SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte den kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. TILLEGG - SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/16 16/429 REVISJON AV FLYKTNINGEPLAN OG ANMODNING OM ØKT BOSETTING 13/16 16/173 POLITISKE VERV - PERMISJONSSØKNAD Alta, Monica Nielsen Leder Charlotte Brekkan Sætrum Sekretær Alta kommune ALTA Tlf

2 REVISJON AV FLYKTNINGEPLAN OG ANMODNING OM ØKT BOSETTING Saksbehandler: Per Hindenes Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 16/429 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /16 Formannskapet Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret i Alta vedtar å bosette 2016: 92 flyktninger hvorav inntil 30 enslige barn og unge 2017: 104 flyktninger hvorav inntil 45 enslige barn og unge 2. Kommunestyret vedtar at det skal iverksettes planarbeid for evt å etablere et eller flere omsorgssentre/hjem for enslige mindreårige under 15 år. Videre må det planlegges utvidelse av kapasiteten for enslige mindreårige over 15 år. 3. Kommunestyret vedtar «Plan for integrering og bosetting ». 4. Kommunestyret ber rådmannen forsere planer for bygging av utleieboliger i samsvar med standard og størrelse beskrevet i saksframlegg 5. Rådmannen gis fullmakt til å iverksette nødvendige organisatoriske endringer som følger av kravet om økt bosetting og ny plan. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Anmodningsbrev fra IMDI og fylkesmannen i Finnmark datert om bosetting av flyktninger for 2016 og Plan for bosetting og integrering. Andre saksdok.: 1. Notat etter samtaler med off ansatte tjenesteytere mfl 2. Notat etter samtaler med nye landsmenn Bosetting av flyktninger i Alta kommune for planperioden Bakgrunn: Side 2 av 9

3 a. Antall flyktninger Det vises til anmodningsbrevet fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet der plantallet for bosetting av flyktninger nasjonalt settes til minst i 2016 og minst i Det er en særlig stor økning i antallet enslige mindreårige under 18 år der det i 2016 er behov for å bosette minst I 2017 er det et anslått behov for å bosette minst 7000 enslige mindreårige under 18 år. Om lag 20% av de enslige mindreårige er under 15 år. Med bakgrunn i disse prognosene anmoder IMDI/fylkesmannen Alta kommune om å ta imot 92 flyktninger i 2016, hvorav 30 enslige barn og unge. For 2017 er anmodningen til Alta kommune å bosette minst 104 flyktninger, hvorav minst 45 enslige mindreårige flyktninger. I anmodningsbrevet er det ikke fastsatt nye prognoser for 2018 og UDI oppga i pressekonferanse at de forventet asylsøkere i Dette innebærer at der er stor usikkerhet knyttet til ankomster av asylsøkere, men rådmannen velger å legge fram saken med bakgrunn i anmodningen fra I anmodningsbrevet til kommunene står det: «IMDI og Fylkesmannen i Finnmark ønsker å understreke betydningen av presise vedtak for antallet flyktninger som kommunen skal bosette. Vedtak må fattes uten forbehold. Vi ber om at det ikke fattes vedtak som inkluderer familiegjenforente eller begrenser mulighetene til å gjennomføre bosettingsarbeidet. Skulle det av ulike grunner ikke la seg gjøre å realisere bosettingsplassene inneværende år, ber vi om at ubenyttede plasser overføres til neste års bosetting.» b. Ny plan for bosetting og integrering Rådmannen har ut fra politiske prosesser og signaler nasjonalt og lokalt funnet at det er nødvendig å revidere kommunens plandokument vedtatt av kommunestyret i k-sak 100/13: «Helhetlig plan for bosetting og integrering av flyktninger ». Rådmannen startet dette revisjonsarbeidet i begynnelsen