Overvåkingsprogram for Vannregion Rogaland

Transkript

1 Overvåkingsprogram for Vannregion Rogaland Godkjent av Vannregionutvalget, 23. oktober

2 Kontaktinformasjon Fylkesmannen i Rogaland Lagårdsveien 44, 4010 Stavanger Postadresse: Postboks 59, 4001 Stavanger Epost: [email protected] Vannregionmyndighet Vannregion Rogaland Rogaland fylkes Arkitekt Eckhoffs gate 1, 4010 Stavanger Postadresse: Postboks 130, 4001 Stavanger Epost: [email protected] Informasjon om overvåking og arbeidet etter vannforskriften finner du på Vannportalen: Bilde forside: Overvåking i Hålandsvatnet i Stavanger og Randaberg. Foto: Elin Valand, Rogaland fylkes 2

3 Ordforklaringer Frekvens: Hvor mange ganger et kvalitetselement skal overvåkes i løpet av et år. Indeks: Matematisk uttrykk for en indikator. Består av en formel som kan inneholde flere parametre, for eksempel sensitive arter og tolerante arter, evt. artsantall. Indikator: For hvert kvalitetselement finnes flere indikatorer, som uttrykker forskjellige egenskaper ved kvalitetselementet, eks. populasjonsstørrelse, kjemisk innhold, artssammensetning, diversitet etc., og som kan omfatte en eller flere parametre som responderer på en påvirkning. Kjemisk tilstand: Uttrykk for den kjemiske tilstanden (av miljøgifter) i en forekomst av overflatevann eller grunnvann i samsvar med klassifiseringen i vannforskriftens vedlegg V, og for forekomster av overflatevann også forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 17. Med god kjemisk tilstand i vann forstås for gjennomføringen av første planfase av vannforskriften i Norge at grenseverdier for de 33 prioriterte miljøgifter ikke overskrides i sedimenter eller i biota. Andre forurensende stoffer enn de prioriterte miljøgiftene inngår altså i klassifisering av økologisk tilstand, avhengig av hvordan stoffene påvirker de biologiske forholdene i vannet. Klassifisering: Plassering av en vannforekomst i svært god-, god-, moderat-, dårlig-, eller svært dårlig økologisk tilstand basert på kunnskap om økologiske forhold i naturlige vannforekomster og maksimalt-, godt-, moderat-, dårlig-, eller svært dårlig økologisk potensial for sterkt modifiserte vannforekomster. Alle kvalitetselementer skal klassifiseres. et med dårligst tilstand bestemmer tilstanden for vannforekomsten : Økosystemkomponent, som er angitt i vannforskriftens vedlegg V. Det finnes både biologiske, fysisk-kjemiske og hydromorfologiske kvalitetselementer. Disse består av flere parametre. Ekempler på KE er planteplankton, vannplanter og bunndyr. Omdrev: Hvor mange ganger en vannforekomst skal overvåkies i løpet av planperioden, dvs i løpet av en seks års syklus. Parameter: Ulike måle-enheter (f.eks. artssammensetning, mengde osv) som inngår i et kvalitetselement. Disse måle-enhetene kan kombineres til indekser eller indikatorer (se egen definisjon). De ulike parametrene under gitte kvalitetselement, er gitt i vannforskriftens vedlegg V. Økologisk tilstand: for overflatevann er et uttrykk for nåtilstanden når det gjelder sammensetning og virkemåte for økosystemet i en forekomst av overflatevann, basert på klassifiseringssystemet. 3

4 Forord Overvåkingsprogrammet for vannregion Rogaland skal danne grunnlaget for overvåkingen som skal gjennomføres i vannregion Rogaland i årene som kommer. Programmet viser også hvilke vannforekomster som må undersøkes nærmere for å finne ut om tiltak er nødvendig for å nå målene etter vannforskriften. Foreslått basisovervåking, som nasjonale myndigheter er ansvarlig for, er også vist. Til sammen skal overvåkingsprogrammet gi en helhetlig oversikt over behovet for kunnskapsinnhenting i vannregionen. Det er Fylkesmannen i Rogaland som har ledet arbeidet med å utarbeide overvåkingsprogrammet. Arbeidet er gjort i godt og tett samarbeid med andre sektormyndigheter og vannregionmyndigheten. Overvåkingsprogrammet består av dette tekstdokumentet og flere vedlegg som vil være tilgjengelige på vannportalen.no/rogaland. Programmet skal gjennomgås og revideres jevnlig slik at overvåkingsprogrammet hele tiden reflekterer kunnskapsbehovet. Resultatene av gjennomført overvåking skal legges inn i Vann- Nett, noe som vil gi et bedre kunnskapsgrunnlag for videre forvaltning av vannressursene. Vi oppfordrer alle til å bidra i det nye kunnskapsløftet for vannet vårt! Stavanger 23. oktober 2015 May Britt Jensen fylkesmiljøvernsjef Fylkesmannen i Rogaland Jan Gunnar Mattingsdal VRU-leder Vannregion Rogaland 4

5 Innholdsfortegnelse Forord Innledning om overvåking etter vannforskriften Formell bakgrunn Ulike typer overvåking definert i vannforskriften Ansvarsfordeling og finansiering Hvem skal gjennomføre og finansiere overvåkingen? Aktuelle finansieringsmuligheter for ne Spleiselag reduserer den enkeltes ressursinnsats Prioriteringer Sammendrag av overvåkingsomfang og kostnader...14 Vedlegg A. Basisovervåking i vannregion Rogaland...17 Vedlegg B. Detaljert plan for tiltaksovervåking og problemkartlegging i vannområde Dalane...21 Tiltaksorientert overvåking Problemkartlegging Oversikt over relevante konsesjoner og utslippstillatelser Vedlegg C. Detaljert plan for tiltaksovervåking og problemkartlegging i vannområde Jæren...27 Tiltaksorientert overvåking Problemkartlegging Oversikt over relevante konsesjoner og utslippstillatelser Fordeling av utgifter per år i tiltaksfasen Kart over opprettede målestasjoner i Jæren vannområde Vedlegg D. Detaljert plan for tiltaksovervåking og problemkartlegging i vannområde Ryfylke...37 Tiltaksorientert overvåking Problemkartlegging Oversikt over relevante konsesjoner og utslippstillatelser Vedlegg E. Detaljert plan for tiltaksovervåking og problemkartlegging i vannområde Haugalandet...43 Tiltaksorientert overvåking Problemkartlegging Oversikt over relevante konsesjoner og utslippstillatelser

6 1. Innledning om overvåking etter vannforskriften 1.1 Formell bakgrunn Kravet til utarbeidelse av overvåkingsprogrammer er hjemlet i forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) 18. Her forutsettes det at det skal foreligge «tilstrekkelige regionale overvåkingsprogrammer» innen utgangen av En mer detaljert beskrivelse av de ulike typer overvåking er gitt i avsnittene 1.3 og 2.4 i vedlegg V til vannforskriften: Utforming av basisovervåking Utforming av tiltaksorientert overvåking Utforming av problemkartlegging Grunnvannsovervåkningsnett Basisovervåkning (grunnvann) Tiltaksovervåkning (grunnvann) 1.2 Ulike typer overvåking definert i vannforskriften Overvåkningen deles inn i basisovervåkning, tiltaksorientert overvåkning, og problemkartlegging. Dersom det er uklart hva som er problemet, eventuelt hvor stort problemet er, skal det gjennomføres problemkartlegging i vannforekomsten. Tiltaksorientert overvåkning gjennomføres der kunnskapsgrunnlaget er godt nok til å planlegge eller iverksette tiltak. Basisovervåkinga vil overvåke langsiktige utviklingstrender og blir planlagt av sentrale myndigheter. Basisovervåkninga vil omfatte vannforekomster med god eller svært god økologisk tilstand. Representativ overvåking kan benyttes i vannforekomster som er like i egenskaper og påvirkningsbilde. Det betyr at resultatene fra en vannforekomst kan brukes for å vurdere tilstand i en annen vannforekomst av samme type med tilsvarende påvirkning. I forhold til overvåkning brukes begrepet «mest følsomme kvalitetselement». Dette har sammenheng med at ulike kvalitetselement vil reagere ulikt på ulike påvirkninger. Et kvalitetselement kan imidlertid respondere på flere ulike påvirkningstyper, og kan dermed brukes i flere påvirkningssituasjoner. I tiltaksorientert overvåkning er det ikke hensiktsmessig å overvåke kvalitetselement som ikke responderer på den påvirkningen tiltaket rettes mot. Under er en liste over kvalitetselement som benyttes i overvåkningsplanen: 6

7 Tabell 1: Forklaring på forkortelser på kvalitetselement som blir brukt i tabellene i overvåkingsprogrammet Fysisk-kjemiske Hydromorfologi Planteplankton Vannplanter Makroinvertebrater Dyreplankton Fisk Fastsittende alger Ålegras Ikke-syntetiske miljøgifter Syntetiske miljøgifter Forkortelse Kj Hy PP VP Mi DP Fi FA Ål IMg SMg Basisovervåking Basisovervåkingen skal skaffe data om den generelle tilstanden i ferskvann, kystvann og grunnvann i Norge. Ved hjelp av data fra basisovervåkingen skal vi kunne fastslå den naturlige tilstanden i uberørt norsk natur, følge de naturlige langsiktige endringene, og skaffe fram grunnlagsdata for å kunne vurdere effekten av omfattende menneskelige påvirkninger på vannforekomstene. Et viktig formål med basisovervåkinga er også å skaffe grunnlag for videreutvikling av de evaluerings- og klassifiseringssystemene som brukes til å vurdere miljømålsoppnåelse og fastsette miljøtilstand. Basisovervåkinga skal gjennomføres i et nettverk av faste overvåkingsstasjoner. Overvåkingsnettverket må omfatte de vanligste vanntypene, skal omfatte de største innsjøene, vassdragene og grunnvannsforekomstene i den enkelte vannregion og skal omfatte stasjoner både i upåvirkede vannforekomster og i vannforekomster som er påvirket av menneskelig virksomhet. Et referansenettverk bestående av stasjoner som er så godt som upåvirket av menneskelig påvirkning vil altså være en viktig del av basisovervåkingsnettverket. I overvåkingsnettverket for kyst blir det definert områder der det legges ut referansestasjoner og påvirkede stasjoner. Basisovervåkinga skal omfatte alle kvalitetselementer og skal gjennomføres etter standard overvåkingsmetodikk. Tiltaksovervåking Tiltaksovervåking skal gjennomføres i vannforekomster som står i fare for ikke å nå miljømålene og for å kunne vurdere endringer i tilstanden som følge av miljøforbedrende tiltak. Tiltaksovervåking skal utføres med sikte på å: Fastslå tilstanden til vannforekomster som anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene, og 7

8 vurdere eventuelle endringer i tilstanden til slike vannforekomster som følge av tiltaksprogrammer. Det er altså de overflate- og grunnvannsforekomstene som ikke oppfyller eller står i fare for ikke å nå miljømålene innen fristen, som er kandidater for tiltaksorientert overvåking. Ved planleggingen skal det derfor tas utgangspunkt i karakteriseringsresultatene og tiltaksorientert overvåking skal planlegges i de vannforekomster som er klassifisert til moderat tilstand eller dårligere eller plassert i risiko eller mulig risiko. I tiltaksorientert overvåking skal det mest følsomme kvalitetselement for den påvirkninga som vannforekomsten utsettes for overvåkes. De mest følsomme kvalitetselementene for de ulike påvirkningene er gitt i Veileder 01:2009 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Grunnvannsforekomster som er klassifisert til dårlig tilstand eller anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene skal tiltaksovervåkes på de parametere som viser tegn på de aktuelle belastningene. Tiltaksorientert overvåking skal gjennomføres etter standard overvåkingsmetoder og det er viktig at resultatene er sammenlignbare med resultatene fra basisovervåkingen. Problemkartlegging Problemkartlegging er kortvarige overvåkings- eller FoU-undersøkelser som gjennomføres når det er behov for å klarlegge årsak til og omfang av et miljøproblem i de vannforekomstene som ikke oppfyller eller står i fare for ikke å nå miljømålene. Problemkartlegging skal utføres: Dersom årsaken til eventuelle overskridelser er ukjent, dersom basisovervåkingen tyder på at miljømålene som er fastsatt for en vannforekomst ikke vil bli oppfylt, og tiltaksorientert overvåking ikke allerede er etablert med sikte på å finne årsaken til at vannforekomsten(e) ikke oppfyller miljømålene, eller for å fastslå omfanget og konsekvensene av forurensingsuhell. Problemkartleggingen skal i hovedsak gjennomføres etter standard overvåkingsmetoder, men spesialundersøkelser med avvikende metodikk kan også være nødvendig for å klarlegge årsaksforhold og det kan være behov for å ta med flere kvalitetselementer enn ved tiltaksorientert overvåking. er og påvirkningstyper Veileder 02:2013: Klassifisering av miljøtilstand i vann, redegjør for hvilke kvalitetselementer med tilhørende indekser og parametere som er egnet for å måle effekten av forskjellige påvirkninger i elver og innsjøer. Dette har blitt lagt til grunn ved utarbeidelsen av overvåkingsprogrammet. 8

