Stavanger. mot mobbing. Rev. 0812

Transkript

1 Stavanger mot mobbing Rev. 0812

2 Forord av rektor SUNDE SKOLE Zero er et program i regi av Statens senter for adferdsforskning (SAF). Programmet er anbefalt av Utdanningsdirektoratet og skal medvirke til et mobbefritt og trygt miljø på skolen. Engasjement og forpliktelse i hele skolemiljøet er sentralt i programmet, og en forutsetning er klar: Skolen må ha nulltoleranse mot mobbing! Overordnet mål er at barn og unge i Stavanger kommune skal oppleve et godt skolemiljø som er fritt for mobbing. Det betyr at alle barn og unge skal være trygge på skolen, ved å oppleve at voksne tar ansvar og aktivt griper inn når de oppdager at noen blir fysisk eller psykisk plaget og/eller ekskludert fra fellesskapet. Gjennom den nasjonale elevundersøkelsen på 7. trinn ser vi at forekomsten av mobbing ofte er lavere på Sunde skole enn i Stavangerskolen generelt. Dette betyr ikke at skolen kan hvile p å laurbærene! Handlingsplan mot mobbing skal være et levende dokument som minner oss om hvor viktig det forebyggende arbeidet er. God klasseledelse og et nært samarbeid med de foresatte er alltid første skritt på veien mot et trygt og trivelig læringsmiljø for elevene våre. Astrid Aase Hodneland Rektor 1

3 Innholdsfortegnelse 0. Mobbing, definisjon og mål for skolens arbeid mot mobbing 1. Avdekking 1.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen 1.2 Vakt og tilsynsordninger 1.3 Ved mistanke om mobbing 1.4 Kommunikasjon lærer elev foreldre 2. Problemløsing 2.1 Skolens prosedyre når mobbing er meldt eller avdekket 2.2 Samarbeid med andre instanser ved mobbing 2.3 Arbeid i etterkant av en mobbesak elevarbeid 2.4 Arbeid i etterkant av en mobbesak organisasjonsarbeid/læring 3. Forebygging 3.1 Felles holdninger og samstemte handlinger i det voksne miljøet 3.2 Relasjon lærer elev/klasse 3.3 Relasjon elev elev 3.4 Relasjon lærer foresatte 3.5 Skolens samarbeid med hjemmene 3.6 Skolestart 3.7 Klasse-/gruppestart 3.8 Overganger mellom barnehage-skole og mellom skoleslag 3.9 Sikring av arenaer som skolegård, gymnastikkfløy, SFO og skolevei 4. Kontinuitet 4.1 Ansvarskjede 4.2 Faste tiltak i et årshjul 4.3 Årlig gjennomgang og revisjon av planen 2

4 Skolens arbeid mot mobbing Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing. Utdanningsdirektoratet definerer mobbing som gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vansker for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing. Atferden må finne sted to eller tre ganger i måneden eller ofte for å defineres som mobbing. Skolens arbeid mot mobbing beskrives i Zero - skolens handlingsplan mot mobbing. Planen bygger på fire prinsipper: 1. Avdekking av mobbing 2. Problemløsning av mobbesaker 3. Forebygging 4. Kontinuitet i arbeidet 3

5 1. Avdekking av mobbing Mål: Mobbing som foregår i og ved skolen blir avdekket. Skolens prosedyrer skal sikret jevnlige tiltak for å avdekke eventuell mobbing av og blant elever og beskrive hvilket ansvar ulike aktører har i denne sammen-hengen. Aktuelle aktører kan være: ledelse, lærere, assistenter, andre ansatte, elever og foreldre. 1.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen Prosedyre: Undersøkelsen gjennomføres hvert år i oktober, fortrinnsvis av kontaktlærer. Lærer forklarer formuleringer som elever på det aktuelle trinn kan ha problemer med. Lærer poengterer at undersøkelsen er viktig for å kartlegge elevenes arbeidsmiljø. Elevene får tilstrekkelig tid til å svare på spørsmålene. Undersøkelsen er konfidensiell. Elevene skal ikke skrive navn på undersøkelsen. Kontaktlærer fyller ut oppsummeringsskjema for klassen sin. Kontaktlærer oppsummerer og velger ut forbedringsområder sammen med klassen. Kontaktlærer starter arbeidet med enkeltelever hvis mobbesaker blir avdekket. Det utformes tiltak for å forbedre kvaliteten på de valgte områder. Kontaktlærer leverer oppsummeringsskjema og klassens forbedringsområder til avdelingsleder. Rektor oppsummerer resultatet av undersøkelsen for personalet og for driftsstyret. Prosedyre for SFO: SFO er sammen med skolen gjenstand for den årlige undersøkelsen. SFO-leder drøfter tilbakemeldinger fra den årlige undersøkelsen med avdelingsledere og assistenter. SFO-leder/avdelingsleder tar kontakt med kontaktlæreren og starter arbeidet rundt enkelteleven hvis en mobbesak er avdekket. 4

