Arbeidsbok. Prosjekt: Vi samler trådene

Transkript

1 Arbeidsbok Prosjekt: Vi samler trådene Dette dokumentet er en oppsummering av det som fremkommer underveis i prosjektets fellesmøter, prosjektgruppemøter og kartlegging. Dokumentet bygges opp parallelt med fremdriften i prosjektet. Formålet med dokumentet er: å samle innspill og informasjon på ett sted danne grunnlag for valg av piloter i neste fase av prosjektet grunnlag for underveis rapportering grunnlag for søknad av midler for 2011 Dokumentet oppsummerer det som fremkommer i prosjektet, mens med detaljert informasjon om hva dette bygger på finnes i egne dokumenter (kartleggingsskjemaer, referater og notater fra samlingene). Dokumentet er sortert etter områder som har kommet frem som utfordrende områder og som områder som bør prioriteres som samhandlingsområder. Denne versjonen av arbeidsboken mangler resultatet fra del 3 av kartleggingen (tjenestetilbudet) 1 KARTLEGGING GJENNOM PROSESS/GRUPPEARBEIDER KOMPETANSE HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEID PASIENTROLLEN, PASIENTFORLØP NY KOMMUNEROLLE SAMHANDLINGEN PÅ SYSTEMNIVÅ SAMHANDLING OM TJENESTETILBUD (TO ELLER FLERE KOMMUNER) KARTLEGGING I DEN ENKELTE KOMMUNE... 7 BRUKERMEDVIRKNING... 7 HELSEOVERVÅKNING... 7 INTERKOMMUNALT SAMARBEID... 7 PRIVATE TJENESTEYTERE... 8 ORGANISERING AV HELSETJENESTENE... 8 SÆRSKILTE FORHOLD... 9 STØTTEFUNKSJONER (IKT, KVALITETSARBEID, AVTALEKOMPETANSE)... 9 IKT... 9 Overføring av sensitive data...10 Avtalekompetanse...10 Kvalitetsarbeid...10 Arbeidsbok: oppsummering kartlegging v.1.0 Side 1 av 11

2 1 Kartlegging gjennom prosess/gruppearbeider Denne delen bygger på det som er fremkommet i fellessamlingene med alle arbeidsgruppene. Metode har vært prosessarbeid, gruppearbeid og plenumsdiskusjoner. 1.1 Kompetanse Det er behov for systematisering av kompetanseutvikling både i den enkelte kommune og i samarbeid med de andre kommunene. Det er nødvendig med langsiktige og systematiske planer, som revideres årlig. Arbeidet bør gjennomføres av dedikerte ressurser som jobber med kartlegging av kompetanse, kompetansebehov og gjennomføring av kompetansetiltak. Sykehuset utfordres på å bidra i kompetanseutvikling, men mye må foregå ute i kommunene. Gjerne formalisering av ansvaret på dette mellom sykehus/helseforetak og kommune(ne). heve den generelle kompetansen i kommunen Hospitering Etablere møteplasser for erfaringsutveksling Kompetansefora på tjenesteyternivå Videokonferanser Erfaringsbasert kompetanseutveksling på systemnivå. Realkompetanse kan ivaretas ved at omsorgspersoner og fagpersoner har opplæring sammen. Utnytte brukerkompetansen bedre Bedre sykepleier kompetanse. Økt personal med økt kompetanse Enten gjøre tiltak innenfor de rammene vi har. Eks. fagutviklingssykepleier 20 % for å sette fagutvikling i system eller egen stilling for å jobbe med kompetanseutvikling Systematisere søking på tilskuddsordninger Overføring av kompetanse fra sykehuset, også fordi det vil knytte kontakter for videre samarbeid. Sykehuset følger pasient ut i kommune og kommunen samler i den forbindelse personalet til undervisning rettet mot de utfordringene denne pasienten har. Utfordre Ringerike sykehus til å innkalle kommunene for å lage en konkret plan for året og holdet kurs i de ulike kommunene hvor alle kommunene deltar. Kommunene spiller inn hvilke kompetanseområder de ønsker kompetanse på. 1.2 Helsefremmende og forebyggende arbeid Arbeidsgruppene etterspør prioritering av helsefremmende og forebyggende arbeid: Individets ansvar for egen helse: Bevisstgjøring i forhold til