Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid

Transkript

1 Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid D A G 3 EPDS og utvikling av samtaleferdigheter Dag 3 side 1

2 Program for dag 3 Psykiske reaksjoner i forbindelse med svangerskap og barseltid Innføring i Edinburghmetoden Skjemaet og støttesamtalen Samtaleferdigheter og gruppeøvelser Dag 3 side 2

3 Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid Postpartum blues (barseltårer) 50 80% Symptomer på nedstemthet 8 15% Fødselspsykose 1 2 Stress Angst Alvorlig psykisk lidelse NB! Andre medisinske tilstander (stoffskiftesykdom) Dag 3 side 3

4 Ulike begreper Pre: før Post: etter Natal (fra natalis): tidspunkt for fødsel Partum (fra partus): fødsel Perinatal: perioden rundt fødsel Svangerskapsdepresjon: oppstår i løpet av svangerskapet Fødselsdepresjon: antyder at selve fødselen er en direkte årsak til postpartumdepresjon Postpartumdepresjon: etter fødselsdepresjon eller barseldepresjon Dag 3 side 4

5 Kjennetegn ved fødselsdepresjon Nedstemthet / tristhet / manglende glede Spenning /angst og uro Lav selvfølelse / skyldfølelse / selvbebreidelse Avvisning av barnet eller klamring til barnet Konsentrasjonsproblemer Aggresjon og irritasjon Somatiske plager Forstyrrelser med hensyn til mat og søvn Tanker om å skade seg selv og barnet Dag 3 side 5

6 Risikofaktorer for utvikling av vansker i svangerskap og barseltid Tidligere depresjoner eller angst Depresjoner under graviditeten Dårlig forhold til partner Dårlig relasjon til egne foreldre, utrygg tilknytningsstil Lav sosial støtte, lite sosialt nettverk Negative livshendelser eller tap siste 12 mnd Fattigdom Fremmedspråklig Arbeidsløs Tenårings mødre Enslige mødre Dag 3 side 6

7 Konsekvenser av en ubehandlet depresjon Nedstemthet kan gå over i en depresjon Depresjon kan forstyrre opplevelsen av barnet i magen eller spedbarnet og dermed de psykologiske båndene som er drivkraften i å forstå barnet Samlivsproblemer Problemer i andre forhold (arbeid, venner, familie etc.) Isolasjon og ensomhet Kan påvirke relasjonen til partner Påvirker familiestruktur og rollefordeling i den nyetablerte familien Dag 3 side 7

8 Presiseringer Det finnes ikke belegg for at postpartum depresjon er en egen type depresjon som skiller seg vesentlig fra depresjon som oppstår i andre perioder av livet Flere forskningsfunn tyder imidlertid på at barselperioden kan være en følelsesladet fase som hos noen kan utløse gamle bekymringer Søvnmangel, problemer med amming, følelse av stort ansvar, tretthet og fysiske plager kan alle være med på å utløse depresjon Til tross for relativ omfattende forskning er det foreløpig ingen støtte for ideen om at hormonelle faktorer i vesentlig grad bidrar til å utløse en barseldepresjon Kilde: Musters et al. BMJ 2008 Dag 3 side 8

9 Påvirkning av depresjon på utviklingen av fosteret i svangerskapet Kortisol nivå og hjerte rytme, hjerneutvikling (Fast-baby s) Lav fødselsvekt Komplikasjoner under fødsel Prematuritet Vanskelig temperament Mer ADHD Sosio-emosjonell, motirsk og kognitiv utvikling (Kinsella & Monk, 2009; Van de Bergh et al., 2005)

10 Foreldres psykiske vansker kan påvirke barnets utvikling over tid og tar ulik form på forskjellige tidspunkter i barnets liv Spedbarnsalder Uro og irritabilitet Utviklingsforsinkelser Vanskelig temperament Utrygg/desorganisert tilknytning Skolealder Lære-og atferdsvansker (lavere IQ) Oppmerksomhetsvansker Dårlig sosial kompetanse Lav selvfølelse Tidlig småbarnsalder Selvreguleringsvansker (atferd, emosjoner) Lav stresstoleranse Vansker i samspill med andre Ref: Azak, S. (2012) Dag 3 side 10