av november Gjennom denne revisjonen vil rådmannen legge grunnlag for et fornyings- og forbedringsarbeid som vil imøtekomme politiske signaler knyttet til sterkere fokus på gjennomføring og overgang til jobb eller studier samt sterkere fokus på integrering. Rådmannen vil derfor bruke tittelen «Plan for integrering og bosetting». Rådmannen vil i oppfølging av planen sikre en prosess for endring og forbedring av den kommunale organisering for å sikre bedre måloppnåelse. Gjennom den reviderte planen og saksframlegg gir rådmannen samtidig sin tilråding knyttet til følgende vedtak fra kommunestyret: «Vi ber administrasjonen om å komme tilbake med tiltak for å forbedre resultater etter introduksjonsprogrammet».(k-sak 17/15) «Det settes av kr av integreringstilskuddet for å inngå avtaler med eksterne aktører for å oppnå økt sysselsetting blant flyktninger bosatt i Alta. Administrasjonen bes invitere eksterne aktører til å komme med tilbud og legge frem en sak for formannskapet for godkjenning». (k-sak 17/15) «For å imøtekomme det økende behovet for boliger til bosetting av flyktninger, ber kommunestyret administrasjonen om å utarbeide en plan med kostnadsestimat på bygging av Side 3 av 9

4 flere utleieboliger i Plan legges fram for kommunestyret den 2.februar 2016, med tanke på mulighet for oppstart av bygging første halvdel av 2016.» (k-sak 17/15) b. Antall flyktninger Kommunestyret i Alta gjorde i 2015 to vedtak om bosetting: - K-sak 68/15 der kommunestyret utvidet antallet bosatte i 2015 fra 35 til K-sak 17/15 der kommunestyret utvidet antallet bosatte i 2015 fra 65 til 85 og dessuten fastsatte måltall for bosetting i 2017 til 50 og i 2018 til 40. Kommunen har lyktes i å bosette 85 personer i Tallet inkluderer et måltall på 10 enslige mindreårige, men for denne gruppen er der vedtatt en særlig målformulering med et fast bosettingsmål på 30 enslige mindreårige flyktninger til enhver tid. Et fast bosettingsmål på 30 enslige mindreårige betyr at det bosettes nye flyktninger etter hvert som «gamle» skrives ut. Erfaringstallene viser at det har dreid seg om rundt 10 nye bosatte pr år. Måltallene for bosetting utviklet seg gjennom 2015 fra 35 i starten av året til 65 i juni og til 85 i november. De kommunale tjenestene ble tilført ressurser for å møte denne utviklingen. Administrasjonens tolkning av anmodningsbrevet fra IMDI innebærer at med utgangspunkt i allerede vedtatte kommunale bosettingstall anmodes kommunen om å ta i mot et tillegg på 29 flyktninger i 2016 og ytterligere 12 nye flyktninger i Det nye i anmodningen er at vi bes om å øke antallet enslige mindreårige, og anmodningsbrevet sier for 2016: «.hvorav 30 enslige barn og unge. Bufetat har ansvar for bosetting av enslige mindreårige flyktninger under 15 år». For 2017 sier brevet: «. hvorav minst 45 enslige barn og unge. Bufetat har ansvar for bosetting av enslige mindreårige flyktninger under 15 år». Usikkerheten ved IMDI sin anmodning er alder på de enslige mindreårige. Her vil det være nødvendig med dialog for å finne fram til og etablere relevante løsninger for bosetting av barn. Vi har erfaring fra bosetting av ungdommer, men vi må utvikle nye tilbud for barn under 15 år. Det kan her være aktuelt å etablere omsorgssentre/hjem som tiltak i påvente av etablering i fosterhjem eller som alternativ til fosterhjem. Det er utvilsomt slik at det vil være krevende å skaffe fosterhjem til disse barna. Dette erfares også i arbeidet med å skaffe vanlige fosterhjem. Alta kommune er, gjennom nasjonalt forsøk på barnevern, i en unik posisjon for å sikre helhetlig gjennomføring