ansvar for egen helse. Også bruke media til dette. Øke bevissthet rundt kosthold, fysisk aktivitet osv. Informasjon til befolkningen skape rette holdninger og forventninger - også dempe forventningene! Holdningene i befolkningen i forhold til å bry seg om hverandre --> kulturendring Helseinformasjon med det nytter perspektivet Prioriteringer Prioritere annerledes enn i dag Tydelige prioriteringer er helsefremmende (tette forventningsgapet) Påvirkningsarbeid politisk. Formidle budskap/fremme saker Skape forståelse for at de tjenestene vi setter inn tidlig er viktig Helse i plan fra topp til bunn (kommuneplanlegging) Realitetsorientering Kommunen som helhet Ledelse/plan som styringsverktøy. Tydelig ledelse og politiske prioriteringer. Helse inn i plan m/økonomi og konkrete mål. Bevissthet hos politikere Arbeidsbok: oppsummering kartlegging v.1.0 Side 2 av 11

3 Tenke bredt og tverrfaglig Få systematisert alle tilbud fra de frivillige og få det med i helhetsvurderingen og samhandlingen. Spille på lag med frivillige lag og foreninger Bytte ut Spansk valgfag i skolen med folkehelse!! Folkehelsekoordinator Helsetjenestens bidrag: Folkehelse fra vugge til grav. La folkehelse i et vidt perspektiv gjennomsyre all aktivitet i helsetjenestene. Kartlegging for å komme inn med tjenester så tidlig som mulig. Grønn resept Tenke hele familie/helhetlig Opprustning av helsestasjon og skolehelsetjenesten som et kraftsenter i forebyggende arbeid. Helsestasjon for eldre Samle forebyggings tiltak og kompetanse innen hver kommune Fastlegene må med i forebyggingsarbeidet. Møtearenaer: fastlege hjemmehjelp/hjemmesykepleie Helsefremmende arbeid: Skole/barnehage Fokus på helse i barnehage og skole, bevisstgjøring foreldre/barn, kostholdsveiledning, mat i skole/barnehage, fysisk aktivitet i skole/barnehage, fulltidsskole med vekt på fysisk aktivitet Tilrettelegging o Tilrettelegging for sunne valg, fysisk aktivitet i arbeidstiden, gode arbeidsmiljø o Aktivitet/aktivisering er mer en fysisk trening o Betale initiativtakere o Fritidstilbud up to date, døgnåpent halltilbud, gjøre allerede eksisterende møteplasser mer tilgjengelig Alle skoler, alle aldershjem alle arbeidsplasser starter dagen med fysisk aktivitet. 1.3 Pasientrollen, pasientforløp Hva må til for å sikre et forutsigbart og helhetlig pasientforløp? Pasientrollen: Pasienten må kunne følge det offentliges tilbud hele veien ved innsyn i pasientjournal. IKT er viktig i dette arbeidet. Pasienten må vite hvor og når han skal henvende seg Ikke bare tydeliggjøre pasientenes rettigheter, også at de har plikter Bevisstgjøring i forhold til ansvar for egen helse Individuell helse advokat, individuell koordinator Pasientforløp: God kommunikasjon for god overføring av pasienter mellom enheter (se under) Kartlegging for å komme inn med tjenester så tidlig som mulig Sikre kvalitet og fleksibilitet ved samarbeidsrutiner/systemer, tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid, allsidig tilbud (privat, frivillig, kommunalt), og interkommunalt samarbeid Møtearenaer: fastlege hjemmehjelp/hjemmesykepleie Fastsykepleie -ordning Styrker utviklingsmuligheter i nærmiljøet (eks LMS). Videreutvikle lærings- og mestringssentre. Må få denne kompetansen ut i kommunen. Tenke hele familie/helhetlig Få systematisert alle tilbud fra de frivillige og få det med i helhetsvurderingen og samhandlingen. Arbeidsbok: oppsummering kartlegging v.1.0 Side 3 av 11