6 1. Avdekking av mobbing Mål: En trygg skolegård uten mobbing 1.2 Vakt og tilsynsordninger 1. Skolegården består av områdene A, B, C og D Hvert område omfattes av vaktordningen med flere voksne før skoletid, i friminutter og etter skoletid. Ansvar: Personalet SFO: o Hver avdeling har ansvar for hvert sitt uteområde. o Avdelingen må sørge for at det er tilstrekkelig med vakt hvis barn er ute etter den faste utetiden. o Avdelingsleder informerer andre avdelinger i tilfeller det ikke er mulig å ha vakt ute på avtalt tid. 2. Vaktene er synlige Vaktene bærer gule vester slik at de er synlig for elevene. Ansvar: Personalet 3. Vaktene er presise Vaktene skal være ute til sin vakt når friminuttet starter. Timen før må avsluttes slik at dette blir mulig. Ansvar: Vaktene SFO: o Vaktene gir beskjed til andre avdelinger ved eventuelle forsinkelser. 4. Konflikter i skolegården Ved konflikter i skolegården skal vakten gripe inn. Vaktene skal forsøke å løse konflikten på stedet. Vaktene skal informere kontaktlæreren om konflikten ved behov for ytterligere oppfølging. Kontaktlærer informerer foreldre/foresatte i alvorlige tilfeller. SFO: o Vaktene informerer avdelingsleder/sfo-leder. o SFO-leder/avdelingsleder tar kontakt med kontaktlærer/foreldre. o Kontaktlærer informerer SFO-leder om konflikter i skoletiden. 5

7 1. Avdekking av mobbing 5. Vaktene er mobile Vaktene skal bevege seg rundt på sitt vaktområde og ikke bli stående i samtale sammen med andre vakter. Ansvar: Vaktene 6. Fravær Ved fravær settes det inn vikar/ekstravakt. Ansvar: Vaktplanansvarlig avdelingsleder/sfo-leder 7. Turer/ekskursjoner/annet Ved turer/ekskursjoner/annet bytter vakten internt med en annen slik at det til enhver tid er vakter ute etter oppsatt vaktplan. Ansvar: Vakten 8. Den enkeltes ansvar ved vakt og tilsynsordninger Læreren/assistenten/miljøarbeideren som har vakt skal alltid være tilgjengelig for elever som føler seg plaget, ertet eller mobbet. Vakten skal aktivt gå inn i konflikter eller situasjoner som gir mistanke om konflikt. 6

8 1. Avdekking av mobbing 1.3 Kommunikasjon lærer elev foresatte Den enkelte elevs arbeidsmiljø brukes som utgangspunkt for å avdekke eventuell mobbing. 1. Mobbing tas opp i alle utviklingssamtaler med elever og foresatte. Ansvar: Kontaktlærer 2. Mobbing er tema på klasseforeldremøter. Kontaktlærer gir en anonym statusrapport angående mobbing i klassen på hvert foreldremøte og informerer om resultatet av den årlige trivselsundersøkelsen (se 1.1.). Skolens handlingsplan mot mobbing blir gjort kjent. Ansvar: Kontaktlærer 3. Mobbing som tema tas opp ovenfor alle foreldrene ved skolen. Kurs/foredrag om mobbing tilbys til alle foreldre en gang i løpet av en 3-årsperiode. Ansvar: Skolens handlingsplan mot mobbing blir gjort kjent på informasjonsmøtet før besøksdagen for nye 1. klassinger. Ansvar: Rektor 4. SFO: Mobbing tas opp i møter med foreldrene Ansvar: SFO-leder 7

