Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid. Ulike begreper. Psykiske reaksjoner i forbindelse med svangerskap og barseltid

Transkript

1 Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid EPDS og utvikling av samtaleferdigheter Allstadhaug og Hattfjelldal Karin Von Doesum og Maren Weum 3DAG Program for dag 3 Psykiske reaksjoner i forbindelse med svangerskap og barseltid Innføring i Edinburghmetoden Skjemaet og støttesamtalen Samtaleferdigheter og gruppeøvelser Dag 3 side 1 Dag 3 side 2 Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid Postpartum blues (barseltårer) 50 80% Symptomer på nedstemthet 8 15% Fødselspsykose 1 2 Stress Angst Alvorlig psykisk lidelse NB! Andre medisinske tilstander (stoffskiftesykdom) Ulike begreper Pre: før Post: etter Natal (fra natalis): tidspunkt for fødsel Partum (fra partus): fødsel Perinatal: perioden rundt fødsel Svangerskapsdepresjon: oppstår i løpet av svangerskapet Fødselsdepresjon: antyder at selve fødselen er en direkte årsak til postpartumdepresjon Postpartumdepresjon: etter fødselsdepresjon eller barseldepresjon Dag 3 side 3 Dag 3 side 4 1

2 Kjennetegn ved fødselsdepresjon/barseldepresjon Nedstemthet / tristhet / manglende glede Spenning /angst og uro Lav selvfølelse / skyldfølelse / selvbebreidelse Avvisning av barnet eller klamring til barnet Konsentrasjonsproblemer Aggresjon og irritasjon Somatiske plager Forstyrrelser med hensyn til mat og søvn Tanker om å skade seg selv og barnet Gleder seg ikkje over å være mamma Lite akseptert å snakke om å føle seg nedfor Dag 3 side 5 Risikofaktorer for utvikling av vansker i svangerskap og barseltid Tidligere depresjoner eller angst Depresjoner under graviditeten Dårlig forhold til partner Dårlig relasjon til egne foreldre, utrygg tilknytningsstil Lav sosial støtte, lite sosialt nettverk Negative livshendelser eller tap siste 12 mnd Fattigdom Fremmedspråklig Arbeidsløs Tenårings mødre Enslige mødre Dag 3 side 6 Konsekvenser av en ubehandlede depressive symptomer Nedstemthet kan gå over i en depresjon Depresjon kan forstyrre opplevelsen av barnet i magen eller spedbarnet og dermed de psykologiske båndene som er drivkraften i å forstå barnet Samlivsproblemer Problemer i andre forhold (arbeid, venner, familie etc.) Isolasjon og ensomhet Kan påvirke relasjonen til partner Påvirker familiestruktur og rollefordeling i den nyetablerte familien Presiseringer Det finnes ikke belegg for at postpartum depresjon er en egen type depresjon som skiller seg vesentlig fra depresjon som oppstår i andre perioder av livet Flere forskningsfunn tyder imidlertid på at barselperioden kan være en følelsesladet fase som hos noen kan utløse gamle bekymringer Søvnmangel, problemer med amming, følelse av stort ansvar, tretthet og fysiske plager kan alle være med på å utløse depresjon Til tross for relativ omfattende forskning er det foreløpig ingen støtte for ideen om at hormonelle faktorer i vesentlig grad bidrar til å utløse en barseldepresjon Kilde: Musters et al. BMJ 2008 Dag 3 side 7 Dag 3 side 8 2

3 Påvirkning av depresjon på utviklingen av fosteret i svangerskapet Foreldres psykiske vansker kan påvirke barnets utvikling over tid og tar ulik form på forskjellige tidspunkter i barnets liv é Kortisol nivå og hjerte rytme, hjerneutvikling (Fast-baby s) Lav fødselsvekt Komplikasjoner under fødsel Prematuritet Vanskelig temperament Mer ADHD ê Sosio-emosjonell, motirsk og kognitiv utvikling (Kinsella & Monk, 2009; Van de Bergh et al., 2005) Spedbarnsalder Uro og irritabilitet Utviklingsforsinkelser Vanskelig temperament Utrygg/desorganisert tilknytning Tidlig småbarnsalder Selvreguleringsvansker (atferd, emosjoner) Lav stresstoleranse Vansker i samspill med andre Skolealder Lære-og atferdsvansker (lavere IQ) Oppmerksomhetsvansker Dårlig sosial kompetanse Lav selvfølelse Ref: Azak, S. (2012) Dag 3 side 10 Påvirkning av barnet somviser seg første leveår Foreldres psykiske sykdom oppstår på et tidspunkt når: Spebarn er maksimalt avhengig av sine foreldre spedbarnersvært følsomme for andres kommunikasjon Barnets medfødte sosiale kompetanse Spedbarnet viser preferanse fra fødselsøyeblikket når mor snakker, og det kan snu seg mot lyden av mors stemme Spedbarnet kan gjenkjenne morens ansikt Spedbarnet viser flere kontaktsignaler helt fra begynnelsen av, ofte er de svært kortvarige Spedbarnet viser også mange pausesignaler helt fra begynnelsen av Spedbarnet kan imitere flere uttrykk og gester Spedbarnet er helt avhengig av beskyttelse og omsorg for å overleve Spedbarnet påvirkes gjennom rytmer og mønstre som det bærer med seg gjennom implistitte hukommelsesmekanismer Dag 3 side 12 3