11 Påvirkning av barnet som viser seg første leveår Foreldres psykiske sykdom oppstår på et tidspunkt når: Spebarn er maksimalt avhengig av sine foreldre spedbarn er svært følsomme for andres kommunikasjon

12 Barnets medfødte sosiale kompetanse Spedbarnet viser preferanse fra fødselsøyeblikket når mor snakker, og det kan snu seg mot lyden av mors stemme Spedbarnet kan gjenkjenne morens ansikt Spedbarnet viser flere kontaktsignaler helt fra begynnelsen av, ofte er de svært kortvarige Spedbarnet viser også mange pausesignaler helt fra begynnelsen av Spedbarnet kan imitere flere uttrykk og gester Spedbarnet er helt avhengig av beskyttelse og omsorg for å overleve Spedbarnet påvirkes gjennom rytmer og mønstre som det bærer med seg gjennom implistitte hukommelsesmekanismer Dag 3 side 12

13 Viktige trekk i hjerneutviklingen Sped-og småbarnsalder (inkl. foster-stadiet) er en viktig formingsperiode for utvikling av hjernens synapse-nettverk og i denne perioden legges det til grunn utviklingsveier som kan være vanskelige å endre senere. Konsekvenser for resten av levetiden. Både etableringen av synapser mellom nevroner og programmeringen av nevrokjemisk respons, er avhengig av erfaring. Den mest sensitive perioden for denne utformingen er de første årene. (Balbernie 2001) Dag 3 side 13

14 En transaksjonell forståelse av utvikling Utvikling er en prosess hvor barnet endres i samspill med sine omgivelser over tid, samtidig som barnet med sine individuelle karakteristika også påvirker og endrer sine omgivelser (Sameroff, 2000). Dag 3 side 14

15 Foreldre barn samspill og hjerneutvikling Foreldre barn samspill og co-regulering i spedbarnsalderen kan være grunnleggende komponenter for en optimal hjerneutvikling og for spedbarnets psykiske helse (Schore, 2001; Siegel, 2001) Dag 3 side 15

16 Konsekvenser av tidlige belastninger Det er beskrevet både strukturelle og funksjonelle nevrobiologiske konsekvenser av tidlige belastende hendelser Slike endringer kan være varige eller forbigående. Vet ikke nok om hva som gjør slike endringer varige. Hjernens iboende plastisitet gir betydelig potensial for læring og tilpasning, men også sårbarhet. Uheldig påvirkning/manglende stimulering kan ha alvorlige konsekvenser for senere fungering. Dag 3 side 16

17 Tilknytning Medfødt biologisk forutsetning i barnet for å skape tilknytning. Miljøbetingelsene bestemmer tilknytnings-type. Individuelle forskjeller i tilknytning kan forstås som ulike atferdsstrategier for å mestre stress. Tilknytning ses som en nødvendig del av barnets sosiale og emosjonelle utvikling. Barns tilknytning blir etablert i det ande levehalvår og konsolidert i alderen mnd. Dag 3 side 17

18 Tilknytning Affektiv forbindelse som en person danner i forhold til en annen bestemt person, slik at de kan være forent over avstand og tid Handler om barnets evne til å søke omsorg, støtte, hjelp og beskyttelse fra omsorgsperson Defineres både som tilknytningsatferd (tendens til å søke nærhet til og kontakt med omsorgsperson) og som et varig følelsesmessig bånd knyttet til en spesiell person Bowlby mente at menneskets tilknytningsatferd har biologiske røtter, knyttet til overlevelse. Dag 3 side 18

19 Trygg tilknytning: Trygghet og tillit Veksling mellom utforskning og nærhet Viktig med sensitive foreldre og postiv foreldre-barninteraksjon Et barn lærer å utvikle selvtillit og forholde seg til andre mennesker. Barnet lærer også å regulere sine følelser og søke støtte ved behov

