Norsk vannbransje: Omdømmeplattform og strategi

Transkript

1 Norsk vannbransje: Omdømmeplattform og strategi 8. januar

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning s Bakgrunn 1.2 Aktørene i prosjektet 1.3 Prosjektets styringsgruppe 2. Om forstudien s Omdømmeplattformen s Innledende tanker 3.2 Fire testposisjoner 3.3 Vannbransjens plattform 3.4 Navn på bransjen 4. Omdømmestrategien s Mål 4.2 Målgrupper 4.3 Budskap 4.4 Strategiske grep 5. Handlings og tiltaksplan s Delprosjekt «Nytt språk» 5.2 Delprosjekt «Intern stolthet» 5.3 Delprosjekt «Politisk dialog» 5.4 Delprosjekt «Rekruttering, kompetanse og traineeprogram» 5.5 Delprosjekt «Markedsutvikling» 5.6 Delprosjekt «Mediekommunikasjon og historiefortelling» 6. Fremdrift, budsjett og organisering s Fremdriftsplan 6.2 Budsjett 6.3 Organisering 2

3 1. Innledning Den norske vannbransjen, representert ved Norsk Vann, Smart Water Cluster og Vannklyngen, har samarbeidet gjennom 2012 med tanke på å utvikle et omdømmeprosjekt for bransjen. Prosjektet har sammenheng med at bransjen står overfor store utfordringer som vil kreve en systematisk tilnærming til omdømmerelaterte problemstillinger i årene som kommer. Prosjektet har bestått av to faser. I første fase (januar april 2012) ble det gjennomført en forstudie som involverte bedriftene i de to klyngene, samt Norsk Vann. Forstudien konkluderte med at bransjen har et behov for å utvikle en omdømmestrategi. I fase to (august desember 2012) har det blitt utformet en omdømmeplattform for vannindustrien (hvordan bransjen ønsker å bli omfattet av sine omgivelsen) og en omdømmestrategi (hvordan den ønskede oppfatningen skal befestes i omgivelsene). Innovasjon Norge har bidratt med finansiering av begge faser. 1.1 Bakgrunn Verdens behov for ferskvann er raskt økende, dels på grunn av befolkningsvekst og dels på grunn av økt levestandard i utviklingsland. Prognosene tyder på at det globale vannbehovet vil stige med 40 prosent de neste 20 årene, og FN venter at vannforbruket i utviklingslandene vil fordobles de neste årene. En McKinsey- rapport peker på at det i dag investeres mellom 50 og 60 milliarder dollar årlig i den globale vannindustrien. Samsung Economic Research Institute mener det stigende globale vannbehovet, vil kreve investeringer på nærmere 800 milliarder dollar i året frem mot Det vil gjøre den globale vannindustrien til en av verdens desidert største næringer, og dette representerer også betydelige forretningsmuligheter for den norske vannbransjen. Norges store forekomster av ferskvann gjør at vi er i en global særstilling med hensyn på ressurstilgang. Men også i Norge fører klimaendringer, befolkningsvekst og urbanisering til store utfordringer, og behovet for å oppgradere infrastrukturen er stort. Rekruttering, mangel på innovasjon i bransjen og en begrenset posisjon i det internasjonale markedet er andre sentrale utfordringer. 1.2 Aktørene i prosjektet Det er tre aktører/klynger som har samarbeidet om dette omdømmeprosjektet: Norsk Vann, som er organisasjonen til 360 norske kommuner, kommunalt eide VA-selskaper og noen private andelsvannverk. Totalt er det ca vannverk og renseanlegg i Norge som omsetter for 10 milliarder kroner i året og sysselsetter rundt personer. Vannklyngen, som omfatter 35 virksomheter fra privat og offentlig sektor rundt Oslofjorden. Klyngen representerer et bredt spekter av kompetansebedrifter innen vannbehandling. Bedriftene har en samlet omsetning på fire milliarder 3

