KRAVDOKUMENT. Konseptvalgutredning (KVU) nytt logistikknutepunkt. Trondheimsregionen

Transkript

1 KRAVDOKUMENT Knseptvalgutredning (KVU) nytt lgistikknutepunkt Trndheimsreginen Jernbaneverket Regin Nrd

2 Rapprt tittel Kravdkument fr Knseptvalgutredning Plannivå: Knseptvalgutredning KVU Prsjekt: KVU nytt lgistikknutepunkt i Trndheimsreginen Ansvar: Prsjektnr Saksref: 2008/04709 Oppdragsgiver: Jernbaneverket Framdrift: Prsjektansvarlig: Lise Nyvld Prsjektleder: Raymnd Siiri Kravdkument Knsulent: Prsjekt- g teknlgiledelse (PTL) g Nrcnsult Nytt lgistikknutepunkt i Trndheimsreginen Frfattere Arnt Ove Okstad, Ingemund Jrdanger, Vigdis Espnes Landheim, Jhn Stephen Skjøstad, Raymnd Siiri, Rlf Aarland Oppdragsleder knsulent: Arnt Ove Okstad ppdrags nr rapprt nr. 04 rev.nr. 9 Signatur Dat ant. sider 36+vedlegg Sammendrag Kravdkumentet er en del av knseptvalgutredning (KVU) fr nytt lgistikknutepunkt i Trndheimsreginen. Dkumentet er en videreføring av behvsanalyse, strategidkument g verksted m krav, knsept g lkalisering. Kravdkumentet beskriver hvedknseptene på skissenivå: 0-alternativet, 2-delt løsning ( D) g hel løsning integrert ( I ). Hvedfunksjner fr havn, gdsterminal fr bane, samlastere g lgistikkaktører beskrives sm bakgrunn fr kravene. Kravdkumentet mfatter: i) verrdnede krav sm utløses av føringer fra sentrale myndigheter. Nasjnale transprtplitiske målsetningene m verføring av gds fra veg til bane g sjø står her sentralt. II) krav sm fremkm i et interessentverksted med deltakere fra de ulike gruppene fra næringsliv, ffentlige myndigheter, rganisasjner, frskere/knsulenter g jernbaneverket. Kravene refererer til lgistikksenterets funksjnalitet, kapasitet, fleksibilitet, miljø, sikkerhet, lkalisering g rganisering. Kravene er videre gradert i henhldsvis 1) abslutte krav, 2) viktige krav g 3) andre krav. Oversikt ver abslutte krav: Lgistikknutepunktet skal ha en kapasitet til minst cntainere fr mlasting mellm jernbane g bil (kmbiterminalen) Fr å ppnå kapasitet g fleksibilitet kreves følgende areal: Fr å ppnå ønsket kapasitet - areal fr kmbiterminalen på minst dekar. I tillegg skal det være areal til andre tgslag på minst 20 dekar. Det skal være areal til samlastere på minst 100 dekar knyttet til kmbiterminalen. Fr knseptalternativ der baneterminal g cntainerhavn er samlet/integrert kreves i tillegg et havneareal på minst 300 dekar. Abslutte krav skal benyttes ved grvsiling av knseptene sm skal videre til alternativanalysen. Øvrige krav benyttes ved evaluering av gjenstående alternativer etter grvsiling.

3 Innhld 1. INNLEDNING UTVIKLING AV KRAVDOKUMENTET HOVEDKONSEPTENE INNLEDNING ALTERNATIVET. DAGENS SITUASJON FRAMSKREVET HOVEDKONSEPT 1; NYTT LOGISTIKKNUTEPUNKT - HEL LØSNING HOVEDKONSEPT 2; NYTT LOGISTIKKNUTEPUNKT - DELT LØSNING GRUNNLAGET FOR KRAVSPESIFIKASJONENE GRUNNLAG FOR NÆRINGSLIVETS KRAV GRUNNLAG FOR JERNBANETEKNISKE KRAV GRUNNLAG FOR VEGTEKNISKE KRAV GRUNNLAG FOR KRAV TIL SAMLASTER GRUNNLAG FOR HAVNETEKNISKE KRAV ANDRE AREALKREVENDE FUNKSJONER OVERORDNEDE KRAV GENERELLE OVERORDNEDE KRAV GENERELLE MILJØKRAV KRAVKATEGORIER DETALJERTE KRAV FUNKSJONELLE KRAV KAPASITETSKRAV FLEKSIBILITETSKRAV MILJØKRAV SIKKERHET LOKALISERINGSKRAV KRAV TIL ORGANISERING PROSESSKRAV OPPSUMMERING OG GRADERING AV PROSJEKTETS KRAV PROSJEKTETS SAMFUNNS- OG EFFEKTMÅL PROSJEKTETS KRAV; GRADERING OG KONSISTENS VIDERE EVALUERINGSARBEID...36 Side 3

4 9. REFERANSER...37 VEDLEGG I VERKSTED 2. SAMMENSTILLING GRUPPEBESVARELSER...38 NÆRINGSLIV (GRUPPE 1)...38 NÆRINGSLIV (GRUPPE 2)...38 JERNBANEVERKET (GRUPPE 3)...39 OFFENTLIGE MYNDIGHETER (GRUPPE 4)...41 OFFENTLIGE MYNDIGHETER (GRUPPE 5)...41 ORGANISASJONER (GRUPPE 6)...42 FORSKERE/KONSULENTER (GRUPPE 7)...43 VEDLEGG II INTERESSENTANALYSE VS EFFEKTMÅL...44 VEDLEGG III MARKEDSUNDERSØKELSER...48 Side 4

5 1. Innledning Knseptvalgutredningen er inndelt i 4 utviklingsfaser. Kravdkumentet utarbeides i fase 3. Dkumentet er en videreføring av Behvsanalysen g Strategidkumentet. Et viktig grunnlag fr kravdkumentet er resultatene fra verksted m krav, knsept g lkalisering. 1 Behvsanalyse 2 Strategidkume 3 Kravdkument 4 Knseptanalyse Figur 1-1 Hveddkumentene i KVU Kravdkumentet skal sammenfatte betingelsene sm skal ppfylles ved gjennmføring av tiltaket. Dkumentet skal være fkusert på effekter g funksjner. Tekniske løsninger g detaljeringsgrad er underrdnet. Kravdkumentet sammenfatter betingelsene sm skal ppfylles ved gjennmføring av prsjektet. Dkumentet skal spesifisere funksjnelle, estetiske, fysiske, perasjnelle g øknmiske krav (jfr. Finansdepartementets veileder nr. 3, Felles begrepsapparat KS 1, versjn 1.0, datert ). Kravdkumentet er grunnleggende g førende fr knseptanalysen g skal sammenfatte betingelsene sm skal ppfylles ved gjennmføring av tiltaket. Dkumentet skal være fkusert på løsning i frhld til prsjektets funksjn g effekter sm skal ppfylles ved gjennmføring av tiltaket. Kravdkumentet mfatter Jernbaneverkets krav, næringslivets krav, krav til miljøet g andre krav. Figuren under viser behv, mål- g kravstruktur med samfunnsmål, effektmål g sideeffekter sm utløser de kravene sm skal stilles til aktuelle knsepter. Tiltaksutløsende behv Samfunnets behv Andre behv Samfunnsmål Effektmål Sideeffekter Abslutte krav Andre krav Knseptutvikling Figur 1-2 Behv, mål- g kravstruktur i knseptutvikling (KVU) Dkumentet avsluttes med en anbefaling av kvalifikasjnskrav (abslutte krav), sm danner grunnlaget fr knseptutvikling (grvsiling av knseptalternativer). Dette gjøres i en prsess sm ender med valg av hvilke knseptalternativ sm skal analyseres videre. Side 5