20 Circle of security Dag 3 side 20

21 Tilknytningsmønstre Trygg tilknytning (60%) Utrygg unnvikende (10 %) Utrygg unnvikende (15%) Utrygg desorganisert (15%) Video: _ZMO7GU Dag 3 side 21

22 Tilknytningsmønstre Trygg Foreldrene er sensitive og responsive. Barnet kan konsentrere seg om utforskning. Utrygg unnvikende Foreldrene er relativt avvisende. Barnet må klare seg selv. Utrygg ambivalent Foreldrene er uforutsigbare og lite sammenhengende. Barnet må passe på. Utrygg desorganisert Foreldrene foretar overgrep, utagerer eller ruser seg. Barnet står i en uløselig situasjon. Dag 3 side 22

23 Utrygg tilknytning? Utvikling av vansker Ikke automatikk : Tilknytning kan endres (f.eks hvis omsorgsgiver endrer seg) Utrygg tilknytning er bare en risikofaktor Men barn med utrygg tilknytning har høyere risiko Dag 3 side 23

24 Konsekvenser for relasjon og samspill Barn av deprimerte mødre er i risiko for skjevutvikling og psykiske lidelser Tilknytningsforstyrrelser 50 % utrygt tilknyttede Reguleringsvansker og sensitivitet for stress Større forekomst av protest og unngåelse hos småbarn Mindre sosialt kompetente Dag 3 side 24

25 Konsekvenser for relasjon og samspill forts. Høyere forekomst av atferdsvansker Seks ganger større risiko for å utvikle depresjon enn barn av ikkedeprimerte mødre, og for utvikling av angst, hyperkinetiske forstyrrelser og rusmisbruk Mødres grad av sensitivitet og positivt engasjement er en medierende faktor: sammenheng mellom depresjon og utrygg eller desorganisert tilknytning Ref: Azak, S., 2012: Differential developmental pathways among young children of depressed mothers, UiO. Dag 3 side 25

26 Still face experiment Dag 3 side 26

27 La oss se på mor-barn interaksjonen når en mor er deprimert Oppgave: Hva ser du? Dag 3 side 27

28 Deprimerte mødres interaksjon Trist og flat følelsesmessig Er mer engstelige og mindre følsomme og uinvolverte Snakker sjeldnere med barnet sitt Mer negativ kommunikasjon (irritert, sint) Gir mindre struktur og bruker mindre disiplin (o.a. Albright & Tamis-Lemonda, 2002; Field, 1984, 1998; Murray et al. 1996; Teti et al. 1995; Murray & Cooper, 1997, 2009 Radke-Yarrow, 1990) Dag 3 side 28

29 Mentaliseringsevne hos foreldre Mentalisering: «Å se seg selv utenfra og andre innenfra» Forskning viser en sterk forbindelse mellom foreldres evne til å mentalisere leve seg inn i og forstå barnets indre psykologiske tilstand og utvikling av trygg tilknytning hos barnet Omvendt finnes en tilsvarende forbindelse mellom mangelfull mentaliseringsevne hos foreldre og utrygg tilknytning hos barnet Dag 3 side 29

30 Forutsetninger for mentalisering Forelderen er i stand til å utforske egne indre mentale tilstander Nysgjerrighet på og evne og vilje til å utforske hva som foregår i barnet Ser barnet som et separat individ Barnets mentaliseringskapasitet er avhengig av i hvilken grad omsorgspersonen er i stand til å forstå og leve seg inn i barnets indre mentale tilstand (affekttilstand, aktuelt ønske og forståelsesnivå) Dag 3 side 30

31 Betydningen av sensitive og responsive omsorgspersoner Mangler i responsivitet og bekreftelse, eller andre forstyrrelser i samspillet, vil kunne føre til mer eller mindre alvorlige psykiske og utviklingsmessige forstyrrelser dersom barnet ikke får andre korrigerende relasjonserfaringer Dette gjelder i særlig grad for sårbare barn Kvaliteten på samspillet er derfor av stor betydning både for kognitiv og emosjonell utvikling Dag 3 side 31

