Senter for statlig økonomistyring

Transkript

1 Årsrapport 2008 Senter for statlig økonomistyring 1. Innledning Mål 1 - SSØ skal levere hensiktsmessige og effektive økonomitjenester og styringsinformasjon til statlige virksomheter Hovedmål 2: SSØ skal utvikle og overføre kompetanse innenfor økonomistyring og samfunnsøkonomiske analyser, tilpasset statlige virksomheters behov Hovedmål 3: SSØ skal forvalte det statlige økonomiregelverket og ivareta operative funksjoner knyttet til statsregnskapet og statlig betalingsformidling Hovedmål 4: SSØ skal bidra til utnyttelse av synergier og stordriftsfordeler med utgangspunkt i statens samlede behov for effektiv ressursbruk Støttefunksjoner og administrative forhold Vedlegg (2)

2 1. Innledning SSØs årsrapport er svar på tildelingsbrevet fra Finansdepartementet for Vi rapporterer om måloppnåelse og resultatkrav som er gitt i brevet. Vi gir en oversikt over medgåtte ressurser og organisering av støttefunksjoner. I tråd med signaler fra dialogen med departementet, har vi forsøksvis innarbeidet en omtale av risikoene, i den grad vi vurderte risikoen for det aktuelle målet å være høy. På flere områder er det imidlertid for tidlig å vurdere effekten av risikoreduserende tiltak allerede nå. En grundigere vurdering av dette vil vi komme i vår neste overordnede risikovurdering. 1.1 Oppsummering Året 2008 har vært preget av avslutning av store prosjekter i kundevirksomheten - nytt lønns- og personalsystem, oppgradering av regnskapssystemet og elektronisk fakturabehandling. Fremover blir det en viktig utfordring å sikre solid drift av de nye løsningene og hente ut effektivitetsgevinster (kvalitet og kostnadsbesparelser), både hos kundene og i SSØ. På forvaltningsområdet har aktivitetsnivået vært høyt innenfor komptansoveroverføring (kurs, nettverk, rådgivning). Vi har gitt ut nye veiledere og gjennomført omfattende analyser og utredninger. Vi vurderer bruker- og kundetilfredsheten til å være god innenfor både kundevirksomheten og forvaltningsvirksomheten (målt ved kursevalueringer og årlig bruker- og kundeundersøkelser). Også medarbeidertilfredsheten vurderes generelt å være god (målt ved årlig arbeidsmiljøundersøkelse). SSØ passerte fem år ved årsskiftet. Gjennom disse årene har vi vært igjennom flere faser: Etableringsfasen med sentralstyring av drift og utviklingsprosjekter Omstillingsfasen med nedleggelse av kontorsteder (fra 19 til 8 kontorsteder) og opprettelsen av 6 regionkontorer og en sentralenhet (Oslo) Struktureringsfasen med bygging av faste strukturer for drift og utvikling, sammen med delegering av fullmakter ut i organisasjonen Varig drift og utvikling der strukturene og arbeidsprosessene er velfungerende Fra 1. januar 2008 endret vi organiseringen av regionkontorene - de ble samlet i én organisatorisk enhet i toppledelsen. Hensikten med omorganiseringen er å være godt posisjonert for varig drift og utvikling. Videre ble Konsernsystemavdelingen fra 1. juni en del av Forvatnings- og analyseavdelingen. Dermed er toppledergruppen i SSØ redusert fra 11 medlemmer fram til årsskiftet 2007/2008 til fem medlemmer nå. Siktemålet med de organisatoriske endringene er bl.a. å styrke utviklingskraften i SSØ gjennom bedre koordinering og sterkere fagmiljøer. Samlet er SSØ ved inngangen til 2009 i en god situasjon for å kunne videreutvikle virksomheten. En viktig utfordring er å fortsette arbeidet med å effektivisere driften for å skape økt rom for tjenesteutvikling og kvalitetsforbedringer. 2

3 2. Mål 1 - SSØ skal levere hensiktsmessige og effektive økonomitjenester og styringsinformasjon til statlige virksomheter Tabellen under oppsummerer noen hovedresultater for dette målet de siste årene. Resultatene gjenspeiler at oppmerksomheten har vært rettet mot å få alle lønnskunder over på SSØs nye lønns- og personalsystem (SAP HR) og å få til økt bruk av SSØ tjenestetilbud for elektronisk fakturabehandling (efb) for våre regnskapskunder Kundetilfredshet (pst) Antall fast ansatte som lønnes via SSØ Antall personer som lønnes i SSØs nye system (SAP-HR) Antall fakturaer gjennom SSØs efb-løsning Resultatkrav: Statlige virksomheters tilfredshet med leverte økonomitjenester, tilrettelegging, råd/veiledning, slik det måles i kundeundersøkelsen, skal være minst 70 prosent Denne styringsparameteren måles gjennom den årlige kundeundersøkelsen. Resultatene fra undersøkelsen viser at kundene totalt sett er godt fornøyde med våre tjenester. 80 prosent av respondentene sier at de er tilfredse med SSØ som leverandør av økonomitjenester. Sammenlignet med 2007 er tilfredsheten stabil. Undersøkelsen viser ingen signifikante endringer - verken innen fagområdene, total kundetilfredshet og hvor fornøyde respondentene er med SSØs utvikling. Tilfredshet med SSØs tjenester : Tilfredshet med SSØ på fire områder tilgj.het imøtk.het løsn.orient initiativ Nærmere analyse viser at det er vår service, uttrykt ved tilgjengelighet, imøtekommenhet, løsningsorientering og initiativ, som i størst grad påvirker kundens tilfredshet med SSØ som leverandør. Av disse fire er det vår evne til løsningsorientering som påvirker mest. Kundene er minst fornøyde med SSØs initiativ og utviklingen viser en negativ utvikling. Vi ser også at de minste kundene er noe mer fornøyde enn store kunder. Respondentene i undersøkelsen er litt mer fornøyde tallet er ikke sammenlignbart med 2007 og 2008 pga. endringer i undersøkelsesmetoden. 2 Tallet inkluderer ikke Universitetet i Oslo (UiO) men SSØ leverte lønnstjenester til UiO frem til 1. november

