SVARVERUD BARNEHAGE. En hånd å holde i. et fang å sitte på i en eventyrlig verden

Transkript

1 SVARVERUD BARNEHAGE En hånd å holde i et fang å sitte på i en eventyrlig verden ÅRSPLAN

2 PRESENTASJON AV BARNEHAGEN: Svarverud barnehage er kommunens eldste barnehage med en stor og spennende uteplass som gir mulighet for mange utfordringer hele året. Barnehagen ligger i et eldre boligområde med kort veg til Årnes sentrum med Årnes brygge, Kulturhuset med kino og bibliotek, ulike turområder slik som Hofsrudskogen og lille skogen ved Nes Sykehjem. Svarverud barnehage er en fireavdelings barnehage fordelt på to hus. Barnehagen er godkjent for 76 barn når barna er over 3 år. Åpningstiden er fra til Styrer: Grethe Skårerhøgda Avdelingene våre er: Veslefrikk 0-3 år. Pedagogisk leder: Marius Hermansen Pedagogisk leder: Mona Svane Assistent: Trine Rusten Assistent: Jane Larsen Sjøli Smørbukk 3-6 år. Pedagogisk leder: Marianne Hansen Østby Pedagogisk leder: Vigdis Unstad Fagarbeider: Monica Johnsen Assistent: Jadranka Kuburić Assistent: Anita Weng Fagarbeider: Ann-Kristin Maarud Askeladden 0-3 år. Pedagogisk leder: Marit Håven Pedagogisk leder/fagarbeider: Mette Brenni Fagarbeider: Gunvor Kjensli Assistent: Hege Holmen Ole Brumm 0-6 år. Pedagogisk leder: Kari-Mette Heinonen Fagarbeider: Anne May Berg Assistent: Tove Enger Fagarbeider: Inger Arnesen Assistent: Torild Brynildsen

3 BARNEHAGENS HOVEDMÅLSETTING Barnehagen skal i samarbeid med hjemmet skape den gode barndom med vekt på trygghet, omsorg og gode utviklingsmuligheter i et kreativt miljø. Den gode barndom Svarverud barnehage kan tilby både barn og voksne et miljø som gir rom for: Trygghet og omsorg: Vi er opptatte av å møte barna med trygghet og omsorg. Dette samspillet skal prege enhver situasjon i løpet av barnehagedagen. Dette gjør vi ved å gi barna forutsigbarhet (faste rutiner) i hverdagen slik at de blir trygge på seg selv. Vi ser, snakker med og lytter til barna, både det de sier verbalt men også ved bruk av kroppsspråk. Barna får utfordringer som er tilpasset sitt utviklingsnivå. Det legges til rette for gode læringssituasjoner i lek og samspill med andre. Gode utviklingsmuligheter: Barna skal få gode opplevelser som skaper samhørighet. Dette ved å skape vennskapsrelasjoner blant barna på avdelingen, men også på tvers av avdelingene og husene. Vi voksne tar barnas opplevelser på alvor, tar barnas perspektiv og undrer oss sammen med barna. Vi sprer glede og humor i hverdagen sammen med barna, og vi kan tilby et trygt og godt miljø for både store og små. Et kreativt miljø med gode utviklingsmuligheter. Barns medvirkning: I barnehagelovens 3 står det om barns rett til medvirkning: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barna skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Medvirkning betyr at man får delta i prosess og resultat, man får virke med hele seg selv slik man er og slik man tenker. Man får være bidragsyter. Det er mange medbestemmelser i medvirkning. Når vi gir barna medbestemmelse gir vi barna ulike alternativ som de kan velge ut fra, mens ved medvirkning får barna ut i fra sitt perspektiv påvirke sin egen hverdag ved å stille spørsmål som voksne tar på alvor. Medvirkning er noe som skjer hele tiden.