32 Tidlige selvreguleringsvansker og samspillsvansker Samspillsvansker er vanlig mellom høyrisiko-barn og foreldre (Field, 1983) Foreldre er ofte for aktive, pågående og kontrollerende, eller for tilbaketrukne og passive. Barna er lite oppmerksomme, stadig unnvikende i blikkontakt, urolige/kavete og viser et smalt repertoir av smil og tilfredse uttrykk og lyder. Dag 3 side 32

33 Sensitivitet i omsorg At man legger merke til og kan tolke barnets signaler Kjenner situasjoner som kan skape vansker Foregripe hvordan barnet vil reagere på visse situasjoner Ha en forståelse for barnets utviklingsnivå Fleksibel, men bestemt og trygg når det gjelder Konsistent i atferden overfor barnet At man kjenner barnets atferdsmessige individualitet Tidligere erfaringer gjør seg gjeldende i relasjoner Utvikling er kumulativ: tidlig erfaring legger grunnlaget for det som følger Dag 3 side 33

34 Mulige forebyggende tiltak som øker sensitiviteten til deprimerte mødre Tidlig behandling av depresjon (allerede i svangerskapet) Psyko-edukasjon og stress mestrings trening gjennom svangerskapet Samspillsveiledning for deprimerte møøder og deres babyer, inkludert video-feedback, baby massasje og støtte grupper Hvis det er tid: Film om hjemmebesøks intervensjon til deprimerte mødre og deres babyer i Nederland Dag 3 side 34

35 Parent-baby intervention (Brok & Van Doesum) Mål Forbedre kvaliteten på foreldre-barn samspill : mors sensitivitet og trygg tilknytning Målgruppe Psykisk syke foreldre (hovedsakelig mødre) som får behandling for sine psykiske problemer og har barn opptil 12 måneders alder Hjemmebesøk: 8-10 ganger Dag 3 side 35

36 Parent-baby intervention (Brok & Van Doesum) Strategi : Tidlig intervensjon tilpasset individuelle behov, hjemmebesøk (8-10 ganger), bedre sosial støtte Metoder: Video feedback: - forbedre positivt samspill - stimulere til nye positive samspillssituasjoner Kognitiv restrukturering, praktisk pedagogisk støtte, modellæring og baby-massasje Behandlingen av mor inngår ikke i hjemmebesøkene Far er alltid involvert Dag 3 side 36

37 Opplæring og forskning i Tromsø En gruppe fagfolk fikk opplæring i metoden i Tromsø og i Mo i Rana. Planlagt opplæring i mars er utsatt til september 2016 Informasjon: hanne.lorentsen@uit.no RKBU Nord Forskning på deprimerte mødre og deres babyer. Universitetet i Tromsø, Institutt for psykologi : Prof. Catharina Wang: catharina.wang@uit.no and Reedtz Charlotte: charlotte.reedtz@uit.no (RKBU-Nord) Dag 3 side 37

38 Lavterskeltiltak: Psykologisk støttebehandling i kommunehelsetjenesten Evidens for positiv effekt: Identifisering av mødre med depresjonssymptomer kombinert med psykologisk støttebehandling gitt av helsesøstre, ga vedvarende lavere forekomst av depresjon et år etter fødselen sammenlignet med deprimerte som kun hadde vanlig oppfølging ved helsestasjonen Målet er Tidlig Intervensjon slik at gravide og spedbarnsfamilier får tidlig hjelp Kilde: Morell et al 2009; Glavin, 2009; Kunnskapssenteret 2013 Dag 3 side 38

39 Nye retningslinjer for helsestasjons- og skolehelsetjeneste - høringsutkast Alle foresatte bør ved første møte med helsestasjon få spørsmål om egen psykiske helse Dag 3 side 39