6 2. Utvikling av kravdkumentet Kravdkumentet bygger i hvedsak på Behvsanalysen g Strategidkumentet. Kravene i dette dkumentet representerer en perasjnalisering sm skal sørge fr tilfredsstillelse av kartlagte behv g realisering av definerte mål. Den lgiske sammenhengen mellm behv, mål g krav fr lgistikknutepunktet: I tillegg er utarbeidelsen av kravdkumentet en prsess hvr interessentene har bidratt til å definere krav til det nye lgistikknutepunktet i Trndheimsreginen. Grunnlaget fr kravspesifikasjnene mfatter krav sm er fremkmmet gjennm dialg med disse sentrale interessentene, supplert med øvrige tekniske krav sm utløses av hvedknseptenes sentrale funksjner gitt av prsjekteier. Interessentenes krav er i hvedsak kmmet fram fra i verksted 2, , men er i tillegg kmmet fram i utførte markedsundersøkelser g i behvsanalysen generelt, samt verrdnede samfunnskrav vist i kapittel 5. Tekniske krav sm grunnlag er innhentet i ettertid fra de definerte hvedaktørene i et lgistikknutepunkt. Kravene er i kapittel 4 vist sm næringslivets krav, jernbanetekniske krav, vegtekniske krav, krav fra samlastere, havnetekniske krav g andre arealkrevende funksjner, mens i kapittel 6 er kravene knkretisert i 7 kravkategrier fr lgistikknutepunktet. Utviklingen av kravene kan skisseres slik: 3. Hvedknseptene 3.1. Innledning I KVU-fasen av arbeidet er det viktig at analysene gjøres på et verrdnet nivå. Ulike knsept sm beskriver reelle alternative løsninger på framtidens behv fr gdstransprter til g fra reginen, skal vurderes g analyseres. Ideèr fr knsepter g lkalisering er i str grad fremkmmet i gruppearbeidene fra verkstedene. KVU-en skal behandle hvedknsepter ut fra en vurdering av hvilke funskjner de ulike knseptene skal innehlde. Disse vil i neste mgang kunne kmbineres videre til knseptalternativ i frhld til gegrafi i fase 4, knseptanalysens første del Knseptvalgutredningen skal i tilleg til hvedknseptene utrede en viderføring av dagens løsning ( 0-alternativet ). Lkaliseringsalternativene under hvert knsept kan sees på sm muligheter / eksempler. Knseptanalysen vil rangere disse utfra verrdnet samfunnsnytte g -kstnad. Slik vil den være grunnlag fr hvilke lkaliseringsalternativ Jernbaneverket velger å gå videre med i prsessen etter plang bygningslven f.eks i frm av reginal plan med tilhørende knsekvensutredning. Side 6

7 En etablering av et nytt lgistikknutepunkt betyr en videreutvikling g integrering av de ulike transprtfrmene g transprtaktørene sine terminalløsninger fr cntainergds 1. Viktige elementer/funksjner i knutepunktet er fr eksempel kmbiterminal (terminal der veg g bane møtes), terminaler/anlegg fr samlastere g andre stre transprtbedrifter samt cntainerhavn (terminal der sjø møter veg g bane). Alle elementene i knutepunktet trenger ikke nødvendigvis å lkaliseres i samme mråde, men kravet må være at knutepunktet knyttes sammen med kapasitetssterke veg- g/eller banefrbindelser. Strategisk riktig lkalisering av et reginal lgistikknutepunkt: Nær stre prduksjns- g/eller frbruksmråder Ved start- g målpunkter fr ett eller flere transprtmidler i gdstransprtkjeden Der stre gdstransprtstrømmer møtes Der det er lett å bytte transprtmiddel g spre gdstrømmen til flere ulike målpunkt Ut fra samfunnsmålet m å begrense tunge transprter på veg, bør lgistikknutepunkter lkaliseres slik at de gir mulighet fr knslidering av gdsmengder alternativet. Dagens situasjn framskrevet 0-alternativet representerer en fremskrivining av dagens løsning, men med nen tilpasninger/utvidelser fr å møte verrdnede kapasitetskrav: Utvide Brattøras kapasitet. Det er pågang et mderniseringsprsjekt hvedplan Ta i bruk kapasiteten sm kan utvikles på Heimdal/Heggstadmen g evt andre mråder Havn: utnytte ledig kapasitet på Brattøra g de andre eksisterende havner i både nrd g sør Avlastende hvedvegnett med tungtrafikkruter rundt sentrum etablert Ttalt sett vil en i 0 - alternativet kunne ptimalisere kapasiteten, men analyser viser at man likevel vil være et stykke fra målet m dbling av jernbanetransprt innen Systemskissen med funksjnalitet fr dagens løsning vises nedenfr. 1 Cntainer: Lastbærer fr transprt av gds både på sjø, bane g veg, i denne sammenheng mfatter det cntainer (trad.), vekselbehlder g semitrailer. De mest brukte størrelsene er TEU-cntainere. TEU er frkrtelse fr Twenty Equvalent Unit, g angir lengden på 20 ft. En cntainer er sm regel 20 eller 40 ft. På jernbane g veg benyttes i tillegg vekselbehlder g semitrailer. Side 7

8 B = Baneterminal, H = Havn, S = Samlastere Figur 3-1 Systemskisse dagens løsning Hvedknsept 1; Nytt lgistikknutepunkt - Hel løsning Nedenfr vises systemskissen fr en hel (fullintegrert) løsning. Hel løsning, hvr bane, veg, sjø, samlastere, 3PL aktører/næringsliv er samlet på ett sted. Se figur nedenfr. B = Baneterminal, H = Havn, S = Samlastere, 3PL = Tredjeparts lgistikkaktør, CD = Crss-dcking Figur 3-2 Systemskisse Hel løsning3 2 Samlaster: Gdstransprtens kllektivtransprtør, sørger fr at innhldet i cntainere g semihengere lastes/lsses. Samlasting: Flere varepartier lastes inn i samme cntainer (TØI). 3 3PL. En tredjeparts lgistikkleverandør er en bedrift sm tilbyr lgistikktjenester til bedrifter. Tjenesten tilbys fr hele eller deler av verdikjeden. Typisk fr tredjeparts lgistikkleverandører er en spesialisering hvr de tilbyr integrerte lager- g transprttjenester sm er tilpasset kundens behv basert på markedsbetingelser, etterspørsel g leveringsbetingelser fr bestemte prdukter (TØI). 3 Med crss-dcking menes en lgistikkperasjn hvr semitrailer eller transprtenhet på bane eller skip fremfører merket gds til en 3PL terminal hvr gdset blir lastet, splittet g verført direkte på utgående distribusjnsbiler med ingen eller nesten ingen lagring g hvr hele perasjnen i str grad benytter IT til styring. Side 8

9 Dette knseptet kan inkludere løsning der deler av knutepunktet ligger i fjell. Detaljering av knseptet i knseptanalysefasen vil mfatte aktuelle lkaliseringer av hel løsning, g hvr aktuelle varianter av hel løsning vil bli identifisert g beskrevet Hvedknsept 2; Nytt lgistikknutepunkt - Delt løsning Hvedknseptet Delt løsning illustreres nedenfr. Dette knseptet har mange mulige varianter sm utvikles videre i knseptanalysens første del. B = Baneterminal, H= Havn, S = Samlastere, 3PL = Tredjepartslgistikkaktør B = Baneterminal, H= Havn, S = Samlastere, 3PL = Tredjeparts lgistikkaktør Figur 3-3 Hvedknsept 2 Delt løsning Side 9

