HurtigErfa Vedlegg 2

Transkript

1 HurtigErfa Vedlegg 2 Detaljer fra spørreundersøkelsen i BAE-næringen MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2 P.b. 265 Skøyen 0213 Oslo Tel.: Fax:

2 1. HurtigErfa- spørreundersøkelse I sammenheng med prosjektet Hurtig- erfa var det ønskelig å kartlegge en del problemstillinger hos noen sentrale aktører i bygg og anleggsbransjen. Målet med prosjektet er å få etablert et system som kan gi hurtigere implementering av erfaringer både i den enkelte bedrift og i BAEnæringen generelt sett. Derfor var temaet på spørreundersøkelsen som beskrives i dette kapittelet hvordan formidle erfaringer og løsninger som ikke holder mål i BAE- næringen?. Undersøkelsen ble formidlet til respektive medlemsbedrifter gjennom RIF, EBA og Arkitektbedriftene, og ble gjennomført i tidsrommet midten av oktober til midten av november Den besto av 46 spørsmål fordelt på seks tematiske områder: 1. Nåværende status med tanke på registrering av feil og mangler 2. Erfaringsutveksling 3. Kompetanse 4. Kultur og ledelsesforankring 5. Forhold til eksterne aktører 6. Etterutdanning. I alt kom det inn 90 svar fordelt på entreprenører, arkitekter og rådgivende ingeniører. I tillegg ble det skilt på størrelsen på bedriftene. De ble delt i henholdsvis liten (under fem ansatte), mellom (5-50 ansatte) og stor (over 50 ansatte). Spørsmålene i undersøkelsen besto av en rekke utsagn der en skulle ta stilling til hvor enig man var på en skala fra 1 (helt uenig) til 6 (helt enig). Videre i dette kapittelet er svarene kategorisert i ja (5-6), nøytral (3-4) og nei (1-2), for å gjøre diagrammene mer lettleste. I diagrammene som er presentert senere i dette kapittelet er det ikke delt på størrelse bedrift. Grunnen til dette er at det viste seg å være liten forskjell på svarene fra de små, mellom og store bedrifter. På grunn av det store antallet spørsmål er det kun et utvalg av disse som er kommentert videre i dette kapittelet. Bedrifter som har svart Størrelsen på bedriftene som har svart A E R L M S Figur 1-1 Bakgrunnsinformasjon om bedriftene som har besvart undersøkelsen /CAL Side 2 av 8

3 1.1 Status Den første delen av undersøkelsen besto av spørsmål som omhandler om hvorvidt bedriften har et system for kartlegging og registrering av feil og mangler i egen produksjon, og om eventuelt fungerer og brukes. Vi har et system som registrerer feil og mangler i egen produksjon Nøytral 20 % Nei 6 % Ca. 74% har et avvikssystem, det er liten forskjell mellom type virksomhet Ja 74 % Det er sammenheng mellom kultur som motiverer og om systemet er i bruk. Av de som svarer at systemet er lite brukt og at det heller ikke er kultur som motiverer til bruk av systemet svarer 67% at hinderet for bruk er tidspress i det dagelige arbeidet. 1.2 Erfaringsutveksling Denne delen av undersøkelsen omhandler spørsmål i sammenheng med om bedriften har et system for erfaringsutveksling internt og hvor erfaringsutveksling eventuelt skjer. 43% av de spurte oppgir at det er god kultur for erfaringsutveksling og at det er en arena for erfaringsutveksling i bedriften. /CAL Side 3 av 8

4 Undersøkelsen viser at det er forskjell på hvor erfaringsutvekslingen skjer. For arkitekter og rådgivere er det 68% som oppgir at erfaringsutveksling skjer i egen avdeling eller prosjekt, andelen med samme svar for entreprenørene er kun 41%. Grunnen til dette er trolig at arbeidsmåtene for de to gruppene er forskjellige. Erfaringsutveksling skjer hovedsakelig ved at mer erfarne medarbeidere lærer opp de yngre og mer uerfarne. Cirka 30% oppgir at erfaringsoverføring skjer i interne fagseminarer. Dette kan tyde på at store deler av erfaringsoverføringen skjer mer eller mindre usystematisk. 1.3 Kompetanse Del 3 av undersøkelsen omhandlet om bedriften har tilstrekkelig kompetanse innenfor aktuelt fagområde og om feil som oppdages i etterkant av prosjektering eller bygging. /CAL Side 4 av 8

