SIBA Sikkerhetsstyring i bygg- og anleggsbransjen

Transkript

1 SIBA Sikkerhetsstyring i bygg- og anleggsbransjen Thinkstock Photos RVO-samling 16. oktober 2018 Park Inn Hotel Gardermoen Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF 1

2 Dette vil jeg snakke om SIBA-prosjektet ( ) Videreføring i et SIBA-forum Nytt prosjekt: Verneombudenes rolle i sikkerhetsarbeidet 2

3 SIBA bidrag til et felles bransjeløft Hovedformål: Å utvikle kunnskap, metoder og verktøy for å ivareta sikkerheten gjennom alle faser i bygge- og anleggsprosjekter, med spesiell fokus på samhandling og koordinering mellom ulike faser og ulike aktører. Bransjesamarbeid mellom byggherrer, entreprenører, prosjekterende/-rådgivere, arbeidstakerorganisasjoner og myndigheter. Prosjektperiode: Finansiering: RVO-fondet og kontantbidrag fra partnerne. 3

4 SIBA-prosjektets bidrag 1. Økt bevissthet om utfordringer knyttet til sikkerhet og sikkerhetsstyring i bransjen 2. Utviklet/tilpasset beste praksis, metoder og verktøy for å forbedre sikkerhetsstyring i bransjen 3. Formidlet resultater fra prosjektet gjennom seminarer, temahefter, casebeskrivelser, undervisningsopplegg og nettsider; 4

5 Hvor er de store utfordringene? Kartlegging i totalt fem case-prosjekter: To store anleggsprosjekter i Vestfold/Larvik-området (vei og jernbane) Ett anleggsprosjekt i tidlig fase (kraftverk) To byggprosjekter; 1) bygging av studentboliger i Oslo, 2) et prosjekt for en mindre kommune i Midt-Norge. Intervju med representanter for byggherrer, prosjekterende, entreprenører, underentreprenører (totalt 44 personer) Intervjuene fokuserte på: samspill og informasjonsflyt mellom ulike aktører og i ulike faser de største utfordringene for å ivareta sikkerheten de viktigste grepene for å gjennomføre et sikkert og effektivt BA-prosjekt 5

6 Åtte utfordringer knyttet til sikkerhetsstyring 1. Ivaretakelse av sikkerhet i tidlig fase (prosjektutvikling og prosjektering) 2. Samhandling før byggestart 3. Tidspress og samtidige aktiviteter 4. Oppfølging av underentreprenører (UE) 5. Risikovurderingsprosessen 6. SHA-planens plass i styringssystemet 7. Utenlandske arbeidstakere - kultur og språk 8. Kompetanse 6

7 Utfordring 2: Samhandling før byggestart Hvorfor viktig: Overgangen mellom prosjektering og utførelse blir oppfattet som det mest kritiske punktet for å ivareta sikkerheten i et BA-prosjekt Verdifull tid til planlegging før oppstart blir ofte forhandlet bort; man ønsker å sette i gang tidligst mulig Man er for lite i forkant, blir "hengende etter" Det kommer mange nye personer til i utførelsesfasen Hvordan forbedre: Synliggjøre behovet for samhandling gjennom en egen samhandlings/- mobiliseringsfase før byggestart Sørge for at sentrale personer (fra byggherre, entreprenør og prosjekterende) følger prosjektet fra planlegging til gjennomføring 7

8 Utfordring 5: Risikovurderingsprosessen Hvorfor viktig: Det utføres risikoanalyser i flere faser av et prosjekt, men det er vanskelig å se at analysene bygger på hverandre ROS-analyse i reguleringsfasen Prosjekterendes risikovurdering Risikoanalyser som underlag for byggherrens SHA-plan Risikoanalyser som del av entreprenørens internkontroll Sikker jobbanalyse (SJA) Hvordan forbedre: Bedre sammenheng mellom analysene Bedre flyt av informasjon mellom ulike aktører og ulike faser 8