4 En transaksjonell forståelse av utvikling Utvikling er en prosess hvor barnet endres i samspill med sine omgivelser over tid, samtidig som barnet med sine individuelle karakteristika også påvirker og endrer sine omgivelser (Sameroff, 2000). Foreldre barn samspill og hjerneutvikling Foreldre barn samspill og co-regulering i spedbarnsalderen kan være grunnleggende komponenter for en optimal hjerneutvikling og for spedbarnets psykiske helse (Schore, 2001; Siegel, 2001) Dag 3 side 13 Dag 3 side 14 Viktige trekk i hjerneutviklingen Sped-og småbarnsalder (inkl. foster-stadiet) er en viktig formingsperiode for utvikling av hjernens synapse-nettverk og i denne perioden legges det til grunn utviklingsveier som kan være vanskelige å endre senere. Konsekvenser for resten av levetiden. Både etableringen av synapser mellom nevroner og programmeringen av nevrokjemisk respons, er avhengig av erfaring. Den mest sensitive perioden for denne utformingen er de første årene. (Balbernie 2001) Dag 3 side 15 Konsekvenser av tidlige belastninger Det er beskrevet både strukturelle og funksjonelle nevrobiologiske konsekvenser av tidlige belastende hendelser Slike endringer kan være varige eller forbigående. Vet ikke nok om hva som gjør slike endringer varige. Hjernens iboende plastisitet gir betydelig potensial for læring og tilpasning, men også sårbarhet. Uheldig påvirkning/manglende stimulering kan ha alvorlige konsekvenser for senere fungering. Dag 3 side 16 4

5 Betydningen av tilknytning Medfødt biologisk forutsetning i barnet for å skape tilknytning. Miljøbetingelsene bestemmer tilknytnings-type. Individuelle forskjeller i tilknytning kan forstås som ulike atferdsstrategier for å mestre stress. Tilknytning ses som en nødvendig del av barnets sosiale og emosjonelle utvikling. Barns tilknytning blir etablert i det ande levehalvår og konsolidert i alderen mnd. Tilknytning Affektiv forbindelse som en person danner i forhold til en annen bestemt person, slik at de kan være forent over avstand og tid Handler om barnets evne til å søke omsorg, støtte, hjelp og beskyttelse fra omsorgsperson Defineres både som tilknytningsatferd (tendens til å søke nærhet til og kontakt med omsorgsperson) og som et varig følelsesmessig bånd knyttet til en spesiell person Bowlby mente at menneskets tilknytningsatferd har biologiske røtter, knyttet til overlevelse. Dag 3 side 17 Dag 3 side 18 Trygg tilknytning: Trygghet og tillit Veksling mellom utforskning og nærhet Circle of security Viktig med sensitive foreldre og postiv foreldre-barninteraksjon Et barn lærer å utvikle selvtillit og forholde seg til andre mennesker. Barnet lærer også å regulere sine følelser og søke støtte ved behov Dag 3 side 20 5

6 Tilknytningsmønstre Trygg tilknytning (60%) Utrygg unnvikende (10 %) Utrygg unnvikende (15%) Utrygg desorganisert (15%) Video: _ZMO7GU Dag 3 side 21 Dag 3 side 22 Tilknytningsmønstre Trygg Foreldrene er sensitive og responsive. Barnet kan konsentrere seg om utforskning. Utrygg unnvikende Foreldrene er relativt avvisende. Barnet må klare seg selv. Utrygg ambivalent Foreldrene er uforutsigbare og lite sammenhengende. Barnet må passe på. Utrygg desorganisert Foreldrene foretar overgrep, utagerer eller ruser seg. Barnet står i en uløselig situasjon. Dag 3 side 23 Utrygg tilknytning? Utvikling av vansker Ikke automatikk : Tilknytning kan endres (f.eks hvis omsorgsgiver endrer seg) Utrygg tilknytning er bare en risikofaktor Men barn med utrygg tilknytning har høyere risiko Dag 3 side 24 6