4 med våre tjenester innenfor budsjett- og regnskapsområdet enn på lønn- og personalområdet, og gjennomsnittlig nivå på tilfredsheten for begge områdene har vært stabil de to siste årene. Resultatene fra undersøkelsen ble presentert i sin helhet for Finansdepartementet i august Resultatkrav: Grad av ajourhold på kunders regnskap skal være 100 prosent Resultatene for denne styringsparameteren viser høy måloppnåelse i 2008, mens det i 2007 var noen mindre avvik (se årsrapporten for 2007). Bortsett fra for mars (99 prosent) har det i 2008 vært full måloppnåelse hver måned. Avviket i mars skyldes manglende innsendelse av dokumentasjon fra kunde. Slike avvik er det er vanskelig å sikre seg helt mot. Vi arbeider løpende med å følge opp kundene, slik at frister overholdes for avstemming og innrapportering til statsregnskapet. Dette anses som viktig for kvaliteten på regnskapet og følges derfor tett. Resultatene viser at SSØ i 2008 har lykkes med å ajourholde regnskapstjenestene, både gjennom egne leveranser og ved å følge opp kundene vedrørende deres eget ansvar. 2.3 Resultatkrav: Grad av ajourhold på lønnstjenester skal være minst 99 prosent Tabellen under gjengir målingene for ajourhold av lønnskjøring innenfor gammel løsning (SLP) og ny systemløsning (SAP HR). Ajourhold i prosent Ájour lønnskjøring SLP Ájour lønnskjøring SAP HR Årsgjennomsnitt Àjour lønnskjøringer for hele 2008 var 100 prosent både for gammel og ny lønnstjeneste De siste kundene gikk over til nytt lønns- og personalsystem i juni Tallene for 2008 viser full måloppnåelse gjennom året når det gjelder ajourhold. I forbindelse med lønnskjøring i juni skjedde det merutbetaling til ansatte hos fem av våre kunder. Denne skyltes overgang fra gammelt til nytt system, samtidig som satsene i SAP var under oppjustering. Konsekvensen av dette var at lønnsbilag som skulle ha blitt beregnet med gammel sats, ble beregnet med ny sats. Feilen lå hos kunden, og våre styringsparametere ble ikke påvirket. Kundemassen Kundemassen til SSØ har vært omlag uendret i Det var en liten tilgang av nye kunder, samtidig som noen har falt bort bl.a. fordi de ikke oppfyller kravene for å være kunde av SSØ (på grunn av lov om merverdiavgift). Også i 2008 var det en viss konsolidering, ved at enheter er slått sammen og har inngått én kundeavtale. Videre har Universitetet i Oslo (UiO) og SSØ gjensidig avsluttet tjenesteavtalen. UiO tok 1. november 2008 selv over ansvaret for drift og forvaltning av lønns- og personalsystemet. Avvikling av kundeforholdet med UiO var en felles beslutning hos partene. Dette bortfallet representerer en volumnedgang på om lag 7000 faste lønnsoppgaver. I alt blir det utbetalt underkant av 25 milliarder kroner i lønn og overtid til ansatte hos våre kunder. Om lag ansatte er lønnet gjennom våre systemer som er litt mindre enn i 2007 (65 000) og i 2006 (63 000), jf. bl.a. endringene som er omtalt ovenfor. I tillegg kommer honorarlønnede som får engangsutbetalinger. I 2008 produserte SSØ totalt lønns- og trekkoppgaver innenfor til sammen 232 kundeavtaler. For det minste firma (kunde) ble det produsert tre oppgaver, mens

5 oppgaver ble produsert for det største firma. Volumet av oppgaver produsert ved hvert enkelt regionkontor varierer fra i Kristiansand til i Tromsø. Det var lønns- og trekkoppgaver som gjaldt honorarpersoner. De resterende er oppgaver for fast ansatte, midlertidige, ekstrahjelp, vikarer og lignende. Grunnen til at det produseres flere lønns- og trekkoppgaver enn det lønnes antall fastansatte og honoraravlønnede, er at enkelte honorarlønnede har et arbeidsforhold hos flere kunder, dvs. at en honoraravlønnet kan få flere lønns- og trekkoppgaver. Tabellen under gjengir hvordan kundeavtalene fordeler seg etter tjeneste og tjenestemodell. Én virksomhet kan ha flere underliggende kundeavtaler. Tjeneste Antall Antall kundeavtaler i tjenestemodell kundeavtaler Basis Delservice Fullservice Antall virksomheter Lønn Regnskap Snaut halvparten av SSØs lønnskunder har en basis tjenestemodell. Regnskapskundene har en relativ lik fordeling av delservice og fullservice. SSØs regnskapskunder er gjennomgående også lønnskunder i SSØ (med noen få unntak), men flere av lønnskundene er ikke regnskapskunder. Antall lønnskunder utgjør om lag 75 pst. av totalt antall statlige virksomheter (men drøyt 50 prosent av lønnsmassen i statsforvaltningen), mens regnskapskundene utgjør vel 50 prosent. av kundene (og ca. 25 prosent av lønnsmassen). Tabellene under gjengir fordeling av små, mellomstore og store virksomheter på våre tre tjenestemodeller innenfor lønnstjenestene. Størrelse målt ved årsverk lønn Antall kundeavtaler i tjenestemodell Antall Basis Delservice Fullservice ansatte Små virksomheter (færre enn 100 årsverk) Mellomstore virksomheter (mellom 100 og 499 årsverk) Store virksomheter (500 årsverk eller mer) Totalt I 2008 hadde hoveddelen av de statsansatte som får lønn over SSØs løsninger sitt ansettelsesforhold i mellomstore og store virksomheter. Noen av de små og mellomstore kundene får levert lønnstjenester gjennom basistjenestemodell fordi kundene hadde denne modellen før revideringen av utrullingsstrategien (2006) for den nye systemløsningen. SSØ har jobbet aktivt med å endre på eksisterende avtaler for å levere riktig tjenestemodell til kundene basert på størrelse. Dette arbeidet har gitt gode resultater, men er ikke sluttført. I sin helhet har antall kundeavtaler for SSØs lønnstjenester økt fra 223 (2007) til 232 (2008) til tross for konsolideringer. Den største tilgangen kommer fra mellomstore virksomheter, mens Universitetet i Oslo (med ca fast ansatte) er den største enkeltkunden som har falt bort. Tabellen under gjengir hvordan regnskapskundene fordeler seg på størrelse og servicemodell. Det er relativt få store virksomheter som har valgt å være regnskapskunde SSØ. Likevel står store virksomheter for mer enn halvparten av lønnsmassen til regnskapskundene. 5