av bosetting av unge mindreårige barn og ungdommer. Deltakelsen i dette nasjonale forsøket gir Alta kommune myndighet og mulighet til å sikre sammenheng og helhet i barnevernsoppfølging. Bosetting av 30 mindreårige kan føre til etablering av nye enheter som kan sikre det første hjemmet for disse barna/ungdommene i Alta. For de unge over 15 år vil karrieren være egen bolig etter opphold i bosettingsenheten, mens for unge under 15 år vil veien videre fra omsorgssenter/hjem gå til fosterhjemsplassering. De erfaringene som er gjort gjennom etableringen i Barn og unge vil være viktige for å utvide tilbudet i samsvar med anmodningen. Det forutsettes tett dialog med IMDI for dato for at kommunen kan ta imot disse unge. Aldersfordeling på de 30 vil fastslå om de skal ha et opplæringstilbud under Alta voksenopplæring eller i grunnskolen. Det vil selvsagt være nødvendig å sikre tilstrekkelige ressurser til dette formålet. 62 andre flyktninger er også et høyt tall for 2016, og det vil først og fremst vær krevende å skaffe et tilstrekkelig antall boliger. Det kommunale tjenesteapparatet for øvrig er rimelig forberedt på mottak av et slikt antall. Side 4 av 9

5 Bosettingsanmodningen fra IMDI betyr en økning på 7 flyktninger i 2016 i forhold til faktisk bosetting i 2015 og ytterligere 12 flyktninger i Foruten bosetting av hhv 30 og 45 mindreårige har administrasjonen har lagt inn som premiss at Alta kommune primært ønsker å bosette familier. Dette vil gjøre det enklere å skaffe bolig og gi tilbud om kvalifisering gjennom Alta voksenopplæringssenter for de voksne. Med bakgrunn i erfaringstall legger en til grunn at en familie består av to voksne og tre/fire barn. I saksfremlegget legges dette til grunn for administrasjonens vurderinger. Det antallet som skal bosettes er 62 i 2016 og 59 i Vi kan da planlegge for bosetting av familier hvert år i tillegg til de enslige mindreårige. En tenkt fordeling av bosetting 92 personer i 2016 med 30 enslige mindreårige og 102 personer i 2017 med 45 enslige mindreårige. År Antall Enslige Enslige Voksne Barnehage Skolebarn flyktninger mindreårige over 15 år mindreårige under 15 år barn Enslige mindreårige Rådmannen vil iverksette et særskilt planarbeid for å utrede bosetting av mindreårige i samsvar med IMDI sin anmodning. IMDI oppgir at 20% av de enslige mindreårige er under 15 år. Videre sier IMDI at det er BUF-etat som bosetter disse. Det er imidlertid slik at Alta kommune er deltaker i et nasjonalt forsøk som gjør at kommunen har grep om hele løpet knyttet til de felt BUF etat tradisjonelt har hatt ansvar for. Det er likevel nødvendig å avklare og drøfte mulige løsninger for bosetting av enslige mindreårige over 15 år: Skal vi etablere en eller to nye bosettingsenheter? For enslige mindreårige under 15 år må vi selvsagt vurdere om det er mulig å skaffe fosterhjem. Alternativt kan da bli etablering av et omsorgssenter/omsorgshjem for 3-5 barn. Rådmannen vil utrede muligheter og søke løsninger som bygger på de erfaringene som vi har med bosettingsenheten for enslige mindreårige. Organisering. Rådmannen tilrår at den kommunale tjenesten for bosetting og integrering omorganiseres. En undersøkelse gjennom intervjuer viser at våre tjenester er fragmenterte med utydelige ansvarslinjer. En ny bosettings- og integreringstjeneste må få et helhetlig ansvar og derved muligheten til å instruere i tjenestelinjer. Rådmannen mener at økende bosetting bare kan lykkes ved at det gjøres organisatoriske grep som avklarer roller og ansvar i arbeidet med nye landsmenn. En klar og entydig avgrensning av