Sakskart til møte i. Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Møtested Akershus fylkeskommune Fylkestingsal Møtedato Tid 10:00 14:00

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Møtested Akershus fylkeskommune Fylkestingsal Møtedato Tid 10:00 14:00 Sak nr 3 15/15

2 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 3/15 Dialog mellom Østsam Ung og kontaktutvalget 4/15 Kontaktutvalgets møter 24. oktober 2014 og 6. januar godkjenning av protokoller 5/15 Gjennomgående billettering - arbeid med forprosjekt og oppfølging 6/15 KVU for kryssing av Oslofjorden - eventuell uttalelse fra Østlandssamarbeidet 7/15 Knutepunkter for kollektivtrafikken - rapport fra arbeidsgruppe 8/15 Forslag til revidert Østlandspakke /15 Østlandssamarbeidets årsrapport for /15 Utkast til vedtekter for Østlandssamarbeidet 11/15 NOU 2014:14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg. Høringsuttalelse fra Østlandssamarbeidet. 12/15 Oppfølging av SKOG22 - nasjonal strategi for skog- og trenæringen 13/15 Samarbeidet med Schleswig-Holstein - forberedelse til kommisjonsmøte på Hamar 14/15 Regionreformen - foreløpig rapportering fra arbeidsgruppe 15/15 Interreg Østersjøprogrammet - oppstart og deltakelse i Monitoring Committee 2

3 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 3/15 Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Dialog mellom ØstsamUng og kontaktutvalget Innstilling Saken legges fram uten innstilling. Saksredegjørelse Kontaktutvalget behandlet i sitt møte 24. oktober 2014 sak 26/14 om nettverket ØstsamUng og forholdet til Østlandssamarbeidets organer. Kontaktutvalget fattet følgende vedtak: Kontaktutvalget gir sin tilslutning til foreslått opplegg for bedre dialog mellom ØstsamUng og kontaktutvalget slik dette er skissert i saksframlegget. Ordningen gjennomføres som en prøveordning 6. mars 2015 og evalueres så. Ved positiv evaluering iverksettes ordningen for valgperioden Ordningen vurderes/evalueres på nytt ved utgangen av valgperioden. Kontaktutvalget tar til orientering de forslag til opplegg for dialog med ØstsamUng som er foreslått av internasjonalt fagpolitisk utvalg og fagpolitisk utvalg for samferdsel. Som oppfølging av kontaktutvalgets vedtak foreslås etterfølgende opplegg for dialogmøte 6. mars 2015, kl Tema for dialogen: God helse gir god læring skolehelsetjenesten i videregående skole. Velkommen ved leder i kontaktutvalget, Ole Haabeth Åpningsinnlegg fra to representanter fra ØstsamUng (10 min) Mulighet for respons fra kontaktutvalgets medlemmer til de to innleggene 3

4 Diskusjon mellom kontaktutvalgets medlemmer og representanter fra ØstsamUng. Ungdommene vil på forhånd ha forberedt noen spørsmål/utfordringer Oppsummering og avrunding ved Ole Haabeth Oslo, 19. februar 2015 Inge Brørs sekretariatsleder Saksbehandler: Ann Irene Sæternes Vedlegg: Notat fra ØstsamUng, som innspill til dialogmøtet 4

5 Vedlegg God helse gir god læring skolehelsetjenesten i videregående skole Notat fra ØstsamUng til dialogmøte med kontaktutvalget 6. mars 2015 Innledning Det tas inn nærmere elever årlig til videregående utdanning. De skal inn i et krevende utdanningssystem og møter forventinger om å være vellykket både faglig og sosialt. Samtidig har de høye krav til hvordan de skal se ut. Sammenhengen mellom helse og utdanning er godt dokumentert, og vi vet at god helse gir god læring samt at utdanning gir god helse i voksen alder. Fylkeskommunen har et ansvar gjennom opplæringsloven 9a om elevenes skolemiljø. Opplæringsloven 9a-4 har bestemmelse om "systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll)". I følge Folkehelsemeldingen skal skolehelsetjenesten være en støtte for barn og unge i en sårbar fase i livet. Skolehelsetjenesten er barn og unges «bedriftshelsetjeneste», der tid og kapasitet står sentralt. Status pr i dag er nettopp at tid og kapasitet er svært varierende, og det meldes gjennomgående om for dårlig tilgjengelighet til skolehelsetjeneste fra elevene selv. Bakgrunn Skolehelsetjeneste er en lovpålagt oppgave hjemlet i kommunehelsetjenesteloven, og det er kommunene som drifter skolehelsetjenesten med kommunalt ansatte ved de videregående skolene. Utfordringen for skoleeier er dermed at kommunene står for dimensjonering og innhold i helsesøstertjenesten ved de videregående skolene og at tilbudet ofte blir ulikt fra kommune til kommune. Skolehelsetjenesten kan bestå av helsesøster, psykiatrisk sykepleier, lege, psykolog eller fysioterapeut. Som et lavterskeltilbud bør skolehelsetjenesten være lett tilgjengelig for brukerne i målgruppene. God tilgjengelighet vil være avhengig av at det er tilstrekkelig antall ansatte i tjenesten, at det er kort ventetid, brukervennlige åpningstider og lokalisering. På skoler hvor skolehelsetjenesten er godt integrert i skolehverdagen og helsesøster er jevnlig til stede, bruker godt over halvparten av elevene helsetjenesten. Tilbudet kan variere sterkt fra skole til skole, og i mange tilfeller er ikke tjenesten utviklet for å imøtekomme elevenes behov. Samarbeidet mellom skolen og helsetjenesten har et stort forbedringspotensial mange steder. Skolenes vertskommuner og skolestørrelser kan være avgjørende for det skolehelsetilbudet elevene mottar. Dagens skolehelsetjeneste har problemer med å møte flere av utfordringene elevene møter i hverdagen. Flere enn før sliter med psykiske utfordringer, fedme, mobbing, skolevegring og manglende konsentrasjonsevne. 5