4 kroner i året og nærmere ansatte. Klyngens hovedmål er å skape grunnlag for et bredere samarbeid for å videreutvikle eksisterende teknologi og utvikle ny teknologi for rensing av vann. Smart Water Cluster, som består av ca. 30 bedrifter i Midt- Norge med en årlig omsetning på drøyt 2,1 milliarder kroner og nærmere 900 ansatte. Bedriftene har som hovedmål å utvikle systemer for gjenvinning og gjenbruk av vann. 1.3 Prosjektets styringsgruppe Omdømmeprosjektets styringsgruppe har bestått av: Ketil Kjenseth, Norsk Vann Ingrid Holøyen Skjærbakken, Norsk Vann Lone Skjønhaug, Norsk Vann Vibeke Rasmussen, Vannklyngen Bård Haug, Vannklyngen Marianne Brøttem, Smart Water Cluster Terje Aunan, Smart Water Cluster Arne Borgersen, Innovasjon Norge Styringsgruppen har hatt fire workshops, og har også trukket veksler på ressurser i sine organisasjoner. Utviklingen i prosjektet er løpende rapportert på i Norsk Vann og i de to klyngene. Konsulentselskapet Zynk Communication & Leadership, ved Jan Glendrange og Guri Størvold, har bistått i arbeidet. Hamar/Vestfold/Vanvikan 8. januar

5 2. Om forstudien Styringsgruppene for de to Arena- prosjektene, Smart Water Cluster og Vannklyngen, besluttet høsten 2011 å igangsette en forstudie for en omdømmestrategi for VA- bransjen i Norge. Norsk Vann ble etterhvert koblet på prosessen. Formålet med forstudien var å: Kartlegge bedriftenes motivasjon og ambisjon for å delta i et samordningsprosjekt for å utvikle en felles strategisk omdømmeposisjon for næringen Kartlegge styrker og svakheter, muligheter og trusler for et evt. videre omdømmearbeid Etablere en felles forståelse av omdømmebegrepet blant deltakerne Forstudien, som var ferdig i april 2012, konkluderte med at bransjen har en rekke omdømmeutfordringer. Det var bred enighet om at bransjen er svært usynlig og at befolkningen, media og myndigheter ikke er næringen bevisst så lenge ting fungerer. Det er først når noe går galt at bransjen får oppmerksomhet. Videre beskriver bransjen seg selv som «gubbete» og «kommunal». Heller ikke navnet vann og avløpssektoren oppleves som godt. Mens vann vekker positive assosiasjoner, er avløp egnet til å skremme. Det gir bransjen et usexy image, og assosiasjoner til slam og kloakk. På den positive siden trekkes det frem at bransjens omdømme i utlandet farges av opplevelsen av Norge som et rent land med store vannforekomster og få miljøutfordringer. Videre viser kommunenes brukerundersøkelser at innbyggerne gjennomgående er fornøyd med de kommunale vann- og avløpstjenestene. Forstudien konkluderer med at bransjen vil være tjent med å jobbe for å etablere et omdømme som er preget av følgende dimensjoner: Spennende og innovativ bransje som jobber med verdens viktigste ressurs (vann) Viktig og sentral miljøaktør (gjenvinning, rensing og energieffektivisering) Internasjonal aktør med internasjonale karrieremuligheter Forstudien pekte på at sentrale mål for et videre omdømmearbeid blant annet bør være å: Styrke rekrutteringen til bransjen. Ikke minst er det viktig å få flere unge mennesker til å studere VA- fag og andre relevante fagretninger. Øke forståelsen for bransjen hos sluttbrukerne og politikerne i Norge. Dette er viktig for å skape et fundament for å kunne videreutvikle både vann- og avløpsvirksomhetene, samt leverandørindustrien. 5

6 Bygge et internasjonalt omdømme for norsk VA- bransje som bl.a. åpner mulighetene for at norske bedrifter kan ta del i de betydelige internasjonale investeringsplanene som finnes globalt. Det var bred enighet om at det videre omdømmearbeidet vil få største effekt dersom hele bransjen deltar. Bransjen ble i denne sammenheng definert som vann - og avløpsvirksomhetene (kundesiden), leverandørindustrien (bedriftene), de rådgivende ingeniørene/konsulentene, samt FoU- og utdanningsmiljøene. Arbeidet med å utarbeide en omdømmeplattform og strategi for vannbransjen startet i august 2012 og ble sluttført i desember Arbeidet er oppsummert i dette dokumentet. 6

