Hurtig-Erfa. Side 1 av 26

Transkript

1 Hurtig-Erfa Side 1 av 26

2 1. Forord Gjennom lang erfaring med byggefeil og skader generelt og gjennom rettsapparatet spesielt, er det avdekket et behov for å implementere praktiske erfaringer tilbake til utøverne på en mer effektiv måte enn det som oppleves i dag. Fra en erkjennelse om at en løsning eller byggevare ikke egner seg og til informasjonen tilflyter alle ledd i verdikjeden går det lang tid. Det hevdes at det kan ta 7-10 år som tidsperiode fra erkjennelse til man må forvente at informasjonen tilfaller alle. I den perioden kan løsningen vært benyttet i utallige byggverk. I RUB-prosjektet ( Veien til Riktig Utførte Bygg), et annet gjennomført prosjekt i Byggekostnadsprogrammet, ble det ofte diskusjon om erfaringer med dårlige løsninger og produkter som ikke egner seg. Terminologi som "Lab-life" og "real-life" ble ofte diskutert, dvs forskjellen med et produkts oppførsel i laboratoriet og ute på byggverket. Denne forskjellen blir ofte for liten, dvs normale byggeplassavvik har ikke rom nok så som forskjell i klima (både geografisk og over året), toleranser etc. Prosjektet HurtigErfa har vært ledet av Multiconsult ved Svein Bjørberg. Som følge av stor interesse har det vært mulig å få med bred deltagelse fra næringen, og det har også vært samarbeid med andre prosjekter i Byggekostnadsprogrammet. Spesielt har diskusjoner om erfaringer med deltagere i prosjektet Treningsleire vært nyttige. Byggekostnadsprogrammet ble igangsatt i 2005 av Kommunal og regionaldepartementet (KRD) som et fem-årig FoU-program. Totalt utgjør støtten fra det offentlige 80 mill kr dvs 16 mill kr hvert år. For å utløse disse midler må byggenæringen bidra med minst like mye. Programmets formål er å øke: kvaliteten på det som bygges lønnsomheten i næringen Etter flere innledende workshops med næringen definerte programstyret tre fokusområder: bedre kundekompetanse økt produktivitet bedre ledelse og ansvarliggjøring i alle ledd Nå i 2009 er Byggekostnadsprogrammet involvert i overkant av 40 prosjekter med deltagere fra langt over 120 virksomheter i byggenæringen. Oslo desember 2009 Svein Bjørberg Prosjektleder Side 2 av 26

3 Sammendrag I prosjekt Veien til Riktig utførte bygg ble det avdekket behov for hurtigere implementering av informasjon fra erfaringer ute i prosjekter, dvs beskrivelse av løsninger etc som ikke fungerer sammen med anbefalte løsninger som gir mindre mulighet for feil / skader etc dvs et middel til å oppnå bedre byggkvalitet. Prosjektet HurtigErfa har gjennomført erfaringsinnhenting fra det danske systemet BYG-ERFA og gjennomført to spørreundersøkelser. Den første undersøkelsen var i de medvirkende bedrifter etterfulgt av en bredere undersøkelse med svar fra ca 100 bedrifter i BAE-næringen fordelt på arkitekter, rådgivere og entreprenører. Spørreundersøkelsene viser at BAE-næringen har mye å hente ved bedre kommunikasjon mellom entreprenører og prosjekterende. Videre er det klart at et mer systematisk opplegg for etterutdannelse av fagpersonell hos entreprenørene kar god effekt og det bør benuttes uavhengig kontroll i større grad. De aller fleste har et kontrollsystem som kan utnyttes mye bedre. Til prosjektet har det vært knyttet en masteroppgave Lab-Life kontra Real Life med formål erfaringer med Byggevaredirektivets ordninger, kartlegging av noen industrialiserte modulprodukter samt skaffe oversikt over BYG-ERFA som system. Det er et stort forbedringspotensiale i kvalitetskontroll ved forståelse av merkeordningene. Industrialiserte produkter, dvs som produseres i fabrikk, gir meget bra kvalitet i produksjonslokalet men det må stilles strenge krav til transport og evt mellomlagring for å ikke å forringe kvaliteten. Konklusjon og anbefalte tiltak Prosjektet har konkludert med at det er behov for et mer organisert opplegg for implementering av erfaringer som ivaretar en større hurtighet enn det er i dag. Men hurtigheten må ikke gå på bekostning av kvaliteten på informasjonen. På bakgrunn av konklusjonene anbefales følgende: 1. Det etableres et sekretariat for HurtigErfa med eierskap i BAE-næringen selv etter dansk modell (HURTIG-ERFA). Sekretariatet legges i FoU-senteret hos BNL. 2. Implementeringsinformasjon baseres på anvendt forskning og skal også gi grunnlag for dybdeforskning, dvs det må avklares grensesnitt 3. De 2-3 første driftsår finansieres ordningen med støttemidler. I denne perioden må ordningen vise at den kan få forankring. Deretter må den være selvfinansiert. Side 3 av 26

4 Innholdsfortegnelse Forord Sammendrag Målsetting med HurtigErfa Om prosjektet Bakgrunn og fokus Prosjektets mål Prosjektgjennomføring og tematiske diskusjoner Problemstillingen Erfaringer fra Danmark om implementering av erfaringer Masteroppgave Lab-Life kontra Real-Life Ivaretakelse av erfaringer og byggevaredirektivet hos leverandører og entreprenører Erfaringer med industrialiserte modulprodukter som middel til bedre kvalitet Det danske BYG-ERFA systemet Spørreundersøkelser Undersøkelse i prosjektets bedrifter Undersøkelse av RIF-, EBA- og Arkitektbedrifter HurtigErfa i Norge Kritiske faktorer Informasjon og kommunikasjon Fakta om prosjektet Prosjekteier og deltagere Prosjektperiode og omfang Vedlegg 1 Vedlegg 2 Detaljer fra spørreundersøkelsen i deltagende bedrifter Detaljer fra spørreundersøkelsen i BAE-næringen Side 4 av 26

