Ny barnehage i Rønvik - driftsform og plassering

Transkript

1 Barnehagekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 13/34 Komitè for levekår /146 Bystyret Ny barnehage i Rønvik - driftsform og plassering Forslag til innstilling 1. Ny barnehage i Rønvik realiseres i kommunal regi. 2. På område til Årnesveien barnehage og Rønvik skole fradeles en tomt på 3,2 mål 3. Investeringskostnader til ny barnehage i Rønvik innarbeides i økonomiplan. Komitè for levekårs behandling i møte den : Votering Enstemmig tiltrådt Innstilling fra komite for levekår 4. Ny barnehage i Rønvik realiseres i kommunal regi. 5. På område til Årnesveien barnehage og Rønvik skole fradeles en tomt på 3,2 mål 6. Investeringskostnader til ny barnehage i Rønvik innarbeides i økonomiplan. Sammendrag Med henvisning til PS 13/99 - Ny barnehage i Rønvik, ble det nedsatt en prosjektgruppe ledet ev Eiendomskontoret med deltagelse fra OK-avdeling og Økonomikontoret. Rapport om ny barnehage er utarbeidet der eierskap, tomteplassering og økonomiske konsekvenser er drøftet. Rapporten følger saken som eget vedlegg. Den nye barnehagen erstatter Årnesveien og Kirkhaugen barnehager tilsvarende en 6-avdelings barnehage med et arealbehov på 3,2 mål. Ny barnehage med et arealbehov på 3,2 mål anbefales bygget på tomt til Årnesveien barnehage og Rønvik skole. Det er foretatt beregninger på kostnader til ny barnehage både i kommunal og privat regi. Beregningene jf. vedlagte rapport viser at det ikke vil være en økonomisk gevinst ved å velge en spesiell driftsform. Barnehage i privat regi kan utløse ekstra kapitaltilskudd i andre private barnehager. Det anbefales derfor at barnehagen eies og drives av kommunen. Side209

2 Saksopplysninger Bakgrunn Det vises til tidligere sak vedr. behov for ny barnehage i Rønvik som ble behandlet av bystyret i møte den 20.juni Prosjektgruppe ble nedsatt for å utrede muligheter for nyetablering av en barnehage i Nedre Rønvik som erstatning for Årnesveien- og Kirkhaugen barnehager. Bygningen som Årnesveien barnehage drives i, er i meget dårlig stand og det er ikke aktuelt å renovere den. Kirkhaugen barnehage drives i en liten del av Kirkhaugen skole og er den eneste aktiviteten på dagtid. Ved å samlokalisere Årnesveien og Kirkhaugen barnehager frigis lokalene i Kirkhaugen for ev. salg. For å oppnå mål om full barnehagedekning i bydelen Rønvik, må disse barnehagene erstattes med en anslagsvis 6-avdelingsbarnehage. Samlokalisering av barnehagene medfører en mer rasjonell drift og er i tråd med politiske vedtak om større og mer robuste barnehager. Årnesveien har 9 årsverk med 39 barn (54 plasser) og Kirkhaugen barnehage med 11,5 årsverk og 45 barn (64 plasser). Arealbehov for en 6 avdelingsbarnehage er anslagsvis ca. 3,2 mål. Føringer fra tidligere vedtak Det vises til behandling av Perspektivmelding sak PS 12/93 der følgende ble vedtatt: «Ved nybygg og utskifting av kommunale barnehager skal de nye plassene/erstatning realiseres i privat regi.» I sak vedr. innsparing/strukturendringer i kommunale barnehager ble. bl.a. følgende vedtatt: «Framtidig barnehageutbygging i Bodø skal skje i form av større, mer robuste barnehager som muliggjør fleksible løsninger ved varierende barnetall. Det legges også til rette for nyetableringer i privat regi.» Vurderinger Lokalisering Det er få kjente tomter i Nedre Rønvik som er store nok for en 6-avdelingsbarnehage. Mulig plassering av ny barnehage er vurdert på Kirkhaugen skoles tomt og på tomta til Årnesveien barnehage. Kirkhaugen har en god beliggenhet som er lett tilgjengelig og med gode bussforbindelser. På eiendommens søndre del er det tilgjengelig areal til et bygg på 1000 kvm. Arealet benyttes i dag til parkering til de aktivitetene som foregår i Kirkhaugen skole på kveldstid. Ved plassering av bygg må det tas hensyn til eksisterende bygg. Bygging av ny barnehage på Kirkhaugen vil derfor ikke gi en optimal løsning eller bruk av området. Kirkhaugen er i tillegg anbefalt omregulert til boligformål og selges i sin helhet. Tomta til Årnesveien barnehage har Rønvik skole som nærmeste nabo. Tomta er sentral og lett tilgjengelig med gode bussforbindelser. Det er kort vei til fjell- og skogsområder der barnehagen allerede har etablert referanseområder. Barnehagens tomt er på 2600 m2. For å tilfredsstille krav til tilstrekkelig stort uteareal, må tomta utvides med 600 m2. Dette lar seg gjøre ved å benytte areal ved Rønvik skole. Det aktuelle området er en skråning mellom barnehage og skole og der er pr. d.d. ikke opparbeidet med lekestativ o.l. Hele tomta er regulert til offentlige formål. Skal det bygges på tomta, kreves utarbeidelse av detaljreguleringsplan. Arbeidet med reguleringsplan kan gå parallelt med Side210