9 I vannregion Rogaland ser vi likevel at også områder med antatt hovedproblem knyttet til overgjødsling, gjerne får redusert tilstand for bunndyr. Dette skyldes trolig kombinasjon av Der overgjødsling er satt til hovedproblem, kombinerer vi derfor både påvekstalger og bunndyr i elv. Tabell 2: som er anbefalt for å vise effekt av ulike påvirkninger Påvirkning Biologisk kvalitetselement Fysisk-kjemisk kvalitetselement Overgjødsling (næringssalter) Påvekstalger og bunndyr (elv) Planteplankton (innsjø) Tot-P, fosfat, Tot-N, nitrat, nitritt, ph, oksygen, temp. og siktedyp (innsjø) Organisk belastning (kloakk, Bunndyr (elv) industriutslipp med mer) Forsuring Påvekstalger (elv) Bunndyr ph, ANC, LAL (elv og innsjø) Hydrologisk (vannføring) Fisk, elvemusling (elv) Vannplanter, krepsdyr (innsjø) Miljøgifter Konsentrasjon av aktuelle stoffer 2. Ansvarsfordeling og finansiering 2.1 Hvem skal gjennomføre og finansiere overvåkingen? Basisovervåking Nasjonale miljømyndigheter (Miljødirektoratet) har ansvar for å utarbeide og gjennomføre programmer for basisovervåking i samarbeid med andre relevante nasjonale myndigheter. Basisovervåkingen finansieres av nasjonale myndigheter. Miljødirektoratet har ansvar for å holde regionale myndigheter informert om basisovervåkinga som gjennomføres i de ulike vannregionene. Tiltaksorientert overvåking Vannregionmyndigheten har som prosessleder i vannregionen ansvar for at overvåkingsprogrammene utarbeides innen fristen. Fylkesmannen i hver vannregion har ansvar for å utarbeide program for tiltaksovervåking i samsvar med de krav som stilles i forskriften. Tiltaksorientert overvåking skal i utgangspunktet finansieres etter prinsippet om «påvirker betaler», slik som for pålagte overvåkingsundersøkelser. En del av den tiltaksorienterte overvåkinga bør derfor hjemles i konsesjonsvilkår eller vilkår for utslippstillatelser. Det er derfor viktig at planlegginga skjer i samarbeid med aktuelle sektormyndigheter. I tilfeller der finansiering ikke kan hjemles i konsesjonsvilkår eller annet lovverk må det søkes å finne fram til frivillige ordninger og f.eks. gjennom spleiselag. Spleiselag mellom flere aktører i samme område, offentlige og private, 9

10 kan generelt være en fornuftig ordning for en rasjonell gjennomføring av vannovervåkinga i en vannregion eller et vannområde. Problemkartlegging Vannregionmyndigheten har som prosessleder ansvar for at overvåkingsprogrammene utarbeides innen fristen. Fylkesmannen i hver vannregion har ansvar for å utarbeide program for problemkartlegging i samsvar med de krav som stilles i forskriften. Problemkartlegging må ses i sammenheng med den tiltaksorienterte overvåkinga og det vil være glidende overganger mellom de to typene overvåking, avhengig av hvor klare problemstillingene er. Problemkartlegging vil som regel være av kortvarig karakter og opplegg og metodikk må i større grad tilpasses den enkelte problemstilling enn ved tiltaksorientert overvåking. Hensikten med problemkartlegging er å avklare årsak og problemomfang for et miljøproblem. Det kan derfor være vanskelig å håndheve prinsippet om «påvirker betaler» og det vil i større grad være behov for å finansiere problemkartlegging gjennom offentlige myndigheter. Uavklarte ansvarsforhold For en del vannforekomster kan ansvaret for overvåking oppfattes som uavklart. Det er gjerne registrert flere antatte påvirkninger som årsak til redusert miljøtilstand, men det mangler god nok kunnskap om miljøtilstand og om årsakssammenhengene. Den antatte miljøpåvirkningen kan da oftest ikke knyttes direkte til en bestemt utslippstillatelse eller påvirker. Forurenser betaler prinsippet kan slikt sett ikke anvendes. For disse vannforekomstene kan ansvaret havne hos ne som forurensningsmyndighet. Fylkesmannen vil, i samarbeid med VRM, jobbe videre for å få avklart hvem som er ansvarlig for oppfølging, i form av overvåking, for alle vannforekomstene. 2.3 Aktuelle finansieringsmuligheter for ne Utover å sette av kommunale midler til overvåking i årlig budsjett, beskrives under ulike finansieringsmuligheter for ne og vannområdene til å delfinansiere den kommunale overvåkingen. Fylkeskommunale miljøtiltaksmidler Fylkesn i Rogaland har i mange år avsatt miljøtiltaksmidler til ne i Jæren vannområde. Denne tilskuddsordningen vil fra 2016 utvides til hele Rogaland fylke (avhengig av politisk vedtak). Kommunene kan søke om støtte til blant annet kommunal overvåking. Ramme avklares i årlig budsjett. Generelle retningslinjer er 10

11 beskrevet i forslag til handlingsprogram. Fylkesn vil sørge for at detaljert informasjon om ny ordning sendes ut til ne når dette er avklart politisk. Fylkesmannens overvåkingsmidler Fylkesmannen får hvert år tildelt overvåkingsmidler fra Miljødirektoratet. Fra disse midlene kan ne få tildelt overvåkingsmidler etter søknad. Dette må avklares innenfor hvert budsjettår. Fylkesmannen vil prioritere støtte til overvåking der n selv bidrar med midler inn i et spleiselag. Tilsvarende spleiselag vil også være ønskelig med regionale sektormyndigheter. Statlige støtteordninger Miljødirektoratet har opprettet flere tilskuddsordninger knyttet til overvåking og tiltak for å bedre vannmiljøet. Den mest aktuelle er «tilskudd til generell vassforvaltning kap post 70, underpost 3). Informasjon om tilskuddsordningene ligger på hjemmesiden til Miljødirektoratet. Søknadsfrist er normalt 15. januar hvert år. Gebyrfinansiering Kommunene har mulighet til å bruke vann- og avløpsgebyrene til å dekke inn nødvendig overvåking / resipientundersøkelser knyttet til utslipp fra kommunale avløpsanlegg. 2.3 Spleiselag reduserer den enkeltes ressursinnsats Jæren vannområde har i mange år gjennomført et felles kommunalt overvåkingsprogram basert på spleiselagsmodellen. Dette bidrar til en forutsigbar og mer ressurseffektiv overvåking for den enkelte. Det er også mange gode eksempler i Norge på denne type spleiselag. Ved å organisere overvåkingen innenfor vannområdet, kan ne få gjennomført mer overvåking for mindre midler. Alle vannområdene anbefales å enten videreføre eller opprette spleiselag på kommunal overvåking. 11

12 Eksempel på spleiselag på overvåking i et vannområde, er presentert i tabell 3. Tabell 3: Eksempel på spleiselag av felles kommunal overvåking og kartlegging i Jærvassdragene i 2015: Spleiselag Beløp (kr) Merknad 8 r Den enkelte betaler etter omfang av overvåkingsinnhold avtalt fordelingsnøkkel Rogaland fylkes Søknad fra Jæren vannområde (50% tilskudd) via miljøtiltaksmidlene til Jæren vannområde Fylkesmannen i Rogaland Søknad om tilskudd til fisketiltak i Håelva, fra Time og Hå r og Hå elveeigarlag Kartlegging av elvemusling Miljødirektoratet Søknad om tilskudd til vannmiljøtiltak generell vannforvaltning - fra Jæren vannområde Sum Prioriteringer Prioriteringer for tiltaksovervåking og problemkartlegging Prioriteringer på nedbørfelt Geografiske prioriteringer på tiltaksbehov og kartleggingsbehov er beskrevet i regional plan (kap 6.1) og i tiltaksprogrammet mer detaljert (kap 4). Tiltaksovervåking skal gjennomføres der det er satt i gang tiltak, og problemkartlegging gjennomføres der tiltaksbehov er uavklart. Overvåkingsprogrammet følger prioriteringene gitt i regional plan og tiltaksprogram. Prioriteringer på kvalitetselement I vassdrag Overvåkingsveilederen gir anbefaling på hvilke parametere som bør overvåkes knyttet til hvilken påvirkning som gir dårlig vannmiljø. Den gir likevel ingen fasit for hverken tiltaksovervåking eller problemkartlegging. Dette må avklares konkret av den sektormyndigheten som har ansvar for å følge opp påvirkningen. Den generelle anbefalingen for tiltaksovervåking, er å overvåke på det mest sensitive biologiske kvalitetselement knyttet til påvirkning. Dette vil gi en mest mulig effektiv og kostnadsbesparende overvåking. Vurderingene knyttet til overvåking av næringsbelasta vassdrag, er først og fremst gjort på bakgrunn av erfaringer fra årelang overvåking av jærvassdragene. I tillegg er nyere erfaringer fra resten av landet tatt med i vurderingene, inkludert overvåking av landbrukspåvirkede elver i Dalane, Ryfylke og på Haugalandet. Følgende vurderinger er gjort for tiltaksovervåking i elv: 12

13 - Bunndyrfauna er prioritert kvalitetselement i de elvene der dette er registrert som mest sensitive kvalitetselement. Det er lagt inn omdrev på to ganger i tiltaksperioden på de fleste vannforekomster. - Påvekstalger prioriteres som biologisk kvalitetselement i de sterkt modifiserte vannforekomstene i landbruksområdene. Dette skyldes at substratet i disse kanalene er så endret, at det normalt ikke kan forventes tilstrekkelige leveforhold for en naturlig bunndyrfauna. - Kjemiske- fysiske kvalitetselementer bør vurderes overvåket som støtteparameter til biologisk overvåking i enkelte vassdrag. Pågående overvåking er foreløpig videreført i overvåkingsprogrammet, men for hver enkelt vannforekomst bør det vurderes om frekvens og omdrev skal endres. - I enkelte modifiserte bekker kan overvåking av næringsstoffer være eneste aktuelle parameter, for eksempel der kanalen er lukket helt ned til utløp. - Fisk kan vurderes overvåket som støtteparameter i enkelte vassdrag. For eksempel i verna vassdrag, og i vassdrag med store brukerinteresser. Det er lagt inn omdrev på en gang i tiltaksperioden. Følgende vurderinger er gjort for tiltaksovervåking i innsjø: - Planteplankton er prioritert biologisk kvalitetselement. - Frekvens: bør minimum gjennomføre prøvetaking månedlig fra mai til oktober. (6 ganger i året). April bør vurderes tatt med for å få med de første endringene som skjer i innsjøen på våren (ref. erfaring fra Jæren vo). - Omdrev: Ved store brukerinteresser tilknyttet innsjøen, kan det være aktuelt å overvåke hvert år. Ellers er det lagt inn en frekvens på 1-2 ganger i tiltaksfasen. Følgende vurderinger er gjort for tiltaksovervåking i kyst: - Bunndyr er prioritert biologisk kvalitetselement. - Omdrev: Det anbefales gjennomført en felles kommunal overvåking av kystområdene for best mulig effektiv og kostnadsbesparende overvåking lik den som ble gjennomført langs Jærkysten i Tiltaksovervåkingen kan med fordel knyttes til pålagte resipientundersøkelser som ne uansett vil måtte gjennomføre. Når det gjelder problemkartlegging, vil det være aktuelt å gå bredere ut og undersøke flere kvalitetselement i løpet av et år. Hensikten vil være å avklare økologisk miljøtilstand, hva som er mest sensitive kvalitetselement og hva som er tiltaksbehov. Problemkartlegging i kyst bør vurderes knyttet til tiltaksovervåkingen / resipientundersøkelser. 13

