SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyre

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyre BOSETTING AV FLYKTNINGER 2014 Arkivsaksnr: 2011/921 Klassering: F31/&73 Saksbehandler: Turid Eian / Marian Lyngsaunet Trykte vedlegg: Forespørsel fra IMDi om bosetting 2014, datert Bakgrunn for anmodningen Kommuneoversikt Midt-Norge Samarbeidsavtale mellom Steinkjer kommune og IMDi Midt-Norge, datert Bosetting av flyktninger 2013 rullering av handlingsprogrammets tiltaksdel 2013, sak 12 / 172 Særutskrift kommunestyresak 12/172, datert Rådmannens forslag til innstilling: 1. Steinkjer kommune vil inngå avtale med IMDi om bosetting av 35 flyktninger, inkl. 4 enslig mindreårige. Familiegjenforente kommer i tillegg 2. Handlingsplanen for 2013 videreføres med hovedfokus på arbeidsretting av norskopplæring og kvalifisering til jobb, med mål om å få 72 % måloppnåelse i introduksjonsprogrammet i Bemanningen opprettholdes på samme nivå som i % miljøterapeut til arbeid med enslig mindreårige endres fra engasjement til fast stilling fra og så lenge kommunen bosetter Em. 4. Det skal arbeides for å øke ansettelsesprosenten av personer med minoritetsbakgrunn i Steinkjer kommune. Torunn Austheim Rådmann Gunvor Aursjø utviklingssjef Saksopplysninger:

2 Steinkjer kommune har en tre-årig samarbeidsavtale for årene med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om bosetting av flyktninger. Avtalen inneholder bosettingstall, hva kommunen forplikter seg til, bl.a. jevn kvartalsvis bosetting, og hva IMDi skal bidra med overfor kommunen for å sikre jevn bosetting og gode resultater i introduksjonsprogrammet. Grunnlag for vedtatt samarbeidsavtale med IMDI: "Beslutningsgrunnlag og handlingsprogram for 3-årig samarbeidsavtale mellom kommunen og integrerings- og mangfoldsdirektorat (IMDI), " Vedtaket ble fattet i kommunestyret Saken er vedlagt som trykt vedlegg. Kommunestyret fattet vedtak om bosetting av 35 flyktninger pr år, inklusive 4 enslig mindreårige og familiegjenforente i Det ble gjort en evaluering og rullering av handlingsprogrammet før vedtak i Dette ble behandlet i kommunestyret Det vises til vedlegg i saken. Handlingsprogrammet omfatter følgende punkter: > Jevn kvartalsvis bosetting driftstiltak og utviklingstiltak > Forbedring av resultatet i introduksjonsordningen driftstiltak og utviklingstiltak > Bosetting av enslig mindreårige drifts- og utviklingstiltak Kommunen har et samfunnsoppdrag I Norge øker behovet for bosettingsplasser. Svært mange flyktninger som har fått positivt vedtak om opphold, sitter og venter i mottak på å få bosettingskommune. Tallene pr var Av dem er det mange som har ventet mer enn 6 mndr. ( 48 % ). Vi bosetter for tiden personer som har hatt positivt vedtak i 9-10 mndr. Dette vurderes som en svært uheldig situasjonen, og kommunen blir oppfordret / stimulert til å øke bosettingstallene og farten på bosettingene. Det foregår drøftinger mellom staten og KS om bosetting av flyktninger skal være en frivillig oppgave, men så langt holder en fast på prinsippet om frivillig bosetting. Dette forutsetter at kommunene øker bosettingstallene. Utfordringer ved sein bosetting og lave bosettingstall Voksenopplæringen er pliktig å gi et norskopplæringstilbud til beboerne på Steinkjer mottakssenter. Dette gjøres i stort omfang, særlig de som har fått oppholdstillatelse og venter på kommune. Det vil være lettere å kvalifisere mer målrettet hvis elevene hadde fått bosetting i Steinkjer, og en visste i større grad hva en skulle kvalifisere dem til (yrkesrettet kvalifisering). Et annet moment Voksenopplæringen påpeker er at svært mange elever som venter lenge på å få oppholdskommune og deretter venter på å få flytte, får en psykisk knekk og kanskje må ha sosialpedagogisk / psykososial hjelp for å komme i gang med læringen. Det er en svært uheldig situasjon og meget ressurssløsende, både med hensyn til økonomiske og personlige ressurser. For 2014 er 18 Nord-trønderske kommuner forespurt om å bosette flyktninger. Det er gjerne større utfordringer med bosetting i mindre kommuner enn i kommuner av en viss størrelse. Steinkjer