E18 Larvik. Kommunedelplan med konsekvensutredning.

Transkript

1 E18 Larvik Kommunedelplan med konsekvensutredning Temarapport Kulturmiljø Region sør Utbyggingsavdelingen Mai 2007

2 Delrapport Ikke-prissatte konsekvenser Forside: Farriseidet Kartgrunnlag: Statens vegvesen / Statens kartverk Foto: Kulturminnekompaniet, Vestfold fylkeskommune, Multiconsult AS, Statens vegvesen Skråbilder: Fotonor AS

3 Forord Forord Statens vegvesen utarbeider planer for utbygging av ny firefelts E18 i Larvik, på strekningen fra Bommestad til Sky. I forbindelse med utarbeiding av kommunedelplan for vegstrekningen skal det utarbeides konsekvensutredning, i tråd med bestemmelsene i plan- og bygningslovens kapittel VII-A og forskrift om konsekvensutredninger. Utbygging av parsellen E18 Bommestad Sky vil være siste ledd i utvikling av E18 til fullverdig motorveg med fire felt gjennom Vestfold, noe som er en høyt prioritert oppgave i stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan (NTP) for Utbyggingen vil gi bedre trafikksikkerhet og framkommelighet på en strekning som lenge har vært preget av mange alvorlige ulykker. Foreliggende temarapport dokumenterer verdier for temaet kulturminner og kulturmiljø, og vurderer omfang og konsekvenser av tiltaket i forhold til dette. Resultatene fra denne temarapporten inngår i konsekvensutredningens hovedrapport. Arbeidet er ledet av Statens vegvesen Region sør, Prosjekt E18 Planlegging Vestfold, ved prosjektleder Øyvind Firman. Eva Preede er prosjektleder for strekningen Bommestad Sky. Multiconsult AS har vært engasjert til å utarbeide flere temarapporter. Innen tema kulturmiljø- og kulturminner er Kulturminnekompaniet engasjert som underkonsulent. Unni Broe har ledet arbeidet fra Kulturminnekompaniet sin side. Vestfold fylkeskommune har utført registrering og utarbeidet rapport (ved Åsne Dolve Meyer) som underlag for emnet arkeologi. Eventuelle spørsmål til temarapporten eller øvrige deler av planleggingen kan rettes til: Statens vegvesen Region sør Prosjekt E18 Planlegging Vestfold Prosjektleder Øyvind Firman Telefon E-post: oyvind.firman@vegvesen.no Planlegger Eva Preede Telefon E-post: eva.preede@vegvesen.no Tønsberg/Arendal, mai

4 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport kulturminner og kulturmiljø Innhold Forord... 3 Innhold Sammendrag Innledning Innledning Bakgrunn Dagens situasjon Planprosess Beskrivelse av tiltaket Standard og utforming Vegalternativer Bompengefinansiering Trafikk Metode Planprogrammet Metodikk Undersøkelsesområdet...30 Kilder Verdivurdering Historisk oversikt Kulturmiljøer Omfang og konsekvenser Alternativ Konsekvenser i ulike delområder Alternativvis oppsummering Konsekvenser i anleggsperioden Oppsummering og avveining Oppfølgende undersøkelser og avbøtende tiltak Referanser

5 Sammendrag 0 Sammendrag 0.1 Innledning Som følge av økte krav til vegstandard og trafikksikkerhet og økt trafikk har Statens vegvesen utarbeidet planer for ny E18 på strekningen Bommestad Sky i Larvik kommune. Denne delrapporten beskriver konsekvenser for tema kulturmiljø og kulturminner. Det utredes fem hovedalternativer for ny E18. I tillegg er det en rekke varianter med ulik grad av tunnelløsninger. Hovedalternativ 1, 2, 3 og 5 går nær dagens E18, mens alternativ 4 går i ny trasé med bru over Farris. Disse alternativene skal vurderes opp mot 0-alternativet, som er dagens veg med forventet trafikkøkning på 33 % fram til Oversikt over alternativene er gitt i tabell 0.1. Naturgrunnlaget Planområdet ligger mellom Lågen i øst og Farrisvassdraget i vest, to av de viktigste nord-sørgående vassdragene i regionen. Vassdragene skjærer gjennom Vestfoldraet. Larvik by vokste fram i vika der Farriselva renner ut i fjorden. Vassdragene, raet og beliggenheten ved fjorden og de store skogene i opplandet er naturressurser som spiller en stor rolle for kulturmiljøbildet i undersøkelsesområdet, for kjente kulturminner og -miljøer og hva slag "ikke-kjente kulturminner" som man kan forvente å finne i planområdet. Historien som kan bli berørt I eldre steinalder har Farris utgjort et variert fjordsystem som strakte seg fra Larviksfjorden og nordover. Det er sannsynlig at denne "Farrisfjorden" og området rundt har vært et viktig område i steinalder, når det gjelder marine ressurser, jakt, sanking og ferdsel. Selv om man ikke har funn som bekrefter en slik bruk i dag, er sannsynligheten stor for at sporene etter de første menneskene ligger arkivert i landskapet. Raet spilte trolig en avgjørende rolle for den første jordbruksbosettingen i Vestfold. Områder like øst for planområdet har rike funn som dokumenterer bruk fra steinalderen fram til i dag. Her ligger også Bøkeskogen, med et av landets største forhistoriske gravfelt. Bøkeskogen blir i dag sterkt influert av dagens E18, og de nye vegplanene vil indirekte kunne få store følger for miljøet. Innen Tabell 0.1: Oversikt over alternativer Alternativ Variant Beskrivelse Alternativ 1: Utvidelse langs dagens veg Alternativ 2: Utvidelse langs dagens veg, med ny bru på Farriseidet Alternativ 3: Tunnel Månejordet Bøkeskogen og gjennom Martineåsen Alternativ 4: Ny bru over Farris Alternativ 5: Tunnel fra Månejordet til Sky 1A 2A 1B/2B 1C/2C 1D/2D 1E/2E 1I/2I 3A 3E 4A 4F 5A 5G 5H Breddeutvidelse med to nye felt langs dagens veg. Inkluderer 50 meter løsmassetunnel ved Månejordet som en forlengelse av fjelltunnel gjennom Larviksporten. Hastighet på Farriseidet blir 80 eller 90 km/t på grunn av kurvaturen på eksisterende bru. Som alternativ 1, men med ny bru på Farriseidet nord for dagens vegtrasé. Hastigheten kan dermed være 100 eller 110 km/t på hele parsellen. Som 1A /2A, men uten løsmassetunnel ved Månejordet Som 1A/2A, men løsmassetunnel i forlengelse av Larviksporten forlenges 400 m mot øst, forbi Månejordet Sammenhengende tunnel forbi Månejordet, gjennom Larviksporten og forbi Bøkeskogen. Delvis løsmassetunnel og delvis fjelltunnel. Tunnel fra Bommestad til utløp Larviksporten. Dagens E18 fjernes på strekningen Tunnel fra Bommestad til Farriseidet. Kombinasjon av D og E Tunnel forbi Månejordet og Bøkeskogen som i variant 1D/2D, ny bru på Farrisiedet og tunnel gjennom Martineåsen til Sky. Sammenhengende tunnel fra Bommestad til Farriseidet som i varianten 1I/2I, deretter videre som 3A Som alt. 1 fra Bommestad til Vestmarkveien deretter tunnel fram til Farris sør for Gopledal. Herfra vil vegen gå på bru over til Vasvik. Krysset på Sky flyttes lenger øst mot Vasvik. Dagens E18 fjernes fra Vestmarkveien til Farriseidet. Som 4A, men med tunnel fra Bommestad helt fram til Farris Som alt. 1 fram til Månejordet, deretter tunnel helt til Sky. Lokalveg går i egen tunnel fra Månejordet til Farriseidet, og dagens E18 fjernes på denne strekningen. Som alt. 5A, men lokalvegen følger dagens E18 fra Månejordet til Farriseidet. Tunnel fra Bommestad til Vestmarkveien, deretter 700 meter dagsone og videre i tunnel som 5A. 5

6 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport kulturminner og kulturmiljø planområdet er innmarka på Månejordet og Fritsø sannsynlige steder for å finne nye spor fra disse periodene. Bruk av utmarksressursene har alltid vært viktig, og en forutsetning for en etter hvert stadig tettere jordbruksbosetting. Det er derfor sannsynlig å finne spor etter en slik bruk i utmarka nordvest for gårdene på Raet spor som kan skrive seg fra både forhistorisk og nyere tid. Vegplanene berører slike områder. Sentralt i Larviks nyere historie står historien om Fritsøgodset, som la grunnlaget for opprettelsen av Larviks grevskap i perioden , og er nært knyttet til industrihistorien og byutviklingen. I middelalderen lå det adelige hovedsetet til Fritsøgodset i skråningen mot Farris, og mytene om den forsvunne "Fresjeborgen" er et viktig aspekt ved områdets kulturhistoriske innhold og spiller inn i planvurderingene. Farriselva, det korte, vannrike elveløpet mellom vannet og fjorden, gav grunnlag for en av de første store industrimiljøene i landet med mølledrift, sagbruk, jernverk og moderne treforedling. I grevskapstiden, og senere under nåværende eier Treschow Fritzøe, fram til "avindustrialiseringen" satte inn på 1990-tallet, har det vært tilnærmet kontinuerlig virksomhet langs vassdraget. Sammenhengen mellom Farrisvassdraget og bevarte industrimiljøer i Hammerdalen, er et viktig tema i utredningen. Store skogeiendommer ga råstoff til industrien, og er en viktig del av ressursbildet for industrihistorien. Utover 1800-tallet solgte Treschow de fleste av de større gårdsbruka, men beholdt det meste av skogen. Småbruka i skogen ble beholdt lenger som forpakterbruk og boliger for skogsarbeidere. Vegplanene berører et par av disse. Ferdselshistorie fra mange tidslag møtes i planområdet og dets omgivelser: Farrisvannet, allfarveien (senere Kongeveien) på Raet, med hulvegspor som peker mot Fritsø og Eidet, Vestfoldbanen fra 1881, Skiensveien fra 1860, som senere ble til Sørlandske Hovedvei, og sist E18 som motorveg over Farriseidet i De nye vegplanene får naturlig nok store konsekvenser for hvordan ferdselshistorien vil framstå i området. Kulturmiljøer Tabell 0.2 gir en oversikt over registrerte kulturmiljøer i influensområde. Det omfatter ikke områder med potensial for å finne ikke kjente automatisk fredete kulturminner. Oversikten er i hovedsak basert på kjente kulturminner og kulturmiljø, og i liten grad på egen registrering. Konsekvenser Det er ingen kjente kulturminner eller miljøer fra forhistorisk tid og middelalder som blir direkte berørt av vegforslagene. På grunnlag Figur 0.1: Fritzøedammens vestre del. Elementer fra 1901 og 1947 preger dammen i dag. 6

7 Sammendrag av kunnskap om kulturminner og funn i nærområdet, sett sammen med landskapets karakter, regner man det likevel som sannsynlig at tiltaket kan komme til å skade slike kulturminner. Men indirekte får vegforslagene konsekvenser for fornminnene i Bøkeskogen, det berører miljøets belastning av støy og miljøets sammenhenger til omgivelsene. Vegforslagene får direkte konsekvenser for kulturminner fra nyere tid. Viktigst er motorvegbrua fra 1975 som blir sterkt redusert eller går tapt. Dertil er det et par småbruk og noen boliger som går tapt eller blir sterkt belastet. Med unntak av motorvegbrua handler de fleste og viktigste konsekvensene om indirekte virkninger, om forholdet mellom kulturmiljøer og omgivelsene om å forsterke barrierer eller fjerne dem og forbedre historiske sammenhenger. De fem alternativene berører kulturminner av svært ulik karakter, og som dels har motstridende "interesser" i forhold til hvordan vegplanene virker på dem. Det er flere ulike kulturmiljøer som blir berørt, men mest avgjørende for avveiningen mellom alternativene er konsekvensene for motorvegbrua, Bøkeskogen med Kilen og Hammerdalen Fritsødammen, samt sammenhenger til Farrisvassdraget som naturgrunnlag og omgivelse. Disse er alle viktige kulturmiljøer av stor verdi og nasjonal interesse. Men om man ser på betydningen for kunnskap om og opplevelse av Larviks og Larvik-regionens historie over tid, veier Bøkeskogen, Hammerdalen og forholdet til Farrisvassdraget tungt. I et regionalt og lokalt perspektiv på områdets historie har disse større betydning som kulturminner enn motorvegbrua. Det regionale perspektivet er gitt en egen vekt i avveiningen. Motorveganlegget fra 1975 grep sin tid inn i mange verdifulle kulturminner og kulturmiljøer og reduserte sammenhenger mellom kulturmiljøer og landskap. Fortsatt oppleves veganlegget som en barriere mellom flere kulturmiljøer og deres omgivelser. Dette gjelder Bøkeskogen/Kilenområdet og Hammerdalen Fritsødammen. Samlet konsekvensvurdering og avveining mellom alternativer handler mye om hvordan ulemper for disse miljøene kan avbøtes og forbedres om Tabell 0.2: Kulturmiljøer i influensområde Kulturmiljø Kategori Verdi KM 1 Vasvik og Østre Anvik KM 2 Skiensveien og Vestfoldbanen KM 3 Hammerdalen Fritzøedammen KM 4 Halvkjemisk cellulosefabrikk KM 5 Motorvegbrua ved Farriseidet KM 6 Farriseidet boligområde KM 7 Trudvang KM 8 Bøkeskogen KM 9 Kilenområdet/Fresjeborgen KM 10 Gopledal KM 11 Framnes/ Framnesodden Småbruk ved Farris, fortettet med boligbebyggelse, men med enkelte eldre bygningsmiljøer og andre kulturlandskaps elementer bevart. Bygd ut henholdsvis 1860 og Typisk chausséutbygd veg og jernbane fra andre halvdel av 1800-tallet. Har på strekningen bevart hovedform og elementer som knytter dem til denne epoken. Et av Norges viktigste og eldste industrimiljøer med tradisjoner tilbake til middelalderen. Valgt ut som pilotprosjekt i Riksantikvarens verdiskapingsprogram Flere fredete bygninger. Fabrikkanlegg fra 1962 i rasiden. Siste ledd i industrien knyttet til treforedlingsindustrien i Hammerdalen. Fortsatt drift. Det første treplankrysset for motorveg i Norge. Foreslått fredet som samferdselshistorisk kultminne fra 1970-tallet i "Nasjonal verneplan for veger og vegrelaterte kulturminner". Boligområde bygde ut mellom Typisk for forstadsbebyggelse ved innfartsveg og knutepunkt, bygd ut over lang tid. Blandet karakter. Herskapsbolig fra 1916, senere brukt til sosiale formål, bl.a. hjem for tuberkulosetruede barn. Siden 1961 selskapslokaler. Tradisjoner om "Fresjeborgen" knyttet til stedet. Endrede omgivelser. Natur- og kulturmiljø på Raet. Den største og nordligste bøkeskog. Trolig Vestfolds og landets største miljø med gravhauger, bl.a. fra eldre vikingtid. Hulveger knyttet til ferdselen på Raet. Folkepark for Larvik fra 1821 og viktig samlingsplass. Mytisk område bl.a. knyttet til spørsmålet om lokaliseringen av det gamle adelssetet Fresjeborgen, som raste ut i Farris ved flommen 1653 da Fritzøedammen brast. Spor etter gamle bassenger i Kilenbukta og sagn om Jomfruhalvøya. Småbruk ved bredden av Farris, med bakgrunn som forpakterbruk i Treschowskogene. Tilnærmet komplett gårdstun med hus fra 1800 og tidlig 1900-tall. Arbeiderbosted/småbruk i Treschowbedriften med godt bevart bolighus fra ca Ligger fint til ved Farris og brukes av Farris naturskole. Liten Stor Liten Stor Liten Stor Liten Stor Liten Stor Liten Stor Liten Stor Liten Stor Liten Stor Liten Stor Liten Stor 7

8 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport kulturminner og kulturmiljø veganlegget fjernes, sett mot nye inngrep i motorvegbrua, men også andre kulturmiljøer. Forholdet til vassdraget som basis og naturgrunnlag spiller en stor rolle for de fleste kulturhistoriske sammenhengene som tiltaket kan få følge for. De viktigste punktene som berører sammenhenger er knyttet til: Bøkeskogen med fornminnene og den opprinnelige sammenhengen til Farris ved Kilen og Eidet Industrien langs Farriselva med Hammerdalen, Fritzøedammen og elveløpet som kraftkilden, men også Farrisvassdraget som helhet. Småbruka med lokalisering til Farris, hvorav flere knyttet til skogbruket og virksomhetene i industrien. Sammenhengen mellom steinalderbosettingene, som man regner det er svært sannsynlig å finne spor av, og de ulike tidslag av det tidligere fjordlandskapet i forhold til dagens landskap ved Farris. Mulige spor under vann i Farris som også kan fortelle om ferdsel og bruk av området gjennom et langt tidsperspektiv. Avveining av alternativer Ingen alternativ etterkommer intensjonen om bevaring av motorvegbrua slik den framkommer i "Nasjonal verneplan". Det betyr at hensynet til motorvegbrua er lite egnet til å avveie konsekvensene mellom alternativer. Om vi holder oss til hovedalternativene er det bare 3, 4 og 5 som har positive konsekvenser for kulturminner. Med variantene D og I blir det positive konsekvenser for alternativ 1 og 2 også. De positive konsekvensene er i stor grad knyttet til effekten av tunnelløsninger eller fjerning av dagens veganlegg, og gjelder avlasting av støy i Bøkeskogen og fjerning av barrierer mellom Tabell 0.3: Oppsummering av konsekvensvurderingene Alternativ/ variant KM 1: Østre Anvik og Vasvik KM 2: Skiensveien og Vestfoldbanen KM 3: Fritzøedammen Hammerdalen KM 4: Halvkjemisk cellulosefabrikk KM 5: Motorvegbrua Farriseidet KM 6: Boligområdet Farriseidet KM 7: Trudvang KM 8: Bøkeskogen KM 9: Kilenområdet KM 10: Gopledal KM 11: Framnes Samlet konsekvens Potensial for konflikt med forminner Rangering 1A 0 0 0/ 0 0 0/ S 14 1B 0 0 0/ 0 0 0/ S 15 1C 0 0 0/ 0 0 0/ S 13 1D 0 0 0/ 0 ++/ S 6 1E 0 0 0/ 0 0 0/ M 12 1I 0 0 0/ 0 ++/ M 5 2A 0 / 0 0/+ +/0 0 0/ 2B 0 / 0 0/+ +/0 0 0/ 2C 0 / 0 0/+ +/0 0 0/ / / / S 18 S 19 S 17 2D 0 / 0 0/+ +/0 ++/ / S 11 2E 0 / 0 0/+ +/0 0 0/ / M+ 16 2I 0 / 0 0/+ +/0 ++/ / M 9 3A 0 / 0 +/0 ++/ / M 10 3E 0 / 0 +/0 ++/ / L+ 8 4A / ++/ / F / ++/ / / / ++ / / / / 0/ S- 4 0/ M+ 3 5A / /+++ 0 M 2 5G / / M 7 5H / /+++ 0 L 1 8

9 Sammendrag Bøkeskogen og Kilen/Eidet og mellom Farriseidet og Hammerdalen. Dette er virkninger som klart styrker det regionale og lokalhistoriske perspektivet på kulturminnearven i området. Bare alternativ 4 og 5 er både positive for Bøkeskogen og Hammerdalen. Alternativ 4 har nok den beste løsningen for disse, da dagens veg fjernes helt, men får negative følger for småbruk rundt Farris. Det er ingen tvil om at Bøkeskogen og Hammerdalen er kulturmiljøer som veier tyngre i et større bilde, men siden flere småbruk i delvis samme kategori blir berørt, har det en viss forsterkende negativ virkning. Det regionale og lokalhistoriske perspektivet kommer såpass styrket ut ved både alternativ 4 og 5 at det langt på vei oppveier de negative konsekvensene først og fremst tapet av motorvegbrua. Med lokalveg i dagen forbi Bøkeskogen ved variant 5G reduseres den positive effekten vesentlig. Med unntak for 5G blir alternativ 4 og 5 blant de beste totalt sett når det gjelder samlet hensyn til kjente kulturmiljøer, men virkningen for småbruka ved vannet ved alternativ 4 gjør at 5A og 5H trolig er å foretrekke. Alternativ 5 kommer ut blant de beste i forhold til antall mulige konfliktpunkter med ikke kjente automatisk fredete kulturminner. Lavest konfliktpotensial har variant 5H, som derfor blir den foretrukne totalt, når man ser alle vegalternativer samlet. Når det gjelder graderingen mellom de øvrige alternativene, blir de som har positive konsekvenser for Bøkeskogen å foretrekke, dvs. alternativ 3 og variant D og I av alternativ 1 og 2. Alternativ 1 har lavere konfliktgrad med motorvegbrua, noe som gir utslag på samlet konsekvens. For øvrig blir graderingen mellom alternativer og varianter bestemt av konfliktpotensialet i forhold til ikke kjente automatisk fredete kulturminner, som igjen er knyttet til lengden av fjelltunneler, samt eventuelle inngrep i Farris ved nye brufundamenter (kun alternativ 2, 3 og 4). Dertil trekkes mulige positive nyanser for tilgjengelighet som følge av lengden på miljøtunnel i løsmasse over Månejordet inn. Konsekvenser i anleggsperioden Mange typer kulturminner vil være sårbare i anleggsperioden. Særlig gjelder det utmarksminner og kulturminner som ikke er kjent. Det bør lages et miljøoppfølgingsprogram i samarbeid med kulturvernmyndighetene for hvordan man skal håndtere kulturminnene i forhold til tiltaket både i anleggsfasen og senere. Tabell 0.4: Rangering Alt./ variant Samlet konsekvens Potensial for konflikt med fornminner Rangering 5H 0 L 1 5A 0 M 2 4F 0/ M+ 3 4A 0/ S- 4 1I M- 5 1D S 6 5G / M 7 3E / L+ 8 2I / M+ 9 3A / M 10 2D / S 11 1E M 12 1C S 13 1A S 14 1B S 15 2E / M+ 16 2C / S 17 2A / S 18 2B / S 19 Oppfølgende undersøkelser og avbøtende tiltak Arkeologi De arkeologiske undersøkelsene som er foretatt i forbindelse med konsekvensutredningen oppfyller ikke undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9. Det må foretas mer finmaskete undersøkelser i forbindelse med reguleringsplanen. Nyere tid Det bør foretas en kartlegging av spor etter bruken av utmarksressurser og ferdsel. Diverse dokumentasjon, undersøkelser og tilrettelegging av informasjon kan være et avbøtende tiltak der kulturminner blir borte. Det gjelder særlig motorvegbrua og eventuelle inngrep i Fritzøedammen og elveløpet. Miljøoppfølgingsprogram Det bør lages et miljøoppfølgingsprogram i samarbeid med kulturvernmyndighetene for hvordan man skal håndtere kulturminnene i forhold til tiltaket både i anleggsfasen og senere. 9

10 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport kulturminner og kulturmiljø 1 Innledning 1.1 Bakgrunn I Nasjonal transportplan er det en høyt prioritert målsetting å videreføre utbyggingen av E18, for å få sammenhengende firefelts motorveg gjennom Vestfold. Parsellen fra Bommestad til Sky er den siste parsellen i Vestfold som gjenstår å planlegge, og er også den som er planlagt utbygd sist av parsellene gjennom fylket Mål for prosjektet I samarbeid med Larvik kommune og berørte fagmyndigheter er det utarbeidet et sett med overordnede mål for prosjektet. Disse målene er: Løsningene skal gi sikker og god trafikkavvikling. Farris skal sikres som drikkevannskilde. Det skal utvikles løsninger som gir helhet og god sammenheng mellom E18 som stamveg og hovedvegnettet i og omkring Larvik. E18 skal planlegges, bygges og driftes på en miljømessig god måte som ivaretar bomiljø og friluftsliv. Løsningene skal ha fokus på mulighetene for utvikling av Farriseidet / Hammerdalen for byutvikling, rekreasjon og kultur. Løsningene skal ha høy estetisk kvalitet. Det femte punktet er spesielt relevant for denne delrapporten. 1.2 Dagens situasjon E18 som overordnet stamveg E18 er stamvegen mellom Oslo, Vestfold, Grenlandsområdet og Kristiansand, og sammen med E39 også stamveg mellom Oslo og Stavanger. Stamvegstrekningen betjener en tett befolket kyststripe med flere tunge næringslivskonsentrasjoner, og har samtidig betydelig turisttrafikk, særlig om sommeren. Vestfoldbyene har etter hvert utviklet seg til å bli et sammenhengende bo- og arbeidsmarked, samtidig som regionen har vært i sterk vekst. Transportetterspørselen mot Oslo er økende, også som følge av mer dagpendling Strekningen Bommestad Sky I 1978 ble trafikken på E18 flyttet til ny trasé utenom bebyggelsen i Larvik. Denne vegen har ikke direkte avkjørsler og kryssene er planskilte. I all hovedsak tilfredsstiller den kravene til Motorveg B. Omleggingen var krevende og utbyggingen gikk over lang tid. Løsningen som ble valgt innebar flere kompromisser, både vegteknisk og i forhold til omgivelsene. Krysset på Farriseidet var for eksempel det første i landet med trafikken fordelt i tre plan. Ved passering av Bøkeskogen er det bygd ei stor bru over terrenget, en såkalt viadukt, for å redusere barrierevirkningen. Svingen på Farriseidet er så krapp at den ikke kan skiltes for mer enn 80 eller 90 km/t. Dagens E18 forbi Larvik har en relativt bra standard etter norske forhold, men har likevel mange ulykker. Dette er hovedsakelig knyttet til trafikkmengden, men utformingen av vegen har også betydning. Det fleste ulykkene har lettere personskade og er gjerne tilknyttet kryssene. Dødsulykkene og andre alvorlige ulykker er spredt på hele strekningen. Årsdøgntrafikken på strekningen ligger mellom og i Trafikk- Tabell 1.1: Trafikkmengder langs E18, 2005 Tellepunkt ÅDT 2005 Merknad Kopstad Nord for Tønsberg Klinestad Nord for Sandefjord Amundrød Nord for Bommestad Vestmarka Mellom Bommestad og Farriseidet Pauler Vest for Larvik Solum Ved fylkesgrensa mot Telemark 10

11 Innledning tellingene viser at trafikken nord for Bommestad er nesten og at den reduseres med ca. ⅓ ved Larvik. Trafikken ligger opp mot kapasitetsgrensen for en tofeltsveg. I følge vegnormalene bør en stamveg ha fire felt når trafikken overstiger kjøretøyer/døgn. Dette er i hovedsak begrunnet ut fra trafikksikkerhet. Ut fra framkommelighet kan trafikken på en tofeltsveg være opp mot i ÅDT. Trafikken i Vestfold generelt og på E18 spesielt har vist en sterk økning de siste årene. I perioden fra 1993 til 2004 økte E18- trafikken ved tellepunktet på Klinestad med om lag 4 % årlig, tilsvarende en økning på 54 % over hele perioden. 1.3 Planprosess Statens vegvesen utarbeidet høsten 2005 forslag til planprogram for E18 Bommestad Sky. I forkant av planprogrammet var det også gjennomført en silingsprosess for å finne fram til hvilke vegalternativer som burde utredes, se nærmere omtale i kapittel 0. Planprogrammet var til høring vinteren 2006, og på bakgrunn av høringen ble det gjort enkelte justeringer. Endelig planprogram ble vedtatt av Larvik kommune, som er planmyndighet, i september Delutredninger for ulike fagtemaer vil ferdigstilles i løpet av 2006, og konsekvensutredning og kommunedelplan for ny E18 vil sendes på høring i løpet av våren Figur 1.1: Trafikkmengder på eksisterende vegnett,

12 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport kulturminner og kulturmiljø 2 Beskrivelse av tiltaket 2.1 Standard og utforming Ny E18 Ny E18 planlegges som stamveg i spredt bebyggelse med standardklasse H1, avkjørselsfri veg, i henhold til gjeldende vegnormaler. På strekningen fra Bommestad til avkjøring mot Larvik og Stavern skal ny E18 være dimensjonert for ÅDT > med et normalprofil på 26 meter. Strekningen vest for avkjøringen skal være dimensjonert for ÅDT mellom og , og planlegges i utgangspunktet med et normalprofil på 20 meter, se figur 2.1. Vegen dimensjoneres for et hastighetsnivå på 110 km/t (med unntak av alternativ 1, se avsnitt 2.2.3). Skiltet hastighet vil være 100 eller 110 km/t, avhengig av framtidig regelverk i forhold til fartsgrenser Tunneler Tunneler utformes og dimensjoneres i henhold til ny tunnelnormal (håndbok 021). Det benyttes tunnelprofil T9,5 på stamveg. Trafikkmengden på den aktuelle vegparsellen tilsier ikke behov for luftrenseanlegg utover ordinær tunnelventilasjon Kryss Det er planlagt planskilt kryss ved Bommestad som en del av utbyggingen av E18 på parsellen Langåker Bommestad. Her foreligger det godkjent reguleringsplan. Det skal også etableres planskilt kryss ved Sky som en del av parsellen Sky Telemark grense. Reguleringsplanen for denne parsellen Figur 2.2: Tunnelprofil T9,5 (mål i m) planlegges oversendt Larvik kommune til politisk behandling i løpet av Dersom alternativ 4 med ny bru over Farris velges på parsellen Bommestad Sky, vil krysset på Sky bli erstattet av et nytt kryss på Vasvik, se omtale av alternativ 4 i kapittel 0.). På parsellen Bommestad Sky er det lagt opp til kryss mot eksisterende vegnett på Farriseidet i alle alternativer, unntatt alternativ 4, som kombinerer flytting av krysset på Sky med avkjøring til Farriseidet. Løsningene er noe ulike i de forskjellige vegalternativene, se beskrivelse under det enkelte alternativ. I tillegg er det vurdert trafikale og miljømessige virkninger av et eventuelt planskilt kryss ved Torstvedtjordet, som gir tilknytning mellom E18 og Nansetgata ved rundkjøringen nordøst for Nordbyen kjøpesenter. Løsningen for et slikt kryss med tilhørende tilførselsveg til E18 er ikke detaljert på dette planstadiet. På veger med fartsgrense 100 eller 110 km/t Figur 2.1: Tverrprofil for de to ulike vegbreddene, 26 m til venstre, 20 m til høyre 12

13 Beskrivelse av tiltaket er det av trafikksikkerhetsmessige grunner ønskelig at kryss i sin helhet blir lagt i dagsoner. At ramper skal ligge i dagsoner har derfor vært en premiss for planleggingen av ny E18 Bommestad Sky. Ramper ført inn i tunnel kan gi større ulykkesrisiko, blant annet som følge av vanskelige lysforhold. Dette krever ekstra lengder på rampene. Ramper i tunnel er også kostbart, og gir et mer bymessig enn landlig inntrykk Parallellveg Det er ikke lagt opp til å etablere gjennomgående parallellvegsystem på strekningen. Ved omkjøringssituasjoner som følge av ulykker eller vedlikehold, er det planlagt å avvikle trafikken som tovegstrafikk i en kjørebane. Mulig alternativ rute for trafikk som av ulike årsaker ikke kjører E18, er rv. 303 fra Farriseidet gjennom Larvik sentrum og Torstrand til kryss med rv. 40 (Øyakrysset), og rv. 40 videre mot Bommestad til kryss med E18. Det er ikke ønskelig med gjennomgangstrafikk på denne strekningen Overvannshåndtering Vegen vil bygges med lukket drenering, og overvann håndteres med lokale infiltrasjonsløsninger og fordrøynings-/sedimentasjonsbassenger. I nedbørfeltet til drikkevannskilden Farris kan det på noen strekninger være aktuelt å føre overvannet ut av nedbørfeltet, dette avklares i en seinere planfase. Overvann fra vegbanen i tunnel og avløpsvann fra tunnelvask vil håndteres i lukket system og forutsettes underlagt tilfredsstillende rensing før det slippes ut til resipient. Det legges opp til å ta vare på overvann fra vegbanen, også på strekninger med bru. De tekniske løsningene for dette er imidlertid ikke avklart på dette planstadiet Formingsveileder for ny E18 Det er utarbeidet en egen formingsveileder for E18 i Vestfold. Veilederen angir prinsipper for utforming som skal gjelde for all planlegging og prosjektering av ny E18 gjennom fylket. Ny E18 mellom Bommestad og Sky vil derfor planlegges med det samme formmessige uttrykk som parsellene lenger nord i fylket. Figur 2.3: Aktuell utforming av tunnelportaler på E18 Figur 2.4: Eksempel på støyskjerm langs E18 i Vestfold Andre elementer Gang- og sykkelvegsystem Som en del av ny E18 mellom Bommestad og Sky planlegges det et forbedret system for gang- og sykkeltrafikk i forbindelse med lokalvegsystemet på Farriseidet Fotgjengere og syklister skal ha eget tilbud atskilt fra E18 på strekningen. Kryssinger skal i henhold til vegnormalene være planskilte og anlegges på steder man forventer mer enn 50 kryssinger i døgnet. Disse kryssingene kan kombineres med kryssinger for lokalveger og landbruk. Det er i arbeidet med ny E18 lagt opp til å beholde de kryssingspunktene som er langs eksisterende E18, hvor det er kulverter/ underganger ved Kverken/Nordliveien, Haga, nord for Nanset idrettsanlegg, ved Vestmarkveien, og ved Gopledalsveien. I tillegg kommer mulighet for å krysse over tunneler og under bruer, som ved Bøkeskogen og Farriseidet. Rasteplass Det planlegges ikke nye rasteplasser eller serviceanlegg på strekningen fra Bommestad til Sky. I forbindelse med ny E18 mellom 13

14 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport kulturminner og kulturmiljø Sky og Telemark grense er det planlagt rasteplass ved Hallevannet (4,5 km vest for Sky), hvor det også er rasteplass i dag. Nord for Larvik ligger de nærmeste rasteplassene ved Ramsum i Stokke. Ekspressbusstopp Statens vegvesen Region sør har nylig laget en egen utredning om ekspressbusstopp på E18 på strekningen Oslo Kristiansand. I denne utredningen er Farriseidet utpekt som stoppested for ekspressbussene. Avkjøringen til Skien/Porsgrunn og Fokserødkrysset i Sandefjord er utpekte stoppesteder på hver side av Larvik. Plassering av den framtidige ekspressbussterminalen er vurdert i forbindelse med planleggingen av kryss og lokalvegsystemet på Farriseidet. Terminalen er foreløpig tenkt plassert nær eksisterende bensinstasjoner, men endelig plassering vil avklares i en seinere planfase. Dersom alternativ 4 med ny bru over Farris velges som trasé for ny E18, kan det være aktuelt å plassere terminalen ved Bommestad i stedet for ved Farriseidet. Innløsing av boliger Antall boliger som er forutsatt innløst er vist i beskrivelsen av det enkelte alternativ. De boligene som er forutsatt innløst er hus som ligger i selve veglinjen med tilhørende fyllinger og skjæringer, eller hus som blir liggende svært nær vegkant på ny E18, definert som innenfor 50 m fra senterlinje fra nærmeste kjørebane. Utover dette kan det være aktuelt å innløse boliger hvor de samlede kostnadene ved å sikre atkomst og tiltak for å tilfredsstille grenseverdier for luft og støy blir på nivå med innløsningskostnadene. Dette vil først bli avklart på reguleringsplannivå, der støytiltak for de enkelte bygninger vil bli vurdert mer detaljert. Støytiltak Det er planlagt langsgående skjerming på store deler av ny E18, for å redusere støynivået for eksisterende boligområder og rekreasjonsarealer. Tiltak vil gjennomføres i tråd med Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Der det planlegges støyvoller langs E18, vil disse ha en høyde på om lag fem meter. Støyskjermer på bru planlegges med en høyde på to meter. 2.2 Vegalternativer Planprogrammet fastsetter at det skal utredes fem hovedalternativer i tillegg til 0- alternativet. I tillegg foreligger det flere varianter som kan kombineres en eller flere av vegalternativene. Variantene er i hovedsak tunnelløsninger på ulike delstrekninger, og er omtalt under hvert enkelt alternativ. En samlet oversikt er gitt i kapittel Silingsprosess Gjennom en åpen prosess i samarbeid med omgivelsene har det kommet inn mange forslag til løsninger. Totalt har det blitt utarbeidet 20 alternativer som har blitt presentert i åpne møter. I en konsekvensutredning vil det være bortimot umulig å håndtere 20 ulike alternativer (som også er svært like på mange punkter). Det er derfor gjennomført en utvelgelsesprosess, heretter kalt siling, for å få et håndterlig antall alternativer. Gjennom silingsprosessen har man forsøkt å beholde alternativer som dekker bredden av det som har vært foreslått. Det har vært gjennomført siling i to faser; først fra 20 til 8 alternativer og så deretter fra 8 til 4 alternativer. Silingsprosessen har vært gjennomført i nær dialog med Larvik kommune og berørte fagmyndigheter. Det er utarbeidet en egen silingsrapport som redegjør mer detaljert for prosessen. I forbindelse med høring av planprogrammet våren 2006 kom det inn innspill som medførte at det nåværende alternativ 5 ble tatt inn. Dette alternativet tilsvarer et alternativ som tidligere ble silt ut. I tillegg ble det i en siste fase vurdert et alternativ som ligger i tunnel under Bøkeskogen. Dette alternativet ble også silt bort. Begrunnelse og dokumentasjon finnes i et eget notat Alternativ 0 Alternativ 0 er å beholde dagens E18. Sammenlikningsår (beregningsår) for alternativene er i planprogrammet fastsatt til I 0-alternativet er derfor trafikkmengdene på E18 framskrevet til 2035, ut fra prognoser for trafikkvekst utarbeidet av Vegdirektoratet. I 0-alternativet er det ikke forutsatt forbedringstiltak i forhold til støy, trafikk- 14

15 Beskrivelse av tiltaket sikkerhet, luftforurensing eller barriereeffekt ut over det som finnes pr. i dag. Det antas heller ikke å være behov for omfattende tiltak på tilknyttede riks- og fylkesveger, og det er derfor ingen slike tiltak i 0-alternativet. Det er i 0-alternativet forutsatt at ny firefelts E18 er etablert på strekningene Langåker Bommestad og Sky Telemark grense (Langangen). Tilhørende planskilte kryss på Sky og Bommestad er også etablert Alternativ 1: Utvidelse langs dagens veg Hovedalternativet 1A Alternativ 1A bygger videre på de løsningene som ble valgt ved utbygging av dagens E18. Det etableres to nye kjørefelt i dagen på nordsiden av dagens veg fra Bommestad til tunnelen Larviksporten, hvor det etableres en ny fjelltunnel parallelt med dagens tunnel. Samtidig forlenges tunnelen gjennom etablering av en 50 m lang løsmassetunnel på østsiden av Larviksporten, slik at barrierevirkningen mot Vestmarka og Farris reduseres. Ved eksisterende viadukt (bru) for dagens E18 forbi Bøkeskogen skjer utvidelsen med ny viadukt på den siden som vender mot Farris. Forbi Farriseidet og videre mot Sky vil vegen utvides på sørsiden av eksisterende E18. På Farriseidet bygges ny bru parallelt med eksisterende bru, og vegen kommer her nærmere bebyggelsen enn i dag. På grunn av kurvaturen på eksisterende E18 på Farriseidet må hastigheten på ny E18 skiltes ned til 80 eller 90 km/t på dette partiet. Figur 2.5: Alternativ 1 er i prinsippet en ren utvidelse av dagens veg, med to nye felt ved siden av eksisterende E18. Kurvaturen på Farriseidet gjør at hastigheten må skiltes ned til 80 eller 90 km/t 15

16 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport kulturminner og kulturmiljø Figur 2.6: Utsnitt over alternativ 1 med lokalveger og kryss på Farriseidet Alternativ 1 er å anse som en minimumsløsning, der det ikke er lagt inn særskilte tiltak utover det som er helt påkrevd for å få en sikkerhetsmessig og miljømessig forsvarlig veg. Alternativet er således i tråd med retningslinjer for planlegging av vegtiltak etter plan- og bygningsloven, som spesifiserer at rimeligste realistiske alternativ må utredes. Alternativet vil trolig medføre at seks bolighus vil innløses. Kryss og lokalvegsystem Lokalvegene på Farriseidet må justeres for å bedre trafikksikkerheten. Dette innebærer ombygging av rampene på E18 og bygging av to rundkjøringer på Farriseidet. Det vil fremdeles være tre nivåer med bruer over Farriselva: bru for E18, bru for riksveg mot Larvik og bru for lokalveg mot Farriseidet samt gang- og sykkeltrafikk. Løsningen er til en viss grad tilpasset foreslått vern av kryssområdet på Farriseidet og viadukten ved Bøkeskogen i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Ut over dette er det planlagt planskilte kryss ved Bommestad og Sky, men dette inngår ikke på denne vegparsellen. Varianter Alternativ 1 har fem varianter, som beskrevet i tabellen under. Tabell 2.2: Varianter av alternativ 1 Beskrivelse Kommentar 1B Ingen løsmassetunnel ved Som dagens Månejordet situasjon 1C Lang løsmassetunnel ved Løsmassetunnel forlenges 400 m mot øst Månejordet Lang løsmassetunnel 1D Månejordet, forlenget Tunnel fra Månejordet til fjelltunnel Larviksporten, løsmassetunnel Farriseidet Bøkeskogen. 1E Tunnel fra Bommestad til Dagens E18 fjernes 1I utløp Larviksporten Tunnel fra Bommestad til Farriseidet på strekningen Kombinasjon av 1D og 1E Variant B er en minimumsløsning hvor løsmassetunnelen som er planlagt ved Larviksporten/Månejordet i alternativ 1A kuttes ut. Variant C er en løsning der E18 vil gå i løsmassetunnel forbi Månejordet, og i variant D forlenges løsmassetunnelen også forbi Bøkeskogen, tilsvarende som i alternativ 3. Variant E innebærer fjelltunnel fra Bommestad og løsmassetunnel ved Månejordet. Tunnelen vil ha utløp vest for Larviksporten. I variant I er løsningene fra variant D og E kombinert i en lang tunnel fra Bommestad til Farriseidet, dels som fjelltunnel og dels som løsmassetunnel. Tabell 2.1: Tekniske data for alternativ 1. Hovedalternativet 1A med varianter B, C, D, E og I Parameter 1A 1B 1C 1D 1E 1I Anleggskostnad (2006-kr) Lengde ny E18: - fjelltunnel - løsmassetunnel - bru 740 mill. kr 720 mill. kr 890 mill. kr mill. kr mill. kr mill. kr m 100 m 50 m 730 m m 100 m 0 m 730 m m 100 m 455 m 730 m m 300 m 650 m 490 m m m 530 m 610 m m m 300 m 370 m 16

17 Beskrivelse av tiltaket Figur 2.9: Variant B i alternativ 1 og 2 Figur 2.7: Variant E i alternativ 1 og 2 Figur 2.10: Variant C i alternativ 1 og 2 Figur 2.8: Variant I i alternativ 1 og 2, tilsvarende variant E i alternativ 3 Figur 2.11: Variant D i alternativ 1 og 2 17

18 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport kulturminner og kulturmiljø Alternativ 2: Utvidelse av dagens veg, med ny bru på Farriseidet Hovedalternativet 2 A Alternativ 2 er likt med alternativ 1, med unntak av at det bygges ny bru på Farriseidet, som tilfredsstiller kurvaturkravene til en hastighet på 110 km/t. Dermed unngås nedskilting av hastigheten på E18 forbi Larvik. Ny bru vil ligge nord for eksisterende bru, det vil si lenger ut mot Farris. Brua vil ha stigning opp mot landkaret på vestsiden. Dagens E18-bru rives. Alternativet vil trolig medføre at tre bolighus vil innløses. Kryss og lokalvegsystem Som i alternativ 1 må lokalvegene på Farriseidet justeres for å bedre trafikksikkerheten. Dette innebærer ombygging av rampene på E18 og bygging av to rundkjøringer på Farriseidet. Prinsippet er tilsvarende som for alternativ 1, se. Varianter Alternativ 2 har de samme fem variantene som alternativ 1, se figurer forrige side. Tabell 2.3: Varianter av alternativ 2 Beskrivelse Kommentar 2B Ingen løsmassetunnel ved Som dagens Månejordet situasjon 2C Lang løsmassetunnel ved Løsmassetunnel forlenges 400 m mot øst Månejordet Lang løsmassetunnel 2D Månejordet, forlenget Tunnel fra Månejordet til fjelltunnel Larviksporten, løsmassetunnel Farriseidet Bøkeskogen. 2E Tunnel fra Bommestad til Dagens E18 fjernes utløp Larviksporten på strekningen 2I Tunnel fra Bommestad til Farriseidet Kombinasjon av 1D og 1E Figur 2.12: Alternativ 2 er identisk med alternativ 1, med unntak av ny bru på Farriseidet, slik at nedskilting av hastigheten unngås 18

19 Beskrivelse av tiltaket Tabell 2.4: Tekniske data for alternativ 2. Hovedalternativet 2A med varianter B, C, D, E og I Parameter 2A 2B 2C 2D 2E 2I Anleggskostnad (2006-kr) Lengde ny E18: - fjelltunnel - løsmassetunnel - bru mill. kr 990 mill. kr mill. kr mill. kr mill. kr mill. kr m 100 m 50 m m m 100 m 0 m m m 100 m 455 m m m 300 m 650 m m m m 530 m m m m 300 m 950 m Figur 2.13: Utsnitt over alternativ 2 med lokalveger og kryss på Farriseidet Alternativ 3: Tunnel under Månejordet, Bøkeskogen og Martineåsen Hovedalternativet 3A Alternativ 3 er identisk med alternativ 1 og 2 fram til Månejordet. Herfra går vegen i tunnel til Farriseidet. Tunnelen vil delvis bygges som fjelltunnel og delvis som løsmassetunnel. Forbi Bøkeskogen vil løsmassetunnelen ligge delvis over dagens terreng, med gangforbindelsen fra Bøkeskogen til Kilen over tunneltaket. Terrenget rundt vil formes slik at arronderingen blir mest mulig naturlig. Eksisterende E18 fra Månejordet til Farriseidet fjernes. På Farriseidet bygges det ny bru for E18. Denne vil ligge lavere og mer horisontalt enn i alternativ 2. Deretter går vegen inn i tunnel gjennom Martineåsen, og kommer ut like vest for dagens avkjøring til Vasvik. Alternativet vil trolig medføre at åtte bolighus vil innløses. Figur 2.14: Løsning for E18 og lokalvegnett på Farriseidet i alternativ 3 Kryss og lokalvegsystem På Farriseidet vil kryssområde og lokalvegnett utformes etter samme prinsipp som i alternativ 1 og 2. Lokalvegen mot Sky vil følge dagens vegtrasé for E18 og gå over tunnelportalen for ny E18. Varianter Alternativ 3 har én variant, 3E, som innebærer at vegen vil gå i tunnel også fra Bommestad til Månejordet. Denne vil dermed være identisk med 1I og 2I på strekningen fra Bommestad til Farrriseidet, jf.. Tabell 2.5: Variant av alternativ 3 Beskrivelse Kommentar 3E Tunnel fra Bommestad til Farriseidet Dagens E18 fjernes på strekningen Tabell 2.6: Tekniske data for alternativ 3. Hovedalternativet 3A og varianten 3E Parameter 3A 3E Anleggskostnad (2006-kr) mill. kr mill. kr Lengde ny E18: - fjelltunnel - løsmassetunnel - bru m m 650 m 820 m m m 300 m 730 m 19

20 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport kulturminner og kulturmiljø Figur 2.15: Alternativ 3 Figur 2.16: I alternativ 3 vil det bygges ny bru for E18 på nordsiden av eksisterende motorvegbru, som vil rives. Vegen vil deretter gå inn i tunnel i Martineåsen 20

21 Beskrivelse av tiltaket Alternativ 4: Bru over Farris Fra Bommestad til Vestmarkveien etableres ny E18 gjennom utvidelse på nordsiden av dagens trasé, tilsvarende alternativ 1, 2 og 3. Like etter kryssing av Vestmarkveien går vegen inn i tunnel fram til Farris sør for Gopledal. Herfra vil vegen gå på bru over til Vasvik. Brua vil gå like over Farris naturskole på østsiden, og passerer like sør for Geitøya på vestsiden. Aktuell høyde over vannflaten vil være m. Det vurderes løsninger både med og uten pilarer i Farris. Ved Vasvik/Anvik går veglinjen dypt i terrenget, og inn i en kort tunnel som munner ut like ved bebyggelsen. Flere boliger ligger i vegtraséen, og alternativet vil trolig medføre at ti bolighus må innløses. Eksisterende E18 fra Vestmarkveien til Farriseidet vil fjernes. Vegtraséen vil fylles opp der vegen i dag går dypt i terrenget og sideterrenget vil bearbeides slik at områdene kan tilbakeføres til rekreasjons- og landbruksformål. Kryss og lokalvegsystem I alternativ 4 vil planlagt kryss på Sky på E18-parsellen mellom Sky og Telemark grense utgå, og erstattes av nytt kryss lenger øst, ved Vasvik. Krysset utformes som en relativt kompakt løsning. Ramper fra E18 knyttes til en stor rundkjøring på bru over vegen, og denne har tilknytning til dagens E18 som vil være lokalveg (riksveg) mot Farriseidet og Larvik. Det etableres også en rundkjøring på nordsiden av ny E18, med tilknytning til lokalveg mot Vasvik og mot Sky. All trafikk til Larvik og videre mot Stavern må dermed enten kjøre via Bommestad og rv. 40 eller til Vasvik og dagens E18 ned til Farriseidet. Figur 2.17: Alternativ 4, ny bru over Farris 21

22 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport kulturminner og kulturmiljø Figur 2.18: Nytt kryss ved Vasvik i alternativ 4 Figur 2.20: Variant 4F Tabell 2.8: Tekniske data for alternativ 4 Hovedalternativet 4A og varianten 4F Parameter Alt. 4A 4F Anleggskostnad (2006-kr) mill. kr mill. kr Lengde ny E18: - fjelltunnel - løsmassetunnel - bru m m 0 m m m m 0 m m Figur 2.19: Løsning for lokalvegnett på Farriseidet i alternativ 4 På Farriseidet vil det være mulig å forenkle vegsystemet, slik at det bare blir to bruer igjen over Farriselva. Som i øvrige alternativer vil rundkjøringer på begge sider av elva gi tilknytning til lokalvegsystemet. Varianter Alternativ 4 har én variant, 4F, som innebærer at vegen vil gå i tunnel også fra Bommestad til Haga. Dermed blir det sammenhengende tunnel fra Bommestad til ny bru over Farris. Tabell 2.7: Variant av alternativ 4 Beskrivelse Kommentar 4F Tunnel fra Bommestad til Haga Fjelltunnel gjennom Vestmarka forlenges til Bommestad. Dagens E18 fjernes 22

23 Beskrivelse av tiltaket Alternativ 5: Tunnel fra Månejordet til Sky Hovedalternativet 5A Fram til Månejordet er alternativ 5 identisk med alternativ 1, 2 og 3. Som alternativ 3 går vegen her inn i tunnel, men til forskjell fra alternativ 3 går vegen i tunnel også under Farriseidet. Tunnelen vil bygges som: løsmassetunnel forbi Månejordet, forlenget fjelltunnel ved Larviksporten, løsmassetunnel videre forbi Bøkeskogen og under Farriseidet og fjelltunnel gjennom Martineåsen. Tunnelen munner ut rett vest for (ovenfor) Vasvik. Alternativet vil trolig medføre at tre bolighus må innløses. Kryss og lokalvegsystem I alternativ 5 er lokalvegtilknytningen ved Farriseidet lagt i egen tofelts tunnel fra Månejordet til Farriseidet. Eksisterende E18 på strekningen fjernes. Ramper til lokalvegnettet for trafikk til/fra Oslo etableres like ved tunnelmunningen på Månejordet. Lokalvegtunnelen vil delvis være fjelltunnel, delvis løsmassetunnel. For trafikk til/fra Kristiansand vil eksisterende E18 benyttes på strekningen Sky-Farriseidet, og på-/avkjøring til E18 skjer i krysset på Sky. Varianter Alternativ 5 har to varianter. I varianten 5G vil adkomstvegen fra Månejordet til Farriseidet følge dagens E18 trasé i stedet for å gå i tunnel. I varianten 5H er det tunnel fra Bommestad til Månejordet. For å få til kryss med lokalvegnettet blir det her en dagsone på om lag 700 meter, før vegen igjen går inn i tunnel videre. Figur 2.21: Alternativ 5 23

24 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport kulturminner og kulturmiljø Figur 2.22: Løsninger for lokalveg og E18 fra Månejordet til Farriseidet i alt. 5A. Figur 2.24: Variant 5H Samlet oversikt En samlet oversikt over alle alternativer og varianter er vist i. Figur 2.23: Løsninger for lokalveg og E18 fra Månejordet til Farriseidet i variant. 5G. Tabell 2.9: Varianter av alternativ 5 Beskrivelse Kommentar 5G 5H Adkomstveg i dagen Månejordet - Farriseidet Tunnel fra Bommestad til Månejordet og tunnel fra Månejordet til Sky Ikke ny tunnel for lokalveg. Dagens E18 benyttes til lokalveg 725 meter dagsone på Månejordet Tabell 2.10: Tekniske data for alternativ 5. Hovedalternativet 5A med variantene G og H. Tunnel på lokalveg kommer i tillegg til oppgitte tall. Parameter 5A 5G 5H Anleggskostnad mill kr mill kr mill kr (2006-kr) Lengde ny E18: - fjelltunnel - løsmassetunnel - bru m m m 120 m m m m 120 m m m m 0 m Massebalanse Alternativ 1 og 2 har ikke overskudd av masser. Det samme gjelder alternativ 4 siden massene skal brukes til å reetablere terreng ved nedlegging av eksisterende E18 øst for Farriseidet. Alternativ 3 har et masseoverskudd på m 3, der m 3 er sprengte steinmasser. Alternativ 5 har et overskudd på m 3, der m 3 er sprengte steinmasser. Flere av de ulike variantene vil ha et større masseoverskudd enn hovedalternativet grunnet lange tunnelføringer. Følgende tre områder kan ta imot masser: Grinda er et massetak som er avsatt i reguleringsplan for strekningen E18 Langåker Bommestad som prosjektet muligens kan benytte. Larvik havn Revet. Det er etter avklaring med kommunen behov for steinmasser, både til utfylling av havna og til utskiping. Behov og volum er uklart. Steinbrudd Malerødfeltet. I forbindelse med utvinning av steinforekomstene er 24

25 Beskrivelse av tiltaket Tabell 2.11: Oversiktstabell over alle alternativer med ulike varianter, totalt er det vurdert 19 ulike løsninger. Veglengder gjelder ny E18, lokalveg kommer i tillegg. Oppgitt kostnad er anleggskostnad i mill kr, inklusive avgifter, og inkluderer også nødvendige tiltak for kryss/lokalvegtilknytting. Oppgitt tunnellengde er sum av fjelltunnel og løsmassetunnel. Alternativ Variant Alt 1 Alt. 2 Alt. 3 Alt. 4 Alt. 5 A: Hovedalternativ B: Ingen løsmassetunnel ved Månejordet C: Lang løsmassetunnel ved Månejordet D: Tunnel fra Månejordet til Farriseidet E: Tunnel fra Bommestad til utløp Larviksporten F: Tunnel fra Bommestad til Haga G: Adkomstveg i dagen Månejordet - Farriseidet H: Tunnel fra Bommestad til Månejordet og tunnel fra Månejordet til Sky I: Tunnel fra Bommestad til Farriseidet Lengde: m Lengde: m Lengde: m Lengde: m Lengde: m Tunnel: 150 m Tunnel: 150 m Tunnel: m Tunnel: m Tunnel: m Kostnad: 740 Mkr Kostnad:1 010 Mkr Kostnad:1 650 Mkr Kostnad:1 730 Mkr Kostnad:3 090 Mkr Lengde: m Lengde: m Tunnel: 100 m Tunnel: 100 m Kostnad: 720 Mkr Kostnad: 990 Mkr Lengde: m Lengde: m Tunnel: 555 m Tunnel: 555 m Kostnad: 890 Mkr Kostnad:1 160 Mkr Lengde: m Lengde: m Tunnel: 950 m Tunnel: 950 m Kostnad:1 140 Mkr Kostnad:1 410 Mkr Lengde: m Lengde: m Lengde: m Tunnel: m Tunnel: m Tunnel: m Kostnad:1 290 Mkr Kostnad:1 560 Mkr Kostnad:2 050 Mkr Lengde: m Lengde: m Tunnel: m Tunnel: m Kostnad:1 530 Mkr Kostnad:1 800 Mkr Lengde: m Tunnel: m Kostnad:1 900 Mkr Lengde: m Tunnel: m Kostnad:2 875 Mkr Lengde: m Tunnel: m Kostnad:3 370 Mkr det store mengder skrapstein, men det er et stort behov for jord/løsmasser til overdekking. Dette er avklart med Lundhs Labrador AS. For alternativ 4 foreslås Månejordet benyttet til mellomlagring av jord- og steinmasser som skal brukes til reetablering av terrenget etter at nåværende E18 legges ned Anleggsgjennomføring Det er gjort vurderinger av anleggsteknikk, trafikkavvikling og trafikksikkerhet i anleggsperioden og HMS for de ulike hovedalternativene. Alternativ 1 Det er knyttet utfordringer til anleggsperioden siden det vil bli stor trafikk tett på anleggsområdet. E18-trafikken må stoppes/ stenges ved sprenging, men det er lite aktuelt å legge trafikken inn i Larvik sentrum i lengre perioder. Trafikk må i perioder overføres til lokalvegnettet ved ombygging av ramper. Det er store utfordringer i forbindelse med riving av store konstruksjoner på Farriseidet. Alternativ 2 Alternativ 2 har stort sett de samme utfordringene som alternativ 1, men ny bru ved Farriseidet gjør situasjonene noe enklere da denne ikke ligger så nær nåværende E18. Alle arbeider vil først utføres i nyvegen og deretter i nåværende E18 Alternativ 3 Hovedutfordringen til alternativ 3 er store gravedybder og spunthøyder på Månejordet like ved sterkt trafikkert veg. Så store spunthøyder er ikke benyttet tidligere i Norge. Lokalvegen til Gopledalen må legges om i en periode. Ellers er det knyttet utfordringer til trafikkavvikling og stor trafikk ved anlegggsområdet som alternativ 2. Alternativ 4 Alternativ 4 er det enkleste med tanke på anleggsgjennomføring siden det for en stor 25