6 Størrelse målt ved årsverk budsjett og regnskap Antall kundeavtaler i tjenestemodell Antall Delservice Fullservice ansatte Små virksomheter (færre enn 100 årsverk) Mellomstore virksomheter (mellom 100 og 499 årsverk) Store virksomheter (500 årsverk eller mer) Totalt SSØ leverer regnskapstjenester til flest små virksomheter i Omfanget av kundeavtaler for små virksomheter har imidlertid blitt færre siden 2007 på grunn av konsolideringer blant virksomhetene. Selv om antall store virksomheter er få, utgjør de den største kundemassen innenfor regnskap målt i antall ansatte. Kundeavtaler for mellomstore og store virksomheter har økt siden I sin helhet leverer SSØ regnskapstjenester til 164 kunder. Det leveres tjenester til noen færre på delservicemodell enn på fullservicemodell. Av de små virksomhetene er de fleste på en fullservicemodell. 2.4 Resultatkrav: Omfanget av tjenester på andre områder enn lønn og personal holdes om lag på samme nivå som i På området elektronisk fakturabehandling (efb) kan SSØ utvide tjenesten til å gjelde for nye kunder som ønsker dette, så langt dette kan skje på en forsvarlig måte innenfor tilgjengelige ressurser Nytt lønn- og personalsystem - OPAL SSØ har i 2008 sluttført utrullingen av nytt lønns- og personalsystem til alle våre lønnskunder OPAL-programmet. Det er sendt to rapporter til Finansdepartementet etter avslutningen (hhv. sluttrapport sendt 24. oktober 2008 og tilleggsrapport sendt 23. desember 2008). Disse rapportene gir en omfattende gjennomgang av resultatoppnåelse i programmet. Når det gjelder gevinstrealisering vil rapporteringen måtte videreføres som følge av at flere av gevinstene først antas å komme etter en viss tid. SSØ legger opp til å rapportere effekter av nytt lønns- og personalsystem i de kommende årsrapportene. Spørsmålet om eventuell evaluering ansees først aktuelt å vurdere etter en driftsfase på to år (jf. bl.a. at resultatmål for programmets samfunnsmål skal nås etter to år). Utvikling av applikasjonsbaserte rådgivningstjenester I 2008 gjennomførte vi et pilotprosjekt for å teste SSØs rådgivningstjenester for å bistå våre kunder til å utnytte av våre applikasjoner bedre. Rådgivningstjenestene omtales nærmere under eget avsnitt. Tilbakemeldingene fra kundene har vært positive. Elektronisk fakturabehandling - efb Fakturamottaket ved regionkontoret på Hamar håndterte totalt fakturaer i Dette er en markant økning fra 2007, da volumet var fakturaer. Resultatet for 2008 er langt høyere enn vi ventet ved inngangen av året. Det økte volumet er håndtert gjennom en kombinasjon av økt bemanning og økt effektivitet ved at hver ansatt behandler flere fakturaer. Det er også blitt et visst omfang av at fakturaer mottas elektronisk. Figuren under viser utviklingen i antall fakturaer som er behandlet gjennom SSØs efb-løsning i perioden 2005 til

7 Antall fakturaer gjennom SSØs efb-løsning Efb er nå en integrert del av vår regnskapstjenester. Det gjenstår å få noen mindre enkeltkunder til å ta efb i bruk. Bruk av elektronisk faktura har et stort potensial. Dagens skanning og verifisering krever ressurser, forsinker prosesser og har feilkilder i forbindelse med manuelle operasjoner. Datakvaliteten og effektiviteten vil bli langt bedre ved fullelektronisk distribusjon. Det er iverksatt flere tiltak for å bidra til å øke volumet av fakturaer som kan mottas elektronisk (nedbygging av skanning). Det har imidlertid vist seg at dette er krevende. Modenheten blant leverandørene varierer mye. SSØ har bl.a. gjennomført en spørreundersøkelse blant leverandørene til SSØs kunder for å kartlegge deres modenhet og motivasjon for å etablere løsninger for forsendelse av elektronisk faktura. SSØ har i løpet av høsten 2008 utviklet en implementeringsportal for mottak av elektronisk faktura fra leverandører. Denne portalen er et verktøy for analyse av våre kunder og deres leverandører/fakturautstedere. Portalen blir benyttet som et verktøy for implementering og prosjektoppfølging av fakturautstederne til SSØs kunder. Vi har også etablert et eget informasjonssted på internett. Denne siden inneholder informasjon om SSØs tiltak for overgang til elektronisk faktura, samt teknisk informasjon til fakturautstederne om hvordan de skal gå frem for å levere elektroniske fakturaer til sine kunder. Samlet er det svært ressurskrevende å få leverandører til å levere fakturaer elektronisk, selv om vi forventer fremgang i 2009 på området. Gjennomføring av Agfa-rapportens konklusjoner vil representere en vesentlig løft for å få til økt effektivitet på området. 2.5 Ulike aktiviteter i 2008 som også er begrunnet i risikovurderinger og forbedringer av vårt tjenestetilbud For målet om hensiktsmessige og effektive økonomitjenester har vi identifisert to risikoer. Ved flere av risikovurderingsrundene forut for og gjennom året, ble disse vurdert å være høye (og kritiske med en risikoverdi større enn 10). - R1.1 SSØ har dårlige leveranser med feil kvalitet - R1.2 SSØ møter ikke kundens behov 7

8 En rekke av aktivitetene vi har gjennomført i 2008 har sitt utgangspunkt nettopp i risikovurderingene med tilhørende tiltak og forbedringer i vårt tjenestetilbud (resultat fra vår intern kontroll). Brukerstøtte En stor andel av SSØs ressurser i kundevirksomheten jobber med brukerstøtte. Antall registrete brukerstøttesaker per måned i tilknytning til lønns- og personaltjenestene (SAP HR) har økt fra snaut 1000 per måned i starten av 2005 til drøyt 6000 per måned ved utgangen av Dette skyldes delvis endret praksis for registrering av nye saker. Men hovedårsaken er en økning i antall kundeavtaler i vår nye lønns- og personalløsning (SAP HR), med en økning fra fem kundeavtaler i 2004 til 232 i Mulighetene i den nye løsningen er langt bredere enn i den gamle løsningen (SLP), noe som også genererer økt behov for brukerstøtte. Figuren nedenfor viser hvor mange av kundehenvendelsene som blir behandlet gjennom SSØs elektroniske brukerstøtteverktøy (systemet solman) fra 2004 til Antall brukerstøttesaker gjennom solman opprettet pr. kvartal (inkl oppr. på 3. linje) kvartal 04 2.kvartal 04 3.kvartal 04 4.kvartal 04 1.kvartal 05 2.kvartal 05 3.kvartal 05 4.kvartal 05 1.kvartal 06 2.kvartal 06 3.kvartal 06 4.kvartal 06 1.kvartal 07 2.kvartal 07 3.kvartal 07 4.kvartal 07 1.kvartal 08 2.kvartal 08 3.kvartal 08 4.kvartal 08 Kundehenvendelser behandles i flere ledd/linjer avhengig av kompleksitet. Første og andre linje ligger i regionene, mens tredje linje ligger i sentralenheten i SSØ. I tillegg til kundehenvendelser gjennom SSØs elektroniske brukerstøtteverktøy, håndterer regionkontorene også kundehenvendelser per telefon og e post. Systematisk logging også av disse henvendelsene vil være på plass i