voksenopplæring har bl.a. solgt opplæringstjenester til Verran og Inderøy da det er lettere å få til gode opplæringstilbud når en har et visst kvantum som skal kvalifiseres. Kommunen har bl.a. greid å opprette et 3-årig grunnskoleløp for voksne på grunnlag av det antall flyktninger som har et behov for grunnleggende opplæring. Hvis bosettingen skal økes, vil flyktningetjenestens oppgaver blir flere da både bosetting, programveiledning og oppfølging fram til jobb eller ordinær utdanning vil kreve mer for hver enkelt som kommer. Det innebærer behov for økt bemanning, både av veilederressurs og miljøarbeid. Indikatorer for integrering I vurderingene av hvor mange som skal bosettes i en kommune, blir det stilt spørsmål ved hvor godt en lykkes med kvalifisering, antall personer som kommer i jobb og hvor godt er innvandrerbefolkningen integrert. SSB har en befolkningsstatistikk på kommunenivå, men det kan ofte være vanskelig å finne ut

3 av og sette sammen tallene på en god måte for å kunne analysere situasjonen i den enkelte kommune. IMDi har et prosjekt der en skal sette sammen relevante data som er indikatorer for integrering. Dette prosjektet er ferdig i løpet av 2014, slik at kommunene kan benytte denne statistikken før det eventuelt inngås ny avtale med IMDi for Innvandrere i Steinkjer kommune pr Det er nå 1164 (inkl. barn av disse = 1280 ) innvandrere i Steinkjer kommune henholdsvis 5% og 6 % av den totale befolkningen. Det er hentet ut tall for bosatte innvandrere i Steinkjer fordelt på innvandring fra EU/ EØS, Canada, Australia, New Zealand i den ene kolonnen og innvandrere fra Asia, Afrika, Latin- Amerika, Oseania minus Australia og New Zealand samt land i Europa utenfor EU/ EØS. I tillegg er det barn født i Norge av foreldre fra disse to kategorier. Innbyggere pr EU/EØS, USA, m.fl. + Barn av disse Prosent av befolkn. Asia, Afrika,m.fl. + Barn av disse Prosent av befolkn. Steinkjer ,6 % ,4 % Stjørdal ,1 % ,1 % Levanger ,9 % ,6 % Verdal ,1 % ,2 % Namsos ,2 % ,9 % Her framkommer den prosentvise fordelingen av innvandrere i kommunene. Steinkjer og Levanger har relativt stor innvandring fra Europa / USA i forhold til de andre kommunene. Dette har betydning for hele integreringsbildet, siden det i disse tallene kan ligge mange mennesker med høg kompetanse. Mht den prosentvise andel av befolkningen med flyktninger og innvandrere fra Asia og Afrika, ligger Steinkjer langt nede sammenlignet med de andre fire kommunene. Innvandringen er med på å opprettholde folketallet også i kommunene i Nord-Trøndelag. Bosatte i Steinkjer siste 5 år År Bosatt Flyttet inn / ut Bosatt september / / / Som det framgår av tabellen her er de som bosettes i Steinkjer ganske stabile. Enkeltpersoner, og en sjelden gang familier, flytter fra kommunen fordi de har fått jobb annet sted i landet eller på grunn av familiære forhold. Barn og unges integrering Når det gjelder antall barn i grunnskole er det 60 med flyktningebakgrunn, fordelt på Steinkjer skole, Steinkjer ungdomsskole og Lø skole. Det er ikke skjedd særlige endringer i antall barn de siste årene. Uten at det er registrert konkrete tall på deltakelse, kan en med sikkerhet si at få av innvandrerbarna deltar i organiserte fritidsaktiviteter. Dette er en generell utfordring, som vi nå i Steinkjer har tatt tak i. I vårt samarbeidsorgan; nettverk for minoritetsspråklige, hvor alle som jobber med flyktninger/ innvandrere er med, er det tatt opp og vil bli igangsatt en aktivitetsskole for barn og en for ungdom, der både de og deres foreldre skal bli presentert for ulike aktiviteter innenfor idrett, kultur og friluftsliv. En håper da at flere kan få interesse for en aktivitet med et ønske om å delta. En utfordring i forhold til å få barn og unge til å delta, er den økonomiske siden av saken. Mange foreldre har ikke økonomi og/ eller prioriterer ikke å bruke penger på barns aktiviteter. Flyktningetjenesten har vurdert det slik at det er foreldres ansvar å få barn til å delta, så vi har i liten