4 Holdningene i befolkningen i forhold til å bry seg om hverandre --> kulturendring Hva skjer når pasienten kommer hjem? Se hva vi kan støtt og bygge opp hjemme. Når settes mål for IP (individuell plan), og hvem setter disse målene? Når kobles fastlegen inn i arbeidet med IP? Kommunene har krav på seg til å ha EN koordinerende enhet som koordinerer Tjenestene til brukere. Er det en koordinator som mangler? Hvor i kommunen skal/bør den sitte? Ingen av kommunene hadde gode eksempler på hvordan de løste koordinering av tjenestene i overgangen fra rehabilitering og tilbake til jobb. Huller i pasientforløpene mellom rehabilitering og jobb. o Tilleggsbelastning i forhold til psykisk helse. Hvordan avdekkes det? o Arbeidsgivers/NAV s rolle i rehabilitering, og i fasen/overgangen mellom rehabilitering og jobb. 1.4 Ny kommunerolle Hvilke konsekvenser vil ny kommunerolle ha? Flere muligheter. Mer ansvar. Réorientere innsatsen gode planer og tydelige prioriteringer. Forebyggende arbeid på alle plan folkehelse. Nytenking -> tidlig intervensjon Jobbe på en annen måte. Tenke på forebygging i praksis. Spleiselag på tvers. Økonomi har to sider: innsats og gevinst. Hva er gevinsten ved økte kostnader (langsiktig og kortsiktig)? Livskvalitet. Politikere må ta beslutninger som er mer langsiktig (ikke brannslukning) Stiller krav til endring i arbeidsmetode i alle ledd endring for mange ansatte mindre reparering. Helhetlig tenkning blant personale/ledere. Felles forståelse av hva som prioriteres. Utvikling av samarbeid med brukerorganisasjonene Tverrfaglighet innad i kommunen og større krav til samhandling internt i kommunen. Eks. psykiatrien må inn i andre avdelinger. Større behov for samhandling på tvers av kommunene for å få dekket behovene. (Ambulante tjenester, oppsøkende team, ressursenheter, veiledning ift. Spisskompetanse, samlet kompetanse) Kommunene må få nok faglig kompetanse spesielt med tanke på at pasientene skal fort ut av sykehus. Attraktivitet rundt det å jobbe i kommunale jobber. Behov for mer kompetanse og bedre rekruttering. Legens rolle i kommunen. Legene må ha større kompetanse for å stille diagnosen på et tidlig tidspunkt. Dette kan være en stor utfordring i reformen. Hvordan få tilpliktet fastlegene i kommunen for å få de til å jobbe på et sykehjem slik at sykehusinnleggelse unngås. Legen bindeledd mellom pasient og helsevesen. Utfordrer fastlegenes kompetanse til tidlig diagnostikk. 1.5 Samhandlingen på systemnivå mellom kommunene, mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten avtaler: politisk forankring i kommunen om samarbeid på tvers Forpliktende avtaler o Sykehuset tilgjengelig for veiledning kan ringes til Arbeidsbok: oppsummering kartlegging v.1.0 Side 4 av 11

5 o Lokalmedisinsk senter interkommunalt samarbeid systemer: felles IKT systemer for å sikre god utveksling av informasjon (ref Selskapslek; hviskeleken all info blir omskrevet fra munn til munn) Sikre overføringen av pasientene og pasientinformasjon (Styrke kommunikasjon) felles dokumentasjons system samordne planverk samkjøre kvalitetssystemer rådgiving og informasjonsutveksling via IKT/Video klare ansvarslinjer enighet om rettighetskriterier kommunene i mellom, - og spesialisthelsetjenesten organisering: Brukermedvirkning her er kommunene i startfasen. Sykehusene er godt i gang Koordinatorfunksjon i sykehus og kommuner Tverrsektorielt samarbeid/kommunikasjon ambulante team møteplasser treffpunkter tid til å snakke sammen økt kunnskap om hverandres tilbud og begrensninger faste møteplasser SAMPRO høste erfaringer av hverandre før iverksetting og bruk respekt for hverandres kompetanse på de ulike nivåer erfaringsutveksling hospitering legenes plikt og ansvar leger over på fastlønn (legeforeningen gir føringer for møtedeltagelse) Systematisk praktisk samarbeid 1.6 Samhandlingsområder Ringerike sykehus omkringliggende kommuner Navn Beskrivelse Status Samarbeids utvalget Samarbeids møter Ut skrivnings klare Pasienter Egen avtale hvor man erkjenner å ha et felles ansvar for å sikre at pasientene skal oppleve en sammenhengende behandlingskjede og sikre at offentlige ressurser i samhandlingen anvendes på en mest mulig effektiv måte. SAU skal bidra til å utvikle og kvalitetssikre samhandlingen og samarbeidet mellom partene med hensyn til tjenester til personer med somatisk og psykiske lidelser som trenger et sammensatt og helhetlig tilbud. SAU skal påse at avtaler som er inngått mellom partene praktiseres etter intensjonen. Ansatte i pleie- og omsorg i kommunene og avdelingssykepleiere fra sykehuset møtes for å utveksle erfaringer, diskutere avtaler og vedtatte systemer, forbedre samarbeidet. Avtale mellom sykehuset og alle kommunene om utskrivningsklare pasienter. Det er utarbeidet rutiner ved overføring fra kommune til sykehus, og utreisekonvolutt fra sykehuset og tilbake til kommunen. Minst 4 møter pr år 1 møte pr år Erfaringsmel ding Meldingen benyttes ved pasientflyt mellom helsenivåene. Både positive erfaringer og uønskede hendelser meldes. Gjennom meldingene ønsker man å bedre kvaliteten på helsetjenestene og på hvordan samhandlingen fungerer. Gjensidig Avtale mellom hver kommune og sykehuset om gjensidig Kun Sigdal Arbeidsbok: oppsummering kartlegging v.1.0 Side 5 av 11

6 hospitering Medi kament prosjekt Inter mediær avdeling HelseRing Pilot sykehus Ambulant team rehabilitering Ernærings prosjekt Dialog konf eranser PKOordningen Legevaktsam arbeidet hospitering med hensikt å utvikle samhandlingskompetanse hos ansatte, samt øke kompetansen innen fagspesifikt område. Avtalen bygger på et prosjekt som ble gjennomført i , og skal implementeres som en del av driften i kommunene og sykehuset. Målsetning å sikre rett medisin til pasienten i overgangene. PKO-ene har utarbeidet oppslag til legekontorene og har fulgt dette opp mot fastlegene. I 2009 besluttet Samarbeidsutvalget å utrede muligheten for felles intermediærenhet og en interkommunal rehabiliteringsenhet med sykehuset som samarbeidspartner. Rapporten skulle brukes som grunnlag for å gå videre i en forprosjektfase og legge frem sak til politisk behandling og for sykehusets styre, med ønske om etablering av en slik enhet. Det ble lagt ned betydelig arbeid i prosjektet. Prosjekt mellom Ringerike kommune og sykehuset om ambulerende sykepleiere som kunne rykke ut og bistå pleie- og omsorgstjenesten, ressursenheten. Prosjekt mellom sykehuset og nærliggende kommuner om å utarbeide en helhetlig driftsmodell som støtter opp under pasientforløpet. Ringerike sykehus har et ambulant team som følger opp KOLS-pasienter som er skrevet ut for å forhindre/utsette reinnleggelse. SAU initierte i 2009 et ernæringsprosjekt mellom sykehuset og kommunene som hadde som målsetning å øke kompetansenivået ute i kommunene innen feltet ernæring. 22 ressurspersoner i kommunene er kartlagt og 122 ansatte i kommunene har deltatt på halvdagsseminar. Det er jevnlig blitt avholdt felles dialogkonferanser mellom sykehuset og kommunene. Dette er et utmerket verktøy for å utveksle erfaringer og finne forbedringspunkter i pasients behandlingskjede. 