6 Satsing på skolehelsetjenesten i 2015 I Statsbudsjett for 2015 er skolehelsetjenesten styrket med 270 millioner, men flere kommuner har ikke benyttet midlene slik de var tiltenkt, og skolehelsetjenesten møter innsparingskrav på lik linje med andre kommunale tjenester. En styrket skolehelsetjeneste sees av flere og flere i nær sammenheng med mål om å redusere frafallet i videregående skole - og i et folkehelseperspektiv. Fylkeskommunene har ansvar for både videregående opplæring og folkehelse som en del av regional utvikling. Skolehelsetjenesten er derfor et viktig område for dialog mellom ungdom og politikere fram mot valget i september. Det arbeides nå nasjonalt med en faglig retningslinje for helsestasjon- og skolehelsetjenesten i regi av helsedirektoratet og arbeidet er forventet ferdig i I dette arbeidet legges det vekt på at helsestasjons- og skolehelsetjenesten har et friskfokus og skal vektlegge ressurser som fremmer helse og positiv utvikling hos barn og unge. ØstsamUng nettverkets fokus på tema helse Allerede i 2005 satte ØstsamUng nettverket fokus på skolehelsetjenesten, der betydning av og tilgang på helsesøster i de videregående skolene på Østlandet ble satt på dagsorden. I mars 2006 var ungdom, rus og mental helse på dagsorden i ØstsamUngs møte på Hamar. Innenfor AER (Assembly of European Regions) sin ungdomsmedvirkning (Youth Ambassadors programme) jobbet Telemark og Vestfold i 2007 sammen om prosjektet «Target Health» der betydning av skolehelsetjeneste og helsesøstertjenesten i vgs. var sentralt. Prosjektet ble sammen med Hedmarks «sukkerkrigen» presentert for styret i BSSSC (Baltic Sea States Subregional Cooperation) på Gardermoen i 2007 i forbindelse med et seminar om folkehelse. BSSSC sitt ungdomsnettverk har også hatt ungdom og helse som tema. I 2014 har ungdommens fylkesting/fylkesråd/fylkeselevråd på Østlandet igjen hatt stort fokus på skolehelsetjenesten og spesielt på mental helse. I oktober hadde ungdommens fylkesting i Hedmark dette som hovedtema på sin samling, i november arrangerte fylkeselevrådet i Vestfold en konferanse med fokus på mental helse og i desember demonstrerte ungdommens fylkesråd i Telemark utenfor fylkeshuset for å rette fokus mot bedre skolehelsetjeneste. ØstsamUng har i 2014 hatt helse på dagsorden på sine samlinger - både som tema knyttet opp mot frafall i videregående skole, mobbing og til tema mental helse. Under følger en oversikt over status for helsesøstertjenesten i vgs. i de ulike fylkene i Østlandssamarbeidet, samt aktiviteter og tiltak som er i gang eller på dagsorden. Til tross for mange rapporter/gjennomganger, påpekning av utfordringer og gode tiltak i fylkene, virker det som om ungdommen ved de vgs. har en annen oppfatning av tilbud og ikke synes at tilbudet er blitt bedre eller tilstrekkelig for deres behov. Avstanden mellom tilbud og etterspørsel innen skolehelsetjenesten synes å være betydelig sett med ungdommens øyne. Hva kan gjøres for å bedre situasjonen? 6

7 Vedlegg Oversikt over status for helsesøstertjenesten i de videregående skolene Informasjonen i fylkesoversikten er hentet fra rapporter fra fylkesrevisjonen, prosjektrapporter, fra fylkeskommunenes nettsider og fra ungdomskoordinatorene i hvert enkelt fylke Akershus fylkeskommune Antall videregående skoler: 34 Akershus Fylkeskommune prioriterer skolehelsetilbudet og har tilført ekstra midler til å samarbeide med kommunene for å styrke skolehelsetjenesten ved de videregående skolene med 10 mill pr år. Fast ordning fra og med skoleåret Avtalen mellom fylkeskommunen og kommunene sier også at: skolehelsetjenesten i samarbeid med skolene skal prioritere utfordringene i forhold til forebyggende, helsefremmende, psykisk og psykososialt arbeid, jf. Nasjonale og regionale prioriteringer det skal etableres rutiner for et systematisk samarbeid mellom skolehelsetjenesten og fastlegene, andre kommunale tjenester, spesialhelsetjenesten og fylkeskommunen (ved PPT/OT, tannhelsetjenesten og den enkelte videregående skole i kommunen). en skal redusere ventetiden på psykisk helsetjeneste i kommunen og ventetiden på barne -og ungdomspsykiatri (BUP). en skal skape gode rutiner for oppfølging av elever med høyt fravær eller risiko for bortfall. det skal gjennomføres opplæringsprogrammer for psykisk helse i videregående skole. Arbeidet for inkludering er satt høyt på agendaen ved at alle skoler tildeles miljøarbeider i full stilling. Vedtatt å styrke og videreutvikle miljøarbeiderrollen. Mål om miljøarbeider på alle skolene innfris høsten Det tilføres 5 millioner i 2015, og 10 millioner årlig i resten av ØPperioden. Vedtatt å tilføre kr 1 mill. årlig til et tre-årlig forsøksprosjekt med skolepsykolog. Skolepsykologen skal jobbe i tett dialog med skolehelsetjenesten. Målet er å gi elevene våre et bedre tilbud på sin respektive skole. Buskerud fylkeskommune Antall videregående skoler: 13 Buskerud Fylkeskommune har signert avtale med Drammen kommune. Formålet med denne avtalen er å styrke skolehelsetjenesten for elever i Buskerud fylkeskommunes videregående skoler i Drammen kommune. Ressursene er fordelt slik: 40 prosent helsesøsterstilling, Drammen videregående skole 50 prosent helsesøsterstilling, Åssiden videregående skole 40 prosent psykologstilling, Drammen videregående skole 40 prosent psykologstilling, Åssiden videregående skole Det forutsettes at Drammen kommune opprettholder dette ressursnivået i tidsrommet 1. januar 2015 til 1. januar

8 Det pågår en kartlegging av Folkehelsearbeidet med bl a skolehelsetilbudet, tilgjengelighet, samarbeid mellom skolehelsetjenesten og skole mm. Resultatene skal gi grunnlag for en politisk sak som skal til behandling i slutten av mars. Hedmark fylkeskommune Antall videregående skoler: 15 Gjennomført et Forvaltningsrevisjonsprosjekt 2009/2010 «Helsetjenesten ved de videregående skolene i Hedmark» Målet med rapporten var: Å kartlegge krav, mål og forutsetninger for helsetjenesten i videregående skole i Hedmark, og vurdere hvorvidt disse følges opp. Fylkesrevisjonens konklusjon: Til tross for ulike opplæringstiltak som gjennomføres og utvikling av skolehelsetjeneste og folkehelsegrupper, har man i liten grad nådd fram til elevene ved de videregående skolene. Fylkesrevisjonen mener ut fra dette at det bør foretas en evaluering av de tiltakene som er gjennomført. Blant annet med hensyn til omfang og type. Ungdom med psykiske vansker er en stadig økende utfordring for skolen. Problemene har konsekvenser for skole og læringsmiljø. Psykiske vansker kan være medvirkende årsak til utsatt eller avbrutt utdanning, og kan således ha store konsekvenser for den enkelte. Skole Antall elever Helsesøster timer Miljøarbeider Skolelege psykolog annet Elvis % 10% Katta -Hamar t pr uke 60% 15t Psykiatrisk sykepleier 20% Jønsberg 220 Pt ingen Midt Østerdal 136 Ingen informasjon Nord-Østerdal t pr uke 2 timer pr måned Ringsaker % + 40% Sentrum % Skarnes t pr uke Solør % + 30% 20% Stange 510 1,5 dg pr uke 3 timer Storhamar t pr uke Storsteigen 80 Ingen informasjon Trysil 236 Ingen informasjon Øvrebyen % NTG privat % Ungdommens Fylkesting Hedmark har hatt Helsesøstertjenesten i videregående skole på agendaen i 15 år. 3. oktober 2014 hadde UFT Hedmark temadag om «Psykisk Helse og Sunne skoler» Et par av konklusjonene var: Helsesøstre har for lite tid i forhold til antall elever de har ansvar for. Helseteam sammensatt med ulik kompetanse og kjønn kan løse flere elevers utfordringer 8