9 Utvikle en løsning for elektronisk handel Regjeringen har satt som mål at 25 prosent av alle driftsinnkjøp i offentlig sektor skal skje elektronisk i SSØs samfunnsøkonomiske analyse viser at det er en lønnsom strategi for staten samlet sett om SSØ tilbyr en felles tjeneste i staten på området i forhold til om hver statlig virksomhet anskaffer dette selv. SSØ utvikler nå en slik tjeneste. SSØs løsning for e-handel skal inneholde innkjøpsstøtte som integrerer innkjøpssystem, implementeringsbistand og applikasjonsbasert rådgivning. Løsningen skal integrere hele innkjøpsprosessen fra ordre til faktura er godkjent. I 2008 satte vi i gang et pilotprosjekt med integrasjon mot økonomisystemet hos én pilotvirksomhet. Applikasjonsbasert rådgivning I løpet av 2008 har SSØ utviklet en metodikk for rådgivning i kundevirksomheten og fem applikasjonsbaserte rådgivningstjenester. Dette er en viktig del av SSØs utvikling som tjenesteleverandør, og det vil bidra til å redusere begge de to risikoene knyttet til målet om å tilby hensiktsmessig og effektive økonomitjenester og styringsinformasjon. Videre vil det bidra til at kundene selv utnytter og bruker basistjenestene fra SSØ mer effektivt. De fem nye rådgivningstjenester er: - styringsinformasjon innen budsjett- og regnskapsområdet - intern budsjettprosess - styringsinformasjon innen personal- og lønnsområde - arbeidsprosesser innen personal- og lønnsområdet - dataintegrasjoner/ dataoverføringer mellom virksomhetens og SSØs fagsystemer Oppfølging av kvalitet I 2008 har SSØ arbeidet kontinuerlig med å sikre kvalitet. Kundetilfredsundersøkelsen indikerer at kundene er fornøyde med kvaliteten på våre tjenester. Riksrevisjonen gjennomførte en undersøkelse av vår virksomhet i Undersøkelsen har vært brukt som ett av flere innspill til vårt arbeid med kvalitet. I løpet av 2008 har vi etablert et nytt sett med operative parametere for kvalitet - ved å redefinere innholdet i gamle styringsparametre og etablere nye. Disse vil legge til rette for bedre oppfølging av kvaliteten ved våre økonomitjenester. SSØ har gjennom 2008 jobbet med å bedre tilpasningen av de nye styringsparametere til SSØs tjenester. Det har også vært en prosess med Finansdepartementet mht. å tydeliggjøre kvalitet i de styringsparametrene som nå er fastsatt for økonomitjenestene i tildelingsbrevet for Oppfølging av kunder og kundebehandling SSØ har videre arbeidet med tiltak for å ha en systematisk og felles innstilling for hvordan vi skal møte og behandle våre kunder. I 2008 har det blant annet vært jobbet på følgende områder med dette: - Utviklet et konsept for å innføre en supporttelefon. Den regionale supporttelefonen skal tas i bruk i 2009, sammen med logging av brukerstøttesaker per telefon. - Videreutvikling av kundedatabase for hele SSØ. Det er et verktøy som skal bidra til å bedre kommunikasjonen og organiseringen av kundeoppfølging i SSØ. - Plan for kundehåndtering har vært implementert, med bl.a. tydeliggjøring av roller, ansvar og kompetansekrav for de som håndterer kunder i SSØ. - Gjennomført et dagskurs i kundehåndtering for alle ansatte ved regionkontorene, med fokus på SSØs verdier. 9

10 - Jobbet aktivt med generell kompetanseheving innenfor fagområdene, både gjennom eksterne kurs og ulike former for internopplæring 2.6 Innsatsfaktorer og organisering Organisering av kundevirksomheten SSØ endret organisering i Det ble opprette en ny avdeling regionavdelingen, som består av de seks regionkontorene samt en liten stab i Oslo. I 2008 har avdelingen vært under oppbygging. Det er videre arbeidet med å tydeliggjøre tjenesteeierskap ved regionkontorene og med hvordan tjenesteutvikling skal organiseres i SSØ. Dette arbeidet må blant annet sees i lys av tiltak som skal bidra til å redusere risikoen om at SSØ ikke har en organisasjonsstruktur som er tilpasset utfordringene (R6.2) Kompetanseutvikling Som del av kundehåndteringsplanen er det gjennomført en rekke kompetansetiltak høsten Det er videre vært et mål å øke så vel kundenes som de ansattes kompetanse. Det er avholdt flere kurs innenfor lønns- og personalområde. I tillegg har alle regionkontorene arrangert flere kurs for sine kunder innen regnskap og lønn, og gjennomført kundefora med faglig innhold. Ved kurssenteret Drammen er det avholdt 15 forskjellige type kurs med til sammen 624 deltakere i Hovedmål 2: SSØ skal utvikle og overføre kompetanse innenfor økonomistyring og samfunnsøkonomiske analyser, tilpasset statlige virksomheters behov Omtalen nedenfor tar utgangspunkt i styringsparameterne i tildelingsbrevet. Ingen av risikoene knyttet til dette målet har blitt vurdert å være kritiske (røde) i risikovurderingene som ble gjort forut for og gjennom rapporteringsåret. 3.1 Resultatkrav: Statlige virksomheters tilfredshet med utvalg og gjennomføring av kompetansetiltak holdes på minst samme nivå som i Statlige virksomheters tilfredshet med utvalg av, og kvalitet på informasjon, rådgivning, skriftlig veiledning og analyser holdes på minst samme nivå som i I 2007 etablerte SSØ en årlig brukerundersøkelse for forvaltnings- og analyseområdet som dekker hovedkategoriene av tjenester i form av kurs, nettverk, veiledere og rådgivning. Undersøkelsen sendes til et bredt utvalg av ledere og medarbeidere i departementene og underliggende virksomheter. I tillegg innhenter vi løpende evalueringer fra deltakere på alle kurs. Brukerundersøkelsen inneholder flere spørsmål om tilfredshet og nytte av tjenestene. Brukerne gir gode tilbakemeldinger på SSØs tjenester. Dette gjelder for alle kategorier av tjenester og over årene hvor undersøkelser er gjennomført. SSØ møter resultatmålet i tildelingsbrevet om en tilfredshet i 2008 minst på samme nivå som i