4 fastleger deler til sammen en 50% stilling som praksiskonsulent ved sykehuset. Kommunene leier lokale til legevakten på Ringerike sykehus kommune har returnert undertegnet avtale. Resten av kommunene er purret opp. Videre forprosjekt stoppet opp grunnet økonomien i Ringerike kommune. Ble avviklet i 2009 Er i fast drift Prosjektet er avsluttet med klare anbefalinger om at kommunene må øke sin kompetanse innen ernæringsfeltet Dette ønsker SAU og fortsette med 1.7 Samhandling om tjenestetilbud (to eller flere kommuner) Rangert etter hvor mange som svarte de ulike områdene: 1. Rus (7). 2. Psykiatri og lavterskel psykiatri tilbud (7) 3. Rehabilitering, spesialisert rehabilitering, etterbehandling (7) 4. Friskliv, folkehelsearbeid, lavterskeltilbud som ikke har kommet så langt ennå for å løfte det videre frem (6) 5. Støttefunksjoner: IKT, kompetanseutvikling, saksbehandling (4) Arbeidsbok: oppsummering kartlegging v.1.0 Side 6 av 11

7 6. Lokalmedisinsk senter (3) 7. Demens (3) 8. Lindrende (2) 9. Litt på habilitering/barneboliger (2) 2 Kartlegging i den enkelte kommune Oppsummering av svar fra spørreskjema 1 og 2 som alle kommuner har besvart hver for seg. Brukermedvirkning Alle kommunene bruker etablerte råd som eldrerådet og rådet for likestilling av funksjonshemmede. Rådene brukes hovedsakelig som høringsinstanser. En kommune oppgir å ha systematisk brukermedvirkning knyttet til boliger/hjem og ulike arbeidsgrupper. Helseovervåkning 5 av kommunen har utarbeidet prognoser for innbyggerutvikling 1 av kommunene har kartlagt innbyggerne i alder av kommunene har oversikt over hvor mange av kommunens innbyggere som ble utskrevet av spesialisthelsetjenesten i 2009 Interkommunalt samarbeid Kommunene oppgir følgende etablerte samarbeid: Legevakt Modum, Sigdal, Krødsherad, Ringerike, Hole, Jevnaker Helsestasjon for ungdom Hole, Ringerike Hospiceavdeling Hole, Ringerike Ungdomskontakten Hole, Ringerike Fritidsklubb funksjonshemmede Hole, Ringerike, Jevnaker PPT Modum, Sigdal, Krødsherad SLT- koordinator Hole, Ringerike Barnevernstjenesten Krødsherad, Modum Felles kommuneoverlege Krødsherad, Modum Synskontakten Krødsherad, Modum, Sigdal Felles jordmortjeneste Krødsherad, Modum Villan Jevnaker, Ringerike Regnbuen Hole, Ringerike Overgrep/voldtekt Jevnaker, Krødsherad, Drammen Inscestsenter Sigdal, Drammen Krisesenter Sigdal, Kongsberg (under utredning ift Ringerike) Krisesenter Modum, Krødsherad, Ringerike, Hole, Jevnaker Vestregionen (26 kommuner) Modum, Sigdal, Krødsherad, Ringerike, Hole, Jevnaker Samarbeidsutvalget Ringerike sykehus, Modum, Sigdal, Krødsherad, Ringerike, Hole, Jevnaker ASVO Modum, Sigdal TTF (Tjenester funksjonshemmede) Modum, Sigdal IKT - drift Modum, Sigdal, Krødsherad Pågående interkommunale prosjekter: Foreldreveiledning Ringerike, Hole og Jevnaker Data på barneverntjenesten Jevnaker, Lunner og Gran Løft for foreldre (foreldre kurs) Ringerike, Jevnaker Arbeidsbok: oppsummering kartlegging v.1.0 Side 7 av 11

8 Gryende Narkotika miljø Ringerike Hole EPDS (Edinburgh-modellen) gjennom Helsestasjonen. for tidligst mulig avdekking av oppfølgingsbehov mor/barn. Sigdal sammen med 8 andre kommuner i fylket. Private tjenesteytere Følgende private aktører er hjemmehørende i kommunene: Hole: Høyenhall bo- og rehabiliteringssenter Røysetoppen (For psykiatriske pasienter, underavdeling av Ringerike sykehus) institusjoner for psykiatriske pasienter Jevnaker: Ett privat sykehjem, Søster Ninas Sykehjem, har i underkant av 40 institusjonsplasser Krødsherad: Legekontoret til Leir Modum: Modum Bad Vikersund kurbad Opptreningsenheten Frisk Ringerike: NIMI (idrettsmedisinsk utredning, behandling) Adaptor (bo-omsorgstilbud for blinde/svakseende) Aleris (tilbud til Rus-psykiatri pas.fra Oslo, etablert ved Borger Bad) Blå Kors (Stjernegruppen, rus) Rødekors (bl.a. Besøkstjeneste) Frivilligsentralen (bl.a. sorggrupper, utstyrsssentral m.m.) Fontænehuset (psykiatri tilbudd med kommunalt tilskudd) Solborg CamHull (organisere bo-leve kollektiv for psyk.utvikl.hemmede, idealistisk grunnlag) Ringerike Folkehøgskule: HelseDans for psyk.utviklingshemmede(ukentlig tilbud). Sigdal: Felles Bedriftshelsetjeneste LHL-sentre (dagsentertilbud som driftes av LHL) Logoped Organisering av helsetjenestene Koordinering av tjenestene: En av kommunene oppgir å ha koordinerende enhet (lovpålagt oppgave!) Tre av kommunene har tverrfaglige team innen rehabilitering Tre kommuner har tiltaksteam saksbehandlerteam med vedtaksmyndighet Ut over det er det team for svært ulike oppgaver: barn og unge, krise, universell utforming, familie, tidlig graviditet, demens, folkehelse, De ulike teamene er knyttet til ulike enheter i de ulike kommunene Organisatorisk tilhørlighet Faglig bakgrunn Stilling % Jevnaker Ringerike Modum Familie og helse Spesialist i allmennmedisin 40 % Kommuneoverlege Folkehelsekoordinator I tillegg en kommunepsykolog under kommuneoverlegen. Vernepleier med vekttalsstudie folkehelse 100 % 50 % Fagansvarlig miljørettet helsevern 100 % Kommuneoverlege Kirurg 40 % Arbeidsbok: oppsummering kartlegging v.1.0 Side 8 av 11

9 Bedriftshelsetjenesten og Skolehelsetjenesten Samfunnsmedisiner Kommunelege 1 / smittevernlege Samfunnsmedisiner Kjøper fra Modum Krødsherad Hole Sigdal Kommunelege allmennlege 20 % Helsestasjonen/ Frisklivsentral/ Folkehelsekoordinator Fysioterapeut 40 % Kommunelege 30-40%? Særskilte forhold Særskilte forhold som virker inn på kommunenes behov for helsetjenester: Hole: En del feriegjester/hytter. Ringerike: Trafikk belastning: Gjennomfartstrafikk med særlig høg belastning på utfartsdage fratil Oslo (fredag+søndag) (E16,Rv7, Rv 35). Vertskommune for Vestre Viken Ringerike Sykehus, Hvalsmoen Asylmottak, Mindreårige asylsøkere, og Ringerike Fengsel Randkommune til Oslo Regions samlingssted Hallingdal-Valdres dele av oppland. Krødsherad: Norefjell med hytter og store hotell. 2 campingplasser. Oppstart Sokna-Ørgenvika blir et stort prosjekt. Vi har et legekontor i kommunen i hht beredskap. Sigdal: Kommunen har mange hytter. Dobler innbyggertallet i perioder. Dette kan føre til ekstrabehov for tjenester deler av året (skolens ferier). Tjeneste til funksjonshemmede har fått noe ekstra tjenester i forbindelse med dette, men dette i liten grad. Hjemmetjenesten har foreløpig ikke merket særlig økning i etterspørselen etter tjenester. Legevakta styrkes i påsken. Støttefunksjoner (IKT, kvalitetsarbeid, avtalekompetanse) IKT Totalt i kommunene er det 15 ulike fagsystemer. Hovedsakelig er funksjonsområdene turnusplanlegging, saksbehandling, pasientjournal, prosedyrer og kvalitetsarbeid. Systemene brukes av barnevern, NAV, helse og omsorg. Det oppgis at systemene brukes i stor grad. Noen systemer brukes middels grad. To kommuner er knyttet til Norsk helsenett, og det med svært begrenset funksjonalitet Flere kommuner vurderer tilknytning Brukerstøtte og kompetanseoverføring organiseres hovedsakelig ved overføring av kompetanse mellom brukere og med noen superbrukere. Får dedikerte ressurser er avsatt til brukerstøtte IKT er et stort område å kartlegge både med tanke på fagsystemer, infrastruktur, drift og brukerstøtte. I denne omgang avdekker kartleggingen at det i kommunene er mange ulike systemer i bruk. Arbeidsbok: oppsummering kartlegging v.1.0 Side 9 av 11