4 grad støttet den enkelte familie med økonomi til deltakelse. Det vedtatte opplevelseskortet kan derfor være et godt bidrag til å få til deltakelse på faste aktiviteter. Så da er oppgaven vår å få barn og unge med innvandrerbakgrunn og deres foreldre å bli med og bli kjent med hva etnisk norske barn og unge deltar i. Dette er godt samarbeid mellom skolene, ungdomstjenesten og flyktningetjenesten. Barn og unges integrering handler også om foreldrenes evne til å oppdra sine barn i en ny kultur. Det er et ønske fra fagavdelingene om å ta i bruk et foreldreveiledningsprogram, ICDP, som buf-etat anbefaler. Steinkjer kommune ønsker å starte opp med dette, som et samarbeidsprosjekt mellom Barn og familie, Barnevern og Flyktningetjenesten, og det vil bli lagt fram forslag for neste års budsjett for å inkludere dette i kommunens tiltak mot innvandrerforeldre. Barnevern Ved bosetting av flyktninger, kan det komme familier som har behov for barneverntjenester. Pr. i dag har barneverntjenesten utgifter som følge av plasseringstiltak tilsvarende ca. kr 7 mill. knyttet til flyktningebarn. Dette gjelder 13 barn/ unge i fosterheim og ettervern som har bodd i kommunen mer enn 5 år. Det er i tillegg 4-5 familier som har forebyggende tiltak i hjemmet. Kostnader til personal, reiser m.v. kommer i tillegg til de faktiske økonomiske utleggene, og det medgår pr. i dag anslagsvis 1 årsverk til saksbehandling og oppfølging. Slik vil det trolig være i mange år framover. Årsaken til at utgiftene er økt til det dobbelte fra i 2012 til 2013, er at det er tatt med flere utgifter i anslaget, dvs.: Reiseutgifter og personalutgifter ved samarbeidsmøter, reiseutgifter og utgifter ved samvær foreldre/søsken/ barn, (noen biologiske foreldre er bosatt langt fra Steinkjer) utgifter ved tilsyn ved samvær, tilsynsførere, reise- og oppholdsutgifter ved behandling av saker i fylkesnemnda for egne ansatte og vitner, tolkeutgifter, juridisk bistand, utstyr ved etablering i fosterhjem, klær/ utstyr i statlige tiltak. Jevn kvartalsvis bosetting Med jevn kvartalsvis bosetting fordeler en antall bosettinger på fire og får så presentert en gruppe personer fra IMDi for hvert kvartal. Når vi får denne presentasjonen, formidler flyktningetjenesten boligbehovet til boligkontoret som igjen har kontakt med Steinkjerbygg som skal skaffe boligene for oss. I 2013 har Steinkjerbygg kjøpt bolig for bosetting av en ny flyktningfamilie på 7 personer, noe som medførte en fin tilgang på større familieboliger som er etterspurt. Det kan nevnes at det også ble kjøpt hus til en allerede bosatt familie på 7 personer som har bodd veldig trangt. Dette er positivt for den enkelte familie og bra for integreringen, at flyktningene bor i akseptable boliger. Dette øker barnas og familiens mulighet for å bli integrert i et lokalsamfunn. For å øke kapasiteten på bosettingen har IMDi invitert kommunen til å bli med på en forsøksordning der beboere i mottak med positivt vedtak skal skaffe seg bolig på det åpne marked. Hvis en lykkes med dette, vil trykket og etterspørselen etter kommunal bolig reduseres, og en oppmuntrer samtidig folk til å ta tak i sin egen situasjon og finne bolig for å bli bosatt tidligere enn ellers. Steinkjer kommune har sagt seg interessert i å være med på et slikt forsøk. Familiegjenforening IMDi har et sterkt ønske om at kommunene fatter vedtak om antall bosettinger utenom familiegjenforente. I deres planlegging og statistikker, er det antall framtidige bosettinger som er viktig å vite. IMDi vil derfor legge vekt på både å informere om aktuelle familiegjenforeninger og fordeling av bosettinger med familier, slik at belastningen på kommunen blir lik. For 2013 om satte flyktningetjenesten 35 bosatte inkl. familiegjenforente med 30 bosettinger, for å imøtekomme IMDi's planleggingsbehov. For kommunen er det sjølsagt også viktig å vite hvor mange familiemedlemmer som kommer, men det er enklere å bosette familier da det ligger et hovedansvar for bosettingen på den herboende. Ved en gjennomgang av de kommunen har bosatt siste året, kan det anslås at det kommer ca 10 familiegjenforeninger i Dette avhenger av en del faktorer vi ikke har kontroll på, som oppfyllelse av forsørgelseskrav, saksbehandlingstid o.a.