10 I den illustrerte løsningen venfr er bane lkalisert sammen med samlaster g 3djeparts lgistikkaktør, mens havn er lkalisert på et annet sted. Det frutsettes her en effektiv g gd krridr mellm knutepunktene. I KVUens neste fase, knseptanalysefasen, vil alle aktuelle varianter g lkaliseringer av delt løsning blir identifisert g beskrevet. Dette inkluderer å ivareta at løsninger fr jernbaneterminaler slike sm bilavlastingsterminal, vgnlast g kmbiterminalen, kan være lkalisert flere steder. KVU-arbeidet legges pp sm en iterativ prsess der aktuelle kmbinasjner av bjekter/funksjner, fysiske arealbehv g lkaliseringsalternativer i henhld til bestillingsbrevet fra samferdselsdepartementet utredes. Side 10

11 4. Grunnlaget fr kravspesifikasjnene Grunnlaget fr kravspesifikasjnene mfatter krav sm er fremkmmet gjennm dialg med sentrale interessenter, supplert med øvrige tekniske krav sm utløses av hvedknseptenes sentrale funksjner gitt av prsjekteier. Dette er krav sm km fra i verksted 2, , men gså tekniske krav sm er innhentet i ettertid fra hvedaktørene ved et lgistikknutepunkt. Kravene er i kapittel 3 vist sm næringslivets krav, jernbanetekniske krav, vegtekniske krav, krav fra havnemyndighetene, 4.1. Grunnlag fr næringslivets krav Grunnlaget fr næringslivets krav består dels i innspill fra verkstedgruppene (ref. Vedlegg I Verksted 2. Sammenstilling gruppebesvarelser g Side 11

12 Vedlegg II Interessentanalyse vs effektmål).g dels fra markedsundersøkelser Næringslivets krav fra verkstedgruppene Næringslivets krav slik de km fram på verkstedet handlet ikke kun m det framtidige lgistikknutepunktet. Næringslivet er pptatt av hele transprtkjeden fra prdusent til frbruker, g derfr har de gså krav til andre deler av gdstransprtsystemet. I den grad disse har sammenheng med kravene til knutepunktet, velger vi å presentere dem her. Næringslivet er pptatt av at kravene i KVU-arbeidet tar str nk høyde fr at gdstrømmene til g fra reginen vil kunne endre seg relativt mye de neste årene. Mmenter sm trekkes fram er: Økt gdstransprt i øst-vest retning fr eksempel via Meråkerbanen Økte framtidige miljøkstnader på transprt vil favrisere bane g sjø Mer attraktiv g knkurransedyktig sjøtransprt bl.a. sm følge av nye skipstyper g rederienes satsning. Begge næringslivsgruppene påpeker at det framtidige knutepunktet må ha et reginalt dekningsmråde g betjene hele Midt-Nrge. Det betyr at vegnettet fr gdstransprt i landsdelen må utvikles slik at det har gd nk transprtkapasitet til g fra knutepunktet. Baneterminaldelen av knutepunktet må ha lange nk spr slik at gdstg kan mlastes uten å måtte deles først, g ha nk lagerkapasitet fr lastbærere (cntainere g semitilhengere). Det anslås et arealbehv på dekar fr baneterminaldelen. Næringslivsgruppene mener gså at havneinfrastruktur primært bør integreres i knutepunktet, sekundært at havn knyttes til knutepunktet med effektiv veg- g/eller baneinfrastruktur. Trndheim havn anslår et arealbehv på ca 300 dekar fr en ny cntainerhavn g 200 dekar fr industrihavn. Begge gruppene var gså enige m at stre reginale transprtaktører slik sm samlastere, grssister, tilbydere av lgistikktjenester (3PL) g biltransprtfirma, bør lkaliseres i eller nær det nye knutepunktet. Dette vil kunne være arealeffektivt, redusere det samlede transprtarbeidet g gi grunnlag fr mer effektiv distribusjn av gds i reginen. Næringslivsaktørene anslår et samlet arealbehv på ca 200 dekar fr relevante transprtaktører. Knutepunktet må kunne håndtere ulike vareslag sine krav til framføringstid g mlasting. Fisketransprter til resten av Eurpa ble spesielt nevnt sm gdstyper der både tg g båt kan ta større deler av transprtene i framtiden dersm de kan tilby raskere transprter. Andre varer har ikke samme krav til framføringstid. Det er ønskelig at knutepunktet må kunne ha døgnkntinuerlig drift. Næringslivet mener at knutepunktet må lkaliseres slik at samlet transprtarbeid på de ulike transprtmidlene i kjeden blir minst mulig. En av gruppene antyder maksimalt 30 km fra Trndheim by Næringslivets krav fra markedsundersøkelser I frbindelse med gjennmføring KVU-arbeidet er det gjennmført en markedsundersøkelse g tidligere markedsundersøkelser (ref. 4 g Side 12

13 Vedlegg III Markedsundersøkelser). Markedskartleggingen har gitt et ppdatert datagrunnlag knyttet til næringslivets synspunkter på framtidig gdstransprt til g fra reginen, herunder følgende krav til ny terminalløsning: Nærhet til nytt lgistikknutepunkt er viktig fr samlasterne både ut fra hensyn til prduktivitet, kstnader g miljømessige frhld. Slik samlkalisering vil bidra til at de i større grad vil bruke jernbane g båt i gdstransprtene til g fra reginen. Samlkalisering av jernbanens gdsterminal g havn i et reginalt lgistikknutepunkt nevnes av flere. Om lag 30 % av vareeierne synes det er meget viktig / viktig. Samlasterne er i mindre grad pptatt av det, mens vel halvparten av peratørene synes det er meget viktig / viktig. Det nye lgistikknutepunktet må møte næringslivets krav til kstnadseffektive, pålitelige g punktlige transprter Oppsummering av næringslivets krav Næringslivets synspunkter fra markedskartleggingen g verkstedet kan ppsummeres i følgende krav til reginens framtidige lgistikknutepunkt: Lgistikknutepunktet må lkaliseres g utfrmes slik at de ttale transprtkstnadene blir lavere. Det må utfrmes slik at mlastingskstnader g -tid reduseres fr at kmbinerte transprter blir raskere, mer pålitelige g punktlige enn vegtransprter. Knutepunktet må mfatte g innehlde terminaler g anlegg fr samlastere g andre stre transprtbedrifter Knutepunktets tre hvedelementer; kmbiterminal, samlasterterminaler g cntainerhavn, bør ifølge interessentene ideelt lkaliseres i samme gegrafiske mråde. Intermdaliteten i frbindelse med sjøtransprt av gds kan sekundært ivaretas ved gde veg- g banefrbindelser mellm kmbiterminalen g reginens viktigste cntainerhavn. Lgistikknutepunktet må ha utvidelsesmuligheter til å møte framtidige krav ut ver års perspektivet etter at det er etablert i ca Grunnlag fr jernbanetekniske krav Grunnlaget fr jernbanetekniske krav tar utgangspunkt i de funksjner sm en gdsterminal fr jernbane må ha Hvedfunksjnene i en gdsterminal fr jernbane En terminalfunksjn fr jernbane har følgende funksjner: A. Primær mlastingsfunksjn mellm transprtmidler. Her ligger en rekke abslutte krav sm detaljeres videre i rapprten Side 13

