Høringsinnspill til forslag til endringer i skolemelkordningen i markedsreguleringen

Transkript

1 Landbruksdirektoratet Att: Lise Wirstad Dynna Oslo Fra Ida Berg Hauge Daglig leder Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) Høringsinnspill til forslag til endringer i skolemelkordningen i markedsreguleringen Vi viser til høringsbrev av og takker for mulighet til å komme med innspill i tillegg til det Opplysningskontoret for Meieriprodukter tidligere har spilt inn. Mye av innspillet baserer seg på lignende innspill gitt til Helse- og Omsorgsdepartementet i november 2015 om utviklingen av skolemåltidet videre fremover. Opplysningskontoret for Meieriprodukter er opptatt av voksne og barns kosthold generelt, og melk og meieriprodukters plass i et sunt kosthold spesielt. For oss er det viktig å få snudd nedgangen i oppslutning om skolemelk som vi har sett over en viss tid. Vi ønsker i dette innspillet å oppdatere noe av den innsikten vi spilte inn dater Dette inkluderer oppslutning og holdninger til skolemelk samt behov og barrierer i skolemåltidssegmentet. Notatet inkluderer også innspill til satsningen på skolemelk videre fremover. 1. Bakgrunn Skolemelk er en vesentlig del av skolemåltidet og av norsk matkultur. Vi vet at volumet har gått tilbake de senere årene. Dette er i tråd med nedgangen i melkekonsumet for øvrig. Etter en nøye gjennomgang av oppslutningstall ser vi at nedgangen i oppslutningen om skolemelk er større en nedgangen i forbruk av konsummelk per capita (nesten 13 % nedgang av skolemelk siste 5 år mot 9 % nedgang i capitaforbruk av melk i samme periode). I tillegg til barrierene i det generelle melkemarkedet skyldes dette mer skolemelkspesifikke faktorer som manglende informasjon, endrede behov og endret syn på betydningen av skolemelk. Skoleeiers forbehold i forhold til å bruke skolen som kommersiell arena kan også en del av dette bildet. Indikasjoner fra omsetningstallene i inneværende skoleår viser for første gang på lenge en økning i skolemelksalget i abonnementsordningen. Det er blitt satt inn en del ekstra markedstiltak som ser ut til å ha positiv effekt. 2. Innsikt/analyse Internasjonalt Skolemelkrapporten fra FAO/IDF som ble publisert i september 2015 inkluderte oversikt over skolemelkordninger i 57 land. Rapporten viser at nesten 140 millioner barn over hele verden får 1

2 tilbud om skolemelk. Betalingsordningene varierer mye fra land til land, men gratis skolemelk er det dominerende. Hele 58 % av barna får gratis skolemelk. Dette er mer enn fordoblet siden forrige studie fra I ytterligere 27 % av programmene er tilbudet subsidiert, mens 11 % finansieres fullt og helt av foreldrene. Oppslutningen i Norge Melk.no utarbeider for hvert skoleår ulike nøkkeltall for skolemelk, basert på tilgjengelige salgs- og elevtall. Vi har i våre tall konsentrert oss om å se på utviklingen i grunnskolen, og ikke barnehager og SFO. Utviklingstrekkene kan derfor ikke direkte sammenlignes med totale salgstall for skolemelk på 17.5 millioner liter. Vi har siden vårt innspill i vår revidert oppslutningstall for å få mest mulig korrekt statistikk. I Norge får tilnærmet alle grunnskoler tilbud om melk gjennom en abonnementsordning, og det er skolene selv som velger om de skal være med på abonnementsordningen eller ikke. I tillegg selger noen skoler melk fra f.eks. dispensere i kantiner. Hvit melk som selges på denne måten mottar også den ovennevnte subsidien. Melk som selges gjennom abonnementsordningen samt annen hvit melk som selges på skolene defineres som skolemelk. Ut fra denne definisjonen så drikker 34 % av elevene i grunnskolen skolemelk. På verdensbasis varierer oppslutningen fra svært lav til opp mot 100 % med et gjennomsnitt på 54 %, så Norge ligger godt under gjennomsnittet. Figur 1: Utviklingen av oppslutningen om skolemelk over tid Kilde: Opplysningskontoret for Meieriprodukter 2

