Prosjekt Nr BYGG NED BARRIERENE!

Transkript

1 VEDLEGG A Prosjekt Nr BYGG NED BARRIERENE! Rapport fra kvantitativ spørreundersøkelse

2 Norconsult AS, Hovedkontor Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika Telefon: Telefax: E-post: Foretaksreg.: NO MVA RAPPORT TITTEL Nr Bygg ned barrierene! OPPDRAGSGIVER Byggenæringens landsforening OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON Egil Skavang OPPDRAGSNUMMER DOKUMENTNUMMER UTARBEIDET Hege Bjørke, Siri Hustad, Aslaug Bjørke og Marianne Rygvold DATO REVISJON FAGKONTROLLERT ANTALL SIDER OG BILAG 25 sider GODKJENT side 2 av 26

3 1 INNLEDNING METODE BAKGRUNNSINFORMASJON OM RESPONDENTENE BARRIERER MOT EN EFFEKTIV SAMHANDLING ERFARINGER FRA BRUK AV NYE DATAVERKTØY (BIM) side 3 av 26

4 1 INNLEDNING I dette vedlegget presenteres funn som har kommet frem i spørreundersøkelsen. Dette er presentert ved hjelp av figurer og kommentarer. Mange av figurene taler for seg, men vi har allikevel trukket ut enkelte resultater og sammenhenger som vi mener er sentrale. 2 METODE Spørreundersøkelsen ble gjennomført høsten 2007 ved hjelp av verktøyet Questback. Den ble sendt ut til kontaktpersoner i bedrifter som ble bedt om å vurdere hvem som var best egnet til å besvare skjemaet. 326 respondenter fra alle fylker besvarte undersøkelsen. Oslo var best representert med 19 % og deretter Hordaland med 12 %. 35 %, og hovedtyngden av bedriftene tilhører kategorien Entreprenør bygg. De fleste av respondentene representerer relativt små bedrifter; 40 % med 0 10 ansatte og 19 % har mer enn 50 ansatte. Majoriteten av respondentene (64%) kommer fra bedrifter med 25 ansatte og mindre. Spørreskjemaet ble sendt ut til en person i hver bedrift. 73 % av respondentene var daglige ledere. Spørsmålene i skjemaet er av både overordnet og detaljert karakter. Vi antar at i de mindre bedriftene så hadde daglig leder oversikt over hele bredden det ble spurt om, mens det i de større bedriftene sannsynligvis ville vært behov for at flere besvarte spørsmålene. Dette kan ha påvirket andelen vet ikke -svar. 3 BAKGRUNNSINFORMASJON OM RESPONDENTENE 5 av de som svarer oppgir at de har høyskoleutdanning, 42 % har videregående/yrkesutdanning og oppgir at de kun har praksis/erfaring. Over 90 % av de som svarer har mer enn 10 års erfaring i byggebransjen. 92 % av de som svarer er menn. 3.1 Hvilken bransje tilhører din bedrift? Hovedtyngden av bedriftene tilhører kategorien Entreprenør bygg og denne gruppen utgjør 35 % av respondentene. side 4 av 26

5 Annet, spesifiser her Leverandør Bruker av bygget Byggforvalter Byggmester Prosjekteier Landskapsarktiekt Teknisk tegner Entreprenør - anlegg Entreprenør - bygg Rådgiver geoteknikk Rådgivende prosjektleder Rådgivende ingeniør akustikk Rådgiver RIBr (Brannteknikk) Rådgiver RIV (VVS) Rådgiver RIB (byggeteknikk) Rådgiver RIE (elkraft, tele og autom.) Arkitekt Byggherre 0 % 30 % 40 % 3.2 Nåværende rolle/ansvarsområde i bedriften Av respondentene oppgir 73 % at de er daglig leder i bedriften. Annet, spesifiser her Byggeledelse Prosjektadministrasjon Prosjektmedarbeider Arbeidsleder/ teamleder Prosjekteringsleder Prosjektleder fag Prosjektleder byggeprosjekt Daglig leder 0 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % side 5 av 26

6 3.3 Antall ansatte i bedriften Figuren nedenfor viser at hovedtyngden av de som besvarer undersøkelsen representerer relativt små bedrifter. 40 % av respondentene oppgir at de kommer fra bedrifter med 0 10 ansatte. 19 % av bedriftene har mer enn 50 ansatte. 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % 0-10 ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte > 700 ansatte 3.4 Kjønn 92 % av de som svarer er menn og 8 % er kvinner. 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Mann Kvinne side 6 av 26