9 Temahefte Sikker jobbanalyse 9

10 Hva er en SJA? SJA er en systematisk gjennomgang og vurdering av farer i forkant av en aktivitet der det kan oppstå farlige situasjoner. Hensikten er å vurdere om sikkerheten er godt nok ivaretatt gjennom gjeldende arbeidsprosedyrer og planer, eller om det er behov for å iverksette ytterligere tiltak som kan fjerne eller kontrollere farene. SJA er også et verktøy for å sikre at de tiltak som tidligere er avtalt/beskrevet faktisk blir gjennomført. 10

11 Hva en SJA ikke skal være Sitater: SJA skal være siste utvei, du skal planlegge og prosjektere det [risiko] vekk. Det skal ikke være SJA som tiltak [i SHA-planen] (HMS-rådgiver, entreprenør). De siste årene har det gått inflasjon i SJA. Greit å bruke det i akutte situasjoner. I utgangspunktet skal risikoen være vurdert på forhånd med tiltak. Men i mange SHA-planer står det som tiltak at entreprenøren skal gjøre sine egne SJA (regionalt verneombud). SJA skal ikke være et tiltak i en ROS-analyse eller i en SHA-plan fra byggherre 11

12 Deltakere ansvar og roller Alle som skal delta i den aktuelle aktiviteten skal delta i gjennomføringen av SJA. Det skal være én ansvarlig for gjennomføringen av SJA. Minst to av gruppens medlemmer bør være kjent med den aktuelle aktiviteten. 12

13 13

14 Granskning og læring etter hendelser 14

15 En ulykke har mange årsaker Årsakene kan finnes både på menneskelig, teknisk og organisatorisk nivå (MTO). Tradisjonelt har vi vært opptatt av de direkte årsaker til at hendelser skjer (utløsende årsaker). Viktig å fokusere på bakenforliggende årsaker. Dette gir grunnlag for å iverksette tiltak som er mer virkningsfulle enn tiltak rettet mot de utløsende årsakene.

16 Menneske Teknologi - Organisasjon MTO MTO 16

17 Tre hovedspørsmål ved granskning 1. Hva skjedde? 2. Hvorfor kunne det skje? "4 x hvorfor" 3. Hvordan han vi forhindre at det skjer igjen?

18 Hvordan han vi forhindre at det skjer igjen? Velg de riktig tiltakene! 18

19 Forenklet læringsprosess etter hendelser Rapportering/granskning tiltak evaluering

20 Veileder læring etter hendelse (Charteret, oktober 2016) Veldig bra initiativ! Baserer seg mye på utarbeidelse av læringsark Arbeidsmøter/workshops for gjennomgang av hendelser og deling av erfaringer er gode arenaer for læring Men, hva så? 20

21 Forslag til bedre læring etter hendelser Når man gransker en ulykke, er det for å lære mer enn å forhindre at samme ulykke skal skje igjen! Velg noen få langsiktige forbedringstiltak, fremfor et stort antall kortsiktige korreksjonstiltak Vi må tørre å prioritere Dersom alt er viktig, er ingenting viktig! Gjennomgå praksisen for "lukking" av tiltak: Tiltak bør ikke lukkes før vi er sikre på at de er implementert og har hatt den ønskede effekt! 21

22 Formidling gjennom SIBA-seminarer Hensikten er å formidle resultater fra prosjekter, samt å dele erfaringer og gode praksiser mellom partnerne. Sju SIBA-seminarer: Utfordringer knyttet til sikkerhetsstyring resultater fra kartlegging i fem case-prosjekter (desember 2014) Metoder og verktøy til bruk i sikkerhetsstyringen (juni 2015) Temahefte for sikker jobb-analyse (SJA) (desember 2015) Styring av ulykkesrisiko i BA-prosjekter (oktober 2016) Samhandling om sikkerhet i BA-prosjekter (april 2017) Granskning og læring etter hendelser (november 2017) Sikkerhetskompetanse hos ulike aktører i BA-prosjekter (juni 2018) Presentasjoner finnes her: 22