7 Konsekvenser for relasjon og samspill Barn av deprimerte mødre er i risiko for skjevutvikling og psykiske lidelser Tilknytningsforstyrrelser 50 % utrygt tilknyttede Reguleringsvansker og sensitivitet for stress Større forekomst av protest og unngåelse hos småbarn Mindre sosialt kompetente Konsekvenser for relasjon og samspill forts. Høyere forekomst av atferdsvansker Seks ganger større risiko for å utvikle depresjon enn barn av ikkedeprimerte mødre, og for utvikling av angst, hyperkinetiske forstyrrelser og rusmisbruk Mødres grad av sensitivitet og positivt engasjement er en medierende faktor: sammenheng mellom depresjon og utrygg eller desorganisert tilknytning Ref: Azak, S., 2012: Differential developmental pathways among young children of depressed mothers, UiO. Dag 3 side 25 Dag 3 side 26 Still face experiment La oss se på mor-barn interaksjonen når en mor er deprimert Oppgave: Hva ser du? Dag 3 side 27 Dag 3 side 28 7

8 Deprimerte mødres interaksjon Trist og flat følelsesmessig Er mer engstelige og mindre følsomme og uinvolverte Snakker sjeldnere med barnet sitt Mer negativ kommunikasjon (irritert, sint) Gir mindre struktur og bruker mindre disiplin (o.a. Albright & Tamis-Lemonda, 2002; Field, 1984, 1998; Murray et al. 1996; Teti et al. 1995; Murray & Cooper, 1997, 2009 Radke-Yarrow, 1990) Dag 3 side 29 Betydningen av sensitive og responsive omsorgspersoner Mangler i responsivitet og bekreftelse, eller andre forstyrrelser i samspillet, vil kunne føre til mer eller mindre alvorlige psykiske og utviklingsmessige forstyrrelser dersom barnet ikke får andre korrigerende relasjonserfaringer Dette gjelder i særlig grad for sårbare barn Kvaliteten på samspillet er derfor av stor betydning både for kognitiv og emosjonell utvikling Dag 3 side 30 Tidlige selvreguleringsvansker og samspillsvansker Samspillsvansker er vanlig mellom høyrisiko-barn og foreldre (Field, 1983) Foreldre er ofte for aktive, pågående og kontrollerende, eller for tilbaketrukne og passive. Barna er lite oppmerksomme, stadig unnvikende i blikkontakt, urolige/kavete og viser et smalt repertoir av smil og tilfredse uttrykk og lyder. Sensitivitet i omsorg At man legger merke til og kan tolke barnets signaler Kjenner situasjoner som kan skape vansker Foregripe hvordan barnet vil reagere på visse situasjoner Ha en forståelse for barnets utviklingsnivå Fleksibel, men bestemt og trygg når det gjelder Konsistent i atferden overfor barnet At man kjenner barnets atferdsmessige individualitet Tidligere erfaringer gjør seg gjeldende i relasjoner Utvikling er kumulativ: tidlig erfaring legger grunnlaget for det som følger Dag 3 side 31 Dag 3 side 32 8

9 Øvelse i å observere Bruk av Ainsworth skala Minimum minutterobservasjon To dimensjoner: Foreldre-sensitivitet Samarbeidversus avbrytelse Foreldre-sensitivitet Moren er oppmerksom på barnets signaler Moren leser barnets signaler riktig Moren gir respons som stemmer med signalene Moren er oppmerksom på "timing" i interaksjonen Morens følelser er autentiske, varme og positive Morens aksepteringogtilgjengelighet Dag 3 side 33 Dag 3 side 34 Foreldre-sensitivitet 9. Svært sensitiv 7. Generelt sensitiv 5. Inkonsekvent sensitiv 3. Insensitiv 1. Svært lav sensitivitet Mulige forebyggende tiltak som øker sensitiviteten til deprimerte mødre Tidlig behandling av depresjon (allerede i svangerskapet) Psyko-edukasjonogstress mestringstreninggjennom svangerskapet Samspillsveiledning for deprimerte møøder og deres babyer, inkludert video-feedback, øke foreldrenes mentaliseringsevne, baby massasje ogstøtte grupper Hvis det er tid: Dag 3 side 35 Film om hjemmebesøks intervensjon til deprimerte mødre og deres babyer i Nederland Dag 3 side 36 9

10 Parent-baby intervention (Brok & Van Doesum) Mål Forbedre kvaliteten på foreldre-barn samspill : mors sensitivitet og trygg tilknytning Målgruppe Psykisk syke foreldre (hovedsakelig mødre) som får behandling for sine psykiske problemer og har barn opptil 12 måneders alder Hjemmebesøk: 8-10 ganger Dag 3 side 37 Parent-baby intervention (Brok & Van Doesum) Strategi : Tidlig intervensjon tilpasset individuelle behov, hjemmebesøk (8-10 ganger), bedre sosialstøtte Metoder: Video feedback: - forbedre positivt samspill - stimulere tilnye positive samspillssituasjoner Kognitiv restrukturering, praktisk pedagogisk støtte, modellæring og baby-massasje Behandlingen av mor inngår ikke i hjemmebesøkene Far er alltid involvert Dag 3 side 38 Effekt studie Videoclip "Contact" Omhandler hjemmebesøk intervensjon for deprimerte mødre og deres spedbarn i Nederland Randomisert kontrollert studie med71 deprimerte mødre og deres spedbarn (350 intervensjon, 36= kontroll gruppe: telefon support) Dag 3 side 39 Dag 3 side 40 10