7 3.5 Formell utdanning 5 av de som svarer har høyskoleutdanning. 42 % har videregående/yrkesutdanning og oppgir at de kun har praksis/erfaring. 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Dr.ing/ Ph.D Mastergrad Bachelorgrad Videregående Yrkesutdanning Praksis/ erfaring 3.6 Erfaring i byggebransjen 93 % av respondentene har mer enn 10 års erfaring i byggebransjen. 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % 0-3 år 3-5 år 5-10 år mer enn 10 år side 7 av 26

8 3.7 Alder Hovedtyngden av respondentene er mellom 30 og 60 år. 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % <20 år år år år år > 60 år side 8 av 26

9 4 BARRIERER MOT EN EFFEKTIV SAMHANDLING - mellom menneskene/aktørene i byggeprosessen - mellom mennesker og IKT verktøy 4.1 Hvordan ønsker din bedrift å bli oppfattet i markedet? Faktorene Trygg og sikker partner og Kvalitet peker seg i forhold til hvordan bedriftene ønsker å bli oppfattet i markedet. 37 % av respondentene svarer at de ønsker å bli oppfattet som en trygg og sikker partner. 26 % svarer at de vil bli oppfattet for å stå for den beste kvaliteten (trygghet og sikkerhet for kunden). Er en trygg og sikker partner - skaper tillit, har god og tett kommunikasjon og åpenhet mot sine kunder og samarbeidspartnere 37 % Er innovativ og nytenkende - har kreative løsninger, skaper muligheter 9 % Står for den beste kvaliteten - trygghet og sikkerhet for kunden 26 % Er pålitelig og raske - er pålitelig og effektiv i prosjektgjennomføring og leveranse 11% Har de beste folkene - de dyktigste medarbeiderne finnes her 7 % 0 % 30 % 40 % side 9 av 26

10 4.2 Vurdering av ulike faktorers betydning for bedriftens konkurranseevne sett i lys av hvordan bedriften ønsker å bli oppfattet i markedet Undersøkelsen viser at faktorer som kvalitet, høy kundetilfredshet og fornøyde sluttbrukere blir vektet høyest i forhold til å ha betydning for bedriftens konkurranseevne. God prosjektstyring 39 % 56 % God økonomistyring 5 % 46 % 47 % Gode samarbeidspartnere/ underleverandører 12 % 49 % 38 % Gode etiske retningslinjer 1 47 % 36 % Fokus på produktutvikling og innovative løsninger 25 % 47 % 22 % Miljøbevissthet 29 % 48 % 19 % Fokus på å ha ansatte med høy faglig kompetanse 8 % 48 % 42 % Overholde tidsfrister 3 % 42 % 55 % Fornøyde sluttbrukere 2 75 % Godt arbeidsmiljø og trivsel blant ansatte 6 % 39 % 55 % God samarbeidsevne/ -vilje 47 % 5 God effektivitet/ produktivitet 7 % 53 % 40 % Høy kundetilfredshet, og fornøyde kunderef0 % 25 % 7 God kvalitet på sluttprodukt0 % 23 % 77 % 0 % 40 % 60 % 80 % 100 % Svært liten betydning Liten betydning Middels betydning Stor betydning Svært stor betydning -1 Vet ikke side 10 av 26

11 4.3 Hvilke av disse faktorene vurderes som viktigst for bedriftens konkurranseevne Undersøkelsen viser faktorene høy kundetilfredshet og god kvalitet på sluttprodukt vurderes som viktigst for bedriftens konkurranseevne. 38 % av respondentene svarer at høy kundetilfredshet er viktigst og 35 % svarer at god kvalitet på sluttprodukt er viktigst. Første valg: God prosjektstyring God økonomistyring Gode samarbeidspartnere/ underleverandører Gode etiske retningslinjer Fokus på produktutvikling og innovative løsninger Miljøbevissthet Fokus på å ha ansatte med høy faglig kompetanse Overholde tidsfrister Fornøyde sluttbrukere Godt arbeidsmiljø og trivsel blant ansatte God samarbeidsevne/ -vilje God effektivitet/ produktivitet Høy kundetilfredshet God kvalitet på sluttprodukt 3 % 0 % 2 % 3 % 9 % 35 % 38 % 0 % 30 % 40 % Andre valg: God prosjektstyring God økonomistyring Gode samarbeidspartnere/ underleverandører Gode etiske retningslinjer Fokus på produktutvikling og innovative løsninger Miljøbevissthet Fokus på å ha ansatte med høy faglig kompetanse 0 % 2 % 6 % Overholde tidsfrister Fornøyde sluttbrukere Godt arbeidsmiljø og trivsel blant ansatte God samarbeidsevne/ -vilje 7 % 9 % 1 God effektivitet/ produktivitet Høy kundetilfredshet 6 % 27 % God kvalitet på sluttprodukt 19 % 0 % 5 % 15 % 25 % 30 % 35 % 40 % side 11 av 26