14 Prioritering av problemkartlegging Overvåkingsprogrammet legger opp til at mest mulig av problemkartleggingen gjennomføres i første halvdel av tiltaksfasen ( ). Tidlig fokus på kunnskapsinnhenting vil gi mulighet til vurdere behov for tiltak i også disse områdene i løpet av tiltaksfasen, og vil gi et bedre utgangspunkt til neste planfase. Sektormyndighetene bør altså i områder der det eksisterer lite kunnskap om miljøtilstand og årsak til risiko, prioritere kartlegging av økologisk tilstand fram mot Mangler i overvåkingsprogrammet Oversikt over overvåking knyttet til lokal kalking mangler. Så snart denne oversikten foreligger, vil den bli innlemmet i overvåkingsprogrammet. En fullstendig oversikt over all pålagt overvåking mangler. Etter hvert som de ulike sektorene får bedre oversikt og system knyttet til pålagt overvåking, forutsetter vi at denne vil bli tilgjengelig og kan legges inn i overvåkingsprogrammet. Målet er at overvåkingsprogrammet skal inneholde all overvåking i vannregionen, også frivillig overvåking. 4. Sammendrag av overvåkingsomfang og kostnader Det er mange forhold som vil påvirke kostnadene ved et overvåkingsprogram. Alle tall vil derfor være å regne som kostnadsoverslag. Tallene må altså brukes med varsomhet, da dette er tall som er oppsummert på sjablongmessige kostnadsanslag per kvalitetselement. Detaljene finnes i vedlegg A E, per vannområde. Tabell 4: Kostnadsoverslag for tiltaksovervåking og problemkartlegging Total kostnad per vannområde Kostnadsanslag oppsummert per vannområde: Dalane Haugalandet Jæren Ryfylke Sum kr : Type overvåking Problemkartlegging elv Problemkartlegging innsjø Problemkartlegging kyst Tiltaksovervåking elv Tiltaksovervåking innsjø Tiltaksovervåking kyst Sum:

15 Tabell 5: Oversikt over overvåkingsbehov knyttet til antall vannforekomster per vanntype og vannområde. Basisovervåking Tiltaksovervåking Problemkartlegging Sum Elv Innsjø Kyst Gr.v. Elv Innsjø Kyst Gr.v. Elv Innsjø Kyst Gr.v. Jæren Dalane Haugal Ryfylke

16 Tabell 6: Sjablongmessige priser for overvåking av aktuelle kvalitetselement, men en anbefalt frekvens beskrevet. Påvirkning Vanntype Frekvens Kostnad Overgjødsling Innsjø Planteplankton, kjemi 9/år 6/år /år /år Elv Påvekstalger, Vannkjemi Hvert 3. år 26/år (bør generelt vurdere /gang, /år frekvens etter behov) Kyst Bunndyr, vannkjemi 1/år, 12/år, 6/år /år, /år (planteplankton) Organisk belastning Elv Bunndyr (makroinvertebrater) Hvert 3. år /gang Elv Heterotrof begroing (bakterier Hvert 3. år Inngår under påvekstalger og sopp) Forsuring Elv Påvekstalger Hvert 3. år /gang Elv, Bunndyr (makroinvertebrater) Hvert 3. år /gang Innsjø Elv, Fysisk-kjemisk oppfølging av 1/år 2500/år innsjø kalking Hydrologisk (vannføring) Innsjø Vannplanter Hvert 6. år /gang Elv Fisk Hvert 3. år /gang Miljøgifter Elv, IMg 4/år-hvert 2.år /år innsjø Basisovervåking (alle Elv Økologi, Miljøgifter Hvert 6. år /gang, /gang kvalitetselementer) Innsjø Økologi, Miljøgifter Hvert 6. år /gang, /gang ( for fisk) Det er viktig å være klar over at kostnadsanslagene som er gitt i tabell 6, er sjablongmessige verdier. Prisen på de ulike undersøkelsene kan variere en god del. F.eks er kostnader blant annet avhengig av størrelsen på oppdraget. For å best mulig enhetspris anbefales interkommunale spleiselag. 16

17 Vedlegg A. Basisovervåking i vannregion Rogaland Nasjonale myndigheter har ansvar for å planlegge og sørge for å gjennomføre basisovervåking. Basisovervåkinga skal gjennomføres i et fast nettverk av overvåkingsstasjoner og skal omfatte både referansestasjoner i vannforekomster med ingen eller lite menneskelig påvirkning og overvåkingsstasjoner i påvirka vannforekomster. Ved planlegging av de regionale overvåkingsprogrammene er det viktig å være klar over eventuelle stasjoner for basisovervåking i samme vannområde og hvordan disse prøvetas, med tanke på samordning av all overvåking i regionen. Miljødirektoratet har ansvar for å oppdatere de nasjonale databasene med overvåkingsnettverk og overvåkingsresultater for basisovervåkingen. Dalane vannområde basisovervåking Elv Navn vannforekomst Id-Vann-nett Risiko 2021 Tilstand 2012 Påvirkning (prøver Omdrev Start basisovervåking - Operativ Antall stasjoner År 2015 Merknad Bjerkreimselva; Fotladsvatnet til Svelavatnet R I G Forurensing Kj Nei R MI Nei R Fa Nei Fossåna R I G Forurensing Kj Nei Referansestasjon R MI Nei R Fa Nei Innsjø Navn vannforekomst Id-Vann-nett Risiko 2021 Tilstand (prøver Omdrev 2012 Påvirkning Start basisovervåking - Antall stasjoner År Operativ 2015 Dybingsvatnet L R M ForurensningIMg Ja L SMg Ja Kystvann Navn vannforekomst Id-Vann-nett Risiko 2021 Tilstand (prøver Omdrev 2012 Påvirkning Start basisovervåking - Antall stasjoner År Operativ 2015 Nordresundet C I G IMg Nei C SMg Egersund C R D Forurensing IMg Nei C SMg

18 Jæren vannområde basisovervåking Elv (prøver Navn Id-Vannnett Påvirkning Risiko Tilstand vannforekomst Omdrev Antall stasjoner kostnad pr. år Start basisovervåking - Operativ År 2015 Merknad Orreåna R R D Forurensing (Kj Ja R IMg Ja R SMg Ja Måling av tilførsler (RID-programmet) Måling av tilførsler (RID-programmet) Måling av tilførsler (RID-programmet) Innsjø Navn vannforekomst Risiko 2021 Tilstand 2015 Påvirkning (prøver Id-Vannnett Omdrev Antall kostnad stasjoner pr. år Start basisovervåking - Operativ År 2015 Mosvatnet R M ForurensningIMg/SMg Ja Kystvann Navn vannforekomst Risiko 2021 Tilstand 2015 Påvirkning (prøver Id-Vannnett Omdrev Antall kostnad stasjoner pr. år Start basisovervåking - Operativ År 2015 Håsteinsfjorden-in R SG Forurensing MI NIVA C Img/SMg NIVA Jærensrev nord I G Forurensing MI NIVA C VP NIVA C Img/SMg NIVA Høgsfjorden I SG Forurensing Img/SMg Nei 18

19 Ryfylke vannområde basisovervåking Elv Navn vannforekomst Id-Vann-nett Risiko 2021 Tilstand 2012 Påvirkning (prøver Omdrev Antall stasjoner Start basisovervåking - Operativ År 2015 Merknad Lyseåna indre R R M Forurensning IMg Ja R Fysiske inngrep SMg Ja Tjøssåna og Husstølåna-øvr R I G Ingen Kj Nei Referanse R MI Nei R Fa Nei Suldalslågen nedre R R D Forurensning Kj Nei Store elver R Biologisk MI Nei R Fysiske inngrep Fa Nei Innsjø Navn vannforekomst Risiko 2021 Tilstand 2012 Påvirkning Id-Vannnett (prøver Omdrev Antall stasjoner Start basisovervåking - Operativ År 2015 Merknad Vostervatnet L R M Forurensing Kj Ja L PP L VP Kystvann Navn vannforekomst Id-Vann-nett Risiko 2021 Tilstand 2012 Påvirkning (prøver Omdrev Antall stasjoner Start basisovervåking - Operativ År 2015 Merknad Boknafjord-ytre C I SG MI Nei C IMg Nei C SMg Nei Boknafjorden C I SG Forurensing FA NIVA C IMg NIVA C SMg NIVA Kvitsøyfjorden C R SG Forurensing MI NIVA C FA Nei C IMg NIVA C SMg NIVA Sandsfjorden C I SG Forurensing PP Nei C Kj Nei Sandsfjorden-Ytre C I SG Forurensing MI Nei C IMg Nei C SMg Nei Fognafjorden - Fisterfjorden C I G Forurensing MI NIVA C IMg NIVA C SMg NIVA Hidlefjorden C I G Forurensing PP Nei C Kj Nei Idsefjorden C I G Forurensing MI NIVA C IMg DNV C SMg DNV Frafjorden C I G Forurensing FA Nei C IMg Nei C SMg Nei Lysefjorden-indre C I SG Forurensing MI Nei C Fysiske inngrepfa Nei C IMg Nei C SMg Nei 19

20 Haugalandet vannområde basisovervåking Elv Navn vannforekomst Id-Vann-nett Risiko 2021 Tilstand 2015 Påvirkning (prøver Omdrev Start basisovervåking Antall stasjoner - År Operativ 2015 Vikedal bekkefelt R R M Forurensing IMg Ja R SMg Ja Innsjø Navn vannforekomst Id-Vann-nett Risiko 2021 Tilstand 2015 Påvirkning (prøver Omdrev Start basisovervåking Antall stasjoner - År Operativ 2015 Lysevatnet L I G Forurensing IMg Nei L Fysiske inngrep SMg Nei Fjellgardsvatnet L R M Forurensing IMg Nei L SMg Nei Tuastadvatnet L I G Fysiske inngrep Kj Nei L PP Nei L VP Nei Aksdalsvatnet L I G Kj Nei L PP Nei L VP Nei Lysevatnet L I G Forurensing Kj Nei L PP Nei L VP Nei Kystvann Navn vannforekomst Id-Vann-nett Risiko 2021 Tilstand 2015 Påvirkning (prøver Omdrev Start basisovervåking Antall stasjoner - År Operativ 2015 Sirafjorden C I SG Forurensing MI NIVA C VP Nei C Kj (1980) Ja C PP (1980) Ja C IMg Ja/Nei C SMg Ja/Nei Røværsfjorden C I G Forurensing MI NIVA Veavågen-ytre C I G Forurensing VP Nei Hervikfjorden C R M Forurensing VP NIVA Boknaflæet C I G Forurensing VP NIVA 20

21 Vedlegg B. Detaljert plan for tiltaksovervåking og problemkartlegging i vannområde Dalane Det detaljerte overvåkingsprogrammet for Dalane vannområde finnes også i excel-fil som kan lastes ned fra vannportalen.no/rogaland. Vannområdet består i hovedsak av 4 r; Eigersund, Bjerkreim, Sokndal og Lund. Mindre arealer av Gjesdal, Sirdal og Hå r inngår i vannområdet. Totalarealet er 1723 km 2. De største vassdragene er Bjerkreimselva, Hellelandselva, Sokndalselva og Grødeimelva. Mindre vassdrag er Loneelva og flere bekkefelt mot sjø. Det største fjordsystemet ligger i området ved Egersund havn. I tillegg finnes det noen mindre fjorder, der Jøssingfjorden og Rekefjord er de største. Vannområdet er per 6. juni 2015, delt inn i 235 vannforekomster. Overvåkingsbehov oppsummert: Mesteparten av tiltaksovervåkingen som er registrert behov for i Dalane, er knyttet til pågående kalking av vassdragene. Ansvaret til denne tiltaksovervåkingen ligger til Miljødirektoratet. Det er foreløpig kun 4 vannforekomster som er lagt inn i tiltaksovervåkingen, knyttet til andre påvirkninger enn forsuring. Det er registrert behov for problemkartlegging i en rekke elve- innsjø- og kystvannforekomster. Dette skyldes at det mange steder er lite eller ingen kunnskap om tilstand på vannmiljøet, og det registrert en eller flere påvirkninger, som antas å kunne redusere tilstanden i vassdrag eller fjord. Påvirkningene som gir årsak til risiko, er ulike typer forurensningskilder og fysiske inngrep. For ne vil fokuset ligge på kunnskapsinnhenting og problemkartlegging. Tiltaksorientert overvåking Tiltaksorientert overvåking gjennomføres for å planlegge tiltak og overvåke effekten av gjennomførte tiltak. Det mest følsomme kvalitetselement for vedkommende påvirkning skal overvåkes. Hva som er det mest følsomme kvalitetselementet for de ulike vannkategoriene og påvirkningene er hentet fra overvåkingsveilederen. Ved tiltaksorientert overvåking skal det benyttes standard overvåkingsmetodikk slik at 21

