Oppvekst, barnehage og skole

Transkript

1 Realfagskommune Oppvekst, barnehage og skole Larvik kommune Handlingsplan

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING HENSIKT MED PROSJEKTBESKRIVELSEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET PROSJEKTMANDAT 3. REFERANSER DEFINISJONER ORGANISERING AV PROSJEKTET ORGANISERING ANSVAR OG ARBEIDSOPPGAVER RESSURSER / BEMANNING PROSJEKTPLAN MÅLBESKRIVELSE PROSJEKTETS FASER OG AKTIVITETER INFORMASJON MILEPÆLSPLAN FREMDRIFTSPLAN ØKONOMI GJENNOMFØRING SIKKERHET I PROSJEKTET TEAMBYGGING I PROSJEKTET ADMINISTRASJON AV PROSJEKTET KVALITETSSIKRING AV PROSJEKTET - PROSJEKTAVVIK KRITISKE SUKSESSFAKTORER I PROSJEKTET RAPPORTERING - EVALUERING - IMPLEMENTERING STATUSRAPPORT SLUTTRAPPORT / EVALUERING IMPLEMENTERING - GJENNOMFØRING AV PROSJEKTRESULTATET ETTER PROSJEKTPERIODEN Utgave/Gjelder f.o.m. 3/

3 1.1. Hensikt med prosjektbeskrivelsen 1. Innledning Hensikten med dette dokumentet er å gi de overordnede retningslinjer for arbeidet med prosjektet. Prosjektbeskrivelsen skal beskrive oppdraget mellom bestiller og prosjektleder og angir hvorfor prosjektet skal gjennomføres, hva som skal gjøres, når det skal være fullført og hvilke ressurser som stilles til disposisjon. Alle medlemmer av prosjektgruppa har et ansvar for å være oppdatert på de styrende dokumenter som gjelder for prosjektet. Legger ved en link der Regjeringen beskriver sin satsing på realfag; Bakgrunn for prosjektet Initiativet til å søke om å bli realfagskommune ble først lansert politisk. Administrasjonen tok deretter tak i den politiske utfordringen og satte ned en gruppe bestående av representanter fra barnehage, skole og politisk nivå. Denne gruppen drøftet de ulike problemstillingene søknaden inneholdt før søknaden til slutt ble sammenfattet og sendt til Utdanningsdirektoratet. I tillegg til selve søknadsskjemaet ble det også utarbeidet en analyse for status for realfagene i Larvik kommune. I denne analysen kommer det tydelig frem at Larvik kommune, i likhet med store deler av norges kommuner, har en stor jobb å gjøre innen realfagene. Spesielt viser resultatene i matematikk at noe må endres. Både på 5.trinn og 10.trinn befinner ca 30% av elevene seg på de laveste mestringsnivåer. I naturfag er resultatene betydelig bedre på ungdomsskolen. Det er viktig å ha dette med seg videre i prosjektets fremdrift. Larvik kommune og skolene har gjennom flere år satset på utvikling innenfor realfag. En rekke ulike prosjekter og tiltak kan nevnes i den sammenheng; Newtonrommet, matematikkverksted i barnehagene, samarbeid med næringslivet, systematisk oppfølging av kartlegginger og nasjonale prøver, samt videreutdanning av lærere er noe som kan nevnes. Når de faglige resultatene foreløpig lar vente på seg er det særdeles fornuftig å være deltakende kommune i dette nasjonale realfagsprosjektet. Bakgrunnen for å søke om deltakelse handler altså om en enighet tverrpolitisk og administrativt om å styrke realfagene. Da både de tiltak som allerede er igangsatt i barnehagene og grunnskolen i Larvik kommune, men også å systematisere, strukturere og målrette satsingen i årene som kommer. Det handler om å formulere og uttale målsettinger for arbeidet og resultater innenfor naturfagene og matematikk fra barnehage til elevene er ferdig med 10.trinn. Deltakelsen i dette prosjektet kan i bidra til et sterkere fundament for langsiktig satsing gjennom hele grunnskole løpet. Prosjektperioden er fra I denne perioden er det kun enkelte barnehager, barneskoler og ungdomsskoler som deltar. Erfaringene som opparbeides i prosjektperioden vil danne grunnlaget for videre drift fra 2017, og full spredning til alle barnehager og grunnskoler i Larvik kommune. Utgave/Gjelder f.o.m. 3/