3 byggesøknad. Det anbefales at skolen deltar i aktuelt planarbeid for å sikre samarbeid mellom skole og barnehage og bruk av ev. felles areal. Plassering av ny barnehage på Årnesveien fremstår som et bedre alternativ enn plassering på Kirkhaugen. Nybygg lokalisert til eksisterende Årnesveien barnehage, kan medføre behov for midlertidig drift i andre lokaler mens bygging pågår. Løsninger på dette er vurdert i vedlagte rapport. Mest sannsynligvis velges en løsning med lokaler i Kirkhaugen skole med en mindre investeringskostnad. Økonomiske konsekvenser offentlig/privat barnehage Selv om det er gitt sterke føringer fra politisk hold om at framtidige barnehager skal være private, har prosjektgruppa funnet det nødvendig å utrede økonomiske konsekvenser både ved kommunal og privat drift. Rapporten viser kostnader ved de forskjellige driftsformer.. Ved kommunal drift vil det være mulig å spare inn midler tilknyttet en styrerstilling samt noe på renhold og vedlikehold. Disse effektene er beregnet til omkring kroner. Dette er en effektivisering som vil gjøre at tilskuddet til de private barnehagene reduseres med rundt kroner. Samlet driftsbesparelse blir dermed rundt kroner. Kapitalkostnadene er beregnet til kroner. Netto merkostnader blir dermed kroner med kommunal driftsform. Ved privat drift vil barnehagen motta tilskudd til drift og kapital. Det er også her beregnet at netto merkostnader blir kroner. Beregningene viser dermed at det ikke vil være en økonomisk gevinst ved å velge en spesiell driftsform. Det vises ellers til vedlagt rapport. Utfordringen med privat drift er kapitalkostnader ved nye barnehager, da kapitaltilskuddet ikke dekker de faktiske kostnader. Kapitaltilskuddet for ny barnehage i Rønvik vil med dagens barnetall være på omkring kroner. Uavhengig om en legger et høyt eller lavt estimat til grunn for kapitalkostnadene, er det lite sannsynlig at private interessenter vil kunne drive barnehagen i balanse når forskjellen mellom tilskudd og faktiske kostnader er så store. Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager (heretter kalt «forskriften») 5 sier følgende: «Kommunen kan gi ekstra tilskudd til kapitalkostnader til ikke-kommunale barnehager med høye kapitalkostnader». Forutsetningen for dette er at kommunen legger til rette slik at forvaltningsloven og alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper følges og ivaretas. I praksis betyr dette at det må utarbeides retningslinjer og aller helst en modell for hvordan likeverdig behandling skal opprettholdes dersom en bruker differensiert kapitaltilskudd. I Bodø kommune er det kun Studentbarnehagen som har et særtilskudd på kapital. Miljøbarnehagen AS mottar også et særtilskudd, men dette er knyttet til oppsigelse av husleiekontrakt. Dersom ny barnehage i Rønvik i privat eie og drift utløser ekstra kapitaltilskudd, må kommunen utarbeide en modell for utbetaling av ekstra kapitaltilskudd for nyere barnehager. For ny barnehage i Rønvik betyr det en årlig merkostnad på ca. kr. 1 mill. Det må legges til rette for at andre private kan søke om ekstra kapitaltilskudd ved nyetablering eller renovering, men de økonomiske konsekvenser av dette er ikke kartlagt. Det som imidlertid er klart, er at dette vil skape presedens. Ved etablering av ny barnehage i kommunale regi er investeringskostnader beregnet til anslagsvis kr 30 mill. og i tillegg vil det påløpe prosjekteringskostnader. Dette vil påføre kommunen økt gjeldsbyrde. Med kommunal utbygging må investeringsmidler og prosjekteringskostnader innarbeides ved rullering av økonomiplan i desember Personellmessige konsekvenser Side211