22 resultatene er sammenlignbare med resultatene fra basisovervåkingen. En tiltaksorientert overvåking skal gjennomføres helt til vannforekomsten oppfyller miljømålet. Prøvetakingsfrekvens og omdrev vil kunne variere over tid, avhengig av vannforekomstens egenskaper og problemets eller tiltakets art. Planlagt prøvetakingsfrekvens og omdrev for den enkelte vannforekomst er gitt i tabellen under. Tabell 1: Detaljert plan for tiltaksorientert overvåking i Dalane Elv kostnad pr. år i gj. snitt Risiko Tilstand Kvalitetselemenperiode Overvåkings- (prøver Antall Operativ kostnad over seksårs- Navn vannforekomst Id-Vann-nett Påvirkning Omdrev stasjoner 2015 pr. år perioden Merknad Ansvar Utløp Tellenesvassdrage026-5-R R D Forurensing MI Nei Miljødir R Fysiske inngrfa Nei R Fi Nei R IMg Nei R SMg Nei Litlåna R R M Forurensing MI Ja Kommune/ R Fysiske inngrfa Ja FM/NVE Skoråna R R M Forurensing MI Ja Kommune R Fysiske inngrfa Ja R Fi Ja Kjellandsåna R R G? Forurensing MI Ja "Kryptevik" Kommune/ R FA Ja FM Rosslandsåna nedre R R D Sur nedbør Kj kont. 2 1 Ja Forsuring Miljødir R Fysiske MI Ja Forsuring Miljødir. Bakkåna R U U Sur nedbør Kj kont. 2 1 Ja Forsuring Miljødir R MI Ja Forsuring Miljødir R Fi Ja Forsuring Miljødir. Ålgårdselva R U U Sur nedbør Kj kont. 2 1 Ja Forsuring Miljødir R MI Ja Forsuring Miljødir R Fi Ja Forsuring Miljødir. Litlåa R R G Sur nedbør Kj kont. 2 1 Ja Forsuring Miljødir R MI Ja Forsuring Miljødir R Fi Ja Forsuring Miljødir. Sokndalselva R U G Sur nedbør Kj kont. 2 1 Ja Forsuring Miljødir R MI Ja Forsuring Miljødir R Fi Ja Forsuring Miljødir. Bekkefelt Steinsvatn R R M Sur nedbør MI Ja Forsuring Miljødir. Bekkefelt Grøsfjellvatnet/Barstad vatnet/eiavatnet R R M Sur nedbør MI Ja Forsuring Miljødir. Tengsfossen R U U Sur nedbør Kj kont. 2 1 Ja Forsuring Miljødir R Fi Ja Forsuring Miljødir. Bjerkreimselva; Fotladsvatnet til Svelavatnet R U G Sur nedbør Kj kont. 2 1 Ja Forsuring Miljødir R MI Ja Forsuring Miljødir R FA Ja Forsuring Miljødir R Fi Ja Forsuring Miljødir. Høylandsåna nedre R R M Sur nedbør Kj kont. 2 1 Ja Forsuring Miljødir. Bekkefelt Ørsdalen R R M Sur nedbør Kj kont. 2 1 Ja Forsuring Miljødir R Fi Ja Forsuring Miljødir. Malmeiåna R R G Sur nedbør Kj kont. 2 2 Ja Forsuring Miljødir R MI Ja Forsuring Miljødir R FA Ja Forsuring Miljødir. 22

23 Hofreistaåna R U U Sur nedbør Kj kont. 2 1 Ja Forsuring Miljødir R MI Ja Forsuring Miljødir R FA Ja Forsuring Miljødir R Fi Ja Forsuring Miljødir. Høgmoen til Stavtjørn og Malmeim R U U Sur nedbør Kj kont. 2 2 Ja Forsuring Miljødir R MI Ja Forsuring Miljødir R FA Ja Forsuring Miljødir R VP Ja Forsuring Miljødir R Fi Ja Forsuring Miljødir. Maudalsåna øvre R R M Sur nedbør MI Ja Forsuring Miljødir R Fysiske Forsuring Miljødir. Maudalsåna nedre R R G Sur nedbør FA Ja Forsuring Miljødir. Elv mellom Ytra - og Indra Vinjavatnet R I G Sur nedbør MI Ja Forsuring Miljødir. Stølsvatnet utløpsbekk R R M Sur nedbør MI Ja Forsuring Miljødir. Austrumsdalsåna nedre R R G Sur nedbør MI Ja Forsuring Miljødir. Skjævelandsåna sidebekker R I G Sur nedbør MI Ja Forsuring Miljødir R Forurensing Forsuring Miljødir. Storånå R U U Sur nedbør MI Ja Forsuring Miljødir. Forurensing Fi Ja Forsuring Miljødir. Innløpsbekker Ørsdalsvatnet R R M Sur nedbør MI Ja Forsuring Miljødir. Bekkefelt Austrum R R M Sur nedbør Fi Ja Forsuring Miljødir. Bekkefelt Vinjavatnene R I G Sur nedbør Fi Ja Forsuring Miljødir. Storrheiåna R I G Sur nedbør Fi Ja Forsuring Miljødir kostnader for 6 år Innsjø Risiko Tilstand Påvirkning Overvåkingsperiode (prøver Omdrev Navn vannforekomst Id-Vann-nett MI, Img, Bilstadvatnet L R M Forurensing SMg Ikke avklart Ja MI, Img, Revurstjernet Mangler Forurensing SMg Ja Antall Operativ kostnad stasjoner 2015 pr. år Merknad Ansvar Statens vegvesen Nærmeste vannforeko mst: 031- Statens L vegvesen Problemkartlegging Design for problemkartlegging vil være avhengig både av vannforekomstens egenskaper og problemets art. Det bør så langt som mulig brukes standard overvåkingsmetodikk, men ved problemkartlegging kan det være behov for spesialundersøkelser med avvikende metodikk. I utgangspunktet er alle kvalitetselementene aktuelle, men når det foreligger kunnskap om problemet skal de mest følsomme kvalitetselementene overvåkes. Problemkartlegging i en vannforekomst vil vanligvis være mer kortvarig enn tiltaksorientert overvåking. Planlagt prøvetakingsfrekvens og omdrev for den enkelte vannforekomst er gitt i tabellen under. 23

24 Tabell 2: Detaljert plan for problemkartlegging i Dalane Elv Navn Vannforekomst Id-Vann-nett Risiko 2021 Tilstand 2015 Påvirkning (prøver overvåkingsperiode Omdrev Antall Operativ kostnad stasjoner 2015 pr. år Merknad Ansvar Tellenes R R M Forurensing MI Nei Miljødir R FA Nei R IMg Nei R SMg Nei Ålgårdselva R U U Forurensing MI Nei Miljødir R FA Nei R IMg Nei R SMg Nei Sokndalselva R G U Forurensing MI Nei Utløp sjø R FA Nei Stølen R R D Forurensing MI Nei R FA Nei R IMg Nei R SMg Nei Eigerøy bekkefelt R R M Forurensing MI Nei Hellvikvassdraget R R M Forurensing MI Nei R Fysiske inngrep FA Nei R Fi Nei Bekk fra Øvre Forevatn R R M Forurensing MI Nei R FA Nei R Fi Nei Innsjø Navn Vannforekomst Id-Vann-nett Risiko 2021 Tilstand 2015 Påvirkning (prøver overvåkingsperiode Omdrev Antall Operativ kostnad stasjoner 2015 pr. år Merknad Ansvar Myssavatnet L R M Forurensing Kj Nei L PP Nei Linborgvatnet L R M Fysiske inngrep VP Nei Ualandsvatnet L R M Forurensing Kj Nei L PP Nei Urdalsvatnet L R M Fysiske inngrep Kj Nei ph L Forurensing VP Nei Bilstadvatnet L R M Forurensing Kj Nei L PP Nei Teksevatnet L R M Forurensing Kj Nei L Fysiske inngrep PP Nei Vesthovdavatnet L R M Forurensing Kj Nei L PP Nei Fotlandsvatnet L R M Forurensing Kj Nei L PP Nei SUM

25 Kystvann Navn Vannforekomst Id-Vann-nett Risiko 2021 Tilstand 2015 Påvirkning (prøver overvåkingsperiode Omdrev Antall Operativ kostnad stasjoner 2015 pr. år Merknad Ansvar Dyngjadypet C R M Forurensing Kj Nei C MI Nei C IMg Nei C SMg Nei Jøssingfjorden C R D Forurensing Kj Nei C MI Nei C IMg Nei C SMg Nei Rekefjorden C R M Forurensing Kj Nei C MI Nei C IMg Nei C SMg Nei Nordfjorden C R M Forurensing Kj Nei C MI Nei C IMg Nei C SMg Nei Egersund C R D Forurensing Kj Nei C MI Nei C IMg Nei C SMg Nei Båtavika C R D Forurensing Kj Nei C MI Nei C IMg Nei C SMg Nei Lygre C R SD Forurensing Kj Nei C MI Nei C IMg Nei C SMg Nei Tabell 3: Antall vannforekomster med overvåkingsbehov oppsummert. Tiltaksovervåking Problemkartlegging Elv Innsjø Kyst Elv Innsjø Kyst Antall Vannforekomster Antall målestasjoner: Fysisk-kjemiske (kj) planteplankton (PP) 6 vannplanter (VP) 2 Miljøgifter - Img Miljøgifter - Smg Makroinvertebrater - bunndyr (MI) Fastsittende alger (Fa) 9 6 Fisk (Fi)

26 Oversikt over relevante konsesjoner og utslippstillatelser Tiltaksorientert overvåking og til dels problemkartlegging skal finansieres etter prinsippet om «påvirker betaler». Dersom det er gitt en konsesjon eller tillatelse til påvirkningen eller inngrepet er det som regel gitt vilkår som gir hjemmel for å pålegge konsesjonshaver å betale for overvåking eller miljøundersøkelser. Det finnes ulike registre hos de ansvarlige påleggsmyndighetene med oversikt over tildelte konsesjoner/tillatelser og gitte pålegg. Det er disse registrene det vises til i tabellen under. Tabell 4: Vannforekomster med tilhørende konsesjoner og pålegg i Dalane Navn Konsesjon/løyve Konsesjon/ut Konsesjonæmyndighet Påleggs- Vannforekomst Id-Vann-nett Kategori Påvirkning lovheimel slipps id Tellenesvatnet L Innsjø Forurensing Miljødirektoratet? Lonebekken R Elv Forurensing Miljødirektoratet? Øygreifoss R Elv Uten minstevkgl. res KDB nr. 841, 842Dalane EnergFylkesmannen Litlåna R Elv Annen regule- KDB nr. 841, 842Dalane EnergFylkesmannen Migravatnet L Innsjø Vannkraftsda- KDB nr. 841, 842Dalane EnergFylkesmannen Urddalsvatnet L Innsjø VannkraftsdaKgl res KDB nr. 841, 842Dalane EnergFylkesmannen Rosslandsåna nedre r Elv Uten minstevkgl.res 26.januar 20KDB nr. 927 Dalane EnergFylkesmannen Rosslandsåna øvre R Elv Uten minstevkgl.res 26.januar 20KDB nr. 927 Dalane EnergFylkesmannen Heigravatnet - Eidav R Elv Uten minstevkgl.res 26.januar 20KDB nr. 927 Dalane EnergFylkesmannen Heigravatnet L Innsjø VannkraftsdaKgl.res 26.januar 20KDB nr. 927 Dalane EnergFylkesmannen Bekk ved inntaksma r Elv Uten minstevkgl res (endkdb nr. 835, 836Dalane EnergFylkesmannen Dam nedstrøms Kyd R Elv Uten minstevkgl res (endkdb nr. 835, 836Dalane EnergFylkesmannen Kydlandsvatnet L Innsjø VannkraftsdaKgl res (endkdb nr. 835, 836Dalane EnergFylkesmannen Maudalsåna øvre R Elv Uten minstevkgl res KDB nr. 52, 53, 5Lyse Produks Fylkesmannen Maudalsåna oppstrø r Elv Uten minstevkgl res KDB nr. 52, 53, 5Lyse Produks Fylkesmannen Stora Myrvatnet L Innsjø VannkraftsdaKgl res KDB nr. 52, 53, 5Lyse Produks Fylkesmannen 26