12 4.4 Faktorer som kjennetegner en effektiv byggeprosess Over 50 % av respondentene svarer at felles målsetting, tett dialog/kommunikasjon, balanserte kontrakter og tilstrekkelig tid til prosjektgjennomføring er faktorer som i svært stor grad kjennetegner en effektiv byggeprosess. Bare 7 % av respondentene svarer at incentiver/bruk av belønningssystemer kjennetegner en effektiv byggeprosess. Informasjonsflyt: Bruk av IKT-verktøy som støtter informasjonsdeling mellom de ulike fagene. Fokus på koordinering og samarbeid på standardisering av prosesser eller produkter 5 49 % 19 % 23 % Ha fokus på kompetanseutvikling av medarbeidere, og et system for erfaringsoverføring Gode systemer for kvalitetssikring i den enkelte bedrift, og i prosjektet 57 % 55 % 26 % 35 % Prosjekt: Tilstrekkelig tid avsatt til prosjektgjennomføring 39 % 53 % Prosjekt: En forutsigbar plan- og byggeprosess Prosjekt: Fokus på prosjektledelse, og sammensetning og styring av ressurser/ prosjektteam Prosjekt: Fokus på tidligfase og prosjekteringsteamet (samle ulike kompetanseområder for å bidra tidlig i prosjektet) Incentiver: Bruk av belønningssystemer ved resultater som oppfyller målsetninger, eks: budsjettmål, kvalitetsmål, HMS-mål etc. Kostnadskontroll: Økonomistyring for prosjektet som helhet (inkl. alle fagfelt) Aktiv og engasjert byggherre 52 % 49 % 46 % 3 49 % 48 % 7 % 36 % 32 % % Brukergrupper er med underveis i prosjektprosessen (både i planlegging, prosjektering og bygging) Beslutningsprosess: Styringsgruppe for prosjektet sammensatt av ulike fagmiljø/ aktørenheter Balanserte kontrakter: Klare og entydige kontrakter som sørger for klare ansvarsforhold og tydelige grensesnitt mot alle aktører i prosjekter Gode systemer for konflikthåndtering 48 % 49 % 38 % 47 % 16 % 53 % 18 % Formelle partnerskap/ samarbeid/ allianser med andre aktører i prosjekter 38 % Tett dialog/ kommunikasjon og åpenhet mellom alle aktører i et prosjekt Felles målsetting blir definert ved oppstart og samarbeidsform er avklart mellom alle aktørene 40 % 45 % 55 % 5 Stor grad Svært stor grad 0 % 40 % 60 % 80 % 100 % side 12 av 26

13 4.5 Faktorer som er typiske hinder/utfordringer for å oppnå en effektiv byggeprosess 49 % av respondentene oppgir at tidspress i svært stor grad er hinder/utfordring i forhold til å oppnå en effektiv byggeprosess. Undersøkelsen viser også at hovedtyngden av respondentene opplever manglende kommunikasjon, manglende felles mål og beslutningsvegring i prosjektet som hinder for en effektiv byggeprosess. Kun av respondentene oppgir at for lave honorarer er typiske utfordringer. Manglende erfaringsoverføring og utilstrekkelig utnyttelse av tilgjengelig kompetanse Ulike parter bruker ulik programvare for tegningshåndtering Manglende kompetanse innenfor IKT-verktøy for informasjonsdeling Manglende IKT-verktøy for informasjonsdeling Uklare ansvarsforhold/ for dårlig grensesnittshåndtering Mangelfull etikk /dårlige holdninger Dårlig håndtering av konflikter og tvister Dårlig endringshåndtering Manglende standardløsninger i prosess/ produkt Byggefeil Prosjekteringsfeil For lave honorarer Mangel på omforent prosjektforløp/ fremdrift Beslutningsvegring i prosjektet For dårlig tid/ tidspress For dårlig økonomistyring på prosjekt og manglende kostnadskontroll Liten grad av produktutvikling og innovative løsninger i bransjen Manglende forståelse av krav/ forventninger hos kunde/ bruker Manglende kommunikasjon, tillit og åpenhet mellom aktører i et prosjekt Manglende felles mål mellom aktørene, og opplevde målkonflikter Lav produktivitet 42 % 12 % 32 % 13 % 38 % 39 % 6 % 46 % 2 35 % 17 % 4 16 % 47 % 19 % 35 % 42 % % 29 % 5 27 % 42 % 37 % 40 % 49 % 46 % 23 % 28 % 1 52 % 25 % 47 % 39 % 47 % 33 % 48 % 25 % 0 % 40 % 60 % 80 % 100 % Stor grad Svært stor grad side 13 av 26