ansvar er sterkt ønskelig for å sikre at vi har det trykk på bosetting og integrering som er nødvendig. Alta kommune har en gjennomføringsgrad i introduksjonsprogrammet for på 58,3%. Det nasjonale målet for 2014 var 44%. Resultatene i Alta varierer noe, men jevnt over er resultatene tilfredsstillende. Imidlertid er der kommuner som har resultater på over 90 % og de som har under 30%. Alta kommune må sette djerve mål for andelen av flyktninger som går uti arbeid eller studier etter introduksjonsprogrammet, og rådmannen foreslår et måltall på 65% for 2016, 70% for 2017 og 75% for 2018 og Dersom kommunen lykkes med bosetting og integrering vil våre nye landsmenn bidra til sysselsetting og verdiskapning. Om vi ikke lykkes vil vi øke utgiftene til sosial hjelp. Rådmannen ønsker samtidig at de økonomiske ressursene som tilføres kommunen for å drive bosetting og integrering plasseres i et ansvar. Da vil pengestrømmer knyttet til kommunens arbeid knyttet til bosetting og integrering bli transparent. Side 5 av 9

6 Det innebærer at den ansvarlige enheten overfører penger til tjenesteområder for de tiltak som besluttes. Rådmannen vil derfor iverksette en prosess med medvirkning fra ansatte og fagforeninger med sikte på å etablere en ny avdeling for bosetting og integrering. Ressursvurdering Rådmannen gjennomførte en full høring i den kommunale organisasjonen før vedtak om bosetting av 85 i 2015 ble gjort. Rådmannen bygger på den høringsrunden i forhold til vurdering av ressursutfordringer i de kommunale tjenestene. Den økte bosettingen i 2016 og 2017 vil ha betydning for den kommunale tjenesteproduksjon: Alta voksenopplæringssenter: Her er utfordringene til vedvarende høye bosettingstall knyttet til arealer og fagpersoner. Arealer for AVOS løses midlertidig gjennom leie av lokaler i påvente av en utbygging i Skajaluft. Personell til å gi undervisning følger av det rammeverk AVOS er underlagt styringsmessig. Dette vil bety økt aktivitet i form av undervisning. Dette vil gjelde norsk og samfunnskunnskap for innvandrere der det er rett og plikt til 600 timer. I tillegg kommer behovsprøvd tilbud som kan være opp til timer utover de 600 rett og plikttimene. Mange av de som bosettes vil sannsynligvis ha mangelfull grunnskoleopplæring fra hjemlandet. Disse vil også ha rettigheter i forhold til grunnskoleopplæring for voksne. Her vil det for mange dreie seg om et undervisningsbehov som går over flere år for at disse skal kunne komme videre i det norske skolesystemet. Det er vanskelig å anslå eksakt hva den eventuelle økningen vil bety i form av ressursbehov. Dette må ses i sammenheng med prognosen totalt sett for aktivitetsomfanget. Her er det mange uforutsette variabler bl.a. med inn og utflytting, familiegjenforening som gjør det svært vanskelig å lage langsiktige prognoser. Boliger: Å skaffe bolig til flyktninger er generelt ei utfordring, men så langt har en lyktes med å skaffe boliger i det private markedet. Det er også slik at uansett hvilket bosettingsmål kommunen setter, vil bosetting ikke kunne gjennomføres før bolig står klar. Stortinget har i revidert nasjonalbudsjett for 2015 vedtatt et ekstra tilskudd og har økt tilskuddsrammen for utleieboliger. IMDI ber om at kommunen vurderer hvordan bedre finansieringsordninger kan brukes til å bygge opp dimensjonene i kommunenes introduksjonsprogram og skaffe boliger til nye flyktninger. Rådmannen mener at det er nødvendig å bygge boenheter for utleie hvert av de nærmeste årene. Rådmannen har satt i gang et arbeid med sikte på å få laget skisser av slike boliger der det lages små