40 Anbefaling: De fleste opplever en god start i det å skulle bli foreldre, og det er naturlig å føle seg usikker på hva som venter dem. Noen foresatte kan oppleve å slite med psykiske plager i starten, og det er viktig at disse oppdages og at hjelp kan gis tidlig Dag 3 side 40

41 Anbefaling forts: Depresjon hos foresatte kan være en risikofaktor for psykiske helseplager og utviklingsforstyrrelser hos barn. Foresatte som viser milde til moderate symptomer på depresjon bør gis tilbud om støttesamtaler på helsestasjon. Ved behov bør helsestasjon oppfordre til kontakt med fastlege for videre henvisning, eller kommunepsykolog der dette er tilgjengelig Det er et lederansvar å sikre gode samarbeidsrutiner med ansvarsfordeling mellom ulike helsefaggrupper tilknyttet helsestasjon Dag 3 side 41

42 Edinburghmetoden: Kartlegging, forebygging og tiltak % har moderate til høye depresjonssymptomer i perinatalfasen Selvutfyllingsskjemaer som EPDS gir mulighet for brukermedvirkning og egen refleksjon Flertallet av kvinner som fyller ut EPDS-skjema har ikke rapport om ubehag (Buist m. fl., 2006), mange opplever det som positivt EPDS har gode måleegenskaper Positiv effekt av støttesamtaler er dokumentert (Morell, 2009) Dag 3 side 42

43 Edinburghmetoden: Kartlegging, forebygging og tiltak Kartlegging med EPDS forutsetter en umiddelbar empatisk dialog og tilbakemelding til alle kvinner uavhengig av graden av vansker Forutsetter at det er lagt til rette for et differensiert og lett tilgjengelig støtte- og behandlingstilbud Dag 3 side 43

44 EPDS The Edingburgh Postnatal Depression Scale Cox, Holden & Sagovsky, 1987 Kartleggingsverktøy, selvrapporteringsskala Oversatt til 60 språk Validert i mange land, bl.a. i to norske studier Kan brukes av helsestasjonspersonell som er trenet i metoden Godt grunnlag for samtale om depresjon og psykisk helse Forutsetter kunnskap om nedstemthet og depresjoner i perinatalperioden Dag 3 side 44

45 EPDS The Edingburgh Postnatal Depression Scale Cox, Holden & Sagovsky, 1987 EPDS er ikke tilstrekkelig for å sette diagnosen depresjon og erstatter ikke en klinisk vurdering EPDS er kun et hjelpemiddel for å fokusere på depressive plager Krever opplæring og veiledning («the scale is only as good as the person using it») Dag 3 side 45

46 Dag 3 side 46

47 Oversatt til norsk ved Eberhard-Gran, M. Dag 3 side 47

48 Koding av EPDS-skjema 1. Jeg har kunnet le og se det komiske i en situasjon (0) like mye som vanlig (1) ikke riktig så mye som jeg pleier (2) klart mindre enn jeg pleier (3) ikke i det hele tatt 6. Jeg har følt at det har blitt for mye for meg (3) ja, jeg har stort sett ikke fungert i det hele tatt (2) ja, iblant har jeg ikke klart å fungere som jeg pleier (1) nei, for det meste har jeg klart meg bra (0) nei, jeg har klart meg like bra som vanlig 2. Jeg har gledet meg til ting som skulle skje (0) like mye som vanlig (1) noe mindre enn jeg pleier (2) klart mindre enn jeg pleier (3) nesten ikke i det hele tatt 3. Jeg har bebreidet meg selv uten grunn når noe gikk galt (3) ja, nesten hele tiden (2) ja, av og til (1) ikke særlig ofte (0) nei, aldri 4. Jeg har vært nervøs eller bekymret uten grunn (0) nei, slett ikke (1) nesten aldri (2) ja, i blant (3) ja, veldig ofte 7. Jeg har vært så ulykkelig at jeg har hatt vanskelig med å sove (3) ja, for det meste (2) ja, i blant (1) ikke særlig ofte (0) nei, ikke i det hele tatt 8. Jeg har følt meg nedfor eller ulykkelig (3) ja, det meste av tiden (2) ja, ganske ofte (1) ikke særlig ofte (0) nei, ikke i det hele tatt 9. Jeg har vært så ulykkelig at jeg har grått (3) ja, nesten hele tiden (2) ja, veldig ofte (1) ja, det har skjedd i blant (0) nei, aldri 5. Jeg har vært redd eller fått panikk uten grunn (3) ja, svært ofte 10. Tanken på å skade meg selv har streifet meg (2) ja, noen ganger (3) ja, nokså ofte (1) sjelden (2) ja, av og til (0) nei, aldri (1) ja, så vidt (0) aldri