14 4.6 Hva kan være den største utfordringen i forhold til å få til en effektiv byggeprosess 26 % av respondentene oppgir for dårlig tid/tidspress og 2 oppgir manglende kommunikasjon som den største utfordringen. Vet ikke Manglende erfaringsoverføring og utilstrekkelig utnyttelse av tilgjengelig kompetanse Ulike parter bruker ulik programvare for tegningshåndtering Manglende kompetanse innenfor IKT-verktøy for informasjonsdeling Manglende IKT-verktøy for informasjonsdeling Uklare ansvarsforhold/ for dårlig grensesnittshåndtering Mangelfull etikk /dårlige holdninger Dårlig håndtering av konflikter og tvister Dårlig endringshåndtering Manglende standardløsninger i prosess/ produkt Byggefeil Prosjekteringsfeil For lave honorarer Mangel på omforent prosjektforløp/ fremdrift Beslutningsvegring i prosjektet For dårlig tid/ tidspress For dårlig økonomistyring på prosjekt og manglende kostnadskontroll Liten grad av produktutvikling og innovative løsninger i bransjen Manglende forståelse av krav/ forventninger hos kunde/ bruker Manglende kommunikasjon, tillit og åpenhet mellom aktører i et prosjekt Manglende felles mål mellom aktørene, og opplevde målkonflikter Lav produktivitet 3 % 2 % 2 % 0 % 0 % 5 % 2 % 3 % 3 % 2 % 9 % 2 25 % 0 % 30 % side 14 av 26

15 4.7 I hvor stor grad har man opplevd følgende utfordringer i byggeprosessen? Ser man besvarelsen Stor grad og Svært stor grad samlet, har 75 % opplevd for dårlig tid/tidspress som en utfordring. Undersøkelsen viser at utfordringen med for dårlig tid/tidspress i byggeprosessen er svært gjeldende, og at det er denne utfordringen som oppleves som den største blant respondentene. Manglende erfaringsoverføring og utilstrekkelig utnyttelse av tilgjengelig kompetanse 25 % 38 % 22 % 6 % Ulike parter bruker ulik programvare for tegningshåndtering 29 % 3 18 % 8 % Manglende kompetanse innenfor IKT-verktøy for informasjonsdeling 3 35 % Manglende IKT-verktøy for informasjonsdeling 32 % 37 % 19 % 3 % Uklare ansvarsforhold/ for dårlig grensesnittshåndtering 22 % 42 % 27 % 6 % Mangelfull etikk /dårlige holdninger 3 36 % 17 % Dårlig håndtering av konflikter og tvister 30 % 3 23 % Dårlig endringshåndtering 2 39 % 27 % 8 % Manglende standardløsninger i prosess/ produkt 28 % 43 % 18 % 3 % Byggefeil 19 % 46 % 26 % 5 % Prosjekteringsfeil 18 % 39 % 27 % 12 % For lave honorarer 26 % 4 6 % Mangel på omforent prosjektforløp/ fremdrift 17 % 4 29 % 9 % Beslutningsvegring i prosjektet 18 % 38 % 32 % 9 % For dårlig tid/ tidspress 2 % 43 % 32 % For dårlig økonomistyring på prosjekt og manglende kostnadskontroll 2 42 % 25 % Liten grad av produktutvikling og innovative løsninger i bransjen 3 43 % 1 Manglende forståelse av krav/ forventninger hos kunde/ bruker 18 % 39 % 30 % 8 % Manglende kommunikasjon, tillit og åpenhet mellom aktører i et prosjekt 19 % 42 % 27 % 8 % Manglende felles mål mellom aktørene, og opplevde målkonflikter 42 % 28 % 5 % Lav produktivitet 22 % 49 % 5 % 0 % 40 % 60 % 80 % 100 % Svært liten grad Liten grad Middels grad Stor grad Svært stor grad Vet ikke side 15 av 26