11 Tabellen nedenfor gir en oversikt over noen hovedresultater fra brukerundersøkelsen og kursevalueringer som SSØ innhenter Brukernes tilfredshet med veiledere ,2 4,2 Brukernes tilfredshet med kurs og seminarer ,2 4,3 Kursdeltakernes tilfredshet med kurs 3 3,9 4,1 4,3 Brukernes tilfredshet med faglige nettverk ,1 Brukernes tilfredshet med rådgivning ,1 4,2 Brukerundersøkelsen tyder på at respondentene gjennomgående opplever at SSØs tjenester i noe større grad har bidratt til å øke kvaliteten på deres arbeid enn til at oppgaver løses mer effektivt (raskere). SSØ legger vekt på å utvikle tjenester på grunnlag av innspill fra brukere i staten og i nær kontakt med disse, for på den måten sikre at tjenestetilbudet møter brukernes ønsker og behov. Dette skjer bl.a. ved at: - brukere er med i referansegrupper ved utvikling av nye veiledere - kursdeltakeres tilbakemeldinger tas hensyn til når tilbudet skal videreutvikles - de faglige nettverkene er basert på innspill og medvirkning fra deltakerne - ønsker som fremkommer i brukerundersøkelsen om tjenester, gjennomgås systematisk I brukerundersøkelsen blir respondentene som ikke har benyttet vedkommende tjeneste fra SSØ, spurt om årsaken til dette. Det er en begrenset andel som oppgir som en årsak at SSØs tjenestetilbud ikke dekker deres behov (10 20 prosent av respondentene). Vi tolker også dette som en indikasjon på at utvalg av tjenester fra SSØ oppfattes som rimelig bra, selv om det i undersøkelsen også fremkommer mange ønsker om nye og videreutviklede tjenester. Resultatene fra brukerundersøkelsen i 2008 med analyser fra SSØs side sendes Finansdepartementet i en egen rapport 20. februar. 3.2 Resultatkrav: Omfanget av tjenesteleveranser holdes på minst samme nivå som i 2007 Tabellen under gir en oversikt over omfanget av leveranser innenfor viktige tjenestekategorier på økonomistyrings- og analyseområdet for perioden Antall nye SSØ-veiledere Antall rapporter utgitt i SSØs rapportserie Antall kurs og seminarer Antall møter i faglige nettverk i regi av SSØ Antall deltakere på kurs, seminarer og nettverk Antall nye rådgivningsoppdrag Målt ved svar på spørsmålet jeg kan trygt anbefale andre å bruke/delta, innenfor en skala fra 1 ( helt uenig ) til 5 ( helt enig ). 11

12 Omfanget av tjenesteleveranser mot virksomhetene var samlet sett på om lag samme nivå i 2008 som i SSØ har prioritert tiltak som kan nå en bred gruppe av virksomheter og tilsatte i staten. Det var samtidig en økning i leveranser i form av rapporter og utredninger, bl.a. etter oppdrag for Finansdepartementet. Følgende nye veiledere ble ferdigstilt i 2008: - En veileder i beregning av samfunnsøkonomiske gevinster og kostnader ved omstilling av statlige virksomheter ble ferdigstilt og lansert i andre halvår. Veilederen er utarbeidet i samarbeid med Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). - En veileder i evaluering av lover er ferdigstilt av Justisdepartementet i samarbeid med SSØ. Veilederen lanseres i SSØ har utarbeidet en veileder i periodisert regnskap i staten, basert på de foreløpige statlige regnskapsstandardene I 2008 etablerte vi en rapportserie, hvor analyser og utredninger fra SSØ er tilgjengelige via våre hjemmesider. Flere av rapportene og utredningene inngår i SSØs faglige rådgiverrolle overfor Finansdepartementet om standarder (regelverk) for økonomistyring i staten og tilhørende tilretteleggingstiltak. Arbeidene inngår også som grunnlag for å utarbeide nye tjenester overfor virksomhetene. Blant utredninger som er sluttført i 2008, er: - En undersøkelse og vurdering av statlige virksomheters bruk av egne enheter for internrevisjon og internkontroll, inklusive erfaringer fra enkelte andre land, jf vårt brev datert 18. desember En vurdering av ulike modeller for en eventuell database med evalueringer som gjennomføres i staten, ble oversendt Finansdepartementet 19. desember SSØ tilrår der at det etableres en slik løsning. - Det vises også til omtale under 4.1 om kartlegginger og utredninger knyttet til kontoplaner og føringsprinsipper i statlige virksomheter og mål- og resultatstyring i tilknytning til hhv. tildelingsbrev og fagproposisjoner fra departementene. Innenfor tjenesteområdet kompetansetilbud er den ordinære kursvirksomheten videreført i om lag samme omfang i 2008 som i Vi har tilbudt mange nyutviklede kurs, blant annet i etatsstyring, risikostyring på departementsnivå, håndtering av risiko i et omdømmeperspektiv, produktivitetsmålinger, bruk av revisorattestasjoner ved oppfølging og kontroll av tilskuddsordninger, måling og evaluering av effekter og i utvikling av mål og strategier. Vi har videreført samarbeidet med Handelshøyskolen BI om et studieprogram i virksomhets- og økonomistyring i staten (på bachelornivå). Det er gjennomført to kurs med i alt om lag 70 studenter. SSØ har også i samarbeid med Høgskolen i Oslo videreført et studieprogram i regnskap, med om lag 30 studenter. Det er etablert nye faglige nettverk for tilsatte i staten, og aktiviteten i eksisterende nettverk er økt. Nettverk for tilskuddsforvaltning ble startet opp i 2008, og i tillegg finnes nettverk for virksomhetsstyring og for samfunnsøkonomiske analyser. SSØ bidrar også i et nettverk for evalueringer (eva-forum). Antall nye rådgivningsoppdrag er noe lavere enn i Dette knytter seg først og fremst til temaet risikostyring, der omfanget av henvendelser om korte oppdrag for å få presentert SSØs metodikk på 12

13 området og hjelp til å komme i gang med arbeid i virksomhetene, er redusert. Dette er ikke uventet i og med at SSØs metodedokument ble lansert i 2005 og mange virksomheter etter hvert har fått bistand. Av større rådgivningsoppdrag i 2008 kan nevnes bistand til NAV om system for måling av resultater i styring og gevinstrealisering, bistand til justissektoren om risikostyring i departementet og flere underliggende virksomheter, bistand til Direktoratet for nødkommunikasjon i analyse av nytt digitalt nødnett, samt analyse av lovfesting av krisesentertilbudet i Norge for en arbeidsgruppe ledet av Barneog likestillingsdepartementet. 3.3 Resultatkrav: Statlige virksomheters tilfredshet med SSØs innsikt i og kompetanse om statlig økonomistyring videreutvikles og holdes på et tilfredsstillende nivå Vi tolker den gjennomgående høye tilfredsheten med SSØs tjenester som brukerundersøkelsen viser (jf. omtale i pkt. 3.1) som uttrykk for at brukerne også er godt fornøyd med vår innsikt og kompetanse omkring statlig økonomistyring. I kontakten med statlige virksomheter via rådgivningsoppdrag, møter og kurs opplever vi at de har stor tiltro til vår kompetanse og våre bidrag. 3.4 Resultatkrav: SSØs kompetanse og kapasitet må utvikles videre Kompetanseoppbyggingen internt skjer først og fremst ved de fagoppgavene som ivaretas, supplert med opplæringstiltak og nyrekruttering. Utviklingsoppgaver som er gjennomført i perioden , har gjort at det er bygget opp kompetanse på fagtema som det tidligere var arbeidet lite med fra SSØs side, som bruk av periodisert regnskapsinformasjon i styringen, evalueringer av statlige tilskudd og gevinstrealisering. I tillegg er allerede utviklet SSØ-metodikk blitt anvendt i nye sammenhenger og sektorer. I tillegg til utviklingen av nye veiledere og kurs, har det i 2008 vært en betydelig oppbygging av kompetanse i SSØ ved kartleggings- og utredningsoppgaver knyttet til blant annet kontoplaner og føringsprinsipper hos statlige virksomheter, bruken av internrevisjonsenheter, samt hvordan styringssignaler innenfor rammen av mål- og resultatstyring operasjonaliseres i virksomhetenes interne styring (jf. omtale i pkt. 4.1). Antall medarbeidere på dette fagområdet er økt i løpet av året, dels som følge av rekruttering og dels som følge av sammenslåing med konsernsystem miljøet fra 1.juni 2008 (med ti medarbeidere). Totalt har antall medarbeidere i dette fagmiljøet økt netto fra 31 medarbeidere året før til 33 i I tillegg var det ved årsskiftet rekruttering i gang som vil øke bemanningen med tre. Når det gjelder kompetanseutvikling, se avsnitt over. 4. Hovedmål 3: SSØ skal forvalte det statlige økonomiregelverket og ivareta operative funksjoner knyttet til statsregnskapet og statlig betalingsformidling Ingen av risikoene knyttet til dette målet har blitt vurdert å være kritiske (røde) i