7 3. Omdømmeplattformen I begrepet omdømme ligger alle de assosiasjonene som omgivelsene (kunder, myndigheter, medier, opinion etc.) har til en virksomhet, et produkt eller, som i dette tilfellet, til en bransje. Hvilket omdømme en bransje har i sine omgivelser er viktig for bransjens muligheter til å realisere sine mål. Internasjonale studier viser at virksomheter og bransjer med et sterkt omdømme lettere tilstrekker seg kvalifisert arbeidskraft, samtidig som kunderelasjonene blir sterkere og dypere, og evnen til å overvinne kriser styrkes. Kort formulert dreier omdømmearbeid seg således om å skape positive assosiasjoner i omgivelsene, slik at omgivelsenes atferd overfor bransjen blir støttende. For å lykkes med dette må man først finne ut hva omgivelsene er opptatt av, og så utnytte dette til å skape en støttende adferd fra omgivelsene overfor bransjen. Omdømme dreier seg med andre ord om å skape, styre, innfri og helst overgå omgivelsenes forventninger. 3.1 Innledende tanker For å bygge et sterkt omdømme for norsk vannbransje er det viktig å ta utgangspunkt i en plattform som gir en retning for arbeidet. Formålet med plattformen er således å etablere utgangpunktet for den posisjonen/oppfatning man ønsker å ta i hodene til målgruppene. Gode omdømmeplattformer oppfyller fire kriterier. Dette er: Tydelighet: Målgruppene må oppleve at de forstår hva vannbransjen er og hva den bidrar med Relevans: Målgruppene må oppleve at vannbransjen tilbyr dem noe de trenger Unikt: Målgruppene må oppleve at vannbransjen representerer kvaliteter de ikke kan få (alle) andre steder 7

8 Attraktivitet: Målgruppene må oppleve de legger en alen til sin egen vekst gjennom å samarbeide med vannbransjen og aktørene i bransjen. 3.2 Fire testposisjoner I arbeidet med å utvikle en omdømmeplattform for norsk vannbransje som oppfyller disse kriteriene, ble det utviklet fire mulige alternative plattformer med ulike fokus. Disse alternativene var: 1. Kilden til liv Fokus på rent vann som det grunnleggende, og bransjen som instrument til å sikre dette 2. Verdens viktigste ressurs Fokus på at rent vann er et knapphetsgode, og bransjen som instrument for å sikre millioner av mennesker et bedre liv 3. Rent vann, grønn hverdag Fokus på VA som avgjørende for helse og miljø, og bransjens bidrag for å sikre folk en bedre hverdag og et bedre lokalmiljø 4. Et viktig forretningseventyr Fokus på det globale investeringsbehovet, og hvordan bransjen vokser gjennom nye løsninger på nye områder 3.3 Vannbransjens plattform På bakgrunn av styringsgruppens diskusjoner rundt de fire testposisjonene, ble det utviklet én omdømmeplattform som tar opp i seg elementer fra flere av testposisjonene. 8

9 Verdiene Verdiene i omdømmeplattformen skal gi følgende assosiasjoner: Ren. Bransjens viktigste samfunnsbidrag er å levere rent vann, og sikre forsvarlig behandling av avløp. Trygg. Bransjen har en ytterst viktig oppgave i å sikre at befolkningens vann- og sanitærforhold oppfyller de strengeste folkehelsekravene. Nyskapende. Bransjens evne til å utvikle ny teknologi og nye løsninger som svar på nye utfordringer. 3.4 Navn på bransjen I forstudien ble det pekt på utfordringene som navnet vann og avløpsbransjen, i dagligtale ofte VA- bransjen eller bare VA, gir. Mens vann vekker positive assosiasjoner, blir avløp oppfattet som negativt. Forstudien er tydelig på at bransjens kompliserte navn, som også gir en del negative assosiasjoner, er med på å forsterke rekrutteringsutfordringene og svekke omdømmet. Et nytt navn på bransjen er derfor en viktig del av omdømmearbeidet. Styringsgruppa har diskutert dette, og er klare på at et nytt navn må inneholde ordet «vann». Dette er et positivt ladet ord, som også understreker bransjens sentrale samfunnsoppgave. Internasjonalt brukes betegnelsen «water industry» eller «water sector» på bransjen. Styringsgruppa har derfor i hovedsak drøftet følgende tre alternative navn: Vannindustrien Vannbransjen Vannsektoren Av disse vil «Vannbransjen» være det ordet som oppleves å være nærmest dagens navn (VA). Navnet «vannbransjen» vil dermed ikke skremme noen. På den annen side er ordet relativt generisk, lite banebrytende og sånn sett mindre egnet til å skape rask endring. «Vannindustrien» ligner mest på det engelske navnet på bransjen, og er også et mer dynamisk ord enn vannbransjen. Det er imidlertid et ord som først og fremst bygger indentifikasjon hos bedriftene i bransjen, og ikke blant de kommunale vannverkene og i forskningsmiljøene. Styringsgruppen mener «vannsektoren» er et dårlig alternativ fordi ordet sektor ikke brukes på samme måte på norsk som på engelsk. Styringsgruppen har også vurdert alternative navn som «den blå sektor» m.v., men mener det er vanskelig og uønsket for bransjen å ta et navn som ikke inneholder ordet «vann». Etter gode diskusjoner konkluderte styringsgruppen med at Vannbransjen er den beste betegnelsen fordi dette er et navn alle deler av bransjen vil være komfortabel med, og det er et navn som vil være lett å implementere. 9