11 Mors sensitivitet 9 poengs skala Tilknytning Sammenheng med trygg tilknytningsprofil Dag 3 side 41 Dag 3 side 42 Effekt studie Randomisert kontrollert studie med 71 deprimerte mødre og deres spedbarn (35 intervensjon, 36 i kontroll gruppe: telefon support Intervensjonen har en positiv effekt på mor-barn interaksjonen Barna i intervensjonsgruppen: Økt trygg tilknytning Økt sosial kompetanse Ingen forandring i atferdsproblemer Mødrenes depresjon avtar i begge gruppene: ingen forandring Mødre med høye nivåer av stress erfarer mindre effekt av intervensjonen Dag 3 side 43 Trening og forskning i Nord-Norge En gruppe fagfolk (jordmødre, helsesøstre, psykolog) har fått opplæring I Tromsø og Mo I Rana og Stokmarknes Informasjon: marcela.douglas@uit.no RKBUNord Forskning på derprimerte mødre og deres spedbar, Universitetet I Troms, Psykologisk fakultet: Prof. Catharina Wang: catharina.wang@uit.no og Charlotte Reedtz: charlotte.reettz@uit.no (RKBU-Nord) Dag 3 side 44 11

12 Nye retningslinjer for helsestasjonen Ved behov for ekstra oppfølging: Foreldres psykiske helse: Foreldre bør få spørsmål om egen psykiske helse og trivsel (sterk anbefaling) I tillegg til de anbefalte konsultasjonene i helsestasjonsprogrammet, bør familien tilbys ekstra oppfølging når det er nødvendig Foreldrenes psykiske helse bør tas opp på hjemmebesøk 7 10 dager etter fødsel og være et gjennomgående tema i alle konsultasjoner for å sikre en god og trygg oppvekst for barnet Dag 3 side 45 Dag 3 side 46 Eksempler på situasjoner der det kan være behov for ekstra konsultasjoner: Når mor og/eller far viser tegn på depresjon eller andre psykiske vansker eller lidelser Ved bekymring/utfordringer knyttet til for eksempel amming, kosthold, søvn, vekt, trivsel og samspill Til familier som av ulike årsaker har behov for ekstra støtte eller veiledning Dersom barnet ikke går i barnehage Dag 3 side 47 EPDS The Edingburgh Postnatal Depression Scale Cox, Holden & Sagovsky, 1987 Kartleggingsverktøy, selvrapporteringsskala Oversatt til 60 språk Validert i mange land, bl.a. i to norske studier Kan brukes av helsestasjonspersonell som er trenet i metoden Godt grunnlag for samtale om depresjon og psykisk helse Forutsetter kunnskap om nedstemthet og depresjoner i perinatalperioden Dag 3 side 48 12

13 EPDS The Edinburgh Postnatal Depression Scale Cox, Holden & Sagovsky, 1987 Utviklet av den britiske psykiateren John Cox og kollegaer i 1987 Bakgrunn: I alvorlige tilfeller av depresjon vil det ganske ofte være innlysende at kvinnen trenger hjelp. I andre tilfeller er det ikke like tydelig for omverdenen, verken for den nærmeste familie eller for helsepersonell En del prøver å skjule sine problemer pga. følelse av skam over at de er nedstemt eller ikke føler den forventede morsfølelsen EPDS The Edinburgh Postnatal Depression Scale Cox, Holden & Sagovsky, 1987 Et individbasert tiltak for gravide og nybakte foreldre Tiltaket tar utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap om at fødselsdepresjon kan ha negative konsekvenser for barnets utvikling, mors helse og forholdet mellom foreldrene EPDS-skjemaet består av ti spørsmål om symptomer på nedstemthet og depresjon de siste syv dager Cox JL. Holden JM, Sagovsky R. Detection of postnatal depression. Development of the 10-item Edinburgh Postnatal Depression Dag Scale. 3 side 49 BR J Psychiatry 1987; 150: Dag 3 side 50 EPDS The Edinburgh Postnatal Depression Scale Cox, Holden & Sagovsky, 1987 Tiltaket består av to deler: Kvinnen får tilbud om å fylle ut EPDS-skjemaet med umiddelbart etterfølgende samtale om hvordan hun har det, om hun trenger videre oppfølging og hva som eventuelt kan være hjelpsomt (Svangerskapsuke og ved 6-ukers konsultasjonen på helsestasjonen) Tilbud om støttesamtaler med jordmor eller helsesøster der hvor EPDS-skåre og/eller samtalen etterpå viser behov for oppfølging Edinburghmetoden: Kartlegging, forebygging og tiltak Kartlegging med EPDS forutsetter en umiddelbar empatisk dialog og tilbakemelding til alle kvinner uavhengig av graden av vansker Forutsetter at det er lagt til rette for et differensiert og lett tilgjengelig støtte- og behandlingstilbud Dag 3 side 51 Dag 3 side 52 13