4 Følgende styrende dokumenter gjelder: Rammeplan for barnehager Opplæringsloven og barnehageloven Kvalitet i skolen Referanser Larvik kommunes kvalitetssystem, spesielt kap Prosjektstyring. 4. Definisjoner I prosjektet er det vesentlig at vi alle bidrar for å få nettverkene til å fungere. Nettverkene som er beskrevet videre i handlingsplanen deles i to typer. Nettverk på tvers av barnehagene og skolene o Det er flere barnehager, barneskoler og ungdomsskoler i prosjektet. Dette nettverket organiseres på tvers for ansatte som jobber med barn i rimelig lik alder. Prosjektgruppen er ansvarlig for å organisere disse nettverkene. Nettverk internt i den enkelte barnehage og skole o Administrasjonen på den enkelte skole sikrer nettverk internt i forhold til fremdriftsplanen og milepælene skissert i dette dokumentet. 5. Organisering av prosjektet 5.1. Organisering Styringsgruppe: Kommunalsjef Jan Erik Norder, Virksomhetsleder barnehage Sissel Gro Johnson, Virksomhetsleder skole Tuva Enger, leder av prosjektgruppa Thomas Bjørvik, Prosjektgruppe: Elisabeth R. Kåsa og Irene B. Bratterud, Hedrum ungdomsskole. Trine Lise Hvarnes, Sentrum satellitten barnehage, Grethe Thorød Bergan, FF og Bjørg Ødelund, Helgeroa barnehage og Thomas M Bjørvik Organisering av nettverk på tvers i barnehagene/skolene : 0.-3 år nettverk mellom deltagende barnehager 3-6 år nettverk mellom deltagende barnehager og 1. og 2. klasselærere. 2 voksne fra hver barnehage og 2 lærere fra hver skole Utgave/Gjelder f.o.m. 3/

5 Organisering av interne nettverk: klasselærere nettverk mellom skolene. 2 lærere fra hver skole klasselærere nettverk mellom skolene. 1-2 lærere fra 7.trinn og 3 lærere fra hver u.skole skole I hver deltagende skole og barnehage Ansvar og arbeidsoppgaver Det henvises til generell beskrivelse i rutinen Prosjektstyring. Prosjektgruppa styrer fremdriften og jobbingen i prosjektet i hele perioden Denne gruppa vil naturlig ha jevnlige møter underveis for å sikre at oppsatte milepæler i prosjektet overholdes, og eventuelt justerer kursen. Styringsgruppa representerer eierne av prosjektet. Prosjektgruppa, v/leder Thomas Bjørvik, rapporterer til styringsgruppa. Ved behov kan også styringsgruppa og prosjektgruppa ha egne møter underveis. Det er naturlig at politikerne blir orientert underveis i prosjektfasen. Prosjektleder vil da kunne stille opp i møter for å orientere hvis det er ønskelig Ressurser / bemanning Prosjektorganisasjonen består av følgende personer: Prosjektansvarlig/bestiller: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Oppvekst og kulturkomiteen. Thomas Bjørvik, rektor Torstvedt skole Elisabeth R. Kåsa og Irene B. Bratterud, Hedrum ungdomsskole. Trine Lise Hvarnes, Sentrum satellitten barnehage, Grethe Thorød Bergan, FF og Bjørg Ødelund, Helgeroa barnehage. Deltagende barnehager og skoler: Sentrumsatellitten barnehage Helgeroa barnehage Solstad barnehage Frostvedt skole Nanset skole Østre Halsen skole Kvelde barne og ungdomsskole Tjodalyng barne og ungdomsskole Brunla ungdomsskole Mellomhagen ungdomsskole Hedrum ungdomsskole Utgave/Gjelder f.o.m. 3/