leiligheter til familier og hybelløsninger for enslige. Rådmannen tar sikte på å realisere utbygging av slike boenheter i de bynære bydelene. Rådmannen vil legge særlig vekt på å bygge utleieboliger med enkel standard og med en så lav kostnad som mulig. Siktemålet er å tilby boligene som førstegangsboliger der folk bor 2-4 år. I Alta kommune har Stiftelsen utleieboliger et særlig ansvar for å skaffe bolig til målgruppen, samt ta i bruk de virkemidler staten tilbyr for å nå dette målet. Barnehagetilbud: Vi ønsker å belyse at barnehagene må få en andel av integreringstilskuddet til integreringsarbeidet for barnehagebarn og deres familier. Barna er tilknyttet barnehagen i mange timer pr. uke og for foreldrene er det også en viktig arena for integrering. Derfor ser vi det som svært viktig å ha en oversikt over hvor mye barnehagene får av dette tilskuddet ut over ordinær drift på lik linje med andre barn i kommunen. Kommunestyret styrket barnehagene med 2 stillinger øremerket dette formålet. Side 6 av 9

7 Barnehagene tildeles et særlig engangstilskudd pr barn i barnehage med kr pr barn. Det er viktig at kommunen evt søker tilskudd for personer med kjente funksjonshemninger når barnehagen får barn som oppfyller disse vilkårene. Grunnskoletilbud barn: Det vil alltid være knyttet utfordringer til mottak av flyktninger når disse skal gis et trygt og best mulig opplæringstilbud. Avhengig av barnas bakgrunn, forhistorie og opplevelser, må det påregnes ekstra kostnader i skolene for å gi disse barna gode tilbud. Nyankomne elever med ingen eller svært begrensede ferdigheter i norsk, får tilbud om opplæring i velkomstklasse på Komsa barneskole eller Sandfallet ungdomsskole. Tilbudet har varighet i inntil ett skoleår. Deretter føres de ut i ordinære klasser på sin hjemmeskole. Kommunestyret har tilført både Komsa skole og Sandfallet ungdomsskole flere ressurser gjennom k- sak 17/15 med til sammen 1,5 lærerstillinger. Ved bosetting av barnefamilier i årene fremover må skolene sikres ressurser nok til å ivareta elevene og deres rettigheter etter opplæringsloven. Dette gjelder både når de går i velkomstklassen - og etter at de er begynt i ordinær klasse på sin hjemmeskole. Det er viktig at kommunen evt søker på tilskudd for personer med kjente funksjonshemninger når skolen får barn som oppfyller disse vilkårene. Flyktningehelsetjenesten: Flyktningehelsetjenesten fikk tilført ressurser i forbindelse med den ekstraordinære bosettingen av Syriske flyktninger. Da ble både helsesøster og legetjenestene styrket. Kapasiteten i denne tjenesten er sterkt avhengig av antall asylsøkere som befinner seg i kommunen til enhver tid. Barn og ungetjenesten: Alle avdelingene i Barn og ungetjenesten; ppt, barnevern, habilitering og helsesøstertjenesten melder om økt press på tjenestene som følge av økt bosetting av flyktninger. Den ekstraordinære bosettingen av inntil 30 syriske flyktninger i tillegg til økt plantall for bosatte i kommunen vil kreve mer ressurser til tjenesten. Utfordringene knyttes til økte tidsressurser som går med til saksbehandling, utredning og oppfølging. I denne sammenheng brukes det mye tid på kulturforståelse, språk, bruk av tolk, landkunnskap, m.m. En bekymringsmelding til barnevernet knyttet til en nylig bosatt flyktningfamilie vil for eksempel kreve betydelig mere tidsressurser enn det som er vanlig. Flyktningetjenesten enhet for bosetting og integrering: Flyktningetjenesten gir veiledning til bosatte flyktninger som skal integreres i Alta. Vi har tett oppfølging spesielt i de første månedene, dette er den sårbare