4 Ny barnehage i Rønvik erstatter Kirkhaugen og Årnesveien barnehager med til sammen 20,5 årsverk. Ved privat drift er dette å anse som en virksomhetsoverdragelse (overføring av en selvstendig enhet som beholder sin identitet etter overføringen). Arbeidsgivers rettigheter og plikter som følger av arbeidsavtalen og arbeidsforhold overføres til ny arbeidsgiver jf. arbeidsmiljølovens bestemmelser Leverandør/offentlig anskaffelse En 6-avdelings barnehage er et attraktivt prosjekt for private leverandører, og det vil i følge Private Barnehagers Landsforbund ikke være noe problem å finne interessenter til oppgaven. Det er flere landsdekkende firma som ønsker å etablere seg i Bodø og ny barnehage i Rønvik vil kunne gjøre dette mulig. Skal barnehagen drives av en privat aktør, må valg av leverandør skje via en offentlig anskaffelse. I den offentlige anskaffelsen beskrives leveransen Bodø Kommune ønsker. Anskaffelsesprosessen bør igangsettes så snart som mulig hvis privat driver velges, da en slik prosess er tidskrevende. Problemstillinger som må diskuteres i sammenheng med anskaffelsen er bruk/ salg av eiendommen, krav til utarbeidelse av detaljreguleringsplan og tilskuddsordninger. Konklusjon og anbefaling Samlokalisering av Kirkhaugen- og Årnesveien barnehager anbefales. Det er fullt mulig å etablere en ny 6-avdelingsbarnehage lokalisert til eksisterende Årnesveien barnehage under forutsetning av at tomta utvides noe. Drift i byggeperioden kan skje i eksisterende bygg avhengig av hvor nybygget plasseres på tomta. Men det vil skape utfordringer for driften og legge store begrensninger for bruk av tomt. Uavhengig av eier, vil en slik situasjon muligens gjøre oppgaven mindre attraktiv. Kirkhaugen er planlagt solgt og omregulert i sin helhet til boligformål. Bruk av Kirkhaugens tomt bør vurderes i sammenheng med fremtidig bruk av hele området og bygging av barnehage her vil sannsynligvis forsinke prosessen med ny barnehage. Det foreslås derfor at ny barnehage etableres på egen eksisterende tomt til Årnesveien barnehage. Tomt på 3,2 mål fradeles. Om privat aktør skal eie og drive barnehagen, selges eiendommen til denne aktøren. Etablering i Årnesveien gir mange muligheter for samarbeidsprosjekt med skolen. Bystyret har gitt klare signaler på at nye barnehager skal være i privat eie. Da privat drift kan utløse ekstra tilskudd til kapitalkostnader i private barnehager, anbefales ny barnehage i Rønvik eid og drevet av kommunen. Dette må ses i sammenheng med kommunens økonomiske situasjon. Alternativ innstilling for privat drift: 1 Ny barnehage i Rønvik realiseres i privat regi. Utbygger er ansvarlig for nødvendige reguleringer. 2 På område til Årnesveien barnehage og Rønvik skole fradeles en tomt på 3,2 mål. 3 Tomt selges til høystbydende der kjøper forplikter seg til å bygge en barnehage på 6- avdelinger som erstatning for Årnesveien - og Kirkhaugen barnehager. 4 Det utarbeides en modell for beregning av tilskudd på kapital til private barnehager. Modellen legges fram til politisk behandling. Rolf Kåre Jensen Rådmann Side212

5 Thor Arne Tobiassen Eiendomssjef Arne Øvsthus kommunaldirektør Saksbehandler: Kaja Hasvoll Bakke, Eirik Eide Haugmo, Liv Bjørnstad Trykte vedlegg: Rapport ny barnehage i Rønvik Side213

6 Eiendomskontoret Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / / Rapport Ny barnehage i Rønvik Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Driftsform 2.1 Alternativ Alternativ Alternativ 1 vs alternativ Økonomiske effekter uavhengig av driftsform 2.5 Tilskudd til å dekke kapitalkostnader 2.6 Konklusjon 3.Lokalisering 3.1 Kirkhaugen 3.2 Årnesveien 3.3 Midlertidig drift 3.4 Konklusjon 4. Leverandør 4.1 Offentlig anskaffelse 5. Ansettelses og arbeidsforhold 6. Oppsummering og konklusjon Side214