23 Prosjektnotater fra SIBA-prosjektet 23

24 Videreføres i SIBA- forum Fra februar 2018 videreføres samarbeidet i SIBA-forum: Et forum for utvikling og formidling av forskningsbasert kunnskap om sikkerhet i BA-bransjen: Være en møteplass for samarbeid og erfaringsutveksling om sikkerhet mellom ulike aktører i BA-bransjen. Utvikle og formidle forskningsbasert kunnskap om sikkerhet blant medlemmene i forumet og i næringen generelt. Initiere FoU-prosjekter med medlemsbasert og ekstern finansiering (bl.a. fra RVO-fondet og Norges forskningsråd). Legge et grunnlag for forskningsbasert undervisning ved NTNU og andre undervisningsinstitusjoner. 24

25 Medlemskap i SIBA-forum Vi har etablert SIBA-forum med utgangspunkt i de opprinnelige SIBA- partnerne. Vi foreslår i størrelsesorden 25 medlemmer i forumet, der medlemmene er virksomheter, ikke enkeltpersoner. Et begrenset antall medlemmer er viktig for å bevare forumets egenart, og for å sikre god dialog og kontinuiteten i nettverket. Stor interesse fra SIBA-partnere! Nye (potensielle) medlemmer avventer utfallet av "Samarbeid for sikkerhet i BA". 25

26 Verneombudenes rolle i sikkerhetsarbeidet 26

27 Verneombudenes rolle i sikkerhetsarbeidet Mål: Gi ny innsikt og kunnskap om verneombudets rolle, utfordringer og muligheter knyttet til deres deltakelse i sikkerhetsarbeidet i BA-prosjekter. Hvordan: Intervjuer med verneombud, arbeidstakere og ledelse på ulike typer prosjekt, observasjoner av ulike sikkerhetsaktiviteter (f.eks. vernerunder, SJA). Prosjektperiode: August 2018 juni Finansiering: RVO-fondet.

28 Formål Gi ny innsikt og kunnskap om verneombudets rolle, utfordringer og muligheter knyttet til deres deltakelse i sikkerhetsarbeidet i BA-prosjekter: Hvordan man benytter kompetansen til verneombudene i gjennomføringen av ulike sikkerhetsaktiviteter? Om dagens praksis sikrer en reell medvirkning fra de ansatte når det gjelder beslutninger som påvirker sikkerheten på arbeidsplassen? 28

29 Hovedaktiviteter 1. Litteratur- og dokumentgjennomgang 2. Kartlegging av utfordringer og muligheter i fire caseprosjekter: Intervjuer med verneombud, arbeidere og ledelse på ulike typer prosjekt, observasjoner av ulike sikkerhetsaktiviteter (f.eks. vernerunder, SJA). 3. Workshops/seminarer/møter for formidling og diskusjon 4. Anbefalinger for bedre utnyttelse av verneombudenes rolle og kompetanse 29

30 Noen foreløpige tanker Med unntak av Fafo-rapportene (fra 2015 og 2017), er det lite litteratur om verneombudenes (VO) rolle i sikkerhetsarbeidet innenfor BA-bransjen. Noen spørsmål å ta videre i intervjuene: Verneombudenes (VO) oppgaver i sikkerhetsarbeidet (proaktive/reaktive, vektlegging mellom sikkerhet og arbeidsmiljø) Utnyttelse av VOs kunnskap/kompetanse (inkl. opplæring av VO) VO sin rolle og oppgaver: Er rollen og oppgaver tilpasset dagens utfordringer (komplekse organisasjoner, mange aktører, koplingen til byggherres SHA-arbeid)? Er det samsvar mellom dagens praksis og intensjonene i lover og forskrifter? 30

31 Innspill og kommentarer? Viktige spørsmål å ta med videre i prosjektet? 31

32 Takk for oppmerksomheten!