10 4. Omdømmestrategien For å befeste den valgte omdømmeplattformen (se kapt 3.3) i omgivelsene, er det viktig å ha en tydelig strategi for hvordan dette skal gjøres. Styringsgruppen har derfor utarbeidet følgende strategielementer: 4.1 Mål Valg av mål er det mest kritiske elementet i strategiarbeidet fordi målene legger avgjørende føringer for resten av strategien (målgrupper, budskap tiltak m.m.). Følgende mål prioriteres for vannbransjens omdømmearbeid: Styrke rekrutteringen til bransjen og bygge intern stolthet blant bransjens ansatte. Ikke minst er det viktig å få flere unge mennesker til å studere vannfag og andre relevante studieretninger. Sikre sluttbrukere og politikeres forståelse for at gode rammebetingelser, og satsing på FoU og kompetanseutvikling er en forutsetning for å videreutvikle gode innbyggertjenester og de kommunale vannverkene og leverandørindustrien. Internasjonalisere bransjen i Norge slik at det blir lettere hente inn kompetanse, utvikle internasjonale karrieremuligheter for medarbeiderne og sikre at norske bedrifter kan ta økte markedsandeler i de betydelige internasjonale markeder. 4.2 Målgrupper De målgruppene som bør prioriteres høyest i omdømmearbeidet er de aktørene som kan hjelpe vannbransjen med å nå sine målsettinger (se kapt 4.1). Dette vurderes å være: Politikk; fordi det er kommunepolitikerne som fastsetter rammebetingelsene for den kommunale vannbransjen lokalt gjennom gebyrene, mens politiske myndigheter sentralt bestemmer viktige nasjonale rammebetingelser. Samfunn; fordi bransjen er avhengig av større forståelse blant innbyggere og media om de utfordringene vannbransjen står overfor. Bransjen; fordi tilgang på kvalifisert arbeidskraft blir avgjørende for vannbransjens fremtid. Da må de ansatte bli stolte ambassadører for bransjen. Kunder; fordi vannbransjen tenger «krevende kunder» for å utvikle seg. 10

11 4.3 Budskap Valg av budskap handler om å finne de poengene som gjør at målgruppene (se kapt 4.2) engasjerer seg på en måte som gjør at vannbransjen når sine mål (se kapt 4.1) med omdømmearbeidet. På denne bakgrunn er det utviklet følgende hovedbudskap: Generelt hovedbudskap Du ser kanskje på rent vann og gode sanitærforhold som en selvfølge, men det er det ikke. Klimaendringer, befolkningsvekst og urbanisering stiller oss overfor nye og store utfordringer. Det vil kreve nye løsninger, kompetanseutvikling og store investeringer. Vi i vannbransjen skal gjøre vårt, men vi trenger deg med på laget. Sammen kan vi løse klodens største utfordring: Rent vann til alle! Hovedbudskap - politikk Rent drikkevann og gode miljøløsninger er ingen selvfølge. Norsk vannbransje vil møte de utfordringene vi står overfor offensivt, men vi trenger politisk hjelp og økonomiske rammer for å få rustet opp infrastruktur, kompetanse og styrke nyskapingen. Det trengs mer samarbeid over kommunegrensene, bedre anbudsregler, innføring av vannmålere, satsing på utdanning og tyngre satsing på innovasjon og rekruttering. For å få mer innovasjon på området må det offentlige stille større krav. Dette er politikk ikke teknikk! 11