5 2. Målsetting med HurtigErfa Hovedmålet med HurtigErfa er å informere om løsninger som viser seg ikke å fungere, dvs gir opphav til skader og kort levetid eller bruksmessige negativiteter. Informasjonen skal inneholde anvisning på hvordan det anbefales utført. Hovedmålet er også å synliggjøre hvordan en slik HurtigErfa kan forankres i byggenæringen. Slik det er i dag tar det alt for lang tid, ofte 7-10 år, før en feil, dårlig løsning etc, dvs erfaringer har ført til endring i praksis, i detaljblader og i anvisninger. Som et skritt på veien er det klart behov for å få ut informasjon før alle endringer er gjennomført. Delmålene i et system HurtigErfa vil være helt parallelle det danske BYG-ERFA systemet som skal: medvirke til økt teknisk kvalitet i byggingen ved innsamling, bearbeidning og formidling av byggtekniske erfaringer, slik at svikt og skader forebygges eller utbedres mest hensiktsmessig formidle dokumenterte og gode byggetekniske erfaringer redegjøre for hvordan konstaterte problemer kan løses/unngås med henvisninger til erfaringsmessig gode og enkle byggetekniske løsninger videreformidle byggetekniske erfaringer til resten av bransjen, slik at flest mulig aktører i bransjen unngår å bygge feil og/eller med dårlige løsninger I tillegg skal prosjektet vurdere samt foreslå hvordan HurtigErfa skal organiseres, finansieres og driftes. Side 5 av 26

6 3. Om prosjektet 3.1 Bakgrunn og fokus Gjennom lang erfaring med byggefeil og skader generelt, gjennom rettsapparatet spesielt samt gjennom Byggekostnadsprogrammets prosjekt "Veien til riktig utførte bygg" (RUB), er det avdekket et klart behov for å implementere erfaringer i praksis tilbake til utøverne på en mer effektiv måte enn det som oppleves i dag, dvs det tar for lang tid fra en erkjennelse om at en løsning eller byggevare ikke egner seg, til informasjonen tilflyter alle ledd i verdikjeden. I et av delprosjektene i RUB, "DP 2 Måling av avvik i byggeprosessen", var det ofte diskusjon om erfaringer med dårlige løsninger og produkter som ikke egner seg. Terminologi som "Lab-Life" og "Real-Life" ble ofte diskutert, dvs forskjellen med et produkts oppførsel i laboratoriet og ute på byggverket. Av og til oppleves denne forskjellen som for liten, dvs normale byggeplassavvik gir ikke rom nok for normale avvik. Eksempler på diskusjoner om dette er GU-plater, gips i våte rom, ulike industrielt fremstilte elementer hvor nye påkjenninger i transport, mellomlagring og montasje ikke er godt nok ivaretatt etc. Tilbakemeldinger blir ofte uorganiserte og tilfeldige diskusjoner i den nærmeste kretsen i det enkelte prosjekt. Prosjektet har vært ledet av Multiconsult v/ Svein Bjørberg. De øvrige som har deltatt aktivt har vært: Terje Hugin Rådgivende ingeniørers forening Trond Stupstad Kruse-Smith Petter Nøstdal Veidekke Morten Brusnes Bunde Bygg Håkon Brager-Larsen Skanska Tom Farstad AF-Gruppen Fra Damnark: o BYG-ERFA o Statens Byggforskningsinstitutt o Byggeskadefonden o Arkitektgruppen AS o Branscheforeningen for Bygningssagkyndige Side 6 av 26

7 Prosjektet har vært samkjørt med prosjekt Byningssakkyndige da det er mange overlappende problemstillinger og deltagende firmaer / organisasjoner. Diskusjoner i bla prosjekt Treningsleir har også gitt mange innspill og synliggjort et klart behov for hurtigere implementering av erfaringer. Selve gjennomføringen har vært basert på workshop og seminarer inkludert arrangementer sammen med gruppe fra Danmark. Det er gjennomført to spørreundersøkelser samt en masteroppgave tilknyttet NTNU. Det har ikke vært oppnevnt noe prosjektstyre. 3.2 Prosjektets mål Ut fra hovedmålet skal etablering og daglig drift av HurtigErfa bidra til mindre feil, dvs bedre kvalitet i våre bygninger gjennom en hurtigere implementering av erfaringer. Kompetanse finnes og det formidles pre-aksepterte løsninger gjennom byggdetaljblader, anvisninger og forutseninger i produktgodkjenninger. Utvikling av disse tar ofte lang tid i tillegg til den tiden det tar å bringe frem de praktiske erfaringer fra de enkelte byggeplasser. Ut fra erfaringer i Norge har vi behov for en "mellomstasjon" mellom der erfaringer oppstår til de er implementert i reviderte byggdetaljer, anvisninger eller produktgodkjenninger. Det danske BYG-ERFA systemet har eksistert i mange år og har som formål å implementere nye erfaringer ut til den totale byggenæringen. Informasjon fra systemet kan således danne grunnlag for forbedrede løsninger i byggdetaljblader og anvisninger fra byggevare-leverandører etc. Delmålene vil være helt parallelle det danske BYG-ERFA systemet som skal: medvirke til økt teknisk kvalitet i byggingen ved innsamling, bearbeidning og formidling av byggtekniske erfaringer, slik at svikt og skader forebygges eller utbedres mest hensiktsmessig formidle dokumenterte og gode byggetekniske erfaringer redegjøre for hvordan konstaterte problemer kan løses/unngås med henvisninger til erfaringsmessig gode og enkle byggetekniske løsninger videreformidle byggetekniske erfaringer til resten av bransjen, slik at flest mulig aktører i bransjen unngår å bygge feil og/eller med dårlige løsninger. redegjøre for en mulig organisering, finansiering og daglig drift. Erfaringene fra RUB-prosjektet har vært et vesentlig startprodukt, dvs hovedfokus har vært å bidra til at det blir etablert en organisert hurtig implementering av erfaringer med sterk forankring i næringen. Side 7 av 26