16 4.8 Hvilke tiltak er viktige for å møte utfordringene i et prosjekt? 49 % av respondentene svarer at god kommunikasjon og god samarbeidsevne/ -vilje på tvers av fagfelt i et prosjekt er et viktig tiltak. 3 svarer at fokus på tidlig avdekking av feil er et viktig tiltak. Vi ser også at tiltak som tydeliggjøring av ansvarsforhold og fokus på involvere brukere tidlig i prosjektet blir tillagt betydelig vekt for å møte utfordringene i et prosjekt. Effektive møter Fokus på samspillprosesser mellom aktører i prosjektet 9 % 9 % Sørge for gode avvikshåndteringsprosedyrer ift byggefeil og byggskader Fokus på tidsbruk i byggefase i prosjektet Fokus på tidsbruk i prosjekteringsfase i prosjektet 5 % 6 % 7 % Sørge for godt system for helhetlig prosjektering og koordinering av prosjekteringen for alle involverte fag 15 % Sikre informasjonsdeling av riktig informasjon til alle aktører i alle faser Tilstrekkelige honorarer Forutsigbar prosess i prosjektgjennomføring Kontinuerlig kontroll og risikovurderinger i prosjektet 7 % 7 % 8 % Kvalitetssikring underveis i prosjektet God endringsrutiner 1 Felles målforståelse - felles målsettinger felles kontrakter 19 % God kommunikasjon og god samarbeidsevne/ -vilje på tvers av fagfelt i et prosjekt (kommunikasjon og åpenhet blant aktører i prosjektet) 49 % Tydeliggjøring av ansvarsforhold i prosjektet 28 % Sikre kunnskapsbredde i bemanningen i tidligfase Fokus på å involvere brukere tidlig i prosjektet 22 % Fokus på tidlig avdekking av feil 3 0 % 40 % 60 % side 16 av 26

17 4.9 Hvilke tiltak er viktige for å møte utfordringene i et prosjekt (spm 25) I hvilken grad regner du følgende faktorer som viktige virkemidler Legge tilrette for en forutsigbar prosess Målsettingsdiskusjoner ved prosjektoppstart Belønningssystemer/ incitamentmodeller for måloppnåelse innenfor budsjett Felles styringsgruppe mellom alle aktører Felles mål og styringssystem mellom alle aktører Åpen økonomi mellom alle aktører Bruk av mobiltelefontjenester Bruk av webhotell/ prosjekt-hotell (eks prosjektplassen) 3D-modeller (eks. bygningsinformasjonsmodeller) Felles IKT-plattformer/ IT-verktøy Kommunikasjon via e-post Kommunikasjon via telefon Felles lokalisering Faste prosjektmøter med alle aktører Riktig start på prosjektet vha involvering av alle i tidligfase Rutiner/ regler for dialog og samspill Aktiv byggherre Samarbeidskontrakter Fokus på kontraheringsprosessen Stor grad Svært stor grad 0 % 40 % 60 % 80 % 100 % side 17 av 26

18 4.10 I hvor stor grad benytter din bedrift disse virkemidlene for å støtte samhandling inn i prosjekt (spm 27) Ser man besvarelsen Stor grad og Svært stor grad samlet er det virkemidler som riktig start på prosjektet via involvering i tidlig fase, faste prosjektmøter med alle aktører og kommunikasjon via e-post som benyttes mest for å støtte samhandling inn i prosjekt. Undersøkelsen viser også at respondentene har lite fokus på bruk av IKT-verktøy som virkemiddel for samhandling. Legge tilrette for en forutsigbar prosess 40 % Målsettingsdiskusjoner ved prosjektoppstart Belønningssystemer/ incitamentmodeller for måloppnåelse innenfor budsjett 8 % 2 % 30 % 7 % Felles styringsgruppe mellom alle aktører 2 Felles mål og styringssystem mellom alle aktører Åpen økonomi mellom alle aktører Bruk av mobiltelefontjenester 26 % 9 % 25 % 3 % 12 % Bruk av w ebhotell/ prosjekt-hotell (eks prosjektplassen) 3D-modeller (eks. bygningsinformasjonsmodeller) 1 3 % Felles IKT-plattformer/ IT-verktøy 15 % 3 % Kommunikasjon via e-post 49 % 19 % Kommunikasjon via telefon 36 % 12 % Felles lokalisering 13 % Faste prosjektmøter med alle aktører Riktig start på prosjektet vha involvering av alle i tidligfase 46 % 4 18 % 2 Rutiner/ regler for dialog og samspill Aktiv byggherre 36 % 36 % 5 % Samarbeidskontrakter 22 % Fokus på kontraheringsprosessen 29 % 8 % Stor grad Svært stor grad 0 % 40 % 60 % 80 % side 18 av 26