5 Forbedring av resultatene i introduksjonsordningen For Steinkjers vedkommende har tallene variert en del fra år til år, så for 2012 hadde vi kun 62 % måloppnåelse, mot en målsetting på 70%. Året før hadde vi 72% måloppnåelse og var av de 10 beste i landet. Det er derfor behov for å gjøre tiltak for å forbedre innhold i introduksjons-programmet og innsatsen for å få folk ut i jobb, for å få mer stabile resultater. Resultatene hittil i år er på 71,4 %: 14 har sluttet i program 2 fått jobb i Steinkjer 1 har flyttet ut av kommunene pga jobb 8 er begynt i vg utdanning 3 er tiltak i regi av nav. ( De offisielle tallene for 2013 kommer i midten av oktober, så jeg håper vi kan få dem med i saken til den skal behandles). Resultater i introduksjonsordningen i 2012 de beste kommuner Nord-Trøndelag er den beste kommunen i landet med gjennomsnittlig 72 % måloppnåelse Fylke Kommune % andel i arbeid eller utdanning direkte etter avsluttet program i 2012 Antall deltakere avsluttet program i 2012 Rogaland Karmøy 100 % 13 Oppland Lillehammer 92 % 12 Hedmark Stange 90 % 20 Nord-Trøndelag Stjørdal 88 % 17 Møre og Romsdal Molde 79 % 24 Akershus Nes (Akershus) 77 % 13 Nord-Tr.lag Meråker 77 % 13 Nord-Tr.lag Nærøy 77 % 13 Nord-Tr.lag Namsos 74 % 23 Nord-Tr.lag Levanger 70 % 27 Nordland Fauske 69 % 13 Aust-Agder Grimstad 68 % 19 Akershus Asker 68 % 41 Møre og Romsdal Ålesund 64 % 14 Vestfold Sandefjord 64 % 14 Østfold Moss 64 % 22 Akershus Ski 63 % 19 Nord-Tr.lag Steinkjer 62 % 21 Nordland Vestvågøy 60 % 15 Sør-Trøndelag Orkdal 60 % 15 Verdal er ikke oppgitt da de ikke har registrert inn tallene.

6 Til tross for at Steinkjer ligger en del lavere enn flere kommuner i Nord-Trøndelag i 2012, er vi den 18. beste kommunen i landet. Vi var også på topp ti i 2011, med 72 % måloppnåelse. Samarbeid/ samhandling Flyktningetjenesten og voksenopplæringen samarbeider tett med nav i den siste enden av introduksjonsprogrammet for den enkelte, for at overgangen for de som må innom nav skal gå så lett som mulig. Det er derfor jobbet mye med samarbeidet og rutiner. Igangsatte prosjekt I 2013 har kommunen fått prosjektmidler for å bedre samarbeidet om yrkesrettet opplæring. Det er et prosjekt i samarbeid mellom nav, voksenopplæring, vg skole og flyktningetjenesten for å kvalifisere folk til jobb i salg- og serviceyrker. Det er ansatt en prosjektleder som skal være kursleder samtidig som hun skal se på hvordan vi kan samarbeide bedre for at deltakerne skal gå sømløst over fra intro-program til jobb. Integrering på tunet, med jobb i sikte er også er et prosjekt som kommunen har fått midler til fra IMDi. I tillegg har fylkeskommunen bevilget penger til utvikling av undervisningsopplegg. Målet med prosjektet er å kvalifisere flyktninger til jobb i landbruket, fortrinnsvis som avløsere. Prosjektdeltakerne startet i august i 2012, og 5 av 6 var ute i sommerjobb på ulike gårder. Opplæringsprogrammet er ferdig om ett år, altså et 2-årig utdanningsløp, hvor Mære landbruksskole, Inn På Tunet Trøndelag, Steinkjer avløserlag og Steinkjer kommune er aktive deltakere. Dette prosjektet har fått mye medieomtale, så det har vakt oppsikt ut over vår region. Målet er at opplæringsløpet skal være et fast kvalifiseringstilbud innenfor landbruket for innvandrere til Nord-Trøndelag. Norskopplæring Voksenopplæringen har vedtatt å satse enda sterkere på opplæring av de med dårligst skolebakgrunn av deltakerne våre, gjennom å legge et langsiktig løp for opplæring. En må erkjenne at noen trenger mange år for å bli godt nok kvalifisert til å kunne utføre et yrke, og også disse skal ha mulighet til å tilegne seg kunnskaper for å gjøre en innsats i yrkeslivet og å leve et meningsfullt liv i Norge (som er voksenopplæringens og