Møteinnkalling. Namsos formannskap. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 17:30

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namsos formannskap Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 17:30 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på e-post tine-nermark.johnsen@namsos.kommune.no eller telefon / Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. EKSTRAORDINÆRT MØTE Sakliste Utvalgssaksnr PS 58/15 Innhold Bjørøya Fiskeoppdrett as - etablering av lokalitet for oppdrett av laks ved Stamneset - dispensasjon Namsos, Morten Stene/sign. ordfører Tine Nermark Johnsen/sign. møtesekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 58/15 Innhold Bjørøya Fiskeoppdrett as - etablering av lokalitet for oppdrett av laks ved Stamneset - dispensasjon

3 Midtre Namdal samkommune Utvikling Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Kjell Ivar Tranås Saksframlegg Bjørøya Fiskeoppdrett as - etablering av lokalitet for oppdrett av laks ved Stamnesset - dispensasjon Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Plan, byggesak og teknisk drift 53/ Namsos formannskap 58/ Rådmannens innstilling 1. Med hjemmel i Plan og Bygningsloven 19-2 gis Bjørøya Fiskeoppdrett as dispensasjon for oppdrett av laks i området Stamnesset ihht. søknad av Det settes følgende vilkår: a. Konsesjonen må tas i bruk og benyttes. Lokaliteten må ikke bli stående tom og hindre andre i å komme i gang. b. Resipienten må ikke belastes utover sin bæreevne. c. Plassering og utforming av fortøyninger må gjøres i samråd med Kystfiskarlaget. 2. Det delegeres til rådmannen å avgi høringsuttalelse til evt. søknad etter lov om akvakultur av nr 79. Ved vesentlige endringer i saksgrunnlaget må saken legges fram for politisk behandling. 3. Ihht. Namsos Kommunes regulativet for 2015 pkt 8a), fastsettes et saksbehandlingsgebyr på kr 6000,00. Hjemmel for vedtaket er: Plan- og bygningsloven 19-2 og kommuneplanens arealdel, vedtatt av kommunestyret i Namsos den og Som begrunnelse for vedtaket vises til saksutredningen. Vedtaket er fattet med hjemmel i delegasjonsreglementet for Namsos kommune vedtatt av kommunestyret og sist revidert og vedtatt i kommunestyret delegasjon til Namsos Plan, byggesak og teknisk drift.

4 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel Bjørøya fiskeoppdrett v/ Per A. Løfsnes X Stamneset - Uttalelser og kommentarer U Søknad om oppdrettlokalitet på Per Anton Løfsnæs Otterøya. U Bjørøya Fiskeoppdrett AS - Søknad adresseliste om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - etablering av oppdrettsanlegg for laks i Raudsunda I Søknad om oppdrettlokalitet på Bjorøya fiskeoppdrett AS Otterøya I Bjørøya Fiskeoppdrett AS - Søknad Fiskeridirektoratet om dispensasjon fra kommuneplan - Stamneset N Søknad om dispensasjon fra Kjell Ivar Tranås kommuneplanens arealdel - etablering av oppdrettsanlegg for laks i Raudsunda I Lokalitet Vedøya er et alternativ til Bjorøya fiskeoppdrett AS Stamneset S Bjørøya Fiskeoppdrett as - etablering av lokalitet for oppdrett av laks ved Stamneset - dispensasjon U Søknad om dispensasjon Bjorøya fiskeoppdrett AS I Overflateareal Stamneset Aqua kompetanse AS I Fylkeskommunens uttalelse til søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for etablering av oppdrettsanlegg for Nord-Trøndelag fylkeskommune laks i Raudsunda I Bjørøya fiskeoppdrett as - søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - etablering av oppdrettsanlegg for laks i Raudsunda ( kopi av brev) U Bjørøya fiskeoppdrett - ny frist for uttalelse I Dispensasjon arealplan - Oppdrett Raudsundet I Høringssvar på søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for etablering av oppdrettsanlegg for laks i Raudsunda I Høringssvar på søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - Etablering av Mattilsynet - Distrikskontoret for Namdal Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Naturvernforbundet i Nord- Trøndelag Peder Devik Brita Madsen

5 oppdrettsanlegg for laks i Raudsunda U Bjørøya Fiskeoppdrett as - Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - etablering av oppdrettsanlegg for laks i Raudsunda - høring Naturvernforbundet NT I FD - Høringsuttalelse Fiskeridirektoratet U Bjørøya Fiskeoppdrett as - Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - etablering av oppdrettsanlegg for laks i Raudsunda - høring Naturvernforbundet NT v/rune Logstein U Informajon om behandlingstid Bjørøya Fiskeoppdrett a.s I Ber om utsettelse med frist for Kystfiskarlaget uttalelse U Bjørøya Fiskeoppdrett as - søknad om dispensasjon fra kommuneplan - stamneset Kystfiskarlaget I Referat fra møte mellom søker og Bjørøya Fiskeoppdrett AS grunneiere I Referat fra møte mellom søker og Bjørøya Fiskeoppdrett AS fiskarlaget I Høringsuttalelse Ove Morten Hagen I Prosjektet SalNams Bjoroya - Per Anton Løfsnæs I Fylkesmannens uttalelse til søknad om dispensasjon fra kommuneplans arealdel for etablering av oppdrettsanlegg - Bjørøya Fiskeoppdrett Fylkesmannen i Nord-Trøndelag I Uttalelse - Bjørøya Fiskeoppdrett AS - Søknad om dispensasjon fra kommuneplan - Stamneset - Namsos kommune - Nord-Trøndelag fylke Kystverket I Naturvernforundet- uttalelse Naturvernforbundet NT I Oppdrettsfri sone ved Buholmråsa Mattilsynet - John B. Falch kommer igang 2015 Vedlegg: 1 Søknad disp Namsos kommune 2 vedlegg 1 søknad namsos kommune. 3 vedlegg 2 Namsos kommune. 4 Fylkeskommunens uttalelse til søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for etablering av oppdrettsanlegg for laks i Raudsunda 5 Bjørøya fiskeoppdrett as - søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - etablering av oppdrettsanlegg for laks i Raudsunda 6 Høringssvar på søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for etablering av oppdrettsanlegg for laks i Raudsunda 7 Høringssvar på søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - Etablering av oppdrettsanlegg for laks i Raudsunda 8 Namsos kommune Sør-Trøndelag - Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel

6 - etablering av op 9 Grunneiere Otterøya 10 Møte Kystfiskarlaget 12 Bjørøya Fisk as ny søknad om oppdrett av laks Raudsunda FMVA - uttalelse 14 Uttalelse fra NNV Bjørøya-Raudsundet Oppdrettsfri sone ved Buhområsa kommer igang 2015 Saksopplysninger søkte Bjørøya Fiskeoppdrett, 7770 Flatanger om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for etablering av oppdrettsanlegg for laks ved Stamneset i Raudsunda, Namsos kommune. Anleggets overflatedel omfatter et areal på 100 x 600m. Etter omfattende høring ga Utvalg for Plan, byggesak og drift, avslag i sak 7/14. Nå søkes det på nytt om dispensasjon i samme område og det vises til at det fra politisk hold i kommunen ble etterlyst en oversikt over fordeler ved en etablering som omsøkt. Som et svar på dette viser søker til følgende fordeler: - man står sterkere i kampen mot helsemessige utfordringer hos fisken - nye arbeidsplasser lokalt og ny infrastruktur ved etablering av landbase - arealavgift fra næringa til vertskommunene I tillegg kommenteres høringsuttalelser som ble gitt ved behandling av saken i 2014: - Kystfiskarlaget gikk imot en etablering da anlegget kom i konflikt med fiskeredskap. Søker viser til Fiskeridirektoratet som uttaler at fordelene var større enn ulempene, og egen vilje til å gå i dialog med fiskerne for å plassere fortøyninger best mulig. - Det vises til villaksinteressene i området og at disse ivaretas med plassering 14,5km unna grense for Nasjonale laksefjorder, og Sør-Namsen som viktigste lei for utvandring av laksesmolt. Når det gjelder kilnotfiske så vises det til kompensasjon og privatrettslig avklaring. - Enkelte av høringsinstansene viste til at anlegget kunne komme i konflikt med friluftsliv, båtturisme og allmenn ferdsel. Søker viser til at ferdselssonen innenfor anlegget vil bli over 100m brei på de smaleste områdene og at regelverket hjemler ferdsel inntil 20m fra overflatedelen av anlegget. Søknaden er sendt på høring til følgende adressater: Marine Harvest as Salmar Farming as Otterøy og Jøa Fiskarlag Fiskarlaget Midt-Norge Norges Kystfiskarlag Namsenvassdragets Elveierforening Noregs Grunneigar- og Sjølaksefiskarlag, avd. NT Mattilsynet Fiskeridirektoratet Fylkesmannen i NT Nord-Trøndelag Fylkeskommune Naturvernforbundet NT

7 Kystverket Petter Andreas Devik (grunneier) Trond Devik (grunneier) Elisabeth Devik (grunneier) Anne Helen Devik Leithe (grunneier) Brita Madsen (grunneier) Følgende har kommentert søknaden: - NTFK: regionale friluftsinteresser kan forringes, forstår at søker må ha ny lokalitet som følge av egen strategi for å unngå smitte av PD, evt. landfester må anlegges slik at de ikke kommer i konflikt med kulturminner - Mattilsynet: lokaliteten er viktig for å unngå spredning av PD, forutsetter ekstra innsats ift. Lakselus - Peder Devik: evt. tap av laksevald må kompenseres - Brita Madsen: miljømessige konsekvenser og konsekvenser for biologisk mangfold må kartlegges, fritidsfiske i hele områder blir dramatisk endret, adkomst til hytte blir hindret, område som friluftsområde mister sin funksjon, fri ferdsel blir sterkt begrenset, oppvekstområde for reker blir redusert, flere alternativ for plassering av anlegget må utredes - Fiskeridirektoratet: viser til forrige uttalelse av 2013; fordelene må anses å være større enn ulempene ved en etablering av anlegg som omsøkt - Kystfiskarlaget: viser til møte med søker hvor det ble avtalt justering av anlegget som kan godtas av laget - Fylkesmannen: viser til forrige uttalelse av 2013; for høy tetthet av anlegg i Raudsunda medfører økt fare for spredning av lakselus og sykdommer, nærområde er relativt urørt og anlegget vil endre landskapsbildet betydelig og begrense fri ferdsel både på land og på sjø, usikkerhet omkring effekter på nærliggende tareskog, usikkerhet omkring effekter på vandringsrute for villaks, fraråder sterkt at søknaden innvilges. I tillegg til høringsuttalelsene har søker oversendt referat fra møte med Kystfiskarlaget og grunneiere. Møte med Kystfiskarlaget resulterte i enighet om justeringer av anlegget. Møte med grunneierne omhandler følgende forhold: - Støy fra anlegget vil reduseres med landstrøm på sikt hvis lokaliteten blir permanent - Kaianlegg i Jevika blir oppgradert og tilgjengelig for grunneier, nytt anlegg ved Lostranda blir tilgjengelig for allmennheten - Kilnotstøer som går tapt kompenseres fullt ut og noen støer kan brukes i forskningssammenheng - Ferdselsforbudet på 20m hindrer ikke ferdsel rundt anlegget - Stor strøm i området hindrer vesentlig forurensning - Ønsker å ansette lokale innbyggere Formannskapet er delegert myndighet til å dispensere fra kommuneplan, etter innstilling fra Utvalg for PBD i saker som gjelder konsesjon etter oppdrettsloven for områder utenfor oppdrettsområder i vedtatt plan. Nord Trøndelag Fylkeskommune avgjør søknaden etter Akvakulturloven. Saksvurdering Søknaden er vurdert ihht. Regelverk, lokalpolitiske retningslinjer og tidligere praksis.