4 BARNEHAGENS SATSINGSOMRÅDE Sosial kompetanse, kunst, kultur og kreativitet Tema: Alf Prøysens sanger og fortellinger Mål: Barna skal utvikle evnen til samhandling med andre og styrke sine sosiale ferdigheter Delmål: Barnehagen er et strukturert og stimulerende lekemiljø Barna tar i bruk fantasi, kreativ tenkning, språk- og skaperglede Barna samhandler positivt med andre og viser positive sosiale holdninger og handlinger Innhold og metoder: Vårt fokus vil fortsatt være rettet mot sosial kompetanse og være knyttet opp mot barns lek. Det er under leken at barn tar til seg kunnskap og utvikler sine sosiale ferdigheter. Leken regnes for å være barndommens kjennetegn. Derfor blir det viktig for oss å legge til rette for et godt lekemiljø. Barns lek er en frivillig aktivitet som barn selv velger å delta i. Det er på liksom og er lystbetont. Fantasien får fritt spillerom og barna kan «glemme» seg selv og gå inn i lekeverdenen. Leken gir glede og fremmer barns utvikling på alle områder. Barnet utvikler og styrker sin identitet og selvfølelse. I leken, spesielt i rolleleken, spiller kommunikasjon en sentral rolle. I leken dannes grunnlaget for barns vennskap med hverandre. Vennskap gir barn muligheter til å utvikle og opprettholde kontakt med andre, forstå andres perspektiv og roller, de lærer å løse konflikter og hjelpe andre. Barn som har lekt mye rollelek vil være godt rustet til å delta aktivt i samspill med andre videre i livet. Det krever at personalet har respekt for barns lek og den friheten som ligger i leken. Det betyr at barna trenger: tid og rom for lek godt og variert utstyr felles opplevelser og erfaringer som gir grunnlag for god lek og inspirasjon til å videreutvikle leken personale som tar initiativ og legger til rette for ulike aktiviteter personale som er engasjerte og gir barna hjelp og støtte i samspill med de andre Vi vil legge til rette for gruppeaktiviteter både ute og inne, og vi vil ha utstyr tilgjengelig som stimulerer til rollelek, fantasi og utforskning. Gjennom ukentlige turer ut i nærmiljøet og skogen, og gjennom å lese, synge sammen og leke oss med rim og regler skaper vi felles opplevelser samtidig som vi stimulerer til språklige aktiviteter. Vi legger vekt på å være aktive voksne som undrer seg sammen med barna, inspirerer og oppmuntrer.

5 For å kunne legge til rette for felles opplevelser har vi i år valgt et felles tema: Alf Prøysens fortellinger, sanger, rim og regler. Dette er i forbindelse med at det er 100 år siden Alf Prøysen ble født. Alf Prøysen elsket å skrive for barn og han var glad i å opptre for barn. Han likte å spille dukketeater, og han likte å tegne, fortelle og synge. Mye av Alf Prøysens produksjon, både i bokform, på plater og i radio, var laget for barn. Den største internasjonale suksessen fikk han med fortellingene om Teskjekjerringa. På 25 hektiske år etterlot han seg en utrolig produksjon av svært høy kvalitet: Over førti bøker for barn og voksne, samtidig som han rakk å være turnerende artist. Han reiste land og strand rundt med gitaren sin. Han ble radiostjerne og grammofonstjerne, det som i dag kalles A-kjendis. Alf Prøysen var med og satte standarder for norsk barnelitteratur og har gitt voksne og barn stor, felles kulturskatt. Arbeidet med Alf Prøysens sanger og fortellinger vil vi knytte opp mot årsplanens målsettinger og fagområdene i rammeplanen. INNHOLD: Fortellingene om Teskjekjerringa, Geitekillingen som kunne telle til ti, Skinnvotten, Snekker Andersen, Den vesle bygda som glømte at det var jul, er noen fortellinger vi har valgt. I tillegg bruker vi sanger, rim og regler, slik som Soltrall, Hompetitten, Sparegrisen, Bolla Pinnsvin, Helene Harefrøken, Nøtteliten, Julekveldsvisa, Musevisa, Museregle. Dette blir presentert for barna ved høytlesning, sang, gjenfortelling med konkreter og flanellograf/bilder, samtaler og dramatisering. Vi undrer oss over ord og begreper og tar i bruk tankekart med skriftspråk og illustrasjoner, og noen avdelinger bruker «tegn til tale» i tillegg. Videre vil våre inntrykk og opplevelser av det vi synger og leser om, komme til uttrykk gjennom kreative aktiviteter som lek og ulike formingsaktiviteter slik som maling, klippe/lime, tegne, forme i pappmasje.