14 Det samme gjelder krav knyttet til: B. Ankmst- g avgangsinfrastruktur g servicefunksjner C. Mellmlagringsareal - dept D. Plass til samlastere E. Areal fr annet næringsliv g transprtskapende virksmheter A g B er primære terminalfunksjner. Mellmlagringsareal (C) fr gds (dept) er et viktig krav, da gdset ideelt sett bør mlastes direkte mellm transprtmidlene. I praksis vil en fleksibel terminal ha behv fr mellmlagring av gds i påvente av ankmmende g avgående transprtmidler (bil). Det er tydeliggjrt, blant annet i gdsstrategien, at areal til samlastere (D) er viktig g må være i/nær terminalen. Dette vil fremstå sm et abslutt krav. Størrelse fr siste punkt (E) avhenger av behv, nærhet til marked g de knkrete arealmulighetene. Dette er virksmheter sm kan inngå i et næringslivcluster ( hub ) g sm kan bidra til verdiskapning i g i frbindelse med et nytt lgistikknutepunkt.. Terminalarealene må i tillegg til størrelseskrav, ppfylle visse tpgrafiske g grunnfrhldsmessige krav Krav til funksjner i en gdsterminal fr jernbane g fr mlasting til/fra bil Det skal være tilstrekkelig sprlengde fr ankmst- g avgangsspr (benevnes videre A-spr). Selve terminalfunksjnen vil ha behv fr følgende funksjner: A. Sprareal helt nødvendige tekniske løsninger: A-spr: ankmst-/avgangsspr (A-spr) Lastespr fr lastegate Hensettingsspr Omløpsspr Sprvekselvifte Lastegate: Areal fr lasting g lssing av gds Behv Funksjn / Sprtype Lengde (L) Bredde (B) Areal (LxB) dekar (da) Primærfunksjner A-spr: Ankmst g avgangspr m Fra 2 spr til sprvekselvifte Lastegate m 42 m pr 3 spr Sprveksel m/vifte bredde lastegate Hensetting/ snøspr > 600 m Tilstrekkelig, tett =antall lastespr Omløpsspr > enn lastegate I terminalens bredde SUM m m da B. Infrastruktur fr bil: Parkering /ppstillingsplass g vei fr lastebil g truck Side 14

15 Driftsbygninger: Areal fr nødvendige bygninger g (annen type) parkering Behv Funksjn / Sprtype Lengde (L) Bredde (B) Areal (LxB) dekar (da) Sekundær / Støttefunksjner Deptareal. Frdeling av lastbærere avgjør størrelse I lastegaten Beregnes, ca 1,5 deptrad pr lastespr Beregnes Kjørevei fr bil & parkering. Ankmst prt / Security. Kntrll/parkering Beregnes Verksted- g vedlikehld* Plicy avgjør Bygninger, lager Pr. peratør Avbøtende tiltak, miljø SUM da * Verksted- g vedlikehldsfunksjn Verksted fr reparasjn av skadde vgner inkl. spr fr hensetting av disse. Dieselfyllingsanlegg inkludert spr fr lkmtiv. Prsjektet må ta stilling til mfang av verksted-/vedlikehld fr vgner, cntainer, biler sv. Administrasjnsbygg er frutsatt å være en viktig del av selve terminalfunksjnen. Truckbasert løsning eller kranbasert løsning Neste figur viser en prinsippskisse med sprtekniske arealene fr en gdsterminal med kapasitet cntainere 4 med utkast til dimensjner fr truckbasert løsning g fr kranbasert løsning: Figur 4-2-1: Illustrasjn av gdsterminal basert på 600 m lastegate g mlasting truck. (tall i meter) Figuren viser at det i terminalfunksjnen fr en gjennmkjøringsterminal inngår sprlengder på ver 4 kms lengde Lengde med breddekrav er betydelig krtere; inntil 1000 m på hver side vil fungere sm kryssings-/dbbeltspr, men benevnes ankmst g avgangsspr (A-spr). Figuren viser at en truckbasert terminal vil trenge 2 lastegater med til sammen 4 lastespr: Det er vurdert at bredden kan være ca 115 meter. En cntainer er en lastbærer fr transprt av gds sm kan fraktes bade på tg, båt g bil. En TEU Tventy ft Equivalent Unit tilsvarer en cntainer sm er 20 ft lang. Side 15

16 Internt på en jernbaneterminal vil det være t knsept fr mlasting: Truck- eller kranbasert knsept g/eller kmbinasjner av disse. Neste skisse viser hvrdan arealbehvet vil bli med en kranbasert løsning sm fr ca samme bredde sm ved truckbasert løsning, gir mulighet fr 6 lastespr (g dermed mer kapasitet). Neste figur viser mulige dimensjner fr truckbasert drift. Kran vil generelt redusere bredden i terminalen, hvedsakelig frdi en ikke trenger arealet til kjørevei fr lastebil g truck. Freløpige vurderinger viser at lengdebehvet reduseres med m pga. behv fr krtere sprvekselvifter (pga smalere lastegate). Figur 4-2-2: Illustrasjn av gdsterminal basert på 600 m lastegate g mlasting KRAN (tall meter) Ttal lengdebehv er redusert til ca 3800 meter, dette skyldes hvedsakelig redusert bredde på lastegatearealet sm gir redusert lengdebehv fr sprviftene. Bredden med 6 lastegater g kran er vurdert til ca 110 meter. Sekketerminal eller gjennmkjøringsterminal Gdsterminalen kan utfrmes enten sm en gjennmkjøringsterminal med sprtilknytning til jernbanenettet i begge ender eller sm en sekketerminal med sprtilknytning i èn ende (typisk fr Brattøra, se bildet ver). Sekketerminaler gir mindre kapasitet g medfører større driftskstnader enn gjennmkjøringsterminaler. En sekketerminal innebærer at gdstgene kjører inn på et blindspr g må kjøre ut tilbake i samme retningen, mens en gjennmkjøringsterminal kan ha inn- g utkjøring i begge ender. Figur 4-2-3: Illustrasjn av gjennmkjøringsterminal basert på 600 m lastegate g mlasting med truck. (tall i meter) Side 16

17 En gjennmkjøringsterminal har større arealutnyttelse (kapasitet pr areal) enn en sekketerminal, frdi gdstg fra en gjennmkjøringsterminal lettere kan ekspederes g pptar ikke unødig kapasitet på den frsynende linje m gdset skal både inn g ut av terminalen mt kjøreretningen. De fregående skissene viser gjennmkjøringsterminal, mens skisse fr sekketerminal vises nedenfr. Figur 4-2-4: Skisse; eksempel på sekketerminal Det ideelle kan derfr sies å være gjennmkjøringsterminal, men dette kan ikke være et abslutt krav på nåværende stadium. Dette vil avhenge av den faktiske lkale muligheten å få til en gjennmkjøringsterminal g samlet knsekvens. I mange tilfeller er gdsterminalen selve endestasjn (gjelder Bdø g Ganddal) fr enten gdstgene eller banestrekningen. Eksempelvis ender flest (2/3-del) av gdstgene i Trndheim før retur til Osl Areal til andre tgtyper Grunnlaget fr andre tgslag enn kmbinerte transprter må baseres på en langsiktig markedsvurdering, mens knsekvenser i frhld til sannsynlige g alternative scenarier vurderes i knseptanalysen. Prsjektet må ta stilling til arealbehvet fr biltg (ramper, ppstilling), vgnlast, fleksitg (spr, lagerbygning), blkktg g andre gdstyper. Det bør vurderes å sette av en bredde, fr eksempel 40 m bred stripe langs terminalen, til utvikling av vgnlasttrafikk. Dersm det skal legges til rette fr tg med utenlandsk (svensk) tglengde på en lastegate, bør det dimensjnere fr tglengde 750 m slik gdsstrategien anviser generelt fr internasjnale frbindelser. Behv Funksjn / Sprtype Lengde (L) Bredde (B) Areal (LxB) dekar (da) Andre tgslag Nye gdsprdukter fr eksempel vgnlast m 40 m da Bilfrakt terminal m 40 m da SUM da Side 17