12 Hovedbudskap - samfunn I Norge kan du hver dag trygt drikke vann rett fra springen, men rent vann er ingen selvfølge. Klimaendringer, befolkningsvekst og urbanisering stiller oss overfor nye og store utfordringer. Det vil kreve nyskaping, kompetanseutvikling og store investeringer å løse disse. Vi i vannbransjen skal gjøre vårt, men vi trenger deg med på laget. Sammen kan vi løse klodens største utfordring: Rent vann til alle! Hovedbudskap - kunder Norsk vannbransje ligger i front på teknologi og løsninger som sikrer verden rent vann og gode miljøløsninger. Vi ønsker oss krevende kunder som stiller tydelige krav slik at vi kan utvikle enda bedre teknologiske løsninger, mer kvalitet og innovasjon. Sammen kan vi løse klodens største utfordring: Rent vann til alle! Hovedbudskap - bransjen Vår bransje løser verdens største utfordring; rent vann til alle. Vi er også en betydelig miljøaktør. Vi er en stolt bransje med dyktige og engasjerte ansatte, men vi er ikke så flinke til å fortelle dette til de rundt oss. Nå lanserer bransjen en offensiv der vi skal bli bedre til å fortelle andre den spennende historien om norsk vannbransje. Bli med oss og jobb med vann verdens viktigste ressurs! 4.4 Strategiske grep Det som kjennetegner en effektiv strategi, er at det identifiseres noen strategiske grep som er sterke nok til å skape endring. Utvikling av slike grep handler delvis om å definere de aktiviteter som er avgjørende for å få gjennomslag, og delvis om å skape en kontekst eller ramme omkring budskapene som bidrar til å forsterke effekten av dem. Følgende strategiske grep er vurdert som adekvate: 1. Gjøre bransjen mer attraktiv gjennom å etablere et nytt språk og en tydelig fortelling om hvor viktig norsk vannbransje er og hvilke muligheter bransjen har. 2. Utdanne de ansatte i bransjen til å bli gode ambassadører. Bygge opp en eller flere bransjetalspersoner som kan bli bransjens ansikt utad. 3. Utdanne sluttbrukerne og politikere i Norge til å forstå hva den norske vannbransjen er, hvor viktig den er og hvilket potensial for vekst og verdiskaping som bransjen representerer. 4. Utfordre lokale og sentrale myndigheter til å gjøre sin del av jobben i form av investeringer i utdanning, infrastruktur og utviklingstiltak for å sikre VA- bransjens mulighet til å levere gode og innovative tjenester fremover. 5. Etablere en felles strategi for kommunikasjon i og med det internasjonale markedet. 12

13 5. Handlings- og tiltaksplan Den mest effektive operasjonaliseringen av en strategi skjer gjennom å definere en serie klart definerte delprosjekter - hvert med tydelige mål, målgrupper og tiltak. På denne måten skapes det større samsvar mellom mål og tiltak, og motvirker at planen kun blir en lang liste med enkelttiltak uten tydelig begrunnelser. Med dette som utgangspunkt, og gott omdømmearbeidets mål (se kapt 4.1) bør vannbransjen etablere og gjennomføre følgende delprosjekter som en del av implementeringen av omdømmestrategien: 1. «Nytt språk» 2. «Intern stolthet» 3. «Politisk dialog» 4. «Rekruttering, kompetanse og traineeprogram» 5. «Markedsutvikling» 6. «Mediekommunikasjon og historiefortelling» 5.1 Delprosjekt «Nytt språk» Mål Etablere et nytt navn på og et nytt språk i bransjen. Skape et robust faktagrunnlag som alle medlemmer, aktører og interessenter kan bruke i sin kommunikasjon. Målgruppe Alle Tiltak Presentere nytt navn, nytt språk og fakta på en eller flere hub- er (bl.a. Norsk Vanns nettsted) Utvikle en «hvitbok» med historien som understøttes av tall, statistikker og forecasts om bransjen, herunder; verdiskaping, arbeidsplasser, eksport, vekstprognoser, spin offs, rekrutteringsbehov etc. Utvikle en masterpresentasjon av bransjen Utvikle en masterbrosjyre for bransjen Tidsperiode 1 halvår 2013 Ansvarlig Vannbransjen i fellesskap 5.2 Delprosjekt «Intern stolthet» Mål Gjøre de ansatte til stolte ambassadører for bransjen. Målgruppe Hele bransjen og alle ansatte Tiltak Utarbeide veiledningsmateriell/verktøykasse til ledere i bransjen om hvordan de kan bygge stolthet blant ansatte Gjennomføre et skoleringsprogram for ansatte i bransjen slik at de blir gode ambassadører dette knyttes også til traineeprogrammet Utvikle bransjetalspersoner for bruk i media Utvikle en verktøykasse for virksomhetene om hvordan de kan bruke bransjens omdømmeplattform i eget arbeid Utvikle en håndbok i «merkevarebygging» for bruk i virksomhetene (kommunale vannverk og leverandørbedriftene) 13