9 1. Avdekking av mobbing 1.4 Ved mistanke om mobbing Prosedyre: 1. Informasjonsinnhenting gjennom observasjon Den voksne tar mobbere(n) og den antatt mobbede vekk fra situasjonen for samtale. Gi signal om at dette tas på alvor. Skriv rapport til kontaktlæreren om hva som vekker mistanke om mobbing med tid, sted og eventuelt vitner. Kontaktlærer legger kopi av denne rapporten i elevmappen og i Mobbeperm i administrasjonen. Ansvar: Alle voksne er ansvarlige for å observere/informere. 2. Informasjonsinnhenting gjennom samtale med den antatt mobbede Samtalen skjer raskt og har aktuelle hendelser som tema. Fakta: Hvem? Hva? Hvor? Følelser: Hva er du redd for? Informasjon kan eventuelt innhentes fra andre (elever, lærere, foreldrene til den antatt mobbede) for å avklare situasjonen. Skriv et sammendrag fra samtalen(e) som legges i elevmappen(e). Ansvar: Kontaktlærer NB! Dersom mobbing blir konstatert, gjøres punkt 2.1 Skolens prosedyrer når mobbing er meldt eller avdekket gjeldende. 8

10 2. Problemløsing av mobbesaker Mål: Skolen tar ansvar og initiativ for å stoppe mobbing. Dette gjøres på måter som i neste omgang forebygger mobbing ved skolen Skolens fellesstrategi skal sikre at lærere eller foresatte som tar opp en mobbesak vet at den blir seriøst behandlet etter retningslinjer man er blitt enige om. NB! Mobbing er ingen konflikt, men et overgrep. Slike saker skal ikke løses gjennom mekling eller lignende. Det er et overordnet prinsipp at en støtter den mobbede og stiller krav til mobberne, uten å forhandle med dem. 2.1 Skolens prosedyrer når mobbing er meldt eller avdekket Målsetting: Å løse problemet på lavest mulig nivå. 1. Undersøkelser for å sikre faktainformasjon: Samtale med den mobbede, mobber og andre som kan ha informasjon om mobbeaktiviteten Observasjon ute og inne Kronologisk dokumentasjon Dersom mobbingen foregår på trinn 1-4 i skoletiden, må SFO informeres, motsatt dersom dette oppdages i SFO. Ansvar: 1) Den som oppdager en situasjon som kan være mobbing 2) Kontaktlærer 3) Miljøarbeider 4) SFO-leder/avdelingsleder NB! Dersom undersøkelsen bekrefter mobbing, må dette meldes i Synergi. 9

11 2. Problemløsing av mobbesaker 3. Samtale med den mobbede etter prosedyre beskrevet i Zero, SAFs program mot mobbing, Lærerveiledning. Kontaktlærer avtaler møte med den mobbede på kort varsel. Klargjøring av situasjonen ( Jeg vet at du blir plaget ). Vise støtte til den mobbede og skjerme så mye som mulig. Løfte om fortløpende informasjon for å sikre trygghet. Avtale oppfølging. Foreldrene skal kontaktes samme dag. Ansvar: Kontaktlærer til den mobbede. Kontaktlærer frigjøres om mulig fra undervisningen i samtaletiden. 4. Samtale med mobber etter prosedyre beskrevet i Zero, SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning. Konfronter mobberen med fakta. Ikke diskuter eller gi støtte. Ikke omtal mobberen på en negativ måte. Det er atferden en vil til livs. Få eleven med på å ta avstand fra mobbingen. Mobberen skal forplikte seg på positiv atferd overfor den mobbede. Foreldrene blir informert og mobberen får beskjed om dette. Hvis det er flere mobbere: Begynn enkeltsamtaler med den som virker mest samarbeidsvillig Gruppesamtale: Man referer til det som er kommet fram i de individuelle samtalene. Mål er å få fram en positiv enighet om atferdsendringen i gruppen. Informer mobberne om oppfølgingen og om at rektor også er informert. Skriftlig referat fra gruppesamtalen. Avtale om oppfølgingsmøter. Ansvar: Kontaktlærer til mobber 10