18 Oppsummert arealbehv fr gdsknutepunktet Oppfylling av Jernbanetekniske krav er sentrale i utfrmingen av nytt lgistikknutepunkt. Krav til ttal lengde fr en mderne gdsterminal fr jernbane summerer seg til meter, avhengig av m det er sekketerminal 5 eller gjennmkjøringsterminal. De rene terminalfunksjnene krever i størrelsesrden dekar fr å håndtere cntainere/år g innehlder sprarealer, arealer fr lasting g lssing av gds g lastegater. I tillegg ligger det inne arealer til security (adkmst-/prtkntrll), bilveger, servicefunksjner, nødvendig bygningsareal g deptareal fr lastbærere (dette er inkludert i de da). Det ttale arealbehvet vil dermed sannsynligvis ligge på ca da, inkludert areal til speditører/samlastere på ca 100 dekar. Funksjnene på gdsterminalen skal dimensjneres fr at flere peratører skal kunne bruke den. Det bør i neste fase skisseres hvr mange peratører det skal være plass til samt ekspansjnsmuligheter. Hvis behvet fr kapasitet øker, kan utvidelsen skje i t retningsdimensjner: Lengre gdstg enn 600 m da skjer utvidelsen i lengderetningen Flere gdstg - sm verskrider kapasitet til mlastingsarealet - utvidelse må skje i bredden Verdiene er beregnet med frutsetning m gjennmkjøringsterminal g at mlasting skjer med trucker. Arealbehvet er gså avhengig av hvrdan gdstgtrafikken frdeler seg ver døgnet. I tillegg kmmer areal g sprbehvet til ankmst-/avgangsspr på en eller begge sider av lastegatearealene. Dette skal beregnes knkret fr knseptene. Omlasting vha. truck vil kreve m lag meter bredere mlastingsareal enn en tilsvarende kranbasert lastegate. Fr å minimere investeringskstnaden frbundet med en etablering av en ny gdsterminal er det en frdel at terminalen ligger nær/langs eksisterende jernbanespr. Etablering av nye spr på grunn av at lgistikknutepunktet er langt fra jernbane vil frdyre prsjektet g kan medføre en større inngripen i miljø, mgivelser, natur g landskap. Imidlertid kan det være andre jernbanebehv knyttet fr eksempel til persntransprt (frlengelse av Trønderbanen eller økt kapasitet med dbbelspr) g ikke minst hvis det dukker pp gde knseptalternativ sm krever nye jernbanelinjer eller økt kapasitet skal disse vurderes. Dette gjelder fr eksempel frhldet til eventuelle høyhastighetsbaner. I frbindelse med høyhastighetstgutredninger Osl Trndheim, kan det være aktuelt med nye jernbanetraséer inn mt Trndheim. Dette aktualiserer samrdningsmuligheter fr en eventuell ny trase ved etablering av ny gdsterminal fr jernbane, g bør i så fall sees i sammenheng med nytt lgistikknutepunkt. Det er sannsynlig at en ny trase vil kreve mange tunneler g at liten andel av banen vil gå i dagsner. Det er lite sannsynlig at høyhastighetsutredningene er innfaset fremdriftsmessig slik at de kan påvirke løsningsmulighetene fr lgistikknutepunktet (i KVU-analysene). Hvis slike knsept ønskes vurdert må det gjøres i samråd med interessentene. I et slikt tilfelle må det etableres kntakt med ansvarlige fr høyhastighetstgprsjektet. Dette vurderes frtløpende, gså gjennm høringsrundene. I denne sammenheng vil gså kjøretid Osl - nytt lgistikknutepunkt ha betydning fr den ttale turneringstid fr framføring av gdstg Osl Trndheim Osl. Ikke minst vil økt utnyttelse av både Rørsbanen g Meråkerbanen spille inn. Her vil avstand mellm dagens Brattøra g ny lkalisering (nrd eller sør fr Trndheim) bli et argument, i tillegg til selve mlastingstiden i gdsterminalen. En gjennmgang av mulige driftsknsept fretas i knseptanalysen. 5 Sekketerminal betegnes gså sm endeterminal Side 18

19 Terminallayut Neste skisse gir en nærmere illustrasjn på terminallayut hvr andre funksjner i grensesnittet til jernbane er vist, blanst annet frhldet mellm ankmst- g avgangsfunksjner fr bil g andre arealer i terminalen. Figur 4-2-5: Prinsippskisse av terminallayut (Kilde: Nrcnsult) 4.3. Grunnlag fr vegtekniske krav I St.meld. nr 16 ( ) Nasjnal transprtplan ( ) er det lagt vekt på at tilgjengeligheten til de stre gdsterminalene skal bedres. Tilkbling til nasjnale knutepunkt skal være en del av riksvegnettet. Fr funksjnaliteten til varedistribusjnen g kstnadene til næringstransprtene er det viktig at denne trafikken har gd framkmmelighet. Det stilles derfr krav m riksvegtilgang. Fr å minimere de øknmiske knsekvensene ved etablering av nytt knutepunkt vil avstand fra lgistikknutepunkt til eksisterende riksveg /eventuelt veg av høy standard ha betydning. Krav til utbygging av nye vegstrekninger g/eller stre utbedringer av eksisterende veg vil frdyre ttalprsjektet. Dette er ne sm må vurderes spesielt fr hvert enkelt knsept/lkalisering. Transprtetater g planmyndigheter er underlagt en lang rekke ulike lver g frskrifter. Dette er hensyn sm i str grad blir innarbeidet g kvalitetssikret i nrmale arbeids- g planleggingsrutiner. Krav til utfrming av veganlegget finnes i vegvesenets håndbøker. Minimumsstandard knyttet til vegbygging/utbedring vurderes ut fra trafikkprgnser fr tilførselsveg til gdsknutepunktet. Nedenfr gis en versikt ver vegkrav sm funksjn av trafikkmengde ÅDT (kjøretøy/årsdøgn) Vegbredde (m) Andre krav , Skille kjøreretning med midtmerking (sperrelinje) ,5 Midtdeler med midtrekkverk > Firefelt g midtdeler med kantstein Firefelt g midtdeler med midtrekkverk > Firefelt g midtdeler med midtrekkverk. Tabell Trafikkmengde g vegkrav (jf. Håndbk 017 Veg g gateutfrming) Side 19