9 Fylkestinget i Hedmark vedtok følgende i budsjettbehandlingen i desember 2014: «Fylkestinget ber fylkesrådet søke om å gjennomføre et forsøk for å forbedre og styrke helsesøstertjenesten i den videregående skolen.» Oslo kommune Antall videregående skoler: 23 offentlige og 12 private. De siste årene har det i Oslo skjedd en opptrapping i satsingen på skolehelsetjenesten i de videregående skolene. Fra 2011 prioriterte byrådet å styrke skolehelsetjenesten i de videregående skolene med 4 mill. kroner. Budsjettet for 2013 viser at denne styrkingen i Oslo har kommet opp i 7,5 mill. kroner. Fylkesrevisjonen har mottatt en oversikt over bydelsgjennomsnitt for elever per helsesøsterårsverk i videregående skole for 2010/11 og 2011/2012 i Oslo. Oversikten viser at man har lyktes med å nærmere seg normtallene fra Helsedirektoratet. For de videregående skolene i Oslo har bydelsgjennomsnittet for antall elever per helsesøsterårsverk fra skoleåret 2010/11 til 2011/12 gått ned fra 1343 til 890 (normtallet er 800). ( kilde: fylkesrevisjonen i Akershus og Østfold ) Oppland fylkeskommune Antall videregående skoler: 16 Forvaltningsrevisjon Oppland fylkeskommune Helserådgiver i videregående opplæring - Rapport Det blir vist til at Oppland er det eneste fylket i landet hvor fylkeskommunen stiller egen ressurs til rådighet for helsetjenesten i videregående opplæring. I andre fylker er skolehelsetjenesten organisert og finansiert av vertskommunen der den videregående skolen ligger. Bemanningsgaranti: Slik skolehelsetjenesten er organisert i Oppland, skal det ikke være mindre enn 10 % stilling som helserådgiver pr 100 elever ved skolene. Den gjensidig forpliktende finansieringsordningen mellom vertskommune og fylke medfører en stabil bemanning i skolehelsetjenesten ved de videregående skolene i Oppland. I Oppland er helserådgiver tilknyttet to forvaltningsnivå, personalansvar ligger hos rektorer ved de videregående skolene, og faglig ansvar hos kommunelege 1. I andre fylker er all skolehelsetjeneste kommunal, de er underlagt kommunen både finansielt og organisatorisk. I Oppland er alle helserådgivere tilknyttet elevtjenesten ved skolene og alle har egne lokaler for tjenesten. Alle videregående skoler har flere typer rådgivere tilsatt ved skolen (Bl.a utdannings- og yrkesrådgiver, sosial pedagogisk rådgiver og PPT). I Oppland er helserådgiver organisatorisk plassert i «elevtjenesten» sammen med de øvrige rådgivere på skolen. Skole Elevtall 2014 % stilling skolehelsetjenesten Nord-Gudbrandsdal: Vinstra: Gausdal: Lillehammer vgs: Gjøvik: Valle: Raufoss:

10 Lena: Hadeland: Dokka: Valdres: Fylkesrådmannen ønsket å videre føre ordningen for 4 nye år fra ( Behandling i fylkesutvalget ) Oppland Fylkeskommune har pågående et 2 årig kompetansehevingsprosjekt innen psykisk helse. ( oppstart 2014) Mål med arbeidet: Våre skoler har felles, tydelige visjoner og mål for arbeidet med psykisk helse. Skolene skal utvikle gode jevnaldringsmiljøer med positive rollemodeller, sosial aksept og oppfordring til vennskap. Østfold fylkeskommune Antall videregående skoler: 11 Fylkesrevisjonens kartlegging av skolehelsetjenesten i de videregående skolene i Østfold. Oppfølging av fylkesrevisjonens kartlegging av skolehelsetjenesten i videregående skolen Strategi for psykisk helsearbeid i VGS i Østfold En overordnet føring er at helsesøstre er en del av elevtjenesten som er en samling av tjenester slik som karriereveiledere, sosialpedagogiske rådgivere, sosialfaglige rådgivere (ansatt av NAV, se under) etc. Det oppfordres til at disse tjeneste samlokaliseres slik at elevene har ett sted å gå, ett venterom, som «sikrer anonymitet og mindre stigmatisering ved bruk av elevtjenesten» Sosialfaglige rådgivere: ØFK har avtale med NAV om sosialfaglige rådgivere på alle de 11 videregående skolene. Sosialfaglige rådgivere skal være elevenes fagperson i forhold til «ikkeskolefaglige hindre» for læring, slik som personlige vansker, hjemmeforhold, familie, nettverk, økonomi, boligforhold m.m. Sosialfaglig rådgiver tar en del av de helsesøsterfaglige oppgavene», helsesøster og sosialfaglig rådgiver utfyller hverandre. Noen skoler har også psykiatriske sykepleiere eller psykolog. Helsefremmende skoler Fysisk aktivitet, særlig kroppsøving, ernæring med spesielt fokus på kantina, og psykisk helse. Dette er for øvrig ett av tiltakene mot drop-out i planen «Krafttak for læring : Plan for å øke gjennomføringen av videregående opplæring i Østfold» Samarbeidsavtale avtale med Østfold fylkeskommune og Inspiria Science senter. Samarbeidsavtale om primærforbyggende helsefremmende arbeid i grunnskoler og videregående skoler. Utarbeide veiledende felles veiledere/årshjul for helsesøster tjenesten i VGS Utarbeide veiledende kvalitetskjennetegn for helsesøstertjenesten og funksjonen ved de videregående skolene. Gjennomføre en felles konferanse for kommuner og fylkeskommune med spesielt fokus å helsesøstertjenesten ved de videregående skolene. 10