8 Kommuneplanens arealdel: o I kommuneplanens arealdel er området avsatt til ferdsel. I tillegg er tilliggende landområder merket som hensynssone, der friluftsliv og badeplasser er vektlagt som viktige områder. Allmennhetens mulighet til fri ferdsel både til lands- og til vanns står her sterkt. De områdene som er avsatt til akvakultur er relativt små. Dette fordi man ved siste rullering av arealplanen ønsket å ha en bedre styring med tildeling av nye områder. Akvakultur ble dermed ikke utelukket i andre områder fra kommunens side. o Både Fylkesmannen, Fylkeskommunen, og hytteeier i området peker på at anlegget vil komme i konflikt med friluftslivsinteressene i området. Enkelte peker på innskrenking av mulighetene for fri ferdsel og andre på forringelse av landskapsverdier og andre opplevelsesverdier som fritidsfiske og bading. Når det gjelder fri ferdsel så gjelder ferdselsforbudet på 20m fra anlegget. Anlegget plasseres slik at det er gode muligheter for ferdsel hele veien rundt anlegget utenfor forbudssonen. o Når det gjelder landskapsverdier og andre verdier knyttet til opplevelsen av området som friluftsområde så er det ingen tvil om at anlegget vil ha innvirkning på disse. Området vil ikke lenger kunne framstå som like inngrepsfritt, og flora og fauna vil måtte tilpasse seg. Anlegget vil således kunne komme i konflikt med arealplanens intensjoner. Hvorvidt verdiforringelsene oppfattes som vesentlig eller ikke, avhenger i noen grad av hvilke tiltak søker vil iverksette for å redusere støy, liggetid ifm lossing og lasting, merking osv. Med landstrøm i stedet for støyende aggregat, og restriksjoner på liggetid ved lasting og lossing, vil konflikten reduseres. Område som badeplass blir berørt men her er det også mulig å plassere anlegget slik at mulighetene for å bade blir ivaretatt. Det vises her til tidligere praksis ved godkjenning av lokalitet for oppdrett av torsk ved Finnangerøya. o Tradisjonelt fiske: Her har søker kommet til enighet med kystfiskarlaget om endret plassering av fortøyninger. Dette øker muligheten for å drive tradisjonelt fiske rundt anlegget. En slik løsning er i samsvar med tidligere praksis i lignende saker, men bør tas med i vedtaket for å sikre nødvendig oppfølging. o Kilnotfiske: Nord-Trøndelag Fylkeskommune har uttalt at dette gjelder privatrettslige forhold som kommunen i utgangspunktet ikke skal uttale seg om, med mindre kommuneplanens arealdel sier noe om dette. I en arealplan kan det gis generelle retningslinjer om at enkelte områder skal avsettes spesielt til kilnotfiske. I disse områdene vil det da bli vanskelig å få etablert annen virksomhet. En eventuell konflikt må avgjøres partene imellom eller i rettssystemet. Gjeldende arealplan sier ingenting om kilnotfiske og forholdet vurderes derfor ikke nærmere her. o Spredning av lakselus og sykdommer: Fylkesmannen uttaler at økt tetthet av anlegg i Raudsunda vil bety økt fare for spredning av lakselus og sykdommer i området. Saksbehandler tolker imidlertid Mattilsynets uttalelser dithen at dette kan ivaretas med gode rutiner og stor aktsomhet. Kommuneplan for Namsos Kommune - strategidelen: Det er en uttrykt strategi i kap. 5.7 at det må legges til rette for lokal og regional verdiskaping innen havbruk. Etablering vil gi økt verdiskaping i Namsos, og i Midtre Namdal, da den erstatter anlegg i Osen. Anlegget etableres i et næringssvakt område. Tilgang på nye arbeidsplasser kan bety vekst lokalt. Saksbehandler tolker kommuneplanen dithen at etablering av lokalitet for oppdrett av laks og ørret i omsøkte område, vil være i samsvar med lokalpolitiske målsettinger. Forurensning: Enkelte grunneiere har påpekt faren for forurensninger. Lokaliteter for matfisk i sjø er pålagt en rekke undersøkelser både før oppstart og i driftsfasen. For å

9 overvåke miljøet på, under og ved lokaliteten blir det først gjennomført en undersøkelse før oppstart / i søknadsfasen. Deretter skal det tas jevnlige undersøkelser i driftsfasen som en trendovervåking av miljøet på lokaliteten. Det er i utgangspunktet to typer undersøkelser som blir gjennomført. MOM-B benyttes for å overvåke bunnforholdene under ethvert akvakulturanlegg for fisk (faunaundersøkelse, kjemisk undersøkelse og sensorisk undersøkelse). B-undersøkelsen tas på maksimal belastning (størst biomasse på lokaliteten), men det er også vanlig å ta flere undersøkelser gjennom en driftssyklus. Hvis undersøkelsen viser dårlig eller meget dårlig tilstand skal lokaliteten brakklegges. Det er også krav om tilstand meget god eller god på siste miljøundersøkelse hvis det skal settes ut ny fisk på lokaliteten. MOM-C benyttes som en tilleggsundersøkelse for å overvåke bunntilstanden fra anlegget (nærsonen) og utover i resipienten (fjernsonen). MOM-C benyttes derfor til undersøkelse av eventuell påvirkning av større områder (deler av fjordsystemer). De fleste store akvakulturlokalitetene får i dag pålegg om å gjennomføre C-undersøkelser med jevne intervaller. Resultatene fra trendovervåkingen rapporteres til myndighetene og legges til grunn ved forvaltningen av akvakulturnæringa. For å få et inntrykk av påvirkningen i de frie vannmassene er det i det siste også stilt krav om enkelte tilleggsundersøkelser i noen fjordsystemer. I disse undersøkelsene gjennomføres det bl.a. målinger av klorofyll, nitrogen, fosfor og siktedyp. Konkret for Raudsunda: Området er vurdert til å ha god tilstand. For å overvåke området, ble det i sin tid pålagt både MOM-C og tilleggsundersøkelser ved godkjenning av lokaliteten Barøya. Tidsfrist og bruk av lokaliteter over tid: Ved søknad om akvakulturlokaliteter vurderer fylkeskommunen bl.a. selskapets behov for lokaliteten (eventuelt behov for utvidelse av lokaliteten). Bruken av lokaliteter skjer i henhold til selskapenes driftsplaner og det til en hver tid gjeldende driftsopplegg i regionen. Pr. i dag er kyststrekningen mellom Osen og Leka delt inn i områder med felles utsett av fisk og felles brakklegging i det enkelte område. Denne inndelingen bestemmer i stor grad hvilke lokaliteter som benyttes til henholdsvis vårutsett og høstutsett i partallsår og oddetalsår. Enkelte lokaliteter kan bli liggende ubrukte over tid. Årsaken til dette kan for eksempel være at den er for liten og ikke tilfredsstiller dagens krav til gode lokaliteter. Selskapene sier ofte fra seg slike lokaliteter i forbindelse med søknad om nye lokaliteter. Årsaken til dette er at det er begrensninger for hvor mange lokaliteter som kan knyttes til en akvakulturtillatelse. Hvis lokaliteter allikevel blir liggende ubrukt over lengre tid (flere år), kan de bli trukket inn av Fiskeridirektoratet. Plan- og bygningsloven: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig satt til side. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det må således ses hen til hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensert fra, og fordelene må være større enn ulempene, etter en objektiv vurdering. Videre skal det legges stor vekt på sektormyndighetenes uttalelser. Når en direkte berørt sektormyndighet uttaler seg negativt, bør kommunen heller ikke dispensere fra plan, planbestemmelser eller lovens bestemmelse jfr. pbl 19-2, fjerde ledd.

10 Med unntak av Fylkesmannen, så finner saksbehandler at alle sektormyndigheter kan akseptere en lokalisering som omsøkt. De klart største fordelene ved etableringen synes å være verdiskaping og nye arbeidsplasser lokalt. Når det gjelder evt. andre fordeler for vertskommuner så jobbes det blant annet med å få på plass en arealavgift for slike etableringer. Dette kan bety overføring av nye store summer fra næringen i tillegg til eksisterende avgifter og sponsing av lokalsamfunn. Med unntak av søkers vilje til ekstra innsats mot lakselus, så vil fiskehelsa ikke være direkte avhengig av lokaliseringen, da den oppdrettsfrie sonen vil bli innført uansett. De største ulempene vil være knyttet til forringelse av området som fritidsområde. Da dette kan avbøtes noe med ekstraordinære tiltak fra søkers side, velger saksbehandler å bruke lovens åpning i formuleringen «bør», og anbefale en lokalisering som omsøkt. Gebyr: Gebyrregulativet for 2015 angir satser for behandling av dispensasjoner i pkt 8a. Gebyret blir etter dette kr 6000,00.