20 4.4. Grunnlag fr krav til samlaster Hvedfunksjner samlaster En samlastterminal er et sentralt begrep innen vareflyt. Dette er stre lgistikkaktører sm er landsdekkende transprtører, g sm har et internasjnalt transprtnett. De sm vanligvis benevnes sm samlastere er Tllpst Glbe, Bring (tidl. NrCarg), Schenker, DSV, DHL, Kühne & Nagel. Disse vil naturlig være lkalisert i et lgistikknutepunkt med sine terminaler. En mderne samlastterminal er en gjennmstrømningsterminal hvr gds srteres g klargjøres fr distribusjn ut eller inn av Midt-Nrge. Figur Skisse samlastterminal Terminalens lengde 136m g bredde 36m. En samlastterminal krever et strt terminalmråde. Fr den enkelte samlaster vil dette utgjøre da. Dette arealet vil det være mulig å kmprimere ved å utnytte deler av areal felles. Det skal innhentes erfaringer fra Ganddal g Alnabru hvr dette er aktualisert Grunnlag fr havnetekniske krav Høsten 2006 utarbeidet Trndheim Havn i varestrømsknseptet Trøndelagterminalen planskisser fr; et intermdalt lgistikknutepunkt på Brattøra. Følgende havne-/sjørelaterte funksjner ble innarbeidet i disse planene: Kaifrnter g ppstillingsareal Cntainerterminal med r-r kai Andre sjøterminaler Cntainerlagring. Aktuelle 3PL terminaler Dette var et lgistikknutepunkt sm ifølge havnemyndighetene ikke kan sammenliknes direkte med kravene fr et fremtidig lgistikknutepunkt. Oppsummert pererer Trøndelagterminalen i frhld til en lkalisering på Brattøra et samlet arealbehv på dekar. Arealstørrelsen er ut fra at det er arealbegrensningene på Brattøra. Trøndelagterminalen sm varestrømsknsept fr Midt-Nrge har sm intensjn å flytte knutepunktet på Brattøra inn i et fremtidig lgistikknutepunkt. Side 20

21 Tankene fra Trøndelagterminalen er videreutviklet inn mt et nytt lgistikknutepunkt fr et samspill med båt, bane g bil. I en slik sammenheng må vi gså ta med industrihavnene på Nyhavna g Ila. Dette er skissert i Fremtidsbilder Scenaritenkning sm strategisk verktøy i utviklingen av TIH mai 2009, g Systematisering g struktur av gdsstrømmer i Trndheim Idea febr Hvedfunksjner i en gdshavn En gdshavn i et lgistikknutepunkt vil være eksklusive lje/petrleum g passasjertrafikk Havneinfrastruktur Det skal være tilstrekkelig kaifrnter fr anløp av skipene, g kaiarealer fr handling av skipene g mlasting mellm transprtmidlene. Selve havnefunksjnene vil ha behv fr følgende funksjner: A. Kaifrnter med dybde fra m helt nødvendige. B. Ulike type kaier a. Tre r-r 6 kaier ( m per kai g i tillegg sjøareal sm gjør det mulig å ta skip pptil m) b. Tre kaier fr l-l 7 fr skip med sideprt g egne kraner ( m per kai g i tillegg sjøareal sm gjør det mulig å ta skip pptil m) c. Tre kaier med kaikraner (bulk l.) ( m per kai g i tillegg sjøareal sm gjør det mulig å ta skip pptil m) d. T vente/service) kaier (venter på lasting/lssing eller på service/rep) C. Evt. areal fr havnespr til industrihavn(avhengig av krav fra industrien g JBV) D. Kaiareal med bredde minimum 30m ttal bredde minimum85 m E. Bakareal fr ppstilling trailere, cntainere (kan kmbineres med samlastere g bane) F. Servicemråde trucker (vask, rep, teknisk) 3-5 da (kan kmbineres med samlastere g bane) G. Administrasjnsbygg g driftsavdeling 3-5 da (kan kmbineres med samlastere g bane) H. Manøvreringsareal (legge til kai snu ved kai) I. Beskyttelse av havn (ml eller naturlig skjerming - tpgrafi) Det bør ses på muligheter fr felles administrasjnsbygg, bruk av materiell, utnyttelse av areal g bruk av bemanning. 6 r-r = rll n rll ff dvs gdset handles ver rampe 7 L l = lad n lad ff dvs gdset løftes med kran Side 21

22 Eksempel på gdshavn vises nedenfr: Figur Eksempel gdshavn; Osl (Ggle earth) En cntainerhavn i et nytt lgistikknutepunkt må ta hensyn til flere praktiske g tekniske frhld: A. Primært mlastingsskip mellm skip g landbasert bane g bil B. Ankmst g adkmstinfrastruktur g servicefunksjner C. Industrihavn fr næringslivet D. Mellmlagringsareal dept E. Plass til samlastere g 3PL aktører F. Annen næringsliv g transprtskapende virksmheter Punkt A., B, g D er primære terminalfunksjner. Mellmlagringsareal D. fr gds (dept) er et abslutt krav, da gdset må mellmlagres før utskipning g avhending/utkjøring. Punkt C vil være en knkurransefrdel fr de bedrifter sm etablerer seg i knutepunktet, g i tillegg utgjøre en str miljøfrdel. Dette punktet er gså knyttet pp mt eventuell byutvikling i Trndheim. Størrelsen fr punkt E avhenger av behv, nærhet til marked g de knkrete arealmulighetene, g kan gi str effekt når det gjelder kstnader g miljø. Slike virksmheter kan inngå i et næringslivcluster ( hub ). Side 22

23 4.6. Andre arealkrevende funksjner Dept Det vil være behv fr både krtsiktig g langsiktig dept. Kan være en ide å utvikle felles langstidsdept, ne sm vil være arealbesparende. Frdeling mellm semihenger, cntainer g vekselbehlder samt stablingshøyde på cntainere g vekselflak vil påvirke deptbehvet Kjørevei fr bil g parkering Lastemrådet med str trafikk må ha tilstrekkelig antall kjørefiler fr biler, fr å sikre flyt g hindre flaskehals. Videre trengs det følgende: Parkeringsareal fr lastebil knyttet til prt g parkering av truck. Parkeringsplass fr truck, dieselfylling, vaskehall, verksted. Gd tilknytning til ffentlig veg g mulighet fr kbling til bane g eventuelt flyplass Det må fretas egne vurderinger av trafikkflyten til, fra g inne i terminalen fr alle funksjnsmråder. Vurderinger rundt security kmmer i denne fasen g gjelder spesielt frhldene fr ankmst g prt g sikringen rundt hele lgistikknutepunktet Ankmst prt / security Trafikkntrll av ankmst g avgang i en hvedprt fr hele lgistikknutepunktet. Deretter vil det være ulike frskrifter sm gjelder fr bane, båt g bil/samlaster. Når det gjelder havn er det ISPS med sikringsfreskrifter sm gjelder. Side 23

24 5. Overrdnede krav 5.1. Generelle verrdnede krav Overrdnede krav utløses av føringer fra sentrale myndigheter. Nasjnale transprtplitiske målsetningene m verføring av gds fra veg til bane g sjø står her sentralt. Gdsstrategiens mål er at gdstransprten på bane skal dbles innen 2020 g 3-dbles innen Fr sjø er det ikke uttrykt samme knkrete mål, annet enn at det skal verføres gds fra veg til bane g sjø. Overrdnede krav er sm følger: 1. Framtidig lgistikknutepunkt må ha et reginalt dekningsmråde g betjene hele Midt-Nrge. 2. Knutepunktet skal ha tilgang til tilstrekkelig transprtkapasitet fr å ppnå effektiv lgistikk g fremføringstider. 3. Lgistikknutepunktets tre hvedelementer; kmbiterminal, samlasterterminaler g cntainerhavn, bør primært lkaliseres i samme gegrafiske mråde. Intermdaliteten ift. sjøtransprt av gds kan sekundært ivaretas ved gde veg- g banefrbindelser mellm kmbiterminalen g reginens viktigste cntainerhavn. Næringslivet er pptatt av at kravene i KVU-arbeidet tar str nk høyde fr at gdstrømmene til g fra reginen vil kunne endre seg relativt mye i fremtiden. 4. Krav m å utnytte muligheter fr psitive ringvirkninger; industrivirksmhet mm. (verdiskaping, knkurransekraft). 5. Krav m lav øknmisk risik ved utbygging g drift. I knseptanalysen (usikkerhetsanalysen) frutsettes det gjennmført en vurdering av risik- g sårbarhet, bl.a. i frhld til kvikkleire, ras g flm. 6. Det skal være tilstrekkelig infrastruktur g transprtkapasitet mellm gdsknutepunktet g (jfr. effektmål L2): a. gdsets målpunkter (industri g marked) b. reginens cntainerhavn c. eksisterende/planlagt hvedveg - g jernbanenett (i hht. Nasjnal Transprtplan, NTP) Det er frutsatt sm et verrdnet krav at alle aktuelle myndighetskrav/frskrifter skal innfris ved realisering av løsning Generelle miljøkrav Nytt lgistikknutepunkt i Trøndelagsreginen er i høy grad et miljøprsjekt. Knseptene vil påvirke både internasjnale, nasjnale, reginale g lkale miljøfrhld. De mest sentrale miljøutfrdringer beskrives i: St.meld.26( ) Regjeringens miljøplitikk g rikets miljøtilstand Nasjnal transprtplan Side 24