14 EPDS The Edingburgh Postnatal Depression Scale Cox, Holden & Sagovsky, 1987 EPDS er ikke tilstrekkelig for å sette diagnosen depresjon og erstatter ikke en klinisk vurdering EPDS er kun et hjelpemiddel for å fokusere på depressive plager Krever opplæring og veiledning («the scale is only as good as the person using it») Dag 3 side 53 Edinburghmetoden oppsummert: Selvutfyllingsskjemaer som EPDS gir mulighet for brukermedvirkning og egenrefleksjon Flertallet av kvinner som fyller ut EPDS-skjema har ikke rapportert om ubehag (Buist m.fl 2006), mange opplever det som positivt EPDS har gode måleegenskaper Positiv effekt av støttesamtaler er dokumentert (Morell 2009) Dag 3 side 54 Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering I helsetjenesten 2013: Helsedirektoratets vurdering av bruk av EPDS og støttesamtaler som del av psykisk helsehjelp til gravide og spedbarnsfamilier, des EPDS oppfyller ikke WHO sine kriterier for når det bør gjennomføres screening. Nasjonalt råd anbefaler at screening for barseldepresjon ikke innføres som et nasjonalt tilbud på det nåværende tidspunkt Dag 3 side 55 Helsedirektoratet anbefaler virksomme metoder i arbeidet med psykiske helse i svangerskap og barseltid Anbefalingene i retningslinjene for barselomsorgen er å identifisere sårbare kvinner, barn og familier, samt forebygge og gi tidlig hjelp ved depresjon/depressive symptomer I barseltiden For å kunne gjøre dette trenger tjenestene gode metoder for å fange opp hvem som er "sårbare" og eller har depresjon, men også gode verktøy for å gi disse den oppfølgingen de har behov for Opplæringsprogrammet "Tidlig inn" og EPDS kan nettopp være gode verktøy for å oppfylle retningslinjen Dag 3 side 56 14

15 Helsedirektoratets vurderinger forts: Helsedirektoratet anbefaler fortsatt, med akseptabel grad av usikkerhet, bruk av EPDS med støttesamtaler som metode for å avdekke depresjon I svangerskap og barselperiode Helsedirektoratet vil arbeide for videre evaluering, kunnskapsoppsummeringer, og forskning for å øke kunnskapen om tester og metoder som kan bidra til at helsetjenesten best mulig klarer å fange opp kvinner som riskierer eller lider av svangerskaps- og barseldepresjon. Herunderforskning på EPDS sammenlignet med andre metoder Dag 3 side 57 Dag 3 side 58 Praktisk bruk av Edinburghmetoden Informasjonsskriv deles ut i begynnelsen av svangerskapet og ved helsesøsters hjemmebesøk etter fødsel Jordmor og helsesøster informerer om psykisk sårbarhet i svangerskap og barseltid og hvorfor alle kvinner får tilbud om deltakelse i Edinburgh-metoden Oversatt til norsk ved Eberhard-Gran, M. Dag 3 side 59 Kvinnen selv fyller ut skjemaet mens hun sitter i ro og fred på helsesøster eller jordmors kontor. Det tar ca 5 10 minutter å fylle ut EPDS-skjemaet og jordmor/helsesøster gjennomgår svarene med kvinnen selv Dag 3 side 60 15

16 Øvelse 1 Fyll ut EPDS-skjemaet Husk at spørsmålene gjelder hvordan du har hatt det de siste syv dagene NB du trenger ikke å vise svarene til noen andre! Hvordan har du det egentlig? Gå sammen to og to og samtal omkring: Var det noen av spørsmålene som var vanskelig å svare på eller forstå? Hvem kunne du tenke deg å samtale med om det du har fylt ut? Dag 3 side 61 Dag 3 side 62 Enkle skåringsprosedyrer ( Eberhardt-Gran & Slinning, Berle mfl, 2003) Være åpen og ærlig Hvert ledd gis en skåre mellom 0 3 Dele følelser Dele tanker, ideer og meninger Utveksle informasjon På hilsen Totalsummen varierer fra 0 30 Skåre 0 9: symptomer innen normalvariasjonen Skåre 9 11: mulig depresjon, vurder støttesamtaler Kritikk Bebreidelse Score 12 eller høyere: mulig sannsynlighet for depresjon, bør utredes Dag 3 side 64 Kommunikasjonshuset 16