19 4.11 De mest sentrale utfordringene for samhandling (spm 28) Respondentene ble bedt om å rangere de tre mest sentrale utfordringene for samhandling. Knapp tid/tidspress oppgis å være de mest sentrale utfordringene for samhandling. Av respondentene svarer 69 % at knapp tid/tidspress er den mest sentrale utfordringen. 35 % svarer at den mest sentrale utfordringen for samhandling er manglende kommunikasjon. Småkongevelde mellom fagdisiplinene Manglende verktøy for informasjonsdeling (eks. tegninger, rapporteringssystemer, etc.) Manglende systemer for avviks- og endringshåndtering Uklare ansvarsforhold mellom aktørene (eks. grensesnitt, eierskap til data, etc.) Ulik vilje og evne til å se prosjektet som helhet Ulikt fokus/lojalitet (de ulike kontraktsparter vs. byggherre vs. sluttbruker) Ulik forståelse av målsetning mellom aktører i prosjektet Manglende målsettingsdiskusjoner ved prosjektoppstart Manglende forståelse og lydhørhet for hverandre som gir grobunn for misforståelser Manglende åpenhet/tillit mellom aktører 8,9 % 13,3 % 8,2 % 15,2 % 17,7 % 9,2 % 14,6 % 17, 17, 16, Manglende kommunikasjon mellom aktører 34,5 % Lave honorarer 11, Knapp tid/ tidspress 69,0 % 0 % 40 % 60 % 80 % side 19 av 26

20 Bygningsinformasjonsmodell - BIM IFC (Industry Foundation Classes) DAK-manualer IDM BuildingSMART IFD 5 ERFARINGER FRA BRUK AV NYE DATAVERKTØY (BIM) 5.1 Generell kjennskap til og erfaring med bruk av IKT-verktøy Kjennskap til verktøy og begreper 36 % av respondentene har kjennskap til BIM. Av disse svarer hovedtyngden at de har hørt om BIM via (nyhetsmail). Mange svarer også at de har hørt om BIM via fagtidsskrift, på seminar, web og bransjeforening. 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % 36 % 6 17 % 83 % 83 % 17 % 6 % 9 53 % 47 % 8 % 92 % 1 Ja 2 Nei side 20 av 26

21 Kjenner ikke til mulighetene Ikke behov for verktøy for samhandling. En vellykket tradisjonell byggeprosess For stor investering Manglende utstyr for å ta i bruk BIM Opplever ikke noe krav fra byggherre eller andre aktører i prosjektet til bruk av Manglende kompetanse innen BIM Motstand mot forandring til endrede samarbeidsmønstre Frykt for at det vil begrense kreativiteten i prosjektene Manglende strategi og visjon fra ledelsen om å ta i bruk teknologien Tror ikke på dette konseptet Annet 5.2 Respondenter som ikke har kjennskap til BIM Er BIM-teknologien interessant for din arbeidshverdag 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Ja Nei Vet ikke Årsak til at BIM-teknologien ikke er interessant! Hovedårsaker som peker seg ut er manglende kompetanse innen BIM, manglende kjennskap til mulighetene samt at man ikke opplever krav fra byggeherre eller andre aktører i prosjektet til bruk av BIM. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 0 % 5 Svært stor grad 4 Stor grad 3 Middels grad 2 Liten grad 1 Svært liten grad side 21 av 26

22 Felles målforståelse Kommunikasjon og åpenhet blant aktører Tydeliggjøring av ansvarsforhold i Kontroll og risikovurderinger i Prosjekteringsledelse (helhetlig Tidsbruk i prosjekteringsfase i Prosjekteringsfeil Tidsbruk i byggefase i prosjektet Byggefeil og byggskader Byggekostnader Kollisjonssjekker mellom ulike Kvalitet på totalleveranse til God endrings- og konflikthåndtering Kvalitetssikring underveis i prosjektet Grunnlag for oversiktlig og Erfaringsoverføring mellom prosjekter og Gjenbruk av løsninger fra prosjekt til Simulering av energibruk, romklima, Effektivisering av prosjektering/ Produksjon av bygningsobjekter Hvordan tror du et verktøy som støtter utforming av BIM vil påvirke et byggeprosjekt? Respondentene svarer at faktorer som helhetlig prosjekteringsledelse, prosjekteringsfeil og kollisjonsjekker spesielt vil ha svært positiv påvirkning ved bruk av BIM i et byggeprosjekt. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 0 % -1 Vet ikke 5 Svært positiv påvirkning 4 Positiv påvirkning 3 Ingen påvirkning 2 Negativ påvirkning 1 Svært negativ påvirkning Respondenter som har kjennskap til BIM Er BIM-teknologien interessant for din arbeidshverdag 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Ja Nei Vet ikke side 22 av 26