6 6. Prosjektplan 6.1. Målbeskrivelse Hovedmål I prosjektfasen skal deltakende skoler og barnehager: Øke kunnskapen og gleden over realfag hos barn og unge. Skape kollektive læringsprosesser i en lærende organisasjon. Delmål: I prosjektfasen skal deltakende skoler og barnehager: Utarbeide en idébank for praktisk og variert undervisning i realfagene i skolen, og for praktiske aktiviteter i barnehagene. Opprette lærende nettverk på tvers av de utvalgte barnehagene og skolene. Opprette lærende nettverk lokalt på de utvalgte barnehagene og skolene. Tilby kompetanseheving i skoleåret 2015/2016 til alle realfagslærere på skolene og til minst to pedagoger i alle barnehagene som er med i de lærende nettverkene. Synliggjøre læring av realfag på skolenes og barnehagenes område, for eksempel Pytagoras læresetning på gulv i fellesrom, synlig artsbetegnelse på planter og trær i skolegården, en kubikkstein, den lille gangetabellen på toalettene, alfabetet på gulvet i barnehagen, osv Ansette flere lærere med kompetanse i matematikk og/eller naturfag på småskoletrinnet. Planlegge og tilby valgfag som er knyttet til realfag på minimum to av ungdomsskolene til skolestart høsten Søke om midler fra Den naturlige skolesekken på minst to barneskoler og en ungdomsskole. Ferdigstille Regneplanen for barnehager og skoler innen mai Invitere pensjonerte realfagslærere inn til nettverkssamlinger i matematikk og/eller naturfag. Oppnå resultater på de nasjonale prøvene i regning som minimum tilsvarer landsgjennomsnittet. Heve resultatene på skriftlig eksamen i matematikk fra et gjennomsnitt på 3,3 i 2014 til minst 3,5 i Heve resultatene på standpunktkarakter i matematikk fra et gjennomsnitt på 3,6 i 2014 til minst 3,7 i Heve resultatene på standpunktkarakter i naturfag fra et gjennomsnitt på 4,1 i 2014 til minst 4,2 i Utgave/Gjelder f.o.m. 3/

7 6.2. Prosjektets faser og aktiviteter I prosjektet planlegges det å gjennomføre 8 ulike faser, med tilhørende milpæler. En punktvis beskrivelse av fasene redegjøres det for her: Fase 1: Denne fasen inneholder det politiske vedtaket, søknad om deltakelse og jobben med å utarbeide handlingsplanen. Denne fasen skal være ferdig innen uke 35, 2015 Fase 2: Ressurspersoner fra deltagende skoler og barnehager blir invitert til oppstartssamling fra fra barnehage + o Orientering vil bli gitt på styrermøte og rektormøte o vil barnehagene få kompetanseheving på lærende møter fra o Deltakende skoler og barnehager skal iverksette etableringen av lokale nettverk, og ta tak i målsettingene i prosjektet som passer til den enkelte barnehage/skole. Denne fasen skal være ferdig innen uke 42. Fase 3: Prosjektgruppen har satt opp dato for nettverk på tvers av utvalgte barnehager og skoler. I nettverket diskuteres forslag til de gode tiltaka den enkelte barnehage/skole har plukket ut fra første lokale nettverk. Prosjektgruppa skal forberede møter. Det etableres en idebank for det videre arbeidet i prosjektet. Denne fasen skal være ferdig innen uke 49. Fase 4: Det settes av tid på den enkelte barnehage/skole til å reflektere rundt undervisningsopplegg og elevdeltakelse i realfagene. Administrasjonen på den enkelte barnehage/skole er ansvarlig for å sikre at gode undervisningsopplegg lagres i idebanken. Denne fasen er ferdig når vi samles for faglig forelesning i uke 2, 2016 Fase 5: Ideer/undervisningsopplegg fra forelesning i uke 2 trekkes med ut på avdelingen i barnehagen, og ut i klasserommet. Administrasjonen er ansvarlig for å sikre at det nå legges direkte fokus på elevmedvirkning; fra nedbryting av kompetansemål til læringsmål, og videre beskrivelser av kriterier for kvalitet på oppgavene. Det skal legge til rette for deling lokalt. Denne fasen skal være ferdig innen uke 13. Fase 6: Etter nettverket på tvers i uke 13 jobbes det videre på den enkelte barnehage/skole med nytt undervisningsopplegg innen et eller flere tema i realfagene. Det er ikke meningen at all undervisning skal gjennomføres med full elevinvolvering, men hver av fasene må minimum inneholde ett slikt undervisningsopplegg. Det er en tidkrevende måte å undervise på, så ikke vær for ambisiøs i starten. Denne fasen skal være ferdig i uke 20. Fase 7/Evaluering: Evalueringen i uke 20 gir deg sikkert noen ideer som pedagog for hvordan dette best kan iverksettes/videreføres fra skolestart Sett av noe tid til å markere i årsplanen når du skal videreføre arbeidet med elevene fra august. Denne fasen skal være ferdig i uke 24. Fase 8/Ny plan med videreføring: Administrasjonen på den enkelte barnehage/skole sikrer at realfagsprosjektet rundes av for inneværende skoleår, og har samtidig satt av tid under plandagene i august for å starte prosjektet opp igjen. Prosjektgruppen er ansvarlig for å sende ut dato for nettverkssamlinger, og detaljer for videre arbeid innen oppstart Informasjon Informasjonsaktiviteter i prosjektet fremgår av milepælsplan og fremdriftsplan. Utgave/Gjelder f.o.m. 3/