7 1.Innledning/ introduksjon Bakgrunn PS 13/94 beskriver behovet for etablering av en ny 6-avdelings barnehage i Rønvik som skal erstatte dagens Årnesveien og Kirkhaugen barnehager. Den politiske saken gir prosjektgruppa bestående av representanter fra Eiendomskontoret, OK-avdelingen og økonomikontoret mandat til å utrede mulighetene for nyetablering av en barnehage i Nedre Rønvikområdet. Denne rapporten er resultatet av det arbeidet som har blitt drevet av prosjektgruppa fra mai 2013 til september Deltakere i prosjektgruppa har vært; Liv Bjørnstad (OK), Eirik Eide Haugmo (ØK), Geir Moen (EK) og Kaja Hasvoll Bakke (EK) Gruppa har dessuten vært i dialog med andre aktører på Eiendomskontoret (tjenestebyggseksjonen) og OK avdelingen (Grunnskolekontoret) som en del av arbeidet med rapporten. Årnesveien barnehage er en barnehage med et areal på 365 m2. Bygningen er i meget dårlig stand. I dag har 52 barn plass i denne barnehagen og barnehagen har 9 ansatte. Kirkhaugen barnehage ligger i bygget Kirkhaugen og har et areal på 670 m2 (inkludert vognoppbevaring). Kirkhaugen barnehage har 62 barn og 11,5 ansatte. Barnehagen bruker kun en mindre del av hele bygget. Delen som barnehagen bruker er det eneste som brukes på dagtid. Driften av denne barnehagen er derfor dyr. Det er dessuten vedtatt av bystyret at eiendommen Kirkhaugen ligger på skal selges på sikt. Hovedmål Prosjektets hovedmål er å legge til rette for at det kan bygges en ny barnehage i Rønvikområdet. Prosjektgruppa arbeid har i hovedsak bestått av undersøkelse omkring forhold som må være avklarte for å kunne sette i gang arbeidet med å etablere en ny barnehage. Utgangspunktet for prosjektgruppas arbeid har er definert i prosjektplan som beskriver følgende 5 hovedpunkter. 1) Avklare driftsform (økonomi og hensiktsmessighet)) 2) Finne mulige leverandører og anbefale valg av leverandør. 3) Planlegging av eventuell midlertidig drift i utbyggings og flytte fasen. 4) Avklare eiendomsforhold (fradele/ feste, størrelse, mulig annen eiendom tilbudt av privat aktør) 5) Endrede ansettelses og arbeidsforhold Side215

8 2. Driftsform I det videre gjøres det rede for de ulike driftsformene som nye Rønvik barnehage kan drives i. Økonomien i noen utvalgte driftsformer vil bli gjennomgått i detalj, men først vil det bli en liten redegjørelse angående de ulike alternativers ulemper og fordeler. Oversikt over de ulike driftsformene: Alt Eier av bygg Driver Forklaring 1 Kommune Kommune Kommunen bygger ut og driver barnehagen selv 2 Privat Privat Privat selskap bygger barnehagen og driver barnehagen 3 Kommune Privat Kommunen bygger barnehagen og leier ut til privat driver 4 Privat Kommune Privat selskap bygger barnehagen og leier ut til kommunen Kommunen har i dag alle de ulike driftsformene utenom alternativ 3. Det er i utgangspunktet de to første alternativene som er de mest reelle og som det dermed fokuseres på her. Alternativ 3 fremstår som det minst attraktive. I det videre blir alternativ 1 og 2 satt opp mot hverandre for å beregne forskjeller i kostnad ved de to ulike driftsformene. Deretter vil de totale kostnadene ved nytt barnehagebygg bli beregnet. Driftsform 4 vil i utgangspunkt ha de samme økonomiske implikasjonene som modell 1, men kapitalkostnadene blir erstattet med en husleiekostnad. Alle beregninger er gjort med forutsetning om at den nye barnehagen vil ha samme barnetall og barnesammensetning som dagens barnehager. Effekter som er like for alle alternativ er ikke sett på i sammenligningene, men blir tatt opp i delkapittel Alternativ 1: Kommunen eier og driver Utfordringer: BK har allerede en høy gjeldsgrad, og et låneopptak i 30 MNOK størrelse vil bli en stor utfordring, da særlig med alle prosjektene som alt ligger i økonomiplanen. Videre er det et uttrykt politisk ønske og vedtak på at alle nye barnehager skal være i privat regi. Kommunen påtar seg videre en risiko når det kommer til å holde seg til budsjetterte investeringskostnader. Kommunal drift av barnehager er i sitt vesen dyrere enn privat drift av barnehager. Dette skyldes at private barnehager får tilskudd basert på 96 % av selvkosten i kommunale barnehager (minimumssats f.o.m ) Dvs at dersom BK bruker 100 kroner per barn i kommunale barnehager, så får private barnehager 96 kroner per barn. Dette gjelder så lenge som BK har egne kommunale barnehager. Fordeler: BK styrer fremtidig kapasitet i barnehagen, og kan stenge av enkeltavdelinger dersom barnetallet går ned. Videre er BK ikke avhengig av annen part og samarbeid i den videre drift. Investeringen skjer også i egen bygning, og BK får ta del i fremtidig prisvekst på eiendommen. Forutsetninger: Det spares inn en hel styrerstilling, samt en liten andel på renhold og strømforbruk. Kommunen må også dekke full kapitalkostnad, samt vedlikehold på bygget. Det antas dermed at årlig vedlikeholdsbudsjett ikke endres fra dagens nivå. Kapitalkostnaden er beregnet til rundt 2,2 MNOK årlig. Dette er med forutsetning om en investeringskostnad på 30 MNOK, 4 % rente og 20 års nedbetalingstid, kvm-pris er kr og antatt arealbehov er beregnet til kvm. Side216