23 Mer informasjon om mulighetene med produktet Uttalt krav fra byggherre eller andre aktører Synliggjøring av positive økonomiske effekter ved bruk av Kompetanseheving innen verktøyet Holdningsendring internt i virksomheten ift bruk av Holdningsendring hos samarbeidsaktører ift bruk av Redusert anskaffelseskostnad av produktet og Egnede kontraktsforhold tilpasset bruk av BIM Avklarte eiendomsforhold til informasjonen som Forbedringer i programvare Annet Kjenner ikke til mulighetene godt nok Tror ikke på dette konseptet Ikke behov for verktøy for samhandling. En vellykket tradisjonell byggeprosess For stor investering Manglende utstyr for å ta i bruk BIM Manglende kompetanse innen BIM Opplever ikke noe krav fra byggherre eller andre aktører i prosjektet til bruk av Manglende strategi og visjon fra ledelsen om å ta i bruk teknologien Mangler ressurser til å implementere BIM i virksomheten Mangel på åpenhet mellom aktører i prosjektet slik at BIM ikke vil ha noen verdi Nye digitale verktøy som BIM krever nye kontraktsformer Motstand mot forandring til endrede samarbeidsmønstre Frykt for at det vil begrense kreativiteten i prosjektene Begrensningene (merutgiftene) er større enn mulighetene (innsparingene) Hvis nei, hvilke faktorer mener du er årsak til at det ikke er interessant? Faktorer som manglende kjenneskap til mulighetene, opplever ikke noe krav fra byggherre eller andre aktører i prosjektet samt manglende kompetanse innen BIM ser ut til å være de mest vanlige årsakene til at BIM ikke er interessant. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 0 % -1 Vet ikke 5 Svært stor grad 4 Stor grad 3 Middels grad 2 Liten grad 1 Svært liten grad I hvor stor grad vil du vektlegge ulike faktorer for at din bedrift skal begynne å bruke BIM Respondentene tillegger faktorer som mer informasjon om mulighetene med produktet, uttalt krav fra byggherre/andre aktører i prosjektet, synliggjøring av positive økonomiske effekter, kompetanseheving innen verktøyet samt redusert anskaffelseskostnad betydelig vekt. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 0 % -1 Vet ikke 6 Ikke relevant 5 Svært stor grad 4 Stor grad 3 Middels grad 2 Liten grad 1 Svært liten grad side 23 av 26

24 Inspirerende arbeidsform Krav fra Byggherre (tiltakshaver/byggeier/oppdra Bedre kvalitet på sluttproduktet Bedre lønnsomhet i prosjektet Mindre prosjekteringsfeil Mindre byggefeil Positivt for samhandling i et prosjekt Bedre mulighet for koordinering av fagdisipliner Sikre tidlig kollisjonssjekk Bedre eierskap til prosjekt gjennom tidlig visualisering Enklere kommunikasjon mellom aktørene i et prosjekt Automatisering av arbeidsoppgaver Bedre åpenhet i prosjektet Teknologisk nyvinning som alle bør lære seg Mer effektiv prosjekteringsprosess Mer effektiv byggeprosess Mer effektiv driftsprosess Bedre målsettingsdiskusjoner Mer miljøeffektiv prosjektering Mer miljøvennlige og bærekraftige prosjekter Mulighet for tidlig produksjon av bygningskomponenter Annet Vet ikke Annet, spesifiser her Hvem tar investeringen av systemet? Hvem eier data som legges inn? Hvem eier selve modellen? Hvem kan gjenbruke data? Fremdriftsstyring, hvem skal begynne med hva i forhold til å Kontraktsformer må endres for å tilpasses BIMbruk Betalingsmodell, hvem får betalt for hva i BIM? Opplæring, hvor lang tid tar det å bli effektiv? Opplæring, må alle læres opp i BIM-verktøyet? Hvem kvalitetssikrer og avgjør hva som er god nok Hvilke prosedyrer bør legges til grunn om en aktør ikke leverer Annet Vet ikke Hvilke spørsmål ville du være opptatt av dersom dere skulle ta i bruk BIM? Faktorene hvem tar investeringen av systemet og opplæring (hvor lang tid tar det å bli effektiv) peker seg ut som de mest sentrale spørsmål dersom bedriften skulle ta i bruk BIM. 43 % av respondentene svarer at de ville vært opptatt av disse to faktorene. 50,0 % 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Hva var de viktigste argumentene for at din bedrift tok i bruk BIM? 29 % av respondentene svarer at de viktigste årsakene til at deres bedrift tok i bruk BIM var faktorene bedre kvalitet på sluttproduktet og mindre prosjekteringsfeil. 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % side 24 av 26