8 Intern informasjon: Rektormøte, styrermøte, Samling 23.09, kurs uke 2, handlingsplan sendes ut. Ekstern informasjon: Pressemelding ut i forhold til Viktig at den enkelte skole og barnehage får synliggjort sine prosjekter og innsatsområder underveis. Gode tiltak bør kommuniseres ut til foresatte, nærmiljø og kommunen Milepælsplan Milepæl 1. Oppstartsfasen igangsetting av prosjektet og utsendelse av handlingsplan til deltakende skoler og barnehager. 2. Oppstartssamling med deltakende skoler og barnehager 3. Kompetanseheving for barnehagene på lærende møter 4. Iverksettelse av prosjektet ute i deltakende skoler og barnehager. Etablere lokale nettverk og starte jobben med tiltak for å nå målene i prosjektet 5. Etablere nettverk på tvers av utvalgte barnehager og skoler. Videreføre arbeidet fra lokalt nettverk, og ta tak i målsettingen om en idebank for praktisk og variert undervisning i realfagene 6. Besøk/forelesning fra Naturfagsenteret og/eller matematikksenteret 7. Samling i nettverk på tvers der erfaringer diskuteres på gjennomføring av undervisningsopplegg knyttet til jobbingen med idebank. Undervisningsopplegget forutsettes knyttet til kompetansemål og nedbrutte læringsmål, samt å vise hvordan elevene har deltatt i utarbeidelsen av kriterier for måloppnåelse. 8. Erfaringsutveksling lokalt og evaluering av første prosjekt år. Hva har fungert? Hva har ikke fungert? Hva bør det satses på fra skolestart 2016? 9. Utkast til videre milepæler ferdigstilles etter evalueringen, men før sommerferien. Utkastet distribueres til deltakende skoler og barnehager som legger dette inn i sine planer Frist Uke 35 (2015) Uke 42 (2015) Uke 49 (2015) Uke 3 (2016) Uke 13 (2016) Uke 20 (2016) Uke 25 (2016) Utgave/Gjelder f.o.m. 3/

9 Uke 34 Uke 25 Uke 24 Uke 20 Uke 19 Uke 13 Uke 12 Uke 6 Uke 5 Uke 49 Uke 48 Uke 42 Uke 41 Uke 35 Uke 19 Uke 19 Uke 16 Realfagskommune, barnehage og skole, Larvik kommune 6.5. Fremdriftsplan Fremdriftsplanen skal gi prosjektdeltagerne og andre en enkel, visuell oversikt over de ulike aktivitetene i prosjektet. For å markere i rutene brukes Format Kantlinjer og skyggelegging Skyggelegging. GANTTDIAGRAM Fase Aktivitet Tid Opprette prosjektorganisasjon Informasjon Risikovurdering av prosjektet. Teambygging i prosjektgruppen Fase/Aktivitet 1 Fase/Aktivitet 2 Fase/Aktivitet 3 Fase/Aktivitet 4 Fase/Aktivitet 5 Fase/Aktivitet 6 Fase/Aktivitet 7: Evaluering Fase/Aktivitet 8: Utarbeiding og distribusjon av videre milepæler 7. Økonomi Utgave/Gjelder f.o.m. 3/