12 2. Problemløsing av mobbesaker 4. Samtaler med foreldrene til den mobbede Viktig at foreldrene informeres med en gang Garanter at skolen skal ta fatt i problemet Viktig at skolen har regien. Saken kan fort skjære seg hvis foreldrene og skolen har hvert sitt opplegg. Ansvar: Kontaktlærer til den mobbede 5. Samtaler med foreldrene til mobber Den mobbedes foreldre må gi samtykke i at navnet til deres barn kommer fram (taushetsplikt). Møte med et foreldrepar om gangen, helst samme dag. Orienter saken og videre oppfølging på en nøktern måte. Diskuter tiltak for å inkludere den mobbede bedre i klassen. Ansvar: Kontaktlærer til mobberen 6. Oppfølgingssamtaler med den mobbede Kartlegg miljøet rundt eleven og typiske mobbesituasjoner Gi den mobbede innsikt i egen atferd og reaksjoner som kan stimulere mobberne og opprettholde mobbingen. Ansvar: Kontaktlærer til den mobbede 7. Oppfølgingssamtaler med mobber Kartlegg miljøet rundt eleven og typiske mobbesituasjoner Gi mobber innsikt i egen adferd og andres opplevelse av denne. Ansvar: Kontaktlærer til mobber Dersom mobbingen ikke opphører, gjennomføres først punkt 8 og dersom dette ikke gir resultater, punkt 9: 8. Avdelingsleder overtar ansvaret for mobbesaken Det vurderes i samarbeid med rektor, om mobberen skal utvises resten av dagen. Punkt 1 5 gjentas og i punkt 5 diskuteres det om skolen skal samarbeide med andre instanser, se punkt 2.2, side 13. Dersom mobbingen opphører gjennomføres punkt Rektor overtar ansvaret for mobbesaken Punkt 1 5 gjentas og i punkt 5 drøftes det med foresatte om mobberen(e) bør bytte skole. 11

13 2. Problemløsing av mobbesaker Tiltakstrappen ved mobbing 9 Rektor overtar ansvaret for saken 8 Avdelingsleder overtar ansvaret for saken 7 Oppfølginssamtale med mobber Ansvar: Kontaktlærer til mobber 6 Oppfølgingssamtale med den mobbede Ansvar: Kontaktlærer til den mobbede 5 Samtale med foreldre til mobber Ansvar: Kontaktlærer til mobber 4 Samtale med foreldre til den mobbede Ansvar: Kontaktlærer til den mobbede 3 Samtale med mobber Ansvar: Kontaktlærer til mobber 1 2 Samtale med den mobbede Ansvar: Kontaktlærer til den mobbede NB! Meld i Synergi dersom mobbing avdekkes! Undersøkelser for å sikre faktainformasjon Ansvar: Den som oppdager en situasjon som kan være mobbing/ kontaktlærer/miljøarbeider/sfo-leder/avdelingsleder 12

14 2. Problemløsing av mobbesaker 2.2 Samarbeid med andre instanser ved mobbing Aktuelle samarbeidspartnere: Helsesøster PPT Barnevernstjenesten 2.3 Arbeid i etterkant av en mobbesak - elevarbeid Etter at en mobbesak er løst eller at det er tatt affære for å endre situasjonen, vil det være nødvendig å jobbe strategisk i forhold til de ulike partene: den mobbede, mobberne og tilskuerne. Målet med dette arbeidet må være å forebygge at de kommer i noen av disse rollene senere. Spør elevene (både mobber og den mobbede) med jevne mellomrom hvordan det går. Ta temaet opp i neste utviklingssamtale. Arbeid med klassemiljøutvikling. Ansvar for arbeidet: Kontaktlærerne 2.4 Arbeid i etterkant av en mobbesak - organisasjonsarbeid Problemløsning på individnivå og etterarbeid etter en mobbesak kan avdekke svakheter i systemet, som bør endres for å virke forebyggende. Det er derfor viktig at hver mobbesak avsluttes med en evaluering der ledelse sammen med aktuelle parter drøfter hva en i organisasjonen kan lære av denne saken med tanke på å forebygge mobbing. 1. Gjennomgang av saken med tanke på hva den viser av organisering og rutiner som ikke fungerer godt nok. Evalueringsmøte med skolens ledelse og de involverte lærerne. Ansvar: Rektor 1. Informasjon til andre ansatte basert på det som kommer fram i prosedyrens punkt 1. Ansvar: Rektor 13

15 3. Forebygging Mål: Alle elever skal oppleve et godt arbeidsmiljø I alt forebyggingsarbeid defineres lærer som de voksne som er involvert i arbeidet med barn. 3.1 Felles holdninger og samstemte handlinger i det voksne miljøet Skolen er i ferd med å utarbeide kriterier for den gode klasseleder, og målet er å bli enige om ca 10 punkt. Følgende punkt ble presentert av de fleste trinn: Tydelig leder og en positiv rollemodell Stiller krav og har positive forventninger til elevene Presis til timene God forberedt og faglig styrke Humor Ser og verdsetter hver elev Jobber målrettet Tydelige grenser og konsekvens ved regelbrudd Forutsigbar Målrettet Tydelige regler og rutiner Gode relasjoner lærer/elev, elev/elev, hjem/skole God flyt i undervisningen Lojal mot skolens regler 3.2 Relasjon lærer - elev/klasse Læreren skal formidle positive forventninger til alle elever. Vis elevene tillit. Legg vekt på sosial kontakt med alle elever. Gi rom for humor. Gode relasjoner mellom lærer og elever påvirker klassemiljøet positivt. 14