8 4. Prosjektgjennomføring og tematiske diskusjoner 4.1 Problemstillingen For å oppnå målsettingen ble det valgt å sette sammen en gruppe firmaer, organisasjoner og personer som totalt sett hadde erfaring med problemområdet samt klar vilje til å bidra aktivt i prosjekt-perioden med stor åpenhet. Prosjektet er samkjørt med prosjekt Bygningssakkyndige som følge av sammenfallende deltagelse både i Norge og i Danmark. Erfaringer oppstår ute i prosjekter dvs i prosjektering og på byggeplasser, hos leverandører og produsenter. Bestilling og informasjon om prosjekt går nedover i systemet fra prosjektene og ut til underentreprenører og leverandører samt videre til underleverandører. For store bedrifter blir forutsetninger for prosjektgjennomføring og andre rutiner som den totale bedriften skal forholde seg til utarbeidet av konsernet og viderebringes ut i regioner der bedriften har etablert seg. Den andre veien kommer informasjon fra prosjektene i form av rapporter stort sett i forhold til økonomi. Det er lite og dårlig systematiserte erfaringer på tvers og organisasjonen. Side 8 av 26

9 Fig 3-1 Informasjonsstrømmen i store bedrifter Den øvre delen, dvs konsern og regioner, oppfattes som innekultur, mens den nedre delen, dvs prosjekter med alle involverte parter, oppfattes som utekultur. Mellom disse kulturer er det forståelsesforskjeller. Det ble derfor raskt erklært som behov å få kartlagt hvordan dette oppfattes i de enkelte bedrifter. Praktisk erfaring i forbindelse med byggeskader er at det kan ta opptil mange år fra en erkjennelse om gal løsning oppstår til dette når ut til alle i store bedrifter og videre ut i næringen. Utfordringen ligger i å få organisert et system som bidrar til en hurtigere synliggjøring og implementering av erfaringer som også kan danne grunnlag for revisjon av og nye byggdetaljer / produktanvisninger. I Danmark er et slikt system organisert, dvs erfaringer derfra om organisering, forankring etc ble ansett som vesentlig å gjennomgå. Selve prosjektgjennomføringen ble delt opp i hovedaktivitetene: Erfaringer fra Danmark om implementering av erfaringer Masteroppgave ved NTNU Lab-Life kontra Real-Life To spørreundersøkelser hos o o deltagende bedrifter RIF-, EBA- og Arkitektbedrifter Diskusjoner gjennom arbeidsgrupper i Treningsleire og Road Show Side 9 av 26

10 Fig 3-2Utfordringen i Byggenæringens kosmos 4.2 Erfaringer fra Danmark om implementering av erfaringer Gjennom kontaktnettet fra RUB-prosjektet ble det raskt etablert kontakt til det danske systemet BYG-ERFA, og en workshop ble gjennomført i regi av SBi (Statens Bygforskningsinstitut). Formidling av kunnskap skjer uformelt, for eksempel mellom kolleger, eller formelt gjennom systemer med kontroll av kvalitet, for eksempel Byggdetaljserien til Sintef-Byggforsk. Ideen med BYG-ERFA og HurtigErfa er et sted i mellom, dvs utgangspunktet er å fange opp erfaringer mellom kolleger for så å spre hurtig til hele næringen. Kvalitetssikring skal selvfølgelig alltid være med, dvs ved bruk av kunnskapspersoner. Med næringen i denne sammenheng menes firmaer i alle bransjer som arbeider innen byggenæringen, dvs byggherrer, arkitekter og rådgivere, entreprenører, byggmestere, installatører, leverandører og myndigheter. Målet er å få frem aktuelle detaljer med faglig kvalitet, relevans, aktualitet og direkte forståelse. En av de største utfordringer er å bringe erfaring fra fagnivået fra det enkelte prosjekt inn i systemet, dvs få feilhistorier frem til overflaten. Kunnskap som ivaretas skal være på det utførelsesmessige praktiske nivå etter kvalitetssikring i kvalitetsgruppe, og den skal være oppdelt iht tekniske kunnskapsområder. Tverrfaglige problemstillinger ift de tradisjonelle faggrenser har fokus. Forfattere av blader er praktikere og vitenskaplig personell som kan fremstille løsninger på en mer operasjonell måte. Som prinsipp skal bladene være korte og uten integraltegn. Byggeskadefonden, med sine rapporter, er av stor betydning for BYG- ERFA, dvs de årlige erfaringer gjennom tilstandsanalyser danner utgangspunkt for blader i BYG-ERFA serien. Totalt har Byggeskadefonden rapporter på ca boliger frem til For mer info om system BYG-ERFA, se kap Side 10 av 26