27 Vedlegg C. Detaljert plan for tiltaksovervåking og problemkartlegging i vannområde Jæren Det detaljerte overvåkingsprogrammet for Jæren vannområde finnes også i excel-fil som kan lastes ned fra vannportalen.no/rogaland. Vannområdet består hovedsakelig av 8 r; Hå, Klepp, Time, Gjesdal, Sandnes, Sola, Stavanger og Randaberg. Kommunene har samarbeidet om tiltaksgjennomføring siden 1993, og har hatt felles tiltaksovervåking siden Pilotvassdraget «Figgjo», for gjennomføring av vannforskriften fra , er en del av Jæren vannområde. Vannområdet er per 6. juni 2015, delt inn i 216 vannforekomster. Overvåkingsbehov oppsummert: Kommunene i Jæren vannområde har i en årrekke gjennomført tiltak, innhentet bedre kunnskapsgrunnlag og fulgt opp med systematisk tiltaksovervåking av vassdragene. Årsak til dårlig vannkvalitet og vannmiljø i vassdragene er stort sett kjent, og fokuset i overvåkingsprogrammet er knyttet til tiltaksovervåking. For de vannforekomstene som er lagt inn under problemkartlegging, er det sannsynlig at det er behov for tiltak. Det er likevel viktig å få på plass kunnskap om tilstand for å kunne avklare behovet for tiltak og vurdere effekt av tiltak i etterkant. De fleste vannforekomstene som er lagt inn under problemkartlegging, må trolig inn i tiltaksovervåkingen etter at tilstand er fastsatt. Tiltaksorientert overvåking Tiltaksorientert overvåking gjennomføres for å overvåke effekten av gjennomførte tiltak og planlegge videre tiltak. Det mest følsomme kvalitetselement for vedkommende påvirkning skal overvåkes. Hva som er det mest følsomme kvalitetselementet for de ulike vannkategoriene og påvirkningene er hentet fra overvåkingsveilederen. Ved tiltaksorientert overvåking skal det benyttes standard overvåkingsmetodikk slik at resultatene er sammenlignbare med resultatene fra basisovervåkingen. En tiltaksorientert overvåking skal gjennomføres helt til vannforekomsten oppfyller miljømålet. Prøvetakingsfrekvens og omdrev vil kunne variere over tid, avhengig av vannforekomstens egenskaper og problemets eller tiltakets art. Planlagt prøvetakingsfrekvens og omdrev for den enkelte vannforekomst er gitt i tabellen under. 27

28 Tabell 1: Detaljert plan for tiltaksorientert overvåking på Jæren Elv Navn vannforekomst Id-Vann-nett Risiko Tilstand Påvirkning Overvåkingsperiode (prøver Omdrev Antall Operativ stasjoner 2015 kostnad pr. år (for kvalitetselement) e p r kostnad per år e i gjennomsnitt smerknad Ansvar Bekkefelt til sjø i Randaberg R R SD Forurensing Kj Nei SMVF. Overvåking gjennomført. Vurder behov / Randaberg R FA Ja Målestasjon opprettet 2014 Bekk til Hålandsvatnet R R D Forurensing MI Nei SMVF. Randaberg R FA Ja Målestasjon opprettet 2014 Hestabekken R R M Forurensing (fumi Nei Sola FA Nei Fi Nei Bekkefelt mot sjø i Sola R R M Forurensing (fukj Ja SMVF. Vurder behov / frekvens Sola Fysiske inngrepfa Nei Soma-Bærheim kanalen R R M Forurensing (fukj Ja Sandnes/Sola SMVF. Vurder behov / frekvens r Fysiske inngrepfa Ja Målestasjon opprettet 2014 Bekkefelt til Hafrsfjord R R M Forurensing (fukj Ja SMVF. Sola /Stavanger r R Fysiske inngrepfa Ja Grannesbekken Foruskanalen R R SD Forurensing (bykj Ja SMVF. Vurder behov / frekvens Sola R Fysiske inngrepfa Ja Målestasjon opprettet R IMg Nei R SMg Nei 0 Møllebekken R R SD Forurensing (bmi Ja Stavanger R Fi Ja Stangelandsåna R R D Forurensing (fukj Ja SMVF Sandnes R Fysiske inngrepfa Ja Målestasjon opprettet 2014 Storåna nedstrøms Bråsteinv R R M Forurensing (fumi Ja Målestasjon opprettet 2014 Sandnes R Biologisk (sørv)fi Ja Målestasjon opprettet 2014 Storåna nedstrøms Stokkalan R R D Forurensing (fukj Ja vurder behov / frekvens Sandnes R Biologisk (sørv)mi Ja R Fi Ja Figgjo; Bekkefelt Edlandsvat R R M Forurensing (fumi Ja/Nei En målestasjon opprettet Gjesdal Straumåna R R M Forurensing (fumi Ja Gjesdal R Biologisk (ukjefi Ja Figgjo; Gjesdalbekken R U G Biologisk (ukjefi Ja Gjesdal Figgjo; Vaskehølen R R M Forurensing (fufi Ja Gjesdal Biologisk (ukjent) Figgjo til Limavatnet R I G Forurensing (fumi Ja undersøkelse 2014 gir moderat tgjesdal Figgjo midtre del R R M Forurensing (fumi Ja Uten minstevannsføring Figgjo fra Lonavatn til Gruda R R M Forurensing (fumi Ja Grudavatn innløpsbekker R R M Forurensing (fufa Ja Kvernbekken R Fysiske inngrep (steinsatt, kanalisert, rør) Skas-Heigre kanalen R R M Forurensing (fukj Kontinue 6 1 Ja JOVA-programmet Landbruksdirektoratet R LandbrukstiltakFA Ja SMVF Biologisk (vasspest) Figgjo fra Gruda til Bore R R D Forurensing (fukj Kontinue 6 1 Ja Måling av tilførsler Fylkesmannen i Rogaland R MI Ja Figgjo fra Gruda til Bore, inn R R D Forurensing (fukj Nei SMVF. Vurder behov/frekvens R R D Fysiske inngrepfa Ja SSelekanalen rep overvåking Figgjo midtre del, bekkefelt R R M Forurensing (fufa Ja målestasjoner opprettet R Fysiske inngrep (fysisk endring av bekkeløp) 28

29 Bekkefelt til Riskafjorden R R M Forurensing (fumi Ja Liaåna, målestasjon opprettet 20Sandnes R Fi Ja Lauvåsvassdraget R R M Forurensing (fumi Ja målestasjon opprettet 2014 Sandnes Frøylandsvassdraget nedre R R M Forurensing (spmi Nei Sandnes Fysiske inngrep (bekkelukking) Frøylandsvassdraget øvre R R M Forurensing (fumi Nei målestasjon opprettet 2014, beksandnes Frøylandsåna R R M Forurensing (fukj Ja Time R Fysiske inngrepmi Ja Roslandsåna R R SD Forurensing (fumi Ja Time, Klepp r Orreåna R R D Forurensing (fumi Ja se under basisovervåking (RID-pKlepp Håelva - Undheimsåna (anad r U G Biologisk (ukje Fi Ja Time Håelva midtre del R U G Forurensing (fumi Ja Håelva; Tverråna (anadrom s r R M Forurensing (fukj Ja Hå, Time r R Biologisk (ukjemi Ja R Fysiske inngrepfi Ja Håelva - Tverråna R R M Forurensing (fumi Nei Hå, Time r Håelva; Dalabekken (anadro r R M Forurensing (fukj Nei Vurder behov / frekvens Hå R Biologisk (ukje FA Nei SMVF R Fysiske inngrep (kanalisering) Håelva - Bøbekken R R D Forurensing (fukj Nei Vurder behov / frekvens Hå R Fysiske inngrepfa Ja SMVF. Håelva nedre del R R D Forurensing (fukj Kontinue 6 1 Ja Måling av tilførsler Fylkesmannen i Rogaland R Biologisk (ukjemi Ja Hå Salteåna R R D Forurensing (fukj Ja Vurder behov / frekvens R Fysiske inngrepfa Ja SMVF. Nordre Varhaugselva (Rongj R R M Forurensing (fukj Ja Vurder behov / frekvens Hå R MI Ja Søndre Varhaugselv (Brattla R R D Forurensing (fukj Ja Vurder behov / frekvens Hå R MI Ja Årslandsåna R R D Forurensing Kj Ja Vurder behov / frekvens Hå R Fysiske inngrepmi Ja Kvassheimsåna R R M Forurensing Kj Ja Vurder behov / frekvens Hå R MI Ja R Fi Ja Fuglestadåna R U G Forurensing Kj Ja Vurder behov / frekvens Hå R Biologisk MI Ja R Fi Ja Ognaelva R R G Forurensing Kj Varierer 2 18 Ja Oppfølging av kalking Miljødirektoratet R Biologisk MI Ja R Fysiske inngrepfi Ja Innløpsbekker til Ognaelva R I G Forurensing Kj Varierer 2 10 Ja Oppfølging av kalking Miljødirektoratet Holmavatnet - Ogna R R M Forurensing Kj Varierer 2 1 Ja Oppfølging av kalking Miljødirektoratet Fysiske inngrep Holmavatnet - Ogna bekkefe r R M Forurensing Kj Varierer 2 1 Ja Oppfølging av kalking Miljødirektoratet

30 Innsjø Navn vannforekomst Id-Vann-nett Risiko Tilstand Påvirkning Overvåkingsperiode (prøver Omdrev Antall Operativ stasjoner 2015 kostnad pr. år e p kostnad per år r i gjennomsnitt emerknad Ansvar Hålandsvatnet L R D Forurensing Kj Ja Status: Overvåkes årlig Stavanger/Randaberg r L PP Ja L DP Ja Støtteparameter Litla Stokkavatn R M Forurensing Kj Nei Stavanger PP Nei Mosvatnet L R D Forurensing Kj Ja Status: Overvåkes hvert 2. år Stavanger L PP Ja L DP Ja Støtteparameter Stokkelandsvatnet L R M Forurensing Kj Ja Sandnes L PP Ja Bråsteinsvatnet L R M Forurensing Kj Ja Sandnes L PP Ja Frøylandsvatnet L R M Forurensing Kj Ja Sandnes L PP Ja Lutsivatnet L R M Forurensing Kj Ja Sandnes L PP Ja Dybingen R D Forurensing Kj Ja Sandnes PP Ja IMg Nei Uavklart IMg Nei Kyllesvatnet L R M Forurensing Kj Ja Sandnes L Fysiske inngreppp Ja Harvelandsvatnet L R D Forurensing Kj Ja Verneomr. Sola / stat L PP Ja L VP Ja Alvevatnet L R M Forurensing Kj Nei Verneomr. Klepp / stat L PP Nei L VP Nei Grudavatn L R M Forurensing Kj Nei Verneomr. Klepp / stat L Biologisk (vassppp Nei L VP Nei Vasshusvika R D Forurensing Kj Nei Verneomr. Klepp / stat PP Nei VP Nei Lonavatn L R M Forurensing Kj Nei Verneomr. Klepp, Sandnes r / stat L PP Nei L VP Nei Edlandsvatnet L R M Forurensing Kj Ja Gjesdal L PP Ja Limavatnet L R M Forurensing Kj Ja Gjesdal L PP Ja Orrevatnet L R D Forurensing Kj Ja Verneomr. Klepp / stat L Biologisk (sørv)pp Ja L Fi Ja Horpestadvatnet og Ergavatn L R D Forurensing Kj Ja Verneomr. (del) Klepp / stat L Biologisk (sørv)pp Ja L Fi Ja Frøylandsvatnet L Forurensing Kj Ja Verneomr. (del). Status: OvervåKlepp, Time / stat L Biologisk (sørv)pp Ja L DP Ja Støtteparameter L Fi Ja Taksdalsvatnet L R M Forurensing Kj Ja Time L PP Ja Storamos L R D Forurensing Kj Ja Naturtilstand? Time, Hå r L PP Ja Smokkevatnet L R D Forurensing Kj Nei Verneomr. Time / stat L PP Nei L VP Nei Søylandsvatnet søndre L R M Forurensing Kj Nei Verneomr. Hå / stat L PP Nei L VP Nei Søylandsvatnet nordre L R SD Forurensing Kj Nei Verneomr. Hå / stat L PP Nei L VP Nei Bjårvatnet L R M Forurensing Kj Ja Verneomr. Hå / stat L Biologisk (smalpp Ja L VP Ja