49 Enkle skåringsprosedyrer ( Eberhardt-Gran & Slinning, Berle mfl, 2003) Hvert ledd gis en skåre mellom 0 3 Totalsummen varierer fra 0 30 Skåre 0 9: symptomer innen normalvariasjonen Skåre 9 11: mulig depresjon, vurder støttesamtaler Score 12 eller høyere: mulig sannsynlighet for depresjon, bør utredes Sumskårene formidles ikke direkte til mor, de benyttes kun som et hjelpemiddel til å få et første innblikk i hvordan mor har det, og tas som utgangspunkt i samtalen som følger umiddelbart etter utfyllingen. Sumskåren kan benyttes ved viderehenvisninger for å gi et bilde av hvor alvorlig mors depresjonssymptomer er. Dag 3 side 49

50 Praktisk bruk av Edinburghmetoden Informasjonsskriv deles ut i begynnelsen av svangerskapet og ved helsesøsters hjemmebesøk etter fødsel Jordmor og helsesøster informerer om psykisk sårbarhet i svangerskap og barseltid og hvorfor alle kvinner får tilbud om deltakelse i Edinburgh-metoden Kvinnen selv fyller ut skjemaet mens hun sitter i ro og fred på helsesøster eller jordmors kontor. Det tar ca 5 10 minutter å fylle ut EPDS-skjemaet og jordmor/helsesøster gjennomgår svarene med kvinnen selv Dag 3 side 50

51 Øvelse Fyll ut EPDS skjemaet Husk at spørsmålene gjelder de siste 7 dagene Gjør en utregning av skåren NB du skal ikke vise svaret til noen andre! Dette er en øvelse for å kjenne litt på hvordan det er å fylle ut skjemaet Var det noen av spørsmålene som det var vanskelig å svare på eller forstå? Tenk gjennom hvem du kunne tenke deg å samtale med om det du har fylt ut Dag 3 side 51

52 Øvelse Gå sammen to og to. En er jordmor eller helsesøster og den andre er kvinnen som kommer til konsultasjon (eller du er på hjemmebesøk) Ønsk velkommen og presenter informasjonsskrivet Etter fem minutter bytter dere roller Refleksjoner i plenum: Hvordan ble du ønsket velkommen? Hvordan ble verktøyet presentert? Ble gangen i konsultasjonen tydelig? Andre refleksjoner? (Tidsbruk ca. 20 min til sammen) Dag 3 side 52

53 Øvelse Tenk på en mor du har hatt kontakt med i det siste og fyll ut skjemaet med hennes stemme Deretter skårer du skjemaet Steve Lovegrove/ScanStockPhoto Dag 3 side 53

54 Øvelse: De som skårer lavt på EPDS Jeg ser du har sovet godt og hatt lite bekymringer den siste uken. Beskriver det hverdagen din? Hvem er dine viktigste støttepersoner? Hva er det de bidrar med som gjør at du opplever å ha det godt? Gå sammen to og to. En er jordmor eller helsesøster og den andre er kvinnen som kommer til konsultasjon. Bytt etter hvert på rollene. Gi mor tilbakemelding ut fra lav EPDS skåre Spør mor om det er noe annet hun vil ta opp Da ønsker jeg deg og mannen din et fortsatt godt svangerskap Vi sees om Hvilken følelse satt du igjen med etter konsultasjonen Dag 3 side 54