9 Alternativ 1: Kommunen eier og driver Budsjett dagens drift kr Endringer drift - 1 styrerstilling Renhold og strøm kr Nytt budsjett kr Andre effekter Lavere tilskudd til private bhger kr Kapitalkostnad inv 30 MNOK kr Total årlig kostnad kommunal kr På grunn av innsparingen på styrerstilling og renhold/strøm vil resterende private barnehager i Bodø kommune få et lavere tilskudd på rundt 0,95 MNOK. Total årlig kostnad ved kommunal drift er dermed beregnet til 9,3 MNOK. 2.2 Alternativ 2: Privat eier og driver Utfordringer: Der kommunen selv kan justere kapasitet ved å legge ned avdelinger / barnehager og justere opptaket etter økonomien, står private barnehager ganske fritt til å ta opp barn så lenge de har ledig kapasitet. Fremtidig kapasitetsnedjustering må dermed komme i de kommunale barnehagene. Videre vil det sannsynligvis komme et ønske om et ekstra kapitaltilskudd dersom denne modellen velges. Som vi kan se av beregningene nedenfor så får den private barnehagen rundt 0,6 MNOK til å dekke kapitalkostnadene, mens beregninger viser at et slikt nybygg vil komme med en årlig kapitalkostnad på mellom 1,5 og 2,2 MNOK (jf kap 2.4). Fordeler: Det er politisk ønske og vedtak om nye barnehager skal være i privat regi. Videre vil det ved privat utbygging ikke tas opp kommunalt lån for å dekke kapitalkostnadene, og et nybygg vil dermed ikke belaste den kommunale gjeldsgraden. Driften i en privat barnehage vil i utgangspunktet være billigere (jf. fordeler i driftsform 1). Risikoen ved utbyggingen vil også tas av det private selskapet. Forutsetninger: Det gis minimumssats på 96 % av tilskudd til private barnehager. Det brukes nasjonal sats på kapital. Årlig vedlikeholdsbudsjett settes noe lavere for BK da det er færre kommunale barnehager å vedlikeholde, for barnehager er dette beregnet til kroner. Side217

10 Alternativ 2: Privat eier og driver Tilskuddssatser Små barn kr Store barn kr Kapitaltilskudd (per barn) kr Beregnet tilskudd Små barn kr Store barn kr Kapitaltilskudd kr Sum tilskudd kr Endringer drift - Lavere vedlikehold kr Total årlig kostnad privat kr Ved bruk av minimumssatsene vil en privat eiet og drevet barnehage få tilskudd på omkring 9,4 mill kroner årlig. Videre vil Bodø kommune spare vedlikeholdskostnader da det er færre kommunale barnehager som trengs vedlikeholdt. Samlet årlig kostnad er dermed beregnet til 9,3 mill kroner. 2.3 Alternativ 1 vs alternativ 2 Ved kommunal drift vil det være en besparelse på driften på om lag kroner, og tilskudd på kroner, altså samlet kroner. Samtidig øker avdragene og renteutgiftene med om lag kroner. Ved privat drift øker tilskuddet med 9,3 millioner, mens driftsbudsjettet til barnehagedrift går ned med rundt kroner. Gitt at forutsetningene som beregningene er basert på er korrekte, så vil det dermed ikke ligge noen besparelse i valg av driftsform. Driftsformene er med disse forutsetningene økonomisk nøytrale, men som vi kommer tilbake til i kapittel 2.5 så må en kanskje også ta hensyn til særtilskudd på kapital ved privat drift. 2.4 Økonomiske effekter uavhengig av driftsform Ved å etablere ny barnehage vil det komme en del økonomiske effekter som er uavhengig driftsform. I dette spesifikke tilfellet er det også flere muligheter for hva BK skal gjøre med Kirkhaugen barnehage. Skal tomten/bygget selges, videreutvikles, beholdes etc. Dersom bygget beholdes i dagens stand, vil det påløpe årlige vedlikeholds- og energikostnader som Bodø kommune må svare for. Dersom bygget/tomten selges vil det derimot være besparelser knyttet til disse kostnadene samt en engangsinntekt ved salg. Per i dag koster driften av Kirkhaugen barnehage rundt kroner årlig i utgifter til energi og løpende vedlikehold. For tilsvarende barnehager er dette beløpet på omkring kroner. For hele bygget til Kirkhaugen var kostnaden for 2012 på omkring kroner. Dette beløpet vil bli spart dersom bygget/tomten selges. Som regnestykkene viser på de ulike driftsformene vil en ny barnehage koste rundt kroner mer årlig enn dagens drift. På den andre siden vil det ligge en besparelse på rundt kroner Side218