25 De viktigste nasjnale miljøutfrdringene i følge St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøplitikk g rikets miljøtilstand er: Bærekraftig arealbruk Stanse tapet av bilgisk mangfld Klima Bekjempe miljøgifter g frurensning av luft I NTP beskrives følgende miljøindikatrer: CO 2 -utslipp, redusere NO x -utslipp, antall bsatte ekspnert fr støy g støv, unngåelse av naturinngrep i naturmråder, begrense inngrep i viktige kulturminner, kulturmiljø, kulturlandskap g dyrket jrd. Vi har hatt møter med g fått innspill fra Fylkesmennene i Sør- Trøndelag g Nrd-Trøndelag m hvilke miljø- g sikkerhetshensyn sm må vurderes i knseptanalysen. I tillegg hldt Fylkesmannen i Sør-Trøndelag innlegg på verkstedet m Hvilke miljøhensyn må vurderes ved lkalisering? Kravkategrier Kravene sm er fremkmmet gjennm dialgen med interessentene (ref. verksted), ved gjennmgang av sentrale styrende dkumenter g ved markedsundersøkelser sm er bearbeidet g knkretisert fr at kravene skal bli perasjnelle i det videre KVU-arbeid 8. Det tilføyes gså at det ikke er et verrdnet mål å innfri interessentenes til dels mtstridende krav, men å ta hensyn til kravene/ønskene så langt det kan frsvares ut fra et samfunnsøknmisk perspektiv. Dette medfører at interessentkravene må transfrmeres til bjektive, knkrete krav sm skal benyttes både til grvsiling av knsepter g til endelig knseptevaluering. Ved denne bearbeidingen benyttes følgende kravkategrier: 1. Funksjnelle krav 2. Kapasitetskrav 3. Fleksibilitetskrav 4. Miljøkrav 5. Persnsikkerhet 6. Lkaliseringskrav 7. Krav til rganisering En begrunnelse fr denne struktureringen er at kravene gså skal kunne tilrdnes evalueringskriteriene i knseptanalysen. I neste kapittel defineres kravene i hht. disse kategriene. 8 En vesentlig del av kravene/ønskene måtte gis en knkret frtlkning. Side 25

26 6. Detaljerte krav 6.1. Funksjnelle krav Lgistikknutepunktet g grensesnittet mt dette skal innfri følgende funksjnelle krav: En løsning sm reduserer mlastingskstnader g -fremføringstid fr å styrke kmbinerte transprters knkurranseevne, jfr. effektmål E2 Lgistikknutepunktet må lkaliseres slik at samlede transprtkstnader fr ulike transprtmidlene i kjeden blir minst mulig i frhld til framtidige gdsstrømmer til/fra reginen, jfr. effektmål L1 Effektivitet (kstnad/tid); Samspill terminal, havn Effektivitet (kstnad/tid); Samspill terminal, samlastere At vegnettet fr gdstransprt i landsdelen må utvikles slik at det har gd nk transprtkapasitet til g fra knutepunktet. Krav m pålitelige/punktlige transprter At løsningen må håndtere både cntainere g vgnlast At funksjner i havn skal mfatte; Kai, RO/RO, cntainerlagring, 3PL terminaler, fellesterminaler Lgistikknutepunktet skal inneha funksjner sm ivaretar nødvendig sikkerhet fr alle Kapasitetskrav Kapasitetskravene har definerte funksjner sm grunnlag fr knseptene: Knseptet skal minst mlaste gds transprtert på bane tilsvarende cntainere i 2040, jfr. effektmål K1. Det skal være tilstrekkelig infrastruktur g transprtkapasitet mellm lgistikknutepunktet g (jfr. effektmål L2) gdsets målpunkter (industri g marked) Det må være strt nk areal fr kmbiterminal bane-veg ihht. terminaltekniske kriterier vist i pkt Baneterminaldelen av knutepunktet må ha lange nk spr slik at gdstg kan mlastes uten å måtte deles først, g ha nk lagerkapasitet fr lastbærere (cntainere g semitilhengere). Samlet arealkrav fr jernbanefrmål på dekar a. Terminalen skal ha arealer fr spr, lastegater g arealer fr lasting g lssing av gds. b. Terminalen skal ha tilstrekkelig areal til security (adkmst - /prtkntrll), bilveger, servicefunksjner, nødvendig bygningsareal g deptareal fr lastbærere. Funksjnene skal dimensjneres fr at flere peratører skal kunne bruke gdsterminalen. c. Det skal settes av tilstrekkelig areal til bilfrakt g vgnlast, jfr. effektmål K1. Areal: dekar Knseptet må ha minst 100 dekar til samlastere g peratører, jfr. effektmål K2 Fr hvedknsept hel (I) med mlastning av sjøgds kreves det minst 100 dekar med behv fr utvidelsesmulighet til 300 dekar fr en cntainerhavn, jfr. effektmål K1 Side 26

27 Knseptet bør ha et areal på dekar fr transprtskapende næringsliv (grssister, servicebedrifter mv) g andre transprtbedrifter (3 PL - third part lgistic, lgistikktjenester, service). Lastebilnæringen ønsker å være etablert i et knutepunkt, jfr. effektmål E3. Ved knsept delt løsning må det vær e tilstrekkelig transprtkapasitet (vei/jernbane) til cntainerhavn firefelts veg eller dbbelspret jernbane vurderes i knseptanalysen Fleksibilitetskrav Det stilles generelt sterke krav til at realisert løsning skal ha str tilpasningsevne til et til dels usikre framtidige behv: Det skal være utvidelsesmuligheter til å møte framtidig økt behv fr mlastingskapasitet, jfr. effektmål K1 Et nytt lgistikknutepunkt skal utnytte framtidens teknlgiske løsninger g infrastruktur knyttet til infrmasjnsteknlgi (IT) g miljøbaserte driftsfunksjner Det skal tas hensyn til økt gdstransprt i øst-vest retning fr eksempel via Meråkerbanen Det skal tas hensyn til usikkerhet rundt at nye skipstyper vil gi mer attraktiv g knkurransedyktig sjøtransprt. Det skal tas hensyn til usikkerhet rundt behv fr økt mlastningskapasitet på sjøtransprt 6.4. Miljøkrav Nedenfr er det gitt en versikt ver krav g hensyn vedr. miljø, arealbruk g sikkerhet knyttet til nasjnale, reginale g lkale mål/retningslinjer, fruten innspill sm km på verkstedet Støy Retningslinjer fr behandling av støy SFT T-1447 legges til grunn fr knseptanalysen. Det skal utarbeides en støyvurdering med støysnekart, inkl. prgnser fram til 2040, både fr tiltak g tilknyttet aktivitet Frurensning Dette gjelder frurensning i/til grunn g vann, jfr. Frurensningsfrskriftens kap. 2. m pprydding i frurenset grunn ved bygge- g gravearbeid : krav m miljøtekniske undersøkelser i hht SFT veileder 99/01 prøvetaking, analyser, grenseverdier evt. depnering/rensing av frurensede masser Klimagassutslipp g lkal luftfrurensning Lkalisering g utfrming av knsept fr nytt lgistikknutepunkt skal bidra til å redusere klimagassutslippene, energibruk g transprt, jfr. plan- g bygningslvens krav. Det henvises til nasjnalt mål m å verføre gds fra veg til bane g sjø. Et kapasitetssterkt g attraktivt lgistikknutepunkt skal bidra til å redusere biltransprtene mellm landsdelene g dermed redusere CO2-utslippene tilsvarende. Side 27