31 Kystvann Navn vannforekomst Id-Vann-nett Risiko Tilstand Påvirkning Overvåkingsperiode (prøver Omdrev Antall Operativ stasjoner 2015 kostnad pr. år e p kostnad per år r i gjennomsnitt emerknad Ansvar Hafrsfjorden C R SD Forurensing Kj Ja Sist overvåket 2011/2012 Sola / Stavanger r C MI Ja C IMg Ja C SMg Ja Stavanger havn C R G Forurensing Kj Ja Sist overvåket 2011/2012 Stavanger C MI Ja C IMg Ja C SMg Ja Stavangerfjorden - indre C R M Forurensing Kj Ja Sist overvåket 2011/2012 Stavanger C MI Ja C IMg Ja C SMg Ja Stavangerfjorden ytre C R M Forurensing Kj Ja Sist overvåket 2011/2012 Stavanger C MI Ja C IMg Ja C SMg Ja Gandsfjorden ytre C R M Forurensing Kj Ja Sist overvåket 2011/2012 Stavanger og Sandnes C MI Ja C IMg Ja C SMg Ja Gandsfjorden-indre C R M Forurensing Kj Ja Sist overvåket 2011/2012 Sandnes C MI Ja C IMg Ja C SMg Ja Riskafjorden C R M Forurensing Kj Ja Sist overvåket 2011/2012 Sandnes C MI Ja C IMg Ja C SMg Ja Byfjorden - Åmøyfjorden C R G Forurensing Kj Ja Sist overvåket 2011/2012 Stavanger, Randaberg, Rennesøy r C MI Ja C IMg Ja C SMg Ja Hølefjorden C R G Forurensing Kj Ja Sist overvåket 2011/2012 Sandnes C MI Ja C IMg Ja C SMg Ja Tasta - Ulsneset C R G Forurensing Img/SMg Ja Stavanger Problemkartlegging Design for problemkartlegging vil være avhengig både av vannforekomstens egenskaper og problemets art. Det bør så langt som mulig brukes standard overvåkingsmetodikk, men ved problemkartlegging kan det være behov for spesialundersøkelser med avvikende metodikk. I utgangspunktet er alle kvalitetselementene aktuelle, men når det foreligger kunnskap om problemet skal de mest følsomme kvalitetselementene overvåkes. Problemkartlegging i en vannforekomst vil vanligvis være mer kortvarig enn tiltaksorientert overvåking. Planlagt prøvetakingsfrekvens og omdrev for den enkelte vannforekomst er gitt i tabellen under. 31

32 Tabell 2: Detaljert plan for problemkartlegging på Jæren Elv Navn Vannforekomst Id-Vann-nett Risiko Tilstand Påvirkning overvåkingsperiode (prøver Omdrev Antall Operativ kostnad stasjoner 2015 pr. år Merknad Ansvar Fuglestadåna nedstrøm Bjårvatnet R R M Forurensing (fulldyrket mmi Nei Hå R FA Nei Odlandsbekken, Madlandsbekken, R R D Forurensing (fulldyrket mmi Nei Hå R Fysiske inngrep (flomverfa Nei R Fi Nei Hårråna Reimekanalen og Grødalandsbekke R R D Forurensing (fulldyrket mkj Nei vurder frekvens Hå R Fysiske inngrep (kanalisefa Nei R Fi Nei Reimekanalen Lendekanalen, Taksdalkanalen og S R R M Forurensing (fulldyrket mkj Nei vurder frekvens Time R Fysiske inngrep (fysisk e FA Nei Taksdalkanalen Håelva midtre del, bekkefelt R R M Forurensing (fulldyrket mkj Nei vurder frekvens Time R Fysiske inngrep (fysisk e MI Nei Bekk v/grødem R FA Nei Bekk v/grødem Skeiekanalen R R SD Forurensing (fulldyrket mkj Nei vurder frekvens Klepp Fysiske inngrep (bekkelukking) SMVF Grødalands- og Brautkanalen R R SD Forurensing (fulldyrket mfa Nei GrødalandskanalenKlepp R Fysiske inngrep (bekkelukj Nei SMVF Innløpsbekker til Frøylandsvatnet R R M Forurensing (fulldyrket mkj Nei Njåbekken har mutime R Fysiske inngrep (fysisk e FA Nei Skådaheikanalen R R D Forurensing (fulldyrka mkj Nei vurder frekvens Klepp R Fysiske inngrep (bekkelufa Nei SMVF Bekkefelt til Stora Stokkavatnet R R D Forurensing (fulldyrka mkj Nei vurder frekvens Stavanger R FA Nei Storåna; Kleivane R R M Forurensing (fulldyrka mfi Nei Sandnes R MI Nei R FA Nei Bråsteinvatnet innløpsbekk R R M Forurensing (fulldyrket mmi Nei Sandnes R FA Nei Fysiske inngrep, Skjelbreitjørn utløpsbekk R R SD regulering FI Nei SMVF Uavklart Grunningen bekker R R D Forurensing (fulldyrka mkj Nei vurder frekvens Sandnes R FA Nei Grunningen innløpsbekk sør-øst R R D Forurensing (fulldyrka mkj Nei vurder frekvens Sandnes R Fysiske inngrep (bekkelufa Nei SMVF Kanal fra Forus til Gandsfjorden R R M Forurensing (byer/tettstkj Nei SMVF. Vurder behosandnes R Fysiske inngrep (bekkeluimg Nei R SMg Nei

33 Innsjø Navn Vannforekomst Id-Vann-nett Risiko 2021 Tilstand 2015 Påvirkning Antall Operativ kostnad stasjoner 2015 pr. år Merknad Ansvar Breiavatnet L R M Forurensing (byer/tettstkj Nei Stavanger L PP Nei Vannassen L R M Forurensing (byer/tettstkj Nei Stavanger L PP Nei Hetlandsvatnet L R M Forurensing (fulldyrka mkj Nei Sandnes L PP Nei Grunningen L R D Forurensing (fulldyrka mkj Nei Verneomr Sandnes L PP Nei Ragstjørna L R M Forurensing (renseanlegkj Nei Verneomr Gjesdal L PP Nei Kystvann Navn Vannforekomst Id-Vann-nett Risiko 2021 Tilstand 2015 Påvirkning overvåkingsperiode (prøver Omdrev overvåkingsperiode (prøver Omdrev Antall Operativ kostnad stasjoner 2015 pr. år Merknad Ansvar Sirevåg CR SD Forurensing (renseanlegkj Nei Gamle data Hå C MI Nei Tananger havn CR D Forurensing (industri) Kj Nei Gamle data Uavklart C Fysisk inngrep (molo) MI Nei C IMg Nei C SMg Nei Hillevågen C R U Forurensing (diffuse kildkj Nei Stavanger C MI Nei C IMg Nei C SMg Nei Tabell 3: Antall vannforekomster med overvåkingsbehov oppsummert. Tiltaksovervåking Problemkartlegging Elv Innsjø Kyst Elv Innsjø Kyst Antall Vannforekomster Antall målestasjoner: Fysisk-kjemiske (kj) planteplankton (PP) 5 vannplanter (VP) Miljøgifter - Img 9 2 Miljøgifter - Smg 9 2 Makroinvertebrater - bunndyr (MI) Fastsittende alger (Fa) Fisk (Fi)

34 Oversikt over relevante konsesjoner og utslippstillatelser Tiltaksorientert overvåking og til dels problemkartlegging skal finansieres etter prinsippet om «påvirker betaler». Dersom det er gitt en konsesjon eller tillatelse til påvirkningen eller inngrepet er det som regel gitt vilkår som gir hjemmel for å pålegge konsesjonshaver å betale for overvåking eller miljøundersøkelser. Det finnes ulike registre hos de ansvarlige påleggsmyndighetene med oversikt over tildelte konsesjoner/tillatelser og gitte pålegg. Det er disse registrene det vises til i tabellen under. Tabell 4: Vannforekomster med tilhørende konsesjoner og pålegg på Jæren Navn Vannforekomst Id-Vann-nett Kategori Påvirkning Konsesjon/løyve lovheimel Konsesjon/ut slipps id Konse-sjonær Påleggsmyndighet Holmavatnet - Ogna R Elv Uten minstevkgl. res KDB nr , 1506, 1637, 3731 Fylkesmannen Bekker til Homseva R Elv Uten minstevkgl. res KDB nr , 1506, 1637, 3731 Fylkesmannen Holmavatnet L Innsjø VannkraftsdaKgl. res KDB nr , 1506, 1637, 3731 Fylkesmannen Hundsvatn L Innsjø VannkraftsdaKgl. res KDB nr , 1506, 1637, 3731 Fylkesmannen Homsvatnet L Innsjø VannkraftsdaKgl. res KDB nr , 1506, 1637, 3731 Fylkesmannen Hagavatnet L Innsjø VannkraftsdaKgl. res KDB nr , 1506, 1637, 3731 Fylkesmannen Fordeling av utgifter per år i tiltaksfasen Tabell 5: Mulig fordeling av kostnadene per år, basert på innlagte målestasjoner, kvalitetselement og omdrev for de vannforekomstene som er gitt sjablongmessige kostnadsanslag. Årlige kostnader (ca) Type overvåking Total kostnad Problemkartlegging elv Problemkartlegging innsjø Problemkartlegging kyst Tiltaksovervåking elv Tiltaksovervåking innsjø Tiltaksovervåking kyst Kostnad totalt for tiltaksovervåking og problemkartlegging 1, 482 mill kr 1, 482 mill kr 2, 672 mill kr 1, 130 mill kr 1, 130 mill kr 1, 130 mill kr

35 Kart over opprettede målestasjoner i Jæren vannområde Kart under viser etablerte målestasjoner i innsjø og elv i jærvassdragene de siste årene. Grønt henviser til innsjø, og lilla til elv. Hva som er målt på de ulike stasjonene kan leses i IRIS-Rapport 2015/028 som beskriver resultatene fra 2014-overvåkingen (Molversmyr, Å., m.fl. 2015). 35

36 Kartet under gir oversikt over vannlokaliteter/stasjoner for resipientundersøkelsen til ne på Nord-Jæren i 2011/2012. Resultatene fra undersøkelsen er samlet i IRIS- Rapport 2012/204, versjon 2 (Nilsen, M. m.fl. 2012). Opprettede målestasjoner fremgår i kartdatabasen Vannmiljø: 36

37 Vedlegg D. Detaljert plan for tiltaksovervåking og problemkartlegging i vannområde Ryfylke Det detaljerte overvåkingsprogrammet for Ryfylke vannområde finnes også i excel-fil som kan lastes ned fra vannportalen.no/rogaland. Vannområdet består av 10 r; Odda, Suldal, Sauda, Hjelmeland, Forsand, Strand, Finnøy, Rennesøy, Kvitsøy og store deler av Gjesdal. Mindre arealer av Bykle, Sirdal og Vinje r inngår også i vannområdet. Ryfylke utgjør et tverrsnitt av fylket, fra øyer, skjær, fjorder og daler til høgfjell. Landskapet i østre del av Ryfylke er dominert av dype, isolerte daler med bratte fjordsider. Vannområdet er ellers preget av en rekke fjell til fjord-vassdrag. De indre øyene er grønne og frodige på grunn av gunstig klima og næringsrike bergarter. Mot nordvest ligger det ytre øylandskap, der værharde holmer og skjær ligger lavt i havet. Vannområdet er per 6. juni 2015, delt inn i 635 vannforekomster. Overvåkingsbehov oppsummert: Det er fremdeles en del utfordringer knyttet til forsuring i Ryfylke. Her er overvåkingen i regi av Miljødirektoratet tatt med. I de sterkt landbrukspåvirkede øyene i ytre deler av Ryfylke, vil det være behov for oppfølgende tiltaksovervåking i tiden framover. Det samme vil gjelde industriforurensede fjorder i vannområdet, og terskelfjorder. I Ryfylke er det mye vann påvirket av kraftnæringen, og en rekke av de regulerte vassdragene mangler moderne naturforvaltningsvilkår. For at forvaltningen skal kunne pålegge undersøkelser, er det nødvendig å få innført standardvilkår. I overvåkingsprogrammet slik som det nå foreligger, er ikke regulerte vassdrag med behov for overvåking tatt med, og overvåkingsbehovet knyttet til regulerte vassdrag gjenspeiles dermed ikke i overvåkingsprogrammet. 37