11 4.3 Masteroppgave Lab-Life kontra Real-Life Masteroppgaven er gjennomført av Espen Stordal ved Institutt for Bygg, anlegg og miljø våren Da masteroppgaven har gitt innspill både til dette prosjektet og prosjekt Bygningssakkyndig så er mye av samme tekst tatt med i begge rapporter. Formålet med oppgaven var å få kartlagt hvordan Byggevaredirektivet og erfaringer ivaretas hos norske produsenter og entreprenører erfaringer med industrialiserte modul-produkter som middel til bedre kvalitet oversikt over det danske system BYG-ERFA Ivaretakelse av erfaringer og byggevaredirektivet hos leverandører og entreprenører Spørreundersøkelser som ble gjennomført viser at. Arbeidsforholdene på byggeplas i dag og for år siden er vesentlig forskjellig, førts og fremst når det det gjelder arbeidsfordeling og tidspress. Tidligere var ca % av produksjonen utført av ansatte i samme entreprenørbedrift mens det i dag er ca %, dvs i dag er det mange flere underentreprenører og leverandører involvert. De fleste vet ikke hva CE-merking er og en del vet heller ikke hva teknisk godkjenning er. Produktene som tilføres bygget blir sjelden sjekket for merking. Generelt har alle liten eller ingen direkte kontroll overfor underentreprenører og leverandører de bruker. De legger seg ikke i material- / produktvalg som benyttes, men tar det for gitt at underentreprenører og leverandører selv foretar kontroll og dokumenterer dette i sitt system for egenkontroll. Produkter som har betydning for forskriftskrav innen lyd, brann og vann har fokus ved kontroll. Detaljer i overganger mellom bygningsdeler generelt og mellom fasade og terrasse spesielt gir nesten alltid problemer. Spesielt påpekes at detaljer fra de prosjekterende ofte er teoretiske og vanskelige å gjennomføre i praksis. Byggdetaljer fra Sintef- Byggforsk finnes sjelden på byggplassen. Datablad fra produsenter oppfattes generelt som gode, men det finnes unntak. Den store utfordringen med disse er at de stort sett er på norsk, dvs de leses ikke av fremmedspråklig arbeidskraft. Størst logistikkproblemer med koordinering av tekniske fag dvs el, rør og ventilasjon. For mye spesialisering i fagene dvs den tidligere allround håndverker finnes ikke lenger. Dette henger klart sammen med at byggene er mer teknisk kompliserte samt at mengden av Side 11 av 26

12 mulige materialer og komponenter, med ofte ukjente egenskaper, er vesentlig større nå enn tidligere. Generelt påpeker alle at mye av kvalitetsglippen ligger i overlapp og koordinering av de mange involverte parter på byggeplassen Erfaringer med industrialiserte modulprodukter som middel til bedre kvalitet Til forskjell fra de fleste produksjonsområder i samfunnet så har ikke byggenæringen gjennomgått noe særlig industrialisering. Konseptet industrialisert bygging handler om bedre organisering og kontroll, dvs man produserer lange serier under kontrollerte forhold. Selve begrepet er noe omdiskutert da noen oppfatter at det handler om fremstilte produkter i fabrikk, mens andre oppfatter at det også handler om serieproduksjon på byggeplass. Masteroppgaven har tatt for seg den første delen av tolkningen med fokus på store moduler. Ferdighus fra fabrikk har hatt et vist volum men aldri tatt helt over i forhold til tradisjonell bygging. Satsningen har hatt begrunnelse i kort byggetid, jevn kvalitet og reduserte kostnader. Standardisering har nok bremset noe på volumet da kjøpere har individuelle ønsker. Utfordringene har vært transport, mellomlagring og montasje. Baderomsmoduler krever detaljfokus i meget tidlig fase. Erfaringer gjennom år tilsier at transport er kritisk mhp skader samt at mellomlagring på byggeplass bør unngås pga plass og logistikk. Bygging av baderom krever en styrt prosess mellom ulike fag. De fleste mener derfor at det er lettere å oppnå riktig kvalitet ved industrialisert produksjon i fabrikk enn plassbygd på byggeplass. Produktgodkjenning gjennom Sintef-Byggforsk har gitt forbedringer av baderomsmodulene. Endring og oppgradering er for enkelte moduler ikke mulig. Tilgjengelighet for reparasjoner er ofte komplisert. Generelt påpeker alle at mye av kvalitetsglippen ligger i overlapp og koordinering av de mange involverte parter på byggeplassen Det danske BYG-ERFA systemet Det danske system BYG-ERFA, ble etablert i 1977 som en selvstendig og uavhengig organisasjon. Frem til 2001 hadde var det finansiell støtte fra staten, men fra 2002 er det selvfinansiering. Hovedmålet er at de enkelte aktører i næringen skal Unngå de samme feil som andre allerede har begått, dvs BYG-ERFA s formål er: medvirke til økt teknisk kvalitet av byggverk gjennom innsamling, bearbeidning og formidling av byggtekniske erfaringer, så svikt og skader kan forebygges eller utbedres mest hensiktsmessig Side 12 av 26

13 formidling av dokumenterte og gode byggetekniske erfaringer redegjøre for hvordan man best løser samt bidra til å unngå konstaterte problemer samt henvise til erfaringsmessig gode og enkle byggetekniske løsninger videreformidle de byggtekniske erfaringer til resten av næringen slik at resultatene i bredest mulig omfang innarbeides og aktører unngår å bygge feil eller med dårlige løsninger Den daglige driften ivaretas av et sekretariat på to personer samt to deltidsansatte som har kontakt mot brukere og forfattere av blader, dvs de har ikke en fast stab som utarbeider erfaringsblader men benyttet fagekspertise i hvert tilfelle. Sekretariat har også ansvar for erfaringsformidlingen med blant annet følgende funksjoner: registrering av behov for utsendelse av nye erfaringsblader og revisjon av eksisterende blader initiering av enkeltpersoner eller arbeidsgrupper med hensyn på utarbeidelse av manuskripter og fremskaffelse av illustrasjonsmateriale til nye eller revisjonsklare BYG-ERFA blader organisering av trykning og utsendelse av erfaringsblader informasjonsvirksomhet vedrørende BYG-ERFA s rolle som formidler av aktuell og relevante byggetekniske problemstillinger Det arbeides etter retningslinjer utarbeidet av en styringsgruppe bestående av Byggecentrum (hvor også sekretariatet er plassert), Byggeskadefonden (lnkludert den for boligfornyelse), Erhvervs- og Byggestyrelsen, Forsikring&pension, Statens Bygforskningsinstitut og Teknologisk Institut. Styret har ikke med personer fra prosjekterende eller utførende entreprenører. Representanter fra disse sitter i en teknisk gruppe. Dette er personer med stor faglig respekt, anseelse og tillitt. Personene utpekes av styringsgruppen. På denne måten styrkes troverdigheten til det som kommer fra BYG-ERFA. Erfaringsformidlingen gjennom BYG-ERFA er spesielt rettet mot: prosjekterende, rådgivende og arkitekter, ingeniører og bygningskonstruktører utførende håndverkere og entreprenører bygningsansvarlige, vedlikeholds- og driftspersonale i virksomheter boligorganisasjoner og byfornyelsesselskaper byggevareprodusenter og -leverandører administratorer og forsikringsselskaper Side 13 av 26