16 3. Forebygging Tillit Når en lærer viser elevene tillit, viser læreren både i ord og handling at han/hun stoler på elevene og at lærer også er til å stole på. Konkrete, nyttige erfaringer på hvordan lærer kan vise elevene tillit: Lærer tar elevene med i planlegging av undervisning. Lærer gir elevene mulighet til å arbeide etter egne valg. Lærer gir elevene tilpasset ansvar for egen læring. Lærer gir elevene reell medbestemmelse i klassemøter. Elevrådsordning der elevene treffer valg på vegne av alle elevene og elever fremmer forslag. Lærer gir elevene ansvar gjennom praktiske ansvarsområder som ordensmannstjeneste, melkehenting, kantinedrift og fadderordning. Lærer legger vekt på at elevene uttrykker sin mening i dialog: Hva synes du? Hva ønsker du? 15

17 3. Forebygging Positiv sosial kontakt En lærer som legger vekt på positiv sosial kontakt med alle elever, anstrenger seg for å bli kjent med og bry seg om den enkelte elev i klassen. Hun er og interessert i elevens hverdag utenfor klasserommet. Konkrete, nyttige erfaringer på hvordan lærer kan oppnå positiv sosial kontakt med alle elevene i klassen: Lærer legger vekt på fellesopplevelser som turer, kinobesøk osv. i skoletiden. Lærer deltar på sosiale arrangementer styrt av foreldre. Bruker bevisst spontane avbrekk i undervisningen: Sang, lek, samtale, spill, drama, vitser og fortellinger som skaper kontakt. Lærer samler elevene til samtale i ringen. Lærer bruker elevenes navn, f.eks. i navnesang hver morgen. Lærer hilser på den enkelte elev hver morgen. Lærer prøver å forstå hvordan eleven tenker og tar elevens perspektiv. Lærer gir trøst når noen er lei seg og tar hensyn til evt. vansker eleven strir med i livet utenfor skolen. Loggbok mellom lærer og elev. Lærer viser med kroppsspråk, holdning og mimikk at hun trives sammen med elevene. Lærer deltar i lek med elevene i kroppsøvingstimer og enkelte friminutt. Humor Lærere som gir rom for humor kan le av seg selv og skape tillit slik at det er trygt for alle å le av seg selv og le med hverandre. Konkrete, nyttige erfaringer på hvordan lærer kan gi rom for humor: Godt humør smitter. Lærer forsøker å være blid. Lærer ser latter som noe positivt og ikke bare forstyrrende. Lærer og elever kan slå av en vits, selv om ikke vitser er tema for timen. Lærer er ikke opptatt av å være perfekt, er litt selvuhøytidelig og gir elevene anledning til å være det samme. 16

18 3. Forebygging Påvirkning av relasjoner mellom elever Stimuler til positiv kontakt mellom elevene. Bygg opp både utagerende og innadvendte elevers sosiale kompetanse. Psykososiale vansker i klassen kan forebygges ved gode relasjoner mellom elevene. Lær elevene å ta ansvar for hverandre. Skolen har egen plan for utvikling av elevenes sosiale kompetanse og kartleggingsverktøy til denne. Stimuler til positiv kontakt mellom elevene Lærere som stimulerer til positiv kontakt mellom elevene, arbeider bevisst med samholdet mellom elevene i klasserommet, i friminuttene og i fritiden, sammen med foreldrene. Det gis rom for fellesaktiviteter som kan gi felles opplevelse og dermed felles referansebakgrunn. Konkrete, nyttige erfaringer på hvordan lærer kan stimulere til positiv kontakt mellom elevene: Lærer forsikrer seg om at alle har noen å være sammen med i friminuttene. Lærer bruker tid på å lære elevene samlende friminuttsleker. Familiegrupper. Spillekvelder, aktivitetskvelder. Fellesskapsturer. Ski, skøyter, bowling, kino. Lærer oppfordrer elever til å velge fritidsaktiviteter som mange i klassen deltar i. Elevene er med på å lage klasseregler. Viser omsorg ved å sende brev og lignende fra medelever ved sykdom. Oppfordrer elevene til å hjelpe hverandre. Har par/gruppe aktiviteter i kroppsøvingstimene som dans, drama og gruppeøvelser. 17