3 Grunnskolen totalt Ser vi på grunnskolen under ett (SFO er ikke inkludert) så drakk 34 % av elevene skolemelk i skoleåret 2014/2015, dvs. kjøper ett av de fem melkeproduktene som går inn under skolemelkordningen eller drikker annen hvit melk på skolen. Dette utgjør omtrent elever. Andelen varierer betraktelig mellom fylkene fra 23,7 % av elevene i Aust-Agder til 48,9 % av elevene i Sogn og Fjordane. Spørreundersøkelser viser at andelen som er med i ordningen faller jevnt med økende alder frem til barna begynner på ungdomsskolen. På ungdomsskolen faller svært mange fra skolemelkordningen. Jenter faller fra noe tidligere enn det gutter gjør. 79 % av skolemelken er hvit melk. De resterende 21 % er skolemelk med smak. Størstedelen av melken med smak er ekstra lett melk med smak av mild kakao. Andelen som kjøper hvitmelk varierer fra 70 % til 88 % mellom fylkene. Det er først og fremst i barneskoler og kombinerte barne- og ungdomsskoler elevene drikker skolemelk. Nesten 95 % av skolemelken som selges i grunnskolen selges i denne typen skoler. 5 % selges i rene ungdomsskoler. Tar vi med melk solgt på skolen utenom skolemelkordningen (dvs. annen smaksatt melk som Litago, Sjokomelk etc.), ser vi at 35,3 % av elevene kjøper melk på skolen. Det betyr at det aller meste av melken som inntas gjennom kjøp på skolen er skolemelk. Ser vi på utviklingen av oppslutningen i skoleårene 2009/10 til 2014/15 har det vært en nedgang i andelen som kjøper skolemelk på 12,6 % i grunnskolen (fra 38,9 % til 34 %). Barneskoler og kombinerte barne- og ungdomsskoler Omtrent ¼ av elevene i grunnskolen går på skoler som er felles barne- og ungdomsskoler. I den oppdaterte statistikken er fellesskolene kategorisert sammen med de rene barneskolene. 41,1 % av elevene i barneskoler og kombinerte barne- og ungdomsskoler drakk skolemelk siste skoleår. Dette utgjør ca barn og unge. Andelen varierer mye mellom fylkene, fra 25,3 % i Aust-Agder til 53,5 % i Møre og Romsdal. 79 % av skolemelken er hvit melk, mens 21 % er skolemelk med smak. Andelen hvit melk varierer fra 70 % til 89 % mellom fylkene. Tar vi med melk solgt på skolen utenom selve skolemelkordningen, ser vi at 41,7 % av elevene kjøper melk på skolen. Dette betyr at 95 % av melken som inntas gjennom kjøp på skolen i barneskoler og kombinerte barne- og ungdomsskoler er skolemelk. Rene ungdomsskoler 71,5 % av ungdomsskoleelevene går på rene ungdomsskoler og andelen som går på rene ungdomsskoler varierer markant mellom fylkene. Kun 8,6 % av elevene i rene ungdomsskoler drakk skolemelk i skoleåret 2014/2015. Dette utgjør ca elever. Andelen variere mye mellom fylkene. I Finnmark drikker kun 0,7 % av elevene skolemelk mot 26,2 % i Nord Trøndelag. 76 % av skolemelken i rene ungdomsskoler er hvit melk, mens 24 % er skolemelk med smak. 3

4 Tar vi med melk solgt på skolen utenom selve skolemelkordningen, ser vi at 12,2 % elevene kjøper melk på skolen. Dette betyr at ca. 1/3 av melken elevene i rene ungdomsskoler kjøper på skolen er melk utenom selve ordningen som er annen type smaksatt melk (Litago, Sjokomelk og Iskaffe). Ser vi på skoleårene 2009/10 til 2014/15 har andelen som drikker melk på skolen også i ungdomsskolen gått nedover med hele 18.1 %. Figur 2: Andelen som kjøper melk på skolen Kilde: Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) Andelen som kjøper melk på skolen oppsummert: Melk solgt som del av tilskuddsordningen Totalt ble det siste skoleår inntatt 9,65 millioner liter melk i barneskoler og kombinerte barne- og ungdomsskoler. 