5 Generelt mener de spurte at deres kompetanse innenfor kjernevirksomheten er god. Feil som sees i etterkant oppdages ofte tilfeldig. Entreprenører og rådgivende ingeniører svarte svært likt på spørsmålet. Arkitektene skilte seg ut ved at hele 39% svarte at de ikke oppstår feil i etterkant av prosjektering eller bygging som kunne vært unngått. Av rådgivere og entreprenører svarer kun 11% det samme. (kan være et tegn på at arkitekter ikke får tilbakemelding om feil som har oppstått?) 47% av de spurte mener at uavhengig kontroll vil kunne forhindre egne feil. Likevel viser det seg at kun 11% av arkitektene, 6% av entreprenørene og 26% av rådgiverne benytter uavhengig kontroll selv om det ikke er pålagt. Uavhengig kontroll vil kunne forhindre egne feil Nøytral 37 % Ja 47 % Nei 16 % /CAL Side 5 av 8

6 1.4 Kultur Målet med denne delen av undersøkelsen var å kartlegge om det er en åpen kultur og om feil som gjøres brukes i erfaringsoverføring. Cirka 80 % av de spurte mener at det i bedriften er høyt under taket for å innrømme feil. Likevel mener nesten 50% at det er mange som ikke tør, kan eller vil innrømme egne feil. 37% av de spurte svarer at det er høyt under taket for å innrømme feil, men at de likevel tror at det er mange som ikke tør innrømme feil. 86% av de spurte tror at det er mange som ikke tør innrømme feil. /CAL Side 6 av 8

7 1.5 Forhold til eksterne aktører Samarbeidet mellom de prosjekterende og entreprenøren er viktig for å få en god flyt i produksjonen. Denne delen av undersøkelsen belyser noen problemstillinger på dette området. Kun 13% av entreprenørene mener at kvaliteten på materialet fra arkitekt eller rådgiver er god. 71% mener at arkitekter og rådgivere ofte leverer tegninger og beskrivelser for sent i forhold til avtalt. Av de prosjekterende (arkitekter og rådgivere) mener 59% at det er for liten mulighet for å følge opp på byggeplass og 54% mener at det gis for lite rom til å utarbeide detaljer. Når det gjelder forutsigbarheten til entreprenører og om de vanskeliggjør prosjektering kan det virke som at det kommer an på hvilke bedrifter de jobber mest med. Svarene er nærmest likt fordelt mellom ja, nøytral og nei. /CAL Side 7 av 8

8 1.6 Etterutdanning Til slutt i undersøkelsen belyses kunnskap angående bygningsfysikk og mulighet for etterutdanning i bedriften. 64% av de spurte benytter egne rådgivere innen bygningsfysikk der dette er påkrevet. 20% sier at de ikke benytter det selv om det er påkrevet. Arkitekter og rådgivere har i større grad enn entreprenører et systematisk opplegg for etterutdanning. 44% av arkitektene og 45% av rådgiverne har et slikt opplegg. For entreprenørene er det kun 18% som svarer at de har dette. 1.7 Konklusjoner Det kan virke som bransjen kan tjene på å bedre kommunikasjon mellom de prosjekterende og entreprenører. Entreprenørene bør kommunisere bedre med de prosjekterende når det oppstår feil. De prosjekterende bør kommunisere bedre med entreprenørene når det gjelder mulighet for kontroll på byggeplass osv. Mange entreprenører bør i større grad utvikle et systematisk opplegg for etterutdanning av sine ansatte. Uavhengig kontroll bør i større grad benyttes. Bransjen stiller seg positiv til bruken av det. De aller fleste har et kontrollsystem. Det ligger store muligheter i å utnytte disse bedre. /CAL Side 8 av 8