14 offentlige forvaltninger Utgivelsen av erfaringsbladene skjer i form at A4-hefter, som praktisk kan settes i BYG-ERFA s ringperm. De enkelte erfaringsbladene, som normalt er på to til fire sider alt etter emnets omfang, redegjør for et problem og gir forslag til hvordan det bør løses. Problemstillingene som beskrives er aktuelle i både nybygg og eksisterende bygg, de bringer en supplerende utdypning av emnet og avsluttes med en henvisning til forfatter og litteratur. Leseren får dermed både en praktisk veiledning og en generell forståelse av det behandlede problemet. BYG-ERFA abonnenter har i tillegg digital tilgang via BYG-ERFA s hjemmeside ( til hele innholdet av alle gjeldende erfaringsblader og supplerende opplysninger i tilknytning til utgivelsene. I tillegg er det mulig å se på alle annullerte utgivelser (siden 1977), dette kan være spesielt aktuelt ved tvister og eventuelt rettssaker der utgåtte erfaringsblader er brukt. Denne tjenesten er kun åpen for personer/firmaer som abonnerer på papirutgaven av BYG-ERFA. I tillegg inneholder hjemmesiden fulltekstversjoner av danske byggetekniske publikasjoner fra for eksempel byggeskadefondene og byggeriets opplysningsråd. Erfaringsbladene er oppdelt etter bygningsdeler, og i den digitale utgaven på hjemmesiden kan det søkes fritt på alle ord i bladene. En del erfaringsblader er samlet i temaer og supplert med linker til de andre organisasjoner, som formidler relevante anvisninger om byggeteknikk. BYG-ERFA bladene er tenkt å inngå som en del av det byggtekniske grunnlag for hensiktsmessig utførelse av bygg. Derfor henviser bladene til relevante anvisninger, veiledninger, eksempler og annen byggviten fra bl.a.: Danmarks Tekniske Universitet (DTU) Murerfagets Oplysningsråd (MURO) Miljø- og Energiministeriet Tagpapbranchens Oplysningsråd (TOR) By og Byg Træbranchens Oplysningsråd (TOP) Teknologisk Institutt BYG-ERFA bladene har en litt annen innfallsvinkel i sin belysning av byggets detaljspørsmål enn publikasjoner fra de her nevnte informasjonskilder, fordi bladene typisk tar utgangspunkt i erfaringer med svikt og byggetekniske løsninger. Finansieringen er i dag basert på salg av abonnementer, både som en- og flerbrukere samt kombinert nettbaserte oppslag samt papirkopier til samleperm. Det selges også enkeltblader. Side 14 av 26

15 Fig 3-3Utsnitt av BYG-ERFA infoblad 4.4 Spørreundersøkelser Det er gjennomført to spørreundersøkelser i prosjektet. Etter gjennomført workshop i Danmark ble den første gjennomført i prosjektets bedrifter. Selv om det ble gjennomført spørreundersøkelser gjennom masterarbeidet, kfr kapitel 3.1, så ble det klart at det var behov for en bredere undersøkelse i flere av næringens bransjer Undersøkelse i prosjektets bedrifter Den første spørreundersøkelsen ble gjennomført i perioden januarfebruar 2009 og omfattet 6 hovedpunkter: 1. Nåværende status med tanke på registrering av feil og mangler 2. Erfaringsutveksling 3. Kompetanse 4. Kultur og ledelsesforankring 5. Forhold til eksterne aktører 6. Etterutdanning. Prosjektets bedrifter representerer store entreprenører og stor rådgivende ingeniør, delvis landsomfattende. Når det gjelder registrering av avvik så fremgår det tydelig at bedriftene, som følge av aktivitetene i RUB -prosjektet har innført systemer så som RUK (registrering av uønsket kvalitet), Øuick-Feedback, Pocket PC, skjematur for registrering i prosjekter etc. Men implementering av bruk er tungt til tross for pålegg. Årsaker til dette oppgis til å være for liten opplæring, manglende motivasjon og tidsbruk. Imidlertid er det Side 15 av 26