98 % av denne melken gikk under tilskuddsordningen. I rene ungdomsskoler ble det inntatt i underkant av 1 million liter melk. 60 % av denne melken gikk under subsidieordningen. Også SFO og barnehager kan bestille melk som del av skolemelkordningen. Tilsammen ble 17,5 millioner liter melk subsidiert i forrige skoleår, der 64 % av dette volumet ble solgt til skoler, resten til barnehager. Selv om det har vært et relativt stabilt volum over tid totalt sett, så er utviklingen ulik i de ulike kanalene nedgang i grunnskolen og oppgang i barnehager/sfo. I henhold til våre beregninger er nedgangen i grunnskolen i 11 % i volum fra skoleåret 2009/2010 til 2014/2015. Sammenheng mellom skolemelk, andre måltider og sunne matvaner Den internasjonale undersøkelsen fra FAO og IDF viste at 70 % av alle landene som er med i studien har offisielle anbefalinger for skolemåltidet. Det gjelder også i Norge der Helsedirektoratet har utarbeidet nye Retningslinjer for skolemåltidet hvor melk anbefales som drikke til skolematen. Melk har vært en naturlig del av skolemåltidet siden 1930-tallet, og myndighetene fremhever hvor viktig sunn og næringsrik mat er for helse, trivsel og læring. Vi ser at de elevene som er med på skolemelkordningen også har sunne vaner på andre områder. Det er bl.a. en positiv sammenheng mellom å være med i skolemelkordningen og å ha med matpakke på skolen. 88 % av de som er med på skolemelkordningen har med seg matpakke daglig, mot 77 % blant de som ikke er med i skolemelkordningen. De som er med i skolemelkordningen spiser også frokost i noe større grad, men her er forskjellene mindre. Videre så drikker de som er med i skolemelkordningen i mindre grad andre drikker som smaksatt melk med mer tilsatt sukker, juice, iste, saft og brus på skolen. Sammenhengen mellom deltagelse i skolemelkordningen og andre sunne vaner skyldes til dels alder. Spisevanene blir mindre stabile når barna blir eldre og i større grad bestemmer selv. Både skolemelk, matpakke og frokostspising går ned med økende alder. Sammenhengen illustrerer også at det er viktig at barna har ordninger som skolemelkordningen som en stabil ramme rundt inntaket av mat og 4

5 drikke på skolen. Dette for å sikre barnas næringsbehov generelt og gi et grunnlag for god læring gjennom hele skoledagen. Elevenes egne valg Ulike varianter av melk (vanlig melk og smaksatt melk) scorer relativt høyt da barna ble spurt hva de ønsker å drikke på skolen. Hvis de yngste barna selv fikk velge hva de skulle drikke på skolen, svarte i overkant av 40 % at de ville valgt en variant av melk, etterfulgt av juice/smoothie og vann. 38 % av barn i årsalder og i underkant av 30 % av unge i års alder svarte det tilsvarende. Tallene tyder på at et godt tilbud fra skolen sin side er viktig for at elevene skal få i seg den næringen de trenger i løpet av en dag. 3. Intensjoner med ordningen Ut fra et ernæringsmessig synspunkt er det viktig at elevene får dekket behovet for energi og riktige næringsstoffer gjennom skoledagen. Dette gir en bedre skolehverdag både for elevene selv og lærerne. Norske barn er vokst opp med medbragt matpakke, og tilbud om kjøp av skolemelk og skolefrukt. Så lenge skolemåltidet er i tråd med retningslinjene fra Helsedirektoratet er Melk.no av den oppfatning at dette er en utmerket kombinasjon av mat og drikke til barn og unge. Matpakke, skolemelk og skolefrukt inneholder næringsstoffer som utfyller hverandre, og som bidrar positivt inn i skolehverdagen. Om barna i tillegg varierer matløsninger over tid kan dette være positivt så lenge maten stemmer overens med det som er ernæringsmessig riktig. Den primære målsetning for alle interessenter må være å snu den negative utviklingen av oppslutning om både skolefrukt og skolemelk. Det er viktig at barn og unge drikker melk på skolen for å få i seg viktige næringsstoffer av spesielt kalsium og jod som melk er viktige bidragsyter til. Frukt og grønt bidrar også med essensielle næringsstoffer. I tillegg er melk og frukt på skolene en viktig del av livskonsumet til disse produktene. Gode vaner som etableres tidlig fører til at vanene holder seg lengre. 