14 Tidsperiode Hele 2013 Ansvarlig Norsk Vann + klyngene 5.3 Delprosjekt «Politisk dialog» Mål Sikre forståelsen for bransjen i riks-, regional og lokalpolitikken og få den nødvendige støtten til et nødvendig løft og til innovasjon Målgruppe Storting (relevante komiteer), regjering (relevante departementer) og kommuner Tiltak Utvikle politiske program med de viktigste kravene til lokale og sentrale myndigheter som kan bruke av alle aktørene i bransjen Utvikle og gjennomføre plan for møter/befaringer med relevante Stortingskomiteer (Energi og miljøkomiteen, Næringskomiteen, Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen) Avholde møter med etater som KLIF og NVE Avholde møter og befaringer med relevante fylkesbenker på Stortinget, samt fylkeskommuner Kontaktmøter og befaringer med ordførere, rådmenn og næringssjefer Bruke KS (også KS regionalt) og Kommunal rapport til å sette fokus på viktige saker og muligheter for utvikling i bransjen Etablere dialog med organisasjoner (Norsk Industri etc.) og miljøbevegelsen (Zero, Bellona, NU) Tidsperiode 1 halvår Ansvarlig Primært Norsk Vann 5.4 Delprosjekt «Rekruttering, kompetanse og traineeprogram» Mål Øke tilfanget av kvalifisert arbeidskraft på kort og lang sikt og heve kompetansen i bransjen Målgruppe Utdanningsinstitusjoner fra barnehage via grunnskole og videregående skole til universitet. Nå barn, ungdom, studenter og relevante arbeidstakere for å sikre rekrutteringen til bransjen Tiltak Etablere et nasjonalt traineeprogram Samarbeid med skoler om egne prosjekter for å få opp interessen rundt realfag og vann (ala Kongsbergskolen) Bedriftsbesøk for skoler, skolebesøk fra bedrifter Dialog med skolenes studie- og yrkesveiledere Videreutvikle for bruk i barnehage og skole Utfordre Vitensentrene til å lage et pedagogisk opplegg på vann til bruk mot barn og ungdom Tilstedeværelse på utdanningsmesser Gjennomføre kampanjer i forkant av søknadsfristene til videregående skole og høyere utdanning (1. kvartal hvert år) Jobbe for å styrke utdanningstilbudet for bransjen med VG2- løp, fagbrev og lærlingeprogram Videreutvikle utdanningsløp ved høyskoler, Teknisk Fagskole og universitet som er tilpasset vannbransjen. Fase 1 er å 14