flyktningtjenestens visjon). Dette langsiktige løpet krever at de instanser som har et ansvar for opplæring og jobbformidling må inngå forpliktende samarbeid der den ene instansen overtar der den andre avslutter sitt løp. Det er de fire enhetene som er prosjektansvarlige i det yrkesforberedende kurset, som også er ansvarlige her. Dette vil legge grunnlaget for et ytterligere samarbeid ut over dette prosjektet. Utfordring i Steinkjer kommune - jobb etter endt kvalifisering Et tema som er drøftet mye i fagmiljøet, er de krav som stilles i kommunene for å få fast ansettelse. Det er i flere sektorer, helse- og omsorg og skole / barnehage, der det stilles krav om fagbrev for å få fast ansettelse. Det finnes mange dyktige personer som kan gjøre en god jobb, men der det vil kunne ta lang tid før de får et fagbrev. Det bør være i kommunens interesse at disse gis disse personene en mulighet til å forsørge seg sjøl gjennom fast jobb. Her har kommunen også en rolle som stor arbeidsgiver. Kvalifisering av voksne skjer gjennom å gi grunnleggende opplæring i enkeltarbeidsoppgaver som kan utføres på en utmerket måte, slik at de kan få jobb, og etter hvert skaffe seg nok arbeidserfaring og teoretisk opplæring for etter hvert å kunne ta et fagbrev. Samtidig som en ivaretar muligheten for arbeid for innvandrerne, kan en også ivareta kravet om likeverdige offentlige tjenester, ved at en ansetter folk som kan kommunisere med innbyggerne med annen språk- og kulturbakgrunn. Det er viktig at dette blir et tema for drøfting både i fagenhetene og politiske organer, for hvordan en både skal rekruttere ansatte til disse sektorene samt gi voksne flyktninger/ innvandrer mulighet til å få fast jobb i kommunen og ivareta kravet om likeverdige offentlige tjenester. De fleste unge vil kunne ta den den ordinære veien for utdanning, med to års vg skole og påfølgende lærlingetid. Jf avsnittet under om enslig mindreårige som nå har fått lærlingekontrakt i kommunen.

7 Bosetting av enslig mindreårige flyktninger I Steinkjer er det nå bosatt 25 enslig mindreårige flyktninger (en av alle bosatte er flyttet ). 4 av disse guttene er ferdig med 2 år i vg skole, og 3 har fått lærlingeplass i Steinkjer kommune, innenfor helsefag og barne- og ungdomsarbeid. Den fjerde fortsetter skolegangen. 9 av guttene går i vg skole og 9 går i grunnskoleklasser på ulikt nivå på Steinkjer voksenopplæring, mens to vil få opplæring ute i praksis denne høsten. De fleste av guttene har et ønske om å ta videregående opplæring. Det legges ned en betydelig innsats både fra enkeltelever, fra lærere og støtteapparatet rundt dem for at de skal lykkes. Etter hvert som vi blir kjent med dem oppdager vi at enkelte har en vanskelig bakgrunn som ikke gjør det enkelt å konsentrere seg om skolearbeid. Flyktningetjenesten ble styrket med 0,8 stilling fra 0,5 til 1,3 miljøterapeut fra 2013, som benyttes til oppfølging av guttene i heimen. Det har vært til stor nytte for det arbeidet som må gjøres overfor den enkelte, både i forebygging av vansker og for å bistå i problemløsing når situasjoner oppstår. Noen av guttene har hatt større utfordringer enn det informasjonen om dem skulle tilsi. Likevel har ikke barneverntjenesten vært inne med tiltak overfor mer enn to gutter. Vi ønsker å satse på vennefamilier for de enslig mindreårige, for å utvide deres voksenkontakter og bedre integreringen. Røde Kors og Steinkjer unge kvinners sanitetsforening er aktører som begge kan hjelp oss med å rekruttere vennefamilier på linje med ordningen med flyktningguide. Økonomi Økonomi er også er vesentlig tema når bosetting skal vurderes. Staten skal i utgangspunktet dekke de utgifter kommunen har til bosetting, både ved å etablere en administrasjon, til å gi