55 Øvelse: Oppmuntrende ferdigheter Gå sammen to og to. Den ene er helsesøster, jordmor eller helsearbeider og den andre er en kvinne som har skåret 10 eller høyere på EPDS Hjelperen starter med et åpent spørsmål. Når den andre begynner å fortelle viser hjelperen interesse og gir rom ved å bruke uttrykk som «fortell videre», «kan du si litt mer om det». Understøtt med å følge opp verbalt og nonverbalt i tillegg Unngå å gi råd eller komme med forslag Bytt roller slik at begge får øve seg Dag 3 side 55

56 Hvordan møte kvinner med alvorlig depresjon Vis medfølelse og innlevelse Det er viktig med et åpent, men direkte spørsmål om kvinnen har tatt opp problemstillingene hun nå forteller om med fastlegen Spør etter tidligere erfaringer med hjelpere Tillatelse til samtaler med fastlegen (og evt. andre) Dag 3 side 56

57 Å inngi håp Vår erfaring er at det oppleves som hjelpsomt å motta støtte nettopp i denne fasen Det er stadig flere innen behandlingsapparatet som er spesielt interessert i nettopp dette å være gravid eller å være spedbarnsmor Det er mange gravide og barselkvinner som har et behov og velger å motta hjelp Forskning viser at psykososiale intervensjoner forebygger symptomer på depresjon, og at det kan ha vedvarende effekt (Morell, 2009; Glavin, 2009) Dag 3 side 57

58 Avslutning Dette er like viktig som å starte på en god måte Du kan vise til at du må avslutte om ti minutter Bruk litt tid på avslutningen Dag 3 side 58

59 De som har moderate skårer får umiddelbart en støttesamtale pluss tilbud om ny samtale Forskning viser at støttesamtaler hjelper 80 % av kvinnene med moderate depresjoner Forutsetter at samtalene har utgangspunkt i forståelse av teori, praksis og at «lytteren» også er villig til å observere seg selv i dialogen Forutsetter tid og egnet rom Forutsetter veiledning for å styrke egen dialogkompetanse Ref: Morell, 2009; Glasin, 2009 Dag 3 side 59

60 Kommunikasjonsferdigheter (dag 1) Bekrefte personen kommentere positivt på styrke, forsøk og intensjon Å stille åpne spørsmål Oppsummere trekke sammen personens eget perspektiv på forandring Reflektere på hva personen sier aktiv lytting Dag 3 side 60

61 Den gode dialogen Anerkjennelse Respekt Ekthet Empati; innsikt,forståelse og innlevelse i det kvinnen forteller om Reflekterer utsagn som forsterker, klargjør og utdyper kvinnens indre opplevelse Dag 3 side 61

62 Døråpnere Nonverbale Ansiktsuttrykk Øyekontakt Kroppsspråk Berøring Stemmens klang Nonverbalt følge Stillhet Verbal Stille spørsmål Speile følelser Sammenfatte Gjenta nøkkelord Oppmuntre Reformulere Pauser Fra kommunikasjon i praksis Tom og Hilde Eide Dag 3 side 62

63 Forutsetninger Størst mulig overensstemmelse mellom det verbale og det nonverbale Et budskap får gjennomslag på grunn av hjelperens måte å være på Frampå: hjelperen tar plass Mer bakoverlent: mor får rom Helbredelse ligger som mulighet i dypet av individet selv Dag 3 side 63

64 Anbefalinger avdekke og tilby hjelp Systematisk bruk av EPDS som del av Edinburghmetoden. Anerkjenne alle svar. Tilby støttesamtaler ved symptomer på nedstemthet og moderate symptomer på depresjon eller om det fremkommer noe i den umiddelbare samtalen som krever oppfølging. Motivér for viderehenvisning ved alvorlige symptomer på depresjon og vansker. Jordmor/helsesøster bør motta regelmessig veiledning av psykolog eller andre med behandlingskompetanse. Dag 3 side 64