16 økende fokus på kvalitetssikring og de fleste har KS-møter jevnlig i prosjektene samt evaluering ved avslutning. Det påpekes behov for sterkere forankring av krav. Enkelte har intern revisjon på prosjektene for å sjekke at det er tatt i bruk avvikssystem og at det følges. De største fare-/feilområdene i dag er i forbindelse med fukt. Flate tak, gjennomføringer, takoppbygg og gesimser, fasader, overgang svalgang og balkonger samt tegningsforståelse og dårlig koordinering av tekniske fag. Erfaringsutveksling drives i alle firmaer men på en uformell måte i møter, på prosjektet og noen arrangerer fagdager. Det største hinderet er nok knyttet til kultur og holdninger da det ikke er særlig hyggelig å stå frem med egne avvik. Det er et stort potensiale i å dele erfaringer innen geografiske regioner og mellom regioner og hovedkontor. Det er også registrert noen sære holdninger som for eksempel at det er kun egne erfaringer som brukes dvs not invented here er ofte et hinder. Erfaringsutveksling må følges opp fra ledelseshold. Det er manglende kompetanse i alle gjennomføringsledd. Spesielt påpekes kompetanse innen prosjekt- og prosjekteringsledelse samt konsekvenser av de valg man tar. Implementering av ny kunnskap, for eksempel ved innføring av ny TEK, revisjon av lover, forskrifter og standarder, krever mer systematisert opplæring. Bedriftene har etablert / etablerer egne interne skoler (BundeSkolen, Veidekke-skolen, Academia etc) for å øke takten i implementering av ny kunnskap. Alle bedriftene påpeker at suksessfaktor for kultur for åpenhet om feil etc må ha ledelsesforankring samt være nedfelt i bedriftens strategi. Den store utfordringen ligger i å finne et system for erfaringsutveksling som fungerer i bedriften. Entreprenørene påpeker sene tegningsleveranser, tegninger med feil, liten kvalitetssikring hos de prosjekterende, spesielt hos arkitektene, og liten respekt for fremdrifts- og produksjonsplaner. Det er manglende forståelse for bygningsfysikk, føringsveier for tekniske systemer etc. For å få til en forbedring foreslås bedre avtaler, kick-off møter, klarere leveranseplaner for tegninger samt skape et eierforhold til prosjektet. Dette betyr at håndtering av grensesnitt gir forventninger som må klargjøres bedre, spesielt der entreprenør kommer tidlig inn i prosjektene. Bedre kunnskap innen bygningsfysikk påpekes av alle entreprenørene som et klart behov. Dette begrunnes med at skader ofte kan føres tilbake til manglende kompetanse innen feltet. Ansvaret ligger hos de prosjekterende men det må avklares klarere hvor det skal ligge. Entreprenørene må også heve sitt nivå slik at de kan avdekke feil i prosjekteringsunderlag etc. Alle er enige i at Hurtig-Erfa tilsvarende det danske systemet vil kunne bidra sterkt til forbedring og raskere implementering av erfaringer. Men det påpekes at suksessfaktor i denne sammenheng er gode eksempler i starten sammen med positiv og aktiv medvirkning fra de store entreprenører og prosjekterende. Side 16 av 26

17 4.4.2 Undersøkelse av RIF-, EBA- og Arkitektbedrifter I sammenheng med prosjektet var det ønskelig å kartlegge en del problemstillinger hos noen sentrale aktører i bygge- og anleggsnæringen. Temaet på spørreundersøkelsen var hvordan formidle erfaringer og løsninger som ikke holder mål i BAE (Bygg Anlegg Eiendom)- næringen?. Undersøkelsen ble formidlet til respektive medlemsbedrifter gjennom Rådgivende ingeniørers forening (RIF), Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) og Arkitektbedriftene (NPA), og den ble gjennomført i tidsrommet midten av oktober til midten av november Den besto av 46 spørsmål fordelt på de samme seks tematiske områder som i den første undersøkelsen. I alt kom det inn 90 svar fordelt på entreprenører, arkitekter og rådgivende ingeniører. I tillegg ble det skilt på størrelsen på bedriftene. De ble delt i henholdsvis liten (under fem ansatte), mellom (5-50 ansatte) og stor (over 50 ansatte). Spørsmålene i undersøkelsen besto av en rekke utsagn der en skulle ta stilling til hvor enig man var på en skala fra 1 (helt uenig) til 6 (helt enig). Videre i dette kapittelet er svarene kategorisert i ja (5-6), nøytral (3-4) og nei (1-2), for å gjøre diagrammene mer lettleste. I diagrammene som er presentert senere i dette kapittelet er det ikke delt på størrelse bedrift da det viste seg å være liten forskjell på svarene fra de små, mellom og store bedrifter. På grunn av det store antallet spørsmål er det kun et utvalg av disse som er kommentert videre i rapporten. Mer diagrammer fra undersøkelsen finnes i vedlegg 1 Bedrifter som har svart Størrelsen på bedriftene som har svart A E R L M S Figur 3-4 Bakgrunnsinformasjon om bedriftene som har besvart undersøkelsen (A = Arkitekt, E = Entreprenør, R = Rådgiver) (L = Liten, M = Mellomstor, S = Stor) Den første delen av undersøkelsen besto av spørsmål som omhandler om hvorvidt bedriften har et system for kartlegging og registrering av feil og mangler i egen produksjon, og om det eventuelt fungerer og brukes. Det viser seg at cirka 74 % har et avvikssystem. I denne sammenhengen er det liten forskjell på type virksomhet. De fleste av disse svarer at systemet er kjent og i aktiv bruk. 11 % svarer at systemet er i lite bruk og at det ikke er godt kjent i bedriften. Videre svarer 67 % Side 17 av 26