17 Koding av EPDS-skjema 1. Jeg har kunnet le og se det komiske i en situasjon (0) like mye som vanlig (1) ikke riktig så mye som jeg pleier (2) klart mindre enn jeg pleier (3) ikke i det hele tatt 6. Jeg har følt at det har blitt for mye for meg (3) ja, jeg har stort sett ikke fungert i det hele tatt (2) ja, iblant har jeg ikke klart å fungere som jeg pleier (1) nei, for det meste har jeg klart meg bra (0) nei, jeg har klart meg like bra som vanlig 2. Jeg har gledet meg til ting som skulle skje 7. Jeg har vært så ulykkelig at jeg har hatt vanskelig med å (0) like mye som vanlig sove (1) noe mindre enn jeg pleier (3) ja, for det meste (2) klart mindre enn jeg pleier (2) ja, i blant (3) nesten ikke i det hele tatt (1) ikke særlig ofte (0) nei, ikke i det hele tatt 3. Jeg har bebreidet meg selv uten grunn når noe gikk galt (3) ja, nesten hele tiden 8. Jeg har følt meg nedfor eller ulykkelig (2) ja, av og til (3) ja, det meste av tiden (1) ikke særlig ofte (2) ja, ganske ofte (0) nei, aldri (1) ikke særlig ofte (0) nei, ikke i det hele tatt 4. Jeg har vært nervøs eller bekymret uten grunn (0) nei, slett ikke 9. Jeg har vært så ulykkelig at jeg har grått (1) nesten aldri (3) ja, nesten hele tiden (2) ja, i blant (2) ja, veldig ofte (3) ja, veldig ofte (1) ja, det har skjedd i blant (0) nei, aldri 5. Jeg har vært redd eller fått panikk uten grunn (3) ja, svært ofte 10. Tanken på å skade meg selv har streifet meg (2) ja, noen ganger (3) ja, nokså ofte (1) sjelden (2) ja, av og til (0) nei, aldri (1) ja, så vidt (0) aldri Enkle skåringsprosedyrer ( Eberhardt-Gran & Slinning, Berle mfl, 2003) Sumskårene formidles ikke direkte til mor, de benyttes kun som et hjelpemiddel til å få et første innblikk i hvordan mor har det Det er hva som kommer fram i samtalen med kvinnen, snarere enn skåren som avgjør hva man skal gjøre videre! Sumskåren kan benyttes ved viderehenvisninger for å gi et bilde av hvor alvorlig mors depresjonssymptomer er Dag 3 side 66 Angstleddene i EPDS-skjemaet Spørsmål 3,4 og 5 fanger i særlig grad opp engstelse og uro, og kalles angst-leddene i EPDS-skjemaet. Høy skåre på disse bør undersøkes videre i samtalen og kan ha betydning for den videre oppfølgingen OBS! Spørsmål 3: Har du de siste 7 dager bebreidet deg selv uten grunn når noe gikk galt? Spørsmål 4: Har du de siste 7 dager vært nervøs eller bekymret uten grunn? Spørsmål 5: Har du de siste 7 dager vært redd eller fått panikk uten grunn? Dag 3 side 67 Dag 3 side 68 17

18 OBS! Spørsmål 10: Har tanken på å skade deg selv streifet deg, de siste 7 dagene? Viktig å ha klare retningslinjer for hvordan man skal håndtere situasjonen hvis det kommer fram at kvinnen har hatt tanker om å skade seg selv Øvelse 1 forts Gjør en utregning av skåren på skjemaet du fylte ut NB du trenger ikke vise svaret til noen andre! Må alltid tas på alvor Gi beskjed om hvor kvinnen kan henvende seg dersom en akutt situasjon skulle oppstå Dag 3 side 69 Dag 3 side 70 Øvelse 2 Gå sammen to og to. En er jordmor eller helsesøster og den andre er kvinnen som kommer til konsultasjon Ønsk velkommen og presenter EPDS-skjemaet: Etter fem minutterbytter dere roller Refleksjoner i plenum: Hvordan ble du ønsket velkommen? Hvordan ble verktøyet presentert? Ble gangen i konsultasjonen tydelig? Andre refleksjoner? Personsentrert støttesamtale Prinsippene bygger på den amerikanske psykologen Carl Rogers klientsentrerte terapi Kortversjonen filmen Detektor (Tidsbruk ca. 20 min til sammen) Dag 3 side 71 Rogers, C (1990) Clientcentered Therapy. Its current practice, implications Dag 3 and side 72 theory. Constable London 18

19 Detektor Ny håndbok om støttesamtaler Edinburgh-metoden. Personsentrerte støttesamtaler ved nedstemthet og depressive symptomer i perinatalperioden en introduksjon for helsepersonell Blir sendt ut til alle kommuner kan etter hvert bestilles i trykket utgave Bør leses og gjennomgås av alle som bruker Edinburghmetoden Dag 3 side 73 Dag 3 side 74 Hvis vi har blitt invadert av andres behov og vurderinger i en slik grad at vi ikke lenger kjenner igjen egne behov, men handler utifra å tilfredstille andre mer enn oss selv, kan det påvirke selvbildet og samspill med andre mennesker I det i mister kontakt med egne ønsker og behov, kan vi få følelsen av å miste grepet om livet vårt Gjennom at en annen person lytter uten å styre, kan vi gjenvinne evnen til å lytte til egne behov og følelser Dag 3 side 75 Dag 3 side 76 19