11 Prioriterte tiltak Samarbeidsavtale om primærforebyggende helsefremmende arbeid i grunnskoler og videregående skoler. Krafttak for læring. Arrangere et fagseminar omkring psykiatri og rusproblemer med særlig fokus på videregående skolers utfordring og mulighet for løsninger. Skole Stillingsressurs Antall elever pr 2013/2014 Borg, Sarpsborg 70% Greåker, Sarpsborg 80% (100%) St.Olav, sarpsborg 70% Kalnes Sarpsborg 40% (50%) Fredrik ll, Fredrikstad 80% Glemmen, Fredrikstad 75% Kirkeparken Moss 60% Malakoff, Moss 60% Mysen, Eidsberg 71 % ( 100 %) Askim, 60% ( 80%) Halden 100% ( 160%) Telemark fylkeskommune Antall videregående skoler: 13 Antall elver pr 100% stilling Prosjektrapport Den gode skolehelsetjenesten i Telemark fra prosjekt til drift Målsetting: - Å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunene - Å gi lederne av tjenesten økt innsikt i eget tjenesteområde. Synliggjøre sammenheng mellom innsatsfaktorer, resultater og kvalitet. - Å tilby kommunene råd, veiledning og kompetansehevende tiltak for å bidra til å sikre god kvalitet på skolehelsetjenesten. Hovedprosjektet har pågått i perioden 2012 til 2013 med hoved finansiering fra Helsedirektoratet, og med støtte fra Fylkesmannen i Telemark og KS-BTV. Konkrete resultat Utviklet og prøvd ut 4 sett med kvalitetsindikatorer, for hver av indikatorene er det utviklet et excel regneark med tilhørende veileder. Effektiviseringsnettverk for helsestasjons- og skolehelsetjenesten(pilot), med fokus på skolehelsetjenesten og styringsinformasjon Brukerundersøkelse for skolehelsetjenesten(pilot), 5 ulike undersøkelser Markedsført skolehelsetjenesten lokalt og nasjonal, via konferanser, møteplasser og eget utarbeidet informasjonsmateriell. Kompetanseheving av ansatte og samarbeidspartnere, gjennom konferanser, økonomisk støtte og direkte kontakt med kommunene. 11

12 Skole Elevtall Helsesøster Annet Croftholmen % Porsgrunn VGS % stilling Hjalmar VGS dg pr uke Nome avd Søve % stilling Ungdommens Helsestasjon 3 t pr uke Skogmo 860 Max 2 dg pr uke Kragerø % Notodden pers 1 dg pr uke Rjukan dg pr uke Bamble dg pr uke Skien VGS dg pr uke Bø dg pr uke Vest Telemark dg pr uke Nome avd Lunde % stilling Vestfold fylkeskommune Antall videregående skoler: 10 Skole Antall elever Helsesøster RE dager tillegg to dager med helsesøster Sandefjord % stilling VGS fordelt på 2 personer Sande VGS % stilling ( 2 dg pr uke) Melsom VGS Miljøarbeider Annet 2 barnevernspedagoger Egen jentegruppe med fokus på «flink pike» syndromet Helsestasjon for ungdom 1 repr fra rus-teamet er tilstede ½ dag pr uke Barnevernet ½ dag pr måned 300 7,5 t pr uke Fysioterapeut 3,5 t pr uke Smart- gruppe (Mestringsgruppe som arbeider med angst og depresjon). Horten VGS % Psyk.helseteam har kontordag på Horten vgs 1 dag i uken annen hver uke. Thor Heyerdal % 2 pers i 100% + 70% Psykiatrisk sjukepleier 2 dager i uka 1 miljøterapeut i 100% stilling, deler kontor med rådgiverne hos Elevtjenesten. Jobber hovedsakelig med elever med psykiske vansker. Samarbeider tett med 12

13 helsesøstrene, psykiatrisk sykepleier og PPT om elevene. Miljøterapeuten og PPT har hatt og skal ha gruppe for «de stille elevene». Mangler informasjon fra Grefsenskogen, Nøtterøy, Holmestrand og Færder. Sandefjord videregående skoletjeneste: Helsesøster som er her hver dag oppgir å ha ca 1000 konsultasjoner per skoleår Fra 1.febuar 2015 fikk SVGS en prosjektstilling på 10% som skal styrke arbeidet med frafall. Må avklares med Sandefjord kommune, ledende helsesøster Grete Beck. Skolen har ikke fått formell henvendelse foreløpig. Horten videregående skole: Skolen samarbeider med Utekontakten som er en del av Enhet for rus og psykisk helse. Samarbeidet går ut på at Utekontakten besøker alle klasser på vg1 og snakker om rus og psykisk helse, samt at Utekontakten er synlig i skolens ute- og innemiljø periodevis i skoleåret. Horten vgs er prosjektskole i KLUs prosjekt om psykisk helse. Dette innebærer at elever får tilbud om å delta i SMART-grupper, og at PP-rådgivere tilbyr individuelle samtaler og oppfølging av elever som strever med lettere psykiske vansker. 13

14 14

15 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 4/15 Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Kontaktutvalgets møter 24. oktober 2014 og 6. januar godkjenning av protokoller Innstilling Protokoll fra kontaktutvalgets møte 24. oktober 2014 godkjennes uten merknader. Protokoll fra kontaktutvalgets møte 6. januar 2015 godkjennes uten merknader. Saksredegjørelse Protokoller fra kontaktutvalgets møte 24. oktober 2014 og 6. januar 2015 er tidligere utsendt. Det er ikke innkommet merknader til protokollene. Oslo, 16. februar 2015 Inge Brørs sekretariatsleder Saksbehandler: Inge Brørs 15

16 16

17 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 4/15 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg /15 Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Gjennomgående billettering - arbeid med forprosjekt og oppfølging Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Rådmannsutvalget sluttet seg til innstillingen med følgende tillegg: «Hensynet til at løsningen skal være økonomisk gjennomførbar for Oslo kommune og alle fylkeskommunene må ivaretas.» Rådmannsutvalgets innstilling: Kontaktutvalget gir sin tilslutning til hovedtrekkene i det foreslåtte opplegg for å komme fram til første fase i et opplegg for gjennomgående billettering. Hensynet til at løsningen skal være økonomisk gjennomførbar for Oslo kommune og alle fylkeskommunene må ivaretas. Det søkes arrangert et samordningsmøte mellom fylkeskommunene, NSB, Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet Innstilling Kontaktutvalget gir sin tilslutning til hovedtrekkene i det foreslåtte opplegg for å komme fram til første fase i et opplegg for gjennomgående billettering. Det søkes arrangert et samordningsmøte mellom fylkeskommunene, NSB, Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet Behandling i fagpolitisk utvalg for samferdsel 30. januar 2015 Sekretariatet orienterte kort om arbeidet i forprosjektet, resultater så langt og samarbeidet med nasjonalt takst- og billettprosjekt i regi av Vegdirektoratet. Det er viktig at det arbeides mot et møte hvor fylkeskommunene på Østlandet (inkl. representanter fra kollektivselskapene) kan 17