11 knyttet til årlige utgifter knyttet til energi og vedlikehold, noe som gir en nettoeffekt på kroner. Dette må innarbeides i økonomiplan Tilskudd til å dekke kapitalkostnader Bodø kommune bruker i dag nasjonale tilskuddssatser for kapital, i 2013 er dette tilskuddets størrelse på 7600 kroner per heltidsplass. Kapitaltilskuddets størrelse blir regulert årlig i nasjonalbudsjettet, og baserer seg på den gjennomsnittlige kapitalkostnaden av barnehagene i landet. Beløpet tilsvarer rundt kroner i tilskudd til en 6-avdelings barnehage (altså rundt kroner per avdeling). En ny barnehage koster rundt kroner per m 2 å bygge, og arealbehovet per avdeling er rundt 170 m 2 (altså 1000 m 2 for en 6-avdelings barnehage). Samlet investering blir således rundt 30 MNOK for en barnehage på 6 avdelinger. Alt etter hvilket rentenivå og nedbetalingstid en legger til grunn for investeringen, vil den årlige kapitalkostnaden være mellom 1,5 MNOK og 2,2 MNOK. Dette er inkludert tilrettelegging av lovpålagt lekeareal. Det en kan trekke ut av regnestykkene ovenfor er at tilskuddet til dekking av kapitalkostnader ikke vil dekke kapitalkostnadene til en ny barnehage. Selv med tilskudd og finansiering gjennom Husbanken vil gapet mellom tilskuddet og faktiske kostnader være betydelig. Telemarkforskning, som er den instansen som har utarbeidet den nasjonale modellen, har uttalt at nasjonalt gjennomsnittsnivå ikke vil dekke kapitalkostnader til barnehager som er oppført etter 2002 (se vedlegg). Bodø kommune kan derimot gi særtilskudd på kapital, under visse vilkår. Disse vilkårene går i all hovedsak på at tilskuddet ikke kan være konkurransevridende mellom de ulike private aktørene. Dersom Bodø kommune skal være i en posisjon til å gi et særtilskudd på kapital til de nybygde private barnehagene må det dermed utvikles en tilskuddsmodell for kapital. Bergen og Oslo har valgt en såkalt «trappetrinnsmodell» for å tilrettelegge for nybygging og utbygging i privat regi. I en slik modell beregnes kapitaltilskuddet etter alder på barnehagen. I Oslo var det for eksempel i 2012 vedtatt et tilskudd på kroner per heltidsplass for barnehagebygg som er 0-1 år gamle. Dette ville gitt et kapitaltilskudd på omkring 1,5 MNOK for en 6-avdelings barnehage med 86 plasser, noe som vil være litt i underkant av de beregnede kapitalkostnadene (1,5 MNOK tilsvarer et lån på 30 MNOK med 3 % rente og 30 års nedbetalingstid). 2.6 Konklusjon driftsform Beregningene viser at det ikke vil være en økonomisk gevinst ved å velge en spesiell driftsform. Derimot er det etter gruppens vurdering lite sannsynlig at en privat driver vil være interessert i å bygge og drive en ny barnehage der tilskuddet til dekning av kapital ikke dekker mer enn rundt 1/3 av faktiske kapitalkostnader. Dersom det ønskes privat utbygging av barnehagen (og fremtidige barnehager) vil det etter bli nødvendig med et ekstra tilskudd til å dekke kapitalkostnadene. Ekstra tilskudd vil uansett gjøre drift av barnehagen i privat regi dyrere enn ved drift i kommunal regi. Dersom den nye barnehagen i Rønvik skal bygges i privat regi vil det være nødvendig å utarbeide en modell for kapitaltilskudd for private barnehager. Kostnaden av dette er uviss, da det kan tenkes at det er flere private drivere som kan tenke seg å renovere gamle barnehager dersom satsen settes opp for nybygg. Side219

12 3.Lokalisering Utgangspunktet for prosjektgruppas arbeid med ny barnehage var at det er behov for en ny barnehage i Nedre Rønvik som skal erstatte Årnesveien og Kirkhaugen barnehager, da begge barnehagene skal fases ut. Tomta til Årnesveien barnehage gjør den godt egnet til nyetablering. Årnesveien deler tomt med Rønvik skole og vil frigis når eksisterende Årnesveien barnehage kan rives. Siden Kirkhaugen barnehage planlegges sammenslått med Årnesveien barnehage er det også nærliggende å se på muligheten for bruk av Kirkhaugens tomt. Begge alternativene vurderes her. Behovet for areal vil være det samme om Årnesveien eller Kirkhaugen brukes. Det vil være behov for ca 1000 m2 til bygningsmasse. I tillegg krever en barnehage på slik størrelse tilgang på et ute/ leke areal på ca 2300 m2. Det er allerede gjort en vurdering av arealene ved eksisterende Årnesveien barnehage som viser at riving og nyetablering av 6-avdelings barnehage på denne tomta lar seg gjennomføre. Tilsvarende studie er ikke gjennomført for Kirkhaugen. 3.1 Kirkhaugen Kirkhaugen ligger i Nedre Rønvikområdet, ca tre km fra Bodø sentrum. Bussholdeplass rett ved Kirkhaugen, buss nr 9. Gjeldende reguleringsplan for tomta er kommunedelplan for Rønvik. Tomta er regulert til offentlig formål. Skal det bygges på tomta kreves utarbeidelse av ny detaljreguleringsplan. Arbeidet med reguleringsplan kan gå parallelt med byggesøknad. Side220

