue 6 1 Ja JOVA-programmet Landbruksdirektoratet R LandbrukstiltakFA Ja SMVF Biologisk (vasspest) Figgjo fra Gruda til Bore R R D Forurensing (fukj Kontinue 6 1 Ja Måling av tilførsler Fylkesmannen i Rogaland R MI Ja Figgjo fra Gruda til Bore, inn R R D Forurensing (fukj Nei SMVF. Vurder behov/frekvens R R D Fysiske inngrepfa Ja SSelekanalen rep overvåking Figgjo midtre del, bekkefelt R R M Forurensing (fufa Ja målestasjoner opprettet R Fysiske inngrep (fysisk endring av bekkeløp) 27