38 Tiltaksorientert overvåking Tiltaksorientert overvåking gjennomføres for å planlegge tiltak og overvåke effekten av gjennomførte tiltak. Det mest følsomme kvalitetselement for vedkommende påvirkning skal overvåkes. Hva som er det mest følsomme kvalitetselementet for de ulike vannkategoriene og påvirkningene er hentet fra overvåkingsveilederen. Ved tiltaksorientert overvåking skal det benyttes standard overvåkingsmetodikk slik at resultatene er sammenlignbare med resultatene fra basisovervåkingen. En tiltaksorientert overvåking skal gjennomføres helt til vannforekomsten oppfyller miljømålet. Prøvetakingsfrekvens og omdrev vil kunne variere over tid, avhengig av vannforekomstens egenskaper og problemets eller tiltakets art. Planlagt prøvetakingsfrekvens og omdrev for den enkelte vannforekomst er gitt i tabellen under. Tabell 1: Detaljert plan for tiltaksorientert overvåking i Ryfylke Elv Risiko Tilstand Navn vannforekomst Id-Vann-ne Påvirkning Overvåkingsperiode Antall stasjoner Operativ 2015 kostnad pr. år e p rmerknad Ansvar Bekkefelt Tau R R M Forurensing MI Ja strand FA Ja Strandaåna R R M Fysiske inngrep Fi Ja Vegvesenet? Bekker i Strand til sjø R R M Forurensing MI Ja strand R FA Ja Tilløpsbekker Vostervatn R R D Forurensing MI Ja strand R FA Ja Holtavatnet bekk R R M Forurensing MI Ja strand R FA Ja Storåna nedre R R D Fysiske inngrep (MI Ja Uavklart R Fi Ja Stavanger, Rennesøy Rennesøy og Austra Åmø R R M Forurensing MI Ja r R Fysiske inngrep FA Ja R Fi Ja Talgje bekkefelt R R M Forurensing MI Ja Finnøy R Fysiske inngrep FA Ja R Fi Ja Fogn bekkefelt R R M Forurensing MI Ja Finnøy R Fysiske inngrep FA Ja R Fi Ja Vatlandsvatnet, Kylevatn R R M Forurensing MI Ja Finnøy R FA Ja Bekkefelt Finnøy R R M Forurensing MI Ja Finnøy R Fysiske inngrep FA Ja R Fi Ja Halsnøy bekkefelt R R M Forurensing MI Ja Finnøy R FA Ja Kyrkjøy og Bjergøyna be R R M Forurensing MI Ja R Fysiske inngrep FA Ja Finnøy R Fi Ja Innsjø (prøver Omdrev kostnad e p rmerknad (prøver Omdrev Id-Vannnett Risiko Tilstand Kvalitets- Overvåkings- Antall Operativ Navn vannforekomst Påvirkning element periode stasjoner 2015 pr. år Ansvar Erekjeret og Høletjørna R R M Forurensing Kj Nei Høletjørna strand R PP Nei

39 Kystvann Risiko Tilstand Kvalitetselemenperiode drev Overvåkings- (prøver Om- Antall Navn vannforekomst Id-Vann-nett Påvirkning stasjoner Operativ 2015 kostnad pr. år e p rmerknad Ansvar Botnefjorden C R M Forurensing Kj Nei Strand C MI Nei C IMg Nei C ISMg Nei Årdalsfjord-indre C R SD Forurensing Kj Nei Strand, Hjelmeland, Miljødirektoratet C MI Nei C IMg Nei C ISMg Nei Saudafjorden C R M Forurensing Kj Nei Suldal, Sauda, Miljødirektoratet C MI Nei C IMg Nei C ISMg Nei Hidlefjorden C I G Forurensing Kj Ja Start 2010 Blue Planet C PP Ja Start 2010 Blue Planet C MI Ja Start 2010 Blue Planet Finnøyfjorden I SG Forurensing Kj Ja Start 2010 Blue Planet C PP Ja Start 2010 Blue Planet C MI Ja Start 2010 Blue Planet Jøsenfjorden C R M Forurensing Kj Ja Start 2010 Blue Planet C PP Ja Start 2010 Blue Planet C MI Ja Start 2010 Blue Planet Boknafjorden C I SG Forurensing PP Ja Start 2010 Blue Planet C Kj Ja Start 2010 Blue Planet C MI Ja Start 2010 Blue Planet Problemkartlegging Design for problemkartlegging vil være avhengig både av vannforekomstens egenskaper og problemets art. Det bør så langt som mulig brukes standard overvåkingsmetodikk, men ved problemkartlegging kan det være behov for spesialundersøkelser med avvikende metodikk. I utgangspunktet er alle kvalitetselementene aktuelle, men når det foreligger kunnskap om problemet skal de mest følsomme kvalitetselementene overvåkes. Problemkartlegging i en vannforekomst vil vanligvis være mer kortvarig enn tiltaksorientert overvåking. Planlagt prøvetakingsfrekvens og omdrev for den enkelte vannforekomst er gitt i tabellen under. 39

40 Tabell 2: Detaljert plan for problemkartlegging i Ryfylke Elv Navn Vannforekomst Risiko Tilstand Id-Vann-ne Påvirkning (prøver overvåkingsperiode Omdrev stasjoner Antall Operativ 2015 kostnad pr. år Merknad Ansvar Dirdalsåna R R M Forurensing MI Nei R Forsuring FA Nei R Fysiske inngrep Fi Nei R FA Nei Frafjordelva R U U Forurensing MI Nei FM R Forsuring FA Nei R Fysiske inngrep Fi Nei R FA Nei Espedalsåna R U U Forurensing MI Nei FM R Fysiske inngrep FA Nei R Fi Nei Forsandåna R I G Fysiske inngrep MI Nei FM R FA Nei R Fi Nei Skarbekken R R M Forurensing MI Nei Flere? R Fysiske inngrep FA Nei R Fi Nei Bleiåna R R M Fysiske inngrep MI Nei Uavklart R FA Nei R Fi Nei Rennesøy Bekk mellom Hanas R R D Forurensing (skymi Nei R FA Nei R Img Nei R SMg Nei Suldalslågen nedre r R D Forurensing MI Nei R Fysiske inngrep FA Nei R Fi Nei Mosåna R R D Forurensing MI Nei R FA Nei Storelva R R D Forurensing MI Nei Uavklart, flere? R Fysiske inngrep FA Nei R Fi Nei Innsjø Navn Vannforekomst Risiko 2021 Tilstand 2015 Påvirkning (prøver Id-Vannnett overvåkingsperiode Omdrev stasjoner Antall Operativ 2015 kostnad pr. år Merknad Ansvar Tverråtjørn L R M Biologisk Fi Nei Sirdal, Bekkerøye Gjesdal, FM Åsvatnet L R M Biologisk Fi Nei Ørekyt Strand, FM Bjøreimsvatnet L R M Forurensing Kj Nei Ørekyt Strand, FM L Biologisk PP Nei Karpe L Fi Nei Strand Nordvatnet L R M Forurensing Kj Nei L PP Nei Hetlandsvatnet L R M Forurensing Kj Nei L PP Nei Steinslandsvatnet L R M Forurensing Kj Nei L PP Nei Nattlandsvatnet L R M Forurensing Kj Nei L PP Nei Mosvatn L R M Forurensing Kj Nei L PP Nei Hjelmeland Hjelmeland Suldal Suldal 40

41 Kystvann Navn Vannforekomst Risiko Tilstand Id-Vann-ne Påvirkning (prøver overvåkingsperiode Omdrev stasjoner Antall Operativ 2015 kostnad pr. år Merknad Ansvar Dysjalandsvågen R M Forurensing Kj Nei C MI Nei Fårasund R D Forurensing Kj Nei C MI Nei Bogsfjorden R M Forurensing Kj Nei C MI Nei Rennesøy Finnøy Suldal Tabell 3: Antall vannforekomster med overvåkingsbehov oppsummert. Tiltaksovervåking Problemkartlegging Elv Innsjø Kyst Elv Innsjø Kyst Antall Vannforekomster Antall målestasjoner: Fysisk-kjemiske (kj) planteplankton (PP) vannplanter (VP) Miljøgifter - Img 3 1 Miljøgifter - Smg 3 1 Makroinvertebrater - bunndyr (MI) Fastsittende alger (Fa) Fisk (Fi) Oversikt over relevante konsesjoner og utslippstillatelser Tiltaksorientert overvåking og til dels problemkartlegging skal finansieres etter prinsippet om «påvirker betaler». Dersom det er gitt en konsesjon eller tillatelse til påvirkningen eller inngrepet er det som regel gitt vilkår som gir hjemmel for å pålegge konsesjonshaver å betale for overvåking eller miljøundersøkelser. Det finnes ulike registre hos de ansvarlige påleggsmyndighetene med oversikt over tildelte konsesjoner/tillatelser og gitte pålegg. Det er disse registrene det vises til i tabellen under. 41

42 Tabell 4: Vannforekomster med tilhørende konsesjoner og pålegg i Ryfylke Navn Konsesjon/løyve Konsesjon/ut Påleggsmyndighet Vannforekomst Id-Vann-nett Kategori Påvirkning lovheimel slipps id Konse-sjonær Storåna nedre R Elv Uten minstevkgl. res KDB-nr. 33, 259 Lyse Produksjon - Viglesdalen R Elv Uten minstevkgl. res KDB-nr. 33, 259 Lyse Produksjon - Musdalen R Elv Uten minstevkgl. res KDB-nr. 33, 259 Lyse Produksjon - Tusso R Elv Uten minstevkgl. res KDB-nr. 33, 259 Lyse Produksjon - Bjørg R Elv Uten minstevkgl. res KDB-nr. 33, 259 Lyse Produksjon - Stølsåna R Elv Uten minstevkgl. res KDB-nr. 33, 259 Lyse Produksjon - Breidavatnet L Innsjø VannkraftsdaKgl. res KDB-nr. 33, 259 Lyse Produksjon - Nilsebuvatn L Innsjø VannkraftsdaKgl. res KDB-nr. 33, 259 Lyse Produksjon - Lyngsvatnet L Innsjø VannkraftsdaKgl. res KDB-nr. 33, 259 Lyse Produksjon - Flørliåna R Elv Uten minstevkgl. res KDB nr. 506, 507Lyse Produksjon Fylkesmannen Vassleia utløpsbekk r Elv Uten minstevkgl. res KDB nr. 506, 507Lyse Produksjon Fylkesmannen Nordå R Elv Uten minstevkgl. res KDB nr. 506, 507Lyse Produksjon Fylkesmannen Store Fløyrlivatnet L Innsjø VannkraftsdaKgl. res KDB nr. 506, 507Lyse Produksjon Fylkesmannen Vassleia L Innsjø VannkraftsdaKgl. res KDB nr. 506, 507Lyse Produksjon Fylkesmannen Stora Hogganvatnet L Innsjø VannkraftsdaKgl. res KDB nr. 506, 507Lyse Produksjon Fylkesmannen Ulladalsåna nedre R Elv Uten minstevkgl. res KDB nr. 479 Statkraft Energi AFylkesmannen Førreåna nedre R Elv Uten minstevkgl. res KDB nr. 479 Statkraft Energi AFylkesmannen Sandsavatnet L Innsjø VannkraftsdaKgl. res KDB nr. 479 Statkraft Energi AFylkesmannen Blåsjø L Innsjø VannkraftsdaKgl. res KDB nr. 479 Statkraft Energi AFylkesmannen Fossane R Elv Uten mistevakgl res KDB nr. 679 Lyse Produksjon Fylkesmannen Saudafjorden C Kyst ForurensningF.lov Eramet Sauda Miljødir. 42