14 4.1 Forvaltning av økonomiregelverket Løpende oppgaver En viktig del av SSØs forvaltning av økonomiregelverket er å behandle søknader om unntak fra regelverket og besvare henvendelser om forståelse og fortolkning om regelverket. Tabellen under oppsummerer antall behandlede unntakssøknader og besvarte henvendelser i perioden : Antall behandlede søknader om unntak Antall innvilgede søknader Antall henvendelser om forståelse og fortolkning Fire av seks innvilgede unntakssøknader i 2008 gjaldt opprettelse av valutakonto i forbindelse med deltakelse i EU-prosjekter. Ved inngangen til 2009 forelå til sammen 55 gyldige unntak fra økonomiregelverket, hvorav 10 som varige unntak. 37 av unntakene gjelder bruk av valutakonto. Av 71 henvendelser i 2008 som ble særskilt dokumentert, var nær en tredel knyttet til bestemmelsene om bokføring, dokumentasjon og oppbevaring samt organisering av økonomioppgaver. 12 henvendelser gjaldt kap.1 og 2 i bestemmelsene, dvs. om styring, mens åtte henvendelser gjaldt betalingsformidling. SSØs forvaltning av økonomiregelverket har ikke avdekket forhold som tilsier behov på kort sikt for endringer i selve regelverket. Regelverksforvaltningen i 2008 er nærmere omtalt i egen rapport som SSØ sendte departementet 10. februar I løpet av 2008 har SSØ styrket forvaltningsområdet med to stillinger, slik at dette nå disponerer til sammen om lag fire årsverk. Særskilte tiltak og prosjekter I tillegg til den løpende saksbehandlingen, er det i 2008 gjennomført flere analyser og utredninger: - Mål- og resultatstyring: SSØ har i 2008 ferdigstilt to rapporter som ledd i dette arbeidet. Den første er fra forprosjektet om hvordan overordnede styringssignaler innenfor rammen av målog resultatstyring formidles gjennom tildelingsbrev og operasjonaliseres internt i noen virksomheter (jf. SSØ-rapport 6/2008). Den andre er en casestudie om hvordan mål- og resultatstyring kommer til uttrykk i fem departementers budsjettproposisjoner for 2008 (jf. SSØ-rapport 8/2008). På grunnlag av dette arbeidet har SSØ igangsatt et hovedprosjekt for bl.a. å utarbeide eksempler på god praksis på området og utvikle nye tjenester fra SSØ (jf. departementets tildelingsbrev for 2009). - Evalueringer: SSØ oversendte endelig rapport med forslag til Finansdepartementet om å etablere en databaseløsning med oversikt over gjennomførte evalueringer i staten. Forslaget ble gjennomgått på møte mellom departementet og SSØ i begynnelsen av februar 2009, og SSØ avventer endelig tilbakemelding etter dette. 14

15 - Program virksomhetsstyring med periodisert regnskap: Leveranser og framdrift i programmet har i 2008 i hovedsak vært som planlagt. Det vises til statusrapporter og egne kontaktmøter med departementet. De viktigste leveransene fra programmet i 2008 har vært: o Gjennomgang av pilotvirksomhetenes 4 årsoppgjørsrapportering for 2007 og to delårsrapporteringer i 2008, samt møter med pilotvirksomhetene og utarbeidelse av oppsummeringsrapport til Finansdepartementet i etterkant av hver rapportering o Faglig rådgivning til Kunnskapsdepartementet vedrørende bruk av de foreløpige statlige regnskapsstandardene (SRS) i universitets- og høgskolesektoren o Erfaringsutvekslingsmøte med statlige virksomheter som fører periodisert virksomhetsregnskap, men som ikke er tilknyttet SSØs program. o Videreutvikling av foreløpige regnskapsstandarder og veiledningsnotat (forslag til Finansdepartementet) o En veileder om bruk av periodisert regnskap i styringen og flere formidlings- og oppfølgingstiltak i den forbindelse i samarbeid med pilotvirksomhetene og berørte departementer o Kartlegging av pilotenes erfaringer med å bruke periodisert regnskapsinformasjon i styringen, der resultatene er oppsummert i en foreløpig rapport som ble sendt til Finansdepartementet i januar 2009 o Rådgivning til Finansdepartementet vedrørende utarbeidelse av høringsnotat om de statlige regnskapsstandardene (SRS) o To fagseminarer for de 11 pilotvirksomhetene og deres fagdepartementer En kartlegging av kontoplaner og føringsprinsipper i staten ble oversendt Finansdepartementet 31. mars Som ledd i oppfølgingen av rapporten, har SSØ i tillegg levert til departementet en utredning om fordeler og ulemper forbundet med eventuelt å legge periodiseringsprosjektets kontoplan til grunn for virksomhetsregnskapene i samtlige statlige virksomheter (jf. vedlegg til brev datert 14. november 2008). Krav til økonomisystem og internregnskap: I samråd med departementet er det besluttet å avvente å gjennomføre dette tiltaket til det foreligger nærmere avklaringer knyttet til eventuell ny standardisert kontoplan i staten og videre bruk av periodiseringsprinsippet i statlige virksomhetsregnskaper. Det vises i den forbindelse til vårt brev datert 27. juni 2008 og Finansdepartementets svarbrev fra 11. september Forvaltning av statsregnskapet I 2008 har statsregnskapet vært ajourført og avstemt månedlig uten vesentlige kjente feil. For enkelte perioder har det oppstått mindre differanser mellom hovedbok og bank bl.a. som følge av feil kontobruk fra noen få virksomheter. Differansene er fulgt opp overfor de aktuelle virksomhetene og har blitt rettet opp. Gjennomføringen av innrapporteringen i 2008 kan oppsummeres slik (sammenholdt med tall for 2006 og 2007): 4 Justervesenet er tatt opp som ny pilotkunde 15