15 beholde og heve kvaliteten på studietilbudet vi allerede har. Fase 2 er å få på plass utdanningsløp ved flere høyskoler og universitet Etablere kontakt med studentorganisasjoner på relevante studiesteder. Utvikle en strategi mot unge for å vise frem jobbmulighetene som finnes internasjonalt. Tilby relevante studiesteder spennende foredragsholdere som kan promotere bransjen (Kagge, Liv Arnesen) Få til kompetanseheving i bransjen gjennom etter og videreutdanning Se på tiltak for å rekruttere ingeniører o.l internasjonalt. NAV er aktuell samarbeidspartner. Tidsperiode 2. halvår Ansvarlig Vannbransjen i fellesskap 5.5 Delprosjekt «Markedsutvikling» Mål Utvikle bestillerkompetanse og krevende kunder. Gjøre veien mellom leverandører og krevende kunder kortere og samle bransjen for å levere systemløsninger. Synliggjøre bransjen og bedriftenes løsninger og produkter på den internasjonale arenaen og øke kunnskapen om dette markedet hos bedriftene. Målgruppe Aktørene i bransjen og (potensielle) kunder nasjonalt og internasjonalt. Tiltak Nasjonalt Samarbeid med IN om å ta omdømmestrategien ned på virksomhetsnivå og utvikle konkrete markedstiltak Prosjekt for å endre anbudsregelverket/se på muligheter innenfor anbudsregelverket. Utvikle en veileder/eksempelsamling/piloter for det offentlige om å være en krevende kunde med tydeligere og strengere krav Samarbeide med KS om konferanser/foredrag om bestillerkompetanse m.v Etablere pilotprosjekter for helhetlige løsninger/produkter Etablere tettere samarbeid med forskningsmiljø og virkemiddelapparat, også for å avklare hvilke muligheter som finnes for midler til utviklingsprosjekt. Videreutvikle Vannforsk Opprette vannbransjens teknologifond med midler til nasjonale og internasjonale prosjekter Internasjonalt Utarbeide en håndbok i internasjonal merkevarebygging og markedsføring for norske virksomheter Utvikle informasjon på hjemmesider og i brosjyremateriell som er relevant for internasjonale målgrupper Utvikle og implementere en global medieplan mot utvalgte markeder. Samkjøre deltagelse og satsinger mot skandinaviske og internasjonale messer og konferanser som IFAT, IWA m.fl 15

16 Igangsette prosjekt for å gjennomgå og høste erfaringer med internasjonale markeder og diskutere om det er grunnlag for felles satsinger utover eget selskap Bruke Innovasjon Norges utekontorer for å utforske markeder (region, teknologi, produkt) Videreutvikle det skandinaviske samarbeidet hvor vi blant annet ligger i front på no dig - teknologi Etablere dialog med oljeindustrien og andre relevante næringsklynger (om bl.a. boreteknologi) Tidsperiode 1 halvår 2013 hele 2014 Ansvarlig Vannbransjen i fellesskap (ved TBD) 5.6 Delprosjekt «Mediekommunikasjon og historiefortelling» Mål Etablere forståelse hos innbyggerne om hvor viktig bransjen er og gebyrets betydning for kvalitet, innovasjon og utvikling. Sette problemstillinger som er viktige for bransjen på dagsordenen. Sikre at unge gjør de rette utdanningsvalgene, og sikre rekrutteringen til bransjen. Målgruppe Alle Tiltak Utvikle en medieplan for å få ut budskapene og historiene ut til målgruppene Bruke begivenheter og milepæler (nye produkter, nye prosjekter, rapporter, konferanser etc.) som plattform for eksternt mediearbeid Etablere en bransjekonferanse som den store årlige happeningen (samkjøre noen av de mange konferansene som allerede finnes i bransjen slik Norsk Avfall har lykkes med) Utnytte innovasjonskonferansen som blant annet IN og Norsk Vann planlegger i mars 2013 og VA yngres årlige konferanse Utvikle og trene talspersoner i bransjen for medieopptreden Utvikle og implementere en medieplan i riks, region- og lokalaviser Kronikker, debatter og leserbrev Bransjebrosjyre til alle husstander/lage et vannmagasin (evt i samarbeid med Tromsø kommune) som kan distribueres i utvalgte kommuner Utnytte vannmagasinet I water som sendes til alle videregående skoler Bruke giro og annet informasjonsmateriell fra kommunen til å kommunisere med innbyggerne Digital synlighets- prosjektet Legge historien inn på wikipedia, You tube etc. Bruke Facebook, twitter etc. Betalt kommunikasjon Tidsperiode 2 halvår (historiefortelling til innbyggere i 2015) Ansvarlig Vannindustrien i fellesskap (ved TBD) 16