18 av disse at det hovedsakelig er tidspress i det daglige arbeidet som hindrer bruken av systemet. Del to av undersøkelsen omhandler spørsmål i sammenheng med om bedriften har et system for erfaringsutveksling internt og hvor erfaringsutveksling eventuelt skjer. Her svarte 43 % av de spurte at det er god kultur for erfaringsutveksling i tillegg til at det er en arena for dette i bedriften. Svært få svarte at kulturen er dårlig for erfaringsutveksling. Undersøkelsen viser at arenaen for erfaringsutveksling er forskjelling mellom de prosjekterende og entreprenørene. For arkitekter og rådgivere svarer 68 % at erfaringsutveksling skjer i egen avdeling eller prosjekt. Andelen med samme svar fra entreprenørene er kun 41 %. Grunnen til dette er trolig at de to gruppene har ulike arbeidsmåter. Erfaringsutveksling skjer hovedsakelig ved at mer erfarne medarbeidere lærer opp de yngre og mer uerfarne. Kun 30 % oppgir at erfaringsutveksling skjer i interne fagseminarer. Dette kan tyde på at store deler av erfaringsoverføringen skjer mer eller mindre usystematisk. Den neste delen av undersøkelsen omhandler kompetanse innenfor aktuelt fagområde og feil som oppdages i etterkant av prosjektering og bygging. Generelt sett mener bedriftene selv at deres kompetanse innenfor kjernevirksomheten er god. Flertallet av bedriftene svarer dog at feil som sees i etterkant oppdages ofte tilfeldig. Ved spørsmål om bedriften i etterkant av prosjektering eller bygging oppdager feil som kunne vært unngått svarer 39 % av arkitektene nei på dette, mens for rådgivere og entreprenører er det tilsvarende tallet 11 %. Dette kan tyde på at mange arkitekter ikke får tilbakemelding dersom/når feil eller mangler oppdages. På spørsmål om de spurte mener at uavhengig kontroll vil kunne forhindre egne feil svarer hele 47 % av de spurte ja og kun 16 % svarer nei. Likevel viser det seg at kun 11 % av arkitektene, 6 % av entreprenørene og 26 % av rådgiverne benytter uavhengig kontroll selv om det ikke er pålagt. Figur 4-5 Bruk av uavhengig kontrollselv om det ikke er pålagt Del fire av undersøkelsen hadde som mål å kartlegge om det er åpen kultur og om feil som gjøres, benyttes i erfaringsoverføring. Cirka 80 % av de spurte mener at det i bedriften er høyt under taket for å innrømme feil. Likevel mener 86 % at det er mange som ikke tør, kan eller vil innrømme egne feil. Forholdet mellom de prosjekterende og entreprenørene er viktig for å få en god flyt i produksjonen. Del fem av undersøkelsen belyser noen problemstillinger på dette området. På spørsmål om entreprenørene Side 18 av 26

19 mener at de prosjekterende leverer materiale med god kvalitet svarer kun 13 % ja på dette. Videre svarer 71 % av entreprenørene at arkitekter og rådgivere ofte leverer tegninger for sent ift avtale. 59 % av de prosjekterende mener at det gis for liten mulighet til å følge opp prosjekter på byggeplass. Videre svarer 54 % av de prosjekterende at det gis for lite rom til å utarbeide detaljer. Den siste delen av undersøkelsen omhandler etterutdanning og kunnskap innenfor bygningsfysikk. 64 % av bedriftene benytter seg av egne rådgivere innen bygningsfysikk der dette er påkrevet, mens 20 % bruker ikke dette selv om det er påkrevet. På spørsmål om bedriften har et systematisk opplegg for faglig etterutdanning skiller svarene seg mellom de prosjekterende og entreprenørene. 44 % av arkitektene og 45 % av rådgiverne har et systematisk opplegg for etterutdanning. For entreprenørene er det kun 18 % som svarer at de har dette. Figur 3-6 Andel med systematisk opplegg for etterutdanning Oppsummert kan følgende hovedkonklusjoner trekkes: Undersøkelsen tyder på at BAE-næringen kan tjene på å bedre kommunikasjon mellom de prosjekterende og entreprenørene. Entreprenørene bør kommunisere bedre med de prosjekterende når det oppstår feil. De prosjekterende bør kommunisere bedre med entreprenørene når det gjelder mulighet for kontroll på byggeplass osv. Mange entreprenører vil ha gevinst om de i større grad utvikler et systematisk opplegg for etterutdanning av sine ansatte. Uavhengig kontroll bør i større grad benyttes. Aktørene i undersøkelsen stiller seg positiv til bruken av det. De aller fleste har et kontrollsystem, men det ligger store muligheter i å utnytte disse bedre. Side 19 av 26

20 5. HurtigErfa i Norge Gjennom spørreundersøkelser, diskusjoner i noen av Byggekostnadsprogrammets øvrige prosjekter, er det en klar oppfatning av at det er behov for en hurtigere informasjonsflyt ut i byggenæringen når noen har en erfaring som er viktig å dele med andre. I dag tar dette for lang tid. Den største utfordringen ligger i å få tak i og synliggjort de dårlige løsningene og produktene, dvs få hendelsene frem i lyset slik at HurtigErfa kan gripe fatt for videre bearbeiding og videreformidlet dem. Byggenæringen har et behov for å etablere en fellesnevner for kommunikasjon mellom næring og myndigheter. Dette er en problemstilling Byggekostnadsprogrammet har arbeidet med og som har resultert i innspill til Kommunal- og regionaldepartementet om et Senter for FoU og innovasjon i bygg- anleggs- og eiendomssektoren med sekretariatsfunksjon plassert hos BNL. Prosjektet anbefaler at HurtigErfa legges som en aktivitet (ordning) og at det rent praktisk foreslås at,sekretariat legges til FoU-senteret hos BNL. På tilsvarende måte som i BYG-ERFA etableres en styringsgruppe med representanter fra bransjeorganisasjonene som skal ha glede av erfaringsspredningen, myndigheter (departement og BE) samt FoU-institutter referansegruppe som skal utgjøre den tekniske ekspertise vedrørende erfaringsdokumenter. Medlemmer utpekes av styringsgruppen linje med aktiviteter Sekretariatsoppgavene bør kunne dekkes av to personer men da basert på at det kjøpes inn tjenester for utarbeidelse av konkret faglig informasjon. Aktuelle aktiviteter vil være: abonnementshåndtering nyhetsbrev Side 20 av 26