20 Ved å samtale med en person som er følelsesmessig nærværende, varm interessert og ikke dømmende, kan den som strever etter hvert få tak i både sine vansker og sine ressurser, og gradvis arbeide seg fram til løsninger på problemene I personsentrerte støttesamtaler er relasjonen mellom helsesøster/jordmor (den som lytter) og mor (den som blir lyttet til) av avgjørende betydning Dag 3 side 77 Dag 3 side 78 René Brown on Empathy Det er viktig at alle som har fylt ut EPDS-skjemaet får en tilbakemelding selv om de har lav skåre! Dag 3 side 79 Dag 3 side 80 20

21 Øvelse 3: De som skårer lavt på EPDS Jeg ser du har sovet godt og hatt lite bekymringer den siste uken. Beskriver det hverdagen din? Hvem er dine viktigste støttepersoner? Hva er det de bidrar med som gjør at du opplever å ha det godt? Gå sammen to og to. En er jordmor eller helsesøster og den andre er kvinnen som kommer til konsultasjon. Bytt etter hvert på rollene. Gi mor tilbakemelding ut fra lav EPDS skåre Spør også mor om det er noe annet hun vil ta opp Hvilken følelse satt du igjen med etter konsultasjonen? Kommunikasjonsferdigheter (dag 1) Bekrefte personen kommentere positivt på styrke, forsøk og intensjon Å stille åpne spørsmål Oppsummere trekke sammen personens eget perspektiv på forandring Reflektere på hva personen sier aktiv lytting Dag 3 side 81 Dag 3 side 82 Den gode dialogen Døråpnere Anerkjennelse Respekt Ekthet Empati; innsikt,forståelse og innlevelse i det kvinnen forteller om Reflekterer utsagn som forsterker, klargjør og utdyper kvinnens indre opplevelse Nonverbale Ansiktsuttrykk Øyekontakt Kroppsspråk Berøring Stemmens klang Nonverbalt følge Stillhet Verbal Stille spørsmål Speile følelser Sammenfatte Gjenta nøkkelord Oppmuntre Reformulere Pauser Fra kommunikasjon i praksis Tom og Hilde Eide Dag 3 side 83 Dag 3 side 84 21

22 Forutsetninger Størst mulig overensstemmelse mellom det verbale og det nonverbale Et budskap får gjennomslag på grunn av hjelperens måte å være på Frampå: hjelperen tar plass Mer bakoverlent: mor får rom Helbredelse ligger som mulighet i dypet av individet selv De som har moderate skårer får umiddelbart en støttesamtale pluss tilbud om ny samtale Forskning viser at støttesamtaler hjelper 80 % av kvinnene med moderate depresjoner Forutsetter at samtalene har utgangspunkt i forståelse av teori, praksis og at «lytteren» også er villig til å observere seg selv i dialogen Forutsetter nok tid og egnet rom Forutsetter veiledning for å styrke egen dialogkompetanse Dag 3 side 85 Ref: Morell, 2009; Glasin, 2009 Dag 3 side 86 Øvelse 4: Oppmuntrende ferdigheter Gå sammen to og to. Den ene er helsesøster, jordmor eller helsearbeider og den andre er en kvinne som har skåret 10 eller høyere på EPDS Hjelperen starter med et åpent spørsmål. Når den andre begynner å fortelle viser hjelperen interesse og gir rom ved å bruke uttrykk som «fortell videre», «kan du si litt mer om det». Understøtt med å følge opp verbalt og nonverbalt i tillegg Unngå å gi råd eller komme med forslag Hvordan møte kvinner med alvorlig depresjon Vis medfølelse og innlevelse Det er viktig med et åpent, men direkte spørsmål om kvinnen har tatt opp problemstillingene hun nå forteller om med fastlegen Spør etter tidligere erfaringer med hjelpere Tillatelse til samtaler med fastlegen (og evt. andre) Bytt roller slik at begge får øve seg Dag 3 side 87 Dag 3 side 88 22

23 Anbefalinger avdekke og tilby hjelp Anbefalinger avdekke og tilby hjelp Systematisk bruk av EPDS som del av Edinburghmetoden. Anerkjenne alle svar. Tilby støttesamtaler ved symptomer på nedstemthet og moderate symptomer på depresjon eller om det fremkommer noe i den umiddelbare samtalen som krever oppfølging. Jordmor/helsesøster bør motta regelmessig veiledning av psykolog eller andre med behandlingskompetanse. Hospitering/observasjon.. Motivér for viderehenvisning ved alvorlige symptomer på depresjon og vansker. Dag 3 side 89 Dag 3 side 90 Journalføring dokumentasjon Ved 6 uker: Under svangerskapet skrives nødvendig informasjon inn i helsekort for gravide. Videreformidling av informasjon avtales med kvinnen (informert samtykke). Dag 3 side 91 Dersom Edinburgh-metoden ikke avdekker noe som krever videre oppfølging skrives en nøytral tekst i mors journal, som f.eks «EPDS utført». Dersom kvinnen skal følges opp med videre samtaler dokumenteres dette i mors journal Videreformidling av informasjon avtales med kvinnen (informert samtykke) Forhold som påvirker barnets situasjon dokumenteres i barnets journal Dag 3 side 92 23