65 Journalføring dokumentasjon Under svangerskapet skrives nødvendig informasjon inn i helsekort for gravide. Videreformidling av informasjon avtales med kvinnen (informert samtykke). Etter 6 uker Dersom Edinburgh-metoden ikke avdekker noe som krever videre oppfølging skrives en nøytral tekst i barnets helsekort, som f.eks «EPDS utført». Dersom kvinnen skal følges opp med videre samtaler skrives «EPDS utført, oppretter generell journal på mor», øvrig informasjon skrives i den generelle journalen som opprettes. Videreformidling av informasjon avtales med kvinnen (informert samtykke) Dag 3 side 65

66 Fordeler ved bruk av EPDS Alle får tilbudet, ingen stigmatisering Krever kun en rask titt på det utfylte skjemaet for å starte samtalen Åpner opp for å snakke om følelser Mor får tid til å tenke selv og er med på å sette agendaen Strukturerer samtalen med mor Tydeliggjør hvem som trenger viderehenvisning Gir trygghet for at flere fødselsdepresjon blir oppdaget og behandlet Dag 3 side 66

67 Risiko ved bruk av EPDS Økt sjanse for misbruk av skalaen ved mangelfull opplæring og veiledning Manglende ivaretakelse av foreldre etter at de har fortalt om hvordan de har det Noen foreldre som kommer med vanskelige følelser, har opplevd å bli avvist med et skjema i stedet for å bli lyttet til Noen jordmødre/helsesøstre tilbyr ikke støttesamtaler ved moderate symptomer på depresjon på tross av opplæring og veiledning Avdekke alvorlige problemer uten rutine for henvisning til fastlege og viderehenvisning til spesialisthelsetjenesten Manglende tilbud i spesialisthelsetjenesten Helsesøster eller jordmors sensitivitet kan avgjøre hvor mye kvinnen forteller? Dag 3 side 67

68 Fokus på familien og tiltaksnettverk Barneperspektivet må ivaretas, barnet kan påvirkes av mors vansker Ha fokus på barnet, tilknytning, samspill og utvikling Tydeliggjøre barnet for foreldrene og arbeide med oppfatning av barnet Tilby mor hjelp Hvordan ser tiltaksnettverket ut i vår kommune? Hva har vi? Hva mangler vi? Hva kan vi gjøre for å videreutvikle samarbeid og samordning? Henvisningsmuligheter Ha fokus på far, parforholdet og sosialt nettverk Dag 3 side 68

69 Hva må vi fokusere på? Ha evnen til å fokusere på barnet på en måte som gjør mor nysgjerrig. Hvem er hun? Hvem er han? Skifte oppmerksomhet mellom mor ev. far og barn og innover i seg selv Mor og/eller far kan få opp vanskelige følelser. Hjelper må være villig til å være der. Må kanskje fokusere helt på mor for en periode, for så å hente barnet inn igjen, må da få far inn til barnet Må ha tiltakskjeden på plass både for mor og barn Må vite hva som er «bra nok» (Winnicott) Dag 3 side 69

70 Utfordringer ved bruk av Edinburgh-metoden Helhetsperspektivet Far Personlig kompetanse Støttesamtaler Praktisk organisering Minoritetsspråklige Tiltakskjeden Dag 3 side 70

71 Samarbeid om tiltaksnettverk Det må finnes et lett tilgjengelig og differensiert tiltaksnettverk for identifiserte kvinner der også barne- og familieperspektivet ivaretas. Andre tjenester: fastlege, BUP, DPS, kommunepsykolog, kommunal psykisk helsetjeneste, Andre tiltak: Marte Meo, ICDP, samspillveiledning, gruppetilbud, Tiltaksnettverket kartlegges og gjøres kjent for alle involverte. Andre tiltak: tilby kvinnen tiltak etter ønske og behov, tilpasset type vansker, varighet og alvorlighetsgrad Samarbeidsavtaler for å sikre et mest mulig helhetlig tjenestetilbud undertegnes mellom første- og andrelinje. Dag 3 side 71