10 Larvik kommune er tildelt ,- fra Utdanningsdirektoratet hovedsakelig til drifting av nettverk. Tildelingen gjelder for hele prosjektperioden Sikkerhet i prosjektet 8. Gjennomføring Prosjektleder gjennomfører en risikogjennomgang av prosjektet, jf. kvalitetssystemets prosess Risikogjennomgang prosjekter. I søknaden til Utdanningsdirektoratet om å bli realfagskommune var det et krav om å utarbeide en analyse for status for realfagene i kommunen. I denne analysen er det gjennomgått og vurdert kommunens eksisterende praksis i realfagene, kompetansen til lærerne, rammebetingelsene og de muligheter og begrensninger man ser i dette prosjektet. Analysen anses som risikovurdering, og Utdanningsdirektoratets godkjenning for deltakelse som realfagskommune bekrefter grundigheten i denne analysen Teambygging i prosjektet Prosjektleder vil gjennomføre noe tettere møteaktivitet i oppstartsfasen slik at alle deltakende skoler og barnehager kommer i gang med prosjektet. Deretter blir det møter knyttet direkte til milepælene og framdriften i prosjektet. I møtet i uke vil prosjektleder lytte til prosjektgruppas behov for møter og oppfølging underveis. Viktig at vi blir enige om en tydelig ansvars og rollefordeling i prosjektgruppa Administrasjon av prosjektet Prosjektarkiv: All dokumentasjon fra prosjektet samles i kommunens arkiv, elektronisk i Forum WinSak. Den som lager et originaldokument skal sende dette til prosjektleder for arkivering. Protokoll/ referat: Ved hvert prosjektmøte skrives referat som distribueres ut til alle prosjektgruppemedlemmer og til prosjektansvarlig. Alle referater skrives i Forum WinSak, og følger en fast mal. Prosjektleder har ansvar for at dokumentstandard følges og at arkiveringsrutiner fungerer Kvalitetssikring av prosjektet - prosjektavvik Utgave/Gjelder f.o.m. 3/

11 Larvik kommunes kvalitetssystem benyttes, kap. 6.2 Forbedringsordning Kritiske suksessfaktorer i prosjektet Larvik kommune, med tilhørende skoler og barnehager, er i likhet med resten av kommunene i Norge under trykk på flere ulike områder. De ulike nasjonale satsingsområder må derfor ses i sammenheng med lokale prosjekter i Larvik. I Larvikskolen er det akkurat gjennomført et omfattende løft gjennom prosjektet Vurdering for læring, og dette skoleåret satses det tungt på VIS prosjektet og elevenes psykososiale læringsmiljø. Kunsten er da å integrere Realfagsprosjektet i den eksisterende grunnstrukturen som allerede er på plass i alle deltakende skoler og barnehager. Satsing på realfag er ikke noe nytt. Tydelige kompetansemål og nedbrutte læringsmål styrer hverdagen også innenfor de ulike delene av naturfaget og matematikken. Når vi nå sammen skal ta ytterligere tak i satsingen her er det helt nødvendig å benytte oss av komponentene i Vurdering for læring. Bruk læringen fra dette prosjektet til å legge grunnlaget for undervisningen. Skap motivasjon hos elevene ved å la dem ta del i forståelsen av enkelte utvalgte kompetansemål i faget. La elevene selv komme opp med kriterier for kvalitet i arbeidet de skal gjøre for å oppnå kompetansen vi forsøker å lære bort, og la elevene på forhånd vite hvordan arbeidet skal presenteres. Det handler altså om å la elevene delta i forståelsen av kompetansemålet, utarbeidelsen av kriterier for kvalitet i arbeidet og utvelgelsen av type presentasjon av arbeidet og konkret vurderingsform. I realfagsprosjektet blir denne måten å jobbe på kanskje enda mer spennende når det nå skal handle om praktiske og konkrete måter å oppnå kompetansen på. Skal vi klare dette må refleksjon, anvendelse og problemløsning prege undervisningen, og for å få til dette må elevene involveres mye. Det betyr at realfagsprosjektet glir inn i arbeidet med Vurdering for læring, og når elevene involveres mer i arbeid med kompetansemål og kriterier for måloppnåelse kan vi flette inn elementer fra årets VIS prosjekt. Administrasjonen på den enkelte skole og i den enkelte barnehage må ta ansvar for at de ulike satsinger integreres. Det er suksesskriterie nummer 1. Prosjektgruppens medlemmer kan gjerne komme med bidrag for å få til dette. 9. Rapportering - evaluering - implementering 9.1. Statusrapport Prosjektleder vil ved hver milepæl lage en intern statusrapport på prosjektets framdrift og økonomi Sluttrapport / evaluering Skal beskrive sluttresultat av prosjektet, gi svar på om prosjektmålet er nådd, om tids- og kostnadsrammene er overholdt, samt hva som har forløpt bra / mindre bra i hele prosjektets løp. Utgave/Gjelder f.o.m. 3/

12 Prosjektleder sender godkjent sluttrapport til prosjektdeltagere og andre aktuelle, og sørger også for at sluttrapport oversendes IT for utlegging på Intranett, evt. Internett Implementering - gjennomføring av prosjektresultatet etter prosjektperioden Utgave/Gjelder f.o.m. 3/