19 3. Forebygging Bygge opp både utagerende og innadvendte elevers sosiale kompetanse Lærere som bygger opp både utagerende og innadvendte elevers sosiale kompetanse vet at elever som utagerer ofte mangler kunnskap om hvordan de skal oppføre seg i sosiale situasjoner. Elever som er innadvendte mangler ofte trening i å opptre offentlig i en stor gruppe som en klasse. Selv om innadvendte og utadvendte elever har ulike symptomer, trenger begge gruppene hjelp slik at de kan samspille med medelever og lærer på en positiv måte. Konkrete, nyttige erfaringer på hvordan lærer kan bygge opp den sosiale kompetansen til elever med utagerende og innadvendt adferd: Sørg for at eleven får trene på samhandlingsoppgaver. Fokuser på elevens positive adferd. Gi ros. Lærer lar eleven få vite hva slags oppførsel som er forventet i ulike typer situasjoner. La elevene diskutere to og to, før de skal diskutere åpent i klassen. Gi muntlig gruppearbeid, for eksempel parvis summing. Bruk ringsamling der alle snakker etter tur. Tett oppfølging av enkle mestringsoppgaver. Gjør avtale med eleven om et minste antall ganger eleven skal rekke opp hånden. Vær klar i grensesetting. Stopp eleven ved overtramp. Ta eleven ut av klasserommet. Bruk bakvakt. 18

20 3. Forebygging Lær elevene å ta ansvar for hverandre Lærere som lærer elevene å ta ansvar for hverandre ser det som sin oppgave å lære elevene å bry seg om sine klassekamerater og at de hjelper hverandre faglig og ute i skolegården. Lærer skal aktivt lære elevene å vise respekt for andres evner, væremåte og meninger. Konkrete, nyttige erfaringer på hvordan lærer kan lære elever å ta ansvar for hverandre: Lærer tar initiativ til "hemmelig venn" i klassen. Elevene trekker en "hemmelig venn" og skal gjøre/si noe positivt til denne. Lærer har forventninger om at alle blir inkludert i lek, for eksempel ved klasseromsplakat. Lærer bruker bevisst samarbeidsoppgaver og samhandlingstrening. Dette kan være: Dans, sangleker, store hjelper små, sporløype. Stopp forsøk på mobbing. Snakk om situasjonen. Fadderordning. Lærer oppmuntrer elevene til å gi hverandre positiv oppmerksomhet gjennom bruk av positiv runde, positive kommentarer til klær, egenskaper oppførsel og prestasjoner. Forlang ro i klassen ved individuell jobbing. Innarbeid regler for at elevene kommer presis til time og ikke stjeler undervisningstid fra andre. Bruk gruppearbeid, rollespill, samtale for å bevisstgjøre elevene på at de stjeler læringstid fra andre hvis de kommer for seint til time, drar ut aktivitetsskifte eller bråker. Læring gjennom samarbeid som arbeidsmetode. 19

21 3. Forebygging 3.3 Relasjon elev elev Elevene i klassen/gruppen tar vare på hverandre og er opptatt av at alle har det trygt: Elevene føler seg inkluderte og har noen å være sammen med både i timene og i friminuttene. Elevene får være med i leken og fellesskapet uten å måtte spørre om de kan få være med. Elevene trekker hverandre med i lek og arbeid, spesielt hvis de oppdager at noen går alene i friminuttene eller ikke blir inkludert i samarbeidsoppgaver i timene. Elevene støtter og hjelper hverandre i eventuelle konflikter. Elevene oppsøker vakter når de selv kommer til kort i konflikter. Elevene viser omsorg overfor hverandre og trøster hverandre hvis noen har det vondt. Elevene våre roser hverandre og snakker fint til og om hverandre. Elevene våre vet at det ikke er å sladre når noe vondt skjer. Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at de voksnes stimulering av positive relasjoner mellom elevene pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: Det er mitt valg, klassemøter, hemmelig venn, litteratur/film/ samtale, positive fellesskapsopplevelser i regi av skole og foreldre, tydelige klasseregler og felles ZERO-regler. Vi legger vekt på å ha et positivt arbeidsfellesskap i klassene under undervisningen. Skolen hjelper lærerne til å ha fokus på elevrelasjonene. Dette gjøres f. eks. gjennom program som ZERO. Skolen setter av tid til å arbeide med dette, evt. har kurs i emnet for kollegiet. Elevundersøkelser hjelper oss til å avdekke svakheter i elevrelasjoner på skolen vår. Konkrete, månedlige mål hjelper oss å holde fokus på elevrelasjonene, jfr. ZEROMÅL. Ukentlig ZERO-time for alle klasser hjelper oss til å sette av tid til å ta opp og snakke om elevrelasjonene i klassene. Den gir også tid til positiv samhandling mellom elevene. Vi gir elevene trygghet på å ta opp ting med en gang det skjer noe. 20