16 Andel komplette rapporteringer til statsregnskapet innen fristen 97,3 pst. 96,4 pst. 98,7 pst. - Antall komplette rapporteringer til statsregnskapet innen fristen Antall rapporter som ved fristens utløp var avvist pga. feil Antall ikke mottatte rapporter innen fristen Sum Andel virksomheter som rapporterer til statsregnskapet elektronisk - Antall virksomheter som rapporterer på papir pr. januar - Antall virksomheter som rapporterer på papir pr. desember 96,2 pst ,6 pst pst. 4 0 Endring Forbedringen i perioden skyldes i første rekke følgende forhold: - Fra og med september 2008 skjer alle rapporteringer til statsregnskapet elektronisk. Bortfall av rapporteringer på papir har fjernet muligheten for forsinkelser pga. manuell registrering av rapportene. - SSØ har i 2008 arbeidet målrettet for å følge tettere opp virksomheter ved feil i rapporteringen og når frister ikke overholdes. - I 2007 gjennomførte både SSØ og mange av de rapporterende virksomhetene større oppgraderinger av IT-løsningen på regnskapsområdet (Agresso 5.5), noe som medførte flere feil og forsinkelser enn normalt i forbindelse med rapporteringen til statsregnskapet. Perioden mellom virksomhetenes innrapporteringsfrist og SSØs utsending av rapporter til departementene utgjorde i gjennomsnitt sju virkedager i Forrige brukerundersøkelse om statlige virksomheters tilfredshet med kvalitet og servicegrad knyttet til SSØs forvaltning av statsregnskapet ble gjennomført i , og viste at over 90 pst. var fornøyd eller meget fornøyd med SSØs service generelt på statsregnskapsområdet. I 2008 har det ikke oppstått situasjoner som skulle tilsi vesentlige endringer i denne tilfredsheten. Det er ikke gjennomført brukerundersøkelse for dette området i Finansdepartementet har også for 2008 delegert til SSØ fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser i regnskapene og feilposteringer som gjelder tidligere års regnskaper. Bruken av fullmakten i form av korreksjoner omtales hvert år i St.meld. nr. 3. Arbeidet med å utforme et nytt system for å motta elektroniske rapporter til statsregnskapet er forsinket i forhold til planen. Dette skyldes i første rekke forsinkelser hos leverandøren, men gjennomtrekk av ansatte og kapasitet blant SSØs personale på statsregnskapsområdet har også bidratt noe til å forsinke arbeidet. Det arbeides med sikte på å kunne produksjonssette det nye systemet i løpet av Forsinkelsen har ikke medført behov for å endre kostnadsrammen for prosjektet. 16

17 4.3 Forvaltning av konsernkontoordningen og rammeavtaler for betalingsformidling Tabellen under gjengir hovedresultater fra SSØs forvaltning av konsernkontoordningen og rammeavtalene med bankene Andel bestillinger for kontoåpning og kontoavslutning gjennomført innen fristen * 100 pst. 100 pst. - Antall kontoåpninger innen fristen Antall kontoavslutninger innen fristen Antall konti pr tilknyttet konsernkontoordningen *Fristen er tre uker regnet fra det tidspunkt SSØ har mottatt fullstendig bestilling til kontoen er opprettet eller avviklet, jf. rundskriv R-104/ Det har vært en nedgang i antall opprettelser og avviklinger av konti i 2008 sammenliknet med Antall konti tilknyttet konsernkontoordningen er redusert med 113 fra 2007 til Nedgangen skyldes i hovedsak endinger i omfanget av regnskapsførende enheter i staten. I forbindelse med omorganiseringer/avviklinger av virksomheter har det vært enkelte tilfeller der transaksjoner mot oppgjørskontoene i Norges Bank har blitt avvist. SSØ vil følge opp dette med hensyn til rutiner i statlige virksomheter. I 2008 utgjorde samlet rentetapserstatning fra rammeavtalebankene vel kroner. Dette er en økning på vel kroner fra Nær kroner skyldes en enkeltstående hendelse med ITteknisk ustabilitet ved levering av filer fra DnB NOR den 11. juni Dette førte til en forsinkelse slik at filen ikke kom med i oppgjøret av NICS masseavregningen. SSØ anser det ikke nødvendig å følge opp denne hendelsen videre. Utviklingen i statsforvaltningens samlede transaksjonsvolum og transaksjonskostnader er oppsummer i tabellen under Antall trans. Trans.- kostnader Antall trans. Trans.- kostnader Innbetalinger: - Elektroniske tjenester Manuelle tjenester Annet Sum innbetalinger Utbetalinger: - Elektroniske tjenester Manuelle tjenester Annet * Sum utbetalinger Sum totalt * Av dette beløpet utgjør kr etableringsgebyr for Bank ID 17

18 Antall transaksjoner har økt med vel 1,3 millioner fra 2007 til I tråd med utviklingen i betalingsformidlingen i samfunnet for øvrig har bruken av elektroniske inn- og utbetalingstjenester økt fra 2007 til 2008, mens bruken av manuelle tjenester har gått ned. De samlede transaksjonskostnadene har økt med 1,26 millioner kroner fra 2007 til Denne endringen er i hovedsak knyttet til økt transaksjonsvolum for elektroniske innbetalingstjenester. SSØ har i 2008 besluttet å utøve opsjonen om å forlenge rammeavtalene for betalingsformidlings- og kontoholdstjenester tom Det er nylig besluttet å utøve opsjonen om å om å forlenge avtalene t.o.m I 2008 har vi mottatt enkelte henvendelser fra statlige virksomheter som ønsker å anskaffe nye betalingstjenester som ikke omfattes av dagens rammeavtaler og tilleggsavtaler. Dette gjelder primært kontantkort til bruk ved utbetaling til personer uten bankkonto i Norge, samt løsning for innbetaling via internett/webterminal. Disse produktene er under nærmere vurdering, og behovet avklares som ledd i arbeidet med nye rammeavtaler. 5. Hovedmål 4: SSØ skal bidra til utnyttelse av synergier og stordriftsfordeler med utgangspunkt i statens samlede behov for effektiv ressursbruk. Stordriftsfordeler og effektivitet I 2008 utarbeidet SSØ en rapport som presenterer en metode for å måle effekter av SSØs tjenestetilbud, deriblant stordriftsfordeler. I denne analysen ble stordriftsfordelene anslått til ca. 240 millioner kroner i Analysen er ikke oppdatert med 2008-tall. Referanseundersøkelsen Ernst & Young har gjennomført en referanseundersøkelse der syv store norske selskaper/virksomheter (med omsetning på mer enn én milliard kroner og som håndterer lønn for mer enn tusen ansatte). Undersøkelsen fokuserer på kostnads-/prosesseffektivitet innenfor områdene lønn, kundereskontro, leverandørreskontro og hovedbok. SSØ har mottatt en foreløpig rapport som nå er til kvalitetssikring. Endelig rapport vil sannsynligvis foreligge i begynnelsen av mars. De foreløpige resultatene fra undersøkelsen tyder på at SSØ gjennom stort volum på alle områder har greid å oppnå betydelige stordriftsfordeler gjennom kostnadseffektivitet. Det er likevel funn i undersøkelsen som viser at det ligger et potensial i ytterligere automatisering og effektivisering av prosesser. Det samme gjelder for forenkling og standardisering av tjenestetilbudet. I sammenligning med de andre deltakerne ligger vi godt an i forhold til kostnadseffektivitet, men har noe mer å hente på prosesseffektivitet. For dette målet vurderte vi risikoen R 4.1 (SSØ har ikke mange brukere/kunder) for å være høy og kritisk i 2008 (med en risikoverdi på 12). Referanseundersøkelsen viser at volumer er viktig for å realisere stordriftsfordeler. Samtidig viser kundetilfredshetsundersøkelsen av store kunder er noe mindre fornøyde enn de mellomstore og små. Viktige tiltak vil være å rette enda mer oppmerksomhet mot kvalitet og sikre en god videreutvikling av våre tjenester. 18