11 Miljømessig vurdering: Generelt: Lokaliteter for matfisk i sjø er pålagt en rekke undersøkelser både før oppstart og i driftsfasen. For å overvåke miljøet på, under og ved lokaliteten blir det først gjennomført en undersøkelse før oppstart / i søknadsfasen. Deretter skal det tas jevnlige undersøkelser i driftsfasen som en trendovervåking av miljøet på lokaliteten. Det er i utgangspunktet to typer undersøkelser som blir gjennomført. MOM-B benyttes for å overvåke bunnforholdene under ethvert akvakulturanlegg for fisk (faunaundersøkelse, kjemisk undersøkelse og sensorisk undersøkelse). B-undersøkelsen tas på maksimal belastning (størst biomasse på lokaliteten), men det er også vanlig å ta flere undersøkelser gjennom en driftssyklus. Hvis undersøkelsen viser dårlig eller meget dårlig tilstand skal lokaliteten brakklegges. Det er også krav om tilstand meget god eller god på siste miljøundersøkelse hvis det skal settes ut ny fisk på lokaliteten. MOM-C benyttes som en tilleggsundersøkelse for å overvåke bunntilstanden fra anlegget (nærsonen) og utover i resipienten (fjernsonen). MOM-C benyttes derfor til undersøkelse av eventuell påvirkning av større områder (deler av fjordsystemer). De fleste store akvakulturlokalitetene får i dag pålegg om å gjennomføre C-undersøkelser med jevne intervaller. Resultatene fra trendovervåkingen rapporteres til myndighetene og legges til grunn ved forvaltningen av akvakulturnæringa. For å få et inntrykk av påvirkningen i de frie vannmassene er det i det siste også stilt krav om enkelte tilleggsundersøkelser i noen fjordsystemer. I disse undersøkelsene gjennomføres det bl.a. målinger av klorofyll, nitrogen, fosfor og siktedyp. Konkret for Raudsunda: Området er vurdert til å ha god tilstand. For å overvåke området er det pålagt både MOM-C og tilleggsundersøkelser ved godkjenning av lokaliteter her de siste årene. Tidsfrist og bruk av lokaliteter over tid: Ved søknad om godkjenning av nye lokaliteter, vurderer fylkeskommunen bl.a. selskapets behov. Bruken av lokaliteter skjer i henhold til selskapenes driftsplaner og gjeldende driftsopplegg i regionen. Pr. i dag er kyststrekningen mellom Osen og Leka delt inn i områder med felles utsett av fisk og felles brakklegging i det enkelte område. Denne inndelingen bestemmer i stor grad hvilke lokaliteter som benyttes til henholdsvis vårutsett og høstutsett i partallsår og oddetalsår. Enkelte lokaliteter kan bli liggende ubrukte over tid. Årsaken til dette kan for eksempel være at den er for liten og ikke tilfredsstiller dagens krav til gode lokaliteter. Selskapene sier ofte fra seg slike lokaliteter i forbindelse med søknad om nye lokaliteter. Årsaken til dette er at det er begrensninger for hvor mange lokaliteter som kan knyttes til en akvakulturtillatelse. Hvis lokaliteter allikevel blir liggende ubrukt over lengre tid (flere år), kan de bli trukket inn av Fiskeridirektoratet. Gebyr: Gebyrregulativet for 2015 angir satser for behandling av dispensasjoner i pkt 8a. Gebyret blir etter dette kr 6000,00.

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21 Midtre Namdal Samkommune Postmottak Administrasjonsbygget 7863 OVERHALLA Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 2015/ / Ivar Guntvedt Namsos - Fylkeskommunens uttalelse til søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for etablering av oppdrettsanlegg for laks i Raudsunda Vi viser til oversendelse datert Planfaglig uttalelse Vi viser til vår uttalelse til søknaden om dispensasjon for samme lokalitet fra 2013, jf. brev datert : «Det aktuelle området på og rundt nordspissen av Otterøya har regionale friluftsinteresser. Både land- og sjøbasert. Jfr kartportalen Strandområdene innenfor det omsøkte tiltaket har friluftslivsverdier som potensielt kan forringes ved etablering av oppdrettsanlegg. Vi ber kommunen ta disse forholdene med i sin vurdering av denne søknaden.» Akvakulturfaglig uttalelse Fylkeskommunen er tildelingsmyndighet i akvakultursaker og ønsker en balansert, bærekraftig og effektiv utnyttelse av sjøarealene. Søknad om tillatelse til etablering av lokalitet for akvakultur forutsetter at det aktuelle området er satt av til akvakulturformål eller flerbruksformål der akvakultur inngår. Dersom det planlegges etablering av akvakulturlokalitet i et område som er avsatt til et annet formål må det gis dispensasjon fra plan før en søknad om tillatelse til lokalitetsetablering kan tas til behandling. Kriteriene for etablering av gode akvakulturlokaliteter har endret seg mye i takt med næringas øvrige utvikling. På bakgrunn av dette har næringa hatt et behov for en fleksibel arealforvaltning. Som et ledd i arbeidet med å forebygge og bekjempe smittsomme sykdommer og lakselus, er det i de siste årene gjennomført en soneinndeling av sjøområdene i Midt-Norge. En slik inndeling medfører at de fleste selskapene må ha tilgang til lokaliteter i soner for både vårog høstutsatt fisk i partalls- og oddetallsår. Sykdommen PD er mye utbredt på Vestlandet og nord til og med Sør-Trøndelag. Både næringen og forvaltningen har arbeidet for å unngå spredning av sykdommen videre nordover. For å forsterke innsatsen mot videre spredning av PD nordover, har Mattilsynet bestemt at det inntil videre ikke vil bli anledning til å sette ut fisk på de to nordligste lokalitetene i Sør-Trøndelag. Disse lokalitetene benyttes av Bjørøya Fiskeoppdrett AS og Nord-Trøndelag fylkeskommune Orgenhet: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Regional Utviklingsavdeling Seilmakergata postmottak@ntfk.no Postadresse: 7735 STEINKJER Postboks 2560 Org.nr.: Bankkonto: Internet: 7735 STEINKJER