4. Barrierer og drivere til utvikling av skolemelk Produktspekter Noe av utfordringen for melk ligger i at den ikke alltid oppleves å være så kald og frisk som ønsket. En varm skolemelkopplevelse kan føre til at barn og unge vender seg bort fra melken for godt. Det setter store krav til oppbevaring og rullering for å få dette til. Derfor er kravet til at skolemelken er kald og god grunnleggende for å få god oppslutning. Det har vært utviklet varianter tilsatt smak for å møte utfordringen med nedadgående salg. Barn og unge ønsker variasjon og smak på produktet. Skolemelk med smak har møtt motstand både blant foreldre, lærer og opinionsledere generelt, selv om melken ernæringsmessig er nesten tilsvarende vanlig hvit melk, og med svært lite tilsatt sukker (0,5 %). Ved eventuell produktutvikling er det viktig med en balansegang mellom å utvikle produkter som er sunne samtidig som de attraktive blant elevene. Mange unge har byttet ut melk med andre drikker til maten. Det er også potensial til å gjøre noe med emballasjen for å styrke profilen til skolemelk. Ulik emballasje til ulike klassetrinn kan være en mulighet hvis volumet er stort nok. Holdninger til melk I den landsdekkende Barne- og ungdomsundersøkelsen (8-15 år) gjennomført av Ipsos MMI 2015, ble elevene spurt om deres holdninger til melk. Gjennomgående har barna veldig positive holdninger. 5

6 Nesten 90 % av de spurte mener at melk er sunt for dem og at melk inneholder mange vitaminer og mineraler kroppen trenger hver dag. De gode holdningene svekkes noe med økende alder. Figur 3: Holdninger til melk blant barn og unge Kilde: Ipsos MMI Barne- og ungdomsundersøkelsen av 10 barn er enig i utsagnet «mine foreldre vil at jeg skal drikke melk», og vi ser at foreldrenes holdninger til melk har stor betydning for om barna er med i skolemelkordningen eller ikke. Undersøkelsen viser videre at ikke bare holdninger, men også foreldrenes atferd har betydning. Jo mer melk foreldrene drikker, desto mer drikker også barna. Barna oppgir at foreldrene i større grad ønsker at de skal drikke melk i yngre alder enn i eldre alder. Skolemelk er ikke viktig nok for foreldrene når barna blir eldre og barn og unge tar også mer selvstendige valg jo eldre de blir, mens innflytelsen fra foreldrene svekkes. Mye av utfordringen ligger i at mange unge ikke opplever skolemelken som relevant for dem personlig. Skolemelken har ikke det rette imaget, ikke relevant tilbud og barna klarer seg fint uten. Innstillingen til skolemelk i skolene har selvsagt også en betydning. Vi ser at skoler som satser på skolemelken ofte har en høyere oppslutning enn de skolene som bruker mindre ressurser på denne ordningen. Ulik pris på skolemelk Cirka 1800 skoler av totalt 3000 skoler benytter bestillingssystemet skolemelk.no i dag. De andre skolene har egne bestillingssystemer som er organisert av den enkelte skole. I Barne- og ungdomsundersøkelsen fra Ipsos MMI fra 2013 svarer 98 % av barna i barneskolen at de har tilbud om melk på skolen, mens 75 % av elevene i ungdomsskolen svarer det sammen. De individuelle skolemelkordningene er i stor utstrekning manuelle systemer organisert av hver skole med ranselpost, påmelding via svarslipper og betaling direkte til skolen. 6

7 De ulike bestillingssystemene gjør dette segmentet uoversiktlig. For skolemelk betyr det også ulik prising av produktene til elever på ulike skoler. Der skolene selv organiserer bestillingene, kan de velge å øke prisen på produktene som tilbys etter eget ønske. Det betyr at ulike skoler på samme sted kan ha ulik pris. Hvilke produkter som tilbys er også opp til skolene å velge. Mange skoler tilbyr bare en melketype for å lette administrering av ordningen. Dette kan være på tvers av barnas melkevaner ellers, og påvirker derfor andelen elever som drikker skolemelk. Hva og hvordan skolene informerer om skolemelk er også svært variabelt. Uavhengig om det er subsidiering av skolemelken mener Melk.no at det er uheldig at det ikke er lik pris på melken da det har noe med likhetsprinsippet i skolen å gjøre. Dette mener vi myndighetene bør finne relevante tiltak for å gjøre noe med. Gratis skolemelk Effekten av å fjerne tilskuddsordningen på skolemelk vil neppe bidra til å snu den negative utviklingen, men om det bidrar til en fortsatt nedgang er vanskelig