13 Tomta ligger på en del av eiendom 138/2408 og har et totalt areal på ca 9400 m2. På søndre del av eiendommen er det tilgjengelig areal til et bygg på 1000 m. Fysisk er det her plass til nyetablering av barnehage, men om dette gir muligheten for en god løsning er usikkert da dette ikke er studert nærmere. Arealet brukes i dag til parkering. Skal det bygges barnehage her må parkering etableres et annet sted. Slike parkeringsarealer finnes ikke i umiddelbar nærhet. Skal ny barnehage etableres her bør dette være en del av en total vurdering av hele Kirkhaugens areal for å sikre en best mulig bruk av området. Dette betyr at en etablering av ny barnehage på Kirkhaugens eiendom vil ta lengre tid enn i Årnesveien. I PS 12/100 nevnes Kirkhaugen som en av flere tomter som bør omreguleres til boligformål og avhendes. 3.2 Årnesveien Årnesveien barnehage ligger plassert i Nedre Rønvikområdet, ca 3 km fra Bodø sentrum. Nærmeste nabo er Rønvik skole. Buss nr 9 går fra Rønvik skole. Tomta ligger på en del av eiendommen 32/14 som deles med Rønvik skole. Arealet som per i dag brukes av Årnesveien barnehage er på ca 2600 m2. Dette er ikke nok til å etablere både barnehage og eget tilhørende uteareal, utearealet til barnehagen må derfor utvides. Gjeldende reguleringsplan for tomta er kommunedelplan for Rønvik. Tomta er regulert til offentlig formål. Skal det bygges på tomta kreves utarbeidelse av ny reguleringsplan. Arbeidet med reguleringsplan kan gå parallelt med byggesøknad. Side221

14 Arealet som kan brukes til ny barnehage ligger på delt eiendom med Rønvik skole. Totalt er eiendommen stor, men skolen har også store behov for uteareal. For å unngå uklare eiendomsforhold og mulige konflikter bør tomt hvor det skal bygges ny barnehage fraskilles fra tomta til Rønvik skole. Om barnehagen skal bygges og drives av privat aktør bør tomta selges til denne aktøren. Mesteparten av dette arealet brukes per i dag av Årnesveien barnehage, men det vil også være nødvendig å ta i bruk deler av arealet som Rønvik skole benytter seg av. Det kan inngås avtale om felles bruk av arealer med Rønvik skole. Plassering av barnehage ved siden av skole gir mange muligheter for framtidig samarbeid. 3.3 Midlertidig drift i byggefasen Det er sett på alternativer for midlertidig drift i byggefasen. Alternativene som er vurdert er; 1) Eksisterende barnehage, 2) Kirkhaugen 3) Helsehuset som ligger vest for Rønvik skole 4)Plassering av barn i andre barnehager i byggefasen 1)Om ny barnehage kan bygges mens ordinær drift foregår i de eksisterende barnehagene vil det ikke påløpe noe annet enn ordinære driftsutgifter i byggeperioden. Men drift i eksisterende barnehage (både ved plassering på Kirkhaugen og i Årnesveien) legger begrensninger på bruk av tomt. Ved bygging av ny barnehage i Årnesveien vil drift i eksisterende barnehage skape utfordringer når det gjelder sikkerhet for barn og voksne. Det må dessuten etableres nytt midlertidig uteareal og de må finnes løsninger på hente og bringesituasjon. Deler av eiendommen vil dessuten båndlegges av eksisterende bygg og gi utbygger mindre muligheter. Om Kirkhaugen brukes som lokalisering av ny barnehage vil ikke dette i mye mindre grad den midlertidige driften i barnehagene. Side222