18 delta sammen med representanter fra NSB, Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet for å bli enige om første trinn fram mot et helhetlig og gjennomgående billettsystem. Sekretariatet skisserte et opplegg for arbeidet framover med bl.a. følgende elementer: Foreløpig sak til rådmannsutvalgets møte 13. februar Møte i arbeidsgruppe for nasjonalt takst- og billettsystem 11. februar Supplerende informasjon til rådmannsutvalget i møte 13. februar Ajourført sak til kontaktutvalgets møte 6. mars. Forslag om at kontaktutvalget gir sitt samtykke til å holde et samordningsmøte mellom fylkeskommunene, NSB, Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet i april-mai Samordningsmøte mellom fylkeskommunene, NSB, Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet i april/mai Sak til fagpolitisk utvalg for samferdsel - møte 22. mai Viderebehandling i kontaktutvalget 5. juni Gjennomføring av første trinn gjennomgående billettering 1. februar 2016? Fagpolitisk utvalg ga full støtte til å arbeide for den skisserte framdriftsplanen. Saksredegjørelse Bakgrunn Ved brev av 25. august 2014 fra fylkesordfører i Oppland ble Østlandssamarbeidet oppfordret til å ta initiativ til å arrangere nødvendige samlinger/ møter mellom de aktuelle fylkeskommuner og NSB på Østlandet for å få en god politisk arena for å få koordinert og få fokus på arbeidet med billettsamarbeid på tvers av fylkene. Henvendelsen fra Oppland fylkeskommune ble fulgt opp med diskusjon i møte i fagpolitisk utvalg for samferdsel i møte 19. september og med sak til kontaktutvalget i møte 24. oktober 2014 (sak 25/14). Kontaktutvalget fattet følgende vedtak: Stortingets vedtak 17. juni 2014, om gjennomgående billettering på nasjonalt nivå, er spesielt viktig for de kollektivreisende på Østlandet det er der de fleste grensekryssende kollektivreiser foregår. Kontaktutvalget gir sin tilslutning til at det i samarbeid med Vegdirektoratet settes i gang et forprosjekt for å konkretisere muligheter og konsekvenser av gjennomgående billettering i fylkene på Østlandet. Samferdselsdepartementet orienteres om arbeidet gjennom et eget brev. Opplegg for forprosjekt i Østlandssamarbeidet For å etablere gjennomgående billetter på tvers av fylkesgrensene, må de kundekategoriene som skal brukes for slike reiser være de samme. Gjennom et kort forprosjekt ble det tatt sikte på å anslå noen økonomiske virkninger av et forenklet billettsystem et system som er enkelt for de som reiser gjennom flere fylker, og som også forenkler opplegget for automatisk billettkjøp. Opplegg for forprosjektet ble utformet etter 18

19 samtaler med representanter fra Vegdirektoratet, Interoperabilitetssentalen og Ruter. Forprosjektet la i utgangspunktet til grunn en samordning som bygger på følgende: Hvert fylke fastsetter sine egne takster. Takstene bygges opp slik at alle rabatterte grupper som barn, ungdom, honnør og øvrige rabatterte kundegrupper konsekvent betaler halv pris av voksentakst. Samordningen består videre i at aldersgrensen for barn, ungdom, honnør og andre rabatterte kundegrupper settes likt i alle fylker. Det vurderes å endre aldersgrensene for ungdom slik at andre rabatterte grupper som studerende og vernepliktige kan erstattes av en utvidet ungdomsrabatt. Første runde med datainnsamling i prosjektet ble gjort i november-desember Foreløpige resultater ble diskutert i et møte i Østlandssamarbeidets billetteringsgruppe 12. desember Det var enighet om at det viktigste er å standardisere billettkategorier og aldersgrenser. Rabatter er sannsynligvis ikke mulig å samordne fullt ut. Det er siden arbeidet med kvalitetssikring av innsamlet datamateriale og konsekvenser av ytterligere tre alternativer for aldersgrenser. Ungdom er en viktig kundegruppe i kollektivtrafikken Tall fra reisevaneundersøkelsen 2009 viser at på landsbasis var 20,8 prosent av kollektivreisene knyttet til ungdom i alderen år. Tilsvarende tall for fylkene på Østlandet ligger i snitt på ca. 25 prosent med variasjon fra 11,2 prosent i Oslo til 34,9 prosent i Hedmark. Mange av fylkene på Østlandet har etter hvert innført spesielt gunstige billettordningen for ungdom og unge voksne, for å få dem til å bli aktive brukere av kollektivtilbudet og dermed bruke mindre privatbil, noe som kan redusere risikoen for ulykker. Disse momentene var også sentrale da representanter fra ØstsamUng møte fagpolitisk utvalg for samferdsel til dialog 30. januar I sitt innlegg til fagpolitisk utvalg framhevet ungdommene bl.a.: - Billettsystemet bør utformes slik at ungdom velger å reise kollektivt. Det vil være viktig for å redusere bruken av privatbil, hvor ungdom er den trafikkgruppen som oftest er involvert i ulykker. - Ungdom 16 år og over må i dag betale som voksen ved kjøp av enkeltbillett - Rabattordninger kan ikke brukes på tvers av fylkesgrenser fylkeskryssende reiser er dyrt - Ungdommene ønsker et felles kort for kollektivtransport som gjelder over hele Østlandet. Det vil gjøre kollektivtransport enklere og mer brukt. - Dagens uoversiktlige kollektivsystem gjør at mange velger individuell transport med privatbil Både i Østlandssamarbeidets forprosjekt for gjennomgående billettering og i det nasjonale takstog billetteringsprosjektet har aldersgrenser for ungdom stått sentralt i diskusjonene om kundekategorier. Alternativer for kundekategorier og økonomiske konsekvenser I forprosjektet er det gjort beregninger basert på tall fra NSB og administrasjonsselskapene i I beregningseksemplene er det lagt til grunn faktisk pris for ungdomskort i de ulike fylkene og 50 prosent rabatt for andre billettslag med rabatt, selv om det er enighet om at 19

20 størrelse på rabatten må være opp til det enkelte selskap å beslutte. Det er gjort beregninger for følgende alternativer: Alderskategori Rabatt Alt 1: Barn til 16, ungdom til 29 år Alt 2: Barn til 18 år, ungdom til 24 år ** Alt 3: Barn til 16 år, ungdom til 24 år ** Alt 4: Barn til 18 år, ungdom til 20 år ** Barn 50 % 4 til 15 år 4 til 17 år 4 til 15 år 4 til 17 år Ungdom 50 % 16 til 29 år 18 til 24 år 16 til 19 år * 18 til 19 år * Ung voksen 50 % 20 til 24 år * Voksen 0 % 30 til 66 år 25 til 66 år 25 til 66 år 20 til 66 år Honnør /senior 50 % 67 år + 67 år + 67 år + 67 år + * Ikke rabatt på enkeltbillett ** Studentrabatt beholdes for de grupper som ikke får 50 % rabatt på periodebillettene, men fjernes på NSB enkeltbillett i alt 2, 3 og 4 Generelt: Ungdomsbilletter for aldersgruppen år beholdes der disse finnes, og hvor de gir en lavere pris enn 50 % på voksen takst Anslått effekt av de fire alternativene: Fylke/ selskap (tall i mill kr) Inntekt 2013 Alt 1: Barn til 16 år, ungdom til 29 år Alt 2: Barn til 18 år, ungdom til 24 år Alt 3: Barn til 16 år, ungdom til 24 år Alt 4: Barn til 18 år, ungdom til 20 år Endr. Inntekt Endr. Inntekt Endr. Inntekt Endr. Inntekt Buskerud Hedmark NSB Oppland Oslo og Akershus Telemark