43 Vedlegg E. Detaljert plan for tiltaksovervåking og problemkartlegging i vannområde Haugalandet Det detaljerte overvåkingsprogrammet for Haugalandet vannområdet finnes også i excel-fil som kan lastes ned fra vannportalen.no/rogaland. Vannområdet består av 6 r; Haugesund, Karmøy, Tysvær, Vindafjord, Bokn og Utsira. Mindre arealer av Suldal, Sveio og Etne inngår også i vannområdet. De fleste vassdragene er små i størrelse, og årsak til dette er at mange og store fjordsystemer gjennomsyrer landområdene både i nord-sør retning og østvest retning. Mange bekkefelt renner direkte til sjø. Vannområdet er per 6. juni 2015, delt inn i 165 vannforekomster. Overvåkingsbehov oppsummert: Vannområdet har enkelte viktige landbruksområder, som det vil være nødvendig å følge opp med tiltaksovervåking i tiden framover. Det samme gjelder bynære områder. Hovedfokus for Haugalandet med tanke på overvåking vil nok likevel være rettet mot kysten. Flere av kystområdene er påvirket av industri, og tiltaksovervåking knyttet til disse områdene vil bli sentralt i tiden framover. I tillegg er det viktige spørsmål knyttet til påvirkningsgrad og naturtilstand for flere terskelfjorder i vannområdet. Tiltaksorientert overvåking Tiltaksorientert overvåking gjennomføres for å planlegge tiltak og overvåke effekten av gjennomførte tiltak. Det mest følsomme kvalitetselement for vedkommende påvirkning skal overvåkes. Hva som er det mest følsomme kvalitetselementet for de ulike vannkategoriene og påvirkningene er hentet fra overvåkingsveilederen. Ved tiltaksorientert overvåking skal det benyttes standard overvåkingsmetodikk slik at resultatene er sammenlignbare med resultatene fra basisovervåkingen. En tiltaksorientert overvåking skal gjennomføres helt til vannforekomsten oppfyller miljømålet. Prøvetakingsfrekvens og omdrev vil kunne variere over tid, avhengig av vannforekomstens egenskaper og problemets eller tiltakets art. Planlagt prøvetakingsfrekvens og omdrev for den enkelte vannforekomst er gitt i tabellen under. 43

44 Tabell 1: Detaljert plan for tiltaksorientert overvåking på Haugalandet Elv Navn vannforekomst Risiko 2021 Tilstand 2015 Påvirkning Id-Vannnett Overvåkingsperiode (prøver Omdrev stasjoner Antall Operativ 2015 kostnad pr. år R e p rmerknad Ansvar Rødneelva - kalka anadrom s r R M Forurensing MI Nei kalkes Vindafjord / R Fysiske inngrep Fi Nei Biologisk Kvernabekken R R M Forurensing MI Ja Karmøy R FA Ja Taraviksbekken/Langåkerån R R D Forurensing MI Ja Karmøy R FA Ja Bekkefelt Vedavågen - Åkre R R M Forurensing MI Ja Karmøy R FA Ja Karmøy Bekkefelt Kopervik sør R R M Forurensing MI Ja R FA Ja Karmøy Bekkefelt Karmøy nord-øst R R M Forurensing MI Nei R FA Nei Karmøy Bekkefelt Karmøy nord R R M Forurensing MI Nei R FA Nei Karmøy Bekkefelt Norheim - Vormed R R M Forurensing MI Nei R FA Nei Bekkefelt Førresfjorden ves R R M Forurensing MI Nei R Fysiske inngrep FA Nei R FI Nei Bekkefelt Skjoldafjorden R R M Forurensing MI Nei R FA Nei Bekkefelt Vatsvatnet R R M Forurensing MI Nei R FA Nei Åmselva R R D Forurensing MI Nei R FA Nei Vestbøelva R R M Forurensing MI Nei kalkes R FA Nei Vikedalselva R R M Fysiske inngrep Fi Nei Bekkefelt Vikedal nedre R R M Forurensing MI Nei R FA Nei Haugesund, Tysvær, Karmøy Tysvær Vindafjord Vindafjord Vindafjord / Mdir Vindafjord Vindafjord 44

45 Innsjø Navn vannforekomst Risiko 2021 Tilstand 2015 Påvirkning Id-Vannnett Overvåkingsperiode (prøver Omdrev Antall Operativ stasjoner 2015 kostnad pr. år e p rmerknad Ansvar Toskatjern R G Forurensing IMg Nei Vegvesenet L SMg Nei Bongsatjørna I G Forurensing IMg Nei Vegvesenet L SMg Nei Vatsvatnet LR M Forurensing Kj Nei Vindafjord L PP Nei Landavatnet R SD Forurensing Kj Nei Vindafjord Karmøy Kystvann Navn vannforekomst Risiko Tilstand Id-Vann-n Påvirkning L PP Nei Hilleslandsvatnet L R M Forurensing Kj Nei Biologisk PP Nei 040- VP Nei Storavatnet LR M Forurensing Kj Nei L (forsuring) PP Nei L VP Nei Overvåkingsperiode (prøver Omdrev Antall Operativ stasjoner 2015 kostnad pr. år e p rmerknad Ansvar Askildsholmen - Killin R D Forurensing MI Nei C Kj Nei C IMg Nei C ISMg Nei Karmsundet - Storasu R G Forurensing MI Nei C Kj Nei C IMg Nei C ISMg Nei Sunnalandsstraumen R D Forurensing MI Nei C Kj Nei Hervikfjorden R M Forurensing MI Nei C Kj Nei Skjoldafjorden-ytre R M Forurensing MI Nei C Kj Nei Skjoldafjorden-indre R M Forurensing MI Nei C Kj Nei Grindefjorden R D Forurensing MI Nei C Kj Nei Haugesund Haugesund Tysvær Tysvær og Vindafjord Tysvær og Vindafjord Vatsfjorden R M Forurensing MI Nei Vindafjord C Kj Nei Vindafjorden I SG Forurensing Kj ja Start 2010 Blue Planet C PP ja Start 2010 Blue Planet C MI ja Start 2010 Blue Planet

46 Problemkartlegging Design for problemkartlegging vil være avhengig både av vannforekomstens egenskaper og problemets art. Det bør så langt som mulig brukes standard overvåkingsmetodikk, men ved problemkartlegging kan det være behov for spesialundersøkelser med avvikende metodikk. I utgangspunktet er alle kvalitetselementene aktuelle, men når det foreligger kunnskap om problemet skal de mest følsomme kvalitetselementene overvåkes. Problemkartlegging i en vannforekomst vil vanligvis være mer kortvarig enn tiltaksorientert overvåking. Planlagt prøvetakingsfrekvens og omdrev for den enkelte vannforekomst er gitt i tabellen under. Tabell 2: Detaljert plan for problemkartlegging på Haugalandet Elv Navn Vannforekomst Risiko 2021 Tilstand 2015 Påvirkning (prøver Id-Vannnett overvåkingsperiode Omdrev stasjoner 2015 pr. år Merknad Antall Operativ kostnad Ansvar Bekkefelt Kopervik R R M Forurensing MI Nei Karmøy R Fysiske inngrep FA Nei R FI Nei Tysvær Førrestjørna med bekker R R M Forurensing MI Nei R FA Nei Kvaladalselva R R M Forurensing MI Nei Haugesund R FA Nei Tornesvatnet innløpsbekk R R M Forurensing MI Nei Haugesund R FA Nei Førland/Vikse R R G Fysiske inngrep Fi Nei Haugesund Tysvær, Bekkefelt Skjoldafjorden R R M Forurensing MI Nei Vindafjord R FA Nei Ølmedalselva R R M Forurensing MI Nei R Fysiske inngrep FA Nei Uavklart Innsjø Navn Vannforekomst Risiko 2021 Tilstand 2015 Påvirkning (prøver Id-Vannnett overvåkingsperiode Omdrev stasjoner 2015 pr. år Merknad Antall Operativ kostnad Ansvar Inste Holmavatnet L R M Biologisk Fi Nei Gjedde Karmøy Ytra Holmavatnet L R D Biologisk Fi Nei Gjedde Karmøy Heiavatnet L R M Forurensing Kj Nei Gjedde Karmøy L Biologisk PP Nei L Fi Nei Tuastadvatnet L R M Forurensing Kj Nei Karmøy L Fysiske inngrep PP Nei Skeisvatnet L R M Forurensing Kj Nei Haugesund L PP Nei Tornesvatnet L R M Forurensing Kj Nei Vasspest, kalkes Haugesund L PP Nei Storavatnet L R D Forurensing Kj Nei Tysvær L PP Nei

47 Kystvann Navn Vannforekomst Id-Vann-nett Risiko 2021 (prøver Tilstand 2015 Påvirkning overvåkingsperiode Omdrev Antall Operativ stasjoner 2015 kostnad pr. år Merknad Ansvar Veavågen-indre C R G Forurensing MI Nei Karmøy C Kj Nei C IMg Nei C ISMg Nei Visnesbukta C R M Forurensing MI Nei Karmøy, uavklart C Kj Nei C IMg Nei C ISMg Nei Karmøy, Haugavågen C R M Forurensing MI Nei uavklart C Kj Nei C IMg Nei C ISMg Nei Føynfjorden C R G Forurensing MI Nei C Kj Nei C IMg Nei C ISMg Nei Karmsundet-Nordstokke C R M Forurensing MI Nei Karmøy C Kj Nei C IMg Nei C ISMg Nei Dragøya C R M Forurensing MI Nei Karmøy C Kj Nei C IMg Nei C ISMg Nei Vollsvika C R M Forurensing MI Nei Karmøy C Kj Nei Haugesund, Viksefjorden C R M Forurensing MI Nei Sveio C Kj Nei Boknasundet C R U Forurensing MI Nei Bokn C Kj Nei Førresfjorden C R M Forurensing MI Nei Tysvær, Karmøy C Kj Nei Førlandsfjorden-ytre C R M Forurensing MI Nei Tysvær C Kj Nei Førlandsfjorden-indre C R D Forurensing MI Nei Tysvær C Kj Nei Vågen C R M Forurensing MI Nei Tysvær C Kj Nei Bokn, Falkeidflæet C R SG Forurensing MI Nei Tysvær C Kj Nei C IMg Nei C ISMg Nei

48 Tabell 3: Antall vannforekomster med overvåkingsbehov oppsummert. Tiltaksovervåking Problemkartlegging Elv Innsjø Kyst Elv Innsjø Kyst Antall Vannforekomster Antall målestasjoner: Fysisk-kjemiske (kj) planteplankton (PP) 2 5 vannplanter (VP) Miljøgifter - Img Miljøgifter - Smg Makroinvertebrater - bunndyr (MI) Fastsittende alger (Fa) 13 6 Fisk (Fi) Oversikt over relevante konsesjoner og utslippstillatelser Tiltaksorientert overvåking og til dels problemkartlegging skal finansieres etter prinsippet om «påvirker betaler». Dersom det er gitt en konsesjon eller tillatelse til påvirkningen eller inngrepet er det som regel gitt vilkår som gir hjemmel for å pålegge konsesjonshaver å betale for overvåking eller miljøundersøkelser. Det finnes ulike registre hos de ansvarlige påleggsmyndighetene med oversikt over tildelte konsesjoner/tillatelser og gitte pålegg. Det er disse registrene det vises til i tabellen under. Tabell 4: Vannforekomster med tilhørende konsesjoner og pålegg Navn Konsesjon/løyve Konsesjon/ut Påleggsmyndighet Pålagt undersøkelse Vannforekomst Id-Vann-nett Kategori Påvirkning lovheimel slipps id Konsesjonær År Karmsundet-Koperv C Kyst Forurensing F.lov Miljødir. Frekasundet C Kyst ForurensningF.lov Gassco Kårstø Miljødir Karmsundet-Koperv C Kyst Forurensing F.lov FMC Biopolymer Miljødir

49 Bilde fra fotokonkurranse Jæren vannområde. Libelle ved Plassatjern. Foto: Svein Oftedal 49

50 50