22 Midt-Norsk Havbruk AS. Vi har derfor stor forståelse for at selskapene har behov for en ny lokalitet slik at virksomheten, produksjonen og sysselsettingen kan opprettholdes og videreutvikles. Kommuneplanens arealdel i Namsos kommune gjelder for perioden En vedtatt plan skal i prinsippet være avklart for den perioden den er ment å gjelde for. Dette er allikevel ikke ment å være et system som er så rigid at nye behov som dukker opp i planperioden ikke skal kunne vurderes. Hvis det blir gitt dispensasjon fra arealplanen, må selskapet sende søknad om lokalitetsetablering som skal legges ut til offentlig ettersyn med påfølgende kommunal uttalelse. Fylkeskommunen og relevante sektormyndigheter vil deretter behandle søknaden i tråd med gjeldende regelverk. I denne behandlingen vil det bl.a. legges vekt på forholdet til fiskehelse, forurensning, og det omkringliggende miljø. Det vil dessuten bli foretatt en vurdering av lokaliteten ut fra andre akvakulturinteresser og øvrige arealinteresser i området. Vi har for øvrig ingen merknader til dispensasjonssøknaden. Kulturminnefaglig uttalelse Fylkeskommunen har undersøkt om tiltaket er i konflikt med kulturminnelovens (kml) 3, som gjelder automatisk freda kulturminner. Etter å ha søkt i arkiv og kulturminnedatabasen Askeladden og vurdert landskapet, kan vi ikke se at tiltaket vil være i direkte konflikt med automatisk freda kulturminner på land, jf. også kml 8.1. Imidlertid er det påvist to kulturminnelokaliteter i området; ID på Sandvikodden og ID på Stamneset (se skjermdump fra Askeladden nedenfor). Det er viktig at eventuelle landfester for oppdrettsanlegget ikke skader eller skjemmer disse lokalitetene på noen måte. Dette pålegget må videreformidles til de som skal foreta arbeidet. Fylkeskommunen ønsker å gjennomføre en felles befaring sammen med tiltakshaver dersom det er nødvendig med landfester i nærheten av disse to lokalitetene. Tiltaket vil også innebære inngrep i/på sjøbunnen. Fylkeskommunen har derfor rutinemessig oversendt saken til NTNU Vitenskapsmuseet for deres vurdering av behov for marinarkeologiske undersøkelser i det berørte området. Vitenskapsmuseet svarer vanligvis 2

23 direkte til den aktuelle (sam-)kommunen. Tiltaket må ikke iverksettes før endelig uttalelse fra Vitenskapsmuseet foreligger. Vi gjør forøvrig oppmerksom på at denne uttalelsen ikke gjelder samiske kulturminner. Når det gjelder slike, viser vi til egen uttalelse fra Sametinget. Etter fullmakt Karl-Heinz Cegla Funksjonsleder for plan, samferdsel og kulturminnevern Ivar Guntvedt Overarkitekt Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten underskrift. Saksbehandlere: Ivar Guntvedt, overarkitekt, tlf: Bjørn Grenne, rådgiver akvakultur, tlf: Inger Marie Kimo, rådgiver kulturminnevern, tlf: Kopi: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 3

24 i5/332,8 BJØRØYAAS Lauvsnes 7770 FLATANGER Deres ref: Vår ref: 2015/ Dato: Org.nr: tvik BJØRØYA FISKEOPPDRETT AS - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - ETABLERING AV OPPDRETTSANLEGG FOR LAKS I RAUDSUNDA Mattilsynet viser til tidligere uttalelse ved Sturla Romstad i e-post datert Viser også til referanse 2015/ Namsos kommune ved Kjell Ivar Tranås, har bedt om høringsuttalelser innen Mattilsynet Region Midt, avdeling Namdal støtter tidligere vurderinger med hensyn til fiskehelse og fiskevelferd i Nord-Trøndelag. Ny lokalitet i ytre del av Raudsunda, vil få en avstand på ca. 4,3 kilometer til torskelokalitet Finnangerøya, og ca. 6,5 kilometer fra lakselokalitet Barøya. Nord Namsen er et område for utvanding av smolt, og Mattilsynet forutsetter at virksomheten viser stor aktsomhet i forhold til kontroll av lakselus. Ny lokalitet vil ligge i utsettsområde Namsos-Fosnes og Follafjorden med høstutsett oddetallsår. Høstutsett har stor fisk i våravlusningsperioden andre året i sjø. Mattilsynet vil ved overgang fra vår til høstsone i dette området, påpeke viktigheten av utslakting av fisken innen våravlusningen er ferdig. Kopi av brev sendes til: MNS-Utvikling, bx 333, 7801 Namsos Med hilsen J6hn B Falbh avdelingssjef Miriam Hamadi førsteinspektør www mattisnet.r,o Mattilsynet Saksbehandler: Miriam Hamadi Postadresse: Region Midt Tlf: / Felles postmottak, Postboks 383 E-post: postmottak(ffi.mattilsvnet.no 2381 Brumunddal (Husk mottakers navn) Telefaks:

25

26

27

28 Namsos kommune Saksbehandler: Magny Grindvik Blikø postboks 333 Sentrum Telefon: Seksjon: Region Trøndelag forvaltningsseksjon 7800 NAMSOS Vår referanse: 15/6538 Att: Kjell Ivar Tranås Elektronisk post Deres 2015/ referanse: Vår dato: Deres dato: NAMSOS KOMMUNE NORD-TRØNDELAG- SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - ETABLERING AV OPPDRETTSANLEGG FOR LAKS I RAUDSUNDA Fiskeridirektoratet region Trøndelag viser til søknad fra Bjørøya Fiskeoppdrett AS, hvor det søkes om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, for etablering av oppdrettsanlegg for laks i Raudsunda i Namsos kommune. Fiskeridirektoratet region Trøndelag har tidligere uttalt seg til søknaden ref. vår uttalelse av med referanse 13/ Det har ikke kommet inn nye momenter som gjør at vi må vurdere saken på nytt. Vår uttalelse av vil derfor fortsatt være gjeldende. Med hilsen Ståle Hansen regiondirektør Magny Grindvik Blikø rådgiver Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten underskrift Postadresse: Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Besøksadresse: Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr: E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no Internett:

29 Mottakerliste: Namsos kommune postboks 333 Sentrum 7800 NAMSOS

30 Kort oppsummering fra møte med grunneiere i forbindelse med eventuell etablering av akvakulturanlegg ved Stamnesodden Dato for møtet: Tilstede: Per Anton Løfsnæs, Otto Sandnes, Hans Finnanger, Sondre Johnsrud, Petter Andreas Devik, Trond Devik, Elisabeth Devik og Peder Devik m/ verge. Hovedmål for møtet: Informere og opprette en dialog med grunneiere. Denne oppsummeringen trekker kort frem sakene og spørsmålene som ble tatt opp i møtet. Dette ble diskutert med bakgrunn av eventuell etablering. Overskriftene representerer spørsmålene og sakene, og teksten under viser eventuelle løsninger. Støynivå fra anlegg Det vil bli en del støy i fra anlegget når det er arbeidsaktivitet der. Arbeidstiden vil variere noe ut i fra hvilken årstid vi er i. Erfaringsmessig vil sommerhalvåret være den tiden med mest aktivitet. Aktiviteten vil være ca. 10 timer daglig. Støy vil hovedsakelig komme fra fôringsanlegg. Det vil oppstå støy når laksefôret blåses ut i merdene, og det vil være støy fra aggregatene som forsyner fôringsanlegget med strøm. I tillegg vil arbeidsfartøy være en støykilde. Tiltak fra Bjørøyas side ved en eventuell etablering vil være å sørge for at aggregatbruken begrenses til arbeidstid, og at fôringsanlegget vil forsynes med batteristrøm når det ikke fôres. Hvis etableringen blir permanent vil Bjørøya forsyne anlegget med strøm fra land. Visuell påvirkning Akvakulturanlegget vil eventuelt bli som i tegningene som er blitt brukt i forbindelse med søknad. Altså 6 kvadratiske fortøyningsbur med sider på 100m. Her vil det være plass til 6 merder med omkrets på ca. 160m. På vestsiden, ca. midt på anlegget, vil det bli plassert en fôrflåte. Infrastruktur Bjørøya vil oppgradere kaianlegg i Jevika, og legge ut ei flytebrygge ved Lostranda. Kaianlegget i Jevika vil i hovedsak disponeres av Bjørøya og grunneier. Bruksplaner for kaianlegget blir diskutert nærmere med grunneier. Flytebrygga ved Lostranda har som hensikt at hytteeiere og ellers brukere av friluftsområdet skal kunne gå i land der på en enklere måte med båt. I tillegg vil vi også vurdere hvor vidt veiene til Jevika og Lostranda trenger utbedringer.

31 Bjørøya forplikter seg til å gjennomføre disse tiltakene og sørge for vedlikehold av kai, brygge og veier som kompensasjon til grunneiere og brukere av området ved en eventuell etablering. Kilnotfiske Ved konflikter i sjøen mellom kilnøter og det eventuelle akvakulturanlegget blir dette løst slik at ikke grunneiere skal ha økonomiske tap knyttet til etableringen. På lang sikt kan det være tenkelig at kilnøtene i nærheten av anlegget kan bli brukt i forskningssammenheng. Ferdsel rundt anlegg Ferdsel hele veien rundt anlegget vil, innenfor lovverket, være fullt mulig med fritidsbåter og mindre kommersielle fartøy, da ferdselsforbudet gjelder 20m fra anlegget. Forurensning Strømmålinger gjort på lokaliteten viser at dette er en lokalitet med god bærekraft. Jevnlige observasjoner og prøver av både vann og bunnforhold vil bli tatt ut og analysert. Ansettelser av lokale arbeidere Bjørøya har som en verdi at akvakulturanleggene som er i drift skal tilføre positive ringvirkninger i lokalsamfunnene. Bjørøya ansatt medarbeidere fra både Osen og Sør- Flatanger i forbindelse med drift av anlegg. Ansettelser av lokale innbyggere er også ønskelig med tanke på beredskap på anleggene og en tilhørighet til omgivelsene. Et godt opplærings- og internkontrollsystem gjør det mulig å ansette medarbeidere med ulik yrkesbakgrunn. Finnanger Brygge, Referent: Sondre Johnsrud

32 Kort oppsummering fra møte med representant for fiskerne i forbindelse med eventuell etablering av akvakulturanlegg ved Stamnesodden Dato for møtet: Tilstede: Per Anton Løfsnæs, Otto Sandnes, Sondre Johnsrud og Ove Magne Hagen Hovedmål for møtet: Informere og opprette en dialog med yrkesfiskere, som benytter seg av området. Denne oppsummeringen trekker kort frem sakene og spørsmålene som ble tatt opp i møtet. Dette ble diskutert med bakgrunn av eventuell etablering. Overskriftene representerer spørsmålene og sakene, og teksten under viser eventuelle løsninger som ble diskutert. Fortøyninger og konflikter med fiskefelt Tidligere tegninger av anlegget viser at det blir en liten konflikt i begge ender av anlegget, et passivområde i nord, og et aktivområde i sør. Området i nord blir i hovedsak brukt til garnfiske. Området i sør blir brukt til reketråling. Bjørøya vil etter beste evne tilpasse sine festepunkter slik at disse i så liten grad det lar seg gjøre havner i konflikt med fiskefeltene. For å sikre at ikke redskaper skades på grunn av våre fortøyninger vil vi ha en tett dialog med fiskere som bruker området og gi de så nøyaktige tegninger som mulig over anlegget. Dialogen gjelder også ved endringer i fortøyningene som eventuelt skjer. Abelvær, Referent: Sondre Johnsrud

33 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/591295_fix.htm Side 1 av Fra: Sondre Johnsrud - Bjørøya Fiskeoppdrett AS (sondre@bjoroya.no) Sendt: :10:49 Til: Kjell Ivar Tranås Kopi: Per Anton Løfsnæs; otto@aqua-kompetanse.no Emne: Møteoppsummeringer Vedlegg: Grunneiere Otterøya.docx;Møte Kystfiskarlaget.docx Hei. Legger ved oppsummeringer fra møtene med representant for fiskerne og grunneierne på Otterøya, i går 1/6-15. Kan ettersende et mer detaljert kart over området hvis det er ønskelig. Mvh Sondre Hagerup Johnsrud

34 Namsos Kommune Postboks 333, Sentrum 7800 Namsos Mottaker: MNS-Utvikling, box333, 7801 Namsos v/kjell Ivar Tranås Viser til mottatt mail fra Kjell Ivar Tranås med ny søknad fra Bjørøya Fiskeoppdrett as om etablering av ny lokalitet av laks i Raudsunda ved Otterøya. En slik omsøkt lokalitet krever dispensasjon fra PBL Omsøkte ny lokalitet ligger ved Stamnesodden på vestsiden av Otterøya i Namsos Kommune. Plassering blir liggende innenfor et område avsatt for passive fiskeredskap og et område for aktive fiskeredskap. Kystfiskarlagets konklusjon ved forrige søknad i 2013: Kystfiskarlaget hadde denne søknaden til gjennomgang Desember Vår konklusjon og svar på søknaden var at vi ikke kunne godta omsøkte plassering. Dette ut fra at plasseringen ville berørte for mye av de avsatte områdene for aktive og passive fiskerier. Kystfiskarlaget har nok en gang mottatt søknad på omsøkte plassering i Raudsunda. Med svarfrist Men dette har ikke vært mulig, da det ble avtalt møte mellom Bjørøya Fiskeoppdrett as og Kystfiskarlaget for å eventuelt å komme til en løsning. Møte ble avholdt på Abelvær kl0900. Tilstede var to representanter fra Bjørøya Fiskeoppdrett as, samt Otto Sandnes fra Aqua Kompetanse og Kystfiskarlaget. Det ble avtalt oversendt til oss en revidert kartskisse på fortøyningenes plassering. Dette etter at vi ble enige om en justering som ville gi alle parter en løsning som kunne aksepteres. Etter utsett av anlegget skal det være mulig å få ut kart med rette posisjoner av fortøyninger og ankerfester. Kystfiskarlaget konklusjon på ny søknad: Etter det som ble avtalt under møte mellom partene den om endringer i fortøyningene på anleggets sør-vestside og noen justeringer på fortøyninger på østside. Justeringene på sør-vestside ble gjort for å komme mest mulig ut av området for passive redskap. Justeringer på østside av anlegget var for å unngå mest mulig det området for aktive redskap. Hvis de avtalte endringene til søknaden etterfølges og om endringer utover vår avtale, må partene møtes og avklare dette.