24 Fordeler ved bruk av EPDS Alle får tilbudet, ingen stigmatisering Krever kun en rask titt på det utfylte skjemaet for å starte samtalen Åpner opp for å snakke om følelser Mor får tid til å tenke selv og er med på å sette agendaen Strukturerer samtalen med mor Tydeliggjør hvem som trenger viderehenvisning Gir trygghet for at flere fødselsdepresjon blir oppdaget og behandlet Fordeler ved bruk av EPDS Selvutfyllingsskjemaer som EPDS gir mulighet for brukermedvirkning og egen refleksjon Flertallet av kvinner som fyller ut EPDS-skjema har ikke rapport om ubehag (Buist m. fl., 2006), mange opplever det som positivt EPDS har gode måleegenskaper Positiv effekt av støttesamtaler er dokumentert (Morell, 2009) Dag 3 side 93 Dag 3 side 94 Risiko ved bruk av EPDS Være åpen og ærlig Dele følelser Dele tanker, ideer og meninger Utveksle informasjon På hilsen Kritikk Bebreidelse Dag 3 side 95 Kommunikasjonshuset 24

25 Risiko ved bruk av EPDS Lisa Ekdahl Du var inte där för mig Økt sjanse for misbruk av skalaen ved mangelfull opplæring og veiledning Det er ikke avsatt nok tid til etter at kvinnen har fylt ut skjemaet Manglende ivaretakelse av foreldre etter at de har fortalt om hvordan de har det Noen foreldre som kommer med vanskelige følelser, har opplevd å bli avvist med et skjema i stedet for å bli lyttet til Dag 3 side 97 Dag 3 side 98 Risiko ved bruk av EPDS Noen jordmødre/helsesøstre tilbyr ikke støttesamtaler ved moderate symptomer på depresjon på tross av opplæring og veiledning Det avdekkes alvorlige problemer uten rutine for henvisning til fastlege og viderehenvisning til spesialisthelsetjenesten Manglende tilbud i spesialisthelsetjenesten Utfordringer ved bruk av Edinburgh-metoden Helhetsperspektivet Far Personlig kompetanse Støttesamtaler Praktisk organisering Minoritetsspråklige Tiltakskjeden Dag 3 side 99 Dag 3 side

26 Samarbeid om tiltaksnettverk Det må finnes et lett tilgjengelig og differensiert tiltaksnettverk for identifiserte kvinner der også barne- og familieperspektivet ivaretas. Andre tjenester: fastlege, BUP, DPS, kommunepsykolog, kommunal psykisk helsetjeneste, Andre tiltak: Marte Meo, ICDP, samspillveiledning, gruppetilbud, Tiltaksnettverket kartlegges og gjøres kjent for alle involverte. Andre tiltak: tilby kvinnen tiltak etter ønske og behov, tilpasset type vansker, varighet og alvorlighetsgrad Samarbeidsavtaler for å sikre et mest mulig helhetlig tjenestetilbud undertegnes mellom første- og andrelinje. Dag 3 side 101 Fokus på familien og tiltaksnettverk Barneperspektivet må ivaretas, barnet kan påvirkes av mors vansker Ha fokus på barnet, tilknytning, samspill og utvikling Tydeliggjøre barnet for foreldrene og arbeide med oppfatning av barnet Tilby mor hjelp Hvordan ser tiltaksnettverket ut i vår kommune? Hva har vi? Hva mangler vi? Hva kan vi gjøre for å videreutvikle samarbeid og samordning? Henvisningsmuligheter Ha fokus på far, parforholdet og sosialt nettverk Dag 3 side 102 Hva må vi fokusere på? Ha evnen til å fokusere på barnet på en måte som gjør mor nysgjerrig. Hvem er hun? Hvem er han? Skifte oppmerksomhet mellom mor ev. far og barn og innover i seg selv Mor og/eller far kan få opp vanskelige følelser. Hjelper må være villig til å være der. Må kanskje fokusere helt på mor for en periode, for så å hente barnet inn igjen, må da få far inn til barnet Må ha tiltakskjeden på plass både for mor og barn Må vite hva som er «bra nok» (Winnicott) EPDS på forskjellige språk file:///c:/users/olavesen/downloads/edinburgh%20depression%20scale%2 0Translated%20Government%20of%20Western%20Australia%20Department %20of%20Health.pdf Dag 3 side 103 Dag 3 side

27 Anbefalt litteratur: Perinatal Mental Health - The Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) Manual, 2nd edition 2014, John Cox, Jeni Holden, Carol Henshaw Helsestasjonstjenesten - Barns psykiske helse og utvikling, 2014, Hanne Holme et al Dag 3 side