28 Distribusjnstrafikken i Trndheimsreginen g distriktet vil øke i samme takt sm veksten i gds på jernbane g sjø. Lkaliseringen av knseptet skal redusere NOx-utslippene i reginens by- g tettstedsmråder. Distribusjnstrafikkarbeidet skal ptimaliseres sm følge av knsentrasjn av gds i knutepunktet Riksplitiske retningslinjer fr samrdnet areal- g transprtplanlegging I følge NTP skal transprtetatene samarbeide med berørte kmmuner m samrdnet arealg transprtplanlegging, blant annet fr å redusere mdispnering av dyrket jrd til transprtfrmål Jrdvern g andre verneinteresser I følge NTP skal det ved planlegging av nyanlegg tas hensyn til jrdvernet, ved valg av alternativ, lkalitet, trasé g standard. KVU g rdningen med ekstern kvalitetssikring (KS1) skal synliggjøre verdien g knflikten knyttet til jrdvern i en tidlig fase. Andre viktige verneinteresser sm må vurderes i knseptanalysen er: Områder vernet etter naturvernlven/naturmangfldlven Sikrede friluftsmråder Vernede vassdrag Kulturminner, kulturmiljøer g kulturlandskap Bymarker Strandsne PBL 1.8. Om byggefrbud langs sjø g vassdrag. Statlige planretningslinjer fr differensiert strandsnefrvaltning Trndheimsfjrden Fylkesdelplan - NY GIV I NTP framgår følgende etappemål: Unngå inngrep i viktige naturmråder g ivareta viktige øklgiske funksjner g: Begrense inngrep i viktige kulturminner, kulturmiljø, kulturlandskap g dyrket jrd Oppsummering av miljøkrav Nasjnale utslipp: Reduserte klimagassutslipp g redusert energibruk Mindre utslipp av klimagasser målt i CO 2 -ekvivalenter Mer verføring av lange gdstransprter fra veg til bane Lkale utslipp: Bedre lkalmiljø med gd lkal luftkvalitet g mindre støyplager Færre bsatte utsatt fr NO 2 ver nasjnal grenseverdi Færre bsatte utsatt fr svevestøv PM10 ver nasjnal grenseverdi støyutsatte ver anbefalte grenseverdier Bærekraftig knsept mht. arealbruk, begrense negative knsekvenser fr natur- g kulturmiljø, friluftsmråder, dyrket mark g nærmiljø Side 28

29 I. Begrense det ttale arealfrbruket til lgistikknutepunktet g transprtinfrastruktur Minimere arealbruk II. Begrense negative knsekvenser fr flra, fauna g bilgisk mangfld Minimere beslag av inngrepsfrie mråder sm berøres (areal) Minimere antall berørte rødlistearter Minimere barrierevirkninger III. Begrense inngrep i viktige kulturminner, kulturmiljø, kulturlandskap g dyrket jrd Minimere antall kulturminner sm går tapt eller får redusert kvalitet på grunn av tiltaket Minimere antall dekar kulturmiljøer sm går tapt eller får redusert verdi på grunn av nyanlegg Minimere antall dekar dyrket mark sm mfattes av tiltaket Minimere påvirkning på spesielt viktige kulturlandskap sm får redusert sin verdi sm følge av tiltaket IV. Begrense inngrep i viktige nærmiljø- g friluftslivsmråder Redusert nærhet til bligmråder Minimere påvirkning på spesielt viktige friluftsmråder sm får redusert sin verdi sm følge av tiltaket 6.5. Sikkerhet Det er krav m at: Lgistikknutepunktet skal bygge på eksisterende visjn fr transprtplitikken m at det ikke skal frekmme ulykker med drepte eller hardt skadde i trafikken. Antall trafikkulykker sm skyldes tungtransprter mellm landsdeler skal reduseres. Valgt knsept skal redusere risik fr persnskader i tilknytning til aktuelle transprtmråder Risik g sårbarhet skal utredes ved realisering av løsning HMS-krav skal ivaretas ved realisering av løsning 6.6. Lkaliseringskrav Det er ikke et abslutt krav at alle elementene i knutepunktet skal lkaliseres i samme mråde. Fr å imøtekmmet krav til kapasitet skal delte terminalløsninger knyttes sammen med kapasitetssterke vegg/eller banefrbindelser. Så lenge det ikke er dkumentert behv fr samlkalisering ved mlasting bane-sjø, knyttes samlkalisering til de effektivitetseffekter g strdriftsfrdeler sm kan skapes ved redusert distribusjnskjøring ved at samlastere, 3PL-funksjner g grssistfunksjner er lkalisert på samme sted eller i nærheten av hverandre. Et sentralt punkt er transprtarbeidet fr distribusjnen sm følge av de ulike knseptene g lkalisering.. Distribusjn mellm gdsterminaler g markedstyngdepunkt de stre vareeiere, engrs, lagerfunksjner g frretninger, bør minimaliseres g ptimaliseres. Strategisk riktig plasserte reginale lgistikknutepunkt bør lkaliseres: Nært stre prduksjns- g/eller frbruksmråder Side 29

30 Ved start- g målpunkter fr ett eller flere transprtmidler i gdstransprtkjeden Der hvr stre gdstransprtstrømmer møtes Der hvr bytte av transprtmiddel er enkelt g at en effektivt kan spre gdstrømmen til flere ulike målpunkt Ut fra samfunnsmålet m å begrense tunge transprter på veg, bør lgistikknutepunkter lkaliseres slik at de gir mulighet til å knslidere stre nk gdsmengder. Oppsummering av lkaliseringskrav: Sentral plassering ift. gdsets målpunkt g gdsstrømmer, herunder nærhet til Trndheim (sm markedstyngdepunkt) Nærhet til jernbane Nærhet til hvedvegnett Nærhet til havn Nærhet til flyplass Lkalisering av lgistikknutepunktet skal være i tråd med bærekraftig arealbruk 6.7. Krav til rganisering Driftsrganisasjnen skal frhlde seg til følgende krav: Lgistikknutepunktet skal ha en rganisering sm gir effektiv drift Lgistikknutepunktet skal driftes av peratøruavhengige selskap 6.8. Prsesskrav Kartleggingen av relevante krav har gså resultert i enkelte krav sm er relatert til gjennmføringsfasen fr nytt lgistikknutepunkt. Disse kravene kalles prsesskrav: Plan- g bygningslvens krav Risik g sårbarhet skal utredes HMS-krav skal ivaretas Avbøtende tiltak fr miljø g sikkerhet skal utredes Disse kravene frutsettes inkludert i prsjektets styringsregime, g behandles ikke nærmere her. Side 30