10 Overføring av sensitive data Spørsmålene gikk på overføring av sensitive data internt i kommunen, og mellom kommune og spesialisthelsetjenesten. Mellom spesialist og kommune overføres data hovedsakelig papirbasert enten pr. brev, fax, eller sendes med pasient. Møter/videokonferanse oppgis også. Mellom de ulike etatene i kommunen oppgis helse spekteret fra elektronisk i fagsystemer til telefonhenvendelser, fax, papirutskrift av journal, møter. Det er særskilt utveksling mellom helse/omsorg og barnevern/nav som oppgis å være minst elektronisk. Essensen i denne delen av kartleggingen er at det er store forskjeller i hvordan overlevering foregår, og at det er mye som er basert på papir og muntlig overføring. Avtalekompetanse Hole: Ved behov kjøpes tjenesten. Jevnaker: Har et samarbeid på Hadeland som ivaretar dette, samt kompetanse i enhet for Service og økonomi som også innehar denne kompetansen, og skal bistå enhetene i slikt arbeid. Modum: Kommuneoverlege og seksjonsledere med anvisningsmyndighet er de som har inngått avtaler. Det er nå tilsatt en juridisk rådgiver i kommunen som vil være en styrke på dette området. Ringerike: Ny innkjøper ansatt høst 2010, forventning om økt kompetanse. Sigdal: Mangler kompetanse på dette. Må læres / sette seg inn i saken. Kvalitetsarbeid Dette temaet i kartleggingen var lite utfyllende besvart. Det som fremkommer under er hovedsakelig basert på svar fra tre av kommunene. Svarene tilsier at kvalitetsarbeid hovedsakelig er manuelt arbeid og praktiseres ulikt i kommunene. Kal prosjektet gå ytterligere inn på denne funksjonen vil bedre kartlegging være nødvendig. Elektronisk kvalitetssystem: En kommune har tatt i bruk elektronisk kvalitetssystem i hele helse- og omsorgstjenesten. En kommune har i gang prosjekt i avgrenset omfang men ikke endelig besluttet. En kommune ønsker elektronisk kvalitetssystem, men har ingen konkrete planer. I hvor stor grad er kvalitetssystemet oppdatert og gjenspeiler den virkelige praksis i arbeidshverdagen? En kommune oppgir at det pågår arbeid for videreutvikling av dette. Prosedyrer og rutiner beskrives delvis elektronisk (som dokumenter), delvis i permer. En kommune oppgir at kvalitetssystemet i middels grad gjenspeiler virkeligheten, og en kommune oppgir at kvalitetssystemene brukes i vekslende omfang. I hvor stor grad er den enkelte medarbeider oppdatert på de rutiner/prosedyrer som gjelder dem i egen arbeidshverdag og følger dem/dokumenterer gjennomføring? Av de fire kommunene som har besvart listes tjenesteområder opp og karakteriseres som i middels til stor grad av oppdatering. De tjenesteområdene som listes opp gjenspeiler imidlertid ikke hele kommunens tjenestetilbud. Hvor er gjeldende prosedyrer og rutiner beskrevet? Noen i permer skriftlige papirversjoner, noen på intranett. En kommune har det i et elektronisk kvalitetssystem. Hvordan er de gjort tilgjengelig for medarbeiderne? Svarene som fremkom er: Arbeidsbok: oppsummering kartlegging v.1.0 Side 10 av 11

11 Hjemmesykepleien: Kopi av prosedyrene i de aktuelle hjem. Ligger på cosdoc hos hver enkelt buker Elektronisk. Alle har eget brukernavn og passord. I Pleie og omsorg: tilbud om opplæring Familie og helse: Egen superbruker IKKS gir opplæring ved behov. Eget punkt under opplæring, samt jevnlig gjennomgang av de viktigste prosedyrene. Er det en egen plan for internkontroll og revisjoner? En kommune svarte: Hver virksomhetsleder har ansvar for å gjennomføre internkontroll. En kommune svarer: Det er egen styringsgruppe for IKKS i kommunen, som består av sentrale personer som har ansvar for oppfølging Resten svarte nei/ikke noe systematisk. Arbeidsbok: oppsummering kartlegging v.1.0 Side 11 av 11