å si. Melk.no er enig i vurderingen om at gratis skolemelk ville vært et viktig bidrag for å øke forbruket av melk vesentlig. FAOrapporten om skolemelk viser at skolemelken i mange andre land enten er gratis eller subsidiert. Erfaringene fra Sverige og spesielt Finland er gode i forhold til gratis skolemelk og gratis skolemat. I Finland bruker de skolemelk som en av årsaksfaktorene til gode resultater på skolen (PISA-test). For øvrig er det viktig med andre tiltak og holdningsarbeid. Blant andre tiltak er å sikre at elevene får tilgang til den melkevarianten de og foreldrene ønsker at de drikker på skolen. Det betyr at flest mulig varianter må være tilgjengelig på alle skoler. 5. Innspill til mulige løsninger Ut fra vårt perspektiv er det to hovedoppgaver som må leveres på relatert til skolemelk: 1) Kommunikasjon/informasjon 2) Selve produkttilbudet av skolemelk (inkludert bestilling, logistikk (vareflyt) og produktutvikling) Kommunikasjon/informasjon Utgangspunktet er at skolen er en fullstendig beskyttet arena hva markedsføring rettet mot barn angår, hvor man ikke ønsker en mulig gevinst for kommersielle aktører. Informasjon til elever om hvilke produkter som tilbys må derfor være merkenøytral. Det samme gjelder det ernæringsmessige budskapet. Informasjonen bør gi motivasjon til å spise/drikke sunt både kroppslig og mentalt, både i og utenfor skolen. Det er viktig å fremme sunn matglede. En av grunntankene bak opplysningskontorene er at de kan informere med høy integritet siden de er merkenøytrale, har høy faglig kompetanse, god forbrukerinnsikt og lang erfaring med forbrukerkommunikasjon. Vi kan være samlende og bidra til et felles fokus på et godt mat- og drikketilbud gjennom dagen, også i skoletiden. Presse, myndigheter og fagmiljøer forholder seg profesjonelt til opplysningsvirksomheten allerede. Her er det mye å hente på å stå frem som talspersoner for sunne og smakfulle måltider, også på skolen. Opplysningskontorene har en annen rolle enn de kommersielle aktørene og aktørene utfyller hverandre. 7

8 De siste 5-6 årene har det blitt brukt mindre midler til kommunikasjon om skolemelk hos Melk.no, som kan ha bidratt til nedgangen i oppslutningen. Melk.no mener derfor at det er behov for økt kommunikasjon i forhold til betydningen av å drikke melk på skolen. Finansiering av informasjonsvirksomheten Finansiering av økt kommunikasjon kan gjøres på ulik måte. En mulighet er å søke om å få benytte omsetningsmidler øremerket til kommunikasjonstiltak for skolemelk. En annen mulighet er midler fra statsbudsjettet på lik linje med finansieringen av skolefruktordningen som administreres av Opplysningskontoret for frukt og grønt. En kombinasjon av ulike midler kan også være en mulighet. Skolemåltidspartnerskap Melk.no mener det er en utfordring at det ikke har vært særlig fokus på skolemelken i skolematdebatten, noe som bidrar til å gjøre skolemelk mindre viktig. For å snu utviklingen må vi få mer fokus på betydningen av skolemelk for barn og unge fra mange aktører. Opplysningskontorene har i dag et felles samarbeid gjennom mat.no der de har samlet alle undervisningsoppleggene til skolen. Her kan undervisning om betydning av skolemåltidet utvikles videre der man bruker rette kanaler for å nå både skolene, elevene og foreldrene. Opplysningskontorene har lang tradisjon med å bedrive undervisning om produktkategoriene de representerer overfor studenter som tar faget Mat og Helse på høyskolene. I deler av denne undervisningen fokuserer Melk.no på betydningen av skolemelk og skolemåltidet. I tillegg har Melk.no over tid arrangert en rekke fagseminarer for lærere. Det er viktig at det er god ernæringskunnskap hos lærere som skal lære dette bort til elevene, og undervisning, fagseminarer og andre tiltak for å øke kunnskapen bør fortsette og helst også styrkes. I tillegg er det mange andre opinionsledere innen kosthold og ernæring i samfunnet, og det er viktig med god forankring også hos disse i