opplæring / kvalifisering og til økonomiske ytelser til flyktningene. Dette skjer gjennom et fastsatt integreringstilskudd samt tilskudd til norskopplæring for innvandrere. Tilskuddet til norskopplæring gis pr innvandrer med rett og plikt til opplæring, mens integreringstilskuddet blir fordelt på flyktningetjenesten og andre enheter som yter tjenesten overfor flyktningebefolkningen. I 2013 mottar kommunene integreringstilskudd etter følgende satser: Satsene økes årlig i henhold til pris- og kostnadsutviklingen. Integreringstilskudd Bosettingsår Sats 2013 År 1 Kr voksen Kr barn Kr enslig voksen Kr enslig mindreårig År 2 Kr År 3 Kr År 4 Kr År 5 kr Skoletilskudd ( grunnskolen ) Kr Barnehagetilskudd Kr engangstilskudd år 1 Eldretilskudd Kr engangstilskudd år 1 Særskilt tilskudd enslig m.årige t.o.m. det år de fyller 20 Kr Personer med kjente funksj.h. Tilskudd 1: kr engangstilskudd Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år Det er budsjettert med inntekt av integreringstilskuddet for 2013 med kr Det er budsjettert med utgifter på kr til flyktningetjenesten og kr til øvrige enheter. Budsjetterte utgifter til enslig mindreårige er i 2013 kr

8 Ved bosetting av 35 personer, fordelt på barn, voksen, enslige mindreårige og enslig voksen, er integreringstilskuddet for 2014 beregnet til kr 23, 5 mill. Tilskuddet for Em beregnes til kr 1,5 mill. Ved økt bosetting, 10 personer, eks. familiegjenforente, økes tilskuddet med kr 1,5 mill. til. Utgifts-økingen ved å bosette 10 familiegjenforente, vil i hovedsak være introduksjonsstønad for voksne og ekstraressurs i grunnskolen for elever. For 4 voksne fra midt på året kan en beregne kr Flyktningetjenesten har i år en god buffer på introduksjonsstønad, så det kan en forsvare uten å øke budsjettet. Steinkjer skole og Steinkjer ungdomsskole er ikke spurt konkret hva det vil koste med 6 flere elever, men noe kan tas i eksisterende gruppe og ressurs til to-språklig assistent overføres fra flyktningetjenesten innenfor de rammer en har. Norsktilskudd for 2013 er etter følgende satser: Lav sats ( EU/EØS, USA.. ) Høg sats ( Asia, Afrika, Latin-Am. ) År 1 Kr Kr År 2 Kr Kr År 3 Kr Kr Tidligere mottok kommunen tilskuddet fordelt over 5 år. Nå er det redusert til 3 år, så for de som trenger lengre tids opplæring, må dette finansieres av prosjektmidler. Bosetting av flyktninger / antall innvandrere i kommunen har også betydning for rammeoverføringene fra staten, som har til hensikt å gi kommunene mulighet til å gi tilpassede tjenester ( helse, skole m.v. ) til innvandrerbefolkningen. Økonomisk sosialhjelp Utbetaling av økonomisk sosialhjelp til flyktninger er en indikator hvor godt flyktningene greier seg sjøl økonomisk. Kommunen fører sosialhjelp til flyktninger som har bodd kortere enn 5 år på egen konto, slik at det er greit å følge med på utbetalingene Pr Pr Prognose 2013 Budsjett 2013 Øk. sosialhjelp Utbetalingene vil jo avhenge av resultatene i introduksjonsordningen og av hvor godt nav greier å følge opp de som kommer til nav etter introduksjonsprogrammet. Både flyktningetjenesten og nav ønsker at vi kunne følge opp bedre, men begge enheter mangler kapasitet til tettere individuell oppfølging. Mindre utbetaling av sosialhjelp i 2013 enn 2012 skyldes mest sannsynlig bedre resultater av introduksjonsordningen hittil i år. Ekstratilskudd Em Kommunen mottar kr i ekstratilskudd for bosetting av 20 enslig mindreårige ( t.o.m. det året de fyller 20 ). I 2014 er det 7 personer som utløser ekstratilskuddet + de 4 som vi evt. Bosetter, beregnet tilskudd på kr Det innebærer en reduksjon av tilskuddet med ca kr 1,2 mill. kr. Differanse mellom budsjett for enslig mindreårige som i 2013 er på kr ( + en buffer hos rådmannen på kr kr ) og