22 3. Forebygging 3.4 Relasjon lærer - foresatte Relasjonen mellom lærer og den enkelte elevs foresatte er preget av respekt, tillit og samarbeidsvilje: Det involverte personalet og foresatte har et åpent og vennlig forhold med tanke på elevens faglige og sosiale utvikling, gjennom: o Beskjeder på ukeplaner o Umiddelbar kontakt ved særtilfeller o Åpen og stående invitasjon til å ta kontakt etter ønske o Klassenes foreldremøter på våren der mobbing er et av temaene o Halvårlige utviklingssamtaler der mobbing er et tema o Miljøtiltak/sammenkomster Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærernes arbeid med å bygge gode relasjoner til foresatte pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: Pålegg om å ha jevnlig hjem/skole-samarbeid (foreldremøter, utviklingssamtaler) Se til at klassekontakter blir valgt Klassekontaktmøtet Kontinuerlig arbeid gjennom FAU og driftsstyret 3.5 Skolens samarbeid med hjemmene Skolen har et åpent og aktivt samarbeid med de foresatte som gruppe i den enkelte klasse og som gruppe i forhold til hele skolen: Foreldremøter, både felles for hele skolen (FAU), for trinn og klasser. Dette bør være møter med bred appell med både informasjon (aktuelle skoletemaer/gode foredragsholdere) og diskusjon med mulighet for aktiv deltakelse blant de foresatte. Oppfordre foreldrene til å arrangere ting for hele klassen som for eks. gå i teater, på turer, fest før ferier osv. Åpne arrangement en gang årlig. Ukeplaner med løpende info. Oppdatere skolen sin hjemmeside og bruke den aktivt. Informasjon til klassekontakter og foreldre/foresatte. Deltakelse i FAU og driftsstyre. 21

23 3. Forebygging 3.6 Skolestart Skolestarten skal være forutsigbar, trygg og gi alle elevene en positiv opplevelse. Forberedelse til første skoledag trinn 1 Fadderbesøk av 5. klassinger i de lokale barnehagene for å knytte kontakter før skolestart. Invitasjon med informasjon om foreldremøte og besøksdag sendes hjem til foreldre/foresatte. Elevene er delt inn i klasser. Foreldremøte i mai med informasjon om 1. trinn. Besøksdag i mai for å bli kjent med medelever, lærerne og skolens områder, inne og ute. Læreren må kunne elevenes navn og være godt forberedt. Elevene har fått tildelt fast plass. Besøk av fadderelevene i klassene. Flagget er heist i skolegården og på bygg 6 1. skoledag. Læreren håndhilser på hver elev. Læreren må være en tydelig voksen. Skoledagen må ha innhold som alle kan mestre. Gi positive tilbakemeldinger. 22

24 3. Forebygging 3.7 Klassestart Lærer møter klassen/gruppen på en måte som signaliserer trygg ledelse og ivaretakelse som basis for gjensidig tillit: Læreren møter sin klasse i skolegården. Læreren står ved døra i klasserommet og ser/hilser på hver elev. Læreren velger hvor elevene skal plasseres. Alle på trinnet er med på noe kjekt sammen. Den voksne må være en tydelig leder. Reglene må være tydelige. Lage få, enkle regler i klasserommet med tydelige konsekvenser. Skolesakene i klasserommet bør få fast plass. Alle voksne er utevakter i skolegården første dag. 23