forhold til betydningen av sunn skolemat. Med økt fokus på betydningen og tilbudet av skolemåltidet vil Opplysningskontorene kunne spille en vesentlig rolle overfor disse gruppene. For ungdomsskoler og noen andre skoler er kantine en viktig premissleverandør for tilbudet av mat og drikke på skolen. Her er det ofte organiseringen og fasilitetene som er den største barrieren. Det blir viktig å finne frem til sunne og attraktive løsninger for elevene, da konkurransen er mye tøffere. For melk kan det være andre løsninger som dispensere, økt produkttilbud fra flere aktører eller annen emballasje som det er riktig å satse på. Potensialet for variert og næringsriktig mattilbud er stort i kantiner. Hvis både helse-, landbruks- og kunnskapsmyndighetene står bak satsningen på kommunikasjonen rundt skolemelk/-skolemåltidet sammen med opplysningskontorene vil dette gi en viktig forankring og tyngde i forhold til foreldre, skolene og opinionsledere. Et skolemåltidspartnerskap mellom helsemyndigheter og opplysningskontorene vil kunne være positivt for alle parter. 6. Skolemelktilbudet For at Melk.no skal kunne være en aktiv formidler av skolemelk er det viktig at skolemelktilbudet ikke er konkurransevridende. Melk.no er positive til at flere aktører aktivt kan tilby melk, frukt, grønt og mat skolen, så lenge tilbudet er i tråd med retningslinjene fra Helsedirektoratet. 8

9 Melk.no mener prinsipielt at gratis skolemelk ville være positivt for å øke melkeforbruket. Dette vil være et viktig tiltak for å utjevne sosiale forskjeller uansett sosioøkonomisk status og kulturell bakgrunn, slik at alle barn får mulighet til sunn og god melk i skolen som er viktig for læring og vekst. Ikke minst er gratis skolemelk et viktig prinsipp hvis andre deler av mattilbudet blir gratis. Dette for ikke å gi signaler om at melken er mindre viktig enn andre tilbud. 7. Oppsummering Skolemelk er viktig for å tillære barn og unge gode og sunne kostholdsvaner. I tillegg bidrar skolemelk med viktige næringsstoffer de trenger hver dag Det har historisk sett vært en nedadgående utvikling i forhold til oppslutningen om skolemelkordningen. Denne nedgangen er større en nedgangen i capitaforbruket av melk totalt sett. Hvis det skjer endringer i nåværende skoleår er selvsagt det gledelig. For å snu den negative utviklingen kreves en kombinasjon av tiltak og oppmerksomhet fra både myndigheter, meieribransje og andre aktuelle aktører og opinionsledere Det opereres med ulik pris på skolemelken i dag avhengig av skolens praksis. Dette mener Melk.no er uheldig Et tilbud der flere aktører har mulighet for å levere produkter er en forutsetning for at kommunikasjonen fra Melk.no ikke skal være konkurransevridende og at kommunikasjonen oppfattes som merkenøytral Det er behov for å øke kommunikasjonen rundt skolemelk for å bidra til å snu utviklingen. Melk.no kan informere barn og foreldre med et merkenøytralt standpunkt med høy faglig ernæringskompetanse Melk.no ønsker å være aktiv i forhold til å fremme budskap om behov for sunn mat og drikke i skolene. Vi har også lang erfaring i bruk av ulike kommunikasjonskanaler mot ulike målgrupper. Med støtte fra myndighetene vil vi kunne fremme effektfulle informasjonskampanjer om betydningen av skolemåltidet. En mulighet er å se på muligheten av å inngå et «skolemåltidspartnerskap» mellom ulike myndigheter og opplysningskontorene En mulig finansieringsmodell kan være en kombinasjon av bruk av omsetningsmidler og midler fra statsbudsjettet I prinsippet mener Melk.no at gratis skolemelk vil være et viktig bidrag for å øke forbruket av melk. Det vil da være et enkelt og godt tilbud til alle, uansett sosioøkonomisk status og kulturell bakgrunn Melk.no ønsker å fremme skolemelk og få flere barn, foreldre og skoler opptatt av denne ordningen. Vi tror det ligger et stort potensial hvis ting blir gjort riktig. Det inkluderer at Melk.no får en sentral rolle som viktig bidragsyter til en vellykket ordning 9