17 6. Fremdrift, budsjett og organisering I dette kapittelet presenteres en fremdriftsplan de konkrete tiltakene som foreslås for 2013, samt en mer overordnet tidsplan for perioden Kapittelet peker også på en måte å organisere det videre arbeidet på. 6.1 Fremdrift Tidslinje for implementering av delprosjekter Prosjekt 1H H H H H H 2015 Nytt språk Intern stolthet Politisk dialog Rekruttering Markedsutvikling Media/hist.fortelling Detaljert fremdriftsplan 2013 Tidspunkt Tiltak 1 kvartal 2013 Presentere nytt navn, nytt språk og fakta på en hub (web) Utvikle en «hvitbok» med historien som understøttes av tall, statistikk og forecasts om bransjen Utvikle en masterpresentasjon og masterbrosjyre av bransjen Utarbeide veiledningsmateriell/verktøykasse til ledere i bransjen om hvordan de kan bygge stolthet blant ansatte Etablere et prosjekt for utarbeiding av et politisk program Samarbeid med IN om å ta omdømmestrategien ned på bedriftsnivå (Fram Marked) Innovasjonskonferansen i regi IN og Norsk Vann, mars 2013 Starte arbeidet med å utvikle et traineeprogram 2 kvartal 2013 Gjennomføre et skoleringsprogram for ansatte i bransjen slik at de blir gode ambassadører Utvikle en medieplan for å få ut budskapene og historiene ut til målgruppene Utvikle bransjetalspersoner for bruk i media Utvikle en verktøykasse for virksomhetene om hvordan de kan bruke bransjens omdømmeplattform i eget arbeid Utarbeide et politiske program med de viktigste kravene til lokale og sentrale myndigheter Utvikle plan for møter/befaringer med relevante Stortingskomiteer Etablere prosjekt for å endre anbudsregelverket/se på muligheter innenfor anbudsregelverket 3 kvartal 2013 Utvikle en veileder/eksempelsamling for det offentlige om å være en krevende kunde Planlegge kampanje for valg av skole og studier, vår 2014 Utvikle informasjon på hjemmesider og i brosjyremateriell 17

18 som er relevant for internasjonale målgrupper Satsing mot skandinaviske/internasjonale messer Igangsette prosjekt for å gjennomgå og høste erfaringer med internasjonale markeder og diskutere om det er grunnlag for felles satsinger utover eget selskap Bruke Innovasjon Norges utekontorer for å utforske markeder (region, teknologi, produkt) Videreutvikle det skandinaviske samarbeidet hvor vi blant annet ligger i front på no dig - teknologi Etablere dialog med oljeindustrien og andre relevante næringsklynger (om bl.a. boreteknologi) 4 kvartal 2013 Forsterke utvikling av bransjeambassadører og talspersoner Implementering av medieplan 6.2 Budsjett Basert på det ambisjonsnivå som er skissert i delprosjektene i handlingsplanen (kapt 5) vil et budsjett som indikert under være nøedvendig. Prosjekt Nytt språk ,- - - Intern stolthet ,- - - Politisk dialog , ,- - Rekruttering , ,- Markedsutvikling , , ,- Media/historiefortelling , , ,- SUM , , ,- Det finnes imildertid ikke penger i bransjen til en så omfattende og forpliktende satsing på dette tidspunkt. Dette henger dels sammen med at budsjettet for 2013 er lagt både i Norsk Vann og i klyngene, og dels med at en felles satsing som dette er en ny måte å samhandle på for aktørene. Det er derfor enighet om å gå de små skritts vei i første omgang. Norsk Vann og klyngene sjekker ut finansieringsmulighetene i egne rekker, samt i øvrig virkemiddelapparat til neste møte som er satt til 8. januar

19 6.3 Organisering Omdømmeprosjektets suksess er avhengig av en god organisering, ikke minst ift. å implementere handlingsplanen (se kapt 5). De tre aktørene bak dette prosjektet mener det er avgjørende at de fortsetter å jobbe sammen. Derfor foreslås det å opprette en permanent styringsgruppe for prosjektperioden Styringsgruppen bør bestå av to personer fra hver organisasjon. Vannforsk og RIF kobles på. Styringsgruppen bør dels få ansvaret for å implementere de delprosjektene (se kapt 5) som bransjen har et felles ansvar for, og dels for å koordinere de delprosjektene som skal gjennomføres i regi av den enkelte klynge. Det vil trolig være behov for en ekstern prosjektleder som sikrer koordinering og fremdrift, og som bistå styringsgruppen i deres arbeid. Organisering - hovedansvar Prosjekt Nytt språk Intern stolthet Politisk dialog Rekruttering ++ Markedsutvikling Media/historiefortelling Hele industrien Norsk Vann + klyngene Norsk Vann xxxxxx