35 Kystfiskarlaget konkluderer med at etter endringene kan godkjenne søknaden fra Bjørøya Fiskeoppdrett as om nyetablering av oppdrett av laks i Raudsunda. Ved eventuelle spørsmål til dette brev, bes kontakte Ove Morten Hagen tlf e-post: omhage@online.no eller Norges Kystfiskarlags hovedkontor tlf e-post: post@kystfiskarlaget.no Abelvær Med Hilsen Norges Kystfiskarlag v/ove Morten Hagen 7950 Abelvær Kopi: Fiskeridirektoratet, avd Rørvik Kystfiskarlaget, Ramberg

36 Namsos kommune Postboks 333 Sentrum 7801 NAMSOS Vår dato: Deres dato: Vår ref.: 2013/7340 Deres ref.: 2015/ Uttalelse til søknad om dispensasjon fra kommuneplans arealdel for etablering av oppdrettsanlegg for laks i Raudsunda 62/1 62/5 Namsos kommune Bjørøya Fiskeoppdrett as Fylkesmannen viser til oversendelse av Saken gjelder søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for etablering av oppdrettsanlegg i Rausunda. Saken er forelagt fylkesmannens fagavdelinger som etter dette har følgende merknader: Landbruksavdelingen: Landbruksavdelingen har ingen merknader til søknaden. Miljøvernavdelingen: Miljøvernavdelingen har i saken benyttet tilgjengelige kartdatabaser, bilder og skråfoto fra bl.a. GINT, Fiskeridirektoratet og Naturbase i behandlingen av saken. Vi viser til vår uttalelse datert hvor vi skrev: «Det er fra før en relativ høy tetthet av oppdrettsanlegg i området Otterøya/Jøa med fjordene Raudsundet og Gyltfjorden. Dette er det nordlige innløpet til Namsenfjorden. Selv om oppdrettslokalitetene er lagt utenfor nasjonal laksefjord har de likevel påvirkning på laksevandringen inn og ut av Namsenfjorden. Dette krever varsomhet i forvaltningen også utenfor grensene. Det er 5 lokaliteter for lakseoppdrett, 1 lokalitet for torskeoppdrett og 2 lokaliteter for forskningsbasert lakseoppdrett i området rundt Jøa. I tillegg er en søknad inne til behandling om opprettelse av enda et oppdrettsanlegg for torsk i Raudsunda (Olavika, Fosnes kommune). Det er generelt ikke ønskelig med for høy tetthet av oppdrettsanlegg da dette medfører økt fare for spredning av lakselus og andre sykdommer til både nærliggende oppdrettsanlegg, villfisk og andre marine organismer. Det er flere mindre laks- og sjøørretførende vassdrag som renner ut i Raudsundet både fra Otterøya og Jøa.» Vi kan ikke se at ny søknad forbedrer situasjonen som beskrevet. Videre skrev miljøvernavdelingen: «Nærområdet til det omsøkte tilbudet er relativt urørt. På land ligger det to fritidsboliger nede ved sjøen, og resten av området domineres av kystfuruskog, svaberg og strand. Dette gjør området attraktivt for friluftsliv både på land og til vanns. Et oppdrettsanlegg som omsøkt vil føre til en betydelig endring av landskapsbildet i området, og føre til begrensninger for allmennhetens ferdsel langs sjøkanten på grunn av ferdselsforbudssonen på 100 meter fra slike anlegg.» Landområdet innenfor anlegget er registrert som et regionalt viktig friluftsområde. Landskapskvalitetene her er meget store. Området er attraktivt for både ferdsel til lands og Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Statens hus Strandveien Thomas Aarskog 7734 Steinkjer Org.nr.: fmntpost@fylkesmannen.no fmnttaa@fylkesmannen.no

37 Side 2 av 3 fra sjøen. Søker skriver i revidert søknad at ferdselsforbudet på 20 meter fra anlegget ikke vil være til hinder for ferdsel i området. Et slikt anlegg vil være dominerende og negativt for både landskapsverdier og for allmennhetens mulighet til utøvelse av friluftsliv i området. Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til ferdselsområde i sjø. Det er her ikke tillatt med akvakulturanlegg. Bestemmelser og retningslinjer for kommuneplanens areal sier følgende om landområdet N13: «For områdene N 1 N 15 bør det ikke foretas inngrep som reduserer områdenes kvalitet for rekreasjon og friluftsliv. For områdene 4, 12 og 13 skal spesielt unngås inngrep som reduserer kvaliteten på områdene som badeplasser.» Et akvakulturanlegg på omsøkte plassering vil helt klart redusere kvaliteten på badeplasser i området. Særlig Lostranda som er tilgjengelig fra vei vil bli negativt påvirket. Interesseavveininger i forhold til kilenotfiske og annen fiske er privatrettslig affærer. Likevel tyder et tradisjonelt kilenotfiske i området på at dette er en meget viktig vandringsrute for villaks. Det finnes lite kunnskap på hvordan effekter av oppdrettsanlegg i vandringsruter for vill laks påvirker bestanden av villaksen. Det er antatt at effekter som økt lusepåslag, endret vandringsmønster, økt predasjon og endret adferd hos villaksen kan være effekter av et oppdrettsanlegg i nærheten av vandringsruter for villaks. Det er registrert en stor tareskogforekomst som ligger i influensområdet til omsøkt lokalitet. Dette gjelder en lokalitet med områdenavn Foldafjorden ytre Gjæslingan (ID: BN ). Denne lokaliteten ligger under 200 meter fra omsøkt område. Tareskogen har en grunnleggende betydning for plante- og dyresamfunnet i området. Fisk og krepsdyr bruker slike områder som yngle- og oppvekstområder, gjemmested og beiteplass. Slike områder brukes også som matfat for flere sjøfugler, blant annet skarv og ærfugl. Kunnskapen om hvordan utslipp i form av organisk materiale og næringsstoffer fra matfiskanlegg påvirker tareskogen, er dårlig. Men det er blant annet påvist økte forekomster av opportunistiske alger på bekostning av habitatbyggende arter som tang og tare og kan dermed potensielt bidra til økosystemendringer. Jf. Naturmangfoldlovens Ser man de ulike miljøfaglige momentene i saken samlet vil vi strekt fraråde at det gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for etablering av akvakulturanlegg i Raudsunda. Kommunalavdelingen samfunnssikkerhet og beredskap: Vi minner om at det må tas hensyn til eventuell risiko som kan oppstå som følge av tiltaket jf. Plan- og bygningslovens 19-2 (3) og 4-3. Vi minner om at det må utvises aktsomhet med hensyn til kabler, ledninger og eventuell annen infrastruktur på sjøbunnen, og ber kommunen forsikre seg om at slike ikke utsettes for fare ved tiltaket. Vi ber om å bli orientert om vedtak i saken. Med hilsen Anne Sundet Tangen (e.f.) Assisterende miljøverndirektør Thomas Aarskog Seniorrådgiver Miljøvernavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift

38 Side 3 av 3 Saksbehandlere: Landbruksavdelingen: Alf Einar Fornes Miljøvernavdelingen: Thomas Aarskog Kommunalavdelingen: Hilde Tyldum Stordahl Kopi til: Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks STEINKJER Namsos kommune Postboks 333 Sentrum 7801 Namsos

39 ! "#$%&'(&)*+&,%)-($!.!"+&-/0&1)-(2#3! 4,!5678!99:7!;$(.)<=(&! Namsos Mitre Namdal Samkommune P.boks: Namsos Høringsuttalelse ang etablering av oppdrettsanlegg for laks i Raudsundet- Otterøya av Bjørøya fiskeoppdrett Ref: 2015/ Bjørøya Fiskeoppdrett har søkt om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for etablering av oppdrettsanlegg for laks i Raudsunda, ved Stamneset nord for Jevika på Otterøya. I kommuneplanens arealdel har det omsøkte areal status som ferdsel i sjø. Akvakultur har IKKE vært ønskelig i dette området. Vi minner også om at søker fremmet tilsvarende søknad i 2013 og fikk da avslag. Det er fra før en relativt høy tetthet av oppdrettsanlegg i området Otterøya/Jøa. Det er svært sansynlig at laksevandringen inn og ut av Namsenfjorden vil kunne bli negativt påvirket av enda et oppdrettsanlegg her. Det er fra før 5 lokaliteter for lakseoppdrett, 1 lokalitet for torskeoppdrett og 2 lokaliteter for forskningsbasert lakseoppdrett i området rundt Jøa. Høy tetthet av oppdrettsanlegg medfører økt fare for spredning av lakselus og andre sykdommer til både nærliggende oppdrettsanlegg, villfisk og andre marine organismer. Det er flere mindre laks- og sjøørettførende vassdrag som renner ut i Raudsundet både fra Otterøya og Jøa.

40 Nærområdet til det omsøkte tiltaket er relativt urørt. Området domineres av kystfuruskog, svaberg og strand. Det er et attraktivt område for det enkle friluftsliv både på land og til vanns. Et oppdrettsanlegg som omsøkt her vil føre til en betydelig endring av landskapsbildet i området, og føre til begrensninger for allmenhetens ferdsel langs sjøkanten på grunn av ferdselsforbudssonen på 100 meter fra slike anlegg. Det vil således være en negative faktor for friluftslivet og fritidsfisket i området. Det er kjent flere havørnlokaliteter i området, som ellers er preget av manglende miljøregistreringer. Det ligger et INON-området (villmarskpreget) like ved og den sårbare kystregnskog vil bli negativt påvirket av et oppdrettsanlegg her. Kystregnskog er en naturtype der det kan leve mange truede arter, og noen av dem har faktisk slike skoger som sitt eneste levested. I kommuneplanens arealdel har det berørte området status some ferdsel sjø og tilliggende landområder er market som hensynssone der friluftsliv og badeplasser er vektlagt som viktig å ta vare på. I en situasjon med stadig nedgang i innsiget er de norske villaksbestandene blitt mer sårbare for klimaendringer og menneskeskapt påvirkning. Fortsatt store og til dels økende negative menneskeskapte påvirkninger bidrar til å redusere den naturlige villaksbestanden. Oppdrettsfirmaets argumenter for denne nye etableringen i Namsenfjorden er klart økonomiske. De lokker også med at kommunen vil få flere millioner i årlig skatteinntekt når den nye arealavgiften for oppdrettslokaliteter kommer på plass. Noe som forøvrig nylig har blitt nedstemt politisk. Søkeren forsøker å få kommunen til å se mildere på de alvorlige negative miljømessige konsekvensene ved denne etableringen, ved å snakke om store pengesummer. Denne fremferden er det grunn til å stille spørsmål ved. Namsos kommune bør absolutt ikke tillate oppdrettsanlegg så nært Namsen som er en nasjonal laksefjord. Dette er en av norges beste lakseelver og det er verdt å trekke frem føre-var-prinsippet i denne saken. Fisken som svømmer i de indre delene må passere anlegget og får da med seg lus på veien. Selskapet skriver at de fleste laksene svømmer sør for Otterøya, men uten at de viser til noen kilde på dette. Andre kilder sier at det omsøkte oppdrettsanlegget ligger midt i utvandringsleia for smolt.

41 Hvis dette er så lite sikkert så bør man også la føre-var-prinsippet gjelde. Aftenposten hadde denne måneden (juni 2015) en artikkel hvor det slåes fast at av 465 elver så er laksen i 300 av dem trua eller utdødd. Dette er elver som tidligere var gode lakseelver. Dette er en svært alvorlig trend some vi er nødt til å ta på alvor. Det er svært godt kjent at villaksen i Norge står overfor betydelige utfordringer. Antallet laks som kommer tilbake til norske elver for å gyte om våren etter å ha beitet i havet er mer enn halvert fra 1983 til 2014, ifølge Vitenskapelig råd for lakseforvaltnings statusrapport for norske laksebestander som ble publisert Det eneste som har hindret enda lavere tall er redusert beskatning, både i sjøen og i elvene. Den siste rapporten fra VRL slår fast at det viktigste arbeidet som kan gjøres for å redusere negativ menneskeskapt påvirkning på villaks og sjøørret er å begrense påvirkningene fra oppdrett. I følge Miljødirektoratet er målet for forvaltning av villaksen at bestandene bevares og at det er et naturlig høstbart overskudd. Det reduserte innsiget av villaks har medført at det høstbare overskuddet av laks som er tilgjengelig for fiske er betydelig redusert. Dette gjelder særlig for Midt-Norge. Når vi kjenner dette bildet så ser vi i Naturvernforbundet svært kritisk på det å ta i bruk enda et område i Namsenfjorden til oppdrettsnæringen. I denne saken har statlige myndigheter uttalt seg negativt til akkurat den sammen søknaden i 2013, vi kan ikke se at naturen i området har fått mindre verdi i løpet av de siste to årene og ser derfor ingen grunn til å tillate dette inngrepet nå heller. Vi forstår at søker har et økonomisk motiv bak sitt ønske om en utvidelse av sin oppdrettsvirksomhet i regionen, og mener at de faglige vurderingene mot dette anlegget når det gjelder friluftsliv, natur og miljø helt klart bør veie tyngst. Namsos For Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag Alette Sandvik (saksbehandler) Rune Logstein (fylkesleder)