21 organisere utarbeidelse av informasjonsblader arrangere seminarer for kunnskapsformidling For å komme i gang foreslås at det søkes offentlig støtte de to-tre første årene. Deretter må det satses på at ordningen skal være selvfinansierende. I en oppstart (fase 1), foreslår prosjektet at det settes i gang en startpakke ved at det inviteres til ½-dagssemiarer 2-3 steder i Norge. Alle inviterte får fremlegge aktuelle problemstillinger de sliter med i det daglige, dvs bygningstekniske løsninger, materialer, sammensetninger av materialer og produkter, utførelsesproblemer knyttet til klima etc, som de erfaringsmessig vet kan føre til skader og dårlig kvalitet. Dette skal vise om tiltaket med HurtigErfa har livets rett. For at ordningen skal bli en suksess må brukerne føle at de får mer igjen enn det som gis inn til ordningen knyttet til egne erfaringer (dele med andre). Langsiktig drift (fase 2), må ivaretas av inntekter gjennom abonnementsordning, salg av løsblad, igangsettelse av erfaringsseminarer etc, slik som i Danmark. HurtigErfa må bli så attraktiv at det er mange som tegner abonnement slik at systemet kan bli et langvarig prosjekt som kan videreutvikles og bli en permanent ordning. Ordningen skal ikke være en konkurrent til andre system men et supplement med mål om å implementere erfaringer hurtig, dvs ligge et sted mellom der erfaring gjøres (i de enkelte byggeprosjekter) og den noe mer tidkrevende dokumentasjon gjennom nye byggdetaljblader, produktgodkjenninger og anvisninger som i utgangspunktet er mer forskningsbasert. Men det er viktig at hurtigheten ikke går på bekostning av kvalitet, dvs grensesnittet her blir av avgjørende betydning. Tilgjengeligheten må være enkel, dvs web-basert og med informasjon via mail direkte til abonnenter om nye blader etc. Ordningen skal ha fokus på anvendt forskning og være eierdrevet. Side 21 av 26

22 Fig 4-1 Organisasjon av HurtigErfa Hovedmotto kan med fordel kopieres fra Danmark, kfr eksempel på informasjon fra BYG-ERFA: Bygg på andres erfaringer Side 22 av 26

23 Fig 4-2 Eksempel fra BYG-ERFA i Danmark (Gjengitt med tillatelse fra BYG-ERFA) Side 23 av 26

24 6. Kritiske faktorer I et prosjekt med mange deltagere og fremdrift sett i relasjon til annet pågående og influerende arbeid så vil det kunne oppstå kritiske faktorer, dvs faktorer som kan forrykke sluttresultatet sett i relasjon til målsettingen. Åpenhet i diskusjoner kan ofte bli en kritisk faktor. Erfaringer fra RUBprosjektet viste imidlertid stor åpenhet og raushet mellom deltakerrepresentantene og firmaene, dvs dette ble ingen kritisk faktor. Den største utfordringen når HurtigErfa er etablert er å få aktørene i byggenæringen til å bruke en slik arena. Det er derfor viktig at systemet forankres i BAE sentralt slik man oppnår eierskapet i næringens ulike bransjer. Erfaringene fra BYG-ERFA er viktig å bringe med seg på en slik måte at det nyttiggjøres. Lav brukerterskel og attraktivitet er hovedstikkord i denne sammenheng. Den beste måten er å opprette nettverk med BYG-ERFA i København samt få et avklart forhold til bla Byggforsk-serien. Spørreundersøkelser er alltid en kritisk faktor da villigheten til å svare er høyst varierende. I tillegg tar det som regel lenger tid enn man forutser da det ofte må sendes flere oppfordringer om å svare. Prosjektet skulle vært ferdigstilt august 2009, men pga det pågående arbeid med forskrifter, som følge av en ekstra spørreundersøkelse ble ferdigstillelse av prosjektet forskjøvet til årsskiftet 09/10 i overensstemmelse med programledelsen. 7. Informasjon og kommunikasjon I tillegg til spredning av informasjon om arbeidet gjennom flere workshop i selve prosjektet, så har prosjektet også vært presentert: gjennom artikler og intervjuer i Aftenposten og Byggeindustrien i egne seminar i deltagende organisasjoner gjennom forelesninger ved NTNU grunnutdannelse, erfaringsbasert masterutdanning samt ved kursdagene. Side 24 av 26

25 8. Fakta om prosjektet 8.1 Prosjekteier og deltagere Nedenfor vises oversikt over prosjektdeltagere. Prosjekteier: Prosjektleder: Øvrige deltagere: Multiconsult, Hoffsveien 1, 0213 Oslo, Tlf.: Svein Bjørberg, Multiconsult, Bjørn Vik, Stiftelsen Byggsertifisering, Trond Stupstad, Kruse-Smith Håkon Brager-Larsen, Skanska Petter Nøstdal, Veidekke Morten Brusnes, Bunde Bygg Tom Farstad, AF-Gruppen Jarle Vinje, Forbrukerrådet I tillegg har det deltatt en mengde personer gjennom workshops både internt i bedrifter, internt i prosjektet, møter med organisasjoner, kurs etc. Det har også vært kontakt mot Sintef- Byggforsk 8.2 Prosjektperiode og omfang Prosjektet har pågått fra mars 2008 til des Den opprinnelige gjennomføringsplanen forutsatte avslutning sommeren 2009, men forskyvning ut til des 2009 skyldes forsinkelse i spørreundersøkelsene samt pågående parallelle arbeider med ny norsk standard innen tilstandsanalyse etc. Side 25 av 26

26 Budsjett var mill kr og den totale innsats har vært mill kr. Støtten fra Byggekostnadsprogrammet har vært mill kr dvs egeninnsats har vært mill kr. Dette gir: Egeninnsatsgrad på ca 65 % Støttegrad på ca 35 %. Side 26 av 26