tilskudd vi vil motta for 11 Em i 2014, er ca kr Kommunen vil i tillegg motta integreringstilskudd for alle guttene i 2014 med til sammen ca kr I budsjett 2013 ligger i tillegg til bemanning og midler til aktiviteter, en økonomisk overføring til de som går i vg skole. Etter samråd med nav, har flyktningetjenesten innvilget supplerende økonomisk hjelp i tillegg til det stipend de mottar, for at de skal slippe å ta opp studielån i vg skole. Dette er ikke en pliktmessig ytelse, men et tilskudd som likestiller disse ungdommen med norsk ungdom i vg skole, og som vil ha stor betydning for Em for at de skal greie seg økonomisk etter sin utdanning. I de tre siste årene som kommunen har bosatt enslig mindreårige, er det lagt inn en buffer i rådmannens budsjett, slik at det er satt av midler på fond som en nå kan bruke for å følge opp ungdommene de siste årene av deres ungdomstid i vg opplæring. I tillegg vil flyktningetjenesten gå med mindreforbruk i 2013, slik at det kan settes av på fond for å dekke opp differansen på utgiftene til Em.

9 Bemanning Flyktningetjenesten har nå 4,8 stilling + 1,3 stilling miljøterapeut for enslig mindreårige. Av disse stillingene kan en regne at 2 stillinger går til programrådgiving. Etter en norm på 20 deltakere i program på hver programrådgiver ( Molde kommunes norm ), er det en 100%-stilling for lite. For å bedre resultatene både når det gjelder introduksjonsordningen samt integrering av flyktninger i lokalsamfunnet, er det ønskelig med en øking av bemanningen. Noen enheter får overført midler av integreringstilskuddet til bemanning ( se også sak 12/172 ). For å holde aktiviteten på samme nivå som nå, må en som et minimum ha samme bemanning som i Bemanning 2013 Bemanning Em 2013 Øking av stillingshjemmel 2014 Flyktningtjenesten 4,2 0,6 koord. + 0,5 fast + 0,8 miljøterapeut 0,8 engasjem. miljøt. Ungdomstjenesten 0,1 0,4 Nav til stilling VO ( overført lærere finansieres 0,2 til husleie og drift ) av eget statstilskudd Grunnskolen avsatt til tospråklig assistent Barn og familie 0,5 0,2 Barnevern O,25 0,2 PPT 0,2 Saksvurderinger: Norge har store forpliktelser i henhold til FN's flyktningekonvensjon, et samfunnsoppdrag hvor stat og kommunene samarbeider tett. Det er imidlertid kommunenes ansvar å bosette og kvalifisere, slik at ved økt tilstrømming av flyktninger til landet, blir et økt press på kommunene om å bosette flere. Resultatene med hensyn til kvalifisering og integrering, vil i stor grad være avhengig av hvordan kommunen utfører arbeidet - og hvor mye ressurser som settes inn i arbeidet. Å bosette flyktninger i det omfang det er behov for er derfor et viktig samfunnsoppdrag kommunene har fått. Steinkjer kommunes visjon i den foreslåtte kommuneplanen, Steinkjer tar samfunnsansvar, samsvarer godt med å imøtekomme statens behov for bosettingsplasser. Voksenopplæringen som har ansvaret for norskopplæringen og gir et viktig bidrag til den yrkesrettede opplæringen, vurderer at det er enklere å kvalifisere bosatte flyktninger, og mener derfor at det er bedre at kommunen, og herunder Steinkjer, bosetter flere, slik at flyktningen kommer ut fra mottakene og ut til sin kommune. Det er sannsynlig at økt bosetting (hvis det også skjer i andre kommuner ) ikke fører til økt etterspørsel etter norskopplæring. Elever med rett og plikt til inntil 3000 timer flytter til sin oppholdskommune, og asylsøkere som venter på svar på sin søknad skal ha tilbud om 250 timer norskopplæring. Resultatet er at voksenopplæringen får gi et mer målrettet tilbud de som er bosatt i kommunen som vil være mer en effektiv opplæring. Steinkjer kommune har fått til et godt samarbeid enhetene mellom i forhold til å yte gode tjenester og gode opplæringstilbud for bosatte