21 Vestfold Østfold Total %-vis inntektsendring ift % -5 % -4 % -1 % Som tabellen viser, vil et sterkt forenklet billettsystem (alternativ1) innebære reduserte inntekter samlet på 13 prosent, mens inntektsreduksjonen i alternativ 4 bare anslås til 1 prosent. Inntektsreduksjonene er i alle alternativene størst for NSB og Ruter. Disse selskapene er dominerende mht. antall reisende og de har heller ikke innført rabatter for ungdom i samme omfang som de fleste fylkene på Østlandet. Alternativ 1 ville gjort det mulig å fjerne billettkategoriene student og vernepliktige, mens disse kategoriene må beholdes ved de andre alternativene. For alle alternativene vil det være nødvendig med egen billettkategori for personer med nedsatt funksjonsevne (bevegelse, hørsel, syn, uførepensjon, utviklingshemmede) og sykkel. Alternativ 4 er det alternativ som enklest lar seg gjennomføre ut fra økonomiske vurderinger, samtidig som det gir en forbedring for ungdom år når det gjelder enkeltbilletter. Anslått inntektstap for noen av selskapene bør kunne tas inn ved en mindre prisjustering. Et element i videre diskusjon vil være hvorvidt selskaper som i dag har rabattordninger for periodekort for unge voksne (Buskerud, Hedmark, Vestfold, Telemark og Østfold) bør kunne opprettholde disse på fylkesinterne reiser. Oslo, 5. februar / 18. februar 2015 Inge Brørs sekretariatsleder Saksbehandler: Inge Brørs 21

22 22

23 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 2/15 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg /15 Østlandssamarbeidets kontaktutvalg KVU for kryssing av Oslofjorden - eventuell uttalelse fra Østlandssamarbeidet Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Rådmannsutvalget sluttet seg til innstillingen. Rådmannsutvalgets innstilling: Kontaktutvalget tar til orientering at fagpolitisk utvalg for samferdsel mener at det for tiden ikke er grunnlag for en felles uttalelse fra Østlandssamarbeidet. Innstilling Kontaktutvalget tar til orientering at fagpolitisk utvalg for samferdsel mener at det for tiden ikke er grunnlag for en felles uttalelse fra Østlandssamarbeidet. Behandlingen i fagpolitisk utvalg for samferdsel 30. januar 2015 Buskerud var eneste fylkeskommune som så langt hadde behandlet høringsforslaget. Fylkesutvalget i Buskerud ønsker et alternativt konsept hvor videre plan- og analysearbeid for ny kryssing av Oslofjorden konsentreres om alternativet med veg og jernbane over Hurums sydspiss, og videre mot Sande/tilkobling til Vestfoldbanen og E18 i syd. Dette i tillegg til bygging av ny tunnel for rv. 23. Fagpolitisk utvalg for samferdsel konkluderte sin diskusjon av saken med at det ikke er grunnlag for å anbefale en felles uttalelse fra Østlandssamarbeidet på nåværende tidspunkt. 23

24 Saksredegjørelse Bakgrunn for saken Østlandssamarbeidet ble på linje med en rekke andre instanser tilsendt høringssak om KVU for kryssing av Oslofjorden ved brev av fra Statens vegvesen. Høringsfrist er 1. mars Konseptvalgutredningen og underlagsrapporter finnes på Kortversjon av utredningen finnes på +kryssing+av+oslofjorden.pdf Behov, mål og krav Som utgangspunkt for konseptvalgutredningen ble det formulert et prosjektutløsende behov: «Å redusere ulempene knyttet til Oslofjorden som trafikal barriere, spesielt for gods- og næringstransport». Samferdselsdepartementet har fastsatt følgende samfunnsmål for utredningen: «Et miljøvennlig og effektivt transportsystem med forutsigbar reisetid, som ivaretar næringslivets behov, og som knytter bolig- og arbeidsmarkedet på hver side av Oslofjorden tettere sammen.» Ut fra samfunnsmålet er det konkretisert effektmål som er virkninger for trafikanter og naboer til transportsystemet. Effektmålene er redusert reisetid, mindre forsinkelser og redusert risiko for stenging, utvikling av en større og integrert region og begrensing av klimagassutslipp. I tillegg til effektmålene er det satt følgende krav som konseptene skal oppfylle: Alle konsepter med bru skal ha seilingshøyde i hovedleden på minimum 72 meter. Konsepter skal ikke gi varige inngrep i landskapet i store, nasjonale verneområder. Hovedelementer i utredningen KVU for kryssing av Oslofjorden har utredet to hovedspørsmål: 1. Konsepter som kan redusere Oslofjorden som barriere for transport 2. Om bru kan være alternativ til å utvide rv. 23 Oslofjordtunnelen Sammendrag (utdrag fra rapporten): «Konseptvalgutredningen ser nærmere på hvordan Oslofjorden kan reduseres som barriere for transport, spesielt for nærings- og godstransport. Videre analyserer utredningen hvordan et bedre transportsystem kan bidra til utvikling av et felles arbeids- og boligmarked over Oslofjorden. I tillegg vurderer utredningen bru som alternativ til utvidelse av rv. 23 Oslofjordtunnelen. Det bor om lag 2 millioner mennesker i området rundt Oslofjorden, og ifølge SSB forventes det stor befolkningsvekst de nærmeste tiårene. Langs Oslofjorden er det store arealinteresser knyttet til kulturminner, landskap, friluftsliv, naturmiljø og jordbruk, og store områder er vernet mot inngrep. I dag er det mulig å krysse Oslofjorden med ferje mellom Moss og Horten eller gjennom Oslofjordtunnelen mellom Frogn og Hurum. Reisevaneundersøkelser og transportanalyse av 24