25 Motstand blant aktører som mener det ikke er behov for verktøy for samhandling/ mer Stor investering som krever god økonomi og investeringsvilje Manglende utstyr for å ta i bruk BIM Opplever ikke noe krav fra byggherre eller andre aktører i prosjektet til bruk av Manglende kompetanse innen BIM Mangler ressurser til å implementere BIM i virksomheten i en ellers travel Mangel på åpenhet mellom aktører i prosjektet slik at BIM ikke vil ha noen verdi Manglende tilpasning av kontraktformer (nye digitale verktøy som BIM krever nye Nødvendig med en strategi og visjon fra ledelsen om å ta i bruk teknologien som ligger Kjenner ikke til mulighetene i verktøyet godt nok Motstand mot forandring til endrede samarbeidsmønstre Frykt for at det vil begrense kreativiteten i prosjektene begrensningene (merutgiftene) er større enn mulighetene (innsparingene) Uklarhet rundt hvem som tar investeringen av systemet Uklarhet rundt hvem som eier data som legges inn (juridisk spørsmål) Manglende prosessavklaring for bruk av BIM Kontraktsforhandlinger Felles målforståelse Kommunikasjon og åpenhet blant aktører i Tydeliggjøring av ansvarsforhold i Kontroll og risikovurderinger i Prosjekteringsledelse (helhetlig prosjektering Tidsbruk i prosjekteringsfase i Prosjekteringsfeil Tidsbruk i byggefase i prosjektet Byggefeil og byggskader Byggekostnader Kollisjonssjekker mellom ulike Kvalitet på totalleveranse til Selve arbeidsprosessen i God endrings- og konflikthåndtering Kvalitetssikring underveis i prosjektet Grunnlag for oversiktlig og erfaringsoverføring mellom prosjekter og gjenbruk av løsninger fra prosjekt til prosjekt Simulering av energibruk, romklima, Effektivisering av prosjektering/ prosess Produksjon av bygningsobjekter Annet Ut i fra din egen / din virksomhets erfaring, hvordan påvirkes følgende faktorer i et prosjekt ved bruk av BIM-verktøy eller IFC-basert BIM-verktøy? Ut fra egen erfraing, hvordan påvirkes følgende faktorer i et prosjekt ved bruk av BIM eller IFCbasert BIM-verktøy 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 0 % -1 Vet ikke 5 Svært positiv påvirkning 4 Positiv påvirkning 3 Ingen påvirkning 2 Negativ påvirkning 1 Svært negativ påvirkning Utfordringer i overgangen til bruk av BIM I overgangen til bruk av BIM svarer respondentene at faktorer som at de ikke opplever ikke krav fra byggherre/andre aktører i prosjektet, manglende kompetanse innen BIM, manglende ressurser til implementering og manglende kjennskap til mulighetene i verktøyet i svært stor grad oppleves som utfordringer. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 0 % -1 Vet ikke 6 Ikke relevant 5 Svært stor grad 4 Stor grad 3 Middels grad 2 Liten grad 1 Svært liten grad side 25 av 26

26 Aktivt spre mer informasjon om produktet At det er et uttalt krav fra byggherre eller andre aktører, som eksempelvis Synliggjøring av positive økonomiske effekter ved bruk av BIM Tilbud om kompetanseheving innen verktøyet Aktiv holdningsendring internt i virksomheten ift bruk av Aktiv holdningsendring hos samarbeidsaktører ift bruk av Redusere anskaffelseskostnad av produktet og nødvendig utstyr Utvikle egnede kontraktsforhold tilpasset BIM og/eller IFC-basert BIM Avklare eiendoms- og ansvarsforhold til informasjonen som produseres Gjøre forbedringer i eksisterende programvare Viktige tiltak for å få flere bedrifter til å bruke BIM 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % -1 Vet ikke 5 Svært viktig 4 Viktig 3 Middels viktig 2 Lite viktig 1 Svært lite viktig 0 % Gjør din bedrift noe for å motivere andre til å ta i bruk BIM? 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Ja Nei Vet ikke side 26 av 26