flyktninger. Det er fortsatt et stykke igjen for at alle skal lykkes med å komme ut i jobb eller ta videre utdanning etter fullført introduksjonsprogram. Dette er en generell problematikk, som alle kommuner står overfor. Steinkjer er ikke spesielt vanskelig stillet i forhold til arbeid, sjøl om en i 2012 hadde et for dårlig resultat. Det er ofte et ressursspørsmål når det gjelder hvordan en skal lykkes med å få den enkelte flyktning ut i jobb, hvor mye tid en har til å følge opp den enkelte. Det er imidlertid en stor utfordring i å skaffe folk fast ansettelse. Det stilles utdanningskrav til svært mange stillinger, spesielt i det offentlige. Av hensyn til rekruttering til offentlig sektor og for å bruke de

10 ressurser innvandrerne representerer, bør det drøftes om kommunen kan opprette stillinger der en ikke trenger stille krav om fagutdanning/ fagbrev, men der en yrkesrettet opplæring til enklere arbeidsoppgaver kan gi nok kompetanse. De prosjekter som kommunen har fått midler til, og som det er etablert et godt tverrfaglig samarbeid rundt, viser at det er muligheter for å bedre yrkesopplæringen, som forhåpentligvis vil føre flere over til fast arbeid og egenforsørgelse. Når det gjelder integreringsperspektivet, skjer det også positive tiltak. Det viktigste som har skjedd de siste årene er at en har fått til et godt samarbeid enheter og avdelinger mellom. Samarbeid med frivillige har betydning for hvor godt lokalsamfunnet inkluderer innvandrerne, spesielt har samarbeidet med Røde Kors gitt gode resultater. Boligtilgangen til nybosatte flyktninger har de siste årene vært tilfredsstillende. Ved å være med på en forsøksordning der flyktninger i mottak finner egne boliger, antar vi at tilgangen på boliger er god nok sjøl om vi skal bosette flere. Det er flere private huseiere som leier ut bolig til flyktninger. IMDI arbeider nå med et indikatorprosjekt som vil fortelle oss hvor godt Steinkjersamfunnet inkluderer/integrerer flyktninger. IMDI har som mål at indikatorprosjektet skal være ferdig i løpet av Steinkjer kommune har en eksisterende samarbeidsavtale med IMDI som går ut Ny avtale skal evt. inngås for perioden Ved inngåelse av ny avtale vil vi da ha et godt og egnet tallmateriale for å si noe om bosetting av flyktninger i Steinkjer i årene som kommer. Flyktningetjenesten i Steinkjer kommune vurderer at kommunen har mulighet for å øke bosettingen for 2014 ut over avtalen med IMDI, som tilsier bosetting av 35 flykninger, inkl. 4 enslige mindreårige og inkl. familiegjenforente, da vi er bedt om å ta et ekstra ansvar i forhold til den nasjonale situasjonen. Ettersom behovet for bosettinger nå er langt større og forespørsel fra IMDi er på bosettingen av 45 flyktninger, inkl. 4 enslig mindreårige + familiegjenforente, kan det være riktig å vurdere muligheten for et mellomstandpunkt for å ivareta kommunens samfunnsoppdrag. Det er vanskelig å beregne hva kommunen har mulighet for, eller gi eksakte svar på hvor vellykket integreringsarbeidet i kommunen er, men det er ingen ting i resultatene eller det en ser ute i lokalsamfunnet, som tilsier av vi mislykkes. Forhåpentligvis kan det nye indikatorprosjektet gi mer presise svar i Skal en imøtekomme forespørselen fullt ut, er det behov for økt bemanning, både i flyktningetjenesten, helse og voksenopplæring. Et alternativt forslag for 2014 for å delvis å imøtekomme forespørselen er å bosette av 35, inkl. 4 enslig mindreårige + familiegjenforente. Å bosette flere flyktninger innebærer behov for økt budsjett. Dette vil i 2014 særlig være et behov for å øke opp budsjettet for bosetting Em. Ut fra det som tidligere er avsatt til fond av ekstratilskuddet for enslig mindreårige, er det økonomisk rammer for å øke opp budsjettet med kr