25 dagens situasjon viser at rv. 23 Oslofjordforbindelsen og ferja Moss-Horten i hovedsak betjener ulike transportstrømmer i et nordlig og sørlig marked. På denne bakgrunn ble det utviklet konsepter i et nordlig, midtre og søndre delområde. Etter siling ble det utredet fire konsepter: - K1 Forbedret ferjetilbud - K2 Hurumforbindelsen med veg og jernbane - K3 Bru Moss Horten - K4 Tunnel Moss-Horten. I transportanalysen ser en fast forbindelse over Oslofjorden i hovedsak ut til å ha to virkninger for transportstrømmene. For det første skjer det en endring for en del relativt korte, lokale reiser som tidligere hadde start og mål på en og samme side av fjorden, og som nå velger å krysse fjorden. For disse reisene øker andel bilreiser på bekostning av kollektivtransport, sykkel og gåing. For det andre skjer det en endring i rutevalget for lengre reiser som flyttes fra E18 på vestsida til E6 på østsida av Oslofjorden. En fast forbindelse Moss - Horten anbefales utredet videre Det anbefales videre utredning og planlegging av en fast vegforbindelse i korridoren Moss- Horten fordi en slik løsning gir størst reduksjon i reisetid og reisekostnader og bidrar mest til regionforstørring. Horten og Jeløya peker seg ut som landingspunkter for bru eller tunnel. Dette skyldes høy trafikantnytte som redusert reisetid og forhold knyttet til grunnforhold, teknologi, kostnader og muligheter for å begrense arealkonflikter. Det forutsettes at ei bru bygges uten varige inngrep i landskapet i de store verneområdene. K3 Bru Moss - Horten gir best muligheter for kollektivtransport og sykling og for å knytte byområdene tettere sammen. Basert på de analyserte alternativene for bru og tunnel framstår konsept K4 Tunnel Moss Horten som best når det gjelder prissatte virkninger fordi byggekostnadene antas å være vesentlig lavere enn for bru. Det er så stor usikkerhet knyttet til kostnader, tekniske løsninger og risiko og sårbarhet at valg mellom bru og tunnel krever videre utredning. Det er store konflikter mellom transportmålene og klimamålet i valg mellom konsepter for utvikling av transportsystemet over Oslofjorden. I videre planlegging vil det være viktig å vurdere hvordan samordnet areal- og transportplanlegging kan begrense uønskede virkninger i form av økte utslipp av klimagasser og mer biltrafikk i byene. K1 forbedret ferjetilbud bør utvikles på kort sikt På kort sikt anbefales det at K1 Forbedret ferjetilbud utvikles med utgangspunkt i rammene for ny ferjekonsesjon. Dette forutsetter at rv. 19 gjennom Moss bygges ut som anbefalt i KVU for hovedvegsystemet i Moss og Rygge. Rv. 23 Oslofjordforbindelsen bru vil gi størst nytte på lang sikt Anbefalingen om videre utredning av faste forbindelser mellom Moss og Horten betyr at rv. 23 Oslofjordforbindelsen fortsatt skal gå i en korridor ved Drøbak. En utvidet tunnel med to løp vil gi en vegforbindelse som tilfredsstiller kravene i tunnelsikkerhetsforskriften og har samme kapasitet som en løsning med bru. 25

26 Valg mellom bru eller tunnel må gjøres ut fra en helhetlig avveiing av netto nytte, måloppnåelse og mulighet for finansiering. På lang sikt vurderes alternativet med bru som vesentlig bedre i den samfunnsøkonomiske analysen. Brualternativet er også noe bedre når det gjelder måloppnåelse. For å kunne oppnå denne mernytten av ei bru kreves imidlertid en mye større statlig investering i løpet av de neste årene enn det en tunnel vil kreve. Per i dag er det ikke marked for jernbanekryssing over Oslofjorden Per i dag er det vanskelig å se at en investering på det aktuelle nivået (40-50 milliarder kroner) kan forsvares. På lengre sikt kan det likevel være aktuelt å vurdere en Oslofjordkryssing over Hurum i det videre arbeidet med å utvikle jernbanen, for eksempel som et strategisk grep for langsiktig utvikling av areal- og transportsystemet i Oslo-området.» Saksbehandler: Inge Brørs Oslo, 5. februar 2015 Inge Brørs sekretariatsleder 26

27 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 3/15 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg /15 Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Knutepunkter for kollektivtrafikken - rapport fra arbeidsgruppe Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Rådmannsutvalget sluttet seg til innstillingen med unntak av andre setning i punkt 1, som ble strøket. Rådmannsutvalgets innstilling: 1. Kontaktutvalget gir sin tilslutning til hovedtrekkene i rapport fra arbeidsgruppe for knutepunktutvikling. 2. Kontaktutvalget gir sin tilslutning til at rapporten benyttes som et foreløpig grunnlag for fylkeskommunenes engasjement i knutepunktutvikling. Basert på synspunkter og erfaringer i fylkeskommunene, samt innspill fra kommunene, forutsettes det laget en revidert versjon av rapporten i Kontaktutvalget tar til orientering at fagpolitisk utvalg for samferdsel har gitt sin tilslutning til anbefalingen om at det opprettes en «permanent» faggruppe eller et fagforum for effektiv knutepunktutvikling, og at utvalget i neste møte vil foreslå medlemmer til en programkomite for den første samlingen i et slikt fagforum. Innstilling 4. Kontaktutvalget gir sin tilslutning til hovedtrekkene i rapport fra arbeidsgruppe for knutepunktutvikling. Kontaktutvalget registrerer at arbeidsgruppa anbefaler at fylkeskommunene tar et 27

28 sterkere ansvar enn tidligere for utviklingen av kollektivknutepunktene. 5. Kontaktutvalget gir sin tilslutning til at rapporten benyttes som et foreløpig grunnlag for fylkeskommunenes engasjement i knutepunktutvikling. Basert på synspunkter og erfaringer i fylkeskommunene, samt innspill fra kommunene, forutsettes det laget en revidert versjon av rapporten i Kontaktutvalget tar til orientering at fagpolitisk utvalg for samferdsel har gitt sin tilslutning til anbefalingen om at det opprettes en «permanent» faggruppe eller et fagforum for effektiv knutepunktutvikling, og at utvalget i neste møte vil foreslå medlemmer til en programkomite for den første samlingen i et slikt fagforum. Behandlingen i fagpolitisk utvalg for samferdsel 30. januar 2015 Nestleder i arbeidsgruppa for knutepunktutvikling, Runar Stustad fra Buskerud fylkeskommune, ga en kort orientering om arbeidet og regi av gruppa, og gruppas anbefalinger. Sekretariatsleder endret sitt forslag til punkt 2 i sin innstilling. Fagpolitisk utvalg for samferdsel sluttet seg til den endrede innstillingen fra sekretariatet. Fagpolitisk utvalg for samferdsel fremmer følgende innstilling til videre behandling av sak 04/15 «Knutepunkter for kollektivtrafikken rapport fra arbeidsgruppe»: 1. Fagpolitisk utvalg gir sin tilslutning til hovedtrekkene i rapport fra arbeidsgruppe for knutepunktutvikling. Fagpolitisk utvalg registrerer at arbeidsgruppa anbefaler at fylkeskommunene tar et sterkere ansvar enn tidligere for utviklingen av kollektivknutepunktene. 2. Fagpolitisk utvalg anbefaler at kontaktutvalget gir sin tilslutning til at rapporten benyttes som et foreløpig grunnlag for fylkeskommunenes engasjement i knutepunktutvikling. Basert på synspunkter og erfaringer i fylkeskommunene, samt innspill fra kommunene, forutsettes det laget en revidert versjon av rapporten i Fagpolitisk utvalg for samferdsel gir sin tilslutning til anbefalingen om at det opprettes en «permanent» faggruppe eller et fagforum for effektiv knutepunktutvikling. Utvalget vil i neste møte foreslå medlemmer til en programkomite for den første samlingen i et slikt fagforum. 28