25 3. Forebygging 3.8 Overganger mellom barnehage/skole og mellom skoleslag Sunde skole har god kontakt med barnehagene og ungdomsskolen slik at overganger mellom barnehage og skole og mellom skoleslag oppleves som forutsigbart og trygt for elevene. Skolen har konkrete planer for overgangene og iverksetter følgende tiltak for å sikre gode overganger: Overgang barnehage/skole Barnehagestyrere og avdelingsleder på Sunde skole og Kvernevik skole møtes en gang i halvåret. Samarbeidet om barn med spesielle behov starter mellom skole og PPT ved årsskiftet. Samarbeidet om barn med minoritetsspråklig bakgrunn starter mellom barnehager og skole ved årsskiftet. Ansatte i barnehagen blir invitert til å følge undervisningen i første klasse en formiddag i vårhalvåret. Barnehagene får bruke skolens lokaler til førskoletrening en gang i løpet av våren. Faddergrupper besøker barnehagen en gang i vårhalvåret. Barnehagene sender foreldregodkjent evaluering av hvert barn i slutten av april. Skolen arrangerer besøksdag sammen med PPT, fysio/ergoterapi og barnevernstjenesten i mai. Skolen arrangerer foreldremøte i mai. Førsteklasselærerne/avdelingsleder besøker en barnehage i løpet av våren. SFO sender ut informasjon til alle elever om SFO-tilbudet. Skolen sender ut brev til det enkelte barn om hva som skal skje på besøksdagen og første skoledag. 24

26 3. Forebygging Overgang mellomtrinn/ungdomsskole Overføringsmøter mellom barneskole og ungdomskole i desember. Møte mellom skolelederne på barneskole/ungdomskole i februar. Ungdomskolen avholder foreldremøte for foreldrene til de nye ungdomsskoleelevene i mars. I forbindelse med utviklingssamtalen på barneskolen, skriver foreldrene under på overførøingsinformasjon som sendes til ungdomskolen. Ungdomskolen setter sammen nye klasser i april/mai. Klasselister sendes barneskolen for gjennomsyn i mai. Representanter fra ungdomskolen besøker barneskolen og gir informasjon i mai/juni. Besøksdag for barneskoleelever på ungdomskolen i juni. 25

27 3. Forebygging 3.9 Sikring av arenaer som skolegård, toaletter, gymnastikkfløy, SFO og skolevei Skolen har prosedyrer og sjekkpunkter som gjør at skolegård, toaletter, gymnastikkfløy, SFO og skolevei oppleves som trygge steder: Hvert år ved skolestart gjennomgås vaktrutiner i personalet. Hvert år ved skolestart er skolens trivselsregler tema i alle klasser. Lærer har tydelige forventninger til elevenes adferd. Tiltak skolen iverksetter for å oppnå trygg skolegård, trygge toaletter, trygg gymnastikkfløy og trygg skolevei for enkelteleven: Skolegård og toaletter Vakter med vest etterser sitt ansvarsområde. Vaktene kjenner reglene for oppførsel i friminuttene. Gymnastikkfløy Klassens adferd i garderobe og dusj er alltid tema i utviklingssamtalen. Ansvarsoppgave blant elevene: Hent lærer ved uakseptabel adferd. Lærer er den siste som forlater garderobeområdet. SFO Skole og SFO har felles regler for bruk av klasserom og skolegård. Gode henterutiner Kontaktlærer har liste over hvilke elever som har plass i SFO. Gode samarbeidsrutiner mellom skole og SFO. Skolevei Tema i alle klasser og på klasseforeldremøtet om høsten: Forventet adferd på skolevei. Elever og foreldre oppfordres til å ta kontakt med skolen hvis ubehagelige situasjoner oppstår. Eget punkt under utviklingssamtalen. 26

28 4. Kontinuitet Mål: Skolens arbeid med å forebygge, avdekke og stoppe mobbing foregår kontinuerlig 4.1 Ansvarskjede Prinsippet er at problemer løses på lavest mulige nivå, men at lærere vet når saker skal meldes videre og vet hvem de kan henvende seg til hvis problemene ikke kan løses på deres nivå. Det vil altså være som en trapp, der problemene søkes løst lavest mulig, men der en går lenger opp i trappen når nødvendig. 4.2 Faste tiltak i et årshjul For å sikre kontinuitet i tiltak, for å forebygge og avdekke mobbing settes faste tiltak på skolen inn i Sundekalenderen. 4.3 Ansvarlig for gjennomgang og revisjon av planen For å gjøre planen til et aktivt verktøy i organisasjonen vil det være nødvendig med en årlig gjennomgang for å vurdere om planen fungerer tilfredsstillende eller om det er nødvendig med revisjon. 27