etableringsfasen. Vi sørger for bolig, oppfølging i boligen og oppstart i barnehage og skole. Bosetting av flyktninger krever tett oppfølging, veiledning og opplæring i boligene. Flyktningetjenesten samarbeider med skoler og barnehager, der målet er å gjøre hverdagen i skole og barnehage best mulig for de bosatte flyktningene. Flyktningetjenesten driver informasjonsarbeid til bosatte flyktninger, temabasert undervisning gis to dager i uken som en del av kravet om heldagstilbud etter introduksjonsloven. Flyktningetjenesten saksbehandler og yter livsopphold og etableringstilskudd. Flyktningetjenesten er aktive på boligmarkedet og skaffer og innreder boliger. I tråd med flyktningeplanen for Alta kommune legges det opp til desentral bosetting, noe som medfører økt bruk av bil i tjenesten. Det er derfor behov for å lease bil til nevnte formål. Side 7 av 9

8 Tilskudd fra IMDI til kommuner som bosetter flyktninger: Satser for integreringstilskudd i 2016: Integreringstilskudd Bosettingsår Sats År 1 (2016) kr (voksne)* kr (barn)* kr (enslige voksne) kr (enslige mindreårige) År 2 (2015) kr År 3 (2014) kr År 4 (2013) kr År 5 (2012) kr Barnehagetilskudd Eldretilskudd Personer med kjente funksjonshemminger kr (engangstilskudd) kr (engangstilskudd) Tilskudd 1: kr (engangstilskudd) *Personer regnes som voksne fra og med året de fyller 18 år. Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år Det lages et eget budsjett for ansvaret Bosetting og integrering. De midler staten stiller automatisk til rådighet framgår av oversikten foran. I tillegg er der ytelser som er søknadsbaserte. Vurdering: I utredningen er det lagt til grunn at integreringstilskuddet som kommunen mottar for bosetting av flyktninger, skal brukes til å styrke kommunale tjenester som beskrevet. Det er videre lagt til grunn at kommunen fortrinnsvis tar i mot familier, fordi dette vil gjøre det lettere å skaffe bolig til alle. Kommunen vil legge stor kraft i å skaffe boliger og i det å bygge utleieboliger. Med dette som bakgrunn vil Alta kommune kunne ta i mot flyktninger i 2016 og 2017 i henhold til IMDI sin anmodning. Kommunen vil søke å etablere en ny avdeling for bosetting og integrering som skal ha et helhetlig ansvar for dette tjenesteområdet. Side 8 av 9

9 Sak 13/16 POLITISKE VERV - PERMISJONSSØKNAD Saksbehandler: Charlotte Brekkan Sætrum Arkiv: 033 &16 Arkivsaksnr.: 16/173 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /16 Formannskapet Administrasjonens innstilling: Ingen SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Permisjonssøknad Bakgrunn: Venstres representant Eilert Isaksen-Warth søker om permisjon fra vervet som kommunestyrerepresentant og vervet som medlem i hovedutvalget for oppvekst og kultur frem til Begrunnelsen for fritakssøknaden er at han er student på Universitetet i Oslo (bor i Oslo), i tillegg til at han er sentralstyremedlem i Elevorganisasjonen, en interesseorganisasjon for elever i Norge. Dette arbeidet er svært omfattende og tidkrevende. Hvis permisjonen innvilges så trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt. Vurdering: Det rettslige utgangspunkt er at kommunestyret kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden den som ikke uten forholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet, jfr. kommunelovens 15 nr. 2. Dette er en skjønnsmessig vurdering som kommunestyret må foreta. I kommentarene til 15 fremkommer det at fritaksgrunner vil kunne være søkerens arbeidsforhold, dårlig helse eller andre velferdsgrunner som gjør det ekstra byrdefullt å oppfylle de plikter vervet medfører. Side 9 av 9