15 2) Midlertidig drift i byggefasen kan foregå på Kirkhaugen. Lokalene til den tidligere helsestasjonen kan settes i stand og brukes til midlertidig barnehage. Kirkhaugen barnehages uteareal kan brukes,henting og levering kan skje på parkeringsplass øst for barnehagen. Tidligere helsestasjon har et areal på ca 300 m2. Arealet må settes i stand. Erfaringstall fra Bodø kommune sier at det vil være mulig å sette i stand lokalene i Kirkhaugen til midlertidig drift for ,- inkl.mva 3)Midlertidig drift i byggefasen kan foregå i helsehuset, men også dette bygget må settes i stand. Henting og bringing kan skje foran helsehuset på Rønvik skoles snuplass. Deler av utearealer til Rønvik skole kan brukes av barnehagen, men det vil bli satt krav til at barnehagen har eget inngjerdet uteareal. Helsehuset er ca 280 m2 og en istandsetting til midlertidig drift her vil kreve litt mer enn på Kirkhaugen. Pris anslås derfor til ca ,- inkl. mva. Ved midlertidig drift setter byggesakskontoret krav til hente og bringesituasjon, uteoppholdsareal og at krav fra barnehagekontoret blir overholdt. Det vil måtte søkes om dispensasjon fra formål i reguleringsplan, men byggesakskontoret er positivt innstilt til slike saker da de er av viktig samfunnsmessig art. 4)Midlertidig omplassering av barn i andre barnehager. Det vil være mulig å plassere barn i andre barnehager i byggeperioden, men det vil være utfordrende å få omplassert alle barn fra Årnesveien i andre barnehager. Slik er omplassering av barn er et hjelpemiddel som vil komme i tillegg til en midlertidig etablering. 3.4 Konklusjon Bruk av Kirkhaugens tomt bør vurderes i sammenheng med fremtidig bruk av hele området. Skal det bygges barnehage her vil en slik totalvurdering forsinke prosessen med ny barnehage. Kirkhaugen er anbefalt omregulert til boliger og solgt til det i sin helhet. Om det kan bygges på Kirkhaugen ved siden av eksisterende bygg er ikke avklart. Omstendighetene rundt Kirkhaugen peker derfor i retning av annen bruk enn barnehagedrift. Bruk av Årnesveien barnehages tomt er godt utredet og det er fult mulig å etablere en ny barnehage her. Drift i byggeperioden kan skje i eksisterende bygg, men det vil skape utfordringer for driften og legge store begrensninger for bruk av tomt. For en privat utbygger vil en slik situasjon gjøre oppgaven mindre attraktiv, men Bodø kommune vil spare penger til oppussing av bygg til midlertidig drift. Både Kirkhaugen og helsehuset er alternativer til midlertidig drift. Helsehuset er planlagt brukt til Newtonsenter og vil dessuten være mer kostbart å sette i stand enn Kirkhaugen. 4. Leverandør En 6-avdelings barnehage er et attraktivt prosjekt for private leverandører, og det vil i følge Private Barnehagers Landsforbund ikke være noe problem å finne interessenter til oppgaven. Det er flere landsdekkende firma som ønsker å etablere seg i Bodø og ny barnehage i Rønvik vil kunne gjøre dette mulig. Skal barnehagen drives av en privat aktør må valg av leverandør skje via en offentlig anskaffelse. 4.1 Offentlig anskaffelse I den offentlige anskaffelsen beskrives leveransen Bodø Kommune ønsker. Anskaffelsesprosessen bør igangsettes så snart som mulig hvis privat driver velges, da en slik prosess er tidskrevende. Side223

16 Problemstillinger som må diskuteres i sammenheng med anskaffelsen er bruk/ salg av eiendommen, krav til utarbeidelse av detaljreguleringsplan og tilskuddsordninger. 5. Ansettelses og arbeidsforhold Ny barnehage i Rønvik erstatter Kirkhaugen og Årnesveien barnehager. Disse har til sammen 20,5 årsverk. Da dette er å anse som en virksomhetsoverdragelse (overføring av en selvstendig enhet som beholder sin identitet etter overføringen), overføres tidligere arbeidsgivers rettigheter og plikter som følger av arbeidsavtale og arbeidsforhold til ny arbeidsgiver jf. arbeidsmiljøloven Prosedyrer ved virksomhetsoverdragelse må følges. 6.Oppsummering og konklusjon Beregningene viser at det ikke vil være en økonomisk gevinst ved å velge en spesiell driftsform. Dersom det ønskes privat utbygging av barnehagen (og fremtidige barnehager) vil det etter bli nødvendig med et ekstra tilskudd til å dekke kapitalkostnadene. Ekstra tilskudd vil uansett gjøre drift av barnehagen i privat regi dyrere enn ved drift i kommunal regi. Dersom den nye barnehagen i Rønvik skal bygges i privat regi vil det være nødvendig å utarbeide en modell for kapitaltilskudd for private barnehager. Kom drift Ny barnehage bør lokaliseres på egen tomt fradelt tomt i Årnesveien, ved Rønvik skole. Skolen og barnehagen vil ha et felles uteareal. Om privat aktør skal drive barnehagen selges eiendommen til denne aktøren. For optimale muligheter på tomta flyttes Årnesveien barnehage midlertidig ut til Kirkhaugen. Lokalene i Kirkhaugen må pusses opp for ,- inkl.mva. Arbeid med offentlig anskaffelse igangsettes snarest. Viktige elementer til anskaffelsen er. Krav til utarbeidelse av reguleringsplan og krav til kjøp av tomt. Side224

17 Side225