19 6. Støttefunksjoner og administrative forhold 6.1 Økonomi Bevilgningsregnskapet for 2008 viser et totalt mindreforbruk på 20,445 millioner kroner. Dette er 4,492 millioner kroner lavere enn mindreforbruket for år Mindreforbruket fordeler seg på følgende måte: Kap post 01 merinntektsfullmakt Kap post 21 Belastningsfullmakt fra Finansdepartementet Belastningsfullmakt fra andre virksomheter Samlet mindreforbruk ,843 millioner kroner 7,820 millioner kroner 2,697 millioner kroner 0,085 millioner kroner 20,445 millioner kroner Utvikling av regnskapet for perioden SSØs finansieringskilder består av grunnbevilgning på kap post 01 og 21, samt belastningsfullmakter fra Finansdepartementet og andre statlige virksomheter. Figuren under gir en grafisk illustrasjon av regnskapet fordelt på de ulike finansieringskildene siden 2005: Regnskapsført på andre virksomheters kapitler Regnskapsført på Finansdepartementets kapittel Regnskapsført kap post 21 Regnskapsført kap post Økning i regnskapet på kap post 01 og 21 fra 2006 skyldes i hovedsak OPAL- programmet, som avsluttes i 2008 og går over i drift fra Fra 2006 og frem til og med 2008 har det vært en markant økning av belastningsfullmakter gitt av andre statlige virksomheter. Oversikt over tildelte bevilgninger, belastningsfullmakter, andre inntekter, refusjoner og utgifter for 2008 Tabellen under gir en samlet oversikt over regnskapet for Til hver av postene er det knyttet kommentarer og nærmere detaljer om bakenforliggende faktorer. SSØ fører sitt regnskap etter kontantprinsippet. 19

20 alle tall i 1000 kroner Kommentar Bevilgnings-, belastningsfullmakter og andre inntekter Disponibel ramme kap post 01 - kap 4631 post Disponibel ramme kap post Belastningsfullmakt fra Finansdepartementet Belastningsfullmakt fra andre statlige virksomheter Økonomitjenester, inntekter kap Andre inntekter, kap Andre driftsinntekter, refusjoner kap post Sum bevilgnings-, belastningsfullmakter og andre inntekter Driftsutgifter Lønn og personalutgifter Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Mindreforbruk Kommentarer til regnskapet: 1. Disponibel nettoramme på kap post 01 er økt med 27,491 millioner kroner fra 2007 inkl.(overføringer fra 2007.) Disponibel nettoramme for 2008 fremkommer på følgende måte: alle tall i tusen kroner Disponibel ramme kap post 01 Beløp Kap post 01 St.prp. nr Overført fra Omdisponering av OPAL midler Rammeoverføring fra SSB 700 Lønnskompensasjon Totalt bevilget på kap. 1631, post Kap post 01 St.prp. nr. 1 (43.000) Disponibel ramme Disponibel ramme for 2008 på kap post 21 er redusert med 8,693 millioner kroner fra 2007 inkludert overføring fra Se for øvrig tabell 3 under punkt Belastningsfullmakter gitt av Finansdepartementet utgjør 10,3 millioner kroner. Dette er en økning fra 2007 på 0,750 millioner kroner. Fullmaktene gjelder styrking av forvaltningsområdet, periodiseringsprosjektet, forprosjekt e-handel, nytt mottakssystem til statsregnskapet og undersøkelse om organisering av økonomiforvaltningen. Se for øvrig tabell 4 under punkt 8 som viser fordelingen mellom de ulike områdene. 20

21 4. Belastningsfullmakter gitt av andre statlige virksomheter utgjør 12,483 millioner kroner, en økning fra 2007 på 1,952 millioner kroner. Se tabell 5 under punkt 8 for spesifisering av de ulike belastningsfullmaktene. 5. Inntektene på kap.4631 post 01 og post 02 utgjør totalt 55,614 millioner kroner. Dette er en økning fra 2007 på 4,957 millioner kroner. Med et inntektskrav på 43,0 millioner kroner har SSØ merinntekter på 12,614 millioner kroner. Se for øvrig tabell 1 under punkt 8. Inntektene på kap. 4631, post 01 utgjør i hovedsak viderefakturerbare kostnader vedrørende SAP lisenser, Bluegaarden (SLP), kursvirksomhet, efb-kostnader og SAP prosjektinntekter. Inntektene på kap. 4631, post 02 på 7,875 millioner kroner i hovedsak SAP tilpasninger og drift av SAP for universitetene. 6. Inntekter på kap post 15 til 18 har økt med 2,173 millioner kroner fra Sykefraværet har i 2008 økt med ca. 1 prosent, men hovedårsaken til økningen er refusjon av foreldrepenger. Se for øvrig tabell 1 under punkt Lønn og personalutgifter har hatt en økning på totalt på 19,818 millioner kroner fra Økningen skyldes i hovedsak oppbemanning på OPAL-prosjektet og på området forvaltning og analyse. Overtidsutgifter i 2008 var på 4,567 millioner kroner. Dette er en økning på 0,181 millioner kroner fra Vakanser i ledige stillinger er en av årsakene til økt overtid. Driftsutgiftene for 2008 økte med 13,304 millioner kroner fra Fordeling av lønns- og driftsutgiftene på finansieringskildene er som følgende: alle tall i tusen kroner Regnskap pr Lønnsutgifter Driftsutgifter Totalt Kap. 1631, post Kap. 1631, post Belastningsfullmakt fra FIN Belastningsfullmakt fra andre Utgifter totalt Mindreforbruket i 2008 er 20,445 millioner kroner. Dette fordeler seg på de ulike finansieringskildene på følgende måte: Utgifter på kapittel 1631, post 01 Med merinntekter på kap på totalt 19,165 millioner kroner (se fremstillingav inntekter på kap. 4631, tabell 1) får SSØ en disponibel ramme på 304,766 millioner kroner. SSØs utgifter på kap post 01 for 2008 var på 294,923 millioner kroner. Dette gir et mindreforbruk på 9,843 millioner kroner. 21