29 Saksredegjørelse Bakgrunn Det er et nasjonalt mål at veksten i persontransporten i de største byområdene skal tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange. For å oppnå dette må kollektivtilbudet utvikles slik at det framstår som et tidsbesparende, komfortabelt og økonomisk alternativ til det å bruke egen bil. Attraktiv kollektivtrafikk er også viktig for de som bor utenfor byene, og spesielt for de som pendler dit. Det ligger i kollektivtrafikkens natur at det ikke er mulig å etablere et nett som gjør at alle kan reise direkte til alle målpunkter. Et attraktivt og effektivt kollektivnett forutsetter derfor små og store knutepunkter for effektiv omstigning og korrespondanse, og som målpunkt og møteplass. Mandat for arbeidet og organisering av arbeidsgruppe for knutepunktutvikling ble vedtatt i Østlandssamarbeidets fagpolitiske utvalg for samferdsel 24. januar Kontaktutvalget ble orientert om igangsetting av dette arbeidet ved sak 10/14. Rapport fra arbeidsgruppa, versjon , følger saken som separat vedlegg. I arbeidsgruppas mandat er det bl.a. sagt at gruppa forutsettes underveis i arbeidet å vurdere behovet for kontakt med kommunene. Arbeidsgruppa har ikke hatt direkte kontakt med kommunene, men anbefaler i rapporten at den enkelte fylkeskommune diskuterer nærmere med «sine» kommuner hvordan anbefalingene i denne rapporten kan følges opp ved konkrete prosjekter. Oslo, 5. februar 2015 Inge Brørs sekretariatsleder Saksbehandler: Inge Brørs Separat vedlegg: Knutepunktutvikling for kollektivtrafikken og tilliggende områder. Rapport fra arbeidsgruppe, versjon

30 30

31 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 5/15 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg /15 Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Forslag til revidert Østlandspakke Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Rådmannsutvalget sluttet seg til innstillingen med to endringer i punkt 5: - I første strekpunkt, første setning, endres «til å» til «og» - I andre strekpunkt strykes siste del av setningen, fra «i distriktene..» Rådmannsutvalgets innstilling: 1. Revidert Østlandspakke skal bidra til å følge opp nasjonale målsettinger gitt gjennom klimaforliket i 2008 og Nasjonal transportplan Samtidig viser den de store utfordringene vi har på Østlandet og de viktigste samferdselspolitiske tiltak for å sikre en balansert og bærekraftig utvikling innen landsdelen. 2. Utvikling av jernbanen: - Hele InterCity-utbyggingen må forseres slik at den blir fullført innen Regjeringen og Stortinget må snarest fatte nødvendige vedtak slik at planarbeid og utbygging tilpasses en slik framdriftsplan. - Nødvendige tiltak må iverksettes når KVU-en for Oslo-Navet foreligger våren 2015, slik at Oslotunnelen ikke blir en flaskehals etter at InterCity-utbyggingen er fullført. - Tilbudet på de øvrige jernbanene på Østlandet må også styrkes. Kapasiteten må økes ved bygging av nye kryssingsspor slik at det kan kjøres halvtimes ruter på faste minutt-tall i rushtidene. Dette vil forsterke utviklingen av et helhetlig og effektivt kollektivtrafikksystemet. - Økt persontransport med jernbane er avhengig av at kapasitet og regularitet bedres. Dette betinger økt satsing på vedlikehold og fornyelse, i tillegg til utbygging av nye dobbeltspor. 3. Mer effektiv og miljøvennlig godstransport: - Økt godstransport med jernbane er helt avhengig av at påliteligheten og regulariteten til jernbanen økes. I tillegg til InterCity-utbyggingen er det nødvendig med økt satsing på vedlikehold og utbygging av kryssingsspor. - Arbeidet med oppgradering av Alnabruterminalen bør starte umiddelbart, og 31

32 terminalen bør utbygges i takt med forventet behov. - Når KVU-en om godsterminaler i Oslofjordområdet foreligger, må det igangsettes prosesser for å sikre arealer til nødvendige avlastningsterminaler til Alnabru. - Elektrifisering av gjenstående jernbanestrekninger vil bidra til mer effektiv og klimavennlig godstransport ikke minst vil dette være viktig for den økende tømmertransporten. 4. Fortsatt utbyggingen av hovedvegene: - Utbygging av hovedvegene i de nasjonale transportkorridorene på Østlandet må fullføres av hensyn til trafikksikkerhet og framkommelighet. - Staten må ta ansvar for minst 50 % av finansieringen av bompengeprosjekter på Østlandet (utenom Oslopakke 3). Ved kostnadsøkninger må Statens forholdsmessige andel av finansieringen opprettholdes. - Følgende riksvegutbygginger bør prioriteres: o Hovedvegene i de fem nasjonale transport-korridorene gjennom Østlandet o Gode transportårer utenom Oslo o Økte rammer for å styrke trafikksikkerhet - Etter forvaltningsreformen er fylkeskommunene blitt landets største vegeier. Fylkeskommunene må settes økonomisk i stand til i løpet av år å ta igjen etterslep både i investering og vedlikehold av fylkesveger overtatt fra staten. 5. Kollektivtrafikken må styrkes vesentlig: - Ordningen med gjensidig forpliktende, langsiktige bymiljøavtaler må utvides og omfatte flere byområder enn de ni det er lagt opp til i dag. Avtalene må tilpasses forholdene avhengig av bystørrelse og konkrete utfordringer. - Fylkeskommunene må få nødvendige midler til å opprettholde og styrke kollektivtilbudet. - Fylkeskommunene anbefales å ta et sterkere ansvar enn tidligere for utviklingen av kollektivknutepunktene, men det forutsetter at fylkeskommunene settes økonomisk i stand til å gjennomføre sitt utvidete ansvar for kollektivtrafikk og knutepunkt-utvikling. - Kommunene må i samarbeid med fylkeskommunene og andre relevante aktører sørge for at bolig- og næringsutbygging i størst mulig grad skjer tilknyttet kollektivknute-punktene. 6. Klimahensyn må ivaretas i samferdselspolitikken: - Nasjonale mål om at økningen i persontransporten skal kunne tas med kollektiv-trafikk sykkel og gange må tillegges stor vekt i areal- og transportutviklingen. - Utbygging av infrastruktur for el-biler er viktig, samt utvikling og bruk av alternativt drivstoff som biogass og hydrogen. - Tilpasningstiltak for klimaendringer må innarbeides innen all planlegging, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av infrastruktur. 7. Forslag til revidert Østlandspakke sendes Oslo kommune og fylkeskommunene på Østlandet til høring med frist 8. mai Kontaktutvalgets foreløpige vedtak til revidert Østlandspakke og foreliggende versjon av Østlandspakka sendes de statlige transportetatene og Samferdselsdepartementet som 32