6 MÅL KRITERIER OG TILTAK FOR MÅLOPPNÅELSE 1. Barnehagen er et strukturert og stimulerende lekemiljø Kriterier: De voksne er støttende, engasjerte og deltakende i barnas lek. Barnehagens dagsrytme gir tid og rom for lek og sosialt samspill. Barnehagens fysiske rom er tilpasset barnegruppen. For å arbeide i retning av disse målene må personalet: - Legge til rette for lek ved hjelp av tid, rom og utstyr. - Gi barna støtte og oppmuntring. - Ha overblikk og ser hvor de trenger å være. - Følge opp barnas lekeinitiativ. - Legge til rette for aktiviteter ut fra barnas mestringsnivå (FLYT). - Sørge for at leker og utstyr er synlig, organisert og lett tilgjengelig, har fast plass og merkes. - Sørge for at barnehagens fysiske utforming gir rom/areal, og har utstyr som inspirerer og gir impulser til lek. - Fast ryddetid slik at det er orden inne/ute, la barna hjelpe til. - Dele inn i små barnegrupper, bruke alle tilgjengelige rom samt uterommet. - Oppmuntre til, starte, og delta i barnas lek slik som løpe- og fangelek, kile-lek, borte tittei, toddlerkonsert, sang- og bevegelsesleker( regelstyrte leker), slik som: hauk og due/ rødt lys, haien kommer, knutemor, Tornerose, og rollelek slik som butikklek, familielek, doktorlek osv. - Vise glede og humor i hverdagen. - Gripe fatt i de uformelle leke/læringssituasjonene og spinne videre på det som barna er opptatt av der og da (barns medvirkning). - Undre seg og filosofere sammen med barna. - «Lese» barnas kroppsspråk, for eksempel se hvor barnets blikk går og fingeren peker, - Ta barnas perspektiv.

7 2.Barna tar i bruk språk, fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. Kriterier: Barna uttrykker seg og viser egne uttrykksformer. Barna tar initiativ til skapende aktiviteter. Barna har aktiv språkutvikling. For å arbeide i retning av disse målene må personalet: - Introdusere ulike former for skapende aktiviteter. - Legge til rette for et språklig miljø som fremelsker god språkutvikling og begrepsinnlæring. - Gi gode, felles opplevelser. - Planlegge gruppeopplegg: gå på tur, dramatisere fortellinger, ha utstillinger, samlingsstund, dans og bevegelse, sang og musikkstunder, formingsaktiviteter. Med utgangspunkt i Alf Prøysen. - Introdusere barna for ulike Vitser/gåter, tulleord, rim og regler. - Imøtekomme, støtte og oppmuntre barnas eget initiativ. - Gjøre forskjellig materiell tilgjengelig/synlig for barna. -Sørge for at barna har daglig tilgang til bøker, bilder, instrumenter, utkledningsutstyr og rikelig, variert materiale og verktøy for skapende virksomhet. - Lage og bruke forundringsbokser, eventyrposer/språkposer med konkreter til eventyr, fortellinger og sanger tilknyttet Alf Prøysen. - Bruke tankekart/bildekart (ord illustrasjoner). - Legge til rette for rollespill/dramatisering. - Legge til rette for språkleker.

8 3. Barna samhandler positivt med andre og viser positive sosiale holdninger og handlinger Kriterier: Barna viser omsorg for hverandre og er inkluderende. Barna tar kontakt på en positiv måte (smil, navn, tar på ). Barna viser glede ved lek og humor, gjennom kroppsspråk, latter, smil og øyekontakt. Barna viser interesse for hverandre, søker til hverandre under lek. Barna opprettholder den positive kontakten over tid. Barna utvikler trygge og sterke identiteter. Barna viser interesse for leken og holder aktiviteten i gang over tid sammen med de andre. For å arbeide i retning av disse målene må personalet: - Oppmuntre barna til å hjelpe hverandre. - Rette oppmerksomheten mot barn og voksne som kommer, sier «hei». - Sette ord på det vi gjør, hjelpe barna med å sette ord på sine handlinger. - Vise empati, gi klem, trøste - Hjelpe barna med å dele med hverandre og vente på tur. - Sette ord på og anerkjenne følelser. - Hjelpe til med å finne løsninger «Hva skjedde?». - Hjelpe til ved å spørre og gjøre barna bevisst på: «Er det lek eller alvor?». - Hjelpe barn som ikke forstår lekekodene med å tolke leken: «Dette er på lek. Han vil fange deg fordi han er politi og du er tyv». - Hjelpe barna til å sette egne grenser: «Stopp! Jeg liker det ikke/jeg vil ikke». - Hjelpe barna å respektere andres grenser når noen sier: «Stopp!». - Oppfordre barna til å spørre: «Skal vi leke sammen?» - Hjelpe barna til å skape ideer til hvordan komme inn i leken. - Hjelpe barna til å prøve å finne løsninger ved konflikter (bytte, finne en annen ting ). - Hjelpe barna til å se positive ting ved andre og oppmuntre hverandre. - Være bevisst sin rolle og være tydelige rollemodeller. - Se verdien i små barns samspill og verne om det. - Være oppmerksomme på den non-verbale kommunikasjonen blant små barn. - Skape identitetsbygging ved å lage familiebilder som vi henger opp og samtaler rundt for på den måten å bli kjent med hverandre og hverandres familiebakgrunn.

9 VURDERING OG DOKUMENTASJON Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. (Rammeplan s. 56) I Nes kommune har vi utarbeidet en plan for språk, lesing og læring (SLL-plan) i samarbeid med Bredtvet kompetansesenter. I arbeidet med den planen «skal vi jobbe etter prinsippene med de tre F er: Forebygging - Fange opp Følge opp.» Å dokumentere det vi gjør i hverdagen er viktig for å kunne reflektere over egen praksis. Dette skal danne grunnlaget for et godt foreldresamarbeid og positiv foreldremedvirkning. I følge SLL-planen skal «barnehageansatte gi konkrete tilbakemeldinger på barnas språklige og sosiale utvikling til de foresatte og gi råd om hvordan de kan støtte barnets utvikling. Tilbakemeldingene bør bygge på resultater fra observasjoner og kartlegginger.» Vi bruker følgende verktøy for innhenting av den informasjonen vi trenger: TRAS (Tidlig registrering av språkutvikling) 20 spørsmål om språkferdigheter Å by barnet opp til dans, observasjon av tidlig kommunikasjon. Deltakende observasjon, voksne deltar i lek og aktiviteter og noterer i loggbok (i etterkant) det som blir observert. Uformell evaluering i møter I tillegg kan det ved enkelte tilfeller være behov for å bruke: Alle med, et observasjonsskjema for barns utvikling MIO (Matematikk, individet, omgivelsene) Foreldre og foresatte gir skriftlig samtykke til observasjon og kartlegging av barna. Den informasjonen vi innhenter via disse verktøyene danner grunnlaget for det vurderingsarbeidet vi gjør både i forhold til enkeltbarn, barnegruppene og barnehagen som en pedagogisk virksomhet.. Når det gjelder kartlegging av enkeltbarn, blir dette tatt opp og drøftet i foreldresamtaler. All kartlegging og vurdering danner grunnlaget for neste års planlegging.

10 KOMPETANSESATSING I NES KOMMUNE Vi viderefører det landsomfattende kompetanseløftet gjennom Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet har i strategien for kompetanse og rekruttering lagt følgende mål til grunn: rekruttere og beholde flere barnehagelærere og ansatte med relevant kompetanse for arbeid i barnehagen heve kompetansen for alle ansatte som jobber i barnehagen øke statusen for arbeid i barnehage Bruk av kompetansemidler i 2014 har to formål: kompetanseutvikling for barnehagens ansatte, beholde og rekruttere kvalifiserte ansatte til barnehagen. For barnehagene i Nes kommune er det et mål å arbeide helhetlig, en lærende organisasjon med fokus på kvalitet for de ansatte, barna og deres foreldre. Alle ansatte i barnehagene i Nes, kommunale og private barnehager, skal omfattes av kompetanseutviklingen. Områder vi skal videreføre Språk Lese Lære (SLL ), hvordan de voksne støtter barns språkutvikling og øker deres språklige kompetanse gjennom aktiv bruk av språket Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole, tidlig innsats, det helhetlige læringstilbudet til barn i Nes, og FFF (forebygge, fange opp, følge opp), sosial kompetanse og sosial utjevning, læring Barns medvirkning, voksenrollen, lek/rollelek. Personale som legger til rette for vennskap, felleskap og inkludering, viser anerkjennelse for forskjelligheter. Barns rett til medvirkning: Hvordan vi planlegger og organiserer det pedagogiske arbeidet i barnehagen og betydningen av personalets holdninger, kunnskap og ferdigheter til å forstå og oppdra barn til aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. I barnehageåret vil vi ha spesielt fokus på: Danning og kulturelt mangfold Barn med særskilte behov Rekrutteringskompetanse I tillegg er Svarverud barnehage med i prosjektet Kompetanse for mangfold Dette er et kompetansehevingsprosjekt i samarbeid med Høgskolen i Oslo/Akershus, med fokus på barn/elever med minoritetsbakgrunn. 3 barnehager og 3 skoler i Nes kommune deltar i dette prosjektet. MÅL: Økt bevisstgjøring hos personalet når det gjelder ivaretakelse av barn med minoritetsbakgrunn, språklig og kulturelt Økt kompetanse innen områdene: